Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøftingssak HS-møte Dato:

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Drøftingssak HS-møte Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Saksbehandlere: Ragnhild Nisja og Kirsten Ballo HS-D-02/12 Hovedretning for EVU ved HiST Tidligere saker: HS-O-016/11 EVU Informasjon fra prosjektet Vedlegg: Notat til høgskolestyret: Status fra oppfølgingsprosjektet om EVU, datert *** Forslag til vedtak: 1. Saken drøftet. 2. Høgskolestyret behandler og fatter vedtak i saken i sitt møte 13. juni *** Bakgrunn Rektor initierte en EVU-utredning høsten 2010 der det overordna målet var å profesjonalisere EVU-aktiviteten ved HiST. Utredningen ble lagt fram til orientering for høgskolestyret i sak HS-O-16/11. Høsten 2011 etablerte rektor et oppfølgingsprosjekt hvor mandatet var å komme med forslag til strategi og målsetninger for EVU. Vedlagte notat oppsummerer arbeidet i dette prosjektet, og inneholder drøftinger og forslag til videre arbeid. Utkast til notat er diskutert i ledermøtet , og innspill fra dette møtet er inkludert i endelig notat. Drøfting av saken Saken legges med dette fram som en drøftingssak der målet er å få aksept for følgende hovedretninger i det videre arbeid: 1. Arbeidet utvides fra eksternfinansiert EVU til fleksible utdanningstilbud rettet mot voksenmarkedet I prosjektperioden fra oppstart høsten 2010 og fram til nå, ser vi at kun å fokusere på eksternfinansiert EVU blir for snevert. EVU er en integrert del av det som Kunnskapsdepartementet (KD) betegner som fleksibel utdanning. Rektor anbefaler ut fra dette at høgskolen behandler EVU som en del av det fleksible utdanningstilbudet

2 som er rettet mot det voksne markedet. Dette er i tråd med KDs innføring av det kvalitative styringsparametret Fleksibel utdanning gjeldende fra Overordnet mål og strategier Prosjektet har foreslått overordnet mål og strategier. Fastsetting av mål for området vil inngå som en del av prosessen med å fastsette ny målstruktur for HiST. Ny målstruktur skal vedtas i HS-møte i juni (jf sak HS-D-01/12). 3. Administrative støttefunksjoner for fleksible utdanningstilbud til voksenmarkedet og FOU/I ses i sammenheng Prosjektet har avdekket at administrasjon av fleksible utdanningstilbud rettet mot voksenmarkedet har mange av de samme utfordringene som vi ser på FoU/Innovasjonsområdet. Rektor anbefaler derfor at HiST i det videre arbeidet legger opp til at administrative tiltak som blir gjort gjeldende for fleksible utdanningstilbud også videreføres og ev utvides i forhold til FoU/I-området. 4. Organisering Prosjektet anbefaler at det videre arbeidet med området tar sikte på en konkretisering av oppgaver og ressurser for en sentral funksjon og av hvilken standardisering som er hensiktsmessig på området. Rektor foreslår at det blir lagt fram en vedtakssak på junimøtet om en sentral funksjon, standardisering av arbeidsprosesser og oppgaver, organisering og ressursallokering.

3 Vedlegg til HS-D-02/12 Innhold 1 Innledning Fleksible utdanningstilbud Ordinære og fleksible utdanningstilbud Sammenheng med FoU/I Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet BOA Trender innenfor HiSTs ulike fagområder Generelle trender Trender innenfor ulike fagområder Hvilken støtte trenger avdelingene? Oppsummering av utfordringer for HiST Forslag til overordnet mål og strategier Avslutning

