Bostedsløshet. Samling Boligsosialt utviklingsprogram Mai mai

Transkript

1 Bostedsløshet Samling Boligsosialt utviklingsprogram Mai mai

2 ETHOS (forenklet) rooflessness (without a shelter of any kind, sleeping rough) houselessness (with a place to sleep but temporary in institutions or shelter) living in insecure housing (threatened with severe exclusion due to insecure tenancies, eviction, domestic violence) living in inadequate housing (in caravans on illegal campsites, in unfit housing, in extreme overcrowding). 18. mai

3 Kartlegging av bostedsløse - hvem kartlegges? De som er helt uten bolig Oppholder seg i akutt- og midlertidige tilbud Skal løslates fra fengsel innen 2 mndr. Skal skrives ut fra institusjon innen 2 mndr. Bor/oppholder selv midlertidig hos venner/familie 18. mai

4 Utvikling i antall bostedsløse År Antall bostedsløse Pr 1000 innbyggere ,27 1,19 1,14 1,5 18. mai

5 Noen kjennetegn 81% av bostedsløse er født i Norge 71% er enslige 73 % menn 35 år gjennomsnittsalder, 24 % under 25 år Av de som har mindreårige barn er det kun 13% som har daglig omsorg 378 barn er bostedsløse sammen med sine foreldre 18. mai

6 Rusavhengighet og helse 59% er rusavhengige De eldste er avhengig av alkohol og de yngre av narkotika 33% har synlig eller kjent psykisk sykdom 1 av 10 har fysiske sykdom eller funksjonhemming 1 av 4 har samtidig psykisk sykdom og er avhengig av rusmidler 18. mai

7 Fordeling av problemsituasjoner Trakassering/diskrim. Utskrevet fra annen inst. Tapt bolig pga. vold Utskrevet fra rusinst. Utskrevet fra psyk.inst. Ubetalt husleie/lån Løslatt fra fengsel Funksjonshem./sykdom Bortall av inntekt Skade/uro/konflikt Høy gjeld/gjeldsoffer Samlivsbrudd/fam.konflikt Utkastet fra bolig Oppfølgingsbehov Psykisk sykdom Avhengig av rusmidler mai

8 Tall fra KOSTRA hustander i døgnovernatting i natthjem 131 husstander med barn De 10 største kommunene står for 60 % av alle opphold i døgnovernatting og 86 % i natthjem 18. mai

9 Normaliseringsmodell Kjedemodell Trappetrinns modell Mål Innflytting i bolig med en gang Innflytting i egen bolig etter en individuelt tilpasset overgangsfase Hierarki/trapp av boformer med egen bolig som mål for de som lykkes Metode Individuelt tilpasset hjelp og støttetiltak gis etter innflytting i vanlig bolig Kjede av tiltak i en klart avgrenset overgangsfase, før egen bolig Differensiert/ fingradert system av boformer/ kontraktsformer med hjelp og sanksjoner Filosofi Hjemløse har samme behov for bolig og sosial støtte som alle andre En ond sirkel skal brytes gjennom tilvenning til vanlig bolig Hjemløs må gradvis opplæres til å bo selvstendig, ikke alle vil klare det 18. mai

10 Housing first Housing first Bolig med 1.hånds kontrakt En permanent adresse, som kanskje må forlates med ujevne mellomrom Oppfølgingstjenester i tråd med behov ACT (Assertive Community treatment) CTI (Critical time intervention) ICM (Individual case management) Spredte boliger mai

11 Boliger til bostedsløse Skal bolig- og tjenestetilbud bygge på en tanke om generaliserte, eller spesialiserte tilbud? 18. mai

12 EU konsensuskonferanse om bostedsløshet Brussel desember spørsmål Spørreundersøkelse blant bostedsløse Eksperter med ulik bakgrunn Innspill og spørsmål fra salen Jury med 7 medlemmer Mål: en felles EU-strategi mai

13 1.Hva er bostedsløshet? Anbefaler å bruke ETHOS som felles rammeverk for definisjon av bostedsløshet. Kompleks, dynamisk og mangeartet prosess, med ulike inn- og utganger. Bostedsløshet som følge av strukturelle, institusjonelle, relasjonelle og personlige faktorer Populasjonen av bostedsløse er i endring, økning av unge, kvinner, migranter og familier med barn. Strategier må tilpasses Studier i USA viser tre undergrupper av bostedsløse, disse krever ulike strategier 1. Bostedsløse i en overgangsfase, avsluttes raskt 2. Opplever gjentatte episoder av bostedsløshet 3. Langtids bostedsløse Bostedsløshetstrategier skal være kunnskapsbaserte og utviklet på grunnlag av data som gir en god forståelse av fenomenet. 18. mai

