Organisasjonsmessig behandling av arbeidstid - Rogaland

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Eva Sirevåg Sæstad Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for forhandling Hausmannsgt OSLO Organisasjonsmessig behandling av arbeidstid - Rogaland Vårt høringssvar er laget ut fra innspill fra våre lokallag, lokallagsledersamling, regionsamling vgo og lederråd på fylkesnivå. Det varierer hvordan de enkelte lokallag har behandlet saken, eksempelvis med debatt på medlemsmøter, i klubber eller bearbeiding av årsmøtesaker. Vi har valgt å dele opp svarene fra grunnskolelærerne, lærerne i videregående og lederne i grunnskole/videregående skole. Partene må ta inn over oss at skolen er og har vært i en ekstrem utvikling de siste 20 årene. Staten har vedtatt gjentatte endringer i Opplæringsloven. Vi har hatt flere nye læreplaner med nye fag, endring til kompetansemål, nytt innhold i fagene, læringsplakaten, broen osv. Videre har det vært flere reformer innen både grunnskole og videregående skole. Fag og timeplanfordelingen er endret, samt at læreplanene nå sier noe om metode og kompetansemål på en annen måte enn tidligere. Et av de grunnleggende elementene innenfor undervisning er tilpasset opplæring. Mandatet vårt er enhetsskolen og rapporter sier tydelig at forskjellene innenfor den enkelte skole, kommune og på landsbasis er for store. Derfor er skoleledere og lærere forpliktet til å ivareta den kollektive utviklingen av den norske skolen. Staten har med andre ord vedtatt å endre oppdraget og mandatet vårt. Dette er derfor viktige element i det videre arbeid med SFS Oppdraget er endret Mandatet er endret Vi har en annen skole enn vi har hatt, og det er en utfordring i forhold til at vi ønsker å ha det slik vi alltid har hatt det. Tidsbruksutvalgets rapport er tydelig, men blir ikke etterlevd. Antall og endrede oppgaver henger ikke sammen med SFS2213 og begge parter vet det. For å komme videre må vi ha på plass noen sentrale definisjoner. Vi regner med at partene sentralt har oversikt over og tar med seg erfaringer og evalueringer fra forsøksordninger som er gjort ulike steder i landet i forhold til arbeidstid. I Rogaland har det foregått flere forsøk som vi savner evaluering fra. Det er blant annet gjort forsøk både med utvidelse av skoletid og endring i leseplikten. På skoler der slike forsøk ble gjennomført er de i dag tilbake til ordinær drift. Vi vet at det også i Trøndelag ble utført radikale forsøk i forbindelse med Skola Hva med evaluering fra disse? Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Løkkeveien 10 Løkkeveien 10 rogaland@utdanningsforbundet.no tel Org.nr Stavanger 4008 Stavanger fax Bankkonto

2 2 Innspill fra grunnskolelærerne: Alle våre medlemmer ønsker å få en sentral definisjon på undervisningsbegrepet. Vi har tre lokallag der man ved å bli enig om undervisningsbegrepet i kommunens lokale avtale har klart å rydde unna mange utfordringer og arbeidskonflikter. Komprimert arbeidsår må beholdes. Nærmest alle lokallag ønsker en ny og bedre arbeidstidsavtale. Medlemmene begrunnet dette med: Fleksibiliteten. Vi er avhengige av å kunne være fleksible etter behov på den enkelte skole. Vi har ikke en kontorjobb, vi står ofte i situasjoner som ikke kan vente til neste dag. Lærere ved ungdomsskole og videregående skole med stor rettebyrde får ikke tid til dette arbeidet. Nye vurderingskriterier krever mer tid både i tilrettelegging og evaluering. Det er praktisk umulig å undervise så mange timer i uka som vi gjør nå, hvis vi skal presse både undervisning og alt det andre vi er pålagt å gjøre inn i 37,5 timers uke. Leseplikten. Denne ønsker vi å beholde. Læreryrkets egenart må bevares gjennom en egen avtale om arbeidstid der mest mulig forankres i lov og i tariff-/særavtaler. Stabilitet og rekruttering. Vi frykter lærerflukt fra yrket dersom vi får en dårligere arbeidsbetingelser og utvidet arbeidsår. I tillegg vil det bli vanskeligere å rekruttere nye lærere. KS vil på denne måten gjøre læreryrket mindre attraktivt. Svar med begrunnelser på tema til organisasjonsmessig behandling: Lærerrollen: Hva er de viktigste utfordringene for utøvelse av lærer- og lederrollen når det gjelder prioritering og organisering av arbeidstiden i skolen? - Vi har for mange tidstyver og ikke tid nok til å utføre oppdraget,. Vi mangler tid til for/etterarbeid og faglig ajourføring som går ut over kvaliteten på undervisningen. - For store klasser/elevgrupper - Flere elever med spesielle behov og tilrettelegging - Økt krav til vurdering, også på barnetrinnet - Det brukes i dag for mye tid til administrativt arbeid som ikke har direkte tilknytning til den jobben som skal gjøres, eks dokumentasjon - Lærerne må selv styre den individuelle tiden for å unngå overbelastninger og ineffektivitet. - Lærere kan ikke detaljplanlegge flere måneder i forkant - Sikre at lærer kan se og ta vare på den enkelte elev, pedagogisk og sosialt Tidsbruksutvalget sin rapport må ligge til grunn for å prioritere og organisere arbeidstida. Det må sikres tid til kjerneoppgavene som er undervisning, planlegging og vurdering. Tillitsvalgte sier at det virker som om undervisning er det minst viktige.

3 3 Bør arbeidstidsordningen for lærerne i hovedsak fokusere på tidsregulering/tidsdimensjonering eller oppdraget/oppgavene som skal utføres? Tidsdimensjoneringen er viktig for å regulere antall oppgaver. Utdanningsforbundet Rogaland ønsker om å beholde en ordning med leseplikt og fagfordeling som er sentralt styrt. Leseplikten må settes ned. Arbeidstidsordningen må fokusere på oppgavene. Vi ønsker en arbeidsplan som gjør det mulig å sette av både arbeidsgiverstyrt og arbeidstakerstyrt kjernetid, samt gir rom for tid til oppgaver som ikke er tid og stedfestet, men har fokus på oppgavene som utføres. Lærerne i Rogaland ønsker: En sentral definisjon av undervisningsbegrepet Tid nok til å være lærer fjerne tidstyver ta klasserommet tilbake øke individuell tid Redusere leseplikt. Øke kontaktlærerressursen med 1 time og sikre kontaktlærerfunksjon i voksenopplæringen. Redusere klasseelevtallet Veiledning av nyutdannede må fastsettes sentralt, både veiledere og nyutdannede må omfattes av avtalen. Kvalitet på undervisningen sikres ved å prioritere tid til for/etterarbeid og faglig ajourføring. Redusert leseplikt, økt kontaktlærerressurs og mindre elevgrupper vil sikre at lærer kan se og ta vare på den enkelte elev både i forhold til faglige og sosialpedagogiske oppgaver. Nasjonal-/lokal styring av skolen: Hva egner seg for sentral regulering? sentral styring må være hovedprinsippet sentralt definert undervisningsbegrep sentral tidsregulering/undervisningsplikt som bør reduseres, sentralt bestemt arbeidsår sentralt fastsatt kontaktlærerressurs som bør økes sentralt fastsatt maks elevtall på klasse/gruppe Fordi : - sentral regulering oppleves som mer rettferdig og ikke prisgitt kommune- eller skoleøkonomi - likebehandling for både lærere og elever - tidsbesparende, lokale forhandlinger er for tidkrevende - sentrale føringer fjerner mistillit og hindrer konflikt Hvilke forhold bør reguleres i lov/forskrifter og hva bør reguleres i tariffavtale? Bør noe reguleres på kommune- eller skolenivå, eller skal alle beslutninger på disse nivåene overlates til styringsretten? Med utgangspunkt i en sentral avtale, kan man på kommunenivå innenfor faste rammer avtale tilpasninger som fremmer kvalitet på opplæringen. Utdanningsforbundet Rogaland ønsker ikke arbeidstidsavtaler på skolenivå.