4 1 Innledning HiST har hatt en lengre prosess med kartlegginger og analyser av eksternfinansiert etter- og videreutdanning (EVU). Rektor initierte en utredning av EVU høsten 2010, og Saga Corporate Advisors (SCA) ble innleid til å gjennomføre en utredning som skulle danne et beslutningsgrunnlag for en fornyet og forsterket satsing på dette området ved HiST. Saga leverte sin rapport 8. mars 2011, og rapporten ble lagt fram til orientering for høgskolestyret i november samme år. Høsten 2011 ble det satt ned en prosjektgruppe som har bestått av Lasse Skogvold Isaksen (fram til årsskiftet 11/12), Kirsten Ballo og Ragnhild Nisja. I mandatet til dette oppfølgingsprosjektet står det at Målet med prosjektet i denne fasen er å utvikle et beslutningsgrunnlag for høgskolestyret (HS) når det gjelder sak om overordnede mål og strategier for etter- og videreutdanningsvirksomheten (EVU) ved HiST. I mandatet blir det understreket at prosjektgruppen skal kartlegge avdelingenes synspunkter på etter- og videreutdanning. Prosjektgruppen har gjennom møter med den enkelte avdeling gjort en kartlegging av synspunkter på etter- og videreutdanning. Denne kartleggingen og Saga-rapporten har dannet grunnlag for analyser og vurderinger i prosjektet, som har vist at det kan være hensiktsmessig å gruppere EVUaktiviteten sammen med annen utdanningskapasitet som retter seg mot voksenmarkedet. Dette er det gjort nærmere rede for i dette notatet, som oppsummerer resultatene av oppfølgingsprosjektet. 2 Fleksible utdanningstilbud 1-3 i Lov om universiteter og høyskoler slår fast at alle institusjoner som reguleres av loven har plikt til å tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. Høgskolens virksomhet kan ses som et sømløst kretsløp mellom kjerneaktivitetene, og det skal være en klar faglig sammenheng i satsingene på de ulikeaktivitetene som skal gi synergier i utvikling og uttelling. Kjerneaktivitetene på HiST har til nå vært definert bestående av disse tre delene: Ordinære grunnutdanninger på campus (U), forsknings- og utviklingsarbeid og innovasjon (FoU/I) og etter- og videreutdanning (EVU). I løpet av de senere årene har vi sett en utvikling hvor Kunnskapsdepartementet (KD) i stadig sterkere grad har understreket sammenhengen mellom EVU (egenfinansiert og eksternfinansiert), fjernundervisning og desentralisert utdanning. Disse omtales som fleksible utdanningstilbud som er særlig viktige for livslang læring 1. Denne vektleggingen vises også ved at KD har definert Fleksibel utdanning som ett av svært få obligatoriske styringsparametre i ny målstruktur fra Livslang læring er et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir en større verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet. De siste tiårene har stadig flere virksomheter gjennomført omstillinger som gir økt produksjon av varer og tjenester som krever kvalifisert arbeidskraft. Befolkningens kunnskap og ferdigheter er den viktigste drivkraften for å sikre videre økonomisk vekst, høy grad av sysselsetting, god velferd og evne til å delta i global samhandling og konkurranse. Samtidig er livslang læring et viktig verktøy for å gi den enkelte trygghet i et arbeids- og samfunnsliv som er i stadig utvikling. Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene i og utenfor arbeidslivet, og ved å sørge for læring både på formelle og uformelle opplæringsarenaer. 2

5 Gjennom arbeidet med å utrede EVU har vi sett at HiST organiserer og administrerer utdanningsvirksomheten (grunnutdanningene og etter- og videreutdanningene) ut fra hvor finansieringen kommer fra, og ikke ut fra hvilke målgrupper som skal betjenes. HiST har to hovedmålgrupper vi tilbyr utdanning til, som vi kan betegne «ordinære studenter» som er tar grunnutdanning på campus og «voksne studenter» som benytter fleksible utdanningstilbud, gjerne etter at de har vært i arbeidslivet en stund. Det har vist seg at det voksne markedet krever en annen tilrettelegging og kommunikasjon enn ordinære campusstudenter. Prosjektet vil ut fra dette anbefale at høgskolen behandler EVU som en del av hele det fleksible utdanningstilbud som er rettet mot det voksne markedet. Dette blir ut fra ovenstående viktige utgangspunkter, som utdypes i de to neste avsnitt: 1. EVU inngår som en del av de aktiviteter som omfattes av begrepet fleksibel utdanning. 2. Fleksibel utdanning skal faglig være i samspill med både U og FOU/I og bidra til Livslang læring. Når det gjelder administrative utfordringer har FU i stor grad felles utfordringer med FOU/I. 2.1 Ordinære og fleksible utdanningstilbud KD har ikke gitt noen entydig definisjon av fleksibel utdanning, og det kan legges noe forskjellig mening i begrepet. Fleksibiliteten kan gjelde forskjellige sider ved utdanningen: desentralisert undervisning, deltidsprogresjon, digitalt lærestoff og nettkommunikasjon, kvelds-/helgeundervisning m m. Både grunnutdanninger og etter- og videreutdanninger kan gis som fleksible tilbud. Det synes formålstjenlig å avgrense ordinære studietilbud fra fleksible tilbud, men det er en glidende overgang mellom disse to kategoriene fordi det skjer en fleksibilisering av ordinær campusundervisning, særlig knyttet til at ny teknologi tas i bruk. Det er likevel en kjensgjerning at EVU-tilbud og andre fleksible grunnutdanningstilbud krever en annen administrativ hånderting enn ordinær grunnutdanning på campus. Dette er knyttet til fellestrekk knyttet til fleksibilitet på ulike variable: Studentgruppen er voksne og gjerne i arbeidssituasjon, tilbudene kan gis på deltid eller heltid, de kan være samlingsbasert, foregå på kveldstid etc. I administrasjonen av de ulike kategoriene her er det ofte behov for like standarder og rutiner som er forskjellige fra ordinære campusstudier. Det er derfor hensiktsmessig at ulike typer fleksible utdanningstilbud ivaretas under felles organisering. 2.2 Sammenheng med FoU/I Den eksternfinansierte delen av fleksible utdanningstilbud er, som FoU/I-oppgaver, organisert som prosjekter. Men også de fleksible utdanningstilbudene som er bevilgningsfinansierte, har prosjektorganisering og øvrige administrative fellestrekk med FoU/I-området. Dette er grunnen til at det kan være hensiktsmessig å se på de administrative rammene og utfordringene for fleksible utdanningstilbud og FOU/I under ett. Prosjektgruppa har ikke hatt mulighet til å utrede dette nærmere i denne omgang, men anbefaler at HiST i det videre arbeidet legger opp til at administrative tiltak som blir gjort gjeldende for fleksibel utdanningstilbud også videreføres og ev utvides i forhold til FoU/I-området. 3

6 3 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet BOA Fleksible utdanningstilbud kan være bevilgningsfinansiert, bidragsfinansiert eller oppdragsfinansiert, og det er ulike krav til håndtering av hver kategori. For tilbud som enten er bidrags- eller oppdragsfinansiert, gjelder et annet regelverk enn for bevilgningsfinansierte tilbud. I dag er det blant annet F Reglement om statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer, og høgskolens Lokale retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag som regulerer forvaltningen av høgskolens BOA-portefølje, inkludert eksternfinansiert EVU. Ut over dette er det opp til den enkelte avdeling både å fortolke regelverket og forvalte avdelingens prosjekter. Gjennom en intern kontroll av høgskolens BOA-portefølje våren 2012, viser det seg at HiST forvalter like prosjekter ulikt, og én avdeling kan definere et prosjekt som bidragsprosjekt, mens en annen avdeling kan kategorisere tilsvarende prosjekt som oppdrag. Med oppdragsfinansiert aktivitet menes prosjekter som høgskolen utfører mot betaling fra eksterne oppdragsgivere og hvor det foreligger krav til motytelse. Bidragsfinansiert aktivitet er prosjekter hvor høgskolen mottar støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder uten krav til motytelse. I dag har ikke høgskolen et felles systemverktøy som ivaretar forvaltningen av porteføljen på en tilfredsstillende måte. Dette gir flere utfordringer, blant annet i økonomistyringen av prosjekter som går over flere år, og felles lagring av prosjektenes dokumentasjon blir vanskelig å oppnå uten et felles verktøy. Videre er det en utfordring at høgskolen ikke har prioritert en systematisk kompetanseheving i forvaltningen av BOA-porteføljen i organisasjonen. Departementet har varslet at de skal følge opp BOA-området særskilt i 2012, og for å være i forkant av dette og for å øke profesjonaliteten i forvaltningen av BOA-porteføljen ved HiST er det behov for et løft både organisatorisk, systemisk og kompetansemessig. 4 Trender innenfor HiSTs ulike fagområder Etter- og videreutdanningsmarkedet er et marked som oppleves som krevende for universiteter og høgskoler. Samtidig slås det fast, i ulike utredninger og dokumenter, at etterspørselen etter slike tilbud egentlig er større enn hva universiteter og høgskoler greier å tilby i dag. Dette synes å bygge på det faktum at det er et generelt økende behov for høy kompetanse i samfunnet. Det betyr likevel ikke at det er enkelt å skulle selge et produkt som utdanning. Formelle utdanningsløp blir generelt betraktet som gratis produkt i Norge, noe også gratisprinsippet i Lov om universiteter og høgskoler slår fast. 4

7 4.1 Generelle trender Trendene som presenteres i det følgende er definert av avdelingene på prosjektmøter i høst. Vi spurte om samfunnstrender, myndighetskrav, reformer i sektoren og behov for kompetanse og spesialisering. Fra individnivå til arbeidsgivernivå St.melding nr. 44 ( ) Utdanningslinja drøfter endringer i arbeidslivets kompetansebehov og beskriver et trekk som også ble påpekt på prosjektmøtene: Tidligere ble etter- og videreutdanning sett på som en mulighet for den enkelte til å utfylle eller oppgradere sin kompetanse eller til å omskolere seg, mens det nå er virksomhetene som etterspør kompetansetilbud for sine ansatte som strategisk tiltak for å nå virksomhetenes mål. Dette gjelder både innenfor offentlig og privat sektor. I et arbeidsliv der rundt 80 prosent av verdiskapingen er basert på menneskelige ressurser, er investering og videreutvikling av de ansattes kompetanse også blitt avgjørende for virksomheters mulighet til vekst og evne til innovasjon. Fra profesjon til institusjon I tråd med trenden beskrevet over, gir avdelingene en samstemt tilbakemelding om at markedet for salg av utdanninger til enkeltpersoner er blitt svært begrenset. I stadig sterkere grad forventes EVUmarkedet å bli styrt av arbeidsgivers ønske og behov for å heve kompetanse hos sine ansatte. Det er en forventing om at videre kvalifisering og heving av kompetanse finansieres av arbeidsgiver. Når arbeidsgiver er villig til å investere i utdanninger for sine ansatte er dette grunnet i en forventning om at økt kompetanse skal heve kvaliteten i tjenester og produkter, og skal slik ha effekt knyttet til målsetninger i organisasjon. Dette perspektivet finner vi i både privat og offentlig sektor. Dette endrer innholdet i tilbudene. Tidligere ble tilbudene stort sett utviklet i profesjonsmiljøene, mens de nå i langt større grad utvikles på bestilling fra arbeidsgiver som definerer behov på tvers av profesjoner. Tverrfaglig eller flerfaglig kompetanse etterspørres som nødvendig for endring av praksis, for samhandling og kvalitetsutvikling. Virksomheter både innen offentlig og privat sektor kan ha utfordringer når de skal konkretisere hvilken kompetanse de har behov for og hva de skal etterspørre. Dette skaper behov for metode og bistand i kartlegging og avklaring av behov slik at bestillingen sikrer den faglige kvaliteten som kunden etterspør. Fra videreutdanning til masterutdanning Avdelingene bekrefter en utvikling med økende krav til formell utdanning i alle yrker. Det skjer en «forskyvning oppover» i befolkningen. I tråd med dette ser vi stadig flere mastertilbud på markedet, og større videreutdanninger, som tidligere ble oppfattet som spesialisering, f eks jordmor, utvikles til masterutdanning. Det er også en voksende forventning om at en videreutdanning skal kunne innpasses i en master. Nasjonale reformer utløser nye utdanningsbehov Innen offentlig sektor er det satt i gang en del større nasjonale reformer som både etterspør etter- og videreutdanninger og forutsetter at EVU gjennomføres på en systematisk måte for at de overordna 5

8 målene knyttet til reformene skal kunne nås. Avdelingene omtaler mange eksempler her, som samhandlingsreformen, kompetanse for kvalitet, NAV, bygningsvern og mattrygghet. 4.2 Trender innenfor ulike fagområder I det følgende oppsummeres trender og utfordringer som avdelingene har presentert som trender og utfordringer innenfor det enkelte fagområdet. Trender innenfor helse- og sosialområdet Kompetanseheving innen velferdsyrkene blir i stadig sterkere grad styrt gjennom nasjonale reformer. Innenfor helse- og sosialfagsområdet gjennomføres store offentlige reformer som fører til behov for økt/endret kompetanse og spesialisering. Kompetansebehovene relatert til samhandlingsreformen 2 er ikke klart definert. Her står sektoren sammen med utdanningsinstitusjonene overfor en felles oppgave med å kartlegge behov og utvikle tilbud. For høgskolen krever dette økt samarbeid, i særlig grad med kommunene. På den ene siden er det en stadig økende etterspørsel etter spesialisering og fordypning, særlig innenfor sykepleie i helseforetakene, samtidig som det i kommunene er behov for generalistkompetanse. Men denne reformen fører også til behov for spesialisering for ansatte i kommunesektoren pga overføring av spesialiserte oppgaver fra sykehus til kommune. En annen generell trend er at det blir større fokus på kvalitetsutvikling i sektoren. Den enkelte institusjon/enhet blir ansvarlig for å kvalitetssikre arbeidet og finne effektive løsninger på behov i sektoren. Hagenutvalget 3 peker på behovet for kompetansetiltak rettet mot innovasjon i omsorgssektoren. Det er bl a store forventninger om at utvikling av velferdsteknologi skal gi større effektivitet og økt kvalitet på tjenestene. Det er foreslått innføring av et turnusår for noen av profesjonene innen sektoren. Det vil ev føre til et betydelig behov for kompetanse til veiledning og oppfølging av turnuskandidatene. Trender innenfor IKT- og teknologiområdet Det er stadig stor etterspørsel etter ingeniører. Fortsatt må bedriftene selv være aktive med å legge til rette for at egne ansatte skal kunne ta utdanning som fører til ingeniørkompetanse, og dette gjør de ved å oppgradere fagarbeidere til ingeniører. Det er også et behov for å oppgradere kompetansen til yrkesfaglærere. HiST har noen nasjonale studietilbud som eksempelvis teknisk bygningsvern og restaurering og matteknologi. Dette gir en unik mulighet til å tilby EVU til et nasjonalt marked i tillegg til det lokale/regionale markedet. Trender innenfor lærerutdanningsområdet Reformen «Kompetanse for kvalitet» har endret EVU-markedet dramatisk de siste år fra at den enkelte kommune og lærer var kjøper av EVU til at videreutdanningen er organisert gjennom 2 St.meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted - til rett tid 3 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 6

