Sensorveiledning SOS1120 høsten 2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning SOS1120 høsten 2004"

Transkript

1 Sensorveiledning SOS1120 høsten 2004 Oppgave 1: (a) Nominalnivå: verdiene er gjensidig utelukkende, men kan ikke rangeres. Ordinalnivå: gjensidig utelukkende verdier som kan rangeres, men hvor avstanden mellom verdiene ikke har substansiell mening. Intervallnivå: gjensidig utelukkende verdier som kan rangeres, hvor det er mulig å måle avstanden mellom verdiene, men hvor nullpunktet er tilfeldig. Forholdstallsnivå: gjensidig utelukkende verdier som kan rangeres, hvor det er mulig å måle avstanden mellom verdiene, og hvor nullpunktet er absolutt. Variabelen er på ordinalnivå fordi kategoriene kan rangeres, men avstanden mellom verdiene har ingen mening. Derimot har variabelen 5 verdier, noe som i følge Ringdal gjør at en kan «presse» den opp på høyere målenivå (intervallnivå) dersom en antar at verdiene er operasjonaliseringer av en underliggende kontinuerlig skala. Grad av enighet/uenighet kan tenkes som en slik skala. (b) Fordelingen viser at det er stor spredning i holdningene, men at det er en overvekt i retning av å være enig i påstanden om at arbeidet er menneskets viktigste aktivitet. Dette viser også gjennomsnittet på 3,27. «Tyngdepunktet» i fordelingen ligger altså mellom verdi 3 (verken enig/uenig) og 4 (enig). Medianen er 3, det vil si at halvparten av respondentene er uenig eller verken uenig/enig i påstanden. Modus på 4 viser at «enig» er den kategorien som forekommer hyppigst. I dette tilfellet er vel gjennomsnittet (og modus) mer informativt enn medianen fordi det fanger opp at svarfordelingen heller svakt i retning av man er enig i påstanden. (c) Sammenhengen mellom de to variablene er meget svak, noe korrelasjonsmålene reflekterer. Det synes å være en tendens til at respondenter fra «lavere» klasser (arbeiderklasse og i noen grad lavere middelklasse) er mer enig i at arbeid er menneskets viktigste aktivitet enn de som tilhører «høyere» klasser (middelklasse + øvre middelklasse/overklasse). Cramers v er et mål på statistisk sammenheng mellom to variabler. Det varierer mellom 0 og 1 og har verdien 0 hvis det ikke er sammenheng mellom variablene. Cramers v angir ikke retningen på sammenhengen, dvs. om den er positiv eller negativ og egner seg derfor best i krysstabeller hvor minst en av variablene er på nominalnivå (her er kjønn på nominalnivå). De kandidatene som gjengir formelen og/eller beskriver beregningsmåten gis pluss for dette. Gamma er et korrelasjonsmål for sammenhenger i krysstabeller hvor begge variabler er på ordinalnivå (eller høyere). Det varierer mellom 1 (perfekt negativ sammenheng) og 1 (perfekt positiv sammenheng). Gamma er 0 hvis det ikke er sammenheng mellom variablene. Gamma angir hvor stor overvekt det er likt eller ulikt ordnede par i datamaterialet. Er det flest lik ordnede par, er gamma positiv, er det flest ulikt ordnede par, er gamma negativ. Et problem med gamma er at det ser bort fra par med sammenfallende ranger (samme verdi på minst en av variablene). Denne svakheten kan man bøte på ved å bruke mer «raffinerte»

2 varianter av gamma (Somers d, Kendalls tau-b eller tau-c). De kandidatene som gjengir formelen og/eller beskriver beregningsmåten gis pluss for dette. Siden begge variablene er på ordinalnivå, kan begge korrelasjonsmålene benyttes. Målene viser at korrelasjonen er svak, det vil si at det er en svak sammenheng mellom variablene i krysstabellen. Cramers V viser bare at det er en svak sammenheng mellom variablene, det vil at de betingede fordelingene i krysstabellene avviker noe fra hverandre, men sier ikke noe om retningen på sammenhengen. Gamma viser at sammenhengen er svakt negativ, det vil si at det er en liten overvekt av ulikt ordnede par (par som skårer høyest på hver sin variabel) i tabellen. Det er altså en svak tendens til at de med høy klassestatus er mindre enige i påstanden enn de som har lav klassestatus. (d) Hypoteser: H0: Ingen sammenheng i populasjonen mellom holdning til påstanden «Arbeid er menneskets viktigste aktivitet» og subjektiv klassetilhørighet. (Fordelingen over holdning til påstanden er identisk i samtlige klasser.) H1: Sammenheng i populasjonen mellom holdning til påstanden «Arbeid er menneskets viktigste aktivitet» og subjektiv klassetilhørighet. (Fordelingen over holdning til påstanden er ulike for minst to av klassene.) Moderne variant: Signifikanssannsynligheten (= sannsynligheten for å få den observerte kjikvadratverdien eller høyere når nullhypotesen er sann) er 0,001. Hvis vi velger et signifikansnivå (= den maksimale risikoen vi kan akseptere for å forkaste nullhypotesen når den er sann) på 0,05 (5%), må nullhypotesen forkastes. Sjansen for å forkaste en riktig nullhypotese (= feil av type I) er mindre enn 5%. Klassisk variant: Frihetsgrader er 12. Kritisk verdi for signifikansnivå (= den maksimale risikoen vi kan akseptere for å forkaste nullhypotesen når den er sann) på 5% er 21,06. Testobservatoren er 34,375 og er høyere enn kritisk verdi. Nullhypotesen forkastes. Det er mindre enn 5% sannsynlighet for å få den observerte kjikvadratverdien eller høyere når nullhypotesen er sann. Følgelig er risikoen for å forkaste en riktig nullhypotese (= feil av type I) mindre enn 5%. (e) Operasjonell definisjon angir hvilke operasjoner som må gjøres for å måle et teoretisk begrep, det vil si tallfeste et fenomen. Validitet I hvilken grad vi faktisk måler det fenomenet vi ønsker å måle. Hvor godt, eller relevant, data representerer det fenomenet som skal undersøkes. Reliabilitet - Hvor pålitelige data er. I kvantitative undersøkelser kan reliabilitet testes ved å gjenta samme undersøkelse (test-retest-reliabilitet), eller la flere forskere vurdere dataene (inter-rater-reliabilitet). Det gis pluss til de kandidatene som gir eksempler på operasjonalisering og som beskriver måter å vurdere datas reliabilitet og validitet på (jf. Ringdal side ). (f) Konstant: De som ikke har utdanning utover grunnskole skårer i gjennomsnitt 3,635 på holdningsskalaen, det vil si svakt i retning av å være enig i påstanden. Utdanning: For hvert år lenger utdanning respondentene skårer de i gjennomsnitt 0,067 lavere på holdningsskalaen. Det vil si at respondentene er mindre enig i påstanden jo lenger utdanning de har.

3 R 2 : Utdanningslengde forklarer 3,8 prosent (eller 3,7 prosent hvis en bruker justert R 2 ) av variansen i avhengig variabel. Det vil si at vi reduserer feilprediksjonen med 3,8 prosent ved å predikere ut fra regresjonsmodellen framfor å bruke gjennomsnittet på avhengig variabel. (g) Hypoteser: H0: β utdanning = 0 (Ingen sammenheng i populasjonen mellom utdanning og holdning til påstanden «Arbeid er menneskets viktigste aktivitet».) H0: β utdanning 0 (Sammenheng i populasjonen mellom utdanning og holdning til påstanden «Arbeid er menneskets viktigste aktivitet».) Moderne variant: Signifikanssannsynligheten er mindre enn 0,001. Det er med andre mindre enn 5% sannsynlighet for å begå feil av type I (forkaste nullhypotesen når den er korrekt). H0 forkastes. Vi har fått støtte for at det er sammenheng mellom variablene i populasjonen. Klassisk variant: Med 1519 frihetsgrader kan vi bruke normalfordelingen som tilnærming til t-fordelingen. Kritisk verdi for et signifikansnivå på 5% i en tosidig test er +/- 1,96. Testobservatoren er 7,754 og er utenfor dette intervallet. H0 forkastes. Vi har fått støtte for at det er sammenheng mellom variablene i populasjonen. (h) Konstant: Respondenter som er 30 år og ikke har utdanning utover grunnskole skårer i gjennomsnitt 3,021 på holdningskalaen. Denne gruppen er «i gjennomsnitt» verken enig eller uenig i påstanden. Utdanning: Respondenter med lik alder (eller når alder er holdt konstant/kontrollert for) skårer i gjennomsnitt 0,052 lavere på holdningsskalaen for hver år mer med utdanning de har. Jo lengre utdanning respondentene har jo mer uenige er de i påstanden når det er kontrollert for alder. Alder: Respondenter med lik utdanningslengde (eller når utdanningslengde er holdt konstant(kontrollert for) skårer i gjennomsnitt 0,03 for hvert år eldre de er. Jo eldre respondentene er jo mer enig er de i påstanden om at arbeid er menneskets viktigste aktivitet, kontrollert for utdanningslengde. Det gis pluss til de kandidatene som tolker koeffisientene substansielt og til dem som viser hva det vil si å kontrollere for en tredje variabel. (i) En spuriøs sammenheng (skinnsammenheng) mellom to variabler er en sammenheng som skyldes at begge variablene påvirkes av en bakenforliggende tredjevariabel. Den bivariate sammenhengen mellom utdanning og holdning til arbeidets betydning er sterkere negativ enn sammenhengen i den multiple regresjonsmodellen. Det skyldes at alder er korrelert med begge de to andre variablene. Alder er positivt korrelert med holdningsvariabelen og må følgelig være negativt korrelert med utdanning (jo eldre jo lavere utdanningsnivå). Alder må være en forutgående variabel i forhold til både holdning og utdanning. Følgelig skyldes endringen at den bivariate sammenhengen er delvis spuriøs. Det kan illustreres med følgende årsaksmodell:

4 Utdanning - Arbeidets betydning - + Alder Noe av den negative bivariate sammenhengen mellom utdanning og holdning til arbeidets betydning skyldes altså at høytutdannede er yngre og derigjennom mer uenig i at arbeid er menneskets viktigste aktivitet. (j) Alderseffekt innebærer at ulike kjennetegn, for eksempel forbruksmønstre, holdninger etc.) endrer seg over livsløpet til et individ. Kohorteffekt innebærer at det er stabile forskjeller mellom ulike fødselskohorter (generasjoner) over tid, for eksempel at 68-generasjonen gjennomgående har andre holdninger enn tidligere og senere generasjoner. Regresjonsanalysene bygger på tverrsnittsdata, og vi har derfor ingen mulighet til å avgjøre om sammenhengen uttrykker en alderseffekt eller en kohorteffekt. Fortolkninger som går i retning av kohorteffekt må legge vekt på at arbeid tillegges mindre vekt av yngre generasjoner. Det er for eksempel fristende å vise til «moderniseringshypotesen» om at individenes sosiale identitet i økende grad er knyttet til forbruk og livsstil og ikke til produksjon og arbeid (Baumann). Andre fortolkninger kan gå i retning av at arbeidsmoralen har blitt dårligere. I det hele tatt, her er det rom for de teoretisk interesserte. Kohortfortolkningen er antakelig den mest rimelige. Dersom sammenhengen skal fortolkes som alderseffekt må en peke på forhold som innebærer at holdningen til arbeid endrer seg i løpet av livsløpet. Det kan for eksempel tenkes at en med økende alder ser hvor stor betydning arbeid har for livskvaliteten. Oppgave 2 Oppgave 2A: a) Utvalget kan selvfølgelig ikke være direkte representativt for populasjonen fordi barn ikke stemmer ved presidentvalget. Hvis «barnevalget» skal være et godt barometer, må det være mekanismer som sikrer at barnas stemmer representerer de voksnes. Det antydes en slik mekanisme, nemlig at barn i alderen to til elleve år rent utviklingsmessig har samme mening som sine foreldre. Dette kan selvfølgelig diskuteres, men gitt at avvik fra foreldrenes mening er tilfeldig fordelt, behøver ikke dette føre til skjevheter. Selv om vi godtar at barna representerer foreldrenes meninger, er det andre grunner til at denne undersøkelsen neppe gir et representativt bilde av den politiske stemningen i befolkningen. For det første representerer ikke barna de stemmeberettigede som ikke har barn. Foreldre med mange barn vil også bli sterkere representert enn de som har færre barn. For det andre er dette en internettundersøkelse slik at foreldre til barn som ikke har tilgang til internett

5 ikke er representert. For det tredje kan det være skjevheter når det gjelder hvilke barn som ser på Nickelodeon. For det fjerde må en ikke la seg blende av det store utvalget. Det er grunn til å tro at utvalget er basert på selvrekruttering og ikke sannsynlighetsutvelging. I så fall spiller det ingen rolle hvor mange som svarer (med mindre nesten alle svarer), vi kan ikke betrakte dette som et sannsynlighetsutvalg. (b) Variasjoner over tid kan skyldes politiske stemningsskifter, men kan også skyldes tilfeldige utvalgsfeil. Det er spesielt tilfelle når målinger fra samme tidspunkt gir ulike resultat. En kan naturligvis heller ikke utelukke mer systematiske feilkilder, slik som at utvalgsprosedyrene ikke er gode nok, at det er systematisk frafall etc. (c) Frafall er behandlet flere steder hos Ringdal, men spesielt i kapittel 13. Det forventes at studentene diskuterer flere momenter. I surveyundersøkelser kan frafall blant annet skyldes: - Innsamlingsmetoden: Erfaringsmessig gir postale undersøkelser lavere svarprosent enn telefonintervjuer og besøksintervjuer. - Manglende interesse for undersøkelsens tema - Sensitive og truende tema/spørsmål - Spørsmålsformuleringer: tunge og vanskelige å forstå - Utforming av skjemaet: lite bydende - Intervjuers framgangsmåte: provoserer eller skaper motvilje hos respondenten - Noen grupper er vanskeligere å nå enn andre: de som er lite hjemme, Ringdal nevner menn og unge av begge kjønn, men også at det er vanskelig å generalisere her - Overload: folk kontaktes så ofte av meningsmålingsbyråer at de går lei Frafall har to konsekvenser: (1) Reduksjon av utvalgsstørrelsen. Dette kan føre til større statistisk usikkerhet rundt resultatene hvis frafallet er stort, men en kan ta hensyn til dette ved å øke bruttoutvalget. (2) Skjev sammensetning. Hvis årsaksgrunnene slår ulikt ut for forskjellige grupper av respondenter vil utvalget ikke være representativt for populasjonen. En kan dermed få resultater som ikke gjenspeiler de reelle forholdene i populasjonen. Frafall kan reduserer ved å ta utgangspunkt i frafallsårsakene ovenfor. Studentene bør her gi eksempler på hvordan innsamlingsmetode, presentasjon av undersøkelsen, spørsmålsformuleringer, utforming av spørreskjema og intervjuers framgangsmåte kan øke svarprosenten. Det kan også diskuteres strategier for å nå grupper som tradisjonelt er underrepresentert, for eksempel disproporsjonal stratifisering. En siste strategi er å vekte utvalgsresultatene dersom man kjenner fordelingen i populasjonen på enkelte demografiske variabler (kjønn, alder, bosted etc.). Oppgave 2B (a) Skillet mellom formålsforklaringer og årsaksforklaringer er beskrevet hos Ringdal side Formålsforklaringer forklarer hendelser ved å knytte dem til aktørers hensikter og intensjoner. Årsaksforklaringer forklarer hendelser ved å vise til forutgående hendelser som produserer eller frambringer fenomenene. Ringdal skisserer to varianter av årsaksforklaringer: (1) deduktiv ut fra generelle lover og randbetingelser, og (2) induktiv hvor det stilles krav om

6 årsaksretning, kontroll for andre variabler og spesifisering av årsaksmekanisme før en kan slutte at en empirisk observert sammenheng dreier seg om en årsakssammenheng. Eksperiment og i noen grad tidsdesign egner seg for undersøkelse av årsakssammenhenger. Eksperiment er det eneste designet hvor forskeren ideelt sett har kontroll på både årsaksretningen og innflytelse fra andre variabler. Komparativ metode basert på likhetsteknikken og forskjellsteknikken (se Ringdal side ) kan også ha som siktemål å avdekke årsaksforklaringer, men her har en problemet med få case (jf. Ringdal). Ulike intervjubaserte design egner seg til å avdekke formålsforklaringer. Dette kan være strukturerte intervjuer som senere kodes til et kvantitativt datamateriale eller meningsmålinger (surveyundersøkelser). (b) På den ene siden styres utdanningsvalg av ungdommenes interesser og framtidsplaner. På den annen side bestemmes utdanningsvalg av forhold som antall studieplasser, konkurranse om plassene, økonomiske forhold. En kan også stille spørsmål om hvor ungdommenes intensjoner og framtidsplaner kommer fra. (c) Her kan kandidatene trekke inn striden mellom den logiske positivismen og Poppers kritiske realisme og/eller bygge på John Stuart Mills tre krav til årsakforklaringer. Begge deler er utførlig behandlet hos Ringdal. Selv om Raino Malnes hevder at årsaksmekanismer kan observeres, er det antakelig lettere å forsvare at en kun kan observere samvariasjon mellom fenomener. Spesielt i samfunnsforskning kan en aldri være sikker på at en slik samvariasjon ikke er spuriøs og skyldes påvirkning fra forutgående fenomener. Selv ikke eksperimentet garanterer dette på grunn av kontrolleffekt og manglende realisme.

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller tirsdag 4. desember

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Sensorveiledning SOS1120 vår

Sensorveiledning SOS1120 vår Sensorveiledning SOS1120 vår 2003 1 Oppgave 1: a) MÅL: Test av evne til å vurdere samsvaret (validiteten) mellom en operasjonell definisjon og en teoretisk variabel. Spørsmålet måler et sentralt aspekt

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 Alle tre oppgavene skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell

Detaljer

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003 Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 03 Oppgave 1 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale

Detaljer

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005. SOS112 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse (forts.) Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 25 4. Statistisk generalisering Per Arne Tufte Eksempel: Hypoteser Eksempel: observerte frekvenser (O) Hvordan

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 8. desember

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 9 og 79 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode 3. Multidimensjonale tabeller Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Hva skjer når vi inkluderer flere uavhengige variabler i en tabellanalyse? Årsaksmodeller

Detaljer

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere

Detaljer

Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V

Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse Vi har ulike koeffisienter som viser styrken på den statistiske avhengigheten mellom de to variablene. Valg av koeffisient må vurderes ut fra variablenes

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 23. desember

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 3. Januar

Detaljer

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Disposisjon 1. Beskrivelse av analyseteknikk 2. Korrelasjonsmål Cramers V Gamma 3. Flerdimensjonale

Detaljer

Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.

Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Sensurveiledning SOS1002, høst 2012 Opgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. a) Type I feil er sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese i en

Detaljer

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

84 % er fornøyde med det tilbudet de får OM BRUK OG MISBRUK AV STATISTIKK 84 % er fornøyde med det tilbudet de får Turid Aarseth 9. desember 2014 Hva er metode? Hvordan vi skal gå fram når vi skal hente inn informasjon (data/empiri) om virkeligheten

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode Faglig kontakt under eksamen: Stipendiat Zan

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen? Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel

Detaljer

MEVIT2800. Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer

MEVIT2800. Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer MEVIT2800 Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer Plan for dagen Problemstillinger revisited Enheter Informasjon om enhetene Utvelging av informasjon Variabler/dimensjoner og verdier/kategorier Målenivåer Kilde-

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler. Mål for sentraltendens

Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler. Mål for sentraltendens Forelesning 7 Statistiske beskrivelser av enkeltvariabler Statistiske mål for univariate fordelinger: Sentraltendens Verdien for fordelingens tyngdepunkt Spredning Hvor nært opp til tyngdepunktet ligger

Detaljer

Til bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo

Til bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo MINIMANUAL FOR SPSS Til bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo Denne minimanualen viser hvordan analyser i metodeundervisningen på masternivå (master i sosialt arbeid, master i familiebehandling

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 21. desember

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe a) Finn aritmetisk gjennomsnitt, median, modus og standardavvik for gruppe 2.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe a) Finn aritmetisk gjennomsnitt, median, modus og standardavvik for gruppe 2. Sensurveiledning Ped 3001 h12 Oppgave 1 Er det sammenheng mellom støtte fra venner og selvaktelse hos ungdom? Dette spørsmålet ønsket en forsker å undersøke. Han samlet data på 9. klassingers opplevde

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS1120 Kvantitativ metode. 13. desember 2012 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS1120 Kvantitativ metode. 13. desember 2012 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS1120 Kvantitativ metode 13. desember 2012 4 timer Det er lov å bruke ikke-programmerbar kalkulator som hjelpemiddel Sensur for eksamen faller 11.januar kl. 14.00. Sensuren publiseres

Detaljer

Forelesning 10 Kjikvadrattesten

Forelesning 10 Kjikvadrattesten verdier Forelesning 10 Kjikvadrattesten To typer av statistisk generalisering: Statistisk hypotesetesting Statistiske hypoteser (H 0 og H 1 ) om populasjonen Finner forkastningsområdet for H 0 ut fra en

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid:

Detaljer

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0?

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0? Forelesning 9 Kjikvadrattesten Kjikvadrattesten er den mest benyttede metoden for å utføre statistiske generaliseringer fra bivariate tabeller. Kjikvadrattesten brukes til å teste nullhypotesen om at det

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 10. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Sammenlikninger av gjennomsnitt Sammenlikner gjennomsnittet på avhengig variabel for ulike grupper av enheter Kan

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Sett kryss for det du mener er riktig svar rett på arket og lever denne delen sammen med besvarelsen av Del II. Husk å fylle inn kandidatnummer.

Sett kryss for det du mener er riktig svar rett på arket og lever denne delen sammen med besvarelsen av Del II. Husk å fylle inn kandidatnummer. Del 1: Flervalgsoppgaver Sett kryss for det du mener er riktig svar rett på arket og lever denne delen sammen med besvarelsen av Del II. Husk å fylle inn kandidatnummer. 1. Hvilket av de følgende kan brukes

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

UTSATT EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 8. JANUAR 2007 (4 timer)

UTSATT EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 8. JANUAR 2007 (4 timer) UTSATT EKSAMEN I SOS0 KVANTITATIV METODE 8. JANUAR 007 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 9. januar

Detaljer

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1%

Effektstørrelse. Tabell 1. Kritiske verdier for Pearson s produkt-moment-korrelasjon med 5% og 1% signifikansnivå. N 5% 1% N 5% 1% Thor Arnfinn Kleven Institutt for pedagogikk 19.09.2013 Effektstørrelse Tradisjonelt har signifikanstesting vært fremhevet som den viktigste statistiske analyseformen i pedagogisk og psykologisk forskning.

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning I MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning I MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning I MET 3431 Statistikk 20. mars 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Konfidensintervaller Vi ser på inntekten til en tilfeldig valgt person (i tusen

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 7. juni

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Tirsdag 30. mai 2016 (4 timer) Poenggivning og karakter I del 1 gis det ett poeng for hvert riktige svar. Ubesvart eller feil svar gis 0 poeng.

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse. Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design.

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVSOS107 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 18. mai 001 Eksamenssted: Idrettsbygget

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet

Detaljer

Metodeoppgaver høst 2003

Metodeoppgaver høst 2003 Metodeoppgaver høst 2003 Oppgaver som forventes løst til metodeseminar 1. september: 1, 2, 3, 4, 5, 6 Oppgaver som forventes løst til metodeseminar 8. september: 10, 13, 14, 17, 21, 23, 24, 25. Oppgaver

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul 3. Innsamling av kvantitative data MEVIT2800 1. februar 2011 Tanja Storsul I dag Innsamling av kvantitative data Spørreskjema Innholdsanalyse Kvalitative og kvantitative opplegg Aspekt ved undersøkelsen

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april 200 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ikke-programmerbar kalkulator Liste med matematiske uttrykk/andeler i fordelinger (bakerst i oppgavesettet) Sensur på

Detaljer

Statistikk og dataanalyse

Statistikk og dataanalyse Njål Foldnes, Steffen Grønneberg og Gudmund Horn Hermansen Statistikk og dataanalyse En moderne innføring Kapitteloversikt del 1 INTRODUKSJON TIL STATISTIKK Kapittel 1 Populasjon og utvalg 19 Kapittel

Detaljer

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005 SOS110 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 6 forelesning høsten 005 Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler (Univariat analyse) Per Arne Tufte Disposisjon Datamatrisen Variabler Datamatrisen Frekvensfordelinger

Detaljer

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Løsningsforslag eksamen sos1001 V14 Oppgave 1 a) Mål som er basert på flere indikatorer (minst to). To hovedtyper er skalaer og indekser. b) Den hyppigst forekommende verdien eller verdiklassen (kategori)

Detaljer

9. Metode statistikk og analyse

9. Metode statistikk og analyse 9. Metode statistikk og analyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 4. april 2005 Tanja Storsul Disposisjon Datamatrisa Skalanivå Prosentdifferanser/prediksjonseffekter Univariat analyse Bivariat analyse

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 23. desember 2010

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11.12.2013 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN. november 007 (4 timer Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 3. november kl.

Detaljer

Studier, region og tilfredshet

Studier, region og tilfredshet Studier, region og h Utarbeid av Ronny Kleiven Antall ord 2190 1 3.1 GRUNNLEGGENDE STATISTISKE BEGREPER Innen statistikk opererer man med felles begreper som danner rammene for de videre forskningsprosessene.

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 31. mai 007 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 28. mai 2010 Eksamenstid: 5

Detaljer

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode Skoleeksamen i SOS1120 - Kvantitativ metode Hjelpemidler Ordbok Alle typer kalkulatorer Tirsdag 30. mai 2017 (4 timer) Lærerbok (det er mulig mulig å ha med en annen, tilsvarende pensumbok, som erstatning

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Verdens statistikk-dag.

Verdens statistikk-dag. Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer) EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS4020 - KVANTITATIV METODE ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 20 (4 timer) Tillatt hjelpemiddel: Ikke-programmerbar kalkulator. Opplysninger bakerst i oppgavesettet Sensur på eksamen faller

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2010 I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Faglig kontakt under

Detaljer

ME Samfunnsvitenskapelig metode

ME Samfunnsvitenskapelig metode KANDIDAT 2566 PRØVE ME-100 1 Samfunnsvitenskapelig metode Emnekode ME-100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 24.11.2016 09:00 Sluttid 24.11.2016 14:00 Sensurfrist 15.12.2016 01:00 PDF opprettet

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Du skal levere inn hele dette oppgavesettet. Skriv på kandidatnummer.

Du skal levere inn hele dette oppgavesettet. Skriv på kandidatnummer. SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN, VÅR 2015 Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo STV1020 - Metode og statistikk 4 timer Viktig eksamensinformasjon Eksamen består av to deler. Du skal svare

Detaljer

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal Oppsummering & spørsmål 20. april 2016 Frode Svartdal Nullhypotese og sånt 119 deltakere Folk som svarer på en test for prokrastinering 40 Histogram of IPS 35 30 25 No of obs 20 15 10 5 0 0.5 1.0 1.5 2.0

Detaljer

Metodeoppgaver vår 2004

Metodeoppgaver vår 2004 Metodeoppgaver vår 2004 1. Hvilke metodiske tilnærmingsmåter er vanlige i medievitenskap? Gjør kort rede for hver enkelt metode. 2. Forklar hvilke faser som er typiske for en forskningsprosess og hva som

Detaljer

Forelesning 9 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse

Forelesning 9 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse Forelesning 9 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse Vi har ulike koeffisienter som viser styrken på den statistiske avhengigheten mellom de to variablene. Valg av koeffisient må vurderes ut fra variablenes

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 12. DESEMBER 2011 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 12. DESEMBER 2011 (4 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 12. DESEMBER 2011 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller 12. januar 2012

Detaljer