AGDENES KOMMUNE REGNSKAP Forskriftsmessig

Transkript

1 AGDENES KOMMUNE REGNSKAP 2014 Forskriftsmessig

2

3 Agdenes kommune Årsregnskap 2014 Årsberetning Hovedoversikt Regnskapsskjema 1A og 1B, driftsregnskap Regnskapsskjema 2A og 2B, investeringsregnskapet Balanseregnskapet Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Noter Revisjonsberetning

4

5 Årsberetning

6

7 AGDENES KOMMUNE ÅRSBERETNING 2014 Årsberetningen er utarbeidet som et supplement til regnskapsdokumentene. Den tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk og utvikling i lokalsamfunnet for øvrig som kan påvirke kommunens økonomiske stilling. Krav om årsberetning er hjemlet i Kommunelovens 48 nr. 1 og Inntektsutvikling Skatteinntektene er økt med kr , noe som er en vekst på 2,9 % fra året før. Gjennomsnittlig vekst for landet var 1,9 %. Kommunen har hatt en betydelig vekst i antall innbyggere gjennom året, og dersom en sammenligner skatt pr. innbygger for de to årene er veksten bare 0,8 %. Dette er samme vekst som for landet som helhet. Agdenes er en skattesvak kommune, og skatteinntektene ligger på 72,8 % av landsgjennomsnittet. Samlede inntekter har økt med bare 0,7 %, eller 1 mill. kr. Dette har primært sammenheng med liten vekst i rammetilskudd på grunn av trekk som følge av redusert arbeidsgiveravgift. Overføringsinntekter er også redusert og har sammenheng med redusert mva-kompensasjon og mindre refusjon fra andre kommuner for gjesteelever.. (tall i hele tusen) Brukerbetalinger Andre salgs-/leieinntekter Overføringer Rammetilskudd (eks, inntutj.) Inntektsutjevning Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatteinntekter SUM Side 1

8 2. Resultatutvikling/driftsregnskapet Netto driftsresultat bør ligge på 3-3,5 % av kommunens brutto driftsinntekter. For de 4 siste regnskapsår nås målsettingen og vel så det. For 2014 er netto driftsresultat på kr eller 5,1 %. Balansen er styrket gjennom netto avsetninger til fond med 3,8 mill kr. (1,3 mill brukt til finansiering i investeringsregnskap) (beløp i hele tusen) Netto driftsresultat Netto driftsresultat % 4,6 % 5,5 % 9,0 % 5,1 % Avsetninger Bruk av avsetninger Regnskapsmessig resultat 2,6 % 0,9 % 3,4 % 2,6 % Driftsutgiftene har økt med ca. 5,9 mill.kr., og øker markant mer enn inntektene. Brutto driftsresultat er redusert fra et overskudd på 4,8 millioner i 2013 til 0 i Størst utgiftsøkning kommer fra lønnsutgifter som øker med 3,4 mill. Det er inntektsført 2,8 mill. i premieavvik slik at samlet vekst i lønn og sosiale utgifter bare blir kr Lønn og sosiale utgifters andel av brutto utgifter er 69,6 %, en reduksjon fra forrige år. Overføringer øker med over 2 mill kr. fra Økningen skyldes økt bruk fra næringsfond, bokførte tap på krav og utbetaling av tilskudd til interkommunale prosjekt på vegne av Fylkesmannen. Avskrivninger har økt med 1 mill kr. og kjøp av tjenester er 2,5 mill kr. høyere som følge av større vedlikeholdsoppgaver og igangsatt prosjektarbeid (sykehjem, kai, uteanlegg skoler, bredbånd, fremtidens omsorg). Driftsutgifter etter art % 4 % 8 % 14 % 14 % 55 % Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer Kjøp av tjenester Overføringer Avskrivninger Side 2

9 3. Regnskap/budsjett/økonomiplan Oppstillingen nedenfor bygger på ansvarsoppbyggingen (intern kontoplan) i kommuneregnskapet, og må ikke forveksles med regnskapsskjema 1 B inntatt i regnskapsdokumentet. Drifta er stort sett holdt innenfor de tildelte budsjettmessige rammer, både totalt og sektorvis. Rammeområde 4 har det største budsjettavviket med relativt stort avvik mellom budsjett og regnskap på utgiftssiden. Rammeområde 4 legger grunnlaget for det som fordeles i drift. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak at årets overskudd er utgiftsført med 3,99 mill kr. (ikke budsjettert). Merinntektene kommer som følge av at rammetilskuddet ble større enn forutsatt på grunn av tildelte tilbakeholdte skjønnsmidler. Avkastning på aksjer har vært god mens renter på plasserte midler har vært lave. Avkastning på plasseringene ble på ca 3,3 mill kr. i Gjennomsnittlig avkastning for året ligger da på noe i overkant av 4,7 % (plasserte midler ca. 80 mill kr.). De driftsmessige forutsetningene som ble lagt til grunn i budsjettet for 2014 og i økonomiplanen (for perioden ) er fulgt opp. (Tall i hele tusen) Rammeområde Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Avvik % 1. Sentrale styringsoppgaver Utgift ,00 Inntekt ,74 Netto ,09 2. Oppvekst og levekår Utgift ,73 Inntekt ,97 Netto ,83 3. Næring og drift Utgift ,63 Inntekt ,23 Netto ,87 4. Skatt, rammetilskudd. m.m. Utgift ,17 Inntekt ,71 Netto ,57 4. Investeringsregnskapet Investeringer i varige anleggsmidler er på 37,7 mill. kr. (inkl. mva.), og er finansiert ved lån, tilskudd, driftsmidler, refundert merverdiavgift og bruk av fond. Egenfinansieringsandelen (bruk Side 3

10 av avsetninger, driftsmidler og salgsinntekter) er på 33,1 %, noe som må karakteriseres som tilfredsstillende. Kommunen har valgt å benytte refundert merverdiavgift som en del av finansieringen (for 2014 ca. kr ). Største investeringer er Høydebasseng til begge vannverkene med 13,6 mill kr., Lensvik stadion med7,9 mill. kr, Reservekraft Agdenes helsesenter 1,5 mill. kr, Nytt telefonsystem 0,5 mill kr. og ny tankbil til 0.75 mill. kr. I tillegg er det påbegynt arbeid med ny hurtigbåtkai som ferdigstilles våren Etter et par år med relativt store investeringer, legger økonomiplanen føringer som tilsier noe høyere investeringstakt i kommende periode Investering anleggsmidler Aksjekjøp Sum Finansiert slik: Bruk av lån Tilskudd og refusjoner Bruk av fond Overført fra drift Salgsinntekter Merforbruk/udekket Refundert merverdiavgift Sum Balanseregnskapet Balansen viser status for kommunens økonomiske stilling ved årsskiftet. Utvikling i kommunens egenkapital er sentral i vurdering av kommunens soliditet, og tabellen under viser utviklingen de siste 4 år. Store beholdninger av henholdsvis aksjer/obligasjoner/pengemarked (aktiva) og fond (passiva) har sammenheng med salget av B-aksjer i TrønderEnergi AS. Det er brukt 11,6 mill. kr. av fondsmidlene (1,7 i drift og 9.9 i investering) mens det er avsatt 9,8 mill. kr. Fondsreservene er dermed redusert i løpet av året. Bruk i driftsregnskapet er knyttet til næringsfondet og utbetaling av skjønnsmidler på vegne av fylkesmannen. I investeringsregnskapet er det brukt fondsmidler til finansiering av telefonsentral (0,5 mill.), nødstrøm helsesenteret, nytt kjøleanlegg kjøkken og ombygging (1,7 mill.), ny hurtigbåtkai (2,1 mill.) og Lensvik stadion (4,5 mill). Reduserte fondsmidler utgjør kr Side 4