14 2. Avskaffe bostedsløshet: et realistisk mål? Bostedsløshet et brudd på menneskerettigheter. Bostedsløshetstrategi bør sikte mot realisering av retten til bolig. Alle kan bo, med det rette tilbudet Det vil alltid være en gruppe som beveger seg inn og ut av bostedsløshet, strategier bør forebygge og bidra til av langtidsløsninger gis raskt til de som opplever bostedsløshet. Vil alltid være behov for gode kriseløsninger, men kun for kort tid På tide å fjerne seg fra managing av bostedsløshet, tilbud til bostedsløse og store shelters viser seg å fastholde personer i situasjon som bostedsløse Avskaffing av bostedsløshet kan bare oppnås ved strategier som involverer alle berørte parter. Forutsetter politisk forpliktelse for alle relevante områder. Avskaffing av bostedsløshet bør plasseres innenfor en bredere ramme av sosial- og fattigdomspolitikk. Juryen anbefaler å sette dato for avskaffelse av street-homelessness og langtidsbostedsløshet. Strategier bør sette mål for følgende områder: Forebygging Reduksjon i varighet Reduksjon i de hardeste formene for bostedsløshet Økt kvalitet i tilbud til bostedsløse Tilgang til affordable housing 18. mai

15 3. Er bolig-drevne tilnærminger den mest effektive metoden for å forebygge og bekjempe bostedsløshet? Alle strategiske tilnærminger som vektlegger tilgang til bolig og sikkerhet ift besittelsesrett som avgjørende i forebygging og avskaffing av bostedsløshet. Ser bolig som rettighet, og forutsetning for å løse andre problemer. Viktige elementer i boligdrevne tilnærminger: Tilgang til tilfredsstillende og økonomisk overkommelig bolig Tilgang til nødvendige tjenester og økonomisk støtte God kvalitet på det som tilbys av bolig og tjenester Forebygging av bostedsløshet Valgfrihet for brukere 18. mai

16 4. Hvordan kan meningsfull deltagelse for bostedsløse, i utvikling av strategier mot bostedsløshet, ivaretas? Vektlegger rettigheter og autonomi for bostedsløse, skal høres i planlegging av strategier som angår deres situasjon, på lik linje med andre grupper. Viktig å være bevisst bostedsløse som en svært heterogen gruppe De tjenester som gis bostedsløse skal sette dem i stand til å gjøre valg og handlinger som bedrer deres situasjon (empowerment), bostedsløse skal ikke være passive mottakere av tjenester Brukere av tjenester skal ha mulighet til å forme tjenestene, systemer for å ivareta dette må etableres 18. mai

17 5. I hvilken grad skal personer ha rett til å motta tjenester for bostedsløse uavhengig av juridisk status eller statsborgerskap? Økende antall migranter, spesielt innenfor EU Stor mangel på kunnskap om denne problemstillingen, det ønskes gjennomført en EU studie Handler om grunnleggende menneskerettigheter, alle må ha tilgang til husvære, sosial- og helsetjenester som møter grunnleggende behov fram til en permanent løsning finnes Men; tilbud til bostedsløse må ikke erstatte en garanti om å tilby egnet husvære til asylsøkere Migrasjonspolitikk på sees i sammenheng med en strategi mot bostedsløshet for denne gruppen 18. mai

18 6. Hvilke elementer bør inngå i en EUstrategi for bostedsløshet? Nøkkelfaktorer i en EU-strategi er ETHOS som felles rammeverk og definisjon av bostedsløshet Måling, overvåkning og rapportering av arbeidet mot å avskaffe bostedsløshet Støtte til utvikling av nasjonale strategier Sterk forskningsagenda, anbefaler 10-årig forskingsprogram Sosial innovasjon (testing av strategier før de implementeres bredt), knyttet til boligdrevne strategier generelt og housing first i en europeisk kontekst spesielt Gjensidig læring og transnasjonal utveksling av erfaringer Kvalitativt gode tilbud, både knyttet til bolig og alle former for tjenester Finansiering gjennom bestemte EU-fond Bostedsløshet må inkluderes som tema i alle relevante politikkområder som et aspekt av bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon 18. mai

19 Kjentfolk på befaring i Gøteborg mai