Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE 2016-2019"

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE Forslag til vedtak: Sak om økonomisk handlingsrom legges til grunn i det videre arbeidet med å rullere handlings- og økonomiplanen i kommende planperiode. Sammendrag I denne saken gir rådmannen en orientering om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i inneværende og kommende budsjettår, slik dette er skissert i Revidert nasjonalbudsjett 2015 og Kommuneproposisjonen Rådmannen redegjør videre for det økonomiske handlingsrommet for Stavanger kommune og gir en oversikt over mulighets- og utfordringsbildet som ligger til grunn for arbeidet med årsbudsjett 2016 og HØP Stavanger kommunes perspektiv må være å både videreutvikle gode kjerne- og velferdstjenester samtidig som en aktiv ivaretar rollen som tilrettelegger for god samfunns- og næringsutvikling. Framtidsutsiktene tilsier et lavere inntektsnivå. Tjenestetilbud og investeringer må tilpasses faktiske inntekter og nye økonomiske rammebetingelser slik at kommunen gjenvinner økonomisk handlefrihet. I framtiden må kommunen i større grad bli mer robust mot økonomiske svingninger og nedgang i inntekter. Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. For å kunne øke det økonomiske handlingsrommet, anbefaler rådmannen at det overordnede målet om et netto driftsresultat på 3 % i størst mulig grad opprettholdes i planperioden. Det legges opp til en opptrappingsplan for å kunne nå målet på sikt sammen med kommunens øvrige finansielle mål. Realiseringen av de finansielle målsettingene i planperioden vil kreve klare prioriteringer i arbeidet med å tilpasse tjenestetilbudet til framtidig inntektsnivå og investeringsnivået til kommunens økonomiske evne. Kommunen står overfor store investeringsprosjekter utover planperioden og det blir viktig å innrette det økonomiske handlingsrommet hva gjelder investeringer, gjeldsutvikling og netto driftsresultater nå for å kunne ta store økonomiske løft i framtiden. 1

2 ØKONOMISK HANDLINGSROM I KOMMENDE PLANPERIODE Hva saken gjelder I denne saken gjør rådmannen rede for det økonomiske handlingsrommet, økonomiske måltall, samt utfordringer og muligheter i forbindelse med utarbeidelse av handlings- og økonomiplan for perioden (HØP ). Handlings- og økonomiplan , Kommunal planstrategi , Kommuneplan i samt politiske vedtak og sektorplaner danner utgangspunktet for utarbeidelsen av Handlingsog økonomiplan Det gis en orientering om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i inneværende og kommende budsjettår, slik dette er skissert i forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2015 og Kommuneproposisjonen Saken legges fram til orientering og som grunnlag for drøfting. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2016 og HØP vil bli offentliggjort den 30. oktober Statlige rammer og styringssignal Den 12. mai 2015 la regjeringen fram Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB 2015) og Kommuneproposisjonen 2016 (KP 2016). I de aktuelle dokumentene legger regjeringen føringer og gir signaler med henblikk på det økonomiske opplegget for kommunesektoren i budsjettårene 2015 og 2016, samt prosesser i forhold til kommunereformen. Samarbeidsavtale om RNB 2015 er inngått mellom regjeringspartiene og samarbeidspartene på Stortinget. Budsjettet debatteres og vedtas i Stortinget 19. juni. Hovedtrekkene skisseres nedenfor og nærmere detaljer om forslaget til RNB 2015 og KP 2016 finnes i vedlegg Revidert nasjonalbudsjett 2015 I RNB 2015 ii er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslått til kr 8,9 mrd., som er kr 0,2 mrd. høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2015 (saldert budsjett 2015). Realveksten i frie inntekter i 2015 anslås til kr 6,0 mrd., en økning på kr 0,4 mrd. i forhold til saldert budsjett. Bakgrunnen for dette er følgende: Lavere anslag skatteinntekter (inntekt/formue) i 2015, kr 1,6 mrd. (kr 1,3 mrd. kommunene). Lavere anslag lønnsvekst for 2015; fra 3,3 % til 3,2 % (jf. kommunal deflator på 2,9) Økte inntekter i kommuneregnskapene 2014 med kr 2,2 mrd. høyere enn anslag på regnskap Til delvis motpost kommer økte kommunale kostnader, bl.a. pensjon. I revidert nasjonalbudsjett er det anslått en nominell skattevekst for kommunene i 2015 på 4,6 %, dette innebærer en nedjustering på 1,0 prosentpoeng i forhold til nivået i nasjonalbudsjettet for I det følgende gis det en oversikt over tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i forslag til RNB 2015 som er av betydning for kommunesektoren: i Kommuneplanen er Stavangers strategiske og langsiktige plan for samfunnsutvikling og arealbruk. Arbeidet med rullering av kommuneplanen er i sluttfasen. Ny kommuneplan har vært på høringer høsten 2014 og vinteren Sluttbehandling gjøres i bystyret før sommeren ii Samarbeidsavtalen er omtalt under eget punkt 2.2 2

3 Rammetilskudd Regjeringen foreslår å styrke rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med kr 1,1 mrd. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Av dette er kr 400 mill. en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått. Av økningen i rammeoverføringene til kommunene (kr 907,8 mill.) foreslås kr 853 mill. fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i Videre foreslår regjeringen at kr 54,8 mill. i 2015 fordeles som delvis kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av uførebeskatningen. Foreløpig oversikt over fordeling til Stavanger kommune tilsier kr 33,5 mill. i økte rammeoverføringer i 2015, herav utgjør økning i rammeoverføring fordelt etter kommunens andel av skatteinntekter etter utjevning kr 25,5 mill. og kr 8,0 mill. i forbindelse med tap på omleggingen av uførebeskatningen. I 2016 vil midlene fordeles etter andre kriterier til ugunst for Stavanger. Rammetilskudd for nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med en engangsbevilgning på kr 41,7 mill. for å gjøre det lettere for kommunene å innføre ordningen med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager. For Stavanger kommune utgjør dette ca. kr 0,9 mill. Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats trinn Midlene skal bidra til at kommunene skal kunne øke lærertettheten på trinn. Det er bevilget kr 200 mill. til posten, og halvårseffekten i 2015 utgjør kr 5,6 mill. for Stavanger kommune. Disse midlene er allerede overført til kommunen og fordelt ut til aktuelle skoler Avtale om revidert nasjonalbudsjett 2015 Regjeringspartiene er blitt enige med samarbeidspartiene på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett. Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre går sammen inn for å bevilge kr 100 mill. ekstra i frie midler til kommunene. Kr 10 mill. ekstra bevilges til tapskompensasjon til fylkeskommuner. Dersom flat fordeling legges til grunn, vil Stavanger kommune bli tildelt ytterligere kr 2,5 mill. i økt rammetilskudd i 2015 enn det som er omtalt i tertialrapporteringen per Andre endringer i revidert nasjonalbudsjett er kr 10 mill. til fylkeskommunale gang- og sykkelveier, kr 24,35 mill. i økt lærlingtilskudd, kr 10 mill. til miljøovervåking og kr 10,8 mill. i innovasjons- og kompetansetilskudd til eldresenter Kommuneproposisjonen 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden kr 6 til 7 mrd. I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom kr 4,5 og 5 mrd. er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 % og 1,5 % på linje med tidligere år. I 2016 er kr 400 mill. av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Videre er kr 200 mill. av veksten begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjonsog skolehelsetjenesten og kr 400 mill. til fleksibelt barnehageopptak. Beregninger utført av TBU iii indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på om lag kr 2,1 mrd. knyttet til den demografiske utviklingen. Regjeringen anslår at om lag kr 1,7 mrd. må finansieres av frie inntekter. I det følgende gis det en oversikt over signaler og prioriteringer i Kommuneproposisjonen 2016 som er av betydning for kommunesektoren: iii Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 3

4 Pensjonskostnader Forslag om å stramme inn de økonomiske beregningsforutsetningene for regnskapsåret 2016 med antatt effekt på om lag kr 250 mill. i økte pensjonskostnader. Amortiseringskostnadene vil øke i 2016 (anslagsvis kr 650 mill.) som følge av premieavviket i Samlet vekst i pensjonskostnadene anslås til å bli i størrelsesorden kr 900 mill. i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Inntektssystemet for kommunene Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og legge det fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren Alle elementene i inntektssystemet vil bli vurdert og samtidig ses i sammenheng med kommunereformen. I årets kommuneproposisjon foreslår regjeringen en ny kommunal inntekt basert på vekst i lokal verdiskapning ved å tilbakeføre deler av selskapsskatten (anslag kr 2,9 mrd.). Inntektsmodellen innføres fra 2016, men gis først virkning i Nye oppgaver til større kommuner, kommunereform og nytt folkevalgt regionalt nivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars fram Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen viser at kommunene kan få flere oppgaver og mer handlingsrom. Styrke arbeidsgiverkontrollen og flytte skatteinnkrevingene Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten fra Finansieringstrekket til kommunene vil først bli kjent til høsten i forslaget til nasjonalbudsjett Forhandlinger pågår, og utfallet vil bli kjent når Stortinget har fattet vedtak i juni. Styrking av tilskudd til utleiebolig Det økte nivået for tilskudd til utleiebolig for å bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet foreslås videreført fra RNB 2015 til 2016 med helårseffekt (økning kr 110 mill.). Styrking av det kommunale arbeidet med rus og helsestasjon- og skolehelsetjenesten fra 2016 Personer med rusproblemer og psykiske helseutfordringer skal få raskere og mer helhetlig hjelp. Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St ) Regjeringen legger fram en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. 3. Makroøkonomiske utsikter Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli svakere i 2015 og i årene framover enn den har vært de siste tiårene. Det anslås i RNB 2015 at den økonomiske veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) i fastlands-norge vil være 1,25 % i 2015, som er ett prosentpoeng lavere enn i Fallet i oljeprisen bidrar i særlig grad til å trekke ned veksten i fastlandsøkonomien. Befolkningens aldring vil også kunne trekke ned veksten i økonomien i årene som kommer. Avtagende etterspørsel fra petroleumsnæringen vil kreve omstillinger i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. I positiv retning trekker økt eksport fra fastlandsøkonomien og en forsiktig oppgang i fastlandsindustriens investeringer. Styringsrenten har siden 12. desember 2014 vært på 1,25 %. Det lave rentenivået gir drahjelp til produksjonen i norsk økonomi, men bidrar samtidig til vekst i boligpriser og husholdningens gjeld. En svekket krone er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre konkurranseutsatte bedrifter. Norges Banks anslag iv tilsier en styringsrente på om lag 1 % de neste årene. iv Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 1/15 4

5 Veksten i lønnsutgifter innen utvinning av råolje og naturgass, inklusive tjenester, falt 5 % i 1. kvartal 2015 sammenlignet med 1. kvartal 2014, mens lønnsveksten var relativt stabil på 3-4 % innen kommuneforvaltningen og fastlands-norge i samme kvartal. Hovedårsaken er tilsvarende fall i årsverk tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, inklusiv tjenester. v Lønnsveksten ligger an til å bli lavere enn i fjor og anslås nå til 2,7 % vi. Et moderat lønnsoppgjør tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørselen i oljenæringen. Omstillinger i oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår også ut i høyere ledighet for enkelte grupper og i enkelte fylker. Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta og veksten i sysselsettingen vil trolig bli svakere enn de siste årene. Arbeidsledigheten i Rogaland er nå 3,0 % vii og er over landssnittet på 2,7 %. Den siste måneden har arbeidsledigheten gått ned 0,2 % etter en svak jevn stigning siste år. I Stavanger var 3,0 % av arbeidsstyrken (2 274 personer) registrert som helt ledige. Nedgangen den siste måneden viser igjen i flere yrkesgrupper, men størst reduksjon har bygg- og anlegg, og industriarbeid. Arbeidsløsheten blant ingeniører holder seg stabil. En annen årsak til nedgangen er at flere får tiltak fra NAV. NAV viii forventer at ledigheten vil fortsette å øke fremover. I Rogaland var det registrert helt ledige ved utgangen av april, en økning på personer (59 %) sammenlignet med april i fjor. Det er knyttet usikkerhet til hvordan etterspørselen fra petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris, og hvordan det vil slå ut i norsk økonomi og arbeidsmarkedet. Utviklingen avhenger blant annet av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på utsikter til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen utvikler seg fremover. Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. 4. Utfordrings- og innsatsområder Utfordrings- og innnsatsområdene for kommende planperiode er forankret i kommuneplanen og er en videreføring fra vedtatt plan. Ambisjonsnivå og gjennomføringsfart er justert i tråd med endringer i inntektsnivået. Det må gjennomføres omstillinger som skal gi effekt på både kort og lengre sikt. Kommunen må ha handlingsrom som gir kraft til å utvikle tjenestene. Utfordringene og driftstilpasningene i 2016 kan bli større hvis tilpasninger i tjenesteproduksjonen for 2015 ikke innfris. Regjeringen har et mål at kommunene skal slå seg sammen til større og mer robuste enheter. Mulige endringer i kommunestruktur som følge av kommunereformen, vil påvirke kommunens utfordrings og mulighetsbilde. Se avsnitt 9 for mer om kommunereformarbeidet. Næringsutvikling, utvikling i antall arbeidsplasser, sysselsettingsmuligheter og boligbygging skal forenes med ambisjonen om en klimarobust by tilrettelagt for en god befolkningsutvikling. Forebygging og tidlig innsats som tilrettelegger for egenmestring og god folkehelse videreføres. Tempoet i arbeidet med å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep vil også bli vurdert i kommende planperiode. v Kilde: Presentasjon av KS i Stavanger. vi I årets oppgjør er LO og NHO blitt enige om en ramme for årslønnsveksten på 2,7 % for industrien samlet. Påfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor er i hovedsak på linje med dette. vii Kilde: NAV, publisert viii Hovedtall om arbeidsmarkedet per april

6 Gjennomføring av nødvendige omstillinger og fornying i tjenesteleveranser, organisering og arbeidsformer vil prege kommunen i årene framover. Dette fordrer ledelseskraft, kompetente medarbeidere, et godt arbeidsmiljø og en kultur for samhandling og nytenking i oppgaveløsningen. Involvering og samarbeid med brukere, innbyggere, frivillige organisasjoner, forsknings- og universitetsmiljøer samt næringsliv er viktige i utviklingen av nye løsninger og tjenesteleveranser. Den utfordrende økonomiske situasjonen krever informasjon til innbyggerne slik at forventningene til de kommunale tjenestene nedjusteres og det kommunale aktivitetsnivået tilpasses gjeldende rammebetingelser, samtidig som Stavanger oppleves som en god by å bo i. 4.1 God tilrettelegging for befolkningsvekst Næringsutvikling, sysselsettingsmuligheter generelt, utviklingen i petroleumsnæringen spesielt, og boligetterspørselen i Stavanger henger sammen. Dagens situasjon er preget av fall i oljeprisen, som har store ringvirkninger for næringslivet og offentlige inntekter. Dette stiller krav til regionens omstillingsevne, både når det gjelder å utnytte fortrinn Stavanger har fra olje- og gassvirksomheten, men også til å utvikle ny kompetanse og nye næringsområder. Samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringslivet og universitets- og forskningsmiljøene (Triple Helix) vil være et viktig grunnlag for innovasjon og for å bidra til vekst og allsidighet i næringslivet. Gjennom Triangulum-prosjektet er Stavanger blitt europeisk fyrtårnsby innen fagområdet smarte byer. Det er et godt grunnlag for arbeidet knyttet til smarte byer og samfunn, hvor integrerte løsninger for energi, IKT og mobilitet utvikles og implementeres. Stavanger har også fått klyngestatus innen velferdsteknologi, og deltar i flere andre smartby-initiativ som kan stimulere til innovasjon og nye næringstiltak. Foreløpig finnes bare 8 andre fyrtårnsbyer i Europa, og det innebærer et eget mulighetsrom for å posisjonere seg som smartby. I den forbindelse etableres konferansen Nordic Edge Expo for første gang i 2015, for å skape en ny møteplass for nærings- og offentlige aktører, gründere og akademia. Hovedtema i ny kommuneplan er tilrettelegging for befolkningsvekst og utvikling av byen. Befolkningsutviklingen innebærer demografisk endring i form av en eldre, mer flerkulturell og voksende befolkning. Sysselsettingsmulighetene påvirker befolkningsveksten. Stavanger erfarer lavere befolkningsvekst enn de foregående år, imidlertid er det fremdeles vekst og vi skal fortsatt ha en god tilrettelegging for befolkningsvekst fremover. Arbeidet med årets befolkningsframskrivinger er ikke ferdig ennå. Stavangers byutviklingsstrategi skal bidra til å realisere den tette urbane byen som er god å bo i, og handler om håndtering av befolkningsutviklingen og transportutfordringene veksten gir. I den nye kommuneplanen fremgår det at Stavanger, når det er hensiktsmessig, må møte framtiden og veksten kommunen står overfor gjennom samarbeid med nabokommunene ved å legge til rette for en sunn befolkning, riktig utvikling av tjenster, urbanisering og fortetting av den allerede utbygde byen. 4.2 Livskvalitet, velferd og folkehelse Driftstilpasninger for å klare den økonomiske omstillingen og skape større handlingsrom innebærer iverksetting av en rekke tiltak. Omlegning til LEVE HELE LIVET innenfor levekår er en satsing med hensikt å redusere behov for institusjonsplasser. En må i perioden vurdere organisering og ressursfordelingsmodeller for å sikre gode prioriteringer og effektiv styring. Bestillerkontorene og utførerne må levere tjenester til brukernes behov, og vedtakene må ha kortere varighet og avsluttes raskere. Organisering, styring og finansiering av Pedagogisk psykologisk tjeneste /spesialpedagogikk og avlastningsplasser må også vurderes. Videre må utviklingen innenfor sosialhjelpsområdet følges. Det må utvikles ressursfordelingsmodeller som gir ennå bedre grunnlag for styring. Fag og økonomi må ses i sammenheng. 6

7 Innenfor barnehagefeltet er det stor oppmerksomhet på balanse mellom dimensjonering og etterspørsel etter plasser. Gjennom god kvalitet i barnehage, skole og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å utvikle kompetansen den enkelte og samfunnet har behov for i framtiden. Skolen skal gi elevene kompetanse som gjør dem i stand til å mestre problemstillinger og oppgaver de vil møte i skole og arbeidsliv, privatliv og på andre samfunnsarenaer. Barn og unge er hovedmålgruppen i folkehelsearbeidet. Utdanningsnivå er identifisert som en av de viktigste bakenforliggende faktorene for helseatferd. Barnehager og skoler er derfor sentrale arenaer for utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse. Tidlig innsats er en gjennomgående strategi for å sikre mestring og god helse gjennom hele livsløpet. Folkehelsearbeidet skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og fremme innbyggernes helse. Folkehelsesatsingen er avhengig av innsats på tvers, og involvering av frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Noen områder i Stavanger har opphopning av levekårsproblemer. Disse utfordringene møtes gjennom planlegging av tiltak. Arbeidet med levekårsløftet i nordøstre deler av Storhaug, som skal legge til rette for en helhetlig, langsiktig innsats innen sosiale, miljømessige og fysiske forhold er sentralt i denne sammenhengen. Stigende arbeidsledighet i regionen kan føre til at flere blir avhengige av økonomisk bistand til bolig og livsopphold. Sirkulasjon i den kommunale boligmassen skal tilstrebes, samtidig må det tas hensyn til at stabilitet er viktig for barnefamilier. Helse- og omsorgstjenestene er særlig konsentrert om yngre brukere med svært sammensatte behov og de eldste eldre med behov for heldøgns tjenester. De første årene vil antall eldre over 80 år gå noe ned, for så å øke vesentlig etter Tiden fram til 2020 må nyttes til omstilling av tjenestene. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosiale nettverk skal den enkelte i større grad ha et aktivt liv og klare seg selv framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. På denne måten skal behovet for tjenester, og dermed også kostnadene, reduseres. LEVE HELE LIVET går over i en ny fase med utvidet målgruppe, som også inkluderer brukere under 65 år, med satsing på hverdagsmestring og rehabilitering. Målet er mest mulig fornøyde, selvhjulpne, trygge og selvstendige brukere, reduserte utgifter og medarbeidere som opplever læring og utvikling. 4.3 En klimarobust by De helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysene for Stavangerregionen peker blant annet på Stavangers sårbarhet overfor klimaendringer, som følge av omfattende klimagassutslipp. Nærheten til havet gjør kommunen sårbar overfor klimaendringer, og Stavanger deltar i flere prosjekt med mål å få til bedre håndtering av et fremtidig endret klima. En egen risiko- og sårbarhetsanalyse om klimaendringer er påbegynt og skal fullføres de nærmeste årene. Årsmelding for Klima og miljøplan legges fram til bystyret i juni. Endring mot mer miljøvennlig transport i Stavanger er startet, men utfordringene vil være betydelige i flere år fremover. Samordnet areal- og transportplanlegging er avgjørende. Det er utarbeidet en rapportering for 2014, når det gjelder belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Det vil være viktig å sikre at kommunens sykkelstrategi og den regionale sykkelstrategien er godt samkjørt, slik at summen av midler som skal brukes på sykkel i regionen blir mest mulig målrettet. For å nå klimamålsettingene må det samhandles med nabokommuner og fylkeskommunen, og disse aktørene må følge opp med planer, virkemiddel og miljøvennlige kollektive transportløsninger. Dette handler både om å tilrettelegge for miljøvennlig transport og god folkehelse. 4.4 Verdibevaring 7

8 Arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet er tilpasset endringer i inntektsnivået. Behovet for verdibevaring i form av forebygging, reparasjon og å stoppe forfall er betydelig. Det er utarbeidet og vedtatt vedlikeholdsplaner for de forskjellige bygningsgruppene, som prioriterer strukturelle og tekniske tiltak. I tillegg vil offentlige pålegg bli prioritert. I gjeldende handlings- og økonomiplan er det lagt inn en opptrapping av midler til økt verdibevaring utover i planperioden. Det økonomiske handlingsrommet og en helhetlig prioritering vil bli avgjørende for hvor raskt vedlikeholdsetterslepet kan reduseres. 4.5 En handlekraftig organisasjon Å tilpasse organisasjonen til nye økonomiske rammer og justere driften til et nytt nivå vil prege kommunen de nærmeste årene. Oppmerksomheten må fortsatt være høy på effektiv drift, god økonomistyring og omstilling. Ledere, ansatte og tillitsvalgte må arbeide sammen for å gjennomføre de nødvendige tilpasninger. Planperioden vil bli preget av fortsatt omfattende endringer i tjenesteleveranser og arbeidsformer, herunder fortsatt forebygging, folkehelse, økt bruk av teknologi og styrket samhandling i oppgaveløsningen. Det viktige framover vil være å gjennomføre den ønskede endringen i tråd med de vedtatte planer og strategier. Dette krever betydelig ledelseskraft, klare prioriteringer, effektiv styring og målrettet oppfølging. Denne analysen legges til grunn i vår tilrettelegging av hovedorganisering og samarbeidsformer i framtidig organisasjon. Organisasjonen må være nytenkende og inneha robuste fagmiljøer som utfordrer dagens praksis og utvikler nye og smartere løsninger gjennom forbedringsarbeid, innovasjon og forskning. Involvering og samarbeid med relevante målgrupper og samarbeidspartnere vil være viktig i utviklingen av nye løsninger og tjenestetilbud. Ansattes kompetanse og jobbengasjement er en avgjørende forutsetning for ivaretakelsen av kommunens samfunnsoppdrag. Det er derfor viktig å videreføre det målrettede arbeidet med å tilrettelegge for at kommunen har den nødvendige kompetansen. Sammen med godt lederskap og inkluderende og gode arbeidsmiljø bidrar dette til at kommunen opprettholder sin posisjon som en attraktiv arbeidsgiver. Utfordringsbildet i planperioden gir økt behov for en tydelig felles retning, helhetlige løsninger og koordinering på tvers av organisasjonen. Hvordan dette best kan ivaretas gjennom ledelse, organisering og styring vil være et oppmerksomhetsområde framover. 5. Finansielle målsetninger i perioden Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre langsiktige, viktige målsettinger; netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene, egenfinansiering av investering minst 50 % og gjeldsgrad eksklusiv startlån under 60 %. Målene skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formues bevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk / finansiell balanse over tid. Oversikt over de siste vedtatte målene vises i tabell 5.1. De enkelte målene og måloppnåelser utdypes nærmere i de påfølgende avsnittene. 8

9 Økonomiske mål Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Snitt Mål 1,2 % 2,1 % 2,7 % 3,7 % 2,4 % 3,0 % Investeringer, andel egenfinansiering 55 % 40 % 90 % 73 % 65 % > 50 % Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene 62 % 65 % 61 % 59 % 62 % < 60 % Tabell 5.1 Finansielle måltall 5.1. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift før avsetninger og overføringer av egne midler til investeringer. På helt kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi. Figur 5.1 Utvikling i netto driftsresultat over tid (år er fra vedtatt HØP ) Figur 5.1 viser den historiske utvikling i netto driftsresultat sammen med vedtatt HØP Årene er uten momskompensasjon investeringer, da denne fra 2014 føres 100 % i investeringsregnskapet. Over tid har flere talt for å justere netto driftsresultat for ulike forhold, eksempelvis momskompensasjon investeringer, avskrivninger i stedet for avdrag, bruk og avsetning til bundne fond. Tilfeldige svingninger i inntekter og utgifter kan være betydelige fra år til år, og netto driftsresultat gir kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at alt må justeres via tjenestetilbudet. Regnskap for 2014 viser helt klart at netto driftsresultat ble benyttet til nettopp dette sammen med reduksjon av frie fondsmidler og i tillegg justering av driftsrammene for å kunne omstille økonomien i et år med betydelig fall i skatteinntektene. Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ga i november 2014 ix nye anbefalte nivåer på netto driftsresultat med bakgrunn i endringer i bokføring av momskompensasjon investeringer og forvaltningsreformen for fylkeskommunene i 2010 x. ix Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi november x Forvaltningsreformen i 2010 medførte overføring av en stor del av riksveinettet fra staten til fylkeskommunene. 9

10 Anbefalingene gjelder over tid og er på 2 % for kommunesektoren som helhet, 1¾ % for kommunene (konsern) og 4 % for fylkeskommunene. Nivået på netto driftsresultat er utledet på bakgrunn av nasjonale tall og for kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået må vurderes av den enkelte kommune slik at individuelle mål kan settes. Ulike tilnærminger på hva et netto driftsresultat bør dekke har vært vurdert. Utfordringene i modellene er at det ikke er mulig å bryte ned de nasjonale tallene til enkeltkommuner uten å ta en del forutsetninger og følgelig skaper dette usikkerhet inn i anslagene for den enkelte kommune. Alternativ tilnærming til netto driftsresultat tar hensyn til flere økonomiske handlingsregler som ses i sammenheng. Netto driftsresultat, investeringsnivået og egenfinansieringsgraden er avhengige av hverandre. Samtidig skal netto driftsresultat gi kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at det går ut over tjenestetilbudet. Alternativ tilnærming er lagt til grunn i analyser og utledning av netto driftsresultat for Stavanger kommune, se vedlegg 2. Analyser viser at driftsmidler er en viktig kilde inn i egenfinansieringen til investeringene, og at nivået vil være avhengig av egenfinanseringskravet og ikke minst investeringsnivået i forhold til nivået på driftsinntekter. Netto driftsresultat bør imidlertid være et stabilt mål over tid, slik at driftsutgiftene også kan utgjøre en stabil andel av driftsinntektene over tid for å unngå store svingninger i tjenestetilbudet fra år til år. I den overordnede og langsiktige planleggingen bør kommunen legge seg i øvre sjikt av netto driftsresultat for å ta høyde for naturlige svingninger som kommer utover året og for å bygge gradvis opp en økonomisk handlekraft for å kunne takle raske omstillingsbehov innen det enkelte år. Et langsiktig mål om å overføre 3 % av driftsinntektene til investeringer vil være tilstrekkelig og anses robust under forutsetning om at investeringsnivået holdes på % av driftsinntektene og at målene om egenfinansiering og gjeldsgrad opprettholdes. Dersom kommunen ønsker redusert egenfinansiering av investeringene eller økt gjeldsgrad, vil dette i seg selv redusere kravet til netto driftsresultat. Gjelden blir imidlertid høyere og det krever lavere nivå på driftsutgiftene for å gi plass til økte finanskostnader. Ekstra krevende blir det å justere tjenestene i drift dersom investeringene i tillegg har driftskonsekvenser som skal innarbeides innenfor rammen av driftsutgifter Gjeldsgrad Gjeldsgraden for bykassen viser forholdet mellom brutto lånegjeld (langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser) og driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter) og er et nøkkeltall som synliggjør kommunens økonomiske handlefrihet. Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgrad eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Figur 5.2 viser faktisk utvikling i gjeldsgraden i perioden og budsjettert gjeldsgrad for perioden

11 Figur 5.2 Utvikling i gjeldsgrad over tid (år er fra vedtatt HØP ) Dersom kommunens gjeldsgrad skal sammenlignes med andre kommuner, vil det være nødvendig å anvende konserntall xi for å ta høyde for ulik organisering av kommunal virksomhet. Nøkkeltallet netto lånegjeld anvendes ved sammenligning av gjeldsgraden mellom kommuner. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån) og ubrukte lånemidler. Figur 5.3 viser gjeldsgraden for ASSS-kommunene i perioden Se også vedlegg 3. Figur 5.3 Utvikling i gjeldsgraden for ASSS-kommuner i perioden Gjeldsgraden i kommunesektoren (konsern) har økt markant i perioden Et gjennomsnitt for kommunene samlet viser at netto lånegjeld har økt fra 50 % av driftsinntektene i 2003 til om lag 74 % i Netto lånegjeld for Stavanger kommune (konsern) har økt fra 9,8 % av driftsinntektene i 2003 til 69,3 % i De foreløpige KOSTRA-tallene for 2014 viser at Stavanger kommune har en gjeldsgrad (69,3 %) som er lavere enn gjennomsnittet for både ASSS-kommunene (88 %) og landet (73,7 %). Stavanger kommune har videre en gjeldsgrad som er lavere enn snittet for kommunene Sola, Randaberg, Klepp, Time, Gjesdal, Sandnes og Stavanger (74,9 %). xi Konserntall omfatter bl.a. kommunale foretak (KF) samt andeler i interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid ( 27). 11

12 En økende gjeldsgrad medfører i utgangspunktet at en økende andel av driftsinntektene anvendes til å betjene renter og avdrag, og dermed en mindre andel til driftsutgifter. Rentebelastningen vil avhenge av utviklingen i rentenivået. Rentenivået har de siste årene vært historisk lavt. Et høyt gjeldsnivå gjør kommunen mer sårbar ved en normalisering av rentenivået. Kommunen anvender sikringsinstrument som rentebytteavtaler for å redusere denne sårbarheten. Med dagens lave rentenivå gir rentebytteavtalene en betydelig netto kostnad for kommunen Egenfinansiering av investeringer Stavanger kommune har som målsetting at egenfinansieringen av investeringer over tid skal ligge på 50 % for å bevare en bærekraftig økonomi. Andelen egenfinansiering varierer betydelig mellom budsjettårene Den høyeste egenfinansieringsandel er budsjettert i 2017 med 90 % og er relatert til forventet oppstartstilskudd fra staten i forbindelse med 123 nye plasser i Lervig sykehjem som er budsjettert med kr 230 mill. Egenfinansieringsandel i 2018 utgjør 73 % som følge av betydelig høyere overføring fra drift til investering i forhold til tidligere årene. Figur 5.4 Utvikling i egenfinansiering av investeringer over tid (år er fra vedtatt HØP ) Sammenhengen mellom måltallene og viktigheten av å oppnå måltallene er belyst i vedlagt notat 2. Erfaringen er at kommunen har realisert litt for lave netto driftsresultater til å kunne opprettholde et så høyt investeringsnivå uten å øke gjeldsgraden. Analysene viser også hvor viktig sammenhengene mellom måltallene er og at målene i seg selv er bærekraftige over tid. Utfordringen er å nå målene når netto driftsresultat på kort sikt brukes til økt handlekraft i driften. For å nå de finansielle målsettingene og derigjennom opprettholde økonomisk handlefrihet og et godt tjenestetilbud, vil rådmannen i sitt forslag til HØP foreta nødvendige prioriteringer med henblikk på innmeldte behov innenfor henholdsvis investerings- og driftsbudsjettet. Et mål om 3 % netto driftsresultat i handligs- og økonomiplanperioden forutsetter at omstillingene i driften i 2015, samt inntektsprognosene blir som antatt. 6. Hvordan prioriteres ressursbruken i Stavanger kommune? Lovverk, avtaler og prioriteringer utgjør grunnlaget for den kommunale ressursfordelingen. Samtidig kan samfunnsansvaret oppfattes bredere og større i store bykommuner enn i mindre kommuner. En gjennomgang av krav, plikter og muligheter sammenstilt med data fra andre bykommuner vil kunne tegne et bilde av hvordan ressursbruken prioriteres i Stavanger kommune over tid og samtidig gi grunnlag for å gå i dybden for å vurdere grunnlaget for utviklingen og muligheter for framtidig endring. 12

13 6.1. Lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester Kommunenes oppgaver følger i hovedsak av lover og forskrifter. Lov- og avtaleverket angir hvilke lovpålagte tjenester kommunen skal levere. Når det kommer til organisering, kvalitet og omfang på tjenestetilbudet, er det imidlertid rom for skjønn. Tjenestetilbudet må tilpasses slik at kostnadene ikke overstiger gjeldende inntektsnivå. Det vises til sak 202/14 i formannskapet som omtaler lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver i Stavanger kommune ASSS aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner Stavanger kommune deltar i storbynettverket ASSS Aggregerte Styringsdata for Samarbeidede Storkommuner. Dette er et samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bergen, Trondheim, Tromsø, Sandnes, Drammen, Oslo, Bærum, Kristiansand og Stavanger. Hovedfokus i ASSS-rapportene er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Rapportene presenterer situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gir grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. Stavanger kommune har innenfor de fleste tjenestetilbud god kvalitet sammenlignet med andre kommuner. Mer detaljert informasjon finnes i ASSS-Kommunerapport for Stavanger og ASSS Hovedrapport som er lagt fram for politisk behandling, senest i sak 250/14 til formannskapet. Alle analyser bygger på konserndata og ser på forskjeller mellom ASSS-kommunenes inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Kommuner med høye inntekter kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn kommuner med lave inntekter, og analysene tar høyde for dette. Utgiftsbehovet varierer mellom kommunene med bakgrunn i variasjoner i befolkningssammensetning, sosioøkonomiske forhold og bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov beskriver hvor mye mer eller mindre enn landsgjennomsnittet det koster å produsere tjenestene innenfor inntektssystemet per innbygger i Stavanger. Analysene i ASSS-rapportene har brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når ressursbruken kommunene imellom sammenlignes. Figur 6.1 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet som er lik 1. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen har hatt vekst i folketallet, vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. I følge beregnet utgiftsbehov er det kun innen barnehage at befolkningssammensetning, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Stavanger dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. I figur 6.1 framgår at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov på 92,3 % av landsgjennomsnittet i Det betyr at Stavanger i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 7,7 % lavere enn landsgjennomsnittet. Analysene er gjort på bakgrunn av foreløpige KOSTRA-tall per 15. mars Nye analyser vil bli foretatt når endelige KOSTRA-tall offentliggjøres 15. juni

14 Figur 6.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektor Stavanger kommune har et godt tjenestetilbud innen de aller fleste tjenesteområdene. Figur 6.2 viser kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov i følge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunene bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. Driftsutgiftene i forhold til det beregnede utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager var om lag kr høyere per innbygger enn ASSS-snittet. Figuren viser at Stavanger prioriterer tjenester innenfor pleie og omsorg, sosial og barnehage. Figur 6.2 Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller Figur 6.3 viser kommunens faktiske ressursbruk på tjenesteområder utenfor inntektssystemet. Denne viser at kommunen også prioriterer kultur, idrett og fysisk plan høyt. 14

15 Figur 6.3 kommunens prioriteringer på tjenesteområder utenfor inntektssystemet 7. Økonomiske rammebetingelser Å planlegge handler om å få oversikt over usikre faktorer og skape rom for å ta høyde for en viss økonomisk risiko innenfor de styringsmål som er satt. Mulighetsbildet framover må belyses og forutsetninger tas i planarbeidet. Prognosearbeidet er essensielt, selv om virkeligheten kan bli noe annet enn det den enkelte prognose indikerer, jf. komplekse sammensetninger mellom ulike faktorer som påvirker med ulike vekter og omfang over tid. Prognosene lever underveis i prosessen med å rullere handlings- og økonomiplanen. Rådmannens erfaringer tilsier at det er særskilt følgende faktorer som har betydning for Stavanger: Statlige styringssignal og rammer Befolkningsutviklingen (vekst og demografi/alderssammensetning) Skatteinngangen (nivå og vekst) Rentenivå (utvikling og avkastning i markedet, samt samfunnets respons på endringene) Også investeringsnivået påvirker de økonomiske rammebetingelsene. Statlige styringssignal er omtalt i kapittel 2, renteutsiktene i kapittel 3 og befolkningsutviklingen i kapittel 4.1. Øvrige faktorer belyses nærmere her Investeringsnivå Vedtatt samlet investeringsbudsjett i økonomiplanperioden utgjør kr 4 mrd., det vil si et gjennomsnittlig investeringsnivå per år på kr 1 mrd. De største egenfinansieringskildene av investeringene relaterer seg til overføring fra drift, momskompensasjon, salg av eiendommer, samt diverse tilskudd og spillemidler. Dersom bystyret vedtar etablering av et utbyggings- og tomteselskap selskap i tråd med føringene som ligges fram til behandling for bystyret i juni (se kapittel 7.1), vil dette medføre bortfall av salgsinntekter av egne eiendommer xii. Samtidig vil investeringsnivået bli nedjustert noe. Stavanger kommune står foran betydelige investeringsbehov etter 2020 på grunn av demografiske endringer, med blant annet betydelig vekst i aldergruppen 80 år og eldre. Et framtidig høyt xii I gjeldende HØP er det budsjettert med kr 449 mill i salgsinntekter av egne eiendommer. 15

16 investeringsnivå vil stille krav til høyere netto driftsresultater og egenfinansieringsandel for å unngå en større gjeldsøkning. Dette taler for en mer moderat investeringslinje i årene i forkant, samt en bevisst og gradvis omprioritering av driftsutgiftene slik at midler kan tilføres økte netto driftsresultater for å imøtekomme det økte investeringsbehovet med tilhørende egenfinansieringskrav. Et fortsatt ambisiøst investeringsnivå er mulig dersom man frigjør ytterligere ressurser fra drift, som forutsetter krevende prioriteringer. På bakgrunn av dette bør investeringsnivået reduseres årlig med % i forhold til gjeldende handlings- og økonomiplan når netto driftsresultat ikke er tilstrekkelig for å unngå større gjeldsøkning Status og nivå på frie fond Disposisjonsfond utgjør kr 93,8 mill. per 30. april Herav utgjør kursreguleringsfondet kr 51,8 mill. og er på nivå med stresstester for finansforvaltningen. Øvrige midler, ca. kr 42,0 mill., kan brukes til drifts- eller investeringsformål. Disse midlene utgjør 0,5 % av kommunens driftsinntekter når forslag til inntektsjusteringer og fondsoppbygging på kr 3,3 mill. i 1. tertial 2015 tas hensyn til. Fondet gir begrenset kortsiktig handlekraft og bør ikke planlegges brukt i kommende planperiode Frie inntekter Rådmannens anslag på kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i planperioden tar utgangspunkt i nasjonale føringer og signaler i KP 2016 og kommende Nasjonalbudsjett 2016 (oktober 2015). I tillegg vil den bli basert på utviklingen i den lokale skatteinngangen. I Tertialrapporteringen per foreslår rådmannen å justere ned skatteanslaget for Stavanger kommune i 2015 med kr 190,4 mill. Den tilhørende inntektsutjevningen foreslås justert ned med kr 87,6 mill. og rammetilskuddet foreslås økt med kr 33,5 mill. Endringsforslaget baserer seg på regjeringens nedjustering av skatteanslaget for kommunene i RNB 2015, kommunens egenerfarte lave skattevekst siden høsten 2013 og framtidsutsiktene med fortsatt omstilling særlig i olje- og gassnæringen og den økende arbeidsløsheten i vår region. Det nye anslaget innebærer en skattevekst på 0,5 % i 2015 for Stavanger kommune og utgjør 139,5 % av landsgjennomsnittet for skatteinngangen i kommunene. Rådmannen viser til nærmere redegjørelse i Tertialrapporteringen per Planarbeidet forutsetter at det reviderte skattenivået for 2015 oppnås. Kr 11,7 mill. av foreslått tilført rammetilskudd i RNB 2015 blir ikke med til 2016 grunnet engangstildeling (uførebeskatning) og endrede tildelingskriterier. Rådmannen har få signaler om vekst i kommende planperiode utover demografi, pensjon og oppgaveendringer. 1 % av selskapsskatten skal fordeles tilbake til kommunene fra og med Kriteriene er vekst i lønn fra private foretak i hver kommune og er ment å være et insitament til kommunene for å bidra til næringsutvikling og å etablere nye arbeidsplasser. Ordningen vil inngå i skatteutjevningen og dermed begrense omfordelingsvirkningene. Kommunens tidligere satsing på eksisterende næringsliv har ingen betydning utover lønnsveksten næringen genererer gjennom vekst i årsverk og timelønn/bonus. Eventuelle bortfall i årsverk og lønnsgoder trekker i motsatt retning da dette vil redusere det samlede lønnsgrunnlaget i de aktuelle periodene som inngår i beregningsgrunnlaget. Da nåværende omstilling i det lokale næringslivet tilsier minimal vekst i lønnsgrunnlagene samlet sett, er det usikkert hvor stor andel som kan bli tilført Stavanger kommune før og etter utjevningen. Det har foreløpig ikke framkommet noe informasjon hvorvidt andelen av selskapsskatt skal erstatte annen skatt eller rammetilskudd i inntektssystemet til kommunene. Foreløpige illustrasjoner på vekst i frie inntekter neste år gir Stavanger kommune lavest vekst per innbygger i Rogaland hvis vi ser bort fra to kommuner som mister sitt veksttilskudd. Innenfor veksten i frie inntekter skal demografi, pensjon, økt satsing innen barnehage, helsestasjon, psykiatri og rus, samt underliggende vekst i kostnadstunge tjenester dekkes inn. I tillegg vil det skje endringer 16

17 dersom skatteinnkrevingen blir statlig og øyeblikkelig hjelp døgnopphold innlemmes i inntektssystemet neste år. Det er også meldt revisjon av inntektssystemet til 2017 sammen med avklaringer i forbindelse med kommunereformen. Slike endringer skaper alltid en viss usikkerhet og risiko for at den økonomiske veksten blir endret og sågar lavere for kommunen. Det blir dermed enda mer viktig å legge forsiktighetsprinsipper til grunn i den økonomiske planleggingen. Dette kan gjelde anslag, økte resultatkrav eller avsetninger til fond for å skape buffer mot framtidige omlegginger. Rådmannen vil videre presisere at det alltid er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatteinngangen og den tilhørende inntektsutjevningen. Kommunens netto skatteinntekter avhenger av utviklingen i skatteinngangen både i Stavanger kommune og på landsbasis. Det er flere faktorer som påvirker skatteveksten, herunder fordelingsprosent, personbeskatning, demografi, sysselsetting, rentenivå, konjunkturer mv. Disse forutsetningene vurderes fortløpende gjennom året og i det pågående budsjettarbeidet. Anslag knyttet til det øvrige inntektsgrunnlaget for Stavanger kommune vil måtte vurderes nærmere i det videre arbeidet med årsbudsjett 2016 og HØP I tråd med gjeldende handlings- og økonomiplan forbereder rådmannen nå den lenge planlagte kontormessige justeringen av eiendomsskattegrunnlagene. Videre forutsettes det at øvrige priser og gebyrer minst oppjusteres i henhold til lønns- og prisveksten. I tillegg kan det bli nødvendig å justere enkelte nivåer i tråd med aktuelle markedspriser eller nivåer i sammenlignbare kommuner Økonomisk handlingsrom i driften Over tid har driftsutgiftene økt mer enn driftsinntektene til Stavanger kommune. Historisk utvikling framkommer i figur 7.4. En slik utvikling er ikke bærekraftig over tid og vil kreve en økonomisk omstilling for å øke handlingsrommet i driften. Figur 7.4 Prosentvis endring i driftsinntekter og driftskostnader i Stavanger kommune i perioden I 2015 er lønnsveksten i privat sektor betydelig lavere enn tidligere antatt og bidrar til lavere vekst i skatteinntektene. Samtidig er forventet lønnsvekst i kommunal sektor kun minimalt nedjustert til 3,2 %. Inntektsveksten vil dermed ha en lavere vekstprofil enn kommunens egen kostnadsvekst. Dette kan redusere handlingsrommet inn i kommende planperiode. 17

18 Fortsatt er veksten i frie inntekter lav og dette vil kreve fortsatt omstilling og tydelige prioriteringer. Rådmannen har iverksatt tiltak for å tilpasse aktivitetsnivået til et lavere inntektsnivå fremover. Rullering av økonomiplanen legger til grunn at budsjettrammene for 2015 holdes. I gjeldende handlings- og økonomiplan er det vedtatt et omstillingskrav på kr 170 mill. for Det må gjennomføres tilpasninger til reduserte budsjettrammer og effektivisering av tjenestetilbudet i kommunens virksomheter på alle nivå. I tillegg har rådmannen foreslått å nedjustere frie inntekter med kr 69 mill. i saken om Tertialrapportering per Nedjusteringen av de frie inntektene foreslås dekket inn ved omstillinger i driften med tilsvarende størrelse i Den økonomiske helårseffekten av omstillingstiltakene utgjør kr 100 mill. i Det er avgjørende for det videre arbeidet med HØP er at vedtatte omstillinger / innsparingstiltak gjennomføres med varig effekt inn i kommende planperiode. Dette vil danne et godt grunnlag for å starte konsolideringen av tjenestenivået i Øvrige styringsmål, statlige styringssignaler, og pris- og lønnsvekst kan komme til å skape behov for å justere budsjettrammene i Hertil kommer også økende demografikostnader, pensjonskostnader og driftskonsekvenser fra investering. Vedtatt nivå på netto driftsresultat i 2016 er 2,1 % og vil kunne bli krevende å oppnå. De økonomiske rammene og forutsetningene vil med stor sannsynlighet endre seg noe utover de kommende månedene og det blir derfor viktig for rådmannen å jobbe inn marginer og økt netto driftsresultat for å ha noe å gå på når anslag og forutsetninger endres underveis. Det å tilpasse tjenesteproduksjonen til et lavere aktivitetsnivå er en stor og utfordrende jobb, men helt nødvendig for å oppnå en bærekraftig økonomi framover Omstilling, effektivisering og innsparing Med bakgrunn i foranliggende begrunnelser vil det også for 2016 og utover i planperioden bli jobbet med ytterligere omstillings-, effektiviserings- og innsparingstiltak for å skape en bærekraftig økonomi framover. Også i årets prosesser blir ulike innfallsvinkler benyttet i arbeidet med omstillingen: - Gjennomgang av kommunens inntektsgrunnlag - Strukturelle grep eller endret organisering - Omprioritere innenfor utfordringsområdene og mellom tjenesteområder, herunder vurdere nivå på lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver - Avvikle enkelte tjenester helt eller delvis - Endring i kvalitet og kapasitet - Effektivisering - Nedjustere investeringsnivået med ditto behov for kapitalkostnader og overføring fra drift. Rammene til tjenesteområdene og virksomhetene må, slik rådmannen vurderer det, nedjusteres ytterligere fra Omstillingene vil berøre ansatte i stor grad og rådmannen har og vil fortsatt ha tett dialog med de tillitsvalgte underveis i de ulike prosessene. Konkretisering av tiltakene vil bli lagt fram som en del av budsjettarbeidet. 8. Endringer i organisering av virksomheter krever egenkapitaltilskudd 8.1. Utbyggings- og tomteselskap I forbindelse med behandlingen av HØP den la bystyret opp til etablering av et utbyggings- og tomteselskap gjennom et tekstvedtak. Formannskapet behandlet en sak , 18

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/137-2 57653/15 04.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 09.06.2015 Stavanger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-14/13737-1 91754/14 06.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/135-2 47382/15 07.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 19.05.2015 Stavanger

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Oljepris og renter har vært på historiske unntaksnivåer Oljeinvesteringene faller men blir da lavere BNP-vekst bare forbigående?

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Vedlegg F Notat Dato: 19. september 2014 SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Dette notatet belyser årsaker til forskjeller i skatteinngangen for Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene)

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Rammebetingelser Befolkningsutvikling Ledighet Boligbygging Økonomiske rammebetingleser Skatt Rammetilskudd Statsbudsjett Strategi og målsettinger

Rammebetingelser Befolkningsutvikling Ledighet Boligbygging Økonomiske rammebetingleser Skatt Rammetilskudd Statsbudsjett Strategi og målsettinger Økonomiplan 2016-19 Hovedpunkter Rammebetingelser Befolkningsutvikling Ledighet Boligbygging Økonomiske rammebetingleser Skatt Rammetilskudd Statsbudsjett Strategi og målsettinger BEFOLKNINGSUTVIKLING

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: STATSBUDSJETTET FOR 2015 OG KONSEKVENSER FOR STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: STATSBUDSJETTET FOR 2015 OG KONSEKVENSER FOR STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/142-2 2182/15 12.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-14/3283-2 57413/14 06.06.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKONOMISK STATUS 2015 OG UTFORDRINGSOMRÅDER

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ØKONOMISK STATUS 2015 OG UTFORDRINGSOMRÅDER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-15/3658-1 23550/15 19.03.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 24.03.2015 Stavanger

Detaljer