Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 15/67 Møtedato/tid: , kl. 9: Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Møtedeltakere: Kari Slungård, leder Toralf Øverås Astrid Jensen Forfall: Andre møtende: Rådmannen og eventuelt representanter for rådmannen Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS Arvid Hanssen, KonSek Midt-Norge IKS Kopi: Varamedlemmer, ordfører, rådmann, postmottak Tydal kommune, postmottak Revisjon Midt-Norge IKS (RMN) Nea radio, Selbyggen, Frode Singstad RMN og Anna Ølnes RMN. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Arvid Hanssen på telefon , eller e-post: arvid.hanssen@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Kari Slungård (sign.) Leder av kontrollutvalget Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 1

2 Sakliste 11/15 12/15 13/15 14/15 15/15 16/15 17/15 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte Regnskap Tydal kommune kontrollutvalgets uttalelse. Gjennomgang av kommunestyresak Reguleringsplan for boliger og tjenesteyting, undervisning i Husvollia - 2.gangs behandling. Orientering om PPT og spesialundervisning i Tydal kommune. Vurdering av deltakelse i fellesprosjekt barnevern i Værnesregionen. Referatsaker til kontrollutvalgets møte Eventuelt. 2

3 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Tydal kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 11/15 Arvid Hanssen 33 15/67-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget og ligger på 3

4 Regnskap Tydal kommune kontrollutvalgets uttalelse. Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Tydal kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 12/15 Arvid Hanssen 216, &58 13/95-7 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Tydal kommunes årsregnskap for 214 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Regnskap Tydal kommune 214. Årsmelding Tydal kommune 214. Revisjonsberetning 214 Tydal kommune. Kontrollutvalgets uttalelse til Tydal kommunes regnskap for 214 Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsmelding og svare på spørsmål. Revisor vil orientere om revisjonsarbeidet. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Tydal kommune i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er avgitt Revisor har avlagt en ren revisjonsberetningen. Dette betyr at det ikke er avdekket feil eller mangler som de mener det er viktig å uttale seg om. Kommunens årsmelding gir på en meget oversiktlig måte informasjon om hvordan 214 har forløpt. Dette både i forhold til økonomi, ressursbruk og også ytterligere verbale opplysninger knyttet til forhold som administrasjonen mener det er viktig å få frem i årsmeldingen. Selv om kun årsberetningen, som er en del av årsmeldingen, inngår som obligatorisk dokument i regnskapssaken, mener sekretariatet at den samlede informasjonen er nyttig for å øke forståelsen av hele den kommunale virksomheten. Det kan imidlertid også være en utfordring for bruker av årsmeldingen, dersom det blir så mye informasjon og at en kan miste fokus. Dette er noe poliikerne selv må vurdere og om ønskelig gi innspill til. 4

5 Kommuneøkonomien Selv om hovedinntrykket i forhold til økonomi og økonomistyring er positivt har rådmannen i årsmeldingen pekt på risikoen som ligger i eventuell redusert eiendomsskatt og mindre overføringer til småkommuner. Kommunen hadde i 214 et mindreforbruk i driftsregnskapet på 9,7 mill kr., men hele 8 mill kr av dette skyldes avviklingen av kraftselskapet (TKE) i 213, men som ble tatt til inntekt først i 214, året etter at det skulle vært regnskapført. Både brutto og netto driftsresultat for 214 er positive og utgjør henholdsvis 1,4 mill kr og 12,2 mill kr. Også disse tallene påvirkes av de 8 mill kr fra TKE. Det reelle netto driftsresultat for 214 er 4,2 mill kr og utgjør ca 3 % av brutto driftsutgifter, som tidligere var anbefalt minimum. Fylkesmannens anbefaler nå at netto driftsresultat minimum bør være på 1,75 % over tid. Dette viser at driften av Tydal kommune fortsatt er i balanse, men at økonomien er noe mer anstrengt enn for noen år tilbake. Viser til innstillingen og utkast til uttalelse til regnskapet. Kontrollutvalget må, på bakgrunn av behandlingen i møtet, foreta den endelige utformingen av kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet for 214. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Dokumentene knyttet til regnskap og verbale tilbakemeldinger til politikere er etter sekretariatets vurderinger også for 214 gode og oversiktlige. Kommunen har over flere utviklet gode styringsdokumenter vedrørende tilbakerapportering knyttet til økonomi og drift. Sekretariatet mener det ikke har fremkommet forhold som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget, borsett fra den ekstraordinære innteksføringen på 8 mill kr i forbindelse med avviklingen av kraftselskapet. Dersom gjennomgangen i møtet ikke frembringer nye opplysninger kan det gis en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet, med eventuelle endringer foretatt i møtet. 5

6 REGNSKAP 214 TYDAL KOMMUNE 6

7 Tydal kommune Regnskap 214 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt balanse side side side Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet side side side side Regnskap pr. ansvar drift Regnskap pr. ansvar investering Detaljert balanse side side side Noter: 1 Endring i arbeidskapital 2 Pensjon 3 Garantiansvar 4 Fordringer/gjeld KF/IKS 27 5 Aksjer og andeler 6 Bruk/avsetning fond 7 Kapitalkonto 8 Interkommunalt samarbeid 27 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital 1 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper 11 Organisering av kommunen, organisasjonskart 12 Vesentlige poster 13 - Vesentlige transaksjoner 14 Avskrivbare anleggsmiddel 15 Investeringsoversikt 16 Finansielle OM 17 Langsiktige obligasjoner 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld 19 Spes. av endring RP + regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 2 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing 21 Selvkostområder 22 Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side side Andre oversikter: Næringsfondet bevegelser 214 Omdømmefondet bevegelser 214 Oversikt legater 214 Bruk erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg side side side side

8 Tydal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap 214 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,21 Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger , , , , , ,51 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger , , , , , , , , ,68 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 3 8

9 Tydal kommune Regnskap 214 Økonomisk oversikt investering Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 4 9

10 Tydal kommune Regnskap 214 Økonomiske oversikter - balanse Regnskap 214 Regnskap , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld , , , , , ,58 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik , , , , , , , , , , , , , , , ,5 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene 5 1

11 Tydal kommune Regnskap 214 Regnskapsskjema 1A drift Regnskap Reg.bud Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter , , , , , , , , , , ,1 Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Budjett 214 Regnskap 213

12 Tydal kommune Regnskapsskjema 1B drift 11 Formannskap og kommunestyre 12 Råd for eldre og funksjonshemmede 13 Andre politiske råd og utvalg 14 Overformynderi 15 Partistøtte 16 Kommune og stortingsvalg 17 Revisjon/kontrollutvalg 19 Res. tilleggs- og nye bevilgninger 12 Sentraladministrasjon 121 Konsesjonskraft 123 Avtalefestet pensjon 124 Bedriftshelsetjeneste 125 IKT 126 Opplæring 127 MOT 128 Værnesregionen Personvernombud 129 Andre fellesutgifter 13 Kirker 131 Kirkegårder 132 Andre religiøse formål 133 TKE (avvikling) 111 Offentlig servicekontor 121 Kommunekasse 131 NAV 132 Økonomisk sosialhjelp 141 Tillitsvalgtsordningen/verneombud 161 Stipend/tilskudd til ungdom under utdannin 171 Flyktningetjenesten 21 PPT Værnesregionen 23 Sommerjobb for skoleungdom 24 Voksenopplæring/desentralisert opplæring 25 Skole- og folkebibliotek 211 Tydal barne- og ungdomsskole 212 Kulturskole 211 Skolefritidsordning 221 Barnehage 311 Administrasjon HSO 3111 Barnevern 312 Helsestasjon 3121 Jordmortjeneste 3122 Legetjeneste 3123 Psykisk helsearbeid 3124 Ambulansetjeneste 3125 Frisklivsentral 3131 Omsorgstjenesten 3133 Rehabiliteringstjeneste 3134 Kjøkken 411 Næringskontor 412 Tydal næringsfond 413 Turistkontor 414 Næring i verneområder 415 Sommerjobb for skoleungdom 411 Landbrukskontor 4112 Veterinær 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk 4114 Jord- og skogeiendommer Regnskap 214 Regnskap 214 Buds(end) 214 Budsjett 214 Regnskap