4 4 Arbeidsåret: arbeidsåret må beholdes som nå, 38 uker + 1 uke, Fordi: - En utvidelse vil ikke lette arbeidsmengden. Arbeidspresset er i forhold til elevene som fortsatt skal ha 38 uker. - Vår jobb må ha fokus på elevene og derfor følge elevenes skoleår. - Hverdagen i skolen er utforutsigbar og arbeidsoppgavene varierer i intensitet. - For og etterarbeid er noe av yrkets egenart og krever at det er sammenfallende med elevenes skoleår. - Voksenopplæringen må ivaretas. Det må sikres at timer og uker er innenfor de samme årsrammene som i skolen forøvrig. - Arbeidspresset er til tider stort, og mulighet til å samle krefter i perioder virker motiverende, gir ny inspirasjon og forebygger utbrenthet blant lærerne. - Et komprimert arbeidsår er med på å gjøre læreryrket attraktivt for rekruttering til yrket Arbeidsplaner: Hva er behovet for å regulere både individuell og kollektiv tid i en arbeidstidsavtale? Bør inneholde kollektiv og individuell tid Fordi: - kollektiv tid sikrer samarbeid - individuell tid som læreren styrer selv sikrer nok tid til kjerneoppgavene. Er individuelle arbeidsplaner for lærerne et hensiktsmessig planleggings- og styringsverktøy i skolen? Hvis ja, hvilke elementer bør inngå i slike planer? Det er hensiktmessig med en ramme for skoletid Oppgaver innenfor kollektiv tid må defineres. Er det viktigst å ha stor frihet med hensyn til tilstedeværelse, eller bør de ytre rammer for tilstedeværelse være tydelige? Tydelig ytre rammer med rom for fleksibilitet og som ikke nødvendigvis er tid og stedfestet Fordi: -Tydelige rammer synliggjør tid til rådighet og begrenser omfanget av arbeidsoppgaver. - Hindrer overbelastning. Hvilke endringer bør ev. foretas? Arbeidsplanfestet tid må ikke utvides. Den individuelle tid til for- og etterarbeid økes innenfor arbeidsplanfestet tid. Felles mal som fylles ut individuelt Fordi: - Det er viktig å skjerme tid til lærerens primæroppgaver - Individuell tid sikrer kvalitet på undervisningen - Arbeidsplanene profesjonaliserer yrket, regulerer samarbeid, synliggjør arbeidsoppgaver og tidsbruk - Arbeidsplaner verner mot overarbeid

5 5 Din ideelle organisering av arbeidet framtidig arbeidstidsavtale En arbeidsavtale preget av tillit, der undervisning og opplæring er primæroppgaven. Sentral avtale med mulighet for lokal tilpasning etter faste rammer. Maks 22 timers undervisning pr uke i grunnskolen (à 45 min) 1 time pr uke avsatt til elevsamtaler 2 timer pr uke redusert undervisning til kontaktlæreroppgaver (à 60 min) Kvalitetssikre videreutdanning av lærere og skoleledere Videreutdanning i arbeidstida Muligheter for permisjon med lønn etter et visst antall arbeidsår Prioritering av arbeidsoppgaver, hjelp til å ta bort oppgaver og få jobbe med det viktigste. Tid til veiledning av nyutdanna har nasjonal forankring Innspill fra lærerne i videregående skoler: Prioritet nr. 1: Avklaring av undervisningsbegrepet. Definisjonen er hentet fra protokollen til Hordaland fylkeskommune, og vil avklare mye: Dersom arbeidet sammen med elever er en del av læreren sitt pedagogiske opplegg med forog/ etterarbeid, er dette å definere som undervisning slik begrepet blir brukt i SFS Bakgrunn: I Rogaland har vi de siste årene hatt en form for borttelling av timer som har ført til et høyt konfliktnivå mellom arbeidsgiver og organisasjonene både på skole- og på fylkeskommunalt nivå. Konflikten har helt klart størst omkostning på skolenivå. Konflikten bunner i uenighet om hva som regnes som undervisning av det arbeidet læreren gjør. Gjennom arbeidstidsavtalen som skulle drøftes lokalt, med en sentral avtale som sikring, ble borttelling av timer satt i system ved hjelp at styringsretten. Rektor laget en undervisningsdefinisjon slik at man kunne telle vekk nok timer til at skolene gikk med økonomisk overskudd. Borttelling av timer har ført til at læreren mener at den profesjonelle integriteten er satt under press. Arbeidsdagene har blitt mye mer hektisk og krevende fordi sosiale aktiviteter og relasjonsarbeid med elever som krever både planlegging og etterarbeid, ikke regnes som undervisning lenger. Samtidig har mange lærere samme ansvaret for faget som før, uten samme antall timer til å undervise det på. Lærerne har fått økt lesepliktene betydelig, uten kompensasjon for dette. Dette fører naturlig nok til lavere kvalitet på undervisningen, tidspress, og misnøye både fra elever og lærere. Begrunnelse: - Undervisning er oppdraget til læreren - det må være klart og tydelig hva dette er - En avklaring av oppdraget vårt vil gjøre yrket vårt mer attraktivt for flinke fagfolk - Lokal styringsrett og drøfting av sentrale deler av avtalen fører til ulik praksis med borttelling fra skole til skole, byråkratisering, unødvendig tidsbruk og arbeidsmiljøkonflikter

6 6 - Borttelling brukes til økonomiske innsparinger på tvers av pedagogisk tenkning, som ikke tiltrekker seg gode pedagoger til yrket - Intensjonen i arbeidstidsavtalen om en utviklingsavtale blir en vits når pedagogiske argument aldri vinner over økonomiske Prioritet nr. 2: Alle timer i et fag skal legges ut til elev og lærer. Begrunnelse: Vi ønsker en tariffmessig sammenheng mellom årstimetallet i et fag og de undervisningstimer lærer får til disposisjon i faget. Dette understøttes også ved at vestfolddommen viser til at det er en faktisk sammenheng mellom årstimetall i et fag og de timene lærer trenger for å oppfylle målene i faget. Lærerne er i tillegg sterkt opptatt av å ha et vern i sin arbeidsavtale: - Ønsker ikke økning av arbeidsplanfestet tid - Ønsker ikke strekking av arbeidsåret - Ønsker ikke undergraving av lesepliktavtalen ved at stadig flere oppgaver legges inn i arbeidsplanfestet tid i stedet for å ha tilstrekkelig tid til å utføre kjerneoppgaven - undervisning - Ønsker at seniorressursen skal lette arbeidsbyrden ved at seniorlærer får rett til å benytte den reduserte undervisningen til eget for- og etterarbeid. - Ønsker å forhindre en ytterligere byråkratisering av læreryrket. Innspill fra skolelederne: Hvordan sikrer vi at skoleledere får tilstrekkelig tid både til pedagogisk og administrativ ledelse? Skolelederne vil ha en sentral avtale som sikrer: Minstenivå på ledelsesressursen ut fra dagens oppgavemengde. Må økes i forhold til gjeldende minstenorm! Ledelsesressursen må også sikre tid til merkantilt personell. Sikre at rektorene har 100 % stilling, uten undervisning. Defineres som for styrerressursen i barnehagen mer enn 42 barn. Minstenorm vedr arbeidstid. o 37,5 t/u i 45 uker som maksimal ramme o Avspasere inntil 10 dager pr. arbeidsår evt. fastsatte overtidsordninger o Kompensasjonsordninger for undervisningsdelen f.eks 30 % undervisning bør kompenseres med 2 ukers avspasering.

7 7 Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Rogaland Kristian Bøe leder Eva Sirevåg Sæstad kontaktperson grunnskole Kopi til: Seksjon for utdanning og forskning/berit Anne Halkjelsvik Seksjon for forhandling/arne Olav Kristensen Seksjon for forhandling/geir Lyngstad Strøm