UNIVERSITETET I OSLO RINF Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer. Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I OSLO RINF Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer. Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK"

Transkript

1 RINF 1100 Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer

2 Ytringsfrihetens avgrensning Ytringsfrihet Ytringsfrihet Hatefulle ytringer Rasisme Seksuell legning Kjønn Religion Etc

3 Ytringsfrihed bør finde Sted

4 Interesseavveining Ytringsfrihet Diskriminering

5 Noen påminnelser Vi må skille mellom retten til å mene og ytringer/handlinger Det er ikke forbudt å være rasist Vi må skille mellom vår mening om det som sies og retten til å si det Det er de upopulære meninger som trenger ytringsfrihetens vern

6 Art 14. Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

7 FN-konvensjonen 7. mars 1966 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering art 4a «... erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister.»

8 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

9 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

10 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

11 Ytring Diskriminerende Hatefull Offentlig Forsettlig Grovt Uaktsomt

12 Ytring Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

13

14

15 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

16 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

17 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

18 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

19 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

20 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

21 Kjuus-saken, Rt 1997 s a)"vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere". b)"dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold; Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn". c)"så lenge individet bor i Norge, må han/hun imidlertid sørge for å være 100 % steril, og skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas..."..

22 Rt 2002 s Terje Sjølie Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker

23 Rt 2002 s Terje Sjølie «Lørdag 19. august 2000, ca kl , på Askim torg og i overvær av et større antall personer, hvorav flere opptrådte i følge i ensartet mørk påkledning og flere var maskerte, holdt han en kort tale der han bl.a. sa: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess «for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets «kjære fører» og at de skulle følge i deres fotspor og «kjempe for» det følget tror på, «et Norge bygget på nasjonalsosialismen». Talen ble avsluttet med gjentatte «sieg Heil».»

24 Høyesterett var samlet enig med de foregående instanser i at utsagnet om innvandrere ikke ble rammet av 135 a. Dissensen gjaldt utsagnet om jødene. Flertallet og mindretallet var i all hovedsak enige om den generelle tolkningen av 135 a i lys av Grunnloven 100 og de relevante internasjonale forpliktelsene på området, jf. sammenfatningen. Forskjellen mellom flertallets og mindretallets syn ligger først og fremst i hvordan utsagnet om jødene skulle tolkes.

25 hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess «for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets «kjære fører» og at de skulle følge i deres fotspor og «kjempe for» det følget tror på, «et Norge bygget på nasjonalsosialismen». Talen ble avsluttet med gjentatte «sieg Heil».

26 Høyesteretts flertall la vekt på at rettssikkerhetshensyn, særlig hensynet til forutberegnelighet, tilsier forsiktighet med utvidende tolkning av utsagnene ut fra sammenhengen de er ytret i. En må bare kunne straffes for det en har uttalt, og ikke det en kunne tenkes å ha uttalt. Av hensyn til ytringsfriheten bør heller ingen risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen.

27 Mindretallet fremhevet at det ikke er holdbart å foreta en ren ordfortolkning, som ut fra situasjonen gir et helt annet meningsinnhold enn det tilhørerne vil legge i utsagnene sett under ett. Kravet til forsett gir den som fremsetter ytringen, det nødvendige vern mot å bli straffet på grunnlag av et annet meningsinnhold enn hva han har ansett som en naturlig forståelse for tilhørerne.

28 Flertallet oppfattet ikke utsagnet som noen godkjennelse av å utsette jødene for masseutryddelse eller grove integritetskrenkelser. Selv om utsagnene var sterkt nedsettende, krenkende og usanne, anså flertallet dem likevel ikke så kvalifisert krenkende at 135 a kom til anvendelse. Uttalelsen karakteriserte jødene som gruppe, men det ble ikke fremsatt trusler og ble heller ikke på annen måte gitt anvisning på konkrete tiltak (i motsetning til for eksempel Kjuus-saken). Flertallet tilføyde at det å straffbelegge utsagn som uttrykker verbal eller annen tilslutning til nazismen i praksis langt på vei ville bli det samme som å innføre et generelt forbud mot rasistiske organisasjoner. Et slikt forslag ble avvist av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 109 ( ).