13 Tydal kommune 4115 Veterinærvakt 4116 Veisyn 4117 Aktivt fjellandbruk 412 Ungdom 4121 Ungdomsklubb 414 Museer/kulturvern 415 Karolinerspillet 4161 Tilskudd til lag og foreninger 511 Administrasjon og saksbehandling 512 Byggesak, plan og oppmåling 513 Festeavgifter 514 Kommunal vaktordning 511 Telefoni 512 Miljøadministrasjon 513 Renhold 5131 Vaktmester 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 5133 Kommunale utleieboliger 5134 Næringsbygg 514 Maskiner og utstyr 515 Veglys 5151 Vegdrift 516 Vannverk 517 Avløp og rensing 518 Renovasjon 519 Brannvesen 5191 Feiervesen 83 Rammetilskudd 85 Mva-kompensasjon investering 91 Startlån - renter/avdrag mv. 93 Disposisjonsfond/ubundne fond TOTALT Regnskap 214 Regnskap 214 Buds(end) 214 Budsjett 214 Regnskap

14 Tydal kommune Regnskap 214 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. bud Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov , , , , , , , , ,22 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering , , , , , , ,87 Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering , , , ,22 Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2B - investering 125 IKT 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer 5133 Kommunale utleieboliger 5134 Næringsbygg 514 Maskiner og utstyr 5151 Vegdrift 516 Vannverk 517 Avløp og rensing 518 Renovasjon 519 Brannvesen TOTALT Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap

15 Tydal kommune Regnskap 214 Regnskap pr ansvarsgruppe-drift Regnskap 214 Ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsorganer 11 Formannskap og kommunestyre Råd for eldre og funksjonshemmede Andre politiske råd og utvalg Overformynderi 15 Partistøtte Kommune og stortingsvalg Revisjon/kontrollutvalg Res. tilleggs- og nye bevilgninger 12 Sentraladministrasjon Konsesjonskraft Konsesjonsavgift 123 Avtalefestet pensjon Bedriftshelsetjeneste IKT Opplæring MOT Værnesregionen Personvernombud Andre fellesutgifter Kirker Kirkegårder Andre religiøse formål TKE (avvikling) Offentlig servicekontor Kommunekasse NAV Økonomisk sosialhjelp Tillitsvalgtsordningen/verneombud Stipend/tilskudd til ungdom under ut Flyktningetjenesten Sum: 1 Politiske styringsor Buds(end) 214 Budsjett Avvi 214 Regnskap Ansvarsgrupp: 2 Oppvekst 21 PPT Værnesregionen Sommerjobb for skoleungdom 24 Voksenopplæring/desentralisert oppl Skole- og folkebibliotek Tydal barne- og ungdomsskole Kulturskole Skolefritidsordning Barnehage Sum: 2 Oppvekst Ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og omsorg 311 Administrasjon HSO Barnevern Helsestasjon Jordmortjeneste Legetjeneste Psykisk helsearbeid Ambulansetjeneste 3125 Frisklivsentral Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste Kjøkken Sum: 3 Helse, sosial og om

16 Tydal kommune Regnskap 214 Regnskap 214 Ansvarsgruppe: 4 Næring, landbruk og kult 411 Næringskontor Tydal næringsfond 413 Turistkontor Næring i verneområder Sommerjobb for skoleungdom Landbrukskontor Veterinær Komm. engasjement jord- og skogbr Jord- og skogeiendommer Veterinærvakt 4116 Veisyn Aktivt fjellandbruk Ungdom Ungdomsklubb Museer/kulturvern Karolinerspillet Tilskudd til lag og foreninger 285. Sum : 4 Næring, landbruk og Buds(end) 214 Budsjett Avvi 214 Regnskap Ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø 511 Administrasjon og saksbehandling Byggesak, plan og oppmåling Festeavgifter Kommunal vaktordning 511 Telefoni Miljøadministrasjon Renhold Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendo Kommunale utleieboliger Næringsbygg Maskiner og utstyr Veglys Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Renovasjon Brannvesen Feiervesen Sum: 5 Teknikk og miljø Ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskudd, fin 81 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Øvrige generelle statstilskudd Mva-kompensasjon investering 91 Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag på egne lån Tidligere års driftsresultat Disposisjonsfond/ubundne fond Bundne fond Overføring til investeringsregnskapet Avskrivninger Sum: 8 Skatt, rammetilskud TOTALT 11 16

17 Tydal kommune Regnskap 214 Regnskap pr. ansvarsgruppe investering Regnskap 214 Ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsorganer 125 IKT 129 Andre fellesutgifter 133 TKE (avvikling) Sum ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsor Buds(end) 214 Budsjett Avvi 214 Regnskap Ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskudd, fin 85 Mva-kompensasjon investering Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag på egne lån Disposisjonsfond/ubundne fond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskud Ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og omsorg 3124 Ambulansetjeneste Sum ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og om Ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø 511 Administrasjon og saksbehandling 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendo 5133 Kommunale utleieboliger 5134 Næringsbygg 514 Maskiner og utstyr 5151 Vegdrift 516 Vannverk 517 Avløp og rensing 518 Renovasjon 519 Brannvesen Sum ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø TOTALT 12 17

18 Tydal kommune Regnskap 214 Detaljert balanse EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg (note 14) Faste eiend. og tomter Boliger Skole Barnehage Aldershjem - Helsesenter Nærings-/ Uleiebygg Andre kommunale bygg Anlegg Vannverk Anlegg Kloakk Renseanlegg Andre faste anlegg Ledningsnett Anleggsmidler TKE Utstyr, maskiner og transportmidler (mote 14) Inventar og utstyr Arbeidsmaskiner Transportmidler Utlån Utlån NF AS - UNFA Utlån Disp.fond AS - UDFA Utlån NF private - UNFP Fondsobligasjoner Trønderenergi Utlån sosiallån Husbanken - videreutlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler (note 5) KLP - Egenkap. innskudd - EKAP Aksjer Komm. AS - AKSK IKS - egenkapitalinnskudd - EKAP Aksjer andre AS - AKSP Pensjonsmidler (note2) Pensjonsmidler KLP Pensjonsmidler SPK Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer (note1,4) Krav sykepenger Oppgjørskonto m.v.a komp Skogavgiftskonto Kundefordringer - TKE - strøm Kundefordringer - TKE - installasjon Kundefordringer Barnehage/ SFO Kundefordringer Kulturskole Kundefordringer Kommunale avgifter Kundefordringer Husleie Kundefordringer Helse og Sosial Kundefordringer Teknisk/ Byggesaker Kundefordringer Utlån Kundefordringer Tilfeldig Kundefordringer Service-/Turistktr Forskudd på lønn Privat bruk av mobiltelefon Diverse debitorer Ikke mott. inntekter pr Påløpte renter utlån Næringsfondet Påløpte renter utlån Disp.fondet Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik (note 2) Arb.g.avg. pos. premieavvik KLP KLP - pos. premieavvik pensjon Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Regnskap 214 Regnskap , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , 18.42, 8.254, , , , , , 9.932, , , , , , , , , 4.937, , , , , , , , , , , ,

19 Tydal kommune Regnskap 214 Kasse, postgiro, bankinnskudd 211 Kassebeholdning 212 Kassebeholdning legekontor 213 Vekslepenger 2121 Foliokonto Selbu Sparebank (tidl Selbu Sparebank (tidl Næringsfond Fond Ungdom under utdanning Jordbruksfond Landbruksutd.fond Fiskefond Fond Handicappede barn og ungdom Skattetrekk SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond (note 6) Disposisjonsfondet Bundne driftsfond (note 6) Fond jubilemumsgave Selbu Sparebank Fond skole/kulturskole Fond - Den kulturelle spaserstokken Fond psykiske lidelser Fond Krisegruppe Fond vedl.hold Storaunstuggu Fond aktivit.tilbud B/U - BFL Omdømmefond (213) Næringsfondet Næringsfond (Reg.utv.midl.) Næringsrettede utviklingsmidler (RDA Jordbruksfondet Tydal Landbruksutdanningsfond Skadefellingslaget Fiskefond Essand/ Stuesjø Viltfondet Naturvernfond Tydalshallen Gavemidler Tydal sykehjem Fond fremmede arter Tilpasning bolig (Husbanken) Ubundne investeringsfond (note 6) Investeringsfond (Salg eiend.) Fond grunnlagsinvesteringer Investeringsfond - salg av Neatun Fond vannverk Fond kartverk Bundne investeringsfond (note 6) Fond tusenårssted Brekka Fond Skogavgift Bredbåndsutbygging (PT) Regnskapsmessig mindreforbruk (note 19) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap (note 19) Udekket i inv.regnskapet Kapitalkonto (note 7) Kapitalkonto - KAPK Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (note 19) Endringer i regnskapsprinsipp som på Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , , , , , ,86, , , ,81, , , , , , , ,26 43, , , ,9 563, , , , , , , , , , , , ,8 8.6, , , , , , , , , , , , , , , 6.719, , , , , , , , , , , 35.4, , ,8 1.16, , , , , , , , , , , , , , 6.719, , , , , , ,7

20 Tydal kommune Regnskap 214 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser (note 2) Arb.g.avg. premieansvar KLP Arb.g.avg. premieansvar SPK Pensjonsforpliktelser KLP Pensjonsforpliktelser SPK Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån (note 18) Husbanken Helsesenter Husbanken Storekra Husbanken Storekra 3/ Husbanken Storekra 1/ Husbanken startlån Husbanken startlån Husbanken startlån Husbanken startlån Husbanken startlån Husbanken startlån Husbanken startlån Husbanken startlån Husbanken - Nytt startlån Husbanken startlån Husbanken Startlån Kommunalbanken AS Kommunalbanken AS Kommunalbanken AS Kommunalbanken AS Kommunalbanken AS Kommunalbanken Kommunalbanken Komm.kreditt Norge KLP Kommunekreditt AS KLP Kommunekreditt AS KLP Kommunekreditt AS KLP Kommunekreditt AS KLP Kommunekreditt AS KLP Kommunekreditt ( Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld (note 1,4) Ikke disponert statstilskudd Oppgjørskonto mva 11.1 skyldig Forskuddstrekk Påleggstrekk Arbeidsgiveravgift - oppgjørskto Tilskudd jord og skog - i. utbet Gruppeliv- og ulykkesforsikring OU - trekk Feriepenger Feriepenger Aga av feriepenger Aga av feriepenger Ubet. renter utlån av Næringsf Ubet. renter utlån av Disp.fond Ubet. avdrag utlån av Næringsf Ubet. avdrag utlån av Disp.fond Periodiseing automatisk Diverse kreditorer Forpliktelse kunstgressbane Kløfta Leverandørgjeld Leverandørgjeld - Tydal kommunale En Ubetalte regninger pr Påløpte, ikke betalte renter Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Arb.g.avg. neg. pr. avvik SPK SPK - neg. premieavvik pensjon SUM EGENKAPITAL OG GJELD , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,99 822, , , , , 98.18, , , , , , , , , , ,1

21 Tydal kommune Regnskap 214 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler 2917 Kommunalbanken - ikke disp Startlån - ikke disp. Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Utlån av startlån Utlån av Næringsfondet Utlån av Disposisjonsfondet Tilskudd fra Omdømmefond - innv. ikk Tilskudd fra NF - innv. ikke utb Tilskudd fra KNF - innv. ikke utb Egne formål NF - ikke brukt Motkonto til memoriakontiene Motkonto memorialkonti Tydal den Lars-Erik Moxness rådmann , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5

22 Tydal kommune Regnskap 214 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor , , , , , , , , , , , , , , , ,16 Anskaffelse - anvendelse av midler , ,14 Endring i arbeidskapital , , , , , , , , , , , , , ,67 Regnskap 214 Regnskap , , , , , , , , , , , ,79 Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse ) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Oversikt endring arbeidskapital OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Avvik på kr ,33 skyldes oppretting av avvikling TKE ( Tydal kommunale Energiverk KF) i

23 Tydal kommune Regnskap 214 Note 2 Pensjon Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader inkl. avr. tidl. år Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) KLP Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) SPK Årets pensjonspremie til betaling KLP Årets pensjonspremie til betaling SPK Årets premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse Herav KLP Herav SPK Pensjonsmidler Herav KLP Herav SPK Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Amortisert av tidliger års avvik Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger KLP PensjonsArbeidsposter giveravgift Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav C og D) Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) Forutsetn. for fellesordninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : under 2 år 2% 2-23 år 8% år 6% 26-3 år 6% -,4% pr år over 25 år år 4% -,2% pr år over 3 år 46-5 år 1% -,1% pr år over 45 år Over 5 år % Beregningsforutsetninger SPK Forventet avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Frivillig avgang AFP - uttak ,35 % 4, % 2,97 % 2,97 % 3, % inntil 5år, % over 5 % ,65 % 4, % 2,97 % 2,97 % % 33 % 45 % * 65 års aldersgrense ** 7 års aldersgrense

24 Tydal kommune Regnskap 214 Tydal kommune har valgt 15 års fordeling av inntekts- og utgiftsføring(også kalt amortisering) av premieavvik inntil år 211. Kommunal- og regionaldepartementet har i 211 gjort endring i 13 i regnskapsforskriften som gjør at amortiseringstiden for premieavvik kortes ned fra 15 til 1 år for avvik oppstått fra og med 211. Gjelder regnskapsføring fra og med år 212. Ny endring i 13 ble igjen vedtatt i 214. Denne endringen innebærer at amortiseringstiden for premieavvik ytteligere kortes ned fra 1 til 7 år. Dette gjelder avvik oppstått i 214 og senere. Spesifikasjon av estimatavvik: Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB 1.1. Amortisert avvik i år Faktiske pensjonsmidler Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik midler IB 1.1. Amortisert avvik i år KLP SPK Bruk av premiefond: Tydal kommune gjør bruk av premiefond hos KLP. For 214 utgjorde dette beløpet Kr ,3 inkl. arbeidgiveravgift. Note 3 Garantiansvar Tydal kommune har ikke gitt noen garantier og har derfor ingen forpliktelser

25 Tydal kommune Regnskap 214 Note 4 Fordringer og gjeld til KF/IKS-samarbeid etter 27 Tekst Herav fordring på: Stjørdal kommune Herav fordring på: Selbu kommune Herav fordring på: Meråker kommune Herav fordring på: Frosta kommune Kommunens samlede fordringer Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Røros kommune Herav kortsiktig gjeld til: Stjørdal kommune Herav kortsiktig gjeld til : Malvik kommune Note 5 Aksjer og andeler Kommunekraft AS Naboer AB Norske Skog AS Allskog Studiesenteret.no AS 3 3 Revisjon Midt-Norge IKS Trønderenergi AS 1 1 Sum alle Egenkapitalinnskudd KLP AL Biblioteksentralen Veganlegget Stuesjø-Aursund Kontr.utvalgssekr. Midt-N. IKS 2 25

26 Tydal kommune Regnskap 214 Note 6 Avsetning og bruk av fond Bundne driftsfond - kap. 251 Beholdning pr.1.1 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Avsetning til bundne driftsfond Beholdning pr Ubundne investeringsfond - kap. 253 Beholdning pr.1.1 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet Avsetning til ubundne investeringsfond Beholdning pr Bundne investeringsfond - kap. 255 Beholdning pr.1.1 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Avsetning til bundne investeringsfond Beholdning pr Disposisjonsfond - kap. 256 Beholdning pr.1.1 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Avsetning til disposisjonsfond Beholdning pr Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr.1.1 Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) Beholdning pr , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,25 *Differanse på kr.48.6 mellom bundet driftsfond og ubundet investeringsfond fra 24 skyldes feil klassifisering. Spesifikasjon: Bruk av bundne driftsfond er hovedsakelig knyttet til næringsfondet, men avsetningene er konsesjonsavgift og regionale utviklingsmidler for årene Bruk av ubundne investeringsfond er i hht. Budsjett, men avsetning er mottatte spillemidler for Tydalshallen. Avsetning til bunde investeringsfond er tilskudd fra Post- og teletilsynet for utbygging av bredbånd. Bruk og avsetning til disposisjonsfond er begge i hht. Budsjett

27 Tydal kommune Regnskap 214 Note 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT 1.1 Debetposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 214 Saldo (kapital) ,57 Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler , Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Salg aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler , Oppskrivning fast eiendom/anlegg Kjøp av aksjer/andeler Oppskrivning av aksjer/andeler Avdrag på utlån - sosiale utlån , Utlån - sosiale utlån Avdrag på utlån - andre utlån ,51 Utlån - andre utlån 2 6 Avdrag på eksterne lån ,47 Avskrivning på utlån - sosiale utlån Avskrivning på utlån - andre utlån 1 7 Bruk av lånemidler 7 17 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Endring pensjonsforpliktelser (økning) , Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) , Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK , Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP , Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Avvikling TKE 213 Balanse (kapital) , , , ,62 Diff kr. 43,- gjelder retting avdrag på andre utlån fra

28 Tydal kommune Regnskap 214 Note 8 Interkommunalt samarbeid etter KL 27 Revisjon Midt-Norge IKS utfører kommunal revisjon for Tydal kommune. Kon-Sek (Kontrollutvalgssekretariatet MidtNorge IKS) ivaretar sekretærfunksjonen i kontrollutvalget. Felles brann- og feierledelse, inspektør og overordna befalsvakt med Røros, Os og Holtålen kommuner, med Røros som vertskommune. Felles arbeidsgiverkontroll i Trøndelag med mange kommuner som deltakere og med Malvik som vertskommune. Værnesregionen Stjørdal, Selbu, Meråker, Malvik, Frosta og Tydal utgjør samarbeidsorganet Værnesregionen, etablert i 26. Værnesregionen har samarbeid på følgende områder, hvor Tydal er med i alle: Skatteinnkrevning, med tjenestesenter lokalisert i Malvik. Regnskap og lønn, med tjenestesenter lokalisert i Stjørdal, Selbu og Tydal. Fakturamottaket er lokalisert i Tydal. Felles IKT-løsning. Felles barneverntjeneste. Felles legevakttjeneste Felles DMS lokalisert på Stjørdal. Felles innkjøpskontor Felles personvernombud Felles PPT Felles forvaltningskontor Felles frisklivssentral Interkommunalt tiltak jf KL 27 Personvernombud Overført fra: Tydal kommune (vertskommune) Selbu kommune 6 18 Meråker kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets totale driftsutgifter Resultat av virksomheten Note 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital Det er ikke solgt finansielt anleggsmiddel i Tydal kommune i 214. Note 1 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelig i løpet av året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr

29 Tydal kommune Regnskap 214 Note 11 Organisering av kommunen, organisasjonskart Den samlede virksomheten i kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon. Rådmann (Adm. Sjef) Stabsfunksjoner: - Sektor oppvekst Sektor helse og sosial Servicekontor Økonomi Personal Personvernombud (vertskomm.) Flyktningetjeneste Sektor næring, kultur og landbruk Sektor teknikk og miljø Note 12 Vesentlige poster Tydal kommune har ikke hatt vesentlige poster i 214 Note 13 Vesentlige transaksjoner På slutten av året er det to vesentlige utgifter i kapitalregnskapet. Disse er ikke i plan og budsjett. Begge følger av tidligere avtaler som binder kommunen. 1. Innløsning av tilført verdi på utleid fritidseiendom kr Forpliktelse til motytelse for tomteareal til Tydalshallen kr Ført som kortsiktig gjeld. I tillegg er resultateffekten på kr av avviklingen av TKE (Tydal kommunale Energiverk KF) først tatt i regnskap 214.Beløpet er ført i driftsregnskapet

30 Tydal kommune Regnskap 214 Note 14 Avskrivbare anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende VARIGE DRIFTSMIDLER Anskaffelseskost pr AnleggsBrannbiler, Forr.bygg, maskiner, parkeringsplas Boliger, skoler, lagerbygg, inventar, utstyr ser, barnehager adm.bygg Sum Tilgang i året Avgang i året B A-B Avskrivingssatser Økonomisk levetid 5 år 1 år 2 år 4 år 5 år Anskaffelseskost pr A Akkumulerte ordinære avskrivinger pr 1.1. Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi (** Note 15 Investeringsoversikt Investeringer: Anleggsmaskiner, inventar, uts Brannbiler, Parkeringsplasser, Boliger, skoler, barnehager, i EDB-utstyr, kontormaskiner o.l Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg Sum Salg: Sum Note 16 Finansielle OM Tydal kommune har ingen finansielle omløpsmidler

31 Tydal kommune Regnskap 214 Note 17 Langsiktige obligasjoner Tydal kommune tegnet obligasjoner i Trønderenergi i 213. TrønderEnergi AS Balanseverdi (anskaff.kost) 2 Markedsverdi (VPS) Utløpsdato år («evig») For 214 utgjør påløpte renteinntekter kr ,22. Disse er ikke inntektsført i regnskap for 214. Obligasjonene er klassifisert som anleggsmiddel og justeres ikke for årlige endringer i verdi. Note 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld Tekst Regnskap 214 Regnskap 213 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: KLP Kommunekreditt flytende rente Kommunalbanken KLP Kommunekreditt fast rente Husbanken flytende Husbanken videreutlån Minste tillatte avdrag Sum årets avskrivinger x lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret Sum Avskrivinger i året Alle anleggsmidler pr. 1/1 fradrag ikke avskrivbare annl.midler Avskrivbare anleggsmidler Sum lånegjeld pr. 1/1 Minste tillatte avdrag = Kontrollgrense ekskl. innlån til videreutlån Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr , Minste tillatte avdrag etter KL 5 nr. 7 utgjør kr ,

32 Tydal kommune Regnskap 214 Note 19 Spesifikasjon av endring regnskapsprinsipp og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Likviditetsreserven skal avvikles innen Endringer i regnskapsprinsipp skal føres mot ny balansekonto, Endring i regnskapsprinsipp. Resterende del av likviditetsreserven skal inngå i bundne fond. Dette skal synliggjøres som bruk av likviditetsreserven og avsetning til hhv. disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. Følgende posteringer er ført mot prinsippendringer ( ) i 29 År Utgift Utbetalte feriepenger 1993 Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse 1994 Påløpte renter 21 Kompensasjon for mva 21 Sum bokført mot likviditetsreserve (alle tall i hele tusen) Resterende føringer: Avsetning disposisjonsfondet : Avsetning ubundne investeringsfond: ,18 Tydal kommune har i 214 et regnskapsmessig mindreforbruk drift på kr Note 2 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing Tydal kommune har ikke gitt noen garantier og har derfor ingen forpliktelser Inntekt

33 Tydal kommune Regnskap 214 Note 21 Selvkostområder Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader % 85 % 8 % Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader % 93 % 1 % Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde RENOVASJON Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader % 99 % 1 % Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde SEPTIKT./ SLAMSK. Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetaling/ Salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd / underskudd Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks. mva.) % %

34 Tydal kommune KART / OPPMÅLING Regnskap 214 Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader % 2 % 48 % Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) PLAN OG BYGGESAK Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader % 15 % 17 % Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond FEIING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader % 48 % 46 % Overskudd/underskudd Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond SFO Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader - Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd % 23 % 26 % Selvkostandel Disponering til/fra bundet selvkostfond 29 34

35 Tydal kommune Regnskap 214 Note 22 Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte i denne oversikten. Tekst Antall årsverk Antall ansatte Ytelser til ledende personer Rådmann Ordfører Godtgjørelse til revisor: Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 214 kr Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Sekretariatfunksjon for kontrollutvalget blir utført av KonSek Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 214 kr 112.,-. Sekretariatet skal sørge for at det blir foretatt tilsyn med administrasjon og revisjon. I tillegg skal Sekretariatet påse at saker som er forelagt Kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir fulgt opp. Note 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen. 3 35

36 Tydal kommune Regnskap 214 NÆRINGSFONDET I TYDAL REGNSKAPSTALL 214 SALDO PÅ FONDET PR : AVSETNINGER I ÅRET: Renter på bankinnskudd Innbetalt renter på utlån Innbetalt avdrag på utlån Innbetalt konsesjonsavgift Sum avsetninger: FORBRUK PR. I ÅRET: Utbetalt nye lån Utbetalt tilskudd til andre Brukt til driftsformål Overført omdømmefondet Sum forbruk: SALDO PÅ FONDET PR : DISPONERT: Innvilgede - ikke utbetalte lån Innvilgede - ikke utbet. tilskudd andre Innvilgede - ikke utbet. tilskudd egne NETTO DISPONIBLE MIDLER PR UTLÅN FRA NÆRINGSFONDET Saldo utlån pr : + nye utlån i året - innbetalt avdrag i året - påløpte renter i fjor - slettede lån Saldo utlån pr : DIVERSE TALL PR Ubetalt renter på lån Ubetalte avdrag på lån Slettede renter Bankinnskudd fond Grunnkapital

37 Tydal kommune Regnskap 214 OMDØMMEFONDET - REGNSKAPSTALL 214 SALDO PÅ FONDET PR : 253 AVSETNINGER I ÅRET: Overført fra Næringsfondet 3 Sum avsetninger: 3 FORBRUK PR. I ÅRET: Utbetalt tilskudd til andre Brukt til egne formål Sum forbruk: -323 SALDO PÅ FONDET PR : 23 DISPONERT: Innvilgede - ikke utbetalte lån Innvilgede - ikke utbet. tilskudd *) 275 NETTO DISPONIBLE MIDLER PR *) Derav innvilget av 215 midler

38 Tydal kommune Regnskap 214 Oversikt over legater Legatets navn: Peder J. Nordgård's legat Sum B estyrelse: O rdfører D RIFTSREGNSKAP U tgifter Drift: B idrag: R enteinntekter: A KTIVA: PASSIVA: B ankinnskudd:e genkapital: , , , , , ,92 Bruk av erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg Tydal kommune benytter tildelt erstatningskraft (Kistafossen) som kraft til kommunens bygg og anlegg. Årlig tildelt erstatningskraft er ca. 2GWh. Årlig forbruk i kommunenes bygg og anlegg er ca. 4 GWh. Dette er regulert i avtale med TrønderEnergi Marked

39 Årsmelding

40 Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN 2. - DRIFT INVESTERINGSANSVAR MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN KOSTRA ANALYSE... 2 ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG OVERFORMYNDERI PARTISTØTTE KOMMUNE- OG STORTINGSVALG REVISJON/KONTROLLUTVALG TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER SENTRALADMINISTRASJON KONSESJONSKRAFT KONSESJONSAVGIFT AVTALEFESTET PENSJON BEDRIFTSHELSETJENESTE IKT OPPLÆRING MOT PERSONVERNOMBUD - VÆRNESREGIONEN ANDRE FELLESUTGIFTER KIRKER KIRKEGÅRDER RELIGIØSE FORMÅL TKE (AVVIKLING) OFFENTLIG SERVICEKONTOR KOMMUNEKASSE NAV ØKONOMISK SOSIALHJELP TILLITSVALGTORDNINGEN/VERNEOMBUD TILSKUDD TIL UNGDOM UNDER UTDANNING FLYKNINGETJENESTEN ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST PPT VÆRNESREGIONEN VOKSENOPPLÆRING/DESENTRALISERT OPPLÆRING SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE KULTURSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING BARNEHAGE... 5 ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ADMINISTRASJON HSO BARNEVERN HELSESTASJON JORDMORTJENESTE LEGETJENESTE PSYKISK HELSEARBEID

41 3125 FRISKLIVSSENTRAL OMSORGSTJENESTEN REHABILITERINGSTJENESTE KJØKKEN ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR NÆRINGS- OG KULTURKONTOR TYDAL NÆRINGSFOND TURISTKONTOR NÆRING I VERNEOMRÅDER SOMMERJOBB FOR SKOLEUNGDOM LANDBRUKSKONTOR VETERINÆR KOMM. ENGASJEMENT JORD- OG SKOGBRUK JORD- OG SKOGEIENDOMMER VETERINÆRVAKT VEISYN AKTIVT FJELLANDBRUK UNGDOM UNGDOMSKLUBB MUSEER/KULTURVERN KAROLINERSPEL TILSKUDD KOMMUNEDELPLAN ANLEGG TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ ADMINISTRASJON OG SAKSBEHANDLING FESTEAVGIFTER KOMMUNAL VAKTORDNING TELEFONI MILJØADMINISTRASJON VAKTMESTER KOMMUNALE BYGG, ANLEGG OG EIENDOMMER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER NÆRINGSBYGG MASKINER OG UTSTYR VEGLYS VEGDRIFT VANNVERK AVLØP OG RENSING RENOVASJON BRANNVESEN FEIERVESEN Foto forside: B. K. Rønning, M. Jansson 41 3

42 ÅRSBERETNING I GENERELT Tjenesten Tydal kommune leverer har også i 214 vært av tilfredsstillende karakter. Tjenester som leveres mot publikum er generelt meget gode og på mange områder mottar publikum tjenester på et nivå få andre kommuner kan skilte med. Når det gjelder den interne porteføljen Tydal kommune har er potensialet ikke fullt utnyttet på enkelte områder. Eksempelvis har vedlikehold og oppgradering av kommunens eiendommer manglende økonomisk tildeling. Enkelte interne tjenester har overtallighet når det gjelder personell, men det finnes også interne tjenester som har behov for å styrkes. Utviklingsområdene har dessverre ikke hatt ønsket dynamikk og framdrift. Et unntak fra dette er landbruk som drives godt. Næringsutvikling og boligpolitikk krever bredere politisk styring og administrativ innsats for å lykkes. For Tydals vedkommende bør dette ha et hovedfokus de neste årene. II HOVEDMÅL Samfunnsdelen av kommuneplanen har det ikke vært kapasitet til å behandle i perioden. I utkastet til samfunnsdelen i kommuneplanen fokuseres det på fremtidas kommune: «Tydal skal fortsatt være en dynamisk kommuneorganisasjon som jobber for gode tjenester for innbyggerne.» «Tydalssamfunnet skal bestå uavhengig av kommunestruktur.» Skal Tydal kunne etterleve disse målene må innsatsen for å trygge bosetting og arbeidsplasser i kommunen prioriteres. Samtidig må tjenestene til befolkningen tilpasses den generelle utviklingen i samfunnet og innenfor de ulike fagområdene. En effektivisering av tjenestene er på mange områder nødvendig både i forhold til hva som er gode nok tjenester og de økonomiske ressurser kommunen rår over. Værnesregionen fortsetter sitt brede samarbeid. Nye områder utredes for å utvide samarbeidsområdene. Politisk og administrativt er det nødvendig å arbeide for å sikre en best mulig demokratisk og administrativ styring av det eksisterende samarbeidet. Samarbeidet er på de fleste områder effektivt og godt, men også krevende når det gjelder innsats, kompleksitet og bruk av tid. III ØKONOMI De årlige inntektsrammene strammes gradvis. Inntektene blir hengende etter i forhold til løpende lønns- og prisøkninger. Selv om det fortsatt er slik at endringer i eiendomsskatten er den faktoren som vil kunne ha den største innvirkningen på kommunens økonomi bringer også den pågående kommunestrukturdebatten usikkerhet knyttet til økonomi. Slik bildet ser ut mot slutten av 214 er det mye som tyder på en innstramming av overføringer til småkommuner. Eiendomsskatten brukes i dag i sin helhet i drift. En generell omlegging av alle inntekter i retning av at en større andel brukes til investeringer mot framtidige inntekter vil, etter rådmannens oppfatning, være ønskelig. 42 4

43 Kraftinntektene sikres godt gjennom den kompetanse vi har og de rutiner vi har bygd opp for å kontrollere dette. Vår egenkontroll på dette området er meget viktig og må gjennomføres på en betryggende måte. Kommunestyret bestemte i budsjettmøtet 214 å innføre generell eiendomsskatt i kommunen. Utvikling av næringsgrunnlag i Tydal, og bred tilrettelegging av fritidstilbud og kultur for lokalbefolkning, hytteeiere og turister, er avhengig av en slik utvidelse av eiendomsskatten. IV NÆRINGSUTVIKLING Næringsplanen ble vedtatt i desember 213. Oppfølging og arbeid med denne krever politisk og administrativ innsats. Innretning av innsatsen bør legges mot kompetansebygging i det lokale næringslivet. Innsats innen primære satsingsområder, fellesskapsfølelse og forståelse for hovedmål og resultat bør prioriteres framfor akutt hjelp til enkeltvirksomheter. Rådmannen mener det må investeres langt mer innen dette området enn i dag. Tydal kommunes framtid som kommune avhenger i stor grad av at en lykkes på dette området. V ORGANISASJON Det er i 214 startet et arbeid med å se på den administrative organiseringen. Hensikten er å styrke og samle kommunens administrative ledelse på alle nivå, tilpasse driftsorganisasjonen til et riktig og hensiktsmessig nivå og gjøre det mulig å styre etter mål på alle resultatområder. Denne prosessen vil ha en milepæl sommeren 215. Tydal kommune er fortsatt en attraktiv arbeidsgiver og det er få problemer med å rekruttere personell. Med bakgrunn i erfaringene fra Værnesregionsamarbeidet, og den politiske organiseringen i Tydal kommune generelt, kan det være hensiktsmessig å legge opp til en gjennomgang av dette innen høsten 215. VI. LIKESTILLING Fordeling av kjønn blant de ansatte i Tydal kommune er tradisjonelt slik det er i de fleste kommuner. Det er stort sett bare kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker innenfor omsorgstjenesten, og bare menn som jobber i typiske mannsdominerte yrker innenfor kommunalteknisk og vaktmestertjenesten. Den administrative toppledelsen består pr av fem menn og to kvinner. For tjenesteledere, mellomledere og saksbehandlere er det en overvekt av kvinner. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i 214. Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr er menn. Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger. Det var pr ansatte i Tydal kommune, 34 menn og 17 kvinner. Dette utgjør 24 % menn og 76 % kvinner. Det er noe mer deltidsstillinger blant kvinner enn blant menn. Prosentfordelingen utifra årsverk er hhv 28% menn og 72% kvinner. 43 5

44 VII. SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 214 er på 6,3% mot 4,4% i 213. Hovedtyngden av sykefraværet er langtidssykefravær. Sykefraværet i Tydal kommune har gjennomsnittlig vært på 5,7 % i perioden I 214 var det ansatte som var sykemeldt større deler av året, og som er fulgt opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. I og med at slike tilfeller varierer sterkt fra år til år, vil også sykefraværsprosenten variere. VIII. DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke spesielt fokusert i Tydal kommune. Det synes ikke å være et stort behov for det ut fra befolkningens sammensetning. Etter at Tydal kommune i 214 startet med flykningemottak kan dette bli mer aktuelt. Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter, bl.a. adkomst til NAV-kontoret. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi følger individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. Mange slike tiltak er gjennomført. IX. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Det vises for øvrig til overordna mål for Tydal kommune. 44 6

45 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER - Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Befolkningsutvikling Folketall 1.januar ÅR FOLKETALL januar 215 bor det 423 menn og 44 kvinner i Tydal. Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. Fra 199 og fram til 28 gikk folketallet ned. De siste årene har folketallet vært stabilt, mellom 86 og 87 innbyggere. Folkemengde etter alder Oversikten viser tendens til «forgubbing». I løpet av de tre årene har det vært en reduksjon i gruppene under 44 år og en økning i gruppene over med ca 1 personer. 45 7

46 Sykefravær Sykefravær, % 21 4, , , , ,3 Sykefraværet er økt fra 213, og ligger i 214 på 6,3 % Små forskjeller i sykefraværet kan gi relativt store utslag i sykefraværsprosenten. Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger Sum refusjoner, mill.kr 21 1, , , , ,9 Sykefravær etter antall dager Fordelingen mellom de ulike intervallene er relativt likt sammenlignet med året før, men sykefraværet i alle intervaller er økt fra året før. Noe variasjon er naturlig. 46 8

47 Kommunens frie inntekter Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder. Skatt på inntekt og formue er kommunens høyeste inntekt. Eiendomsskatt og rammetilskudd følger deretter. Skatt på inntekt for formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet. Eiendomsskatten beholder kommunen fult ut. For 214 hadde vi 31 mill i formues- og inntektsskatt, og 28 mill i eiendomsskatt. Eiendomsskatten har økt fra året før mens ordinær skatt har gått litt ned. Av formues- og inntektsskatten utgjør naturressursskatten 14,3 mill kr. Rammetilskuddet var på 25,7 mill en økning fra 24,3 året før. Formues- og inntektsskatten blir som sagt utjevnet gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut ulikheter mellom kommunene for å kunne gi et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av de forutsetningene som ligger i den enkelte kommune. I 214 hadde vi en skatteinntekt på 141,6 % av landsgjennomsnittet, eller kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr Vi ble trukket 5,7 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet. Totalt har vi en nettoinntekt på 5,5 millioner av konsesjonskraften. 47 9

48 Kommunens totale driftsinntekter 16 Konsesjonsavgift Andre overføringer 1 Andre statlige overf. 8 Overf. med krav til motytelser 6 Andre salgs- og leieinnt. 4 Brukerbet. 2 Frie inntekter Illustrasjonen viser sammensetningen av kommunenes totale driftsinntekter. Kommunens totale driftsinntekter i 214 var 144 mill av dette kom 8 mill fra en korrigering av regnskapsføringen av avviklingen av TKE i 213. «Ordinære» totale driftsinntekter er således 136 mill. Det er sistnevnte som er benyttet i fremstillingen og sammenligningene her. Sammenlignet med 213 er dette en økning på 7%. Forklaringen på økningen i kommunens totale driftsinntekter er økning i eiendomsskatten og statlig integreringstilskudd, begge vel 2 mill. Figurene viser at de frie inntektene er kommunens viktigste inntekter. Kommunens totale driftsutgifter 16 Avskrivninger 14 Overføringer 12 1 Kjøp av tj. som erstatter komm. tjenesteprod. 8 Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tjenesteprod. Sosiale utgifter 6 4 Brutto driftsutgifter økte fra 13 mill i 213, til 134 mill i 214. Dette er en økning på 2,5 %. Økningen fra 212 til 213 var på 4,1 %. 2 Lønnsutgifter 48 1

49 Økningen er mindre sammenlignet med årene før. Driftsutgiftene er 2,4 mill lavere enn driftsinntektene, det gir et positivt brutto driftsresultat. Lønn og sosiale utgifter Fra 213 til 214 har lønnsutgiftene økt i samme størrelsorden som de samlede utgiftene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er i 214 kr Herav ekstraordinær post som gjelder avviklingen av TKE kr «Ordinært» netto driftsresultat er således kr Det er det sistnevnte «ordinære» driftsresultat som er benyttet i denne rapporten med mindre annet er nevnt. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. 12, % 9,6 % 1, % 8, % 7,1 % 6, % 6, % 5,5 % 4,8 % 5, % 4,6 % 3,7 % 4, % 3,1 % Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. 2, %,3 %, % Figuren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, i 214 var den 3,1 % mot,3 % året før. (Tas det hensyn til korrigeringen ifm avviklingen av TKE bli det i 214 2,9%) Driftsresultatet ligger likevel under gjennomsnittet for de senere år. Generell anbefaling fra fylkesmannen er at netto driftsresultat minimum skal være 3 % av driftsinntektene. Driftsresultatet har vært «kunstig høyt» i 211 og 212 pga overgangsregler for momskompensasjon på investeringer

50 Langsiktig lånegjeld Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen Kommunekreditt (KLP) 4 Husbanken 3 Kommunalbanken 2 Total lånesaldo pr er på 84 millioner (eks pensjonsforpliktelser). 1 Gjeldsnivået er på et relativt høyt nivå. Det er tatt opp 3 mill i startlån for videre tildeling i 214. Pr har vi 2,9 mill disponibelt til videre utlån. Det er i 214 lånt ut startlån med 1.8 mill fordelt på 4 lånetagere. Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer på 5,2 mill i 214. Pr har vi 1,3 mill i ubrukte lånemidler som er fra året før. 5 12

51 Renteutvikling Renteutgifter 15 Renteinntekter Grafen viser utviklingen i renteinntekter og renteutgifter siden 21 (tall i tusen). Endringene fra 21 og framover skyldes endringer i det generelle rentenivået samt størrelsen på lånegjelda. Etter at rentenivået økte fra 26 og nådde en topp på slutten av 28 har rentenivået de siste årene vært lavt. Nedgangen har fortsatt også siste året. Selv om rentenivået nå er lavt, har økt lånegjeld de siste årene gitt et betydelig utslag i størrelsen på renteutgiftene. Et økt rentenivå vil gi store utslag i kommunens renteutgifter. Renteinntektene i 214 er høyere enn året før. Dette skyldes i sin helhet at det er tilkommet 14. i renteinntekter fra fondsobligasjon i TrønderEnergi. Finansreglementet Kommunens midler til driftsformål / ledig likviditet er i sin helhet plassert i bankinnskudd. I henhold til Tydal kommunes finansreglement skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. I 214 ligger vi på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen, men over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. Ved utgangen av 214 er 12 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente. Den øvrige gjeldsportefølje er på flytende «per tiden» rente

52 Sammensetning av fond 3 25 Disposisjonsfond 2 Investeringsfond 15 Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler. Næringsfond og omdømmefond 1 Andre bundne fond 5 Disposisjonsfondet er nesten uendret på 5,9 mill i 214. Det ble brukt 5. i henhold til budsjett mens årsresultatet fra 213, er tilført fondet. Den største endringen er i investeringsfond hvor 8,8 mill av mottatte spillemidler etter bygging av Tydalshallen er overført fond. Dette ble det valgt å gjøre istedenfor nedbetaling av lån for å styrke likviditeten. Nærings- og omdømmefond hadde totalt en saldo på 2,1 mill pr (inkl. regionale næringsfondsmidler). Det meste av disse fondsmidlene er disponert men ikke utbetalt. Fra 212 er investeringsfond vist i diagrammet særskilt da dette har blitt betydeligere de siste år. I årene før inngår det i andre fond. Den store økningen av fondsmidler i 29 skyltes en prinsippendring hvor likviditetsreserven ble overført fond med nesten 4 mill. Likviditet 3,5 2,8 3, 2,5 2,91 2,82 2,54 2,45 2,37 1,91 2, 2,3 Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad 1 (figur). 1,82 Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. 1,5 1,, Likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2. I 214 er denne i overkant av 2,5. 14

53 Årsaken til høyere likviditet i 214 er først og fremst økt bankinnskudd. Dette er en direkte følge fra at 8,8 mill i spillemidler til Tydalshallen ble satt på fond istedenfor å nedbetale gjeld. Høsten 214 før de omtalte spillemidlene ble utbetalt, opplevde vi at likviditeten var nær oppbrukt. Dette synliggjør behovet for å ha en likviditet i denne størrelsesorden. Dette gjelder spesielt for kommuner i og med at det ikke tillates å ha kassekredittlån. Arbeidskapitalen var ved inngangen av mill og ved utgangen 32 mill. Soliditet Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. Egenkapitalprosenten viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosent, jo bedre er soliditeten. Fremmedkapitalprosenten viser forholdet mellom total gjeld og totalkapital. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Utviklingen med ett lite unntak for siste år viser at egenkapitalprosenten synker, mens fremmedkapitalprosenten øker. Dette gir med andre ord uttrykk for at kommunens soliditet er lavere enn den har vært i tidligere år og handlefriheten er lavere. Årsaken er økende gjeldsnivå kombinert med egenkapital på stabilt nivå. Siste år steg egenkapitalen pga omtalte spillemidler og årets mindreforbruk

54 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN 2. - DRIFT Tabellen viser en oversikt over de ansvarsområder som har netto over- eller underforbruk i forhold til justert budsjett som er større enn kr 2.. Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. (tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk 12 Sentraladministrasjon 125 IKT 129 Andre fellesutgifter 171 Flyktningetjenesten 24 Voksenopplæring/desentr. Oppl. 211 Tydal barne- og ungdomsskole 3111 Barnevern 3131 Omsorgstjenesten 411 Næringskontor 415 Karolinerspillet 512 Byggesak, plan og oppmåling 5132 Komm. bygg, anlegg og eiend Kommunale utleieboliger 5134 Næringsbygg 516 Vannverk 81 Skatt på inntekt og formue 83 Rammetilskudd 84 Øvrige generelle statstilskudd 91 Renter av innskudd, lån, utbytte 911 Avdrag på egne lån SUM På ansvar 133 TKE er det i 214 inntektsført kr som er arbeidskapitalen som ble tilført fra TKE. Dette er en retting av at denne i 213 ble feilaktig ført mot kapitalkonto. Posten er ikke ett resultat av årets drift og må derfor betraktes deretter - som ekstraordinær. 12 Sentraladministrasjon Årsaker til overforbruk er overlapping rådmannsstilling, prosjektkoordinatorstilling som ikke var budsjettert, og overlapping vikar økonomisjef. 125 IKT Underforbruk i Værnes Regionen og mindre utskiftning av utstyr i Tydal. 129 Andre fellesutgifter Overforbruket på,5 mill skyldes i sin helhet pensjonskostnader. Det budsjetteres etter beregninger fra KLP og SPK, men det viser seg at dette er vanskelig å budsjettere. 171 Flyktningetjenesten Hovedårsaker til at forbruket er mye lavere enn budsjettert er at mottaket skjedde sent på året, videre at alle midlene kommunen mottar som integreringstilskudd er budsjettert forbrukt på dette 54 16

55 ansvar. Integreringstilskuddet er frie midler og burde vært fordelt på flere ansvar som berøres med økte oppgaver og kostnader pga flyktningmottak. 24 Voksenopplæring/desentr. Oppl. Voksenopplæringen fikk store oppgaver i forbindelse med opplæring av flykninger uten at det ble tilført økte budsjettmidler. Jfr kommentar under 171 Flyktningetjenesten. 211 Tydal barne- og ungdomsskole Refusjoner for fødselspermisjon, sykelønn og lønn tillitsvalgte med 29. kommer først i 215. Skolen har dekket div. driftsutgifter for SFO, kulturskole og voksenopplæringen Barnevern VR tjeneste hvor fordelte utgifter er høyere både grunnet økte adm. kostnader og flere stillinger Omsorgstjenesten Høyere inntekter fra brukerbetaling enn budsjettert grunnet større belegg og større vederlag. 411 Næringskontor I store deler av året har det vært en stilling mindre. Samme person har vært konstituert sektorleder samtidig som han er kulturkonsulent. 415 Karolinerspillet Overskridelsen skyldes at det var for optimistisk å budsjettere i balanse og at det var ekstraordinære utgifter til transport av snø og utstyr. 512 Byggesak, plan og oppmåling Det regnskapsmessige underforbruket må sees i sammenheng med ansvarsområde 511. Det er i 214 kjøpt mindre eksterne konsulenttjenester enn avsatt i budsjettet, samt at gebyrinntektene ble høyere enn antatt. Det er et tegn på stor aktivitet og mange plan-, bygge- og oppmålingsaker Komm. bygg, anlegg og eiendom Underforbruk grunnet lavere strømutgifter enn budsjettert Kommunale utleieboliger Vedlikeholdsutgiftene ble høyere enn antatt Næringsbygg Husleieinntekter må være budsjettert for høyt. 516 Vannverk Lavere lønnsutgifter enn budsjettert. 81 Skatt på inntekt og formue Det var generelt skattesvikt for kommunene mot slutten av 214. Videre er det vanskelig å treffe eksakt med budsjett. I prosent er avviket kun,7%. 83 Rammetilskudd Større rammetilskudd henger litt sammen med mindre skatteinntekt. Videre er det vanskelig å treffe eksakt med budsjett. I prosent er avviket kun 1%. 84 Øvrige generelle statstilskudd 55 17

56 Avviket kan forklares med første års integreringstilskudd der det ble bosatt en flyktning mindre enn planlagt. 91 Renter av innskudd, lån, utbytte Lavere rente gjennom året enn tatt høyde for i budsjettet, jfr det generelle rentenivået. 911 Avdrag på egne lån Avdrag er budsjettert for lavt. INVESTERINGSANSVAR MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN 2. Ansvar Regnskap 5132 Kommunale bygg, anl. eiendomer 5151 Vegdrift 518 Renovasjon Budsjett (tall i hele tusen) Overforbruk Underforbruk Totalt har investeringskostnadene vært på 8,5 mill mot budsjettert 7 mill. De største avvikene er nevnt her. Administrasjonen må ta selvkritikk for ikke å ha fremmet budsjettreguleringer etter hvert som forhold som ville føre til avvik ble kjent Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Tydal kommune har i forbindelse med anskaffelse av tomtearealene til Tydalshallen forpliktet seg ovenfor Tydal IL til bygging av 7-er kunstgressbane. Denne forpliktelsen er kostnadsberegnet til og ført som tomtekostnad Tydalshallen og avsatt som forpliktelse. Videre noen andre etterkostnader ved hallen. Dette var ikke budsjetterte kostnader i 214. I henhold til leieavtale for Finnøyvolden er leieforholdet utløpt og kommunens forpliktelse til å betale verdiøkning på bygningene iht takst oppgjort. Kostnader med dette inkl oppgjøret kr Dette var ikke budsjettert

57 5151 Vegdrift I Sølliåsen boligområde er overtakelse av grunn delvis gjennomført men prosjektet er ikke gjennomført i den takt plan og budsjett forutsatte. 518 Renovasjon Gjenvinningsstasjon ble ikke bygd da Innherred Renovasjon tar ansvaret for oppbygging av denne i 216. Tydal, 9/ Rådmann

58 KOSTRA ANALYSE Alle kommuner har siden 21 vært pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KOmmuneSTat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt styringssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rapporteringen administreres og tilrettelegges av Statistisk sentralbyrå (SSB). KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA-tallene blir mer og mer brukt av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Nøkkeltallene som ligger til grunn for sammenligningen forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er utgangspunktet for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner: Ressurser Brukere Målgrupper For å kunne si noe om dette brukes det tre indikatorer: Prioritering Produktivitet Dekningsgrad PRIORITERING Prioriteringsindikatoren skal si noe om hvor mye av egne midler kommunen bruker på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov Prioritering Høye inntekter PRODUKTIVITET Produktivitetsindikatoren er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til tjenesteproduksjon. Produksjonene blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester og/eller at tilbudet er mer omfattende. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander, flere tunge brukere eller høyt lønnsnivå som følge av for eksempel høy gjennomsnittsalder og/eller høyt utdannet personale. 58 2

59 Det er likevel ingen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA-gruppe, og kvaliteten på tjenesten. På bakgrunn av de redegjørelsene som er gjort her, er det viktig å ikke vurdere KOSTRA-tallene ukritisk. DEKNINGSGRAD Dekningsgradsindikatorene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Det er ikke gjort analyser i forhold til dekningsgrad. TYDAL OG SAMMENLIGNINGSGRUPPER I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Dette er for å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. Plasseringen i kommunegruppen er bestemt av forhold som inntektspotensialet, utgiftsbehov og demografiske forhold. Tydal har vært i KOSTRA-gruppe 16, som består av de 1 kommunene i landet med høyest frie disponible inntekter per innbygger. Dette er en liten gruppe. Fra 214 er Tydal flyttet over til KOSTRA-gruppe 6. Denne består nå av 47 små kommuner med høye enhetskostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Dette er med andre ord en større gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Tydal kommune. Tydal kommune har også tidligere mens den tilhørte gruppe 16 valgt å sammenligne seg med gruppe 6. Tabellen viser de 47 kommuner som f.o.m. 214 inngår i KOSTRAgruppe 6 I de påfølgende figurer er Tydal, Landsgjennomsnittet utenom Oslo, Kommunegruppe 6, Kommunegruppe 16 ført opp som henholdsvis Tydal, LuO, K6 og K16. Det er gjort analyser av de siste tre årene. Det er gjort noen justeringer i forhold til de fremstillinger som er gitt tidligere. Dette er gjort etter anbefalinger fra fylkesmannen og interne vurderinger. Foreløpige tall fra KOSTRA ble publisert 16.mars. Det er disse tallene som er brukt i fremstillingen. Avvik kan forekomme i forhold til de endelige tall som publiseres senere på året

60 FINANSIELLE NØKKELTALL DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER Det er de løpende inntektene og innbetalingene som setter rammen for hvor store utgifter kommunen kan dekke i driftsregnskapet. Sammenlignet med utvalgte grupper, har Tydal kommune høye driftsutgifter pr innbygger. Kostnadene ved å tilby samme tjeneste i en liten kommune vil i utgangspunktet ofte være høyere enn i en større kommune på grunn av smådriftsulemper. Men likevel bør kommunens driftsnivå vurderes kritisk fremover, både med bakgrunn i størrelsen på driftsinntektene og nivået på driftsutgiftene generelt. Tydal hadde ved slutten av forrige år 863 innbyggere. I kombinasjon med høyt driftsnivå, vil dette gi utslag i høye driftsutgifter per innbygger. Tydal har vært og ønsker å være en kommune som leverer gode tjenester til brukere og innbyggere, noe flere undersøkelser også viser at kommunen gjør. Gode tjenester kan ha sammenheng med høy ressursbruk, men det er ingen direkte sammenheng. Det er andre faktorer som også er med på å gi gode tjenester, som for eksempel kvalifiserte fagpersoner. Det bør være mulig å oppnå samme kvalitet i tjenesten med mer effektiv drift enn det vi har i dag. Oversikten viser at den generelle trenden i hele landet, er at brutto driftsutgifter per innbygger stadig øker. DRIFTSINNTEKTER PER INNBYGGER Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, og andre driftsinntekter. Tydal har høye driftsinntekter pr innbygger. Noe av forklaringen i 212 er momskompensasjon av investeringer. Dette gir en reduksjon i driftsinntektene i 213 og 214. Det har dog i 214 vært økning i eiendomsskatteinntektene og nye inntekter fra integreringstilskudd. 6 22

61 LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Låneopptak i forbindelse med bygging av Tydalshallen er hovedforklaringen på at netto lånegjeld øker mye i 212. (Viser derfor også tall fra 211 for Tydal i tabellen) Innbyggertall er ikke avgjørende for evnen en kommune har til å dekke de finansielle utgiftene. Det må likevel nevnes at pr innbygger er lånegjeld i Tydal på et høyt nivå, og samtidig er de totale driftsutgiftene høye i Tydal sammenlignet med andre. Større låneopptak i de nærmeste årene må vurderes kritisk. Pensjonsforpliktelsene til kommunen er ikke med her. Om man også inkluderer pensjonsforpliktelsene ligger Tydal veldig høyt. Gjeldsrenten er for tiden «unaturlig lav». Skulle den stige til et mer normalt nivå vil gjelden bli tyngre å bære. Dette er noe en må ha med i vurderingen av fremtidige låneopptak. DISPOSISJONSFOND I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer. I Tydal har denne vært solid og på et høyt nivå tidligere. Store investeringer de siste årene, samtidig med bruk av fondet i drift, har krympet størrelsen på fondet betraktelig. Nivået er ved utgangen av 214 lavt. Dette betyr at bruk av fondet i årene fremover må vurderes kritisk. Større reduksjoner i fondet er ikke anbefalt, og bruk anbefales kun i særskilte tilfeller. Det er spesielt ikke anbefalt å bruke disposisjonsfondet i drift. Inkluderer ikke mindreforbruk i Tydal LuO K K16 23

62 NETTO DRIFTSRESULTAT Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % av totale driftsinntekter. Analysen her tar ikke med de ekstraordinære inntektene fra avviklingen av TKE. Netto driftsresultat er i 214 på 3,1%. Dette er på minimumsgrensen for det anbefalte. Vi må fortsatt følge kritisk med på utgiftsnivået. Årsaken til at vi har så stor reduksjon fra 212 til 213 er at momskompensasjonen i 212 var meget høy på grunn av høyt investeringsnivå. De andre høyinntektskommunene (gruppe 6 og 16) har i 214 høyere prosentvis driftsresultat enn Tydal

63 PRODUKTIVITET - analyser for utvalgte tjenesteområder Det er benyttet netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenesten, aldergruppe brukes for produktivitet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. UTGIFTER I GRUNNSKOLESEKTOREN Driftsutgifter til skolesektoren vil normalt avhenge av: - lærertetthet - skolestruktur - antall skoler i kommunen - lærernes ansiennitet - antall elever med særskilte behov - forbruksmateriell og inventar. Dette er faktorer som kan forklare variasjoner mellom kommunene. Tallene viser at Tydal ligger over sammenligningsgruppene når det gjelder ressursbruk pr elev. Netto driftsutgifter pr elev har ikke endret seg mye de tre siste årene, mens elevtallet har gått ned i samme periode. Utgiftene til drift av grunnskolen ligger høyt. Dette gjelde både lønnsutgifter til undervisning og utgifter til skolelokaler (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Tydal barne- og ungdomsskole har elever fra 1. til 1. klasse. KOSTRA-tallene viser utgifter til skoledrift pr elev, og når antall elever er lavt, blir utgiftene høye. To og tre årstrinn er slått sammen i mange fag, mens klassedeling er beholdt i en del fag. Det er kapasitet til relativt 63 25

64 stor økning av elevtallet i klassene uten at det vil medføre nevneverdig økning i lønnsutgiftene. Tallene viser at andelen elever med spesialundervisning er på et høyt nivå sammenlignet med andre, og det samme gjelder andelen timer til spesialundervisning av antall lærertimer. UTGIFTER I BARNEHAGESEKTOREN Omfang av tilbud, kvalitet i tjenesten, andel ressurskrevende brukere, gjennomsnittsalder og utdanningsnivå blant personalet er faktorer som påvirker driftsutgiftene i barnehagesektoren. I barnehagesektoren har nivået på utgiftene i forhold til antall barn i barnehagen vært høy. I 214 derimot, er utgiftene pr barn kommet lavere enn alle grupper vi sammenligner med! Det er en stor økning i barnetallet i aldersgruppen 1-5 år, fra 33 i 213 til 43 i 214, hvorav nesten alle har barnehageplass. En så stor økning i antall barn samtidig som kostnadene er redusert med ca 5. gir utslag. Det er nå kun utgifter til lokaler pr barn som er høyt (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Leke og oppholdsareal er på nivå med kostragruppene 6 og 16. UTGIFTER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Variasjoner mellom kommunene i driftsutgifter vil normalt bestå av en kombinasjon av vekting mellom: - hjemmetjeneste/institusjon - årsverk pr bruker - prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt - omfanget av psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede

65 Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år ligger høyere enn landsgjennomsnittet i Tydal, men lavere enn de andre sammenligningsgruppene. Tydal har høy dekningsgrad på tjenester, og bruker mer på institusjon i forhold til hjemmetjeneste enn landsgjennomsnittet. Bruk av institusjon gir høyere utgifter enn bruk av hjemmetjenester. Grunnen til at vi på tross av at dette ikke har et høyere nivå på utgifter pr. mottaker skyldes at kommunen ikke har brukere med særlig ressurskrevende tjenester 65 27

66 PRIORITERING Netto driftsutgifter på områder i prosent av totale netto driftsutgifter. I sammenligningene nedenfor er det gjort et utvalg av de største tjenesteområdene i kommunen. Fordelingen viser hvordan ressursene er fordelt mellom områdene i 214. Det er ikke gjort noen videre analyse av hvorfor fordelingen er slik den er, om den skal være slik eller om man bør omprioritere ressurser. Det er her kun gjort en sammenligning med kommunegruppe 6 (kommunegruppe 6 består av små kommuner med høye enhetskostnader og høye inntekter). Tydal kommune, 214 Fys.planl./kult. minne/natur/n ærmiljø 5% Kultur 8% Barnehage 6% Grunnskoleopplæring 2 % Helse og omsorg 37 % Administrasjon og styring 25 % 66 28