Årsmelding Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

Transkript

1 Årsmelding 2016 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Det største fagforenigsfelleskapet i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer Aktiv påvirker på flere nivå Økonomisk støtte til juridisk bistand Gunstige forsikringsordninger Gode merkantile avtaler Politiets Fellesforbund Årsmelding

2 Innhold Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, Side 2 strategi og prioriteringer Forord 3 PF som kriminalpolitisk aktør 4 Drømmen er nærpoliti realiteten kan bli fjernpoliti 6 Beredskapsløftet som forsvant 10 Øvrige saker 12 PF som fagforening 16 Kvinnelige ledere mangelvare i politiet 18 Varsler-vernet styrkes 20 Hovedsatsningsområde lønns- og arbeidsvilkår 22 Politiets Fellesforbund en del av verden 26 Reisetid til Høyesterett 30 Internasjonalt fagforeningsarbeid 32 Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring 34 Hovesammenslutningen Unio år som PF medlem år som lokallagsleder 39 Øvrige saker 40 PF som arbeidsplass nye lokallag 44 Utvikling av forbundskontoret 46 Årsmeldinger fra utvalgene 50 Merkantilutvalget 52 Politiforum 54 Likestillings- og mangfoldsutvalget 56 Sivilutvalget 57 Politiets Fellesforbund Politilederne 58 Vedlegg 60 Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret 62 Sentrale tillitsvalgte 63 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 64 Landsmøtevedtak 65 Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, strategi og prioriteringer Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer. Vi organiserer alle ansatte i etaten. Både fordi vi er størst og fordi vi organiserer alle, er vi tett på alt som skjer i etaten som har betydning for våre medlemmer. Samtidig har vi et blikk utover, til omverdenen og samfunnet rundt. Vi ønsker å være en viktig kriminalpolitisk aktør som blir lyttet til i det politiske miljøet der kriminalpolitikken bestemmes. Politiets Fellesforbund har et svært godt utbygd tillitsmannsnettverk med godt skolerte tillitsvalgte på hvert enkelte medlems arbeidsplass. Deres ansvar er å ta vare på medlemmene i den daglige hver dagen og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, samtidig som de skal fronte forbundet i lokalsamfunnet og -media. Vi arbeider derfor både i og utenfor etaten og på alle plan, fra den enkeltes arbeids plass og den lokale politikken, til de øverste påvirkningsnivåene; Stortinget, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet. Vår visjon er: Politiets Fellesforbund den beste fag fore n ingen i politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer. Det er mot dette Politiets Fellesforbund skal strekke seg i den daglige virksomheten sin. Vi har en overordnet strategi der dialog og samarbeid skal være hovedlinjen. Samtidig er vi fortsatt en tradisjonell fagforening som setter ned foten når vi mener det er nødvendig. Forholdet mellom disse to linjene blir hele tiden vurdert. Når det gjelder prioritering av saker, har forbundet ett hovedsatsingsområde og to fokusområder. Hovedsatsingsområdet er lønns- og arbeidsvilkår. Da de første fagforeningene ble etablert på slutten av 1800-tallet, var hovedgrunnen at fabrikkarbeiderne ble utnyttet av dem som eide fabrikkene da industrien vokste fram som følge av den industrielle revolusjonen. Takket være fagforeningenes innsats kom sentrale faktorer som sykekasse, lønn til å leve av og mer kontrollert arbeidstid på plass. Men fortsatt er grunnpilaren for enhver fagforening å sikre medlemmene gode lønnsog arbeidsvilkår. Fokusområdene er ressurser og ledelse. Politiets Fellesforbund opplever at nok ressurser, både i form av mennesker og penger, er grunnleggende for å kunne levere et godt politiprodukt til befolkningen. Vi har i landsmøteperioden sett at driftsbudsjettene i politidistriktene blir stadig strammere. Nyutdannede politifolk ansettes, mens andre stillinger som blir ledige ikke fylles fordi man må spare penger. Vi er opptatt av at politireformen skal føre publikum og politietnærmere hverandre. Skal vi lykkes i å få det til, må det være nok penger lokalt til at man kan ansette nok politifolk til å være til stede for befolkningen der de bor. Ledelse er det andre fokusområdet vårt. Gode ledere som driver god ledelse er olje som smører maskineriet på alle arbeidsplasser. I omstilling er ledere svært viktige. De skal sørge for at omstilling en blir gjennomført på sitt nivå, samtidig som de selv kan bli berørt av selve omstillingen. Internt i forbundet er det prosessen med å slå sammen og bygge opp de nye lokal lagene våre som har vært viktig i Vi har gått fra 27 til 12 lokallag. Med så store lokallag må hvert lag profesjonaliseres, kulturer smeltes sammen osv. Dette vil ta tid. 2 Politiets Fellesforbund Årsmelding

3 Forord Politireformen har vært hovedtemaet for oss i landsmøteperioden. I tillegg har vi fått på plass en ny arbeidstidsavtale, som opprettholdt økonomien for våre medlemmer. Vi ble blant annet hørt på kravet vårt om styrkede driftsbudsjett i politidistriktene ved at etaten fikk 300 millioner kroner til dette i statsbudsjettet. Forbundets ledersatsing har blitt videreført blant annet med konferanse og kurs spesielt for ledere. Vi har også, sammen med Unio, fått gjennomslag for bedre vern av varslere. Politireformen er kommet et skritt videre. Landsmøteperioden har vært preget av at reformen er i en gjennomføringsfase. Vi har fått 12 politidistrikt, hovedsetene i distriktene er på plass og den øvrige strukturen med plassering av kontorer osv. blir det i skrivende stund lagt frem forslag til. Fristen for at dette skal være bestemt er 15. januar Vi har vært mer og mer kritisk til politireformen. Derfor har vi også brukt begrepet nærpoliti i stadig mindre grad. I stedet har vi snakket om fjernpoliti. Vi er mer og mer tvilende til at intensjonene i reformen, om et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap, blir en realitet. Vi har hentet inn erfaringer fra både Sverige og Danmark som ligger foran oss i reformarbeidet. Deres erfaringer er ikke gode. Leder av dansk politiforbund, Claus Oxfeldt, sa på Politiets Fellesforbunds lokallagsledersamling i København i juni at «McKinsey-konsulentene styrer dansk politi». Som en følge av det, driver dansk politi ikke lenger med forebyggende arbeid, fordi det er en type polititjeneste som ikke kan måles og regnes ut effekten av. I løpet av landsmøteperioden ble det tydelig at dårlige driftsbudsjetter ble et større og større problem i mange distrikt. Det ble dermed en fanesak for forbundet at driftsbudsjettene måtte økes for å kunne gi en viss økonomisk handlefrihet for politimestrene. I forbindelse med vår lokallagsledersamling på Hell i september, meldte justisminister Anundsen sin ankomst. Med seg i bagasjen hadde han lekkasjer fra statsbudsjettet. Politiet skulle få mer penger til drift og flere helikoptre. Senere kom det enda en lekkasje, som fortalte at penger til nummergjenkjenningssystem i flere politibiler var lagt inn i budsjettet. Statsbudsjettet ble lagt fram torsdag 6. oktober. Lekkasjene ble bekreftet. Driftsbudsjettene skulle øke med 300 millioner kroner, politiet fikk penger til to nye helikoptre og opsjon på et tredje, 330 millioner var lagt inn for å gi nyutdannede politifolk jobb i etaten, blant mer. I en tid preget av omstilling vil mange ansatte og tillitsvalgte føle usikkerhet, noen selvsagt mer enn andre. Foreløpig er det våre sivile medlemmer som har følt mest usikkerhet knyttet til endringer av etatens løsning av sivile oppgaver. Som forbundsleder vil jeg takke alle tillitsvalgte som gjør en imponerende jobb for å bidra til gode, felles løsninger for alle medlemmer og står ved siden av den enkelte som rammes direkte av omstillingene. Jeg vil også takke alle medlemmer som bidrar til fellesskapet gjennom medlemskapet sitt og forsikre at vi som deres fagforening gjør det vi kan for at omstillingen skal gi bedre lønns- og arbeidsvilkår. Jeg som forbundsleder er stolt av alle som står på til beste for Politiets Fellesforbund og våre hovedsaker. Sigve Bolstad forbundsleder Politiets Fellesforbund Årsmelding

4 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg PF som kriminalpolitisk aktør 4 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

5 Politiets Fellesforbund ønsker å spille en rolle i kriminalpolitikken For oss henger ting sammen. Vi mener at vi, gjennom å være en aktiv deltaker i diskusjonene om hvilken kriminalpolitikk som skal gjelde, legger grunnlaget for gode lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. For eksempel, hvis budsjettene i politidistriktene blir tilstrekkelig lave vil det være liten mulighet til å øke lønnen. Derfor skriver vi skriftlige innspill til statsbudsjettet hvert år, vi stiller på Stortinget i de ulike høringene om budsjettet, vi uttaler oss i media både om våre forventinger på forhånd og våre vurderinger i etterkant. Når det er klart hva det enkelte politidistrikt sitter igjen med, følger våre lokallagsledere opp med å gi sine vurderinger av budsjettet i sitt distrikt. Vi er medspilleren som sier i fra Men vi ønsker også å være en konstruktiv medspiller. Politikerne og andre skal oppleve at vi er en seriøs aktør, som har godt begrunnede faglige meninger som kan bringe diskusjonene videre. Vi vil være en aktør som politikerne og andre hører på fordi de opplever at vi har noe viktig å bidra med. Men vi vil også at de skal oppleve at fagforeningen er en faktor som ikke finner seg i å bli avspist med fine ord og formuleringer. Vi vil ha resultater, og får vi ikke det, sier vi i fra. I landsmøteperioden har vi sagt fra mer og mer. Vi vil ha et lokalt forankret politi Vår viktigste politiske sak i landsmøteperioden, har vært målet om et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap. Det er det vi mener publikum skal sitte igjen med etter tidenes omstilling i norsk politi. Vi har vært bekymret for om reformen skal ende med sentralisering i stedet for lokal forankring. Politiets Fellesforbund har vært opptatt av å formidle poenget med at politiets kjerneoppgave løses i kontakt med publikum der hvor folk bor og oppholder seg. Da trengs det flere folk i lokalmiljøene. Samtidig har Politidirektoratet vokst til en atskillig tyngre byråkratisk enhet enn tidligere. Det kan være rett. Direktoratet trenger tyngde for å kunne lede en stor og komplisert etat som politiet gjennom den største omstillingen noen gang. Men vi både forstår og deler bekymringen for store og tunge sentraliserte enheter, mens de lokale enhetene blir sulteforet. I denne sammenhengen har vi tydelig varslet om bekymringen vår for sentralisering i stedet for nærhet. Politiets Fellesforbund Årsmelding

6 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg Drømmen er nærpoliti realiteten kan bli fjernpoliti Visjonene for nærpolitireformen var gode. Helt sentralt stod målet om et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap. Nå er utformingen av det nye politiet i gang. Toget går med hurtigtogsfart, kvaliteten står igjen på perrongen. Budsjettene henger heller ikke med, men skaper store begrensninger. Blir resultatet i stedet et sentralisert fjernpoliti? Norsk politi er inne i tidenes største endrings- og reformarbeid. Etter at den brede politiske enigheten om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti ble lagt fram i Politireformen (Prop. 61LS) i 2015, har reformens hovedaktiviteter ikke latt vente på seg. Med de politiske føringene som var lagt til grunn, og gjennom tre såkalte oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet, igangsatte Politidirektoratet et omfattende arbeid med å legge premisser for fremtidens politi - ett politi i hele landet. Politiets Fellesforbund har underveis i prosessen kommet med innspill og påvirket med vårt budskap om lokalt forankret politi gjennom jevnlige møter med Justis- og beredskapsminister Anundsen og politiske partier. Politiets Fellesforbund har deltatt i ulike styringsgrupper som er opprettet i reformen, og påvirket med vårt målbilde i ulike møter med Politidirektoratet. På tross av dette opplever forbundet at reformen er i ferd med å ta feil retning. Fra 1. januar 2016 ble landets 27 politidistrikter til 12. Tolv nye politimestere kom på plass etter store diskusjoner om hvilke kvalifikasjonskrav som skulle gjelde for topplederstillingene i politi- og lensmannsetaten. Valg av hovedseter skapte også sterke reaksjoner blant lokalpolitikere og lokale tillitsvalgte. På nyåret i 2016 forhandlet fagorganisasjonene i politiet og Politidirektoratet om hvem som skulle bestemme organiseringen av de nye politidistriktene. Politiets Fellesforbunds hovedfokus i forhandlingene var at politidistriktene selv skulle fastsette organiseringen. Dyktige politimestere, tillitsvalgte og medarbeidere har best kompetanse og kunnskap om sine politidistrikt og dermed det beste grunnlaget for å ta avgjørelsene. Det ble ingen enighet i forhandlingene. Dermed kom det en beslutning fra Justis- og beredskapsdepartementet. I forlengelsen av de overnevnte forhandlingene ble det i juni igangsatt forhandlinger om Oslo politidistrikt. Oslo ble forhandlet for seg, fordi dette politidistriktet har særegenheter med blant annet nasjonale bistandsressurser (Beredskapstroppen og særorganer som Kripos, Økokrim osv). Heller ikke i disse forhandlingene ble det oppnådd enighet. Politiets Fellesforbund gikk til tvist på grunn av uenighet om organiseringen av påtalearbeidet. Siden 2014 har påtalearbeidet i Oslo vært integrert i linja på seksjonene. Personalansvaret har ligget til seksjonsleder, mens fagansvaret har ligget til visepolitimester. Tilbakemeldingen fra både ledere og ansatte er at dette har fungert svært godt. En uavhengig rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT anbefalte en videreføring av dagens ordning i Oslo politidistrikt. Politiets Fellesforbund mener at premissene som nå ligger til grunn vil hindre en videreføring av dagens organisering i Oslo Politidistrikt. Forbundet stiller spørsmål ved hvorfor man skal endre noe alle er enige om fungerer bra. Dette er et godt eksempel på at reformen er i ferd med å ta gal retning. Det settes mer fokus på at alle politidistrikt skal bli like, gjennom «ett politi»-tankegangen. I stedet burde det legges til rette for at de enkelte politidistriktene organiseres på en best mulig måte ut fra lokale hensyn og på den måten som medarbeidere og samfunnet er best tjent med. Politiets Fellesforbund opplever et stort press på gjennomføringshastighet i reformen. Kvalitet blir nedprioritert og gjennomføring blir opprioritert, i stedet for at politi- og lensmannsetaten utvikles for enda bedre å kunne ivareta samfunnsoppdraget. Forbundet har gjennom det nordiske samarbeidet besøkt våre naboland Danmark og Sverige flere ganger. Begge landene ligger foran Norge i reformarbeidet. Tilbakemeldinger og forskningsrapporter fra våre naboland viser at politiet har fjernet seg mer fra publikum, at konsulenter styrer utviklingen og at innbyggerne blir den tapende parten. Politiets Fellesforbund var tidlig ute i møter med politiske partier og media og advarte mot at vi kan få tilsvarende tilstander i Norge. Den videre organiseringen av politidistriktene skal fremforhandles mellom lokal arbeidsgiver og fagorganisasjonene. Vi har vært og er tydelig på at 6 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

7 Et lokalt forankret politi er i tett kontakt med befolkningen. Politiets Fellesforbund Årsmelding

8 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg kvalitet skal prioriteres. I prosessen med fastsetting av tjenestestedsstruktur har politikerne, gjennom politiske føringer, vært tydelige på at kommunene i de enkelte politidistrikt skal sikres involvering og deltakelse. I den senere tiden har flere kommuner rettet stor kritikk mot reformen nettopp fordi den ikke sikrer dem tilstrekkelig tid til involvering og deltakelse. Flere toppledere i politi- og lensmannsetaten har vært ute og kommentert i media hvor krevende, for ikke å si umulig, det er å drive endringsarbeid når de økonomiske rammene er så begrensede. Dette fører igjen til at politidistriktene ikke har noe annet valg enn å holde stillinger ledige og gjennomføre ansettelsesstopp. Forbundet stiller store spørsmålstegn ved om politi- og lensmannsetaten vil nå den politiske målsetningen om to tjenestemenn per 1000 innbygger innen Ett eksempel kan illustrere situasjonen: I Nordmøre og Romsdal er politidekningen per i dag på 1,26 tjenestemenn per 1000 innbyggere. Gjennom en rekke medieoppslag har Politiets Fellesforbund, på alle nivå, arbeidet målrettet og systematisk for å få fram vårt budskap. Mange lokallag har arbeidet godt med å få frem budskapene lokalt. Flere har hatt medieoppslag som har fått mye oppmerksomhet og lagt premisser for videre diskusjon. Blant annet har Politiets Fellesforbund den senere tiden hatt stort fokus på hvilke konsekvenser stramme budsjetter i politidistriktene har, og på ressurs- og bemanningsspørsmålet. Som et ledd i Politiets Fellesforbunds politiske påvirkningsarbeid, deltok vi på Arendalsuka i august. Her ble det arrangert politisk debatt med sentrale politikere hvor tema var; «Ofres reformen på politikernes alter?» Senterpartiets Marit Arnstad var klar på at reformarbeidet går i gal retning. De andre partiene mente fortsatt at reformen skal gi et mer lokalt forankret politi som resultat. Forbundsleder Sigve Bolstad deltok også i debatt om medbestemmelse, arrangert av interesse- (Foto: Torkjell Trædal) 8 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

9 Justispolitikerne (fra venstre) Anders Werp, H, Kjell Ingolf Ropstad, Krf, Jorodd Asphjell, Ap og Marit Arnstad, Sp, diskuterer politireform med statssekretær Ove André Vanebo og forbundsleder Sigve Bolstad under Arendalsuka. foreningen Lederne. I denne debatten kom det klart frem at organisasjoner i offentlig og privat sektor opplever at medbestemmelsen er under hardt press og at vi på tvers av bransjer og organisasjoner må jobbe mot en undergraving av arbeidstakerens medbestemmelse. Politiets Fellesforbund opplever at grunntanken om arbeidsgiver og arbeidstaker som likestilte parter gjentatte ganger gjennom det siste året har blitt satt på prøve. Det viser seg tydelig i arbeidet med gjennomføring av reformen. Som et resultat av en rekke uryddige prosesser, blant annet ansettelsesprosesser, press på gjennomføring og økonomi framfor kvalitet og manglende medbestemmelse, har Politiets Fellesforbund vært tydelige på at tilliten til Politidirektoratet er tynnslitt. Forbundet har klart uttrykt bekymring for at reformen i ferd med å bli en sparereform. Det samsvarer ikke med behandlingen av reformen i Stortinget eller den brede politiske enigheten. Politiets Fellesforbund har gjennom de siste to årene hatt fokus på at politiet må bygges nedenfra og være lokalt forankret. Vi har formidlet at endringer i struktur alene ikke vil skape et politi som bedre kan løse samfunnsoppdraget; å skape et trygt samfunn for alle. Kvalitet i oppgaveløsningen, kompetanse, ansvar og ledelse i det ytterste leddet er avgjørende for at samfunnet får den tjenesten det har krav på. Et viktig prinsipp for Politiets Fellesforbund er at politiet må ledes der oppgaven skal løses og kompetansen må ligge i det ytterste leddet. Lokal forankring er en forutsetning for god hverdagsberedskap. Politiets Fellesforbund tanker om fremtidens politi har hatt fokus på politiets samfunnsrolle. Politiet er en samfunnsinstitusjon. Politiet er ingen produksjonsbedrift. Politiet skal skape trygghet sammen med andre samfunnsaktører, for eksempel kommunene. Dette krever involvering og samarbeid. Politiet skal sikre demokratiet. Forebygging skal være politiets viktigste oppgave, noe som også understøttes av proposisjonen. Politiets Fellesforbund mener at hele politiet er en beredskapsorganisasjon. Alle i politiet utgjør politiets beredskap. Alle i politiet er en del av den totale politirollen. Hverdagsberedskap handler om politiets evne til å forebygge og skape trygghet i hverdagen. Forutsetninger for dette er at politiet må være tilgjengelig i hverdagen der hvor folk bor. Stortings pro posisjonen sier at samfunnet har krav på et nær politi som er tilgjengelig. Slik det ser ut nå er reformen på vei i feil retning. Kompetanse, ansvar og ledelse skal være i det ytterste leddet der oppgaven skal løses. En viktig del av beredskapen er at politiet må ha en forutsigbar slagkraft i det daglige og en forutsigbar mulighet til å øke slagkraften når situasjonen krever det. Politiet skal levere kvalitet. Kvalitetskriteriene publikumsservice, forebygging og tilgjengelighet og beredskap som gjenspeiles i proposisjonen stadfester dette. Politiets Fellesforbund har, med støtte i forskning, vært tydelige på at tidenes største omstilling i politi- og lensmannsetaten ikke kan gjennomføres uten å tilføre penger. Etaten har, som justisministeren hevder, fått mer penger for hvert år. Men et stort etterslep, behov for store IKT-investeringer og øremerkinger i stor utstrekning, har ført til at andelen frie midler har blitt mindre. Dette regnestykket går ikke opp. Politiets Fellesforbund er svært bekymret for at innbyggerne i samfunnet ikke får de tjenestene de har krav på. Hvis reformen blir en sparereform, som det ser ut til nå, vil folk ikke lenger ha tillit til politiet. Dette er svært alvorlig for vår norske rettstat. Politiets Fellesforbund Årsmelding

10 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg Beredskapsløftet som forsvant 22. juli i 2016 var det fem år siden terroraksjonen på Utøya og i Oslo sentrum. Da var det også naturlig at det ble stilt spørsmål om beredskapen er bedre i dag enn den var den fatale fredagen for fem år siden. Vi fikk på nytt et fokus på beredskap, som avslørte at det er lite som er på plass av alt man snakket om etter terroraksjonen. Gjørv-kommisjonens rapport presenterte mantraet om behovet for å endre holdninger, kultur og ledelse i politiet. Rapporten gikk også inn og pekte konkret på hva som måtte til på beredskapsiden. Den stilte blant annet krav om at politiet måtte få det mye omtalte beredskapssenteret og at ett politihelikopter til måtte på plass. Politiets Fellesforbund har hatt sterk fokus på politiets beredskap også i denne landsmøteperioden. Vi fikk naturlig hjelp av fem-års markeringen, der det ble stilt mange spørsmål om beredskapen i dag faktisk er bedre enn den var i Beredskapssenteret er fortsatt kun på utredningsstadiet. Vi er ikke nærmere realisering nå enn vi har vært tidligere. Alnabru er forkastet som tomt, Grønmo er ny mulig plassering. Justis- og politidepartementet utreder, men ikke et spadetak er tatt. Forbundsleder Sigve Bolstad har flere ganger også i denne landsmøteperioden tråkket rundt på mulige tomter med journalister på slep og krevd at «spaden må i jorda». Når det gjelder helikoptertjenesten, var statusen ved fem-års markeringen at politiet hadde to helikoptre. Det sist ankomne var et gammelt heli kopter som engelsk politi tok ut av tjeneste på grunn av alder. Vi har sett mediesaker der det skrives at begge helikoptrene står halvparten av tiden på bakken på grunn av nødvendig vedlikehold og reparasjoner. Politidirektoratet har selv fått utarbeidet en rapport der konklusjonen var at politiet burde fått tre nye og større helikoptre. I stedet valgte politikerne mellomløsninger der politiet skulle låne andre etaters helikoptre ved behov. Politiets helikoptersituasjon ser nå mye lysere ut. I statsbudsjettet for 2017 er det lagt inn penger til to-tre nye helikoptre til politiet. Justisminister Anundsen var selv til stede på Politiets Fellesforbunds lokallagsledersamling i Trondheim i september og presenterte nyheten. Politiet får dermed mye mer helikopterkapasitet og slipper å være avhengig av at andre har ledig kapasitet når det har behov. Spydspissen i norsk politi, Beredskapstroppen, er styrket blant annet med flere personer etter 22. juli. Dette er bra. Likevel var det en resignert eks-sjef som stod frem i NRK tidligere i år. Anders Snortheimsmoen gikk av som sjef for innsatsstyrken for to år siden. Anders Snortheimsmoen, tidligere sjef for Beredsskapstroppen (Foto: Thomas Haugersveen) 10 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

11 I forbindelse med at det var fem år siden terroraksjonen, gjorde han et portrettintervju med NRK. Der fortalte han om alle kampene han tok for å gjøre Beredskapstroppen til den spydspissen den er ment å skulle være. Mange av kampene førte ikke frem. Den nye lederen av troppen, Helge Mehus, må dermed nå kjempe de samme kampene som sin forgjenger. Politiets Fellesforbund har hele tiden ment at en sentral del av å øke beredskapen er å ha nok folk ute lokalt, i møte med publikum. Det gir gode muligheter for forebygging, fordi politiet kjenner lokalmiljøene og personene som bor der. Vi har derfor ikke vært villige til å fire på kravet om to politifolk per 1000 innbygger i Dette har vært et mål det har vært stor enighet om helt til i dag. Nå begynner enkelte aktører å vektlegge dette målet mindre, fordi politiet vil kunne spare mye penger ved å holde antall politifolk nede. Det er på denne måten politidistriktene i dag får budsjettene til å gå opp. Færre ansatte gir mindre stramme driftsbudsjett. Blir beredskapssenteret for politiet lagt til Grønmo utenfor Oslo? (Foto: Fjellanger Wideroe) Foto: Ole Martin Mortvedt Politiets Fellesforbund Årsmelding

12 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg Øvrige saker Statsbudsjettet Politiets Fellesforbund gikk inn i påvirkningsarbeidet av statsbudsjettet for 2017 med å stille tydelige krav. Full finansiering av nærpolitireformen og styrking av frie driftsmidler vil kunne gi det handlingsrommet som er nødvendig for å reformere politiet til det beste for samfunnet, sa Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund på forbundets nettside da kravene til politikerne var levert. Politiets Fellesforbund var i sitt innspill til budsjettet klar på at politikerne til nå ikke har bevilget nok penger til tidenes største politireform. Beregninger fra Politidirektoratet viser at det i budsjettet for 2016 er en underdekning på ca. en milliard kroner for å kunne gjennomføre planlagte tiltak. Nærpolitireformen står i fare for å bli en sparereform. I de siste års statsbudsjetter har det vært en jevn økning i tildelingen til politiet, men det har likevel ikke medført større økonomisk handlingsrom. På grunn av omfattende øremerkinger og større investeringsprosjekter er det ca. en prosent igjen til frie driftsmidler. Uten et eget investeringsbudsjett vil ikke distriktene og særorgan ha mulighet til reell beredskapskraft og opprettholde virksomheten på dagens nivå, var forbundets budskap i budsjettarbeidet. Da budsjettet ble lagt fram torsdag 6. oktober, møtte justisminister Anders Anundsen mange av kravene Politiets Fellesforbund hadde stilt på forhånd. Politiet fikk 300 millioner kroner for å styrke driftsbudsjettene i politidistriktene. I budsjettet lå det også 330 millioner kroner til å ansette de nyutdannede politifolkene fra Politihøgskolen. Det ble gitt penger til innkjøp av to nye politihelikoptre og mange flere av politiets biler skal få nummergjenkjenningsutstyr. Ministeren treffer blink. Budsjettet er et stort skritt i riktig retning, sa Sigve Bolstad, til pf.no etter at budsjettet var lagt frem. Forbundet var samtidig opptatt av at de de 300 millionene skulle gå uavkortet til politidistriktene og ikke blir borte på veien. Etaten sliter fortsatt med store økonomiske etterslep budsjettet er et skritt i riktig retning, men det løser ikke alle problemer. Bevæpning av norsk politi Den midlertidige bevæpningen av politiet ble avsluttet i februar Siden da har politiet praktisert den normale ordningen med fremskutt lagring (lagring i bil) av skytevåpen. Politidirektoratet gjennomfører nå grundigere registering av hendelser knyttet til bruk av skytevåpen i politiet. Disse blir jevnlig rapportert til Justis- og beredskapsdepartementet. Rapportering i 12 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

13 Bevæpning av politiet har vært en mye diskutert sak i landsmøteperioden. denne formen startet i september 2015, og Politiets Fellesforbund mottar kopi av rapportene. I de dataene vi har mottatt i perioden ligger det ingen spesielt urovekkende funn for hverken avfyrte rettede skudd, varselskudd eller vådeskudd. Debatten om bevæpning av politiet har dukket opp med ujevne mellomrom og i ulike fora i landsmøteperioden. Politiets Fellesforbund har vært en sentral bidragsyter i disse. Forbundet har vært en attraktiv meningsbærer fordi det, ved siden av justisministeren, er den eneste aktøren som ønsker generell bevæpning av politiet. Vi har gjort vårt for å få fram hva våre medlemmer, som skal løse situasjonene ute i gatene, mener om saken. For oss har det vært viktig å få fram også deres syn, fordi det er dem som skal bruke våpenet i arbeidssituasjonen. Diskusjonen om bevæpning kan ellers lett bli en teoretisk diskusjon mellom forskere og politikere som ikke har noen erfaring fra politijobben «ute i gata». Politiets Fellesforbund har i lang tid etterlyst en offentlig utredning om bevæpning av politiet i Norge. Debattene omkring bevæpning baseres i dag i stor grad på antagelser, gammel statistikk og ideologiske standpunkt. Et felles faktagrunnlag foreligger ikke. Målet ble nådd da Regjeringen sommeren 2016 nedsatte et utvalg med mandat til å evaluere og vurdere gjeldende bevæpningsmodell og perioden med midlertidig bevæpning. I tillegg skal utvalget vurdere og anbefale fremtidige modeller for bevæpning av politiet. Stikkord for utvalgets vurderinger skal være bevæpningspraksis og erfaring i andre relevante land, kriminalitets- og samfunnsutviklingen, herunder endringer i trusselbildet, hvordan bevæpning påvirker politiets oppgaveløsning og relevant pågående utredningsarbeid i Politidirektoratet og på Politihøgskolen. Utvalget skal også klargjøre de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av det som blir foreslått. Mandatet stiller krav om at fagforeningene skal få mulighet til å si sin mening, ved at utvalget skal avholde minst to møter i løpet av utvalgsperioden med fagforeningene i politietaten. Utvalgets medlemmer er Politiinspektør Kenneth Berg, Tønsberg Pensjonist Anders Snortheimsmoen, Asker Professor Liv Finstad, Oslo Politimester Arne Jørgen Olafsen, Oppegård Advokat Anette Vangsnes Askevold, Bergen Pensjonist Anne Kari Lande Hasle, Oslo Sekretariat Geir Valaker, PHS (leder) Kristin Hellesø-Knutsen, Politidirektoratet Jenny Lundgaard, Universitet i Oslo Politiets Fellesforbund Årsmelding

14 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg Utvalget startet sitt arbeid 15. august 2016 og skal levere utredningen 15. mars Politiets Fellesforbund har i landsmøteperioden hatt ett møte med utvalget der forbundets synspunkter ble lagt frem. Etterforskningsløftet Under landsmøtet i Oslo i 2015 ble behovet for prioritering av etterforskningsfeltet tydelig uttalt av flere fra talerstolen. En rekke evalueringsrapporter og publikasjoner de siste årene har også pekt på store utfordringer innen etterforskning. Sammen med faglige utfordringer, som behov for struktur og standarder, er dessuten utilfredsstillende lønnsnivå, manglende karriereutvikling og høyt arbeidspress problemfaktorer. I Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet har Politidirektoratet foreslått en rekke tiltak. Etterforskningsløftet skal realisere tiltakene gjennom de tre prosjektene, Politiarbeid på stedet, Ledelse og kompetanse og Digitale aktorater. Disse tre prosjektene skal utgjøre substansen i kvalitetsreformen. Politiets Fellesforbund har vært kritiske til at tillitsvalgte ikke fikk komme med innspill til handlingsplanen. Vi vil imidlertid kunne påvirke gjennom vår representasjon i styringsgruppen for etterforskningsløftet. Gruppen hadde første møte i juni. Den skal gjennomføre månedlige møter for å følge prosjektenes fremgang tett. Inntrykket at prosjektet vektlegger gode faglige tiltak. Men det er svært viktig for Politiets Fellesforbund at etterforskningsløftet også tar inn over seg behovet for å prioritere etterforskernes lønns- og karriereveier som virkemiddel for å oppnå den nødvendige kvaliteten. Vanskelig for nyutdannede Også i 2016 har det vært en sak for Politiets Fellesforbund at de nyutdannede politifolkene sliter mer enn tidligere med å få jobb i politiet. Få går rett ut i fast jobb. Stadig færre får sommerjobb eller vikariat fordi stillinger holdes ledige for å spare penger. Flere må vente lang tid før de får en mulighet og noen kommer aldri innenfor. Det er samtidig et faktum at justisminister Anundsen har øremerket penger til å ansette dem som går ut av Politihøgskolen på våren. Disse pengene blir trukket tilbake dersom distriktene ikke bruker dem som forutsatt. Forklaringen på at det tar tid å få jobb, er blant annet at i praksis venter politidistriktene med å ansette til på slutten av året. Da oppfyller de kravet, samtidig som de sparer penger (Justis- og beredskapsdirektoratet dekker utgiftene for et halvt år). Politiets Fellesforbund har jobbet mye med å holde trykket på den vanskelige situasjonen for de nyutdannede. Det er uholdbart for den enkelte som ikke kommer i jobb. Det er også dårlig samfunnsøkonomi å utdanne folk til arbeidsledighet, folk som politiet definitivt har bruk for i trygghetsskapende arbeid for publikum. Avslutning for studentene i Stavern våren (Foto: Torkjell Trædal) 14 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

15 Justisministeren har foreslått at politiet skal få mulighet til å lese av tale og data direkte fra tastatur og telefoner. Påtalemyndigheten skal bli bedre I landsmøteperioden satte Regjeringen ned et utvalg som skal gjennomgå påtalemyndigheten. Politiets Fellesforbund fikk en egen representant i utvalget. Lill Heidi Tinholt, seksjonsleder og leder av Politiets Fellesforbund Politilederne, skal delta i arbeidet. Utvalget skal finne områder der påtalemyndigheten kan forbedres. I tillegg skal det foreslås konkrete tiltak til organisering, en mer effektiv måte å arbeide på og systemer for å samhandle mer. Arbeidet skal også være grunnlaget for en videreutvikling av og en kvalitetsreform i påtalemyndigheten. Det er tidligere tingrettsdommer Tor Langbach som skal lede utvalget. Utvalget består av dommere, advokater og politi. Utvalget skal avgi sin utredning innen 31. desember Nye metoder i terrorbekjempelse Justisminister Anders Anundsen la våren 2016 frem et lovforslag som vil gi politiet flere verktøy i verktøykassen. Justisministeren vil gi politiet mulighet til å lese av tale og data direkte fra telefoner og tastaturer. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har lenge ønsket seg denne muligheten. Erfaringen viser at telefonsamtaler og e-post krypteres. Det gjør det svært vanskelig å drive skjult kommunikasjonskontroll. Justisdepartementet forslo også å utvide retten til å sette i gang med tvangsmidler og be domstolen om godkjenning i etterkant, til også å gjelde saker som dreier seg om forebygging av terrorhandlinger i Norge. Politiets Fellesforbund var positiv til det justisministeren foreslo. PST har selv etterlyst dette ut fra erfaringen de har med den mest alvorlige kriminaliteten og terrortrusler. De skjulte tvangsmidlene vil bare kunne brukes i de mest alvorlige sakene. Det gjelder blant annet terrorlovbrudd, drap, menneskesmugling, menneskehandel, frihetsberøvelse, samt ulovlig befatning med overgrepsbilder av barn og masseødeleggelsesvåpen. Politiets Fellesforbund Årsmelding

16 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg PF som fagforening Moderne vinteridyll langs Akerselva i Oslo, men det var her fagforeningene vokste frem blant fabrikkarbeiderne langs elva. 16 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016 Foto: Samfoto (Espen Bratlie) / NTB scanpix

17 Den første fagforeningen for politiet i Norge ble stiftet i Politiets Fellesforbund er en nær slektning av landets første politiorganisasjon. Vi feiret dermed 100-års jubileum i Med en så lang fagforeningshistorie, har vi med oss hva en tradisjonell fagforening er. Vi vet at våre forgjengere, både blant medlemmene og tillitsvalgte, kjempet for solidaritet og samhold, mer likhet og mindre forskjeller, sentrale fagforeningsverdier også i dag. Den gangen forhandlet fagforeningene om avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidstid og fritid. Det gjør vi også nå. Den gangen stilte fagforeningene på arbeidstakers side i tvister på arbeidsplassen. Det gjør vi også nå. Samtidig har arbeidslivet gjennomgått en enorm forvandling siden da. Det som er forskjellig fra våre forgjengeres kamp, er at mens de den gang kjempet for å oppnå rettigheter, kjemper vi i dag for å beholde rettigheter. Vi kjemper for å beholde den medbestemmelsen avtaler og regelverk gir oss. Samtidig lever vi, i Norge, stort sett i et miljø som har akseptert fagforeninger som en del av arbeidslivet. Forskning viser til og med at fagforeninger bidrar til at organisasjoner og bedrifter oppnår bedre resultater når lederne ser verdien av å ha de ansatte, gjennom gode tillitsvalgte, på laget. Politiets Fellesforbund Årsmelding

18 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg Kvinnelige ledere mangelvare i politiet Kultur, holdninger og ledelse i politiet har vært et gjennomgangstema for Politiets Fellesforbund og det kriminalpolitiske miljøet helt fra Gjørv-kommisjonen trakk frem dette i Med jevne mellomrom kommer det eksempler som viser at politiet fortsatt har en lang vei å gå. I 2015 ble temaet aktualisert fordi seksuell trakassering i politiet ble et tema i media. Bakgrunnen var at to kvinnelige politibetjenter gikk ut i Dagbladet og fortalte om seksuell trakassering. Konkret beskrev de episoder de hadde vært utsatt for i praksisåret på Politihøgskolen og senere som ansatt i et politidistrikt. Temaet som aktualiserte dette i 2016, var ansettelsen av ny beredskapsdirektør i Politidirektoratet. Knut Smedsrud fikk jobben. Marit Fostervold, visepolitimester i daværende Sør-Trøndelag politidistrikt var også søker, men nådde ikke opp. Før prosessen var avsluttet, fikk hun i stedet en telefon fra Politidirektoratet. Budskapet i samtalen var, slik mange så det, at hun burde trekke søknaden sin, noe hun også gjorde. Mange mente det var en klar forbigåelse av en kvalifisert kvinne. I tillegg var det en svært uryddig og rotete prosess. Denne saken ble hevet opp på overordnet nivå. På nytt ble stilt spørsmål om hva slags kultur, holdninger og ledelse som dominerer i politiet. Likestilling ble selvsagt et tema, likeså de ansattes tillit til Politidirektoratet, som den øverste ledelsen i politiet. Mange påpekte at denne type ansettelsesprosesser svekker tilliten til Direktoratet. Det styrker også tanken om kameraderi og «gutteklubben grei» som et sentralt element i politikulturen. Samtidig var veien til fakta kort. Tall viser at det er færre kvinner på ledernivå i politiet enn menn. Politidirektoratet har et mål om 40 prosent kvinner i politiet. Blant ledere med personalansvar er andelen kvinner under halvparten av målsettingen. Politiets Fellesforbund var aktivt med i diskusjonene. Både forbundslederen og lokallagsledere uttalte seg til media. De stilte spørsmål blant annet ved ryddigheten i prosessene og hvilke holdninger ledelsen i Politidirektoratet egentlig har. Denne er en av flere saker der vi lurer på hva som skjer i byråkratiet vårt. Slik det er i dag oppfatter mine medlemmer Politidirektoratet mer som en motpart enn støtteorgan. Ofte er det slik at man klør seg i hodet og undrer over hva det er Politidirektoratet driver med og hvordan det tenkes, sa Vidar Johnsen, leder av Politiets Fellesforbund Trøndelag, til Adresse avisen. Lederen av Oslo Politiforening, Kristin Aga, gikk hardt ut på NRKs nettsider i en kronikk. Der brukte hun blant annet ordet fryktkultur og skrev: God kultur og ledelse må begynne på toppen. Politidirektoratet sier ofte de riktige tingene om kultur og ledelse. Det kommer bare aldri til uttrykk i praksis. «Gutteklubben grei», som ledelsen i direktoratet ofte spøkefullt kalles, har imidlertid over tid vist seg immun mot kritikk, og immun mot læring. Hvilket forbilde er de da? - Nå har tillitsvalgte på grunnplanet vært ute og sagt at det ikke er stor tillit til ledelsen i Politidirektoratet. Det er klart Fostervold-saken har vært med på å svekke denne. I den tiden vi er inne i nå, kan vi ikke ha en svekket toppledelse. Vi skal blant annet gjennom en kjempestor reform. Da er vi avhengig av høy tillit blant de som skal gjennomføre den, sa forbundsleder Sigve Bolstad til Adresseavisen i en av de mange artiklene avisen hadde om saken. Også politikerne så dette som en sak å profilere seg på. Både stortingspolitikere og lokalpolitikere kastet seg inn i diskusjonen. Guro Angell Gimse, tidligere medlem i Politiets Fellesforbund, nå fylkespolitiker i Trøndelag og medlem av Høyres likestillingsutvalg, gikk ut og krevde ekstern gransking av hele saken. Jeg blir, som tidligere politi og en som også har jobbet for likestilling i politiet, skuffet over det som framstår som kameraderi, sa hun til Adresseavisen. Leder av justiskomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Hadia Tajik, gikk til slutt ut og krevde at det skal lages en stortingsmelding om kultur og ledelse i politiet. Dette mente hun var nødvendig for å komme et skritt videre i rett retning. Dette budskapet kom hun med til Politiets Fellesforbunds lokallagsledersamling i Tromsø i mars. 18 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

19 Politiets Fellesforbund Årsmelding

20 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg Varsler-vernet styrkes Gjennom Monika-saken i tidligere Hordaland politidistrikt, har varsling og varslernes status blitt satt på dagsorden i norsk arbeidsliv. Etter at politimannen Robin Schaefer varslet om behovet for å ta opp igjen etterforskningen av Monika-saken, har svært mange ansatte varslet om uholdbare forhold i distriktet. Samtidig som behandlingen av disse sakene har gått videre, har varsling blitt hevet høyere opp også på den politiske arenaen. Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget holdt i februar høring om varslervernet. Høringen kom i stand etter et representantforslag fra flere av Arbeiderpartiets stortings representanter om behovet for et sterkere vern av varslere. I høringen krevde nestleder i Unio, Kjetil Rekdal, at det ble opprettet et nasjonalt varslerombud. Varslersaker er ofte svært vanskelige og kompliserte. Det er vurderinger knyttet til om varsleren er varsler i regelverkets forstand. Hva hvis arbeidsgiver mener problemene skyldes personen som varsler og mener at varslervilkårene ikke er oppfylt? Det er alltid en fare for at årsakene til konflikten tillegges arbeidstakeren som varsler og ikke i forholdene det ble varslet om. Et varslerombud vil kunne håndtere disse sakene profesjonelt. Rekdal foreslo i den samme høringen at det skal settes ned et partssammensatt utvalg bestående av partene i arbeidslivet og eksperter. Unio mener at varsling per i dag ikke er godt nok løftet fram i trepartssamarbeidet. Dette utvalget kan se på lovanvendelse og forskningstema ved varsling i et lærings- og utviklingsperspektiv. Unio foreslo også at det skal lages en ny nasjonal veileder for håndtering av varslingssaker. Unio og Politiets Fellesforbund har i tidligere høring foreslått en ekspertgruppe som skal gå gjennom dagens regler om varsling i sin helhet og komme med forslag om hvordan varslervernet kan styrkes. Politiets Fellesforbunds forbundsstyre gikk i mars 2016 så langt at det vedtok at forbundet ikke skulle anbefale sine medlemmer å varsle, fordi de personlige kostnadene ved det ble for store. Varsling er arbeidslivets system for å avdekke og få frem uholdbare og uheldige forhold i arbeidslivet. At en fagforening gikk så langt at den advarte medlemmene mot å varsle, ble lagt merke til. Forbundet fikk en del mediedekning på uttalelser i den forbindelse. KrF og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fremmet i april forslaget fra Unio og Politiets Fellesforbund om å etablere et eget varslerombud i Stortinget. I stortingsdebatten ga samtidig Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtte til en bredt sammensatt ekspertgruppe, og henviste til forslag fra Unio og Politiets Fellesforbund Arbeidsminister Anniken Hauglie sa fra talerstolen at regjeringen selvsagt skal følge opp Stortingets ønske om en slik ekspertgruppe, og at spørsmålet om et varslerombud vil være en del av dette. Unio er svært fornøyd med at stortingspolitikerne har lyttet til innspill fra Unio og Politiets Fellesforbund, og stiller seg bak enkelte av våre forslag for å sikre varslerne bedre, sa Unio-leder Ragnhild Lied i en kommentar. 20 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

21 Politimannen Robin Schaefer (til venstre) sørget for å sette varsling på dagsorden i arbeidslivet. Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (over) tok det videre opp på politisk nivå i Stortinget. Politiets Fellesforbund Årsmelding

22 PF som kriminalpolitisk aktør PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Årsmeldinger fra utvalgene Vedlegg Hovedsatsningsområde lønns- og arbeidsvilkår Hovedtyngden av budsjettet i politi- og lensmannsetaten brukes på lønn. Motiverte og dedikerte medarbeidere, som opplever at lønnsnivået stemmer med det ansvaret og den kompleksiteten politijobben har, er avgjørende for at politiet skal kunne nå de målene samfunnet har satt. Landsmøtet i 2015 definerte lønns- og arbeidsvilkår som Politiets Fellesforbunds viktigste satsningsområde. I landsmøteperioden har det vært jobbet aktivt opp mot landsmøtets bestilling. Arbeidet for gode lønns- og arbeidsvilkår foregår på mange fronter i løpet av en landsmøteperiode. I det følgende skisseres noen av de mest sentrale områdene det har vært fokusert på. Ny arbeidstidsavtale på plass I innledningen av perioden var vi i en krevende fase av reforhandlingene av etatens arbeidstidsbestemmelser. Ny avtale om unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser ble sluttført desember Det var en krevende prosess å balansere arbeidsgivers behov for fleksibilitet og de ansattes behov for vern. Den nye avtalen videreførte i stor grad den eksisterende, men med noen justeringer etter ønske fra partene. Hovedtariffoppgjøret: to tariffavtaler innført Politiets Fellesforbund har sammen med Unio arbeidet med årets hovedtariffoppgjør. Statens personaldirektør var på forhånd tydelig på at han ønsket en endring av retningen. Hovedsammenslutningene har i noe grad delt statens syn på at hovedtariffavtalen er moden for revitalisering. Det er imidlertid ulike meninger om i hvor stor grad man ønsker å endre den. Det faktum at Hovedelementene i årets oppgjør, for den hovedtariffavtalen våre medlemmer tilhører Alle får 1,15 prosent generelt tillegg pr. 1. mai 2016 (med prosentfordeling på A-lønnstabellen) Det ble avsatt 1,5 prosent til årlige lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli Det ble gjort justeringer i Fellesbestemmelsene på ulempetilleggene staten ikke har ønsket justeringsforhandlinger i særlig grad siden 2010, innebærer at vi må se på hvilke muligheter som ligger i en eventuell endring. Årets hovedtariffoppgjør førte til en del strukturelle endringer. For det første har forhandlingssteder blitt omdefinert. For det andre eksisterer det nå to hovedtariffavtaler. Unio, YS og LO har en hovedtariffavtale som legger størst vekt på generelle sentrale tillegg. Akademikerne har en annen hovedtariffavtale som legger størst vekt på lokal lønnsdannelse. De ønsket helst at den skulle vært uten generelle sentrale tillegg til alle. Unio og Politiets Fellesforbund har vært opptatt av at i en tid med lav økonomisk vekst, og med en ramme for oppgjøret som er lavere enn beregnet prisvekst, vil det være riktig å sikre alle en viss lønnsutvikling gjennom sentrale tillegg. Hovedlønnsoppgjøret resulterte også i et mandat som sier at partene forplikter seg til å gå inn i arbeidet med å forhandle om nytt lønnssystem i staten. Dette arbeidet er Unio i gang med nå. Det vil fortsette utover høsten 2016 og våren Dårligere lønnsutvikling i politiet Politiets Fellesforbund følger lønnsutviklingen til våre medlemsgrupper over tid. Høsten 2015 fremla forbundet dokumentasjon, basert på tallmateriale fra statens sentrale tjenestemannsregister (SST), som viser at ansatte i politi- og lensmannsetaten har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper i staten. Det er en utvikling vi jobber for å snu. Statistikkens klare tale førte til tydelige mål nedfelt i landsmøtevedtak høsten I perioden har Politiets Fellesforbund arbeidet sammen med analytikere fra Politidirektoratet for å få frem tallmateriale på lønnsutviklingen i etaten. I arbeidet har vi også sett på feilkilder som har kunnet bekrefte eller avkrefte Politiets Forbunds påstand om mindrelønnsutvikling. Rapporten forelå i september Den bekrefter påstanden om dårligere lønnsutvikling enn andre i staten. Den viser også at man i 22 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2016

23 Hovedtariffoppgjøret i staten måtte til riksmekleren for å finne en løsning. Forhandlerne Pål Arnesen, YS, Tone Rønoldtangen, LO og Petter Aaslestad fra Unio sammen med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. særorganer og forvaltningsorganer har hatt en noe mer offensiv og fremtidsrettet lønnspolitikk enn for eksempel i politidistriktene. Det er også ulikheter innenfor ulike stillingskategorier. Det blir viktig at arbeidsgiver og vi som arbeidstakerorganisasjon er enige om et virkelighetsbilde når vi skal arbeide videre med dette. Vi legger til grunn at det ikke er Politidirektoratets intensjon å justere lønnsnivået i politi- og lensmannsetaten ned. Forbundet ser frem til å arbeide sammen for en lønnspolitikk som er fremtidsrettet. Et nytt lønnssystem i staten vil kunne være et viktig virkemiddel. Lønn og omstilling Omstillingsprosessene i politi- og lensmannsetaten har preget landsmøteperioden. Neste landsmøteperiode blir ikke noe unntak. Det er viktig for Politiets Fellesforbund at ny organisering skaper gode utviklingsmuligheter for våre medlemmer, både innenfor fag og ledelse. Våre tillitsvalgte har hatt, og vil fortsette å ha, et våkent blikk for at de ansatte plasseres inn lønnsmessig i forhold til den rollen, de oppgavene, den belastningen, den risikoen, de kravene til kompetanse, det ansvaret, de psykiske og fysiske kravene og den kompleksitet politirollen inneholder. Omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten ble forhandlet frem i Den er ment å være et virkemiddel for å ivareta de ansatte gjennom omstilling. Omstillingsavtalen har blitt gjennomgått på mange av våre tillitsmannssamlinger, og lokallagene jobber aktivt med denne. Omstilling kan gi nye karriereveier, men også fjerne etablerte stillinger. I arbeidet med omstilling har Politiets Fellesforbund vært tydelig på hvor viktig Politiets Fellesforbund Årsmelding