29 Mindretallet slo fast at den del av ytringen som tillegger jødene dårlige egenskaper, isolert sett neppe rammes av 135 a. hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.

30 Det ble imidlertid fremholdt at uttalelsen ikke kan bedømmes isolert, men må ses i sammenheng både med det som for øvrig ble uttalt, og som henspilte på nazistenes overgrep mot jødene, og med det opptrinn som appellen var en del av. Mindretallet mente dette i det minste måtte oppfattes som aksept av de massive krenkelser som jødene ble utsatt for, både før og under annen verdenskrig. Det ble ikke tatt stilling til om utsagnet kunne oppfattes som en oppfordring til å utsette jødene for nye krenkelser, idet utsagnet ved å gi tilslutning til tidligere krenkelser, inneholdt et grovt diskriminerende budskap. Etter mindretallets mening lå tiltaltes ytring både i innhold og form klart på siden av det som naturlig kan sies å høre hjemme i den alminnelige samfunnsdebatten.

31 HR A - Vigrid «- Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut, hevder A overfor VG. A er selv straffedømt flere ganger; for legemsfornærmelse, ulovlig våpenbesittelse, vold mot politiet og for å ha spredd ulovlig rasismepropaganda. - Hva har jøder gjort deg som gjør at du uttrykker et så sterkt hat? - De har drept millioner av mitt folk, og overtatt makten i vårt land.

32 (32) Jeg finner det uten videre klart at A gjennom sine uttalelser gir uttrykk for at jøder som gruppe står i en annen stilling enn nordmenn flest, og at det her gis uttrykk for en klart diskriminerende og krenkende holdning til gruppen som sådan.

33 (37) På bakgrunn av disse uttalelsene fra Rt og Innst.S.nr.270 ( ) konkluderer jeg med at straffeloven 135a må forstås slik at selv om toleransen for ytringer som gir uttrykk for holdninger som for de fleste vil være uakseptable, skal være vid, er det en grense for hvor grove krenkelser samfunnet skal tolerere i det offentlige rom.

34 (38) Av det jeg innledningsvis siterte av grunnlaget for tiltalen, følger at påtalemyndigheten mener uttalelsene «samlet sett innebar en godkjennelse eller oppfordring til integritetskrenkelser av jødene». Påtalemyndigheten refererer her til det ene av de to kriterier som i Rt nevnes for når straffeloven 135a vil være overtrådt. Jeg vil i det følgende se nærmere på innholdet i det A har uttalt og om dette gir grunnlag for en slik karakteristikk.

35 (39) Også når det gjelder prinsippene for tolkingen, viser jeg til redegjørelsene som er gitt i de to plenumsavgjørelsene. Ved fastleggingen av uttalelsenes meningsinnhold må utgangspunktet således tas i hvordan den alminnelige avisleser vil oppfatte disse. Uttalelsene må dessuten sees samlet og i sammenheng med reportasjen for øvrig.

36 (40) Allerede i den første setningen i intervjudelen av reportasjen sier A at de ønsker å «renske ut» jødene. Ordvalget gir inntrykk av en sterk aggressiv holdning og gir assosiasjoner til nazistenes handlinger overfor jøder under krigen, selv om dette ikke direkte uttales. Det er også en forskjell i ordbruken sammenlignet med hva som skal skje med innvandrere, som skal «sendes ut av landet». Dette forsterker inntrykket av en særlig aggressiv holdningen overfor jøder, og at det for denne gruppen vil være berettiget å ta i bruk sterke maktmidler.

37 (32) Det er imidlertid på det rene at dette etter foreliggende rettspraksis alene ikke er nok til at vilkåret for å straffe er til stede. Bestemmelsen må leses i sammenheng med prinsippet om ytringsfrihet, som er nedfelt i Grunnloven 100 og konvensjoner Norge er bundet av, og som er inkorporert i norsk rett, jf. den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19 nr. 2, jf. menneskerettsloven 2 og 3.

38 (32) Samtidig har Norge gjennom ratifisering av FN's rasediskrimineringskonvensjon (RDK) påtatt seg en klar forpliktelse til ved blant annet gjennom straffelovgivningen å beskytte enkeltindivider og grupper av personer mot diskriminering på grunn av rase med mer, som også er den historiske bakgrunn for vedtakelsen av straffeloven 135a. Også etter SP artikkel 20 nr. 2 er Norge forpliktet til å forby fremme av rasehat som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold. Rekkevidden av 135a vil derfor måtte bestemmes ut fra en avveining av hensynet til beskyttelse mot diskriminering på grunn av rase med mer mot hensynet til ytringsfriheten.

39 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

40 Rt 1994 s. 768 Domfelte hadde sammen med noen kamerater en kveld i juli måned 1992 sett videofilmer og drukket en del øl. En av filmene gjaldt Ku Klux Klans forfølgning av den fargede befolkning i USA. Etter å ha sett filmen bestemte domfelte og en av de andre seg for å brenne et kors. De tok med seg tennvæske og gikk ned på en byggeplass i nærheten hvor de fant materialer og spiker. Klokken var da ca De snekret sammen et 1 1/2 meter høyt kors. Fra en innsamlingsboks tilhørende Fretex som sto i nærheten borttok de klær som ble bundet til korset.

41 Det er ikke tvilsomt at bestemmelsen også rammer realakter eller handlinger, slik som i denne saken. Under forberedelsen av loven ble det bl a vist til hakekorsmaling og lignende rettet mot personer av jødisk avstamming. At handlingene i seg selv er primitive, kan ikke tillegges vekt. Det er heller ofte slik at det er de primitive handlinger og utrykksformer det er grunn til å reagere mot, og de kan være særlig egnet til å representere en trussel; det alternativet som er lagt til grunn. Jeg finner det videre klart at når et skadeverk kombineres med skriving av ord og uttrykk som KKK og Pakkis, så står vi overfor en "uttalelse eller annen form for meddelelse". En kombinasjon av en realakt og skrevne ord, uttrykk eller symboler, må rammes av denne formuleringen. Det skadeverket som vi står overfor i denne saken, sett i sammenheng med de uttrykkene som ble skrevet på veggen, viser klart en rasistisk motivert trussel. Vi står her overfor et tilfelle som ligger i kjerneområdet for 135a, som herredsretten treffende har bemerket.

42 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller

43

44 Lørdag 9. november 2013, i en tråd på facebook der vold mot Amal Aden på åpen gate i Oslo dagen før var tema, uttalte han følgende: 'Jeg er helt enig. De burde absolutt ikke slå henne. De burde ha steinet henne til døde da praktisering av homofili skal straffes med døden. Måtte Allah SWT ta vare på våres mødre som kjemper for Haq og vekke oss brødre som sover!!!

45 Art 9.Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

46 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

47 BLASFEMI

48 Blasfemi Blasfemi gjelder krenkelse av religionen Diskrimineringsbestemmelsen gjelder krenkelse av personer Bl.a. krenkelse pga religion

49

50

51

52

53

54

55

NB: Bestemmelsen verner allmennhetens interesser:

NB: Bestemmelsen verner allmennhetens interesser: Ulovlige ytringer Viktigst: rasehets, personvern Trusler, ingen side til Grl. 100 Straffeloven 246 og 247 om ære- og omdømmekrenkelser vil bli opphevet. (mange andre eksempler; brudd på taushetsplikt,

Detaljer

NORDLAND POLITIDISTRIKT. Hvor går grensene? En lynrask gjennomgang av juss og konsekvenser ved ytringer på internett

NORDLAND POLITIDISTRIKT. Hvor går grensene? En lynrask gjennomgang av juss og konsekvenser ved ytringer på internett NORDLAND POLITIDISTRIKT Hvor går grensene? En lynrask gjennomgang av juss og konsekvenser ved ytringer på internett 22.03.2019 Side 1 Mange ulike bestemmelser som kan medføre straff for ting man gjør på

Detaljer

3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)?

3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)? Ytringsfrihet Statsrett, JUS2111, H2018 10. oktober 2018, Anine Kierulf 1. Innledning 2. Hva er ytringsfrihet? a. Forholdet til tankefriheten b. Omfang c. Kort om tolkning d. Juss eller idehistorie? 3.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Ketil Magnus Berg til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Ketil Magnus Berg til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-674-A, (sak nr. 2018/34), straffesak, anke over dom, A (advokat Ketil Magnus Berg til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. RINF 1100 Repetisjon. Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK

UNIVERSITETET I OSLO. RINF 1100 Repetisjon.  Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK RINF 1100 Repetisjon Enhver har rett til ytringsfrihet. Frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. EMK art

Detaljer

Grensen mellom ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer

Grensen mellom ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer Grensen mellom ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer Når er terskelen for hatefulle ytringer overtrådt etter straffeloven 135 a? Kandidatnummer: 199746 Veileder: Bjørnar Borvik Antall ord: 13

Detaljer

Tromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet

Tromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet Tromsø, 26.03.14 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringssvar - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet

Detaljer

FORBUDET MOT DISKRIMINERENDE OG HATEFULLE YTRINGER I NORSK RETT - STRAFFELOVEN 135 A

FORBUDET MOT DISKRIMINERENDE OG HATEFULLE YTRINGER I NORSK RETT - STRAFFELOVEN 135 A FORBUDET MOT DISKRIMINERENDE OG HATEFULLE YTRINGER I NORSK RETT - STRAFFELOVEN 135 A Kandidatnummer: 514 Leveringsfrist: 25.11.2008. Til sammen 16819 ord 21.11.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 2

Detaljer

Hva skal til for at en rasistisk ytring omfattes av straffeloven 135 a?

Hva skal til for at en rasistisk ytring omfattes av straffeloven 135 a? Hva skal til for at en rasistisk ytring omfattes av straffeloven 135 a? En redegjørelse for utviklingen i Norge fra 1997 til i dag, med fokus på avveiningen mot vernet av ytringsfriheten. Kandidatnr: 174984

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold

Detaljer

Vernet mot rasediskriminerende ytringer i norsk rett

Vernet mot rasediskriminerende ytringer i norsk rett Vernet mot rasediskriminerende ytringer i norsk rett Kandidatnummer: 729 Leveringsfrist: 25.04.2014 Antall ord: 17168 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling...

Detaljer

Hatefulle ytringer- Strl. 185

Hatefulle ytringer- Strl. 185 Hatefulle ytringer- Strl. 185 Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2018 Kand.nr: 5 og 6 Antall ord: 8118 (inkl. fotnoter) Side 1 av 30 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 TEMA...

Detaljer

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( ) Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2018/ RTO/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2018/ RTO/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2018/01745-001 RTO/ggr 19.12.2018 330 HØRING UTREDNING OM DET STRAFFERETTSLIGE

Detaljer

RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET

RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET En kritisk analyse av Sjølie-dommen, Rt 2002 s. 1618 Kandidatnr: 296 Veileder: Marius Emberland Leveringsfrist: 25.november 2004 17318 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Ytringsfrihetens grense og vernet mot hatefulle ytringer

Ytringsfrihetens grense og vernet mot hatefulle ytringer Ytringsfrihetens grense og vernet mot hatefulle ytringer Når er en ytring straffbar i medhold av straffeloven 135a. Kandidatnummer: 264 Antall ord: 13 509 Dato: 01.06.2015 JUS399 Masteroppgave Det juridiske

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

FORBUDET MOT RASISTISKE YTRINGER

FORBUDET MOT RASISTISKE YTRINGER FORBUDET MOT RASISTISKE YTRINGER Straffeloven 135a Kandidatnummer: 319 Veileder: Johan Kr. Øydegard Leveringsfrist: 25. april Til sammen 16796 ord 17.06.2006 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema

Detaljer

Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter. Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd

Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter. Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd Religionsfrihet i menneskerettighetene Religionsfrihet beskyttet menneskerett. FNs menneskerettighetserklæring

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det

Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det Del 1 Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det I del 1 av foreberedelsene er det fire oppgaver. For å være best mulig forberedt til møtet i Menneskerettighetsrådet bør gruppa arbeide med alle

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

Det flerkulturelle samfunnet

Det flerkulturelle samfunnet Samfunnskunnskap: Det flerkulturelle samfunnet Dette skal vi se nærmere på: Hva er kulturkonflikt? Hva er fordommer Hva er rasisme? Hva er en flyktning? Hva er en innvandrer? Kapittel 4. s.67-83 Hva betyr

Detaljer

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

Hatefulle ytringer fremsatt overfor noen på grunn av deres etnisitet eller religion

Hatefulle ytringer fremsatt overfor noen på grunn av deres etnisitet eller religion Hatefulle ytringer fremsatt overfor noen på grunn av deres etnisitet eller religion En analyse av vilkåret «diskriminerende eller hatefull ytring» i straffeloven 185 andre ledd bokstav a) og b), med vekt

Detaljer

Ytringsfrihet og redaktøransvar : Med utgangspunkt i henvendelsen fra Stopp Islamiseringen av Norge til Kristiansand folkebibliotek vinteren 2014.

Ytringsfrihet og redaktøransvar : Med utgangspunkt i henvendelsen fra Stopp Islamiseringen av Norge til Kristiansand folkebibliotek vinteren 2014. Ytringsfrihet og redaktøransvar : Med utgangspunkt i henvendelsen fra Stopp Islamiseringen av Norge til Kristiansand folkebibliotek vinteren 2014. Anne Kristin Undlien Biblioteksjef i Kristiansand kommune

Detaljer

Høringssvar fra Stiftelsen MorFarBarn om det strafferettslige diskrimineringsvernet

Høringssvar fra Stiftelsen MorFarBarn om det strafferettslige diskrimineringsvernet Høringssvar fra Stiftelsen MorFarBarn om det strafferettslige diskrimineringsvernet Stiftelsen MorFarBarn ønsker med dette høringssvaret å kommentere utredningen om det strafferettslige vernet mot diskriminering

Detaljer

Høyesterett - Kjennelse.

Høyesterett - Kjennelse. Side 1 av 14 Høyesterett - Kjennelse. INSTANS: Høyesterett - Kjennelse. DATO: 1997-11-28 PUBLISERT: Rt-1997-1821 (495-97) STIKKORD: (Kjuus-kjennelsen) Strafferett. Ytringsfrihet. Personvern. Grunnloven

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/143), straffesak, anke over dom, (advokat Inger Marie Sunde) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/143), straffesak, anke over dom, (advokat Inger Marie Sunde) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00689-A, (sak nr. 2012/143), straffesak, anke over dom, A (advokat Inger Marie Sunde) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Plan for oppfølging av elevens skolemiljø

Plan for oppfølging av elevens skolemiljø Askim Kommune Plan for oppfølging av elevens skolemiljø INNLEDNING Alle elever har rett til et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. I denne planen gis det en nærmere beskrivelse

Detaljer

Straffeloven 135a Ytringsfrihet? Ytringsansvar?

Straffeloven 135a Ytringsfrihet? Ytringsansvar? Straffeloven 135a Ytringsfrihet? Ytringsansvar? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: 25.11.2012 Til sammen 17980 ord 18.11.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv

Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv Bostadutvalget 24.08.2006 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen De vernede rettsgoder Vern om individets

Detaljer

RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET

RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET - Straffeloven 135 a og Sjølie-dommen av 17. desember 2002 Kandidatnr: 329 Veileder: Hans Jørgen Bender Leveringsfrist: 25. april 2003 Til sammen 17 848 ord Dato: 25.

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Høringssvar - Det strafferettslige diskrimineringsvernet

Høringssvar - Det strafferettslige diskrimineringsvernet Justis- og beredskapsdepartementet v/tage Henningsen Vår ref.: Deres ref.: Dato: 18/1519-3- MSOE 18/3765 ES TAHE/bj 01.11.2018 Høringssvar - Det strafferettslige diskrimineringsvernet Likestillings- og

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Av Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015.

Av Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015. Fordypningstekst Menneskerettigheter Av Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015. Å leve på jorden er å være del av et gigantisk nettverk

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet

Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Preludium en verden i dilemma Straffeloven 185 Hatefulle ytringer 1. pkt: «Med bot eller fengsel

Detaljer

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Redaktøransvaret Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Rettslig ansvar i media straff erstatning Den originære ytrer Journalister, fotografer og lignende. Medieforetaket Den bevisste (skyldige)

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole Revidert aug.2016

Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole Revidert aug.2016 Askim Kommune Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole Revidert aug.2016 1 INNLEDNING Alle elever skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø på Korsgård skole. I denne beredskapsplanen

Detaljer

LDO og NHO reiseliv. Sammen mot utelivsdiskriminering

LDO og NHO reiseliv. Sammen mot utelivsdiskriminering LDO og NHO reiseliv Sammen mot utelivsdiskriminering Forord Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og NHO Reiseliv har satt fokus på utelivsdiskriminering. LDO og NHO Reiseliv har stor tillit til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høringsuttalelse Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet

Høringsuttalelse Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet Justis- og beredskapsdepartementet Deres referanse: 18/3765 ES TAHE/bj (Kun avgitt digitalt på www.regjeringen.no) Vår referanse: 2018/219 Dato: 01/11/2018 Høringsuttalelse Utredning om det strafferettslige

Detaljer

Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park

Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park Vår ref.: Dato: 10/1683-9- ASI 10.04.2012 Mann ble ikke diskriminert på grunn av nasjonale opprinnelse ved bortvist fra park En mann hevder at han har blitt diskriminert på grunn av nasjonal opprinnelse.

Detaljer

STRAFFBARE OVERTREDELSER AV ÅNDSVERKLOVEN OG STRAFFELOVEN MED HATEFULLE MOTIVER OG UNDERGRAVING AV PRESSEFRIHETEN

STRAFFBARE OVERTREDELSER AV ÅNDSVERKLOVEN OG STRAFFELOVEN MED HATEFULLE MOTIVER OG UNDERGRAVING AV PRESSEFRIHETEN Oslo politidistrikt Per e-post: post.oslo@politiet.no Kopi til: oda.karterud@politiet.no Ref: 22301-501 Ansvarlig advokat: Jon Wessel-Aas Oslo, 24.04.2017 ANMELDELSE PÅ VEGNE AV NETTAVISEN: STRAFFBARE

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Undersøkelse av offentlig ansattes ytringsfrihet

Undersøkelse av offentlig ansattes ytringsfrihet Undersøkelse av eget tiltak - offentlig ansattes ytringsfrihet 22. desember 2015 (sak 2015/940) Ombudsmannen har av eget tiltak tatt opp spørsmål om offentlige ansattes ytringsfrihet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Hatmotivert kriminalitet

Hatmotivert kriminalitet Hatmotivert kriminalitet Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 15526 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Bakgrunn og aktualitet... 1 1.3 Begrepsforklaring... 3

Detaljer

Menneskerettigheter VERDENSERKLÆRINGEN FOR DE FORENTE NASJONER

Menneskerettigheter VERDENSERKLÆRINGEN FOR DE FORENTE NASJONER VERDENSERKLÆRINGEN FOR Menneskerettigheter Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

Seksuell helse vs. psykisk/fysisk helse

Seksuell helse vs. psykisk/fysisk helse Seksuell helse vs. psykisk/fysisk helse Anne Grytbakk - barnvernpedagog - anne.grytbakk@hist.no 98221455 - HIST Frode Fredriksen prosjektleder - frode@llh.no - 913 55 998 - http://seksuelltrakass ering.no/

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig

Detaljer

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Norsk straffelov og offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler

Norsk straffelov og offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler Norsk straffelov og offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler Av Hans Cappelen Norges nye straffelov trådte i kraft den 1. oktober 2015. Forberedelsene av loven tok mange år og den ble vedtatt

Detaljer

Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det?

Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det? Ikke greit. Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det? Hva er hatprat? Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører. Det kan sies muntlig eller

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt en henvendelse fra A den 15. februar 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt en henvendelse fra A den 15. februar 2008. NN Att: Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Vår ref. 08/182-12-HW UTTALELSE- ANONYMISERT SAK OM TRAKASSERENDE YTRINGER OVENFOR PASIENT Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt en henvendelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Straffansvar for rasediskriminerende ytringer

Straffansvar for rasediskriminerende ytringer Straffansvar for rasediskriminerende ytringer Det objektive gjerningsinnholdet i straffeloven 135a og retningslinjene for tolkning av utsagn Kandidatnummer: 640 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord:

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Hatkriminalitet, statistikk Oslo PD 2018

Hatkriminalitet, statistikk Oslo PD 2018 OSLO POLITIDISTRIKT Hatkriminalitet, statistikk Oslo PD 2018 Ingjerd Hansen Seniorrådgiver, Mangfoldskoordinator Stab for virksomhetsstyring Oslo politidistrikt Felles enhet for forebygging Hatkriminalitet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med justitiarius Toril Marie Øie dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Cecilie Østensen Berglund dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT MUSLIMSKE KVINNER I TRONDHEIM 25. November 2014 Eli-Anne Vongraven Eriksen, NTNU HVERDAGSRELIGIØSITET Hvordan og på hvilke måter religion kan påvirke enkeltpersoners hverdag.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. januar 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Mulige konsekvenser av hatytringer. Fordommer fordummer Litteraturhuset, Oslo 21. mars 2014 Lars Gule

Mulige konsekvenser av hatytringer. Fordommer fordummer Litteraturhuset, Oslo 21. mars 2014 Lars Gule Mulige konsekvenser av hatytringer Fordommer fordummer Litteraturhuset, Oslo 21. mars 2014 Lars Gule Hatytringer hva er det? Hatefulle ytringer = diskriminerende ytringer Ytringer som nedverdiger krenker

Detaljer

1. Innledning. Kort oppsummering av ombudets konklusjoner

1. Innledning. Kort oppsummering av ombudets konklusjoner Fra: Thea Sofie Rusten [mailto:thea.sofie.rusten@gmail.com] Sendt: 25. april 2014 01:53 Til: Postmottak HOD Emne: Høring reservasjonsordning for fastleger Mitt navn er Thea Sofie Rusten. Jeg stiller meg

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

MØTEINNKALLING Eldrerådet

MØTEINNKALLING Eldrerådet MØTEINNKALLING Møtetid: 17.08.2015 kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges

Detaljer

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i, straffesak, anke over kjennelse: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (politiadvokat Bernt

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2012-01554-U, (sak nr. 2012/1332), straffesak, anke over kjennelse: Den

Detaljer

CRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1

CRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1 CRPD Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen 4.2.2019, Ann-Marit Sæbønes 1 Konvensjonens norske språk. Persons with disabilities oversatt med: Mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. august 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01695-A, (sak nr. 2012/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) I henhold til Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer