Kandidatnummer: 315, 393 Virkninger av rentebegrensningsregelen

Transkript

1 Kandidatnummer: 315, 393 Virkninger av rentebegrensningsregelen Veileder: Ivar Bredesen Bacheloroppgave Mai 2016 Bachelorstudium i økonomi og administrasjon Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for Samfunnsfag

2 Sammendrag Denne oppgaven omhandler rentebegrensningsregelen og tar for seg i hvilken grad regelen vil påvirke norske selskaper. Problemstillingens ordlyd er: Virkninger av rentebegrensingsregelen. Vi begynner med å introdusere regelen, og tar for oss formålet med den. Videre belyser vi hovedtrekkene ved bestemmelsen, deriblant hvilke selskaper den omfatter og hvilke grenser den setter for fradragsretten. Dette innledende stoffet er avgjørende for å kunne forstå videre analyser. Neste steg i oppgaven er analysen, basert på data hentet for regnskapsåret Dataanalysen er delt i to deler, der vi i første del med et utvalg på selskap utforsker hvor mange av selskapene i datagrunnlaget vårt som påvirkes av regelen, mens vi i del to med et utvalg på 994 selskaper undersøker hvilke bransjer i utvalget vårt som berøres mest både i form av antall selskaper berørt, totalt avskårede rentekostnader og gjennomsnittlig tapt fradrag. I avsluttende del av analysen undersøker vi nærmere om det er helnorske konsern eller flernasjonale selskaper som berøres mest av den nye regelen i utvalget vårt. Vi avslutter denne delen av oppgaven med å ta for oss hvilke tilpasningsmuligheter som finnes for å slippe unna virkningene av rentebegrensningsregelen. I siste del av oppgaven utforsker vi den danske bestemmelsen og utformingen av deres rentebegrensningsregler. Gjennom eksempler vi selv har laget ser vi på fradragsbegrensningen den norske og danske bestemmelsen gir. Resultatene viser at sammenlignet med norske regler er den danske retten mer streng og avansert Samtidig er det slik at de danske regelsettene kun rammer de største selskapene med mye gjeld, i sterk motsetning til den norske regelen som rammer mange flere, og både små og store selskaper. 2

3 Forord Denne oppgaven er en avsluttende del av et treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tema er valgt med utgangspunkt i spesialiseringen vår innen bedriftsøkonomisk analyse, i kombinasjon med våre egne interesser. Vi har valgt å skrive om rentebegrensningsregelen først og fremst fordi dette er et veldig ferskt tema som det er forsket lite på. Regelen ble introdusert i 2012, og ble ikke implisert før i år dermed finnes det lite eksisterende forskning og litteratur som dekker dette temaet. Oppgaveskrivingprosessen har derfor vært svært krevende og bydd på en del utfordringer, men vi har kommet oss godt i mål. Vi vil rette en stor takk til vår kjære veileder, Ivar Bredesen. Gjennom hele oppgaveskrivingen har han alltid vært tilgjengelig og bidratt med både motivasjon og gode innspill. Vi ønsker også å benytte anledningen til å takke alle andre som har hjulpet oss gjennom denne krevende, men samtidig lærerike, prosessen. 3

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn for valg av tema Problemavgrensning Teori Generelt om ny regel Regelens formål Ikke-diskrimineringsbestemmelsen Hvilke metoder benyttes av flernasjonale konsern for å redusere total skattebelastning? Rentebegrensningsregelens hovedtrekk Fradragsramme Renter som avskjæres Underskudd til fremføring Klassifisering av gjeld Nærstående Terskelbeløp Fremføring Selskaper omfattet Forskjellsbehandling av regelen Metodekapittel Forskningsdesign Datainnsamling Dataanalyse Validitet Bearbeidelse av data Datasett Forutsetninger Dataanalyse Analyse (del 1) Antall rammede Berørte bransjer Analyse (del 2) Definering av gruppe 1, 2 og Analyse av grupper 1, 2 og

5 5.2.3 Oppsummering av funn i gruppe 1,2 og Avsluttende analyser Økning i statens skatteinntekter Tilpasningsmuligheter Øke fradragsrammen Redusere eller eliminere interne rentekostnader Dansk rett Innledende teori Tynnkapitalisering-regelen Renteloftet EBIT-regelen Fradragsbegrensning etter danske og norske regler Konklusjon Litteraturliste

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema Valg av tema for bacheloroppgaven falt på rentebegrensningsregelen fordi skatteregler er noe vi begge har stor interesse for, og delvis fordi dette et svært nytt tema som det er forsket lite på. Det ble spennende å utforske om regelen treffer etter sin hensikt eller ikke, og hvordan bestemmelsen vil kunne påvirke selskapenes fradragsrett for interne rentekostnader og statens skatteinntekter. Vi er begge glad i en utfordring og var enige om at dette var det rette temaet for vår oppgave. 1.2 Problemavgrensning Siden dette er et ferskt tema som det det har blitt forsket på i liten grad, har vi vært svært avhengige av alt som ligger av informasjon på nettet, heriblant høringsuttalelser, PwC og Deloitte sine nyhetsbrev, og tidligere oppgaver. Dataen vi benytter er fra regnskapsåret 2012 altså før regelen ble satt i gang, hvilket betyr at selskapene i datasettet vårt ikke har fått tilpasset seg regelen ennå vi ønsker derfor å undersøke hvordan disse selskapene vil kunne påvirkes i årene fremover etter at regelen trår inn. Dette var det nyeste datasettet som var tilgjengelig for oss. Vi benytter de oppdaterte reglene fra både norsk og dansk rett for år 2016 for datasettet vårt fra Vi får i oppgaven vår ikke testet hva selskapene har gjort for å tilpasse seg, men siden regelen er såpass ny er problemstillingen vår fortsatt svært relevant. 6

7 2. Teori 2.1 Generelt om ny regel Fra og med 2014 ble regelen fra sktl om å begrense fradrag for rentekostnader i interessefellesskap implementert. Rentebegrensningsregelen begrenser fradragsretten for rentekostnader til en fastsatt fradragsramme denne fradragsrammen er satt til 25% av EBITDA. Regelen anvendes når netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner og den rammer kun interne rentekostnader. Med interne rentekostnader menes rentekostnader tilknyttet gjeld til nærstående. For at det skal foreligge et nærståendeforhold stilles det krav til 50 prosent eier eller kontrollskap. Ekstern gjeld der nærstående har stilt sikkerhet for lånet regnes som intern gjeld dersom selskapet ikke kan bevise at tilsvarende gjeld kunne vært tatt opp under like vilkår uten sikkerhetsstillelsen. Eksterne rentekostnader berøres ikke av regelen og er fortsatt å anses som fradragsberettiget, men disse fyller opp fradragsrammen først. Slik at dersom eksterne rentekostnader utgjør den beregnede fradragsrammen, avskjæres fradragsretten for eventuelle interne kostnader i sin helhet Regelens formål Formålet med rentebegrensningsregelen er først og fremst å ivareta det norske skattegrunnlaget og bidra til like konkurransevilkår. Poenget er at regelen skal motvirke at flernasjonale konsern flytter overskudd ut av landet og på den måten reduserer skatten som betales til Norge. Den nye bestemmelsen vil også kunne utjevne konkurransevilkårene mellom multinasjonale og nasjonale virksomheter. Flernasjonale konsern har incentiver til å plassere mye av konsernets gjeld i selskaper i land med relativt høy skattesats for å få mulighet for skattefradrag for gjeldsrenter 2. Motsvarende renteinntekter og fordringer kan flyttes til konsernselskaper i land med lavere eller ingen skattlegging. Ved å utnytte disse skattesatsforskjellene mellom ulike land oppnår konsernet å redusere den totale 1 Kommer frem av jf. sktl Høring

8 skatten som betales hvilket i retur reduserer skatteinntektene i landene der virksomheten utøves. I tillegg fører det til ujevne konkurransevilkår mellom flernasjonale virksomheter og nasjonale virksomheter, der nasjonale virksomheter ikke har samme tilpasningsmuligheter som multinasjonale konsern. Den relativt høye skattesatsen på 25% kan gjøre det attraktivt å føre utgifter til fradrag i Norge, mens inntekter føres i land med lavere skattesatser. Studie utført av skatteetaten viser at flernasjonale selskaper har lavere overskudd enn selskaper som bare opererer i Norge. Muligheter til å redusere overskuddet gjennom rentebetalinger til land med lavere skattesats kan være en av årsakene til dette IKKE-diskrimineringsbestemmelsen Skatteplanlegging gjennom utnyttelse av skattesatsforskjeller mellom ulike land anses som en trussel mot det norske skattegrunnlaget. Det kan tenkes at den nye regelen også vil ramme helnorske konsern som ikke har mulighet til å bedrive skatteplanlegging noe som ikke var hensikten med vedtaket. Årsaken til at sktl ikke skiller mellom norske og utenlandske konsern er blant annet grunnet regulering av forskjellsbehandling og diskriminering gjennom EØS-avtalen. EØSreglene forbyr diskriminering og restriksjoner, slik at ved utarbeidelse av nye bestemmelser må de norske skattereglene forholde seg til EØS-avtalen Hvilke metoder benyttes av flernasjonale konsern for å redusere total skattebelastning? Generelt har vi at aksjeselskaper kan finansieres med både egenkapital og gjeld, og eventuelt valg av finansieringsform vil ha en påvirkning på størrelsen på skatten selskapet belastes med. Selskaper finansiert med gjeld får fradrag for rentekostnader tilknyttet gjelden 5, og skattereduksjon blir lik 25 prosent av netto interne 3 Høring 2013, sammendrag 4 Høringsnotat jf første ledd 8

9 rentekostnader. Motsatte renteinntekt beskattes med samme skattesats med forbehold om at bedriften er skattepliktig i Norge. Norske skatteregler har en symmetrisk effekt som gjør at en skattefordel for et bestemt selskap veies opp mot en skatteulempe hos et annet selskap innad i det samme konsernet. Renteinntekter som utbetales til et konsernselskap i utlandet blir ikke skattlagt til Norge, men motsatte rentekostnader fås det fradrag for i Norge. Flernasjonale konsern har mye å tjene på å plassere gjelden i Norge, grunnet den høye norske selskapsskatten, og motsvarende inntekter kan flyttes til konsernets selskap(er) i lavskattland. En tilsvarende plassering av gjeld og inntekter er hensiktsmessig da selskapets totale skattebelastning blir lav 6. Det er akkurat dette som har blitt gjort de siste mange årene, flytting av kapital mellom skattejurisdiksjoner har økt betydelig Rentebegrensningsregelens hovedtrekk Fradragsramme Fradragsrammen utgjør 25% av EBITDA. EBITDA beregnes ved å ta utgangspunkt i selskapets alminnelige inntekt etter mottak eller avgivelse av konsernbidrag, og tillegge skattemessige avskrivninger og netto rentekostnader. Selskaper med et negativt beregningsgrunnlag vil ikke få fradrag for interne rentekostnader Renter som avskjæres De med netto rentekostnader over 5 millioner kroner kommer inn under regelen. Netto rentekostnader omfatter både rentekostnader og renteinntekter, inkludert underkurs og overkurs ved lånopptak. Valutagevinst- og tap er utelatt. Både interne og eksterne rentekostnader inkluderes i fradragsrammen, men kun rentekostnader av gjeld tatt opp hos nærstående vil kunne avskjæres. Rentekostnader til ekstern part er fradragsberettiget i sin helhet, men de kan fortrenge fradrag for interne renter da disse fyller fradragsrammen først 8. 6 Prop. 1 LS, Høringsnotat PWC MentorAjour,

10 2.2.3 Underskudd til fremføring Fremførbar underskudd eller konsernbidrag kan ikke benyttes til å dekke over avskårede rentekostnader. Der rentekostnader avskjæres skal disse tillegges alminnelig inntekt, og selskapet kan derfor få en positiv alminnelig inntekt og betalbar skatt selv om det har fremførbart underskudd Klassifisering av gjeld Rentefradragsbegrensningen skal i prinsippet bare gjelde interne rentekostnader. Dersom nærstående har stilt sikkerhet for gjeld hos ekstern part, kan disse også komme inn under bestemmelsen og telles som interne rentekostnader Det er i forskrift gjort unntak for følgende sikkerhetsstillelser fra nærstående part 9 Sikkerhetsstillelse fra selskap som er eid direkte eller indirekte med minst 50 prosent av låntakeren. Sikkerhetsstillelse i form av pant i eierandel eller fordring på låntakeren. Hvis sikkerhetsstillelsen er slik i som i unntakene over vil rentekostnadene være fradragsberettiget i sin helhet, og anses som eksterne rentekostnader Nærstående Nærstående vil si et direkte eller indirekte eierskap på minst 50 prosent Terskelbeløp Hvis samlede interne og eksterne rentekostnader utgjør fem millioner kroner eller mer vil regelen få effekt. Begrensninger gjelder for alle interne rentekostnader dersom summen ligger over den vedtatte terskelen Fremføring Har fremføringsrett på avskårede rentekostnader i opptil ti år. Fremførte rentekostnader som er avskåret kommer til fradrag før rentene for det aktuelle året. Dette er til fordel for selskapet da fremførte avskårede renter ellers ville kunne falt 9 Deloitte, ny forskrift for rentefradrag 10

11 bort dersom årets rentekostnader skulle komme til fradrag først Selskaper omfattet Rentebegrensningsregelen omfatter alle aksje- og almennaksjeselskaper. Regelen gjelder ikke finansinstitusjoner og petroleumsselskaper. 2.3 Forskjellsbehandling av regelen Den nye begrensningsregelen forskjellsbehandler skattekonsern og ikkeskattekonsern. Ikke-skattekonsern omfatter selskaper som ikke oppfyller kravene for å anses som skattekonsern og disse kan ikke gi hverandre konsernbidrag. For å kvalifisere for skattekonsern kreves eierandel på 90% eller mer 11. Under har vi laget et eksempel for å vise hva dette faktisk innebærer, og hvordan regelen forskjellsbehandler. I eksempelet vårt har begge selskapene ikke-skattekonsern og skattekonsern i utgangspunktet et likt underskudd i alminnelig inntekt på -100, og begge ville i prinsippet fått en fradragsramme på 0 og fått alle sine interne rentekostnader avskåret men siden skattekonsernet kan få konsernbidrag, vil selskapets alminnelige inntekt bli positiv etter mottakelse av +200 i konsernbidrag, og selskapet får en fradragsramme som er større enn den for ikke-skattekonsernet. Ikke-skattekonsern Skattekonsern Eierskap 85 % 95 % Alminnelig inntekt (før konsernbidrag) /+Konsernbidrag 200 Alminnelig inntekt Netto rentekostnader EBITDA Fradragsramme (25% av EBITDA) 0 50 Interne rentekostnader Avskåret fradrag PWC Statsbudsjettet 2014 s PWC Mentor Ajour 2013, s. 2 11

12 Altså: Ikke-skattekonsern som ikke har mulighet til å yte eller motta konsernbidrag rammes hardere av regelen enn skattekonsern. Der skattekonsern har mulighet til å redde seg unna den nye regelens konsekvenser, har ikke ikke-skattekonsern den samme muligheten. 12

13 3. Metode Definisjon på samfunnsvitenskapelig metode: Samfunnsvitenskapelig metode dreier seg om hvordan vi skal gå fram for å få informasjon om den sosiale virkeligheten, og ikke minst hvordan denne informasjonen skal analyseres og hva den forteller oss om samfunnsmessige forhold og prosesser. Det dreier seg om å samle inn, analysere og tolke data 12. I samfunnsvitenskapelig metode skilles det mellom to typer metoder: kvantitativ og kvalitativ metode. Kvalitativ metode benyttes for å undersøke og tolke opplevelser og erfaringer, mens kvantitativ metode omfatter tall og det som er målbart. I vår oppgave har vi for analysene våre valgt en kvantitativ tilnærming, da vi i stor grad benytter tall og statistiske metoder for å forsøke å svare på problemstillingen vår. Analysene våre er nøyaktige og resultatene gir oss oversikt over problemstillingen. 3.1 Forskningsdesign Vi ønsker gjennom analysene våre å undersøke hvilken virkning rentebegrensningsregelen vil ha på selskapene i datasettet vårt. Vi har gjennom et deskriptivt forskningsdesign foretatt analyser og gjort tolkninger av resultater, og basert på disse har vi trukket konklusjoner. Med et datasett på selskaper, benytter vi oss av en ekstensiv tilnærming, der vi operer med et stort utvalg og forsøker å svare på få spørsmål tilknyttet problemstillingen vår. Med en slik tilnærming vil vi best klare å svare på oppgaven. 3.2 Datainnsamling Det skilles mellom to hovedtyper data: primærdata og sekundærdata. Primærdata er data innsamlet av forskeren selv, dette utgjør blant annet intervjuer, spørreundersøkelser og mer. Sekundærdata på en annen side er allerede eksisterende data. I vår oppgave har vi benyttet oss av regnskapsdataen til selskaper fra år 2012, hvilket er sekundærdata. 12 Johannessen 2011, s

14 3.3 Dataanalyse For å besvare problemstillingen vår så godt som mulig har vi delt datasettet vårt inn i mindre utvalg, inndelt etter bransjene selskapene tilhører. Dette for å undersøke hvilke bransjer som er mest utsatte for virkningene av den nye regelen. Vi har i tillegg filtrert datasettet vårt for helnorske konsern og selskaper med fast driftssted i utlandet for å undersøke hvilke som er mest utsatte. I tillegg har vi beregnet sum avskårede interne rentekostnader og gjennomsnittlig tapt fradrag per selskap for hver av bransjene. 3.4 Validitet Validitet sier noe om hvor pålitelige og gyldige analysene våre er. Vi har benyttet oss av regnskapsdata hvilket utgjør konkrete og presise opplysninger. I tillegg har vi undersøkt et utvalg på omtrent selskaper for å besvare problemstillingen vår, hvilket er et nokså stort utvalg. Alt i alt vil vi si at resultatene våres er presise og har stor gyldighet. 14

15 4. Bearbeidelse av data 4.1 Datasett Dataen vi legger til grunn for våre statiske analyser er et datasett for regnskapsåret Settet inneholder norskregistrerte selskaper. Basert på dataen foretar vi ulike analyser for å forsøke å besvare oppgaven vår på en mest korrekt måte. I datasettet har vi norske aksje og allmennaksjeseselskaper med interne rentekostnader over 1MNOK. I disse har vi både norske konsern, og datterselskaper i Norge med morsselskap i utlandet. Da rentebegrensningsregelen først ble vedtatt ble nedre grense for netto rentekostnader satt til 1MNOK, som senere ble økt til 5MNOK. Ved hjelp av dataen vår får vi testet hvilke konsekvenser en grense på 1MNOK ville gitt sammenlignet med den høyere terskelen. Petroleums- og finansinstitusjoner er det gjort unntak for i rentebegrensningsregelen 13, disse utelukkes derfor fra populasjonen og vi får en populasjon på selskaper. Vi ser bort ifra bransjene kraft og forsikring da disse har andre skatteregler, og sitter nå igjen med en populasjon på selskaper. 4.2 Forutsetninger Bransjeinndeling Datasettet benytter NACE-KODER, og vi benytter disse for å inndele selskapene inn i bransjer etter bransjeinndeling etter standard benyttet av SSB. De selskapene som mangler bransjekode defineres inn under gruppen ingen bransje. I oppgaven vår har vi valgt å dele datasettet vårt i fem hovedbransjer. Helnorske og flernasjonale konsern Formålet med rentebegrensningsbestemmelsen er å ramme selskaper som driver med skatteplanlegging gjennom utnyttelse av skattesatsforskjeller mellom ulike land. Basert på den informasjonen som er tilgjengelig for oss gjennom datagrunnlaget vårt velger vi å inndele vårt utvalg inn etter helnorske selskaper og selskaper med fast driftssted i utlandet. 13 sktl ledd 15

16 Det blir interessant nok å undersøke om regelen treffer selskaper med utenlandsk tilknytning mer eller mindre enn helnorske konsern. EBITDA EBITDA er beregnet for hvert av selskapene ved å ta utgangspunkt i deres alminnelige inntekt før ytelse av konsernbidrag og legge til avskrivninger og netto rentekostnader. 16

17 5. Dataanalyse 5.1 Analyse (del 1) Vi har i oppgaven vår valgt å begynne med å se på hvilke selskaper og hvilke bransjer som rammes av rentebegrensningsregelen, for deretter å beregne skattemessig EBITDA for selskapene som rammes for å se hvilke bransjer som er mest utsatte og hvilken sum avskåringene utgjør i NOK. Vi vil gjennom analysen undersøke hvordan regelen vil kunne påvirke selskapenes underskudd til fremføring og fradrag for interne rentekostnader Antall rammede I utgangspunktet vil selskaper med netto rentekostnader over fem millioner rammes av regelen. I vårt datagrunnlag utgjør disse av totalt selskaper. De som rammes utgjør ca. 35 prosent av hele utvalget, altså hele 65 prosent av datasettet rammes ikke Rammes Rammes ikke Da lovforslaget ble gitt ble det satt fast at selskaper med netto rentekostnader over 1MNOK ville bli rammet av regelen. Terskelverdien ble deretter økt til 3MNOK og senere til 5MNOK som den er satt til i dag. Dette vil si at selskaper som før ville blitt rammet ikke lenger vil komme inn under rentebegrensningsregelen. Vi ønsker å undersøke hvor mange bedrifter som kunne blitt rammet om terskelen var satt til henholdsvis 1MNOK og 3MNOK. 17

18 Antall selskaper mill 3 mill 5 mill Berøres Berøres ikke Berøres Berøres ikke Resultatene forteller oss at jo lavere terskelen blir satt, desto større andel av utvalget vil bli rammet av regelen. Når vi ser på en ramme på 3MNOK blir omtrent 50 prosent av utvalget rammet, hvilket tilsvarer en endring på omtrent 12 prosent fra når terskelen settes til 5MNOK. Med en lavere grense på 1MNOK blir omtrent 82 prosent av datautvalget rammet om lag 46 prosent mer i forhold til de som rammes av den aktuelle grensen på 5MNOK. Innføring av rentebegrensningsregelen hadde som formål å ramme flernasjonale konsern som driver med skatteplanlegging som fører til reduksjon av det norske skattefundamentet. Med en så liten terskel som 1MNOK ville regelen virket mot sin hensikt, da den ville rammet helnorske konsern med små interne lån, og dermed lave interne rentekostnader. I tillegg er grensen spesielt lav om vi sammenligner med terskelen satt av andre OECD land som ligger langt over 1 million kroner Berørte bransjer Vi har inndelt utvalget vårt på selskaper utover fem ulike bransjer: industri, bygg og anlegg, handel, tjenesteyting og offentlige tjenester. De selskapene som ikke passet inn under en bestemt bransje ble lagt inn under kategorien ingen bransje. Inndelingen vår viste at de to overrepresenterte bransjene er tjenesteyting med selskaper og industribransjen med 618 selskaper. 18

19 Antall selskaper Offentlig Ingen Bransje Industri B & A Handel Tjenesteyting tjenester bransje Totalt Sum Tabell 1 - Selskaper fordelt utover ulike bransjer. Vi ønsker å se på hvordan bransjene blir rammet etter den vedtatte terskelverdiene på 5 millioner kroner Industri Bygg og anlegg Handel Tjeneste yting Offentlig e tjenester Ingen bransje Antall Antall selskaper rammet i bransjen for offentlige tjenester er få, da det kan antas at de har lave/ingen interne rentekostnader. Bransjen for tjenesteyting er sterkt berørt sammenlignet med de andre bransjene. I neste del av analysen utelukkes alle selskaper med netto rentekostnader under 5 millioner kroner, da dette er den vedtatte terskelverdien. Utvalget vårt er nå selskaper, og dette utvalget benyttes i videre analyser. 5.2 Analyse (del 2) Som nevnt tidligere vil fradraget for interne rentekostnader begrenses for selskaper med netto rentekostnader over fem millioner kroner. I vårt utvalg tilsvarer dette bedrifter, dermed blir neste steg i oppgaven å undersøke hvor mye de rammede selskapene vil kunne miste i rentefradrag, og hvordan deres underskudd til fremføring vil kunne minskes. For alle utsatte selskaper i utvalget vårt har vi valgt å beregne skattemessig EBITDA og deretter dele dem inn i tre grupper. Første gruppe omfatter alle de selskapene 19

20 som har EBITDA mindre eller lik 0. Disse selskapene vil ha en fradragsramme = 0 og vil kunne få sitt fremførbare underskudd redusert med tilsvarende netto interne rentekostnader. Andre gruppe rommer de bedriftene med alminnelig inntekt lik null, men en positiv EBITDA og dermed en positiv fradragsramme disse vil få alle sine interne rentekostnader avskåret. Den tredje gruppen omfatter selskaper med en positiv alminnelig inntekt og EBITDA, men som får deler av sine interne rentekostnader avskjært. Vi har valgt å illustrere disse tre gruppene nærmere ved hjelp av de enkle eksemplene nedenfor Definering av gruppe 1, 2 og 3 Gruppe 1 Felles for alle eksemplene under er interne rentekostnader satt til 45 og netto rentekostnader satt til 90 kroner. Gruppe 1 inkluderer alle selskaper med EBITDA mindre eller lik null, som både får alle sine interne rentekostnader avskåret og får sitt underskudd til fremføring redusert tilsvarende avskårede interne rentekostnader. Alminnelig inntekt Avskrivninger 10 +Netto rentekostnader 90 =EBITDA 0 Fradragsramme (25%) 0 -Eksterne rentekostnader 45 =Maks inndekkelse interne rentekostnader 0 Avskårede interne rentekostnader 45 Fremførbart underskudd ( ) -55 I tilfellet illustrert over har vi selskaper med EBIT = 0, disse vil få dekket inn sine eksterne rentekostnader, men totale interne rentekostnader vil bli avskjært, og fremførbart underskudd blir redusert med avskårede interne rentekostnader (i eksempelet går fremførbart underskudd altså fra -100 til -55). 20

21 Gruppe 2 Underskudd til fremføring er 200. Alminnelig inntekt før fremførbart underskudd 100 Brukt fremførbart underskudd -100 = Alminnelig inntekt 0 +Avskrivninger 10 +Netto rentekostnader 90 = EBITDA 100 Fradragsramme (25%) 25 -Eksterne rentekostnader 45 =Maks inndekkelse av interne rentekostnader 0 Avskårede interne rentekostnader 45 Fremførbart underskudd ( ) 100 I denne kategorien har vi selskaper som for så vidt har en alminnelig inntekt større enn 0, men ved benyttelse av fremførbart underskudd får disse en alminnelig inntekt = 0 etter benyttet underskudd. Ved tilleggelse av avskrivninger og netto rentekostnader vil EBITDA være mindre eller lik eksterne rentekostnader. De eksterne rentekostnadene dekkes inn, mens de interne rentekostnadene blir avskåret i sin helhet. Kan ikke benytte underskudd for fremføring igjen, får økt alminnelig inntekt med avskårede rentekost og må betale skatt på disse. I denne kategorien ønsker vi å undersøke de som får avskåret interne rentekostnader i sin helhet. Disse avskårede rentekostnadene tillegges alminnelig inntekt, da underskudd til fremføring ikke kan benyttes igjen for å dekke over disse. Gruppe 3 Alminnelig inntekt Avskrivninger 10 + Netto rentekostnader 90 21

22 = EBITDA 200 Fradragsramme 25% 50 -Eksterne rentekostnader 45 = Maks inndekkelse av interne kostnader 5 Avskårede interne rentekostnader 40 Inn under denne gruppen har vi selskaper med positiv alminnelig inntekt, uten underskudd for fremføring, og en EBIT større eller lik eksterne rentekostnader. Disse vil få noe av eller hele sine interne rentekostnader dekket inn. Eksterne rentekostnader fyller fradragsrammer først, og det er klart fra eksempelet at disse begrenser muligheten for fradrag for interne rentekostnader Analyse av gruppe 1, 2 og 3 Analyse gruppe 1 Vi vil begynne med å se på antall bedrifter som får sitt fremførbare underskudd redusert som resultat av rentebegrensningsregelen. Deretter vil vi ta en nærmere kikk på hva deres reduserte underskudd til fremføring, hvilket også tilsvarer deres totale avskårede rentekostnader, er i NOK. Ved beregning av interne rentekostnader for utvalget vårt finner vi at 74 av selskapene har en negativ netto rentekostnad, hvilket impliserer at deres interne renteinntekter er høyere enn deres interne rentekostnader problemstillinger er ikke relevant for disse og de vil altså ikke berøres av bestemmelsen. Selv om vi i oppgaven vår utelukker disse 74 selskapene fra ut utvalget vårt, vil vi understreke at disse likevel kan komme inn under regelens bestemmelser i fremtiden om selskapenes netto interne rentekostnader overstiger grensen satt til 5MNOK. Utvalget vårt for gruppe 1, 2 og 3 er nå på 994 selskaper. Når vi beregner EBITDA og interne rentekostnader for selskapene i utvalget vårt finner vi at 120 selskaper har EBITDA mindre eller lik null. 22

23 Antall selskaper Industri Bygg og Anlegg Handel Tjenestey ting Offentlige tjenester Ingen bransje Antall Tjenesteytingbransjen utgjør over 50 prosent av utvalget som får sine interne rentekostnader avskjært og sitt fremførbare underskudd redusert med sine 66 selskaper. Når vi inndeler tjenesteyting i ulike næringer, får vi at 31 av selskapene tilhører bransjen for eiendomstjenester, hvilket utgjør omtrent 47 prosent av utvalget til tjenesteyting. Ser vi på industribransjen så utgjør deres rammede selskaper 29 prosent av utvalget på totalt 120. Av de totalt seks selskapene i bransjen for offentlige tjenester med netto rentekostnader på overkant av 5 MNOK kommer ingen inn under gruppe 1. Vi ser hva avskårede rentekostnader, samt tapt underskudd til fremføring, blir i norske kroner for de ulike bransjene i oversikten under. Samlet utgjør de avskårede rentekostnadene totalt 2,3 milliarder for alle 120 selskaper. Ingen Bransje Industri B & A Handel Tjenesteyting bransje Tapt fradrag(tnok) , Bransjen som har høyest sum tapt underskudd til fremføring er tjenesteyting, med total reduksjon på 1,38 milliarder kroner. Når vi deler tjenesteyting videre inn i bransjen for eiendom og andre tjenester gjør vi et interessant funn: Bransje Tapt fradrag tnok Andre tjenester Eiendomstjenester Sum

24 Selv om selskapene i bransjen for eiendom utgjør om lag halvparten av tjenesteytingbransjen i utvalget vårt, utgjør deres totale reduserte underskudd til fremføring kun 31 prosent av bransjens (438 millioner av 1,38 milliarder). Dette forteller oss at selv om en stor andel av selskaper i eiendomsbransjen rammes, er ikke avskårede rentekostnader per selskap like mye som for selskaper som driver med annen tjenesteyting. Vi velger å undersøker hva gjennomsnittlig tapt fradrag for interne rentekostnader vil utgjøre for bedriftene i våre fem bransjer. Ingen Bransje Industri B og A Handel Tjenesteyting bransje Gjennomsnitt (tnok) Tabell: gjennomsnittlig tapt fradrag i tnok per selskap i de ulike bransjene. Gjennomsnitt for tapt fradrag samt reduksjon i fremførbart underskudd er størst for handelsbransjen etterfulgt av bransjen for tjenesteyting. Selve bransjen for handel taper ikke mye i sum avskårede interne rentekostnader sammenlignet med bransjene for industri og tjenesteyting, men i handelsbransjen taper hvert av selskapene mye i snitt. Altså, her rammes færre sammenlignet med selskapene i tjenesteyting, men de som først rammes av regelen rammes hardt i form av store andeler tapt fradrag per selskap. Gjennomsnittet for bransjen B&A er omtrent fem millioner som er mye mindre enn snittet for de andre bransjene i utvalget. Noe av grunnen til dette kan ha med regnskapsføringen å gjøre, i og med at selskapene i denne bransjen behandler arbeid under utførelse som vare og rentekostnadene aktiveres i balanseoppstillingen. Samlet har vi at i gruppe 1 er bransjen tjenesteyting hardest rammet av den nye bestemmelsen. Tjenesteyting har høyest antall selskaper som blir berørt av regelen og størst samlet tapt fradrag for interne rentekostnader. Ser vi på tapt fradrag for interne rentekostnader i snitt per selskap, berøres selskapene i handelsbransjen mest med det høyeste snittet på 21,1 millioner i tapt fradrag per selskap. 24

25 Antall selskaper Analyse gruppe 2 Gruppe 2 inkluderer selskaper med alminnelig inntekt lik null, men med positiv EBITDA og dermed positiv fradragsramme. Disse selskapene vil få fullt fradrag for skatt på netto interne rentekostnader så langt fradragsrammen strekker. Der fradragsrammen etter oppfylling av eksterne rentekostnader er større enn null, vil de kunne dekke inn interne rentekostnader tilsvarende denne summen. Vi kalkulerer fradragsrammen fratrukket eksterne rentekostnader for samtlige selskaper for å finne antall bedrifter som får sine interne rentekostnader avskåret, og hvor mye tapet utgjør i norske kroner fordelt utover de ulike bransjene. Beregningene våres viser at av 994 selskaper som kommer inn under gruppe 2, har 694 selskaper en negativ gjenværende fradragsramme. Det vil si at disse 664 selskapene ikke for dekket noe av sine interne rentekostnader. Vi undersøker hvilke bransjer som er overrepresentert: Industri B&A Handel Tjeneste yting Offentlig e tjenester Ingen bransje Antall Bransjen som igjen berøres mest er likt som funnene gruppe 1: bransjen for tjenesteyting, med 468 bedrifter. Deretter følger industribransjen med sine 96 berørte selskaper. Våre videre beregninger viser at sum avskårede interne rentekostnader for samtlige selskaper er 24,1 milliarder kroner. Fradraget fordelt på de ulike bransjene er illustrert i tabellen under. Bransjen tjenesteyting sitt tapte fradrag er på 12,8 25

26 milliarder kroner, hvilket utgjør omtrent 53 prosent av utvalgets totale avskårede interne rentekostnader. Tjenesteyting er etterfulgt av industribransjen som taper fradrag for 8,6 milliarder norske kroner fordelt utover 96 selskaper. Offentlige Ingen Bransje Industri B & A Handel Tjenesteyting tjenester bransje Tapt fradrag Forskjellen mellom tapt fradrag i bransjen B&A og handelsbransjen er ikke så stor, og bedrifter som står for levering av offentlige tjenester taper lite. Innenfor bransjen tjenesteyting skiller vi for eiendomstjenester og andre tjenester og ser at andel tapt fradrag for den siste er omtrent 70%. Oversikten er illustrert i tabellen under. Bransje Tapt fradrag tnok Andre tjenester Eiendomstjenester Sum Vi beregner så gjennomsnittlig tapt fradrag for samtlige bransjer. Offentlige Ingen Bransje Industri B og A Handel Tjenesteyting tjenester bransje Gjennomsnitt Tabell: gjennomsnittlig tapt fradrag i tnok per selskap i de ulike bransjene. Industribransjen har størst gjennomsnitt for avskårede interne rentekostnader per selskap i bransjen på 89,1 millioner, mens tjenesteytingbransjen som utgjør 68 prosent av utvalget bare får avskjært 27,3 millioner til sammenligning. Gjennomsnittlig tapt fradrag er nest høyest i handelsbransjen, men her er den er omtrent 57,6 millioner kroner lavere enn snittet for industribransjen. Altså selv om bransjen for tjenesteyting berøres sterkest i form av antall selskaper rammet og totale avskårede interne rentekostnader for bransjen, utgjør tapt fradrag for hver selskapene i bransjen i snitt mindre enn snittet for blant annet industribransjen og handelsbransjen. 26

27 Antall selskaper Analyse gruppe 3 Inn under gruppe 3 kommer selskaper med en positiv fradragsramme, men der fradragsrammen ikke er stor nok til å dekke inn selskapets totale interne rentekostnader. Vi beregner selskapenes EBITDA, og finner deres interne og eksterne rentekostnader for å se antall bedrifter som passer i denne kategorien. I vårt opprinnelige utvalg på 994 selskaper har 178 selskaper en positiv resterende fradragsramme etter dekning av eksterne rentekostnader. Av disse 178 selskapene har 93 selskaper en resterende fsramme som er mindre enn netto interne rentekostnader hvilket betyr at disse ikke vil få fradrag for de interne rentekostnader som overstiger rammen. Vi undersøker disse 93 selskapene nærmere. Selskapene er fordelt utover de ulike bransjene i grafen under: Industri B&A Handel Tjenest eyting Offentli ge tjeneste r Ingen bransje Antall Resultatene viser oss at tjenesteyting står for 40 av disse 93 selskapene, etterfulgt av industribransjen med 36 selskaper. Resultatene for gruppe 3 viser slik som for de andre gruppene - at bransjen for tjenesteyting er hardest rammet i bredden av den nye regelen. Når vi deler tjenesteyting videre inn i næringene eiendomstjenester og annen tjenesteyting finner vi at eiendomsbransjen rommer 11 av de totale 40 selskapene i tjenesteyting hvilket tilsier at bedriftene som står for annen tjenesteyting fortsatt berøres kraftigere enn de i eiendomsbransjen. 27

28 Samlet utgjør de avskårede rentekostnadene totalt 887,2 millioner for alle 93 rammede selskaper. Hvor mye det tapte fradraget utgjør i kroner fordelt over bransjene er illustrert i tabellen under. Offentlige Bransje Industri B og A Handel Tjenesteyting tjenester Tapt fradrag (i tnok) Tjenesteytingbransjen taper mest med 376 millioner, som utgjør ca. 42 prosent av samlede avskårede renteinntekter for hele kategorien. Industribransjen har tapt nest mest med sine totalt 303 millioner i tapt fradrag. Tabellen under viser avskårede renter for tjenesteyting fordelt på næringene eiendom og annen tjenesteyting. Bransje Tapt fradrag tnok Andre tjenester Eiendomstjenester Sum Bedrifter som leverer andre tjenester får 302 millioner i tapt fradrag for rentekostnader, hvilket er mer enn fire ganger tapet til eiendomsnæringen. Beregner så gjennomsnittlig avskårede rentekostnader per selskap i de fem bransjene: Offentlige Bransje Industri B og A Handel Tjenesteyting tjenester Gjennomsnitt Tabell: gjennomsnittlig tapt fradrag i tnok per selskap i de ulike bransjene. Gjennomsnittene viser oss de samme resultatene som vi samlet under analyse av gruppe 1. Handelsbransjen er fremdeles bransjen som berøres sterkest i form av høyest gjennomsnittlige avskårede rentekostnader per selskap i bransjen. Tjenesteyting har det neststørste gjennomsnittlige tapte fradraget, tett fulgt av industribransjen. 28

29 5.2.3 Oppsummering av funn i gruppe 1, 2 og 3 Når det gjelder selskapene i gruppe 1 vil disse sitte igjen med mindre fremførbart underskudd enn de ville fått uten den nye begrensningsregelen. Gruppe 2 og gruppe 3 omfatter selskaper som får avskåret alle eller deler av sine interne rentekostnader. Selskapenes alminnelige inntekt vil øke med tapt fradrag, og denne økningen kan ikke senere dekkes inn via konsernbidrag eller fremførbart underskudd. Tilsvarende renteinntekter blir skattelagt fullt ut - forutsatt at konsernet er skattepliktig i Norge. Da oppstår det økonomisk dobbeltbeskatning, som det er alminnelig enhet om at må unngås, da den kan hemme økonomisk vekst. Helnorske konsern som ikke kan drive skatteplanlegging ved hjelp av skattesatsforskjeller mellom to land, blir sterkt berørt av denne dobbeltbeskatningen. Bransjen tjenesteyting rammes mest i bredden med totalt 574 selskaper i gruppe 1, 2 og 3 til sammen. Tjenesteyting rammes hardest både i form av antall selskaper berørt og sum tapt fradrag i kroner. Antall selskaper som rammes i industri er 167, langt færre enn i tjenesteytingbransjen. Forskjellen i apt fradrag mellom bransjene handel og B&A er liten, og offentlige tjenester rammes minst. Samlet sum avskårede interne rentekostnader for alle 3 grupper er omtrent 27,4 milliarder norske kroner. Tjenesteyting lider det største tapet på 14,6 milliarder tilsvarende en andel på 54 prosent av tapet for alle bransjene samlet. Industribransjen følger etter med et tap på om lag 9,51 milliarder. Gjennomsnittlig tapt fradrag for interne rentekostnader er størst for bedrifter i handelsbransjen for gruppene 1 og gruppe 3. I gruppe 2 rammes selskapene i industribransjen hardest i form av sum gjennomsnittlig avskårede rentekostnader, etterfulgt av handel. Bedrifter som står for levering av offentlige tjenester, samt B&A-bransjen har lavest gjennomsnitt. Alt i alt kan vi etter analysene av alle 3 kategorier konkludere med at bransjen for tjenesteyting er sterkest berørt i form av antall selskaper berørt av regelen, og sum avskårede interne rentekostnader for hele bransjen. Ved beregning av gjennomsnittlig tapt fradrag per selskap i hver bransje fant vi at handelsbransjen og industribransjen rammes klart verst. 29

30 Antall selskaper Avsluttende analyser Helnorske konsern og flernasjonale konsern Hensikten med rentebegrensningsregelen er å ramme selskaper som bedriver skatteplanlegging ved utnyttelse av ulike skattesatser mellom ulike land, og dermed truer det norske skattefundamentet. Helnorske konsern som ikke har mulighet til å drive slik skatteplanlegging rammes likevel av den nye regelen grunnet ikkediskrimineringsbestemmelsen. Vi ønsker å undersøke om de rammede selskapene har fast driftssted i utlandet eller ikke, for å se hvorvidt regelen treffer etter sin hensikt Helnorsk Flernasjonal Antall i % 60% 40% Av de totalt 994 selskapene som vi fant ble truffet av rentebegrensningsregelen, har en andel på 60% ingen utenlandsk tilknytning, mens 40% har fast driftssted i utlandet. For de selskapene som ikke har utenlandsk tilknytning, er helnorske, vil den asymmetriske effekten av begrensningsregelen føre til at de får like mye i fradrag for rentekostnader som deres interne renteinntekter skattlegges for. Altså; Norske konsernselskaper sine renteinntekter blir skattlagt med dagens skattesats på 25 prosent, imens motsvarende rentekostnader avskåres. Resultatet viser at rentebegrensningsregelen rammer helnorske konsern i stor strekning selv om formålet i prinsippet var å ramme selskaper som utnytter skattesatsforskjeller mellom land for å spare skatt. Videre ønsker vi å se på hvordan helnorske og flernasjonale selskaper er representert i våre tre kategorier. 30

31 Antall selskaper Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Helnorsk Flernasjonal Største andelen av helnorske konsern er å finne i gruppe 2. Regelen var ikke ment å ramme disse, den skulle i prinsippet gi dem bedre konkurransevilkår. Dette er selskaper med en fradragsramme større enn null, der deres eksterne rentekostnader fyller om rammen først og dermed begrenser retten til fradrag for selskapets interne rentekostnader. Altså helnorske konsern som passer inn under beskrivelsen for gruppe 2 rammes hardt av regelen. Videre har vi valgt å se på gjennomsnittlig tapt fradrag for både helnorske konsern og flernasjonale selskaper for hver av bransjene. Snittet er beregnet for å undersøke om det er helnorske selskaper eller multinasjonale selskaper som taper mest i snitt for hver av bransjene. Vi ønsker å undersøke i hvilken bransje helnorske konsern er mest utsatte. Helnorske konsern: Bransje Gjennomsnitt (tnok) Industri Handel B&A Tjenesteyting Offentlige tjenester Ingen bransje

32 Slik vi ser i tabellen over har industribransjen det høyeste gjennomsnittet på 24 millioner, tett etterfulgt av B&A-bransjen med et snitt på 21,2 millioner. Ser vi på flernasjonale selskaper, de med fast driftssted i utlandet, har industribransjen det høyeste snittet på 75,1 millioner. Bransjen for tjenesteyting taper i snitt nesten 46 prosent mindre med sitt tapte fradrag i snitt på 40,8 millioner kroner. (Se tabellen under) Selskaper m/utenlandsk tilknytning: Bransje Gjennomsnitt (tnok) Industri Handel B&A Tjenesteyting Offentlige tjenester Ingen bransje Hvis vi sammenligner gjennomsnittene for helnorske flernasjonale selskaper viser det seg at selskaper med utenlandsk tilknytning taper i snitt mer i fradrag for interne rentekostnader for samtlige bransjer sammenlignet med selskaper uten utenlandsk tilknytning. Spesielt i industribransjen taper de flernasjonale konsern i gjennomsnitt 69 prosent mer i avskårede interne rentekostnader sammenlignet med helnorske selskaper. Ut ifra analysene ovenfor kan det tenkes at selskaper med mulighet til å drive med skatteplanlegging rammes hardere av rentebegrensningsregelen enn de uten tilsvarende muligheter da de taper mest i gjennomsnitt. Det er likevel slik at helnorske konsern også berøres sterkt hvilket ikke var regelens formål Økning i statens skatteinntekter Sum avskårede renteinntekter i utvalget (tall i mnok): Tapt fradrag gruppe Tapt fradrag gruppe Tapt fradrag gruppe Totalt avskårede interne rentekostnader

33 Statens økte skatteinntekter som følge av den nye rentebegrensningsregelen tilsvarer sum avskårede rentekostnader i utvalget multiplisert med årets skattesats. Vi velger å benytte skattesatsen for 2016, som ligger på 25 prosent. Skatteinntekter utgjør: x 25 % = millioner 33

34 6. Tilpasningsmuligheter Det kan tenkes at for å unngå å bli rammet hardt av rentebegrensningsregelen vil selskaper prøve å tilpasse og omorganisere seg på en mest mulig gunstig måte. En og samme tilpasning vil ikke være formålstjenlig for alle selskaper. Dermed, for å kunne komme frem til hvilke tilpasningsmuligheter som er relevante for hvilket selskap må vi utføre konkrete vurderinger. Vi velger i oppgaven vår å se på to opplagte tilpasningsmuligheter: ved å øke fradragsrammen, eller ved å redusere interne rentekostnader. 6.1 Øke fradragsrammen En mulig tilpasning vil være å øke fradragsrammen til konsernet. Fradragsrammen utgjør 25% av EBITDA, hvilket vil si at en økning i EBITDA vil gi en større fradragsramme. Det er finnes mange mulige metoder for å øke skattemessig EBITDA. Vi kan starte fra toppen og se på hvordan EBITDA kan økes ved ytelse av konsernbidrag til å øke alminnelig inntekt. Vi kan ta for oss to selskaper X og Y, der X har en alminnelig inntekt på +500 og Y har alminnelig inntekt i underskudd på Begge selskapene har interne rentekostnader lik +20, eksterne rentekostnader lik +10, og dermed sum netto rentekostnader på til sammen +30. Hvis X yter konsernbidrag til Y på +200, vil dette øke selskapets alminnelige inntekt til +100 og til gjengjeld øke fradragsrammen til selskapet, slik at Y nå kan få fradrag for mer interne rentekostnader enn det ville fått ellers. X Y Alminnelig inntekt (før konsernbidrag) /+Konsernbidrag Alminnelig inntekt interne rentekostnader eksterne rentekostnader avskrivninger Beregningsgrunnlag Fradragsramme (25%)

35 Vi ser av tabellen over at etter ytelse av konsernbidraget holdt den alminnelige inntekten for begge selskapene seg positiv selskap Y som ellers ville hatt en fradragsramme på 0 har nå en fradragsramme på 40, og får dekket inn både sine eksterne og interne rentekostnader. Selskap X får også fradrag for alle rentekostnadene sine - likt som før ytelse av konsernbidraget. Altså dette viser seg å være et vinn-vinn alternativ for begge selskaper i konsernet. Et annet alternativ for å øke EBITDA og dermed øke fradragsrammen er å redusere avskrivninger. I eksempelet vårt kan dette bety at en reduksjon i avskrivning hos selskap X vil kunne øke selskapets alminnelige inntekt, slik at det er i stand til å bidra med høyere konsernbidrag til selskap Y. Et annen mulighet vil være å plassere intern og ekstern gjeld i atskilte selskaper, slik at man kan unngå at eksterne rentekostnader spiser opp fradragsrammen hos selskap med små fradragsrammer som ikke klarer å dekke inn både interne og eksterne rentekostnader. Et aktuelt tiltak for å maksimere fradraget for interne rentekostnader er å konvertere gjeld til egenkapital, for på denne måten å nøytralisere den asymmetrien som oppstår ved at kreditor må inntektsføre renteinntektene fullt ut samtidig som debitor får sine rentekostnader avskåret Redusere eller eliminere interne rentekostnader Den andre tilpasningsmuligheten er å redusere interne rentekostnader eller omgjøre dem til eksterne rentekostnader, slik at man slipper å bli rammet av regelen. Reforhandling av eksterne lån kan være en mulighet for å omgjøre interne rentekostnader til eksterne. Lån som anses som intern fordi nærstående har stilt sikkerhet til det kan reforhandles ved at selskapet inngår en ny avtale med banken uten at nærstående stiller sikkerhet for lånet. Lånet vil da kunne anses som eksternt, dermed vil eksterne rentekostnader erstatte selskapets interne rentekostnader. 14 PWC nyhetsbrev 2014, s. 3 35

36 Et alternativ kan være å oppdele konsernet i flere små uavhengige selskaper slik at alle selskapene har mindre enn 5 millioner kroner i rentekostnader hver, og ikke lenger er omfattet av rentebegrensningsregelen. 36

37 7. Dansk rett Dansk rentebegrensningsrett bygger på disse tre reglene: tynnkapitalisering, renteloftet og EBIT-regelen. En fradragsbegrensning foretas i denne rekkefølgen 1. Beskjæring av rentekostnader tilknyttet kontrollert gjeld etter tynnkapitalisering-reglene Beskjæring av netto rentekostnader som overstiger renteloft standardarden av skattemessige verdier Beskjæring av netto rentekostnader som reduserer skattepliktig inntekt før renter med 80 prosent eller mer. 17 (regnskapshaandbogen 2016, s. 541) 7.1 Innledende teori o Dansk selskapsbeskatning og konsernforhold Dansk rett pålegger konsernbeskatning av alle danske konsernselskaper( SEL 31 stk. 1). Danmark har valgt en konsernbeskatningsmodell som vurderer konsernet som et eget skattesubjekt, i kontrast til den norske retten der selskapene i konsern er selvstendige skattesubjekter. Et konsernforhold foreligger når det et direkte eller indirekte eierskap på over 50 prosent. o Selskaper omfattet Alle skattepliktige selskaper omfattet av rentebegrensningsregelen 18. Omtrent alle selskaper blir omfattet av rentebegrensningsregelen etter dansk rett grunnet vedtaket i SEL 1. Blant annet selskaper som leverer finanstjenester omfattes av dansk rett (disse er utelatt fra den norske retten). 15 jf. SEL jf. SEL 11 B pkt jf. SEL 11 C pkt SEL 11B og 11C 37

38 o Kontrollerende gjeld Kontrollert gjeld defineres slik 19 : Indirekte eller direkte eierskap tilsvarende mer enn 50 prosent av aksjekapitalen eller mer enn 50 prosent av stemmene i selskapet. Kontrolleres av et dansk selskap Er del av et dansk konsern, for eksempel datterselskap. Gjeld til fysiske personer ikke medregnes 20. o Sikkerhetsstillelse Omklassifisering av ekstern gjeld til intern gjeld på grunnlag av sikkerhetsstillelse er etter den danske retten ganske lik den norske regelen. Hvis nærstående har stilt sikkerhet til gjeld tatt opp eksternt regnes den som ekstern gjeld om ikke selskapet kan bevise at selskapet ville fått like lånevilkår om sikkerhetsstillelsen ikke bli gitt. 7.2 Tynnkapitalisering Et dansk selskap er tynt kapitalisert etter SEL 11 når: 1) Selskapets fremmedkapital og egenkapital overskrider det fastsatte forholdet på 4:1. Selskapets egenkapital må utgjøre minst 20% av totalkapitalen en gjeldsgrad på maks 80 prosent er tillatt. Om bedriften har en større andel gjeld enn det som er tillatt, vil tilsvarende gjeld omklassifiseres til EK. Selskapet vil altså få avskåret interne rentekostnader på den delen av den interne gjelden som omgjøres til EK for å opprettholde forholdet på 4:1 21. Fremføringsretten til renter tapt gjennom omklassifisering av gjeld til EK inndras. 2) Regelen gjelder kun dersom selskapets interngjeld overstiger grensen satt til 10 millioner danske kroner. Hvis dette er tilfellet vil all gjeld bli inkludert inn under regelen om tynnkapitalisering. 22 3) Bestemmelsen gjelder så lenge selskapet ikke klarer å bevise at samme gjeld ville vært mulig å ta opp eksternt under like vilkår. 19 LL 2 stk SEL 1 stk. 1 nr 3 21 jf. SEL 11, stk.1 22 jf. 11, stk. 1 nr 3 38