9 Utdanningsdirektoratet. Nå definerer nasjonale utdanningsmyndigheter ved Utdanningsdirektoratet hva som skal tilbys av videreutdanning innen definerte fagområder. Trender innenfor det økonomisk-administrativt område Det er et økende krav om sertifisering i finanssektoren, og flere grupper får krav om formell kompetanse. Det er også en klar trend at bacholorgraden ikke er tilstrekkelig for næringslivet. Det er derfor en økende etterspørsel etter fleksible masterutdanninger. Videre er det nye krav til fylkeskommuner og kommuner om å bygge opp kompetanse i kunnskapsledelse og utvikling av kunnskapsorganisasjoner. Det er også noe etterspørsel etter kompetanse i strategi, organisasjon og ledelse, kanskje særlig knyttet til offentlig sektor, f eks spesialiseringer innenfor helse- og sosialsektoren hvor det er behov for tilbud innen ledelse-, organisering-, prosess- og velferdsteknologikompetanse framover. Tverrfaglig kompetansebehov Flere avdelinger påpeker at det er et potensial for flerfaglige tilbud. Dette gjelder generelt, men spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren (velferdstjenestene). Dette er et område i vekst med utgangspunkt i at offentlig sektor ønsker å effektivisere ulike arbeidsprosesser gjennom bruk av ny teknologi. Utvikling av modeller for organisasjonslæring og IKT vil være etterspurt i framtiden. 5 Hvilken støtte trenger avdelingene? Sagarapporten pekte på mange svakheter ved organiseringen og gjennomføringen på EVU-området, og prosjektmøtene med avdelingene har understreket behovet for enhetlige rutiner og standarder på en rekke områder. Det er behov for tiltak på følgende områder: Markedsføring og profilering HiST framstår ikke enhetlig og konsistent utad. Det er heller ikke noen enhetlig presentasjon av tilbudene på nettet. Kontakt med samarbeidspartnere/eiere Ulike HiST-miljøer tar i dag kontakt parallelt med store aktører som f eks KS. Det er behov for en samordning og en profesjonell opptreden overfor viktige samarbeidspartnere. Jus på et sammensatt område Det er klare juridiske krav til håndteringen av ulike sider av virksomheten, herunder avtalehåndtering. Budsjettering og økonomioppfølging Praktiseringen er ulik på HiST i dag, og begreper som bidrag og oppdrag brukes ulikt. Felles rammer for budsjettering og oppfølging mangler. Flere avdelinger melder også at prosjekter på dette området blir utsatt eller nedprioritert fordi det ikke er personellkapasitet til å sette midler i aktivitet. Rapporteringskriterier som gir grunnlag for styring I dag er det ikke enhetlig kategorisering og registrering av disse aktivitetene på HiST og 7

10 rapporteringen er lite kostnadseffektiv. Vi får dermed ikke fram gode rapporter som grunnlag for faglig og administrativ styring. Struktur for samhandling og informasjonsutveksling internt på HiST Det er behov for en sentral funksjon og øvrig struktur for å ivareta: Læring og erfaringsoverføring Etablering av felles standarder, rutiner og verktøy. Konkret samordning av flerfaglige tilbud Møtene med avdelingene har vist at utfordringene innen jus, økonomi, rapportering og intern læring og erfaringsoverføring er sