Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE 2016-2019"

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE Forslag til vedtak: Sak om økonomisk handlingsrom legges til grunn i det videre arbeidet med å rullere handlings- og økonomiplanen i kommende planperiode. Sammendrag I denne saken gir rådmannen en orientering om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i inneværende og kommende budsjettår, slik dette er skissert i Revidert nasjonalbudsjett 2015 og Kommuneproposisjonen Rådmannen redegjør videre for det økonomiske handlingsrommet for Stavanger kommune og gir en oversikt over mulighets- og utfordringsbildet som ligger til grunn for arbeidet med årsbudsjett 2016 og HØP Stavanger kommunes perspektiv må være å både videreutvikle gode kjerne- og velferdstjenester samtidig som en aktiv ivaretar rollen som tilrettelegger for god samfunns- og næringsutvikling. Framtidsutsiktene tilsier et lavere inntektsnivå. Tjenestetilbud og investeringer må tilpasses faktiske inntekter og nye økonomiske rammebetingelser slik at kommunen gjenvinner økonomisk handlefrihet. I framtiden må kommunen i større grad bli mer robust mot økonomiske svingninger og nedgang i inntekter. Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. For å kunne øke det økonomiske handlingsrommet, anbefaler rådmannen at det overordnede målet om et netto driftsresultat på 3 % i størst mulig grad opprettholdes i planperioden. Det legges opp til en opptrappingsplan for å kunne nå målet på sikt sammen med kommunens øvrige finansielle mål. Realiseringen av de finansielle målsettingene i planperioden vil kreve klare prioriteringer i arbeidet med å tilpasse tjenestetilbudet til framtidig inntektsnivå og investeringsnivået til kommunens økonomiske evne. Kommunen står overfor store investeringsprosjekter utover planperioden og det blir viktig å innrette det økonomiske handlingsrommet hva gjelder investeringer, gjeldsutvikling og netto driftsresultater nå for å kunne ta store økonomiske løft i framtiden. 1

2 ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE Hva saken gjelder I denne saken gjør rådmannen rede for det økonomiske handlingsrommet, økonomiske måltall, samt utfordringer og muligheter i forbindelse med utarbeidelse av handlings- og økonomiplan for perioden (HØP ). Handlings- og økonomiplan , Kommunal planstrategi , Kommuneplan i samt politiske vedtak og sektorplaner danner utgangspunktet for utarbeidelsen av Handlingsog økonomiplan Det gis en orientering om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i inneværende og kommende budsjettår, slik dette er skissert i forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2015 og Kommuneproposisjonen Saken legges fram til orientering og som grunnlag for drøfting. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2016 og HØP vil bli offentliggjort den 30. oktober Statlige rammer og styringssignal Den 12. mai 2015 la regjeringen fram Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB 2015) og Kommuneproposisjonen 2016 (KP 2016). I de aktuelle dokumentene legger regjeringen føringer og gir signaler med henblikk på det økonomiske opplegget for kommunesektoren i budsjettårene 2015 og 2016, samt prosesser i forhold til kommunereformen. Samarbeidsavtale om RNB 2015 er inngått mellom regjeringspartiene og samarbeidspartene på Stortinget. Budsjettet debatteres og vedtas i Stortinget 19. juni. Hovedtrekkene skisseres nedenfor og nærmere detaljer om forslaget til RNB 2015 og KP 2016 finnes i vedlegg Revidert nasjonalbudsjett 2015 I RNB 2015 ii er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslått til kr 8,9 mrd., som er kr 0,2 mrd. høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2015 (saldert budsjett 2015). Realveksten i frie inntekter i 2015 anslås til kr 6,0 mrd., en økning på kr 0,4 mrd. i forhold til saldert budsjett. Bakgrunnen for dette er følgende: Lavere anslag skatteinntekter (inntekt/formue) i 2015, kr 1,6 mrd. (kr 1,3 mrd. kommunene). Lavere anslag lønnsvekst for 2015; fra 3,3 % til 3,2 % (jf. kommunal deflator på 2,9) Økte inntekter i kommuneregnskapene 2014 med kr 2,2 mrd. høyere enn anslag på regnskap Til delvis motpost kommer økte kommunale kostnader, bl.a. pensjon. I revidert nasjonalbudsjett er det anslått en nominell skattevekst for kommunene i 2015 på 4,6 %, dette innebærer en nedjustering på 1,0 prosentpoeng i forhold til nivået i nasjonalbudsjettet for I det følgende gis det en oversikt over tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i forslag til RNB 2015 som er av betydning for kommunesektoren: i Kommuneplanen er Stavangers strategiske og langsiktige plan for samfunnsutvikling og arealbruk. Arbeidet med rullering av kommuneplanen er i sluttfasen. Ny kommuneplan har vært på høringer høsten 2014 og vinteren Sluttbehandling gjøres i bystyret før sommeren ii Samarbeidsavtalen er omtalt under eget punkt 2.2 2

3 Rammetilskudd Regjeringen foreslår å styrke rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med kr 1,1 mrd. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Av dette er kr 400 mill. en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått. Av økningen i rammeoverføringene til kommunene (kr 907,8 mill.) foreslås kr 853 mill. fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i Videre foreslår regjeringen at kr 54,8 mill. i 2015 fordeles som delvis kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av uførebeskatningen. Foreløpig oversikt over fordeling til Stavanger kommune tilsier kr 33,5 mill. i økte rammeoverføringer i 2015, herav utgjør økning i rammeoverføring fordelt etter kommunens andel av skatteinntekter etter utjevning kr 25,5 mill. og kr 8,0 mill. i forbindelse med tap på omleggingen av uførebeskatningen. I 2016 vil midlene fordeles etter andre kriterier til ugunst for Stavanger. Rammetilskudd for nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med en engangsbevilgning på kr 41,7 mill. for å gjøre det lettere for kommunene å innføre ordningen med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager. For Stavanger kommune utgjør dette ca. kr 0,9 mill. Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats trinn Midlene skal bidra til at kommunene skal kunne øke lærertettheten på trinn. Det er bevilget kr 200 mill. til posten, og halvårseffekten i 2015 utgjør kr 5,6 mill. for Stavanger kommune. Disse midlene er allerede overført til kommunen og fordelt ut til aktuelle skoler Avtale om revidert nasjonalbudsjett 2015 Regjeringspartiene er blitt enige med samarbeidspartiene på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett. Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre går sammen inn for å bevilge kr 100 mill. ekstra i frie midler til kommunene. Kr 10 mill. ekstra bevilges til tapskompensasjon til fylkeskommuner. Dersom flat fordeling legges til grunn, vil Stavanger kommune bli tildelt ytterligere kr 2,5 mill. i økt rammetilskudd i 2015 enn det som er omtalt i tertialrapporteringen per Andre endringer i revidert nasjonalbudsjett er kr 10 mill. til fylkeskommunale gang- og sykkelveier, kr 24,35 mill. i økt lærlingtilskudd, kr 10 mill. til miljøovervåking og kr 10,8 mill. i innovasjons- og kompetansetilskudd til eldresenter Kommuneproposisjonen 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden kr 6 til 7 mrd. I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom kr 4,5 og 5 mrd. er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 % og 1,5 % på linje med tidligere år. I 2016 er kr 400 mill. av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Videre er kr 200 mill. av veksten begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjonsog skolehelsetjenesten og kr 400 mill. til fleksibelt barnehageopptak. Beregninger utført av TBU iii indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på om lag kr 2,1 mrd. knyttet til den demografiske utviklingen. Regjeringen anslår at om lag kr 1,7 mrd. må finansieres av frie inntekter. I det følgende gis det en oversikt over signaler og prioriteringer i Kommuneproposisjonen 2016 som er av betydning for kommunesektoren: iii Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 3

4 Pensjonskostnader Forslag om å stramme inn de økonomiske beregningsforutsetningene for regnskapsåret 2016 med antatt effekt på om lag kr 250 mill. i økte pensjonskostnader. Amortiseringskostnadene vil øke i 2016 (anslagsvis kr 650 mill.) som følge av premieavviket i Samlet vekst i pensjonskostnadene anslås til å bli i størrelsesorden kr 900 mill. i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Inntektssystemet for kommunene Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og legge det fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren Alle elementene i inntektssystemet vil bli vurdert og samtidig ses i sammenheng med kommunereformen. I årets kommuneproposisjon foreslår regjeringen en ny kommunal inntekt basert på vekst i lokal verdiskapning ved å tilbakeføre deler av selskapsskatten (anslag kr 2,9 mrd.). Inntektsmodellen innføres fra 2016, men gis først virkning i Nye oppgaver til større kommuner, kommunereform og nytt folkevalgt regionalt nivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars fram Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen viser at kommunene kan få flere oppgaver og mer handlingsrom. Styrke arbeidsgiverkontrollen og flytte skatteinnkrevingene Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten fra Finansieringstrekket til kommunene vil først bli kjent til høsten i forslaget til nasjonalbudsjett Forhandlinger pågår, og utfallet vil bli kjent når Stortinget har fattet vedtak i juni. Styrking av tilskudd til utleiebolig Det økte nivået for tilskudd til utleiebolig for å bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet foreslås videreført fra RNB 2015 til 2016 med helårseffekt (økning kr 110 mill.). Styrking av det kommunale arbeidet med rus og helsestasjon- og skolehelsetjenesten fra 2016 Personer med rusproblemer og psykiske helseutfordringer skal få raskere og mer helhetlig hjelp. Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St ) Regjeringen legger fram en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. 3. Makroøkonomiske utsikter Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli svakere i 2015 og i årene framover enn den har vært de siste tiårene. Det anslås i RNB 2015 at den økonomiske veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) i fastlands-norge vil være 1,25 % i 2015, som er ett prosentpoeng lavere enn i Fallet i oljeprisen bidrar i særlig grad til å trekke ned veksten i fastlandsøkonomien. Befolkningens aldring vil også kunne trekke ned veksten i økonomien i årene som kommer. Avtagende etterspørsel fra petroleumsnæringen vil kreve omstillinger i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. I positiv retning trekker økt eksport fra fastlandsøkonomien og en forsiktig oppgang i fastlandsindustriens investeringer. Styringsrenten har siden 12. desember 2014 vært på 1,25 %. Det lave rentenivået gir drahjelp til produksjonen i norsk økonomi, men bidrar samtidig til vekst i boligpriser og husholdningens gjeld. En svekket krone er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre konkurranseutsatte bedrifter. Norges Banks anslag iv tilsier en styringsrente på om lag 1 % de neste årene. iv Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 1/15 4

5 Veksten i lønnsutgifter innen utvinning av råolje og naturgass, inklusive tjenester, falt 5 % i 1. kvartal 2015 sammenlignet med 1. kvartal 2014, mens lønnsveksten var relativt stabil på 3-4 % innen kommuneforvaltningen og fastlands-norge i samme kvartal. Hovedårsaken er tilsvarende fall i årsverk tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, inklusiv tjenester. v Lønnsveksten ligger an til å bli lavere enn i fjor og anslås nå til 2,7 % vi. Et moderat lønnsoppgjør tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørselen i oljenæringen. Omstillinger i oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår også ut i høyere ledighet for enkelte grupper og i enkelte fylker. Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta og veksten i sysselsettingen vil trolig bli svakere enn de siste årene. Arbeidsledigheten i Rogaland er nå 3,0 % vii og er over landssnittet på 2,7 %. Den siste måneden har arbeidsledigheten gått ned 0,2 % etter en svak jevn stigning siste år. I Stavanger var 3,0 % av arbeidsstyrken (2 274 personer) registrert som helt ledige. Nedgangen den siste måneden viser igjen i flere yrkesgrupper, men størst reduksjon har bygg- og anlegg, og industriarbeid. Arbeidsløsheten blant ingeniører holder seg stabil. En annen årsak til nedgangen er at flere får tiltak fra NAV. NAV viii forventer at ledigheten vil fortsette å øke fremover. I Rogaland var det registrert helt ledige ved utgangen av april, en økning på personer (59 %) sammenlignet med april i fjor. Det er knyttet usikkerhet til hvordan etterspørselen fra petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris, og hvordan det vil slå ut i norsk økonomi og arbeidsmarkedet. Utviklingen avhenger blant annet av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på utsikter til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen utvikler seg fremover. Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. 4. Utfordrings- og innsatsområder Utfordrings- og innnsatsområdene for kommende planperiode er forankret i kommuneplanen og er en videreføring fra vedtatt plan. Ambisjonsnivå og gjennomføringsfart er justert i tråd med endringer i inntektsnivået. Det må gjennomføres omstillinger som skal gi effekt på både kort og lengre sikt. Kommunen må ha handlingsrom som gir kraft til å utvikle tjenestene. Utfordringene og driftstilpasningene i 2016 kan bli større hvis tilpasninger i tjenesteproduksjonen for 2015 ikke innfris. Regjeringen har et mål at kommunene skal slå seg sammen til større og mer robuste enheter. Mulige endringer i kommunestruktur som følge av kommunereformen, vil påvirke kommunens utfordrings og mulighetsbilde. Se avsnitt 9 for mer om kommunereformarbeidet. Næringsutvikling, utvikling i antall arbeidsplasser, sysselsettingsmuligheter og boligbygging skal forenes med ambisjonen om en klimarobust by tilrettelagt for en god befolkningsutvikling. Forebygging og tidlig innsats som tilrettelegger for egenmestring og god folkehelse videreføres. Tempoet i arbeidet med å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep vil også bli vurdert i kommende planperiode. v Kilde: Presentasjon av KS i Stavanger. vi I årets oppgjør er LO og NHO blitt enige om en ramme for årslønnsveksten på 2,7 % for industrien samlet. Påfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor er i hovedsak på linje med dette. vii Kilde: NAV, publisert viii Hovedtall om arbeidsmarkedet per april

6 Gjennomføring av nødvendige omstillinger og fornying i tjenesteleveranser, organisering og arbeidsformer vil prege kommunen i årene framover. Dette fordrer ledelseskraft, kompetente medarbeidere, et godt arbeidsmiljø og en kultur for samhandling og nytenking i oppgaveløsningen. Involvering og samarbeid med brukere, innbyggere, frivillige organisasjoner, forsknings- og universitetsmiljøer samt næringsliv er viktige i utviklingen av nye løsninger og tjenesteleveranser. Den utfordrende økonomiske situasjonen krever informasjon til innbyggerne slik at forventningene til de kommunale tjenestene nedjusteres og det kommunale aktivitetsnivået tilpasses gjeldende rammebetingelser, samtidig som Stavanger oppleves som en god by å bo i. 4.1 God tilrettelegging for befolkningsvekst Næringsutvikling, sysselsettingsmuligheter generelt, utviklingen i petroleumsnæringen spesielt, og boligetterspørselen i Stavanger henger sammen. Dagens situasjon er preget av fall i oljeprisen, som har store ringvirkninger for næringslivet og offentlige inntekter. Dette stiller krav til regionens omstillingsevne, både når det gjelder å utnytte fortrinn Stavanger har fra olje- og gassvirksomheten, men også til å utvikle ny kompetanse og nye næringsområder. Samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringslivet og universitets- og forskningsmiljøene (Triple Helix) vil være et viktig grunnlag for innovasjon og for å bidra til vekst og allsidighet i næringslivet. Gjennom Triangulum-prosjektet er Stavanger blitt europeisk fyrtårnsby innen fagområdet smarte byer. Det er et godt grunnlag for arbeidet knyttet til smarte byer og samfunn, hvor integrerte løsninger for energi, IKT og mobilitet utvikles og implementeres. Stavanger har også fått klyngestatus innen velferdsteknologi, og deltar i flere andre smartby-initiativ som kan stimulere til innovasjon og nye næringstiltak. Foreløpig finnes bare 8 andre fyrtårnsbyer i Europa, og det innebærer et eget mulighetsrom for å posisjonere seg som smartby. I den forbindelse etableres konferansen Nordic Edge Expo for første gang i 2015, for å skape en ny møteplass for nærings- og offentlige aktører, gründere og akademia. Hovedtema i ny kommuneplan er tilrettelegging for befolkningsvekst og utvikling av byen. Befolkningsutviklingen innebærer demografisk endring i form av en eldre, mer flerkulturell og voksende befolkning. Sysselsettingsmulighetene påvirker befolkningsveksten. Stavanger erfarer lavere befolkningsvekst enn de foregående år, imidlertid er det fremdeles vekst og vi skal fortsatt ha en god tilrettelegging for befolkningsvekst fremover. Arbeidet med årets befolkningsframskrivinger er ikke ferdig ennå. Stavangers byutviklingsstrategi skal bidra til å realisere den tette urbane byen som er god å bo i, og handler om håndtering av befolkningsutviklingen og transportutfordringene veksten gir. I den nye kommuneplanen fremgår det at Stavanger, når det er hensiktsmessig, må møte framtiden og veksten kommunen står overfor gjennom samarbeid med nabokommunene ved å legge til rette for en sunn befolkning, riktig utvikling av tjenster, urbanisering og fortetting av den allerede utbygde byen. 4.2 Livskvalitet, velferd og folkehelse Driftstilpasninger for å klare den økonomiske omstillingen og skape større handlingsrom innebærer iverksetting av en rekke tiltak. Omlegning til LEVE HELE LIVET innenfor levekår er en satsing med hensikt å redusere behov for institusjonsplasser. En må i perioden vurdere organisering og ressursfordelingsmodeller for å sikre gode prioriteringer og effektiv styring. Bestillerkontorene og utførerne må levere tjenester til brukernes behov, og vedtakene må ha kortere varighet og avsluttes raskere. Organisering, styring og finansiering av Pedagogisk psykologisk tjeneste /spesialpedagogikk og avlastningsplasser må også vurderes. Videre må utviklingen innenfor sosialhjelpsområdet følges. Det må utvikles ressursfordelingsmodeller som gir ennå bedre grunnlag for styring. Fag og økonomi må ses i sammenheng. 6

7 Innenfor barnehagefeltet er det stor oppmerksomhet på balanse mellom dimensjonering og etterspørsel etter plasser. Gjennom god kvalitet i barnehage, skole og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å utvikle kompetansen den enkelte og samfunnet har behov for i framtiden. Skolen skal gi elevene kompetanse som gjør dem i stand til å mestre problemstillinger og oppgaver de vil møte i skole og arbeidsliv, privatliv og på andre samfunnsarenaer. Barn og unge er hovedmålgruppen i folkehelsearbeidet. Utdanningsnivå er identifisert som en av de viktigste bakenforliggende faktorene for helseatferd. Barnehager og skoler er derfor sentrale arenaer for utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse. Tidlig innsats er en gjennomgående strategi for å sikre mestring og god helse gjennom hele livsløpet. Folkehelsearbeidet skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og fremme innbyggernes helse. Folkehelsesatsingen er avhengig av innsats på tvers, og involvering av frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Noen områder i Stavanger har opphopning av levekårsproblemer. Disse utfordringene møtes gjennom planlegging av tiltak. Arbeidet med levekårsløftet i nordøstre deler av Storhaug, som skal legge til rette for en helhetlig, langsiktig innsats innen sosiale, miljømessige og fysiske forhold er sentralt i denne sammenhengen. Stigende arbeidsledighet i regionen kan føre til at flere blir avhengige av økonomisk bistand til bolig og livsopphold. Sirkulasjon i den kommunale boligmassen skal tilstrebes, samtidig må det tas hensyn til at stabilitet er viktig for barnefamilier. Helse- og omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgns tjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så å øke vesentlig etter Tiden fram til 2020 må nyttes til omstilling av tjenestene. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosiale nettverk skal den enkelte i større grad ha et aktivt liv og klare seg selv framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. På denne måten skal behovet for tjenester, og dermed også kostnadene, reduseres. LEVE HELE LIVET går over i en ny fase med utvidet målgruppe, som også inkluderer brukere under 65 år, med satsing på hverdagsmestring og rehabilitering. Målet er mest mulig fornøyde, selvhjulpne, trygge og selvstendige brukere, reduserte utgifter og medarbeidere som opplever læring og utvikling. 4.3 En klimarobust by De helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysene for Stavangerregionen peker blant annet på Stavangers sårbarhet overfor klimaendringer, som følge av omfattende klimagassutslipp. Nærheten til havet gjør kommunen sårbar overfor klimaendringer, og Stavanger deltar i flere prosjekt med mål å få til bedre håndtering av et fremtidig endret klima. En egen risiko- og sårbarhetsanalyse om klimaendringer er påbegynt og skal fullføres de nærmeste årene. Årsmelding for Klima og miljøplan legges fram til bystyret i juni. Endring mot mer miljøvennlig transport i Stavanger er startet, men utfordringene vil være betydelige i flere år fremover. Samordnet areal- og transportplanlegging er avgjørende. Det er utarbeidet en rapportering for 2014, når det gjelder belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Det vil være viktig å sikre at kommunens sykkelstrategi og den regionale sykkelstrategien er godt samkjørt, slik at summen av midler som skal brukes på sykkel i regionen blir mest mulig målrettet. For å nå klimamålsettingene må det samhandles med nabokommuner og fylkeskommunen, og disse aktørene må følge opp med planer, virkemiddel og miljøvennlige kollektive transportløsninger. Dette handler både om å tilrettelegge for miljøvennlig transport og god folkehelse. 4.4 Verdibevaring 7

8 Arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet er tilpasset endringer i inntektsnivået. Behovet for verdibevaring i form av forebygging, reparasjon og å stoppe forfall er betydelig. Det er utarbeidet og vedtatt vedlikeholdsplaner for de forskjellige bygningsgruppene, som prioriterer strukturelle og tekniske tiltak. I tillegg vil offentlige pålegg bli prioritert. I gjeldende handlings- og økonomiplan er det lagt inn en opptrapping av midler til økt verdibevaring utover i planperioden. Det økonomiske handlingsrommet og en helhetlig prioritering vil bli avgjørende for hvor raskt vedlikeholdsetterslepet kan reduseres. 4.5 En handlekraftig organisasjon Å tilpasse organisasjonen til nye økonomiske rammer og justere driften til et nytt nivå vil prege kommunen de nærmeste årene. Oppmerksomheten må fortsatt være høy på effektiv drift, god økonomistyring og omstilling. Ledere, ansatte og tillitsvalgte må arbeide sammen for å gjennomføre de nødvendige tilpasninger. Planperioden vil bli preget av fortsatt omfattende endringer i tjenesteleveranser og arbeidsformer, herunder fortsatt forebygging, folkehelse, økt bruk av teknologi og styrket samhandling i oppgaveløsningen. Det viktige framover vil være å gjennomføre den ønskede endringen i tråd med de vedtatte planer og strategier. Dette krever betydelig ledelseskraft, klare prioriteringer, effektiv styring og målrettet oppfølging. Denne analysen legges til grunn i vår tilrettelegging av hovedorganisering og samarbeidsformer i framtidig organisasjon. Organisasjonen må være nytenkende og inneha robuste fagmiljøer som utfordrer dagens praksis og utvikler nye og smartere løsninger gjennom forbedringsarbeid, innovasjon og forskning. Involvering og samarbeid med relevante målgrupper og samarbeidspartnere vil være viktig i utviklingen av nye løsninger og tjenestetilbud. Ansattes kompetanse og jobbengasjement er en avgjørende forutsetning for ivaretakelsen av kommunens samfunnsoppdrag. Det er derfor viktig å videreføre det målrettede arbeidet med å tilrettelegge for at kommunen har den nødvendige kompetansen. Sammen med godt lederskap og inkluderende og gode arbeidsmiljø bidrar dette til at kommunen opprettholder sin posisjon som en attraktiv arbeidsgiver. Utfordringsbildet i planperioden gir økt behov for en tydelig felles retning, helhetlige løsninger og koordinering på tvers av organisasjonen. Hvordan dette best kan ivaretas gjennom ledelse, organisering og styring vil være et oppmerksomhetsområde framover. 5. Finansielle målsetninger i perioden Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre langsiktige, viktige målsettinger; netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene, egenfinansiering av investering minst 50 % og gjeldsgrad eksklusiv startlån under 60 %. Målene skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formues bevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk / finansiell balanse over tid. Oversikt over de siste vedtatte målene vises i tabell 5.1. De enkelte målene og måloppnåelser utdypes nærmere i de påfølgende avsnittene. 8

9 Økonomiske mål Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Snitt Mål 1,2 % 2,1 % 2,7 % 3,7 % 2,4 % 3,0 % Investeringer, andel egenfinansiering 55 % 40 % 90 % 73 % 65 % > 50 % Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene 62 % 65 % 61 % 59 % 62 % < 60 % Tabell 5.1 Finansielle måltall 5.1. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift før avsetninger og overføringer av egne midler til investeringer. På helt kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi. Figur 5.1 Utvikling i netto driftsresultat over tid (år er fra vedtatt HØP ) Figur 5.1 viser den historiske utvikling i netto driftsresultat sammen med vedtatt HØP Årene er uten momskompensasjon investeringer, da denne fra 2014 føres 100 % i investeringsregnskapet. Over tid har flere talt for å justere netto driftsresultat for ulike forhold, eksempelvis momskompensasjon investeringer, avskrivninger i stedet for avdrag, bruk og avsetning til bundne fond. Tilfeldige svingninger i inntekter og utgifter kan være betydelige fra år til år, og netto driftsresultat gir kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at alt må justeres via tjenestetilbudet. Regnskap for 2014 viser helt klart at netto driftsresultat ble benyttet til nettopp dette sammen med reduksjon av frie fondsmidler og i tillegg justering av driftsrammene for å kunne omstille økonomien i et år med betydelig fall i skatteinntektene. Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ga i november 2014 ix nye anbefalte nivåer på netto driftsresultat med bakgrunn i endringer i bokføring av momskompensasjon investeringer og forvaltningsreformen for fylkeskommunene i 2010 x. ix Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi november x Forvaltningsreformen i 2010 medførte overføring av en stor del av riksveinettet fra staten til fylkeskommunene. 9

10 Anbefalingene gjelder over tid og er på 2 % for kommunesektoren som helhet, 1¾ % for kommunene (konsern) og 4 % for fylkeskommunene. Nivået på netto driftsresultat er utledet på bakgrunn av nasjonale tall og for kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået må vurderes av den enkelte kommune slik at individuelle mål kan settes. Ulike tilnærminger på hva et netto driftsresultat bør dekke har vært vurdert. Utfordringene i modellene er at det ikke er mulig å bryte ned de nasjonale tallene til enkeltkommuner uten å ta en del forutsetninger og følgelig skaper dette usikkerhet inn i anslagene for den enkelte kommune. Alternativ tilnærming til netto driftsresultat tar hensyn til flere økonomiske handlingsregler som ses i sammenheng. Netto driftsresultat, investeringsnivået og egenfinansieringsgraden er avhengige av hverandre. Samtidig skal netto driftsresultat gi kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at det går ut over tjenestetilbudet. Alternativ tilnærming er lagt til grunn i analyser og utledning av netto driftsresultat for Stavanger kommune, se vedlegg 2. Analyser viser at driftsmidler er en viktig kilde inn i egenfinansieringen til investeringene, og at nivået vil være avhengig av egenfinanseringskravet og ikke minst investeringsnivået i forhold til nivået på driftsinntekter. Netto driftsresultat bør imidlertid være et stabilt mål over tid, slik at driftsutgiftene også kan utgjøre en stabil andel av driftsinntektene over tid for å unngå store svingninger i tjenestetilbudet fra år til år. I den overordnede og langsiktige planleggingen bør kommunen legge seg i øvre sjikt av netto driftsresultat for å ta høyde for naturlige svingninger som kommer utover året og for å bygge gradvis opp en økonomisk handlekraft for å kunne takle raske omstillingsbehov innen det enkelte år. Et langsiktig mål om å overføre 3 % av driftsinntektene til investeringer vil være tilstrekkelig og anses robust under forutsetning om at investeringsnivået holdes på % av driftsinntektene og at målene om egenfinansiering og gjeldsgrad opprettholdes. Dersom kommunen ønsker redusert egenfinansiering av investeringene eller økt gjeldsgrad, vil dette i seg selv redusere kravet til netto driftsresultat. Gjelden blir imidlertid høyere og det krever lavere nivå på driftsutgiftene for å gi plass til økte finanskostnader. Ekstra krevende blir det å justere tjenestene i drift dersom investeringene i tillegg har driftskonsekvenser som skal innarbeides innenfor rammen av driftsutgifter Gjeldsgrad Gjeldsgraden for bykassen viser forholdet mellom brutto lånegjeld (langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser) og driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter) og er et nøkkeltall som synliggjør kommunens økonomiske handlefrihet. Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgrad eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Figur 5.2 viser faktisk utvikling i gjeldsgraden i perioden og budsjettert gjeldsgrad for perioden

11 Figur 5.2 Utvikling i gjeldsgrad over tid (år er fra vedtatt HØP ) Dersom kommunens gjeldsgrad skal sammenlignes med andre kommuner, vil det være nødvendig å anvende konserntall xi for å ta høyde for ulik organisering av kommunal virksomhet. Nøkkeltallet netto lånegjeld anvendes ved sammenligning av gjeldsgraden mellom kommuner. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån) og ubrukte lånemidler. Figur 5.3 viser gjeldsgraden for ASSS-kommunene i perioden Se også vedlegg 3. Figur 5.3 Utvikling i gjeldsgraden for ASSS-kommuner i perioden Gjeldsgraden i kommunesektoren (konsern) har økt markant i perioden Et gjennomsnitt for kommunene samlet viser at netto lånegjeld har økt fra 50 % av driftsinntektene i 2003 til om lag 74 % i Netto lånegjeld for Stavanger kommune (konsern) har økt fra 9,8 % av driftsinntektene i 2003 til 69,3 % i De foreløpige KOSTRA-tallene for 2014 viser at Stavanger kommune har en gjeldsgrad (69,3 %) som er lavere enn gjennomsnittet for både ASSS-kommunene (88 %) og landet (73,7 %). Stavanger kommune har videre en gjeldsgrad som er lavere enn snittet for kommunene Sola, Randaberg, Klepp, Time, Gjesdal, Sandnes og Stavanger (74,9 %). xi Konserntall omfatter bl.a. kommunale foretak (KF) samt andeler i interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid ( 27). 11

12 En økende gjeldsgrad medfører i utgangspunktet at en økende andel av driftsinntektene anvendes til å betjene renter og avdrag, og dermed en mindre andel til driftsutgifter. Rentebelastningen vil avhenge av utviklingen i rentenivået. Rentenivået har de siste årene vært historisk lavt. Et høyt gjeldsnivå gjør kommunen mer sårbar ved en normalisering av rentenivået. Kommunen anvender sikringsinstrument som rentebytteavtaler for å redusere denne sårbarheten. Med dagens lave rentenivå gir rentebytteavtalene en betydelig netto kostnad for kommunen Egenfinansiering av investeringer Stavanger kommune har som målsetting at egenfinansieringen av investeringer over tid skal ligge på 50 % for å bevare en bærekraftig økonomi. Andelen egenfinansiering varierer betydelig mellom budsjettårene Den høyeste egenfinansieringsandel er budsjettert i 2017 med 90 % og er relatert til forventet oppstartstilskudd fra staten i forbindelse med 123 nye plasser i Lervig sykehjem som er budsjettert med kr 230 mill. Egenfinansieringsandel i 2018 utgjør 73 % som følge av betydelig høyere overføring fra drift til investering i forhold til tidligere årene. Figur 5.4 Utvikling i egenfinansiering av investeringer over tid (år er fra vedtatt HØP ) Sammenhengen mellom måltallene og viktigheten av å oppnå måltallene er belyst i vedlagt notat 2. Erfaringen er at kommunen har realisert litt for lave netto driftsresultater til å kunne opprettholde et så høyt investeringsnivå uten å øke gjeldsgraden. Analysene viser også hvor viktig sammenhengene mellom måltallene er og at målene i seg selv er bærekraftige over tid. Utfordringen er å nå målene når netto driftsresultat på kort sikt brukes til økt handlekraft i driften. For å nå de finansielle målsettingene og derigjennom opprettholde økonomisk handlefrihet og et godt tjenestetilbud, vil rådmannen i sitt forslag til HØP foreta nødvendige prioriteringer med henblikk på innmeldte behov innenfor henholdsvis investerings- og driftsbudsjettet. Et mål om 3 % netto driftsresultat i handligs- og økonomiplanperioden forutsetter at omstillingene i driften i 2015, samt inntektsprognosene blir som antatt. 6. Hvordan prioriteres ressursbruken i Stavanger kommune? Lovverk, avtaler og prioriteringer utgjør grunnlaget for den kommunale ressursfordelingen. Samtidig kan samfunnsansvaret oppfattes bredere og større i store bykommuner enn i mindre kommuner. En gjennomgang av krav, plikter og muligheter sammenstilt med data fra andre bykommuner vil kunne tegne et bilde av hvordan ressursbruken prioriteres i Stavanger kommune over tid og samtidig gi grunnlag for å gå i dybden for å vurdere grunnlaget for utviklingen og muligheter for framtidig endring. 12

13 6.1. Lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester Kommunenes oppgaver følger i hovedsak av lover og forskrifter. Lov- og avtaleverket angir hvilke lovpålagte tjenester kommunen skal levere. Når det kommer til organisering, kvalitet og omfang på tjenestetilbudet, er det imidlertid rom for skjønn. Tjenestetilbudet må tilpasses slik at kostnadene ikke overstiger gjeldende inntektsnivå. Det vises til sak 202/14 i formannskapet som omtaler lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver i Stavanger kommune ASSS aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner Stavanger kommune deltar i storbynettverket ASSS Aggregerte Styringsdata for Samarbeidede Storkommuner. Dette er et samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bergen, Trondheim, Tromsø, Sandnes, Drammen, Oslo, Bærum, Kristiansand og Stavanger. Hovedfokus i ASSS-rapportene er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Rapportene presenterer situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gir grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. Stavanger kommune har innenfor de fleste tjenestetilbud god kvalitet sammenlignet med andre kommuner. Mer detaljert informasjon finnes i ASSS-Kommunerapport for Stavanger og ASSS Hovedrapport som er lagt fram for politisk behandling, senest i sak 250/14 til formannskapet. Alle analyser bygger på konserndata og ser på forskjeller mellom ASSS-kommunenes inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Kommuner med høye inntekter kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn kommuner med lave inntekter, og analysene tar høyde for dette. Utgiftsbehovet varierer mellom kommunene med bakgrunn i variasjoner i befolkningssammensetning, sosioøkonomiske forhold og bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov beskriver hvor mye mer eller mindre enn landsgjennomsnittet det koster å produsere tjenestene innenfor inntektssystemet per innbygger i Stavanger. Analysene i ASSS-rapportene har brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når ressursbruken kommunene imellom sammenlignes. Figur 6.1 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet som er lik 1. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen har hatt vekst i folketallet, vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. I følge beregnet utgiftsbehov er det kun innen barnehage at befolkningssammensetning, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Stavanger dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. I figur 6.1 framgår at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov på 92,3 % av landsgjennomsnittet i Det betyr at Stavanger i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 7,7 % lavere enn landsgjennomsnittet. Analysene er gjort på bakgrunn av foreløpige KOSTRA-tall per 15. mars Nye analyser vil bli foretatt når endelige KOSTRA-tall offentliggjøres 15. juni

14 Figur 6.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektor Stavanger kommune har et godt tjenestetilbud innen de aller fleste tjenesteområdene. Figur 6.2 viser kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov i følge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunene bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. Driftsutgiftene i forhold til det beregnede utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager var om lag kr høyere per innbygger enn ASSS-snittet. Figuren viser at Stavanger prioriterer tjenester innenfor pleie og omsorg, sosial og barnehage. Figur 6.2 Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller Figur 6.3 viser kommunens faktiske ressursbruk på tjenesteområder utenfor inntektssystemet. Denne viser at kommunen også prioriterer kultur, idrett og fysisk plan høyt. 14

15 Figur 6.3 kommunens prioriteringer på tjenesteområder utenfor inntektssystemet 7. Økonomiske rammebetingelser Å planlegge handler om å få oversikt over usikre faktorer og skape rom for å ta høyde for en viss økonomisk risiko innenfor de styringsmål som er satt. Mulighetsbildet framover må belyses og forutsetninger tas i planarbeidet. Prognosearbeidet er essensielt, selv om virkeligheten kan bli noe annet enn det den enkelte prognose indikerer, jf. komplekse sammensetninger mellom ulike faktorer som påvirker med ulike vekter og omfang over tid. Prognosene lever underveis i prosessen med å rullere handlings- og økonomiplanen. Rådmannens erfaringer tilsier at det er særskilt følgende faktorer som har betydning for Stavanger: Statlige styringssignal og rammer Befolkningsutviklingen (vekst og demografi/alderssammensetning) Skatteinngangen (nivå og vekst) Rentenivå (utvikling og avkastning i markedet, samt samfunnets respons på endringene) Også investeringsnivået påvirker de økonomiske rammebetingelsene. Statlige styringssignal er omtalt i kapittel 2, renteutsiktene i kapittel 3 og befolkningsutviklingen i kapittel 4.1. Øvrige faktorer belyses nærmere her Investeringsnivå Vedtatt samlet investeringsbudsjett i økonomiplanperioden utgjør kr 4 mrd., det vil si et gjennomsnittlig investeringsnivå per år på kr 1 mrd. De største egenfinansieringskildene av investeringene relaterer seg til overføring fra drift, momskompensasjon, salg av eiendommer, samt diverse tilskudd og spillemidler. Dersom bystyret vedtar etablering av et utbyggings- og tomteselskap selskap i tråd med føringene som ligges fram til behandling for bystyret i juni (se kapittel 7.1), vil dette medføre bortfall av salgsinntekter av egne eiendommer xii. Samtidig vil investeringsnivået bli nedjustert noe. Stavanger kommune står foran betydelige investeringsbehov etter 2020 på grunn av demografiske endringer, med blant annet betydelig vekst i aldergruppen 80 år og eldre. Et framtidig høyt xii I gjeldende HØP er det budsjettert med kr 449 mill i salgsinntekter av egne eiendommer. 15

16 investeringsnivå vil stille krav til høyere netto driftsresultater og egenfinansieringsandel for å unngå en større gjeldsøkning. Dette taler for en mer moderat investeringslinje i årene i forkant, samt en bevisst og gradvis omprioritering av driftsutgiftene slik at midler kan tilføres økte netto driftsresultater for å imøtekomme det økte investeringsbehovet med tilhørende egenfinansieringskrav. Et fortsatt ambisiøst investeringsnivå er mulig dersom man frigjør ytterligere ressurser fra drift, som forutsetter krevende prioriteringer. På bakgrunn av dette bør investeringsnivået reduseres årlig med % i forhold til gjeldende handlings- og økonomiplan når netto driftsresultat ikke er tilstrekkelig for å unngå større gjeldsøkning Status og nivå på frie fond Disposisjonsfond utgjør kr 93,8 mill. per 30. april Herav utgjør kursreguleringsfondet kr 51,8 mill. og er på nivå med stresstester for finansforvaltningen. Øvrige midler, ca. kr 42,0 mill., kan brukes til drifts- eller investeringsformål. Disse midlene utgjør 0,5 % av kommunens driftsinntekter når forslag til inntektsjusteringer og fondsoppbygging på kr 3,3 mill. i 1. tertial 2015 tas hensyn til. Fondet gir begrenset kortsiktig handlekraft og bør ikke planlegges brukt i kommende planperiode Frie inntekter Rådmannens anslag på kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i planperioden tar utgangspunkt i nasjonale føringer og signaler i KP 2016 og kommende Nasjonalbudsjett 2016 (oktober 2015). I tillegg vil den bli basert på utviklingen i den lokale skatteinngangen. I Tertialrapporteringen per foreslår rådmannen å justere ned skatteanslaget for Stavanger kommune i 2015 med kr 190,4 mill. Den tilhørende inntektsutjevningen foreslås justert ned med kr 87,6 mill. og rammetilskuddet foreslås økt med kr 33,5 mill. Endringsforslaget baserer seg på regjeringens nedjustering av skatteanslaget for kommunene i RNB 2015, kommunens egenerfarte lave skattevekst siden høsten 2013 og framtidsutsiktene med fortsatt omstilling særlig i olje- og gassnæringen og den økende arbeidsløsheten i vår region. Det nye anslaget innebærer en skattevekst på 0,5 % i 2015 for Stavanger kommune og utgjør 139,5 % av landsgjennomsnittet for skatteinngangen i kommunene. Rådmannen viser til nærmere redegjørelse i Tertialrapporteringen per Planarbeidet forutsetter at det reviderte skattenivået for 2015 oppnås. Kr 11,7 mill. av foreslått tilført rammetilskudd i RNB 2015 blir ikke med til 2016 grunnet engangstildeling (uførebeskatning) og endrede tildelingskriterier. Rådmannen har få signaler om vekst i kommende planperiode utover demografi, pensjon og oppgaveendringer. 1 % av selskapsskatten skal fordeles tilbake til kommunene fra og med Kriteriene er vekst i lønn fra private foretak i hver kommune og er ment å være et insitament til kommunene for å bidra til næringsutvikling og å etablere nye arbeidsplasser. Ordningen vil inngå i skatteutjevningen og dermed begrense omfordelingsvirkningene. Kommunens tidligere satsing på eksisterende næringsliv har ingen betydning utover lønnsveksten næringen genererer gjennom vekst i årsverk og timelønn/bonus. Eventuelle bortfall i årsverk og lønnsgoder trekker i motsatt retning da dette vil redusere det samlede lønnsgrunnlaget i de aktuelle periodene som inngår i beregningsgrunnlaget. Da nåværende omstilling i det lokale næringslivet tilsier minimal vekst i lønnsgrunnlagene samlet sett, er det usikkert hvor stor andel som kan bli tilført Stavanger kommune før og etter utjevningen. Det har foreløpig ikke framkommet noe informasjon hvorvidt andelen av selskapsskatt skal erstatte annen skatt eller rammetilskudd i inntektssystemet til kommunene. Foreløpige illustrasjoner på vekst i frie inntekter neste år gir Stavanger kommune lavest vekst per innbygger i Rogaland hvis vi ser bort fra to kommuner som mister sitt veksttilskudd. Innenfor veksten i frie inntekter skal demografi, pensjon, økt satsing innen barnehage, helsestasjon, psykiatri og rus, samt underliggende vekst i kostnadstunge tjenester dekkes inn. I tillegg vil det skje endringer 16

17 dersom skatteinnkrevingen blir statlig og øyeblikkelig hjelp døgnopphold innlemmes i inntektssystemet neste år. Det er også meldt revisjon av inntektssystemet til 2017 sammen med avklaringer i forbindelse med kommunereformen. Slike endringer skaper alltid en viss usikkerhet og risiko for at den økonomiske veksten blir endret og sågar lavere for kommunen. Det blir dermed enda mer viktig å legge forsiktighetsprinsipper til grunn i den økonomiske planleggingen. Dette kan gjelde anslag, økte resultatkrav eller avsetninger til fond for å skape buffer mot framtidige omlegginger. Rådmannen vil videre presisere at det alltid er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatteinngangen og den tilhørende inntektsutjevningen. Kommunens netto skatteinntekter avhenger av utviklingen i skatteinngangen både i Stavanger kommune og på landsbasis. Det er flere faktorer som påvirker skatteveksten, herunder fordelingsprosent, personbeskatning, demografi, sysselsetting, rentenivå, konjunkturer mv. Disse forutsetningene vurderes fortløpende gjennom året og i det pågående budsjettarbeidet. Anslag knyttet til det øvrige inntektsgrunnlaget for Stavanger kommune vil måtte vurderes nærmere i det videre arbeidet med årsbudsjett 2016 og HØP I tråd med gjeldende handlings- og økonomiplan forbereder rådmannen nå den lenge planlagte kontormessige justeringen av eiendomsskattegrunnlagene. Videre forutsettes det at øvrige priser og gebyrer minst oppjusteres i henhold til lønns- og prisveksten. I tillegg kan det bli nødvendig å justere enkelte nivåer i tråd med aktuelle markedspriser eller nivåer i sammenlignbare kommuner Økonomisk handlingsrom i driften Over tid har driftsutgiftene økt mer enn driftsinntektene til Stavanger kommune. Historisk utvikling framkommer i figur 7.4. En slik utvikling er ikke bærekraftig over tid og vil kreve en økonomisk omstilling for å øke handlingsrommet i driften. Figur 7.4 Prosentvis endring i driftsinntekter og driftskostnader i Stavanger kommune i perioden I 2015 er lønnsveksten i privat sektor betydelig lavere enn tidligere antatt og bidrar til lavere vekst i skatteinntektene. Samtidig er forventet lønnsvekst i kommunal sektor kun minimalt nedjustert til 3,2 %. Inntektsveksten vil dermed ha en lavere vekstprofil enn kommunens egen kostnadsvekst. Dette kan redusere handlingsrommet inn i kommende planperiode. 17

18 Fortsatt er veksten i frie inntekter lav og dette vil kreve fortsatt omstilling og tydelige prioriteringer. Rådmannen har iverksatt tiltak for å tilpasse aktivitetsnivået til et lavere inntektsnivå fremover. Rullering av økonomiplanen legger til grunn at budsjettrammene for 2015 holdes. I gjeldende handlings- og økonomiplan er det vedtatt et omstillingskrav på kr 170 mill. for Det må gjennomføres tilpasninger til reduserte budsjettrammer og effektivisering av tjenestetilbudet i kommunens virksomheter på alle nivå. I tillegg har rådmannen foreslått å nedjustere frie inntekter med kr 69 mill. i saken om Tertialrapportering per Nedjusteringen av de frie inntektene foreslås dekket inn ved omstillinger i driften med tilsvarende størrelse i Den økonomiske helårseffekten av omstillingstiltakene utgjør kr 100 mill. i Det er avgjørende for det videre arbeidet med HØP er at vedtatte omstillinger / innsparingstiltak gjennomføres med varig effekt inn i kommende planperiode. Dette vil danne et godt grunnlag for å starte konsolideringen av tjenestenivået i Øvrige styringsmål, statlige styringssignaler, og pris- og lønnsvekst kan komme til å skape behov for å justere budsjettrammene i Hertil kommer også økende demografikostnader, pensjonskostnader og driftskonsekvenser fra investering. Vedtatt nivå på netto driftsresultat i 2016 er 2,1 % og vil kunne bli krevende å oppnå. De økonomiske rammene og forutsetningene vil med stor sannsynlighet endre seg noe utover de kommende månedene og det blir derfor viktig for rådmannen å jobbe inn marginer og økt netto driftsresultat for å ha noe å gå på når anslag og forutsetninger endres underveis. Det å tilpasse tjenesteproduksjonen til et lavere aktivitetsnivå er en stor og utfordrende jobb, men helt nødvendig for å oppnå en bærekraftig økonomi framover Omstilling, effektivisering og innsparing Med bakgrunn i foranliggende begrunnelser vil det også for 2016 og utover i planperioden bli jobbet med ytterligere omstillings-, effektiviserings- og innsparingstiltak for å skape en bærekraftig økonomi framover. Også i årets prosesser blir ulike innfallsvinkler benyttet i arbeidet med omstillingen: - Gjennomgang av kommunens inntektsgrunnlag - Strukturelle grep eller endret organisering - Omprioritere innenfor utfordringsområdene og mellom tjenesteområder, herunder vurdere nivå på lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver - Avvikle enkelte tjenester helt eller delvis - Endring i kvalitet og kapasitet - Effektivisering - Nedjustere investeringsnivået med ditto behov for kapitalkostnader og overføring fra drift. Rammene til tjenesteområdene og virksomhetene må, slik rådmannen vurderer det, nedjusteres ytterligere fra Omstillingene vil berøre ansatte i stor grad og rådmannen har og vil fortsatt ha tett dialog med de tillitsvalgte underveis i de ulike prosessene. Konkretisering av tiltakene vil bli lagt fram som en del av budsjettarbeidet. 8. Endringer i organisering av virksomheter krever egenkapitaltilskudd 8.1. Utbyggings- og tomteselskap I forbindelse med behandlingen av HØP den la bystyret opp til etablering av et utbyggings- og tomteselskap gjennom et tekstvedtak. Formannskapet behandlet en sak , 18

19 der det bl.a. ble redegjort for hvilke virksomhetsmodeller andre kommuner har valgt. Formannskapet vedtok i den aktuelle saken at det skulle fremmes en helhetlig sak om etablering av et selskap for behandling i bystyret våren Rådmannen fremmer en sak for bystyret i juni d.å. der det legges opp til en avklaring knyttet til hvilken virksomhet selskapet skal drive og valg av selskapsform. Rådmannen vil deretter utarbeide det formelle grunnlaget for opprettelsen av selskapet. Det legges foreløpig til grunn at selskapet kan etableres med virkning Selskapsorganisering vil ha en innvirkning på driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og balansen til bykassen. De økonomiske konsekvensene vil utredes nærmere i forbindelse med utarbeidelsen av stiftelsesdokumentene Det vil være nødvendig å koordinere denne saken med utarbeidelsen og behandlingen av HØP Dersom det etableres et selskap i tråd med føringene i den ovennevnte saken, vil dette innebære at det overføres anleggsmidler fra bykassen til selskapet på inntil kr 1,5 mrd. Det vil samtidig være naturlig å overdra en forholdsmessig andel av bykassens gjeld til selskapet. En overføring av ansvar for forvaltning, drift og utvikling av kommunale boliger vil videre påvirke driftsbudsjettet for bykassen i form av et netto inntektsbortfall. Det vil tilsvarende være bortfall av eventuelle leieinntekter knyttet til utbyggingsområder. Investeringsbudsjettet vil påvirkes gjennom bortfall av investeringskostnader og inntekter (salg/tilskudd) knyttet til kommunale boliger og utbyggingsområder. Den økonomiske effekten for bykassen kan utlignes gjennom bl.a. eieruttak og inntekter fra ansvarlig lån i selskapet. Kommunens styringsmål vil kunne bli påvirket av endringen Vurdering av egen pensjonskasse Med bakgrunn i bystyrets budsjettvedtak utreder rådmannen mulighetene for en egen pensjonskasse i Stavanger kommune. Ekstern rådgivning er engasjert og økonomiske analyser pågår. Basert på resultatene av den økonomiske analysen vurderes det hvorvidt det anbefales å gå videre med en prosess med formål å etablere egen pensjonskasse. Sistnevnte prosess vil kunne foregå høsten 2015 / vinteren Endelig beslutning om eventuell etablering av pensjonskasse tilligger bystyret. Det legges fram sak for formannskapet til høsten med anbefaling til videre utredningsprosess. En eventuell etablering av egen pensjonskasse vil kreve tilføring av betydelig egenkapital og adskillig mer enn det som er skissert i de første analysene på om lag kr 350 mill. Høyere egenkapital skaper økt soliditet. Dette påvirker muligheten til å ta risiko og dermed også avkastning. Ved en eventuell utmelding fra KLP vil kommunen bli tilført en andel midler. Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke opp om egenkapitalbehovet. Egenkapitalinnskuddet kan også være tinginnskudd (eiendommer), men minst 10 % må være kontantinnskudd av samlet egenkapital. Oppretting av et pensjonsselskap vil bety noe for de framtidige økonomiske rammene for kommunen. Det foreligger ikke et entydig beslutningsunderlag pr dato. Rådmannen vil komme tilbake når resultatet av analysene foreligger. 9. Kommunereformen Stortinget og Regjeringen har gitt kommunene i oppdrag å utrede om sammenslåing av kommuner kan være egnet til å gjøre kommunene bedre i stand til å løse de utfordringene vi kjenner, og må regne med i fremtiden. Stavanger kommune har i samarbeid med de omkringliggende kommunene utarbeidet en utredning av nåsituasjonen og alternative kommuneinndelinger til dagens inndeling. Denne utredningen viser i tillegg de viktigste utfordringene ved dagens situasjon, og sterke og svake sider ved alternative kommuneinndelinger. Utredningen har tatt utgangspunkt i regjeringens mål for en ny kommunereform som kan sammenfattes i følgende punkter: 1) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver 2) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 3) Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner 4) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 19

20 Utredningsarbeidet inneholder følgende 3 deler: Del 1 Fakta om nåsituasjonen og mulige fremtidsbilder, Del 2 Analyse av de enkelte alternative kommuneinndelingsmodellene og Del 3 Sammenstilling og modellpreferanser i forhold til kommunenes 4 ulike roller. Konsekvensutredningen omfatter tre alternative modeller til dagens kommuneinndeling (0 alternativet): Modell 1: 4-7 kommuner i området, modell 2: 2-3 kommuner og modell 3: 1-2 kommuner. Både folketall og geografisk utstrekning varierer sterkt med valg av modell. Utredningen vil bli lagt frem til politisk behandling i bystyret tidlig høst Det skal da tas stilling til hvilke alternative kommuneinndelingsmodeller som Stavanger ønsker å gå videre med, samt hvilke samarbeid Stavanger skal utrede videre. 10. Oppsummering Regionen erfarer lavere vekstimpulser, fall i sysselsetting og økende arbeidsledighet. Endringene innen olje- og gassnæringene er betydelige og henger blant annet sammen med lavere investeringsnivå. Lavere vekst i økonomien gir reduserte skatteinntekter til det offentlige. Stavanger kommune er i ferd med å tilpasse seg endrede økonomiske rammebetingelser som et vedvarende lavere inntektsnivå gir, og arbeider med å utvikle og å utforme morgendagens tjenester i tråd med dette. Rådmannen legger opp til omstilling i samråd med tjenesteområdene og med bred involvering av tillitsvalgte. Endringsvilje og gjennomføringskraft er viktige elementer for å lykkes i omstillingsarbeidet. Analyser over historiske måltall viser at kommunens overordnede styringsmål henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Investeringsnivået og tilhørende egenfinansiering har stor påvirkning på hvilket nivå som anbefales på netto driftsresultat for at gjelden ikke skal blir for stor og tynge driften i neste omgang gjennom avdrag og renter på sikt. Formuesbevaring er også viktig å ivareta. Kravet til netto driftsresultat (over tid) skal i tillegg gi kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at det går ut over tjenestetilbudet. Rådmannen anbefaler et netto driftsresultat på 3,0 % over tid som forutsetter et moderat investeringsnivå på sikt. Realiseringen av de finansielle målsettingene i planperioden vil kreve klare prioriteringer i arbeidet med å tilpasse tjenestetilbudet til framtidig inntektsnivå. Investeringsnivået må også tilpasses kommunens økonomiske evne. Kommunen står overfor store investeringsprosjekter utover planperioden og det blir viktig å innrette det økonomiske handlingsrommet hva gjelder investeringer, gjeldsutvikling og netto driftsresultater nå for å kunne ta store økonomiske løft i framtiden. Konklusjon: Sak om økonomisk handlingsrom legges til grunn i det videre arbeidet med å rullere handlings- og økonomiplanen i kommende planperiode. Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør økonomi Vibeke Bø Langeland, m.fl. saksbehandlere i 20

Rådmannens forslag 1 Innledning

Rådmannens forslag 1 Innledning Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 1 Innledning 2 Tilpasninger for framtidens velferdstjenester Den økonomiske framtiden er fortsatt usikker og regionen står overfor store omstillinger.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/137-2 57653/15 04.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 09.06.2015 Stavanger

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-14/13737-1 91754/14 06.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Hvordan skal vi møte utfordringene

Hvordan skal vi møte utfordringene Økonomisk og demografisk utvikling Gode tjenester Høyt investeringsnivå Hvordan skal vi møte utfordringene 2 Disponible inntekter og anvendelse i Stavanger 4 Stavanger bruker kr 110 mill. mer enn landsgjennomsnittet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 5. mars 208 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 209 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Perspektivmelding

Perspektivmelding Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/135-2 47382/15 07.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 19.05.2015 Stavanger

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Økonomiplan 2016-2019/ Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Grunnlag for saken Satsingene som fremgår av «Hedmarkserklæringen 2011-2015 Regional planstrategi

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte. mars 09 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 00 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019 RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder

Detaljer

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 13.03.2017 17/7556 17/60361 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER 1 Hovedoversikt 2. Hovedoversikt drift VB2015 2016 2017 2018 2019 Inntekter sentralt 14 164 14 771 14 973 15 174 15 283 Inntekter

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg Budsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022 s presentasjon i administrasjonsutvalg 29.08.18 Presentasjon av budsjett 2019 - Levanger 29.08.18 - Arnstein Kjeldsen, økonomisjef 1 Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2020 Statssekretær Lars Jacob Hiim Trøndelag fylkeskommune, 8.10.2019 Det går godt i norsk økonomi Lav ledighet og nye jobber i bygd og by Høy sysselsetting

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018

Kommuneproposisjonen 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2018 Hege Rønning, KMD 11. mai 2017 Et godt kommuneopplegg er nødvendig for å realisere regjeringens ambisjoner En skole som gir muligheter

Detaljer

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom 26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 24.06.2016 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene, og veksten fortsatte også i 2015. Kommunenes

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett Formannskapet 12.12.2017 Rapportering 2017 Rapport for oktober lagt ut på nettsiden den 1.12. Ingen store avvik siden 2.tertialrapport. Korrigert befolkningsutvikling

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering.

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2184-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: KOMMUNEPROPOSISJONEN 2019 Planlagt behandling: Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen

Detaljer

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2020

Kommuneproposisjonen 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2020 Statssekretær Aase Marthe Horrigmo Trondheim, 16. mai 2019 God vekst i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge. Årlig prosentvis volumvekst

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiplan gjennomføring og konsolidering. Presentasjon

Økonomiplan gjennomføring og konsolidering. Presentasjon Økonomiplan 2017-2020 - gjennomføring og konsolidering Presentasjon 10.11.2016 Målsettinger Etablere handlingsrom (resultatmål) som sikrer en forsvarlig økonomisk utvikling både på kort og lang sikt Finne

Detaljer