11 (tall i hele tusen) R 2011 R 2012 R 2013 R 2014 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr/fast eiendom og anlegg Sum anleggsmidler Kasse, bankinnskudd Aksjer, obligasjoner, pengemarked Kortsiktige fordringer Premieavvik pensjon Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Fond (disposisjons-og bundne) Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp Sum egenkapital Pensjonsforpliktelse Andre lån Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Negativ saldo på kr på Endring regnskapsprinsipp, framkommer som følge av ren regnskapsteknikk/reglement. Likviditetsgrad er et begrep som sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det benyttes 2 nøkkeltall for å beskrive dette. Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld som bør være større enn 2, og er ved utgangen av ,8. Likviditetsgrad 2 er forholdet mellom de mest likvide midler (kasse, bank, pengemarkedsfond) og kortsiktig gjeld som bør være større enn 1, og er ved utgangen av ,0. Begge beregninger viser at kommunen oppfyller måltallene med god margin. Utvikling i kommunens lånegjeld til investeringer og lån til videre utlån (startlån) over 4 år er slik: (hele tusen) Samlet lånegjeld Formidlingslån (startlån) Investeringslån Investeringsgjeld/innbygger 28,9 26,6 24,2 29,8 Side 5

12 Lånegjeld (mill. kr.) Samlet gjeld Formidlingslån Investeringslån Investeringsgjeld/innb ygger tusen kr. 6. Ytre forhold Kommunens inntektsgrunnlag og utgiftsbehov er i det alt vesentlige bestemt av antall innbyggere og befolkningens alderssammensetning. Folketallet har over tid vært stabilt nedadgående. Men de 2 siste år har det vært en vekst på hele 58 og det er nå innbyggere i kommunen. Veksten er fordelt på alle aldersgrupper. Antall innbyggere under skolepliktig alder ser ut til å ha stabilisert seg, og årskullene ligger rundt i hele perioden. Denne utviklingen begynner etter hvert å vise seg på antall unge i skolepliktig alder som er redusert fra 231 til 192 i samme periode. Det er satt i gang prosesser med tanke på ny kommunestruktur. Det er vedtatt at dersom Agdenes skal inngå i en større kommune, skal denne bygges rundt Orkanger som et sentralt knutepunkt og sannsynligvis kommunesenter i en ny kommune. Et alternativ kan være at Agdenes kan fortsette som egen enhet, men ikke under samme rammevilkår og oppgaver som i dag. Småkommunetilskuddet vil ved denne løsningen falle bort. Tilskuddet er nå 5,3 mill. kr., eller 3,6 % av kommunens samlede inntekter. Et eventuelt bortfall er ikke katastrofalt, men vil naturligvis framtvinge betydelig aktivitetsreduksjon. På kort sikt inntil ny struktur er vedtatt, vil rammevilkårene for kommunene etter all sannsynlighet bli opprettholdt som i dag. Som nevnt innledningsvis har det vært en positiv utvikling i innbyggertallet de to siste år. Nedenfor er det satt opp en tabell som viser utviklingen fordelt på aldersgrupper. Side 6

13 Utvikling i folketall Innb. i alt år år år år år år over 90 år Statistisk sentralbyrå har i 2014 laget nye framskrivninger av folkemengden i kommunene. Denne statistikken viser følgende utvikling for Agdenes forutsatt middel vekst: år år år år år år år år SUM Dersom SSB s prognoser holder stikk, vil antall innbyggere fortsatt gå opp i kommende 12-års periode. Kommunen har kapasitet til å ta denne befolkningsveksten uten å gjennomføre store investeringer eller betydelig økning i driftsomfang for øvrig. En befolkningstilvekst vil være postiv og legge grunnlaget for vitalisering av lokalsamfunnet. Antall eldre innbyggere vil gå svakt ned de første åra, men vil stige betydelig fra 2030 og videre utover. Prosjektet «Fremtidens omsorg» er igangsatt med tanke på å etablere et omsorgstilbud som er tilpasset den utviklingen. Det er liten tvil om at omsorgstjenester kan bli en knapphetsfaktor (også landet sett under ett) dersom en ikke gjør betydelige omstillinger. Barnetallet vil gå opp for de aller yngste, og vil få følger for antall unge i skolepliktig alder litt lenger ut i perioden. Økning i antall barn mellom 0 5 år har medført plassmangel i barnehagene, og det er gjennomført utbygging av 1 ny avdeling ved Lensvik barnehage. Antall elever i grunnskolen vil gå ned i første del av perioden, noe som reduserer kommunens rammeoverføringer på kort sikt, og dermed legger press på ressursbruken i skolen. Fra 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt. Agdenes har sammen med 12 andre kommuner i regionen, etablert sengepost for øyeblikkelig hjelp ved St. Olav/Orkdal sykehus. Det er også gjennomført arbeid internt i organisasjonen for å møte de utfordringer som må løses lokalt. Første driftsfase viser at kommunene i regionen er kommet langt. Side 7

14 7. Likestilling Kvinner % Menn % Kommunestyret 4 23,5 % 13 76,5 % Formannskapet 1 20,0 % 4 80,0 % Hovedutvalg HOL 4 57,1 % 3 42,9 % Hovedutvalg HND 3 42,9 % 4 57,1 % Kontrollutvalget 1 20,0 % 4 80,0 % Vi har som mål å ha likeverd og likestilling mellom kjønnene. Det er viktig for arbeidsmiljøet at begge kjønn er representert på arbeidspiassene Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner 160 (73,7%) 162(72,6%) 159(73,6%) 161(73,2%) Antall menn 57 (26,3%) 6 1(27,4) 5 7(26,4 %) 59(26,8%) Lederstillinger: Antall kvinner 4 (36,4%) 7(50,0%) 7(46,7%) 7(46,7%) Antall menn 7 (63,6%) 7(50,0%) 8(53,3%) 8(53,3%) 8. Diskriminering Fra er offentlige virksomheter som er pålagt å utarbeide årsmeldinger (Diskrimineringsloven 3 a), også pålagt å rapportere om utførte aktiviteter og planer for å fremme lovens formål. Agdenes kommunale rådforfunksjonshemmede er aktivt og velfungerende i kommunen, og fremmer flere forslag til tiltak som bidrar til å hindre diskriminering. Ved nybygg og større restaureringsarbeider ivaretas dessuten kravene til universell utforming. Kommunen har flere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som er godt integrerte i organisasjonen. 9. Etisk standard Rådmannen har både i ledermøter og på ledersamlinger gått gjennom og drøftet vedtatte etiske retningslinjer. Avdelingsledere har også satt retningslinjene på dagsorden i sine personalmøter. Kommunestyret hadde retningslinjene oppe til behandling i møte den Lensvik, Agdenes kommune John Ola Selbekk rådmann Side 8

15 Hovedoversikter

16

17 Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue , , , ,21 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,21 Renteinntekter og utbytte , , , ,18 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) , , , ,38 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,68 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinntekt/utgift 8.654, , , ,88 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , , ,26 Til bundne avsetninger , , , ,66 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk , ,00 0, ,03 Bruk av ubundne avsetninger , , , ,00 Bruk av bundne avsetninger , , , ,42 Netto avsetninger , , , ,47 Overført til investeringsregnskapet , ,00 0, ,00 Til fordeling drift , , , ,62 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,67 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,04 0,00 0, ,95 Regnskapsskjema 1B - drift Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A) Fordelt slik på rammeområder Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Sentrale styringsoppgaver Sum utgifter Sum Inntekter Sum netto utgift Oppvekst og levekår Sum utgifter Sum Inntekter Sum netto utgift Næring og drift Sum utgifter Sum Inntekter Sum netto utgift Skatt, rammetilskudd, lån og fond Sum utgifter Sum Inntekter Sum netto utgift Sum fordelt Fra og med 2014 er avskrivninger tatt med i regnskapsskjema 1B. Regnskapstallene for 2013 er korrigert for å få sammenlignbare tall. 1

18 Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler , , , ,99 Utlån og forskutteringer , ,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , ,00 0, ,69 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger ,81 0,00 0, ,21 Årets finansieringsbehov , , , ,89 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,00 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0,00 0,00 0, ,00 Tilskudd til investeringer , , , ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , ,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,58 Andre inntekter , ,00 0, ,73 Sum ekstern finansiering , , , ,31 Overført fra driftsregnskapet , ,00 0, ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , , ,58 Sum finansiering , , , ,89 Udekket/udisponert ,58 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskjema 2B - investering Spesifikasjon av investeringer i anleggsmidler, jfr. Skjema 2A Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Fellestjenesten , Helsesenteret , Industriområder , Kaier , Stedsutvikling sentrum , Brannvern/oljevern , Distribusjon av vann , Sentralidrettsanlegget , Sum investering i anleggsmidler ,

19 Økonomiske oversikter Balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler , ,05 Faste eiendommer og anlegg Note , ,31 Utstyr, maskiner og transportmidler Note , ,57 Utlån , ,69 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler Note , ,48 Pensjonsmidler Note , ,00 Omløpsmidler , ,15 Kortsiktige fordringer , ,94 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik Note , ,00 Aksjer og andeler Note , ,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,21 SUM EIENDELER , ,20 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,21 Disposisjonsfond Note , ,87 Bundne driftsfond Note , ,82 Ubundne investeringsfond Note , ,10 Bundne investeringsfond Note , ,20 Regnskapsmessig mindreforbruk Note , ,95 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i investeringsregnskap 0,00 0,00 Udekket i investeringsregnskap Note ,58 0,00 Kapitalkonto Note , ,45 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Note 13 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Investering Note , ,18 Langsiktig gjeld , ,00 Pensjonsforpliktelser Note , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån Note , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,99 Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,99 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik Note , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,20 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,19 Ubrukte lånemidler , ,19 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , ,19 3

20 Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,10 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,80 Overføringer med krav til motytelse , , , ,08 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,21 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter , , , ,19 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,14 Sosiale utgifter , , , ,48 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,51 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,47 Overføringer , , , ,89 Avskrivninger , , , ,62 Fordelte utgifter , , , ,84 Sum driftsutgifter , , , ,27 Brutto driftsresultat , , , ,92 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,18 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) , , , ,38 Mottatte avdrag på utlån , , , ,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,56 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,68 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , , , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,68 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,88 Motpost avskrivninger , , , ,62 Netto driftsresultat , , , ,42 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , ,00 0, ,03 Bruk av disposisjonsfond , , , ,00 Bruk av bundne fond , , , ,42 Sum bruk av avsetninger , , , ,45 Overført til investeringsregnskapet , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , , , ,26 Avsatt til bundne fond , , , ,66 Sum avsetninger , , , ,92 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,04 0,00 0, ,95 4

21 Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 0,00 0,00 0, ,00 Andre salgsinntekter , ,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse , , , ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , ,00 0,00 0,00 Statlige overføringer , , ,00 0,00 Andre overføringer 5.000, , , ,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0, ,73 Sum inntekter , , , ,73 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,24 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , , , ,75 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,99 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , ,00 0, ,69 Utlån , ,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0, ,21 Avsatt til bundne investeringsfond ,81 0,00 0,00 657,00 Sum finansieringstransaksjoner , ,00 0, ,90 Finansieringsbehov , , , ,16 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån , ,00 0, ,58 Overført fra driftsbudsjettet , ,00 0, ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond , , , ,10 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av ubundne investeringsfond , , , ,48 Bruk av bundne investeringsfond , , ,00 0,00 Sum finansiering , , , ,16 Udekket/udisponert ,58 0,00 0,00 0,00 5

22

23 Noter til regnskapet

24

25 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.

26 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper -forts. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet.

27 NOTE nr. 2 Organisering av kommunens virksomhet utenfor kommuneregnskapet Tjenester som løses i egne selskap/foretak: Renovasjonstjenester er lagt til Hamos Forvaltning IKS Revisjonstjenester er lagt til Revisjon Midt-Norge IKS Agdenes kommune samarbeider med andre kommuner i regionen på følgende områder: Barnevern Skatt Arbeidsgiverkontroll Legevakt Voksenopplæring Brannvern (110-sentral)

28 NOTE nr. 3 Endring i arbeidskapital Arbeidskapital i driftsregnskapet = omløpsmidler - kortsiktig gjeld Arbeidskapital i balansen = egenkapital + langsiktig gjeld - anleggsmidler Arbeidskapitalen er et utrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Del 1 Endring i arbeidskapital driftsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskapsåret Forrige regnskapsår Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:780;800:895) SUM(600:670; 700:770;800:895) , , , ,00 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,87 Sum anskaffelse av midler S , ,06 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) , ,59 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,99 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,37 Sum anvendelse av midler , ,95 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,11 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) , ,00 Endring i arbeidskapital V , ,11 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskapsåret Forrige regnskapsår Omløpsmidler , ,15 Endring kortsiktige fordringer , ,43 Endring aksjer og andeler , ,00 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,68 Endring omløpsmidler , ,25 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,80 Premieavvik , ,00 Endring arbeidskapital , ,05

29 NOTE nr. 4 Pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse: viser det beløpet vi må betale hvis alle ansatte går av med pensjon i dag (31.12) Pensjonsmidler: er det beløpet kommunen har spart opp gjennom årene til dekning av pensjoner Netto pensjonsforpliktelse: er differansen mellom pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler, og viser hva kommunen har måttet dekke over driftsregnskapet hvis alle ansatte hadde gått av med pensjon i dag (31.12) Agdenes kommune har vedtatt å føre premieavviket over 1 år (amortiseringstid) Årets netto pensjonskostnad Årets opptjening Rentekostnad av påløpt Forventet avkastning på midler Netto pensjonskostnad 2014 Administrasjonskostnader Avregning fra tidligere år Amortisert estimatavvik Samlet pensjonskostnad Premieavvik Forfalt premie inkl. Administrasjonskostnad Avregning fra tidligere år Netto pensjonskostnad Premieavvik 2014 Rest premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik Akkumulert arbeidsgiveravgift Sum akkumulert premieavvik inkl. Netto pensjonsforpliktelse Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse før Arbeidsgiveravgift av netto Netto pensjonsforpliktelse inkl. Estimatavvik Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gjennomsnittlig samlet avvik Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gjennomsnittlig samlet avvik midler Netto estimatavvik samlet UB KLP SPK Sum KLP SPK Sum KLP SPK Sum KLP SPK Sum

30 NOTE nr. 4 Pensjonsforpliktelse -forts. Premieavvikets påvirkning på driftsregnskapet Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets andel av tidligeres års positive premieavvik Årets andel av tidligeres års positive premieavvik Netto arbeidsgiveravgift på årets og tidligeres års Netto inntektsført på årets regnskap Regnskap Gjenstående premieavvik som vil påvirke senere års regnskap Gjenstående positivt premieavvik som skal utfigtføres neste år I % av omløpsmidler Gjenstående negativt premieavvik som skal inntektsføres neste år I % av kortsiktig gjeld Regnskap ,11 % ,20 % Premiefond Inngående saldo Bruk i årets regnskap Gjenstående premiefond KLP Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet lønnsvekst Forventet G- og pensjonsregulering KLP og SPK 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % Alder KLP SPK Turn-over (frivillig avgang) Sykepleiere Fellesordningen Under 20 år 20 % 20 % 3 % år 8 % 15 % 3 % år 6 % 3 % år 10 % år 0,4% pr år over 25 år 6 % 3 % år 8 % år 0,2% pr år over 30 år 4 % 3 % år 5 % år 0,1% pr år over 45 år 1 % 3 % år 2 % Over 50 år 0 % 0 % Over 55 år 0 % AFP-uttak: Sykepleiere Fellesordningen Fra 62 år 33 % 50 % Fra 62 år * 33 % Fra 62 år ** 45 % * 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense

31 NOTE nr. 5 Aksjer og andeler Selskapets navn IB Endring fra forrige år UB Eierandeler %-andel Egenkapitalinnskudd KLP , , ,00 Trønderenergi AS , , ,18 Revisjon Midt-Norge IKS , ,00 1,6 KonSek IKS 8 000, ,00 1,6 Hamos Forvaltning IKS , ,00 4,0 Torghatten ASA , , ,03 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 5 000, ,00 5 3,45 Norske Skogindustrier ASA , , Rosenvik Produkter AS 5 000, , ,90 Impact Europe Group Aktiebolag 0,83 0,83 30 Næringshagen i Orkdalsregionen AS , , ,11 Fosenvegene AS Ei tim' te by'n , , ,80 Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 0,00 0,00 1,25 Sum , , , NOTE nr. 6 Garantier gitt av kommunen Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Hamos Forvaltning IKS Garantibeløp Garantien utløper Sum garantier Totalt garantibeløp alle garantier Hamos Forvaltning IKS er et interkommunalt selskap og garantiforpliktelsen vil derfor ikke opphøre så lenge Agdenes kommune er med i dette samarbeidet.

32 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Alle fond KOSTRA-art Regnskapsåret Forrige år Avsetninger til fond SUM(530:560) , ,08 Bruk av avsetninger SUM(930:960) , ,03 Til avsetning senere år ,58 0,00 Netto avsetninger , ,05 UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kr ,- er bundet opp til bestemte formål. Disponering til andre formål krever nytt vedtak av kommunestyret. For den resterende del av fondets midler kr ,- er det ikke gjort vedtak om disponering til konkrete formål. Kostra art/ balanse Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Disposisjonsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettskjema Forrige år IB , ,71 Avsetninger driftsregnskapet , ,26 Herav budsjettskjema 1A Herav budsjettskjema 1B Bruk av avsetninger - drift , ,00 Herav budsjettskjema 1A Herav budsjettskjema 1B Bruk av avsetninger - investering , ,10 UB , ,87 Budsjettskjema Overføring Regnskapsåret Forrige år Overført fra drift til investeringsregnskapet 570/ , ,00 Herav budsjettskjema 1A Herav budsjettskjema 1B 0 Bundet driftsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Forrige år IB , ,58 Avsetninger , ,66 Bruk av avsetninger , ,42 UB , ,82 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Ubundet investeringsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Forrige år IB , ,37 Avsetninger 548 0, ,21 Bruk av avsetninger , ,48 UB , ,10 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Bundet investeringsfond Kostra art/ balanse Regnskapsåret Forrige år IB , ,20 Avsetninger ,81 657,00 Bruk av avsetninger ,00 0,00 UB , ,20 UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret.

33

34 NOTE nr. 9 Anleggsmidler Anleggsmiddelgruppe Avskrivningsplan Eindeler Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Gruppe 6 0 år Ikke avskrivbare eiendeler (tomter mv.) Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi

35 NOTE nr. 10 Finansielle omløpsmidler Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi Per Årets resultatførte verdiendring Anskaffelseskost Aksjer og obligasjoner , , , ,00 Sum , , , ,00 Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi fordi regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal bokføres til markedsverdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden til vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser verdien av beholdningen og hva man kan forvente å motta ved et salg. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Kommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i henhold til kommunens finansreglement. NOTE nr. 11 Investeringer i Nybygg og nyanlegg Tekst Bevilgninger Regnskapsført tidligere år Regnskapsført i år Sum regnskapsført Høydebasseng Lensvik , , ,30 Høydebasseng Ytre Agdenes , , ,40 Lensvik barnehage - påbygg ,85 0, ,85 Lensvik sentrum (parkanlegg mv) ,13 0, ,13 Lagringskapasitet IT ,00 0, ,00 Lensvik barnehage - inventar mv ,48 0, ,48 Boform ,00 0, ,00 Industriområder ,25 0, ,25 Hurtigbåtkai , , ,75 Lensvik stadion , , ,03 Ballbinge Lysheim ,80 0, ,80 Ny bil FDV-tjenesten ,00 0, ,00 Kommunale veier ,25 0, ,25 Sikring Sandabekken , , ,20 Industriområde Berganeset , , ,00 Industriområde Selva , , ,00 Trafikkterminal , , ,50 Telefonanlegg rådhuset , , ,01 Nødstrømsagg. Hamnahaugen , , ,48 Sykehjemmet - heis/branndør , , ,77 Tankbil brannvesenet , , ,50 Summer , , ,70

36 NOTE nr. 12 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Tekst Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: KLP Kreditt flytende gjennomsnittlig rente på 2,79% KLP Kreditt fast rente på 4,16% Kommunalbanken flytende gjennomsnittlig rente på 2,25% Husbanken flytende gjennomsnittlig rente på 2,26% Regnskapsåret Forrige Gjenværende regnskapsår løpetid (gj.snitt) Gjeldsforpliktelser fordelt på selvkostområdet og øvrig virksomhet Tekst Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder Vann, avløp og renovasjon andel i kr Vann, avløp og renovasjon andel i % Øvrige selvkostområder i kr Øvrige selvkostområder i % Andel knyttet til øvrig kommunal virksomhet Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i kr Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i % Forrige Regnskapsåret regnskapsår Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de brukerbetalinger kommunen krever inn fra brukerne. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til øvrig virksomhet finansieres gjennom kommunens øvrige inntekter (frie inntekter) Avdrag på gjeld Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Forrige regnskapsår Betalt avdrag driftsregnskap , ,00 Beregnet minste lovlige avdrag , ,00 Differanse , , , ,00 (kommunen har benyttet forenklet modell inkl. tomteverdi i beregningene) Kommunen betaler mer enn kommuneloven 50 nr 7's krav til minste avdrag. Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Forrige regnskapsår Betalte avdrag lån utlån i investering , ,69 Mottatte avdrag fra videreutlån og forskotteringer , ,58 Avsatte midler på bundet investeringsfond , ,89 Forrige Regnskapsåret regnskapsår Utlån , ,69 Memoriakonti ubrukte lånemidler knyttet til utlån , ,00 Bundet investeringsfond utlån , ,43 Sum A , ,26 Langsiktig lånegjeld knyttet til videreutlån og forskotteringer. Differanse (dersom sum A er mindre enn langsiktig gjeld har kommunen betalt for lite i avdrag).

37 NOTE nr. 13 Spesifikasjon egenkapitalkonti Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen (drift) Regnskapsåret Tidligere år 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen (investering) Regnskapsåret Tidligere år 0, ,18 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Tidligere år Tidligere opparbeidet mindreforbruk , ,03 Årets disponering av mindreforbruk , ,03 Nytt mindreforbruk i regnskapsåret , ,95 Totalt mindreforbruk til disponering ,04 Spesifikasjon over regnskapsmessig merforbruk (underskudd) investering Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsåret Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Tidligere år Tidligere opparbeidet merforbruk 0, ,00 Årets avsetning til inndekking 0, ,00 Nytt merforbruk i regnskapsåret 0, ,00 Totalt merforbruk til inndekking ,58 Resterende antall år for inndekking Det ble et regnskapsmessig underskudd i investeringsregnskapet for Dette på grunn av at noen prosjekter har hatt større framdrift enn forventet. Prosjektene mangler imidlertid ikke finansiering og underskuddet vil bli dekket i NOTE nr. 14 Vesentlige forpliktelser Type avtale Arlig driftsutgift Avtalen utløper Leasingavtale transportmidler