EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan"

Transkript

1 EIDSVOLL KOMMUNE Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 10.november 2015

2 FORORD Det ble fra sentralt hold bestemt at fra 2001 skulle tildeling av statlige og fylkeskommunale midler til lokale trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg) bare skje med grunnlag i vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Dette var en viktig premiss når kommunestyret den 18.mars 2002 vedtok trafikksikkerhetsplan for Eidsvoll I gjeldende trafikksikkerhetsplan er det i handlingsplanen prioritert tiltak for perioden , mange av disse er nå gjennomført og det var derfor behov for revisjon av trafikksikkerhetsplanens handlingsdel. Arbeidet med denne revisjonen er gjennomført av kommunal drift. Det er en forutsetning at rullering av trafikksikkerhetsplanen skal skje som tematisk kommunedelplan. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen og på kommunens hjemmeside samtidig som relevante offentlige instanser og organisasjoner ble varslet ved brev I forbindelse med planoppstart ble det gjennomført en enkel kartlegging av trafikkfarlige områder ved barnehager, barne- og ungdomskoler, hvor de ble bedt om å bemerke områder/strekninger på skolevegen som er trafikkfarlige og føles utrygge. Med grunnlag i innspillene fra kartleggingen og andre innspill er det utarbeidet nye prioriteringslister og et revidert forslag til handlingsplan med økonomioversikt for planperioden, ( ). I planens øvrige kapitler er det kun foretatt enkelte redaksjonelle endringer. Utvalg for næring, plan og miljø vedtok i møte å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn, samtidig som det ble sendt på høring til offentlige instanser og organisasjoner som har særlig interesse i planarbeidet. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i seks uker på innbyggersentret i rådhuset og på kommunens hjemmeside med høringsfrist Etter høring og offentlig ettersyn er planforslaget, med bla grunnlag i høringsuttalelsene, justert og lagt fram for sluttbehandling, og vedtak i kommunestyret den , sak 88/15. I medhold av plan- og bygningsloven er vedtaket kunngjort i lokalavisen, og ett eksemplar av trafikksikkerhetsplanen er sendt til enkelte offentlige myndigheter og organisasjoner. Planen kan også leses på kommunens hjemmeside Kommunal drift takker barnehagene og skolene som har deltatt i kartleggingsarbeidet og andre som har kommet med innspill i forbindelse med planarbeidet. Forsiden er tegnet av: Stine Vik Habberstad, 6 klasse, Dal skole

3 INNHOLD 1 BAKGRUNN ARBEIDET MED KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKULYKKER OG SAMFUNNSMESSIGE KOSTNADER OM UTRYGGHET MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET OVERORDNEDE MÅL MÅL I KOMMUNEPLANEN MÅL FOR ULYKKESREDUKSJON OG MÅLOPPNÅELSE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET EIDSVOLL KOMMUNE ANDRE AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET ULYKKESANALYSE-PERSONSKADEULYKKER ULYKKESUTVIKLINGEN OVER TID - EIDSVOLL OG NABOKOMMUNENE VEGTYPER ULYKKER FORDELT OVER ÅRET FØRE- OG LYSFORHOLD TRAFIKANTGRUPPER ULYKKESTYPER SKADEGRAD SÆRLIGE ULYKKESSTREKNINGER OG -PUNKTER KARTLEGGING VED SKOLER OG BARNEHAGER KARTLEGGING AV UTBEDRINGSBEHOV TRAFIKKOPPLÆRING OG KAMPANJER HANDLINGSPLAN OPPLÆRING, TILRETTELEGGING OG SAMARBEID DRIFT OG VEDLIKEHOLD FYSISKE TILTAK PLANMESSIGE TILTAK ADM. OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER ORGANISERING/OPPFØLGING/SAMARBEID ØKONOMI/FINANSIERING VIRKNINGER AV PLANEN Vedlegg 1: Utrygge steder. Oppsummering av innspill ved varsel om oppstart. Vedlegg 2: Nyttevurdering, kriterier brukt ved rangering av tiltak. Vedlegg 3: Personskadeulykker Supplerende tabeller og ulykkeskart. Vedlegg 4: Ordliste og brukte forkortelser.

4 5 1 BAKGRUNN 1.1 Arbeidet med kommunal trafikksikkerhetsplan Med bakgrunn i de høye ulykkestallene i vegtrafikken anmodet Stortinget i 1996 om at det skulle settes i gang et arbeid for å stimulere flere kommuner til å utarbeide lokale handlingsplaner for trafikksikkerhet. Anmodningen ble fulgt opp gjennom Stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan, som ble vedtatt våren Det ble bestemt at tildeling av statlige midler til lokale trafikksikkerhetstiltak (tidligere Aksjon skoleveg ) fra 2001 bare skulle skje med grunnlag i vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Trafikksikkerhetsplan for Eidsvoll kommune ble utarbeidet med bakgrunn i dette vedtaket og de mål som var gitt i kommuneplanen. Trafikksikkerhetsplanen for Eidsvoll , ble vedtatt i mars 2011, og det er denne planen som nå rulleres. 1.2 Trafikkulykker og samfunnsmessige kostnader Offisiell statistikk for perioden viser at vegtrafikken i Norge i gjennomsnitt fører til 269 drepte pr år. Mens politiet årlig rapporterer ca skadde, ligger antallet som behandles av landets helsetjeneste på nærmere Underrapporteringen gjør at vi får et skjevt bilde av situasjonen, noe som i verste fall kan føre til feilprioriteringer. Undersøkelser viser at det er skader med relativt lav skadegrad som ikke rapporteres, og at ulykker som involverer syklister og motorsyklister er sterkest underrapportert. De samfunnsøkonomiske kostnadene som knytter seg til trafikkulykkene er betydelige: Et dødsfall 33,1 mill kroner En hardt skadd: 9,7 mill kroner En lettere skadd: 1,0 mill kroner Kilde: Transportøkonomisk institutt, 2009 tall. Personskadeulykkene i Eidsvoll representerer ut fra dette en årlig samfunnsmessig kostnad på ca. 200 mill kroner, med et gjennomsnitt på 6 mill kroner per ulykke. I tillegg kommer savn og lidelser som ikke lar seg prissette i et slikt regnestykke. Den målrettede innsats som gjøres er derfor veldig viktig får å redusere antall ulykker i årene framover.

5 6 1.3 Om utrygghet Mens ulykkene er relativt sjeldne hendelser, opplever mange mennesker daglig utrygghet i trafikken, for seg eller sine nærmeste. Utryggheten vil ofte være relatert til samspillet mellom myke trafikanter og biltrafikken. Graden av utrygghet påvirkes blant annet av trafikkbelastning, fartsnivå, andelen tungtrafikk og i hvilken grad det er lagt til rette med adskilte tiltak for myke trafikanter. Utrygghet kan påvirke folks valgfrihet og trivsel i en større sammenheng. Utrygghet kan bidra at folk velger omveger til reisemålet eller at de bruker andre transportmåter enn ønskelig, for eksempel bil framfor sykkel. Utrygghet kan være en av årsakene til at foreldre kjører barn til skole og fritidsaktiviteter, og med det bidrar til økte ulemper for andre. Når utryggheten blir stor nok, kan den også bidra til at folk avstår fra å delta i ulike aktiviteter på fritiden. Sånn sett representerer nok utrygghet et velferdstap for noen av kommunens innbyggere. Enkelte trafikksikringstiltak som bl.a veglys, kan gi en generell bedring av oversikt og sosial kontroll, og dermed bidra til økt trygghet i en bredere forstand (f.eks i forhold til kriminalitet eller mobbing). Tegning: Stian Olsen., 6 klasse ved Dal skole

6 7 2 MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 2.1 Overordnede mål Nasjonale mål Det er gitt føringer for trafikksikkerhetsarbeidet gjennom flere nasjonale dokumenter. Utfordringsdokumentet til Nasjonal Transportplan målsatte en betydelig reduksjon i årlig antall drepte i vegtrafikken. Regjeringen vil i planperioden redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med minst en tredel innen 2020, sammenlignet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt 1200 per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Regjeringen anser målet for å være ambisiøst men likevel realistisk, som en etappe på veg mot den såkalte nullvisjonen. Det vil si en framtidig situasjon der trafikksystemet ikke lenger skal kreve menneskeliv eller påføre alvorlig/invalidiserende skade. For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer adferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Møteulykker, utforkjøringer og ulykker med myke trafikkanter står for om lag 85 % av ulykkene med dødelig utgang i vegtrafikken. Regjeringen ser derfor følgende hovedutfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden : Analyser viser at høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av bilbeltet er blant de alvorligste typer risikoadferd. I tillegg er trøtte førere et økende problem i vegtrafikken. Ungdom i aldersgruppen år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen utgjør bare 14 % av befolkningen, er gruppen involvert i 30 % av alle ulykker. Den demografiske utviklingen fører til at folk lever lengre og at det blir flere eldre trafikanter. Ulykkesrisikoen øker vesentlig fra 75-årsalderen. Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadet sammenlignet med bilførere. Motorsykkelulykker utgjør ca 10 % av alle dødsulykkene. Gjennomgående sikkerhetstenkning i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg- og vegtrafikktiltak. Regjeringen vil sette i verk tiltak innenfor alle områder for å møte ovennevnte utfordringer i følge Nasjonal Transportplan

7 8 2.2 Mål i kommuneplanen Kommuneplanen for Eidsvoll definerer viktige forutsetninger og mål som setter trafikksikkerhet inn i en større sammenheng. Overordnet mål: - Eidsvoll skal være en god kommune å bo og leve i. Dette bør være et mål og felles ansvar for innbyggerne, de frivillige sammenslutningene og kommunen. Gjennom den kommunale virksomheten skal alle Eidsvolls innbyggere sikres best mulig velferd og en rettferdig fordeling av goder og byrder som kommunen kan påvirke. Kommuneplanen trekker opp viktige forutsetninger som har betydning for arbeidet med transport- og arealplanlegging framover. Her skal nevnes: - Boligområder og myke trafikanter må så langt det er mulig skånes for støyende og farlig trafikk. - Ny bosetting lokaliseres slik at vi får en best mulig utnyttelse av eksisterende barnehager, skoler, veger og ledningsnett. Det søkes å få en balansert boligbygging med hensyn til de enkelte deler av bygda. Innenfor denne rammen skal det fortsatt satses bevisst på utvikling av kommunens eksisterende senterdannelser og kollektivknutepunkter. Styrking av Eidsvoll sentrum skal være et prioritert område i perioden. - Trafikksikkerhetsplanen er svært viktig for det arbeidet som gjøres for å bedre trafikksikkerheten. - Det skal legges vekt på utbygging og utvikling av kommunikasjoner, inkludert trafikksikring. 2.3 Mål for ulykkesreduksjon og måloppnåelse Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet etter følgende retningslinjer: - Planen skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for ulykker, følgene av ulykker, og opplevd utrygghet i trafikken. - Planen skal bidra til en sterkere fokusering på trafikksikkerhet i areal- og transportplanleggingen og bidra til en bevisstgjøring av planleggere, politikere og folk flest omkring trafikkforhold og egen atferd i trafikken. - Planen skal gi et bedre grunnlag for samarbeid med andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. - Planen skal legge til rette for at flere kan gå eller sykle trygt i stedet for å kjøre bil. Det legges særlig vekt på å redusere andelen grunnskoleelever som kjøres til skolen, både av hensyn til barnas fysiske helse og fordi privatbiler i skoleområdene utgjør en sikkerhetsrisiko. I planperioden fram til 2015 legges det derfor hovedvekt på gjennomføring av fysiske tiltak i vegnettet. - Planen skal bidra til økt fokus på drift og vedlikehold slik at gående og syklende gis et attraktivt tilbud.

8 9 - Planen utarbeides og behandles som kommunedelplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Mål for effekt: I samsvar med milepæler fastsatt i Nasjonal transportplan, arbeides det også lokalt mot en reduksjon i antall personskader i trafikken. Trafikksikkerhetsplanen sikter mot ambisiøse mål: Antallet personskadeulykker på vegnettet skal reduseres med minst en tredel i løpet av planperioden, dette i tråd med nullvisjonen. Steder som oppleves som utrygge på grunn av biltrafikken skal utbedres Tabell 2.1: Mål for ulykkesreduksjon, antall personskadeulykker (Eksklusiv E6) Ulykker Mål innen 2020 Målsatt endring I planperioden Per år (gjennomsnitt) Ut fra dette må ulykkestallet i 2020 ligge på 15 personskadeulykker, mot dagens rate på 22 per år. Skal reduksjon i antall ulykker være mulig, vil det kreves en målrettet innsats både fra kommunen, fylket og Staten. Ulykkesreduksjon og måloppnåelse Trafikksikkerhetsplan for perioden hadde som hovedmål å redusere antall personskadeulykker på vegnettet med ca 20 prosent i fireårsperioden fra Samt at steder som oppleves som utrygge skulle utbedres. I den første fireårsperioden fra skjedde det i gjennomsnitt 21 personskadeulykker pr år i Eidsvoll, når E6 holdes utenfor. Dette tilsvarte en reduksjon på 10 % i forhold til analyseperioden , da gjennomsnittet lå på 23,25 ulykker pr år. Målet om 20 % reduksjon ble ikke nådd, men det er viktig å være klar over at det i denne perioden, og videre fram til i dag har vært en betydelig vekst i biltrafikken, slik at ulykkesrisikoen er vesentlig redusert. Ser vi på hele perioden fram til 2008 er det, tross stor trafikkvekst en reduksjon i antall personskadeulykker på vel 6 %. Enkelttiltakenes virkning på trafikksikkerheten vil bare unntaksvis være direkte målbare, og da først 2-3 år i ettertid. Effekten av de samlede tiltakene bør imidlertid kunne følges år for år gjennom den offisielle ulykkesstatistikken. Den bør legges til grunn for eventuelle kursendringer underveis og senest ved neste rullering av handlingsplanen.

9 10 Trondheimsvegen gjennom Råholt (tidligere E-6) Holdningsendringer For å redusere personskadeulykkene og øke trygghetsfølelsen for de ulike trafikkantgrupper er det viktig med gjennomføring av fysiske trafikksikkerhetstiltak, men en holdningsendring når det gjelder: -overholdelse av fartsgrenser, -bruk av sikkerhetsutstyr, -kjøring utført av ruspåvirkede førere og førere som er trøtte, -tilstandsmål knyttet til trafikkantopplæringen og tiltak for å sikre kjøretøyparken er avgjørende for å kunne nå målet om nullvisjonen. Målrettet innsats når det gjelder holdningsskapende arbeid er ressurskrevende. Det kreves stort engasjement og kunnskap om trafikksikring, samt en pedagogisk bakgrunn for å kunne påvirke de ulike trafikkantgruppers holdninger. Pr. i dag har kommunen begrensede ressurser å sette inn i dette arbeidet.

10 11 3 TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 3.1 Eidsvoll kommune Kommunen har et allsidig ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet, med forebyggende helsearbeid, opplæring i barnehager/skoler og planlegging, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Gjennom arealplanleggingen legges dessuten viktige premisser for trafikkutviklingen framover. Tidligere har det faglige og administrative arbeidet knyttet til trafikksikkerhet i kommunen i hovedsak ligget til teknisk etat og skole- og barnehageetaten. Begge etatene har vært representert i Trafikksikkerhetsgruppa. Etter omorganiseringen vil det nå bli opprettet en trafikksikkerhetsgruppe bestående av representanter fra virksomhetene kommunal forvaltning, oppvekst og kommunal drift. Aksjon skoleveg Kommunen har i en årrekke arbeidet med utbedringstiltak gjennom Aksjon skoleveg. Aksjon skoleveg har fungert som en øremerket statlig tilskuddsordning, med krav om egenandel fra kommunene. De siste fem årene har Eidsvoll kommune mottatt ca.7.millioner kroner i statlig tilskudd. Pengene har gått til bedring av atkomstforholdene ved skolene, anleggelse av gang- og sykkelveger, fortau og andre mindre tiltak, som skilting, oppmerking, trafikkgjerder, fartshumper og veglys. I 2001 ble tilskuddsordningen overført fra Staten til fylkeskommunen, som har valgt å videreføre ordningen på samme måte som tidligere. Tabell 3.1: Midler bevilget til trafikksikkerhetstiltak de siste årene (1.000 kroner) Kommunale ts- midler/streknings tiltak, Kv Statlig tilskudd- aksjon skoleveg I alt

11 12 Opplæring og holdningsskapende arbeid i skolen Skolene er viktige aktører i det holdningsskapende arbeidet. Trafikksikkerhet som tema skal involvere både barn, lærere og foresatte. Det skal omhandle bevisstgjøring, holdningsdannelse og ansvarliggjøring. I ny læreplan er det klare kompetansemål når det gjelder kunnskap om trafikksikkerhet etter endt 4, 7 og 10 trinn. Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid gjennom særlige tiltak som sykkeldagen og kampanjer for bruk av sikkerhetsutstyr (refleks og hjelm) er viktig. Ved barneskolene drives også øving i bruk av skolebuss. Rusforebyggende arbeid Kommunen driver generelt forebyggende arbeid mot rusmiddelbruk. Hovedinnsatsen legges i arbeid blant ungdom, med oppsøkende virksomhet og informasjon gjennom skolene. Skoleskyssordningen Første klasse elevene har etter reglene rett til fri skoleskyss når de bor to kilometer eller mer fra skolen. Tilsvarende skyssgrense for elever i 2-10 klasse er fire kilometer. Det kan søkes om dispensasjon fra reglene dersom et antall kriterier for trafikkfarlig skoleveg oppfylles. Kravene er strengere for 6-10 klasse enn for småskolen. På strekninger der det går skolebuss, kan elever uten rett til fri skoleskyss bli med som betalende passasjerer (også elever ved ungdomsskole og videregående skole). Drift og vedlikehold Kommunen har driftsansvaret for det kommunale vegnettet og for gang- og sykkelveger langs fylkesveger, med unntak av de fylkesvegene som før 1.januar 2010 var riksveger. I alt omfatter dette ca.135 km kjøreveg og ca. 45 km gangsykkelveg/fortauer. Det daglige vedlikeholdet besørges av kommunens vegvesen bestående av en arbeidsleder og seks fagarbeidere. Vintervedlikeholdet suppleres med innleide firmaer. Trafikksikkerhetsplanen oppstart og prosess Arbeidet med denne rullering av handlingsplanen startet formelt med varsel om oppstart ved kunngjøring i lokal avisen og på kommunens hjemmeside samtidig som relevante offentlige instanser og organisasjoner ble varslet ved brev av Arbeidet med revisjon av handlingsdelen er gjennomført av kommunal drift.

12 13 Utrygge steder på skolevegene er kartlagt gjennom en egen undersøkelse ved barneog ungdomsskolene, og barnehagene i kommunen. Resultatene er gjengitt i vedlegg 1. Planen legges ut til offentlig ettersyn før godkjenning i kommunestyret. 3.2 Andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Akershus fylkeskommune Akershus Fylkeskommunen har ansvar for utbygging og drift av fylkesvegene i Eidsvoll. Arbeidet utføres av Statens vegvesen. Statens vegvesen utarbeider hvert år forslag til handlingsprogram og budsjett for fylkesvegene i Akershus, som vedtas av Fylkestinget. Dette skjer på bakgrunn av en innspillrunde i kommuner og regioner. Akershus fylkeskommune har også ansvar for kollektivtransport og for å bidra til areal- og transportplanlegging i regionen. Fylkeskommunen skal bidra til løsninger som er gode både mht. miljø, trafikksikkerhet, effektiv trafikkavvikling og til trygge bomiljøer. Akershus fylkeskommune har vedtatt handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus for perioden Denne planen er nå sendt alle kommunene i Akershus og har følgende fokusområder: - Utsatte trafikantgrupper - Barn i trafikken - Ungdom - Voksne menn overrepresentert - Eldre bilførere - Syklister - Rus Statens vegvesen Statens vegvesen Region øst, er en naturlig samarbeidspartner og bidragsyter knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift- og vedlikehold av fylkesvegnettet samt tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Etaten utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy. Statens vegvesen driver faglig rådgiving ovenfor kommunene, og administrerer ordningen med aksjon skoleveg som fortsetter som før. Vegvesenet har også en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom utekontrollvirksomhet. Vegvesenets ressursinnsats til bilbeltekontroll og teknisk kontroll av tunge kjøretøyer skal trappes opp i henhold til Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade

13 14 Politiet/lensmannsetaten Politiet utfører kontroll og overvåking av både kjøretøy, trafikk og trafikanter. Politiet har myndighet for forbuds- og påbudsskiltene. Etaten har ansvaret for utfylling av ulykkesrapporter etter trafikkulykker med personskade, dette gir grunnlaget for den offisielle ulykkesstatistikken. Ut over dette driver politiet etter evne med informasjon og forebyggende arbeid i skoler, barnehager og organisasjoner og rådgiving til kommuner i spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, reguleringer, skilting mv. Trygg Trafikk Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæringen og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk har to hovedmål: - Bidra til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring. - Påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerheten på dagsorden. Trygg Trafikk er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge, de organiserer kampanjer for økt trafikksikkerhet og arrangerer kurs. I tillegg engasjerer de seg i forhold til lovverket som fartsgrensespørsmål, bilbeltepåbud i buss, påbud om sykkelhjelm og lovfestet rett til trygg skoleveg. Trygg Trafikk er en pådriver overfor beslutningstakere, på både nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Lag og frivillige organisasjoner Engasjementet fra lokalbefolkningen er viktig. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner, lag og foreninger får kommunen viktige innspill i trafikksikkerhetsarbeidet. Lag og organisasjoner er også viktige aktører i forhold til opplæring og holdningsskapende arbeid

14 15 Andre aktører Bilorganisasjoner og transportnæringen Forsikringsbransjen Trafikkskolene Forskningsinstitusjoner NSB eiendom/ Jernbaneverket Kommunehelsetjenesten Fylkeslegen Lokal presse Redningstjenesten Interesseorganisasjoner Tegning: Henriette Løkkemo Isaksen, 6 klasse ved Dal skole

15 16 4 ULYKKESANALYSE-PERSONSKADEULYKKER Analysen er basert på politirapporterte personskadeulykker hentet fra Statens vegvesens STRAKS-register. I forbindelse med utarbeidelsen av førstegenerasjon trafikksikkerhetsplan, ble det gjort en ulykkesanalyse med data fra perioden I denne analysen presenteres ulykkesdata i hovedsak fra perioden , de siste 9 årene. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, særlig for de ulykker med lavere alvorlighetsgrad. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen. Ulykkesstatistikken er dels kommentert i lys av gjennomsnittstall for Akershus fylke, dels i lys av tall for andre kommuner på Romerike. 4.1 Ulykkesutviklingen over tid - Eidsvoll og nabokommunene Eidsvoll kommune har det nest største folketallet av kommunene på øvre Romerike, bare overgått av Ullensaker kommune. Arealmessig er kommunen den tredje største (456 km 2 ). I niårsperioden ( ) skjedde det 301 ulykker i Eidsvoll kommune. Dette er i gjennomsnitt 33 ulykker per år. Tallet har en svak nedgang i forhold til analysen for forrige periode Sett ut fra folketallet er kommunen overrepresentert i ulykkesstatistikken, med et skadetall per innbygger som ligger 25 prosent over gjennomsnittet for fylket. Ulykkene i Eidsvoll kommune fører gjennomgående til alvorligere skader enn i sammenliknbare kommuner (med unntak av Ullensaker). Andelen alvorlige/dødelige ulykker ligger 63 prosent over gjennomsnittet for fylket, noe som er uendret fra forrige analyseperiode. Tabell 4.1: Personskadeulykker og skadetilfelle i utvalgte Akershuskommuner Antall ulykker Skadde og drepte, i alt Befolkning Skadde og drepte/1000 innb Ullensaker Eidsvoll Aurskog- Høland Fet Nes Nannestad Sørum Akershusfylke Andelen skadetilfelle med alvorlig eller dødelig utfall Alv grad 1 %

16 17 Ulykkesutviklingen i kommunen varierer fra år til år, men sammenlignet med de øvrige Romerikskommunene har Eidsvoll imidlertid en svakt fallende ulykkesrate for hele perioden. Flere av kommunene på Romerike er utfra folketallet overrepresentert i ulykkesstatistikken i forhold til fylkesgjennomsnittet. Det kan skyldes generelt en sterk trafikkvekst og et overordnet vegnett med stor gjennomgangstrafikk Aurskog-Høland 26 Sørum 27 Fet 35 Ullensaker 36 Nes 37 Eidsvoll Personskadeulykker Figur 4.1: Utvalgte kommuner. Ulykkesutvikling i perioden (årlig antall psu) 4.2 Vegtyper Eidsvoll kommunes høye antall ulykker og høy alvorlighetsgrad har dels sammenheng med at E-6 går gjennom kommunen. I niårsperioden skjedde en tredjedel av alle ulykkene i Eidsvoll kommune på E6, og hele 43 prosent av de skadde/drepte ble rammet på E6. Det er årlige variasjoner, men tallene for Eidsvoll kommune viser en positiv trend i ulykkesutviklingen fra år 2000, med 39 ulykker til 27 ulykker i Alle Eidsvoll E6 Eidsvoll Øvrig Personskadeulykker Figur 4.2: Ulykkesutviklingen på E6 og øvrige veger

17 18 Andelen ulykker på riks- og fylkesveger er prosentvis høyere i Eidsvoll kommune enn for øvrige gjennomsnittet i Akershus. På de kommunale vegene har det derimot vært en svært positiv utvikling med langt færre ulykker i denne perioden, og med en prosentandel av alle ulykkene som ligger vesentlig under Akershustallene. Tabell 4.2: Eidsvoll kommune. Ulykker etter vegtype ( ) Vegtype Antall ulykker %-andel Akershus (%) E-6 + riksveger Fylkesveger Kommunale veger Private veger I alt ) Herav 103 ulykker på E6 4.3 Ulykker fordelt over året. Figur 4.3 viser hvordan ulykkene i Eidsvoll kommune varierer over året. Ulykkenes fordeling viser at perioden juni november har en høyere ulykkesrate enn vinter- og vår- månedene desember mai. Flest ulykker skjer i juni juli august og gjenspeiler trolig trafikkvariasjonene på stamveg- og hovedvegnettet Personskadeulykker Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Figur 4.3 Eidsvoll. Ulykkenes fordeling over året ( )

18 Føre- og lysforhold Mer enn seks av ti ulykker i Eidsvoll kommune skjedde på rett vegstrekning og ca hver femte i kryss. Fordelingen i Eidsvoll kommune skiller seg lite fra fylkesfordelingen. Nesten seks av ti ulykker skjedde på tørr, bar veg. Sett i forhold til fylkesgjennomsnittet er andelen av ulykkene lik bortsett fra på våt, bar vegbane hvor den kommunale prosentvise andelen ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet. Andelen ulykker som skjedde i mørke på vegstrekninger uten veglys, var i Eidsvoll kommune mer enn dobbelt så høy som i fylkesgjennomsnittet. Ulykkestilfellene her har økt i forhold til forrige analyseperiode (96-99). Tofelts E6 uten veglys gjennom Eidsvoll kommune kan være grunnen til dette. Mønsteret gir signaler om at det er gevinster å hente på å anlegge og utbedre veglys, og bedre kantmerking på utsatte strekninger. Se tabeller i vedlegg Trafikantgrupper I Eidsvoll kommune er det som på landsbasis aldersgruppen år som skiller seg ut med overhyppighet av skadde/drepte. Av 497 skadetilfeller stod denne gruppen for 27 prosent. Mønsteret gjenspeiler en høy risiko for unge, mannlige bil- og MC-førere. Dette viser samme tendens som for tidligere analyseperiode (96-99), men likevel en nedgang på 9 prosent fra sist Personskadeulykker år år år år år år år 65 år -> Ukjent Alder Figur 4.4: Eidsvoll. Skadde og drepte etter alder ( )

19 Ulykkestyper Utforkjøring og møteulykker (frontkollisjoner) peker seg fortsatt ut som de mest typiske ulykkestypene i kommunen, med henholdsvis 28 og 25 prosent av materialet. Disse ulykkestypene kan ofte skyldes høy fart, og fører også ofte til alvorlige personskader. De fleste av denne type ulykker skjedde på E6, med også på enkelte riksvegstrekninger. Som vist i tabell 4.3 ligger andelen utforkjøring og da særlig møteulykker over fylkesgjennomsnittet. Andelen fotgjengerulykker er halvert i forhold til forrige analyseperiode (96-99), og ligger nå under fylkesgjennomsnittet. Dette må sees i lyset av kommunens innsats rettet mot bygging av gang-/sykkelveger og fortau igjennom mange år. Tabell 4.3: Eidsvoll. Ulykker etter ulykkestype ( ) Ulykkestype Antall ulykker %-andel Akershus %) Utforkjøring Kryssende kjøreretning Møteulykker Samme kjøreretning Fotgjengerulykker Annet/ ukjent Sum Viltulykker I viltnemndas registreringer av elgpåkjørsler for årene ble det registrert mellom 18 og 48 elg påkjørsler pr. år i Eidsvoll kommune, et gjennomsnitt på 29 påkjørsler pr.år. Dette er en nedgang fra perioden , hvor de ble registrert i overkant av 40 elgpåkjørsler pr. år. E-6 fra Ullensaker kommune til Minnesund pekte seg ut med nesten halvparten av påkjørslene. Følgende strekninger hadde minst 8 elgpåkjørsler i perioden ( ): E-6 Dal Andelva E-6 Andelva Eidsvolltunnellen E-6 Eidsvolltunnellen Minnesund Fv 177 Frilset Jøndal Fv 177 Elstad Minnesund Fv 181 Vorma Jønsjøen Fv 181 Jønsjøen Hedmarksgrensa Fv 180 E-6 Hurdalsgrensa Fv 501 (Trondheimsvegen) Andelva Hammerstad Fv 503 Finstad Bårlidalen

20 Skadegrad I Eidsvoll kommune ble det i perioden drept 26 personer i trafikken, og 56 personer ble alvorlig eller meget alvorlig skadd. Som ved forrige analyseperiode ( ) ligger også denne gang andelen ulykker med dødelig utfall høyere i Eidsvoll kommune, enn for fylket som helhet. Andelen ulykker med alvorlig skadde har gått betydelig ned mens hendelser med lettere skadde har økt noe. Tabell 4.4: Eidsvoll. Ulykker etter alvorlighet ( ) Skadegrad Antall personer %- andel Antall ulykker %-andel Lett Alvorlig Meget alvorlig Dødsfall Akershus (%) Alvorlighetsgraden varierer etter vegtype. På E-6 førte mer enn halvparten av ulykkene til alvorlige skader, mens andelen alvorlige ulykker for riksveger lå på 20 prosent og prosent for fylkes- og kommuneveger. 4.8 Særlige ulykkesstrekninger og -punkter Ulykkesbildet er sterkt preget av E-6, som strekker seg gjennom kommunen fra nord til sør, en vegstrekning på mer enn tre mil. Nær hver tredje ulykke i niårsperioden skjedde på E-6. Også to andre veger skiller seg ut med mange ulykker, Fv-501 Trondheimsvegen gjennom Råholt (tidligere E-6) og Fv 181 Eidsvollsvegen mellom Bogsrudkrysset på E-6 og Sundet (tabell neste side). Tabell 4.5: De mest ulykkesutsatte vegstrekningene Vegstrekning Antall ulykker E Fv-501 Trondheimsvegen 59 Fv-181 Eidsvollsvegen mv 26 Fv-177 Nesvegen-Østsidavegen 19 Fv-33 Feiringvegen 17 Fv-176 Kolonivegen 6 Fv-504 Hjeravegen 4 Fv-502 Strandvegen 2

21 22 Statens vegvesen, Romerike distrikt utarbeidet i 2008 en rapport med oversikt over ulykkespunkter og -strekninger i femårsperioden fram til Punkter på vegnettet hvor det ble registrert 3 eller flere politirapporterte personskadeulykker (PSU) i løpet av femårsperioden, og på strekninger med mer enn sju PSU er med i rapporten. I Eidsvoll kommune ble det registrert fire ulykkesbelastede punkter og en strekning. Alle områdene er knyttet til Trondheimsvegen i sørbygda. Ett av punktene er krysset Trondheimsvegen/Kolonivegen, som er tatt inn i lista over prioriterte trafikksikkerhetstiltak i denne trafikksikkerhetsplanen. Det foreslås ombygging av krysset til for eksempel rundkjøring. Som strakstiltak vurderes siktutbedring og skilting/merking. For de øvrige punkter/strekninger er det enten gjennomført utbedringstiltak eller planlagt gjennomført tiltak.

22 23 5 KARTLEGGING VED SKOLER OG BARNEHAGER Ved denne rulleringen er det gjennom en rundspørring kartlagt steder som oppleves som utrygge på skolevegene og ved barnehagene. Ved rulleringen for perioden ble det i tillegg innhentet informasjon om trafikkopplæring og kampanjer rettet mot sikrere trafikantatferd. 5.1 Kartlegging av utbedringsbehov Til barne- og ungdomsskolene ble det sendt ut et enkelt spørreskjema sammen med kart over skolens opptaksområder. Rektor, FAU og elevrådet ble bedt om å merke av utrygge punkter og strekninger på kart og rangere disse etter viktighet. Påpeking av utrygge steder fra de tre respondentene viste stor grad av overensstemmelse, selv om rangeringen kunne avvike noe. Det ble innhentet tilsvarende vurderinger fra styrerne i alle barnehagene i kommunen Skole- og barnehagekartleggingen avdekker et stort behov for utbedring på skolevegene og i skolenes atkomstsoner. I alt ca 100 små og store tiltak står på ønskelista. De hyppigst nevnte problemene er manglende fysisk tilrettelegging for myke trafikanter og manglende belysning. Også utbedringer i skolenes atkomstsoner er ønsket av mange. Gangfelt er i tillegg et tiltak som er mye etterspurt. Vedtaksmyndighet for anlegging av gangfelt avhenger av vegkategori. På kommunal veg er vedtaksmyndighet Virksomhetsleder, Kommunal drift og på øvrige veger er det Statens vegvesen ved Regionskontoret. Vedtaksmyndighetene må forholde seg til kriterier gitt i Statens vegvesens håndbok 270 Gangfeltkriterier for etablering av gangfelt. De fleste problemsteder ligger langs fylkesveger og kommunale veger. En oppsummering av resultatene fra spørreundersøkelsen for skole og barnehagene er gjengitt i vedlegg 1, disse erstatter resultatene fra forrige kartleggingsundersøkelse. 5.2 Trafikkopplæring og kampanjer Gjennom rundspørringen ved forrige rullering ble ulike trafikkrettede aktiviteter ved skolene kartlagt. Resultater fra kartleggingen er vist på neste side. Da var aktivitetene ved barneskolene rimelig godt samordnet. Alle skolene gjennomførte kampanjer for refleksbruk, mens 7 av 8 barneskolene gjennomførte kampanjer også når det gjaldt bruk av sykkelhjelm. Sykkeldager ble arrangert ved de fleste skolene, samt øving i atferd ved bruk av skolebuss. Ingen av skolene ga tilbud om skolepatrulje. Det var heller ikke arrangert egne kampanjer for å få flere til å gå selv til skolen ( aktiv skoleveg ).

23 Antall skoler sk ol ev ei " "A kt iv B us sø vi ng Fø lg eo rd ni ng R ef le ks ka m pa nj e H je lm ka m pa nj e Sy kk el pr øv e 0 Figur 5.1: Aktiviteter ved barneskolene Aktivitetsnivået varierte noe mer mellom de tre ungdomsskolene i kommunen. Type aktiviteter var sykkeldag, refleks- og hjelmkampanjer og kampanjen ikke tøft å være død. Ved sykkelturer i regi av skolen er det ønskelig at alle elevene bruker sykkelhjelm og refleks. Vilberg skole, trygg kryssing ved skolestart

24 25 6 HANDLINGSPLAN Etter flere år med høy trafikkvekst på norske veger er veksten nå i ferd med å flate ut. For 2008 viser tallene en trafikkøkning på landsbasis på 1,3 prosent sammenlignet med 2007, mens tilsvarende utvikling fra viste en vekst på 3,6 prosent. Det er likevel viktigere enn noen gang med målrettet innsats for å nå målet om nullvisjonen. Kommunen står derfor overfor en betydelig utfordring når det gjelder å redusere ulykkestallet, følgene av ulykkene og den utrygghet som er kommet til uttrykk gjennom kartlegging ved skoler og barnehager. For å lykkes må tiltak settes inn på en rekke områder, i tett samarbeid mellom myndigheter på alle forvaltningsnivå. Gjennom lokalt påtrykk siktes det også mot å skape et større handlingsrom for strakstiltak av typen nedsatte fartsgrenser og automatisk trafikkontroll på fylkesveger. 6.1 Opplæring, tilrettelegging og samarbeid Undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med rullering av trafikksikkerhetsplanen viste at skoler og barnehager gjennomfører ulike tiltak innen trafikkopplæring. Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet i skoler og barnehager er viktig og vil på sikt bidra til økt bevissthet om riktig atferd i trafikken. For at trafikksikkerhet skal bli en kontinuerlig og naturlig del av skolens aktiviteter må dette temaet inn i skolenes læreplaner. I NTP legges det opp til et tettere samarbeid mellom samferdsels- og utdanningsmyndighetene for å få en ytterligere styrking av trafikkopplæringen, i samsvar med intensjonen i læreplanen for grunnopplæringen i kunnskapsløftet. Det legges opp til at trafikkopplæring også skal være integrert i barnehagenes årsplanarbeid. Trafikksikkerhet skal integreres i barnehagenes helsemiljø- og sikkerhetsarbeide (HMS) og trafikkoppdragelse i nærmiljøet skal integreres i arbeidet med omsorg, læring og mestring i barnehagene. Det er videre et mål å tilrettelegge for samarbeid mellom den offentlige skole og trafikkskolene, og for at flere offentlige skoler skal kunne tilby trafikalt grunnkurs i tilknytning til skolene. Opplæring i trafikalt grunnkurs må foregå som et tillegg til det ordinære timetallet elevene har krav på i de ulike fagene. Opplæringen bør også henvende seg til foreldrene, som har en viktig rolle når det gjelder å gjøre barna selvstendige og rasjonelle i trafikken. Foreldres skyssing av skolebarn er i denne sammenheng et tema som kan møtes med informasjon og aksjoner av typen aktiv skoleveg. Samarbeidet med det lokale lensmannskontoret bør videreutvikles når det gjelder særlige tiltak rettet mot skolene. For eksempel flere kontroller ved skolene, sykkelknappen, møte med russen mv Informasjon og opplæring må også rettes mot fagfolk og politikere med ansvar for planutforming, budsjetter og prioriteringer. Skal en oppnå resultater, må en være innstilt på at tiltakene kan være upopulære hos enkelte grupper (f.eks tiltak som

25 26 nedsatte fartsgrenser og fysisk fartsdempende tiltak). Periodiske statusrapporter fra trafikksikkerhetsgruppa vil være en viktig kilde til informasjon om utviklingen. Ved neste hovedrevisjon av trafikksikkerhetsplanen bør det vurderes om informasjon og holdningsskapende arbeid skal vies større plass. Kontroll og håndheving Politiet utfører ulike stikkprøvekontroller som promille, fart, bruk av bilbelte mv. Gjennom samarbeidsfora med politi/lensmannsetaten kan kommunen søke å påvirke kontrolloppleggene. Dersom det f.eks er ønskelig med flere kontroller ved skolene over året og ikke bare ved skolestart Automatisk fartsovervåking (ATK) og tekniske kontroller skjer som et samarbeid mellom Statens vegvesen og politiet. Statens vegvesen satser på en utvidelse av antall faste ATK-punkter fra ca 330 til 400 på landsbasis innen Med bakgrunn i dette bør kommunen innlede samarbeid med Statens vegvesen om aktuelle ATK- strekninger i Eidsvoll kommune. Tiltaket kan knyttes både til steder der det skjer ulykker og/eller der det oppleves utrygghet. Kontrollpunktene kan inngå midlertidig, i påvente av investeringsmidler for fysiske tiltak som gang- og sykkelveger, miljøgater mv. 6.2 Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av vegnettet påvirker både den daglige trafikkavviklingen og trafikksikkerheten. Et godt vedlikehold, spesielt m.h.p myke trafikkanter, vil kunne bidra til redusert biltrafikk ved at flere vil sykle eller gå i områder og på strekninger hvor det er lagt til rette for denne trafikkgruppen. Vintervedlikehold er spesielt viktig i forhold til trafikksikkerhet for de ulike trafikkgruppene. For vintervedlikehold gjelder i dag følgende kriterier: Brøyting startes i utgangspunktet ved 5 cm løssnø Det er en målsetting at alle veger skal være brøytet innen det er kommet 12 cm tørr snø, noe mindre ved våt snø. Ved vind og snødrev vurderes behov for brøyting hvert enkelt tilfelle, men det skal kjøres på et slikt tidspunkt at vegen lar seg åpne med plog. Ved glatt føre strøs alle veger og gang- sykkelveg/fortau. På overtid strøs kun bakker og andre vanskelige partier. Det tilstrebes å utføre forebyggende strøing. Områder rundt skolene er prioritert slik at disse er klare før skolestart. Kommunale veger saltes i lite omfang og kun ved spesielle behov Vårrengjøring av veger og gater prioriteres utført i mai måned. Kantklipping foretas to ganger i året. Vedlikehold i form av nyasfaltering, høvling av grusveger, vedlikehold/oppgradering av veglys, og annet generelt vedlikehold, utføres så langt det lar seg gjøre innefor den økonomiske rammen som blir gitt i årsbudsjettet.

26 27 I forbindelse med private utbyggingsprosjekter får kommunen hvert år flere meter veg å vedlikeholde. De siste 8 årene er det startet opp private prosjekter som medfører at kommunen i alt har fått ca. 6 km mer veg, og ca 5 km mer gang- sykkelveg/fortau, til vedlikehold. Dette inklusiv overvannssystem for vegen med ca 8 km overvannsledning med tilhørende vegsluk. I tillegg kommer også ca 300 veglyslamper. Det er viktig at vegvesenets driftsbudsjett økes i takt med økt antall meter veg i forbindelse med både privat og offentlig utbygging av vegnettet. For å oppnå en god trafikkavvikling og høy trafikksikkerhet er det viktig at det avsettes tilstrekkelige midler på årsbudsjettene til vedlikehold, spesielt med tanke på vintervedlikehold. For å få en overføring av trafikk fra bil til sykkel, må forholdene legges til rette for det. Gang-/sykkelveger og fortau må derfor ha en forutsigbar og god standart, særlig på hovedrutene og mellom viktige målpunkt. Vegetasjon som hindrer frisikt i kryss og avkjørsler og skjermer for trafikkskilt og vegbelysning, er et økende problem i forhold til trafikksikkerhet, og som det derfor bør fokuseres mer på i det generelle vedlikeholdet. Befolkningens engasjement er viktig i forhold til rapportering av feil og mangler til vegholder. Brøyting av kommunal veg. 6.3 Fysiske tiltak I tabell 6.1 til 6.4 er det gjort en prioritering av tiltak på kommunale og fylkeskommunale veier. Ved rangeringen er det lagt vekt på både ulykkesrisiko og rapportert utrygghet (kriterier for nyttevurdering, se vedlegg 2). Det er også tatt hensyn til mulige besparelser som følge av redusert behov for skoleskyss. For fylkesvegene er det lagt vekt på sammenhengen i det overordnede gang- og sykkelvegnettet. Ved etablering av handlingsplanen er det også tatt hensyn til planstatus og historikk til de ulike prosjektene.

27 28 Tabellene viser 34 tiltak av ulik størrelse som er foreslått prioritert. Dette medfører et samlet investeringsbehov på over 150 mill, fordelt med ca.124 mill på fylkesveger og ca. 26 mill på kommunale veger. Det store investeringsbehovet tilsier at utbedring vil måtte skje over flere perioder. Kommunale veger og fylkesveger I tabellene er det listet opp prioriterte gang og sykkelveger og fortau på kommunale veger og fylkesveger i hele planperioden fram til De prioriterte prosjektene representerer et samlet investeringsbehov på ca. 115 mill kroner. I tabellene er det listet opp Andre prioriterte trafikksikkerhets tiltak på kommunale veger og fylkesveger i planperioden. De prioriterte tiltakene representerer her et samlet investeringsbehov på ca. 37 mill kroner. Odalsvegen (Fv181), gang/sykkelveg - gjennomføres i 2017 Tabell 6.1 Kommunale veger prioriterte gang/sykkelveger og fortau Prioritering Veg Strekning Tiltak Kostnad 1000kr 1. Råholtgutua Fv501 Fortau m.veilys Tr.heimsvegen m Fuglerudvegen Finnbråtavegen Elstadlia - Gamle Gullverksveg Fortau m.veilys 500 m 5000 Kommentar: Gjennomkjørings vei. Regulert Sammenhengende fortau til Eidsvoll sentrum. Deler regulert. 3. Finnbråtavegen Fv181 Odalsvegen- Brennsletta Fortau m.veilys 60 m 1500 Forbindelse til g/s-vei og busslommer på Fv181. Regulert 4. Bjørnsrudskog Mosvingen- Tunlandvegen 5. Bønsdalvegen Fv505 Nyvegen-til bru over Andelva Gang/sykkelveg 300 m 3000 Gs-vei/fortau 250 m 3000 Forbindelse til Dal skole Lenke i sammenhengende gs-vei Bønsmoen

28 29 6. Årnesvegen Fv33 Feiringvegen Feiringklinikken Fortau 560 m 5000 skole-rusk- Nygård Uregulert Gangvei til Årnesstranda. Uregulert. Tabell 6.2 Fylkes veger prioriterte gang- sykkelveger og fortau Prioritering Veg Strekning Tiltak Kostnad kr 1. Fv503 Eidsvollbru Fortau Finstadvegen Bålidalsbrua 750 m 2. Fv181/177 Odalsvegen 3. Fv503 Finstadvegen 4. Fv505 Nyvegen 5. Fv33 Feiringvegen 6. Fv504 Hjeravegen 7. Fv504 Sessvollvegen 8. FV 177 Nesvegen 9. Fv177 Østsidavegen Vilberg - Finnbråtavegen X Fv 181 Odalsvegen Skytterseter Hagamoen Bønsmoen skole Fuglerudvegen - Bønsdalvegen Engestubben Flesviklia Dal skole Hjera grustak. Fv501 Tr.heimsvegen - Kolonivegen Nesvegen 5 Smed Hagens veg Skovset Fv181 Odalsvegen Gsvei/fortau m.veilys 1550 m Gsvei/fortau 1140 m Gsvei/fortau m.veilys 570 m 7000 Gsvei/fortau m.veilys 360 m 4000 Gsvei/fortau m.veilys 1375 m Gs-vei m.veilys 1230 m Gsveg/fortau veilys 90m 1000 Gsvei/fortau m.veilys 600m 5000 Kommentar: I samferdselsplan for Akershus, planlagt gjennomført innen Regulert Lenke i sammenheng med gs-vei og skoleveg. I samferdselsplan for Akershus, planlagt gjennomført innen Regulert Forprosjekt under utarbeidelse av Statens vegvesen. Deler er regulert. Lenke i sammenhengende gs-vei. Bønsmoen skole/rusk Nygård. Uregulert Sammenhengende gs-vei/fortau fra skolen til Feiring sentrum. Uregulert Uregulert Lenke i sammenhengende gs-vei, til Dal st. Deler av strekning er regulert. Sammenhengende gs-vegnett. Regulert Manglende lenke i sammenhengende gs-vegnett. Uregulert

29 Fv506 Dønnumskia 11. Fv501 Tr.heimsvegen 12. Fv505 Fuglerudvegen 13. Fv507 Sundbyvegen 14. Fv503 Finstadvegen Eidsvollvegen Dønnumskia nr 305 Åsleiavegen Stensby Kjerkevegen - Nyvegen Tærudvegen- Sagmovegen- Frankens Finstad skole Finstadhagan Fortau 240 m 2000 Gsvei/fortau 1350 m Gsvei/fortau m.veilys 400 m 4500 Veilys 1300 m 1500 Gs-vei m. veilys 0** Uregulert Lenke i sykkelrute 7. Uregulert Lenke i overordnet gs-veinett. Deler regulert Regulert **Utbygger bekoster prosjektet Tabell 6.3 Kommunale veger Andre prioriterte tiltak Prioritering Veg Sted Tiltak Kostnad kr 1. Stubberudvegen Nedre del Veilys m av vegen Tynsåkvegen Utenfor Tilrettelegge for Vilberg tryggere ferdsel skole og krysset ved 1000 Shell 3. Flesviklia Feiring Uoversiktlig Engelivegen kryss Teievegen Veilys 750m Nedrevegen Flaaenbakken Øvrevegen 6. Råholt skog Hjera grustak Råholt skog Fulgerud Veilys 2500 Gangforbindelse m.veilys. 350 m 1800 Kommentar: Uoversiktlig trafikkbilde Tabell 6.4 Fylkesveger Andre prioriterte tiltak Prioritring Veg Sted Tiltak Kostnad kr Kommentar: 1. Fv 501 Trondheimsvegen 2. Fv 177 Østsidavegen Sandvegen Ved Holt Tryggere kryssing 3000 Tryggere kryssing, opparbeide busslomme. 500 Viktig kryssingspunkt til skole og buss

30 31 3. Fv 503 Aksel Bråthensveg 4. Fv 501 Trondheimsvegen 5. Fv 501 Tondheimsvegen 6. Fv 501 Trondheimsvegen 7. Fv 501 Trondheimsvegen 8. Fv 181 Odalsvegen Jernbanebrua Tr.heimsveg en X Kolonivegen Innkjøring til Martin Johansens veg Ved Råholt kirke Tr.heimsveg en X Åsleia (v/tømte) Uryddig trafikkbilde v/gullverkvegen Utvidelse av gangveg over brua Kryssutbedring Rundkjøring Tryggere kryssing Kalkyke foreligger ikke 8000 Ulykkes punkt. Med i samferdselspl. Akershus 1000 Stedstilpassning 2500 Tryggere kryssing for adkomst til busslomme, m/ veilys 1000 Kryssutbedring Fv 33 Feiringvegen 10. Fv 181 Eidsvollvegen Krysset Bålsrudvegen Krysset med Botshaugtangen Kryssutbedring, forskyve sideveg 5000 Kryssutbedring 8000 Kapasitetsforbedring Andre tiltak Strakstiltak og midlertidige tiltak Tiltak som nedsatte fartsgrenser og automatisk trafikkontroll kan være egnet til å redusere ulykkesrisikoen på utsatte steder, eventuelt i påvente av mer permanente tiltak. Kommunen tar initiativ rettet mot vegvesenet. Sikring mot viltpåkjørsler Samarbeidet mellom kommunens viltnemd og Statens vegvesenet videreføres. Aktuelle tiltak kan være siktrydding, gjerder/kanalisering, vinterfartsgrense, foringsplasser, skilting og tidsaktuell varsling av bilførere i høyrisikoperioder, f eks skilting ledsaget av blinkende lyssignal (brukt i Bærum). Samarbeid med nærradioen og lokalpressen er viktig. Snarveger/tråkk Snarveger og tråkk har verdi som ferdselsårer, turstier, treningsløyper og lokalhistoriske spor. Det tas initiativ til en kartlegging i samarbeid med skoler, velforeninger Lokalhistoriske lag el.l. Arbeidet vil ha verdi ut over trafikksikkerhetsarbeidet, blant annet som et hensyn i arealplanlegging og byggesaksbehandling.

31 32 Sagmovegen, fortau, Aksjon skoleveg tiltak Planmessige tiltak Areal- og transportplanlegging har grunnleggende betydning for trafikksikkerheten, selv om det er vanskelig å tallfeste virkningene. Antallet personskadeulykker øker omtrent proporsjonalt med antall kjørte kilometer dersom det ikke gjennomføres tiltak som motvirker dette. Et utbybyggingsmønster som skaper mindre trafikk vil som regel medføre færre trafikkulykker og i tillegg ha positive miljøgevinster. Arealbruksstrategier basert på å samordne areal- og transportplanlegging bør derfor legges til grunn i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Virkemidler for å redusere bilbruken og bedre trafikksikkerheten kan være å: Satse på tettsteds- og knutepunktsutvikling Legge forholdene til rette slik at flere kan gå eller sykle trygt i stedet for å bruke bil Bidra til videre utbygging av kollektivtilbudet Optimal lokalisering av trafikkskapende virksomhet (offentlig og privat service, næring) I forbindelse med regulering av nye boligområder og andre utbyggingsformål kan det stilles krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging ikke kan finne sted før nødvendige transporttiltak og sikkert vegnett er etablert i, og utenfor planområdet. Tiltak i Trafikksikkerhetsplanen vil gi viktige føringer i den forbindelse.

EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan 2011-2020

EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan 2011-2020 EIDSVOLL KOMMUNE Trafikksikkerhetsplan 2011-2020 Vedtatt i kommunestyret 22.mars 2011 FORORD Det ble fra sentralt hold bestemt at fra 2001 skulle tildeling av statlige og fylkeskommunale midler til lokale

Detaljer

EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan 2015-2024. Høringsdokument

EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan 2015-2024. Høringsdokument EIDSVOLL KOMMUNE Trafikksikkerhetsplan 2015-2024 Høringsdokument FORORD Det ble fra sentralt hold bestemt at fra 2001 skulle tildeling av statlige og fylkeskommunale midler til lokale trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune Vedlegg til planprogram Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune 2008-2017 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innhenting og behandling av data 3 3. Ulykkessituasjon i Trondheim Kommune 4 3.1. Oppsummering

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE 2006 2015 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE 2006 2015 Revisjon 0 Dato 2016/10/12 Utført av Espen Berg Kontrollert av Tor Lunde

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 18/22 Planutvalg /53 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 18/22 Planutvalg /53 Kommunestyret Gjerstad kommune Samfunnsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: 23.08.2018 2017/179-20 / Q80 Svein Brattekleiv 37 11 97 21 svein.brattekleiv@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 18/22 Planutvalg 11.09.2018

Detaljer

Forslag til planprogram. Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune

Forslag til planprogram. Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune Forslag til planprogram Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune 2020-2024 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innledning 3 2.1. Bakgrunn 3 2.2. Hensikt med trafikksikkerhetsplanen 3 2.3. Arbeidsbeskrivelse

Detaljer

Planprogram for trafikksikkerhetsplan for Nesset kommune Høringsdokument med høringsfrist

Planprogram for trafikksikkerhetsplan for Nesset kommune Høringsdokument med høringsfrist Planprogram for trafikksikkerhetsplan for 2011-2014 Høringsdokument med høringsfrist 1.12.2010 Bilde fra s fotoarkiv Høringsdokument på planprogram for trafikksikkerhetsplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kommunedelplan for Trafikksikkerhet

Kommunedelplan for Trafikksikkerhet Kommunedelplan for Trafikksikkerhet 2017-2020 Forslag til planprogram Innhold 1 Innledning... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Overordnede planer... 2 4 Mandat... 3 5 Medvirkning og informasjon... 3 6 Planprosess...

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan 2019-2023 Høringsversjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Føringer...

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse Saknr. 17/3878-7 Saksbehandler: Øystein Sjølie Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Utkast til uttalelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre Lier kommune Trafikksikkerhetsplan 2017 2020 Strategidel Vedtatt av Lier kommunestyre 12.12.2016 Forord I følge forvaltningsavtalene mellom Viva Iks og Hurum, Lier og Røyken kommuner, er en av oppgavene

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Hamarøy kommune Kapittel 2 Planprosess Kapittel 3 Strategidel Kapittel 4 Handlingsdel - Tiltak

Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Hamarøy kommune Kapittel 2 Planprosess Kapittel 3 Strategidel Kapittel 4 Handlingsdel - Tiltak Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Hamarøy kommune... 3 1.1 Kommunen har ansvar for trafikksikkerheten... 3 1.2 Hvorfor skal Hamarøy kommune ha en trafikksikkerhetsplan?... 3 1.3 Organisering... 3 1.4

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bruk av forkortelser.

Innholdsfortegnelse. Bruk av forkortelser. fysiske Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingspian for trafikksikkerhet. Fra og med 2001 er det krav at en slik

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd

Detaljer

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas Frivillig organisasjon Distriktskontor i hvert fylke 27 stillinger ved hovedkontoret

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet

Tiltaksplan for trafikksikkerhet Ås kommune Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2016-2019 Foto: Erlend Pehrson Vedtatt av kommunestyret i Ås, 02.09.2015 Forord Tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2016-2019 har fått en ny utforming. Planen

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordreisa 2003

Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordreisa 2003 Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordreisa 2003 Trafikksikkerhetsplan 2003 2012 for Nordreisa kommune Handlingsplan 2003 Oppbygging av planen Ved utarbeidelse av denne trafikksikkerhetsplanen samarbeider

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET GANGS BEHANDLING

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET GANGS BEHANDLING KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2019-2031 - 1. GANGS BEHANDLING Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 140 2018/303 18275/2018 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg: Dato: 4/19 Drifts- og tjenesteutvalget

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg 31.05.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: 25.01.2018 Tid: 14:00 Saksliste Saksnr Notat 2/18 Tittel Orienteringsnotater

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet

Tiltaksplan for trafikksikkerhet Ås kommune Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2016-2019 Foto: Erlend Pehrson Vedtatt av kommunestyret i Ås, XX.XX.2015 Forord Tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2016-2019 har fått en ny utforming. Planen

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016

Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016 Halden kommune Innhold 1 Innledning... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 4 3 Utredningsbehov... 4 4 Mål og hensikter med planen... 5 5 Planprosessen...

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhet Tiltaksplan for årene

Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhet Tiltaksplan for årene Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhet Tiltaksplan for årene 2017-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer plan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post:

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Vedtatt Nordre Land kommunestyre 17.11.205 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål

Detaljer

EIDSVOLL KOMMUNE. Forslag til kommunedelplan. Trafikksikkerhetsplan

EIDSVOLL KOMMUNE. Forslag til kommunedelplan. Trafikksikkerhetsplan EIDSVOLL KOMMUNE Forslag til kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2017-2028 1.mars 2017 2 3 FORORD Siste utgave av trafikksikkerhetsplanen for Eidsvoll ble vedtatt i kommunestyret 13. oktober 2015. Det

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter Trafikksikkerhet om vinteren Statens vegvesen TS seksjonen i Vegdirektoratet 18.03.2019 Vinterkonferanse 2019 1 Nullvisjonen har

Detaljer

Tolga kommune med tæl. Trafikksikkerhetsplan Vi tar ansvar for trafikken, og i trafikken

Tolga kommune med tæl. Trafikksikkerhetsplan Vi tar ansvar for trafikken, og i trafikken Tolga kommune med tæl Trafikksikkerhetsplan 2019-2022 Vi tar ansvar for trafikken, og i trafikken Forord til trafikksikkerhetsplan 2019 2022 Trafikk og trafikksikkerhet angår oss alle, enten vi ferdes

Detaljer

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Fra Nasjonale planer og mål til kommunale tiltak Drepte i trafikken i Norge 1947-2016 Handlingsplan for TS 2002-2005:

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Byrådssak 22/14. Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden ESARK

Byrådssak 22/14. Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden ESARK Byrådssak 22/14 Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden 2014-2017 MASR ESARK-5631-201222251-273 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak om «Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017»,

Detaljer

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Kommunedelplan trafikksikkerhet

Kommunedelplan trafikksikkerhet Kommunedelplan trafikksikkerhet Forslag til planprogram 12.10.2016 Nes kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Hovedproblemstillinger i ny plan... 2 3. Utredningsbehov... 3 4. Mål i planen... 3 4.1. Resultatmål...

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse, Tromsø, 24. oktober 2018. Trond Harborg, Statens vegvesen Region nord. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Høring av planprogram for utarbeidelse av Hovedplan trafikksikkerhet Molde, Misund og Nesset kommuner

Høring av planprogram for utarbeidelse av Hovedplan trafikksikkerhet Molde, Misund og Nesset kommuner Arkiv: : Arkivsaksnr: 2019/622-2 Saksbehandler: Bernt Angvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 55/19 06.06.2019 Nesset kommunestyre 53/19 20.06.2019 Høring av planprogram for utarbeidelse

Detaljer

Planprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan

Planprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan Planprogram Hovedplan trafikksikkerhet 2020-2024 Kommunedelplan Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Mandat, visjoner og mål... 3 2.1. Mandat...3 2.2. Visjon...3 2.3. Mål...3 3. Økonomi...4 4. Føringer...4

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding med 10 (12) års planhorisont, som viser Regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Omfatter veg,

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden

Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden Sammendrag: Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden 2002-2005 TØI notat 1184/2001 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 25 sider I dette notatet rapporteres virkningsberegninger

Detaljer

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. DEL I: STRATEGISK PLAN 1.0 HVORFOR TRAFIKKSIKKERHETSPLAN I FLATANGER? 1.1 Bakgrunn for plan Det har lenge vært etterspurt en helhetlig satsing på trafikksikkerhetsarbeid i Flatanger. Gjennom vedtak i hovedutvalget

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for Trafikksikkerhet

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for Trafikksikkerhet Forslag til planprogram Kommunedelplan for Trafikksikkerhet Gjerstad, 27.11.2017 Innhold 1 Innledning...3 2 Bakgrunn...3 3 Overordnede planer...3 4 Mandat...3 5 Medvirkning og informasjon...4 6 Planprosess...4

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Trafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område

Trafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område Trafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område Bakgrunn Nullvisjonen og nasjonal transportplan er grunnlag for alt trafikksikkerhetsarbeid

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021

Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 Foto: Trygg trafikk 2 Behandling Saksnr. Dato Vedtak av TS-plan 2002-2005 Kst sak 28/02 24.04.2002 Vedtak av TS-plan 2006-2009 Kst sak 18/06 22.03.2006 Forslag

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

AKSJON SKOLEVEG. Rannveig María Johannesdóttir Rådgiver, Samferdsel, Rogaland fylkeskommune. Presentasjon av ordningen

AKSJON SKOLEVEG. Rannveig María Johannesdóttir Rådgiver, Samferdsel, Rogaland fylkeskommune. Presentasjon av ordningen Presentasjon av ordningen AKSJON SKOLEVEG Trafikksikkerhetsmidler gjennom Fylkestrafikksikkerhetsutvalget FTU Rannveig María Johannesdóttir Rådgiver, Samferdsel, Rogaland fylkeskommune AKSJON SKOLEVEI

Detaljer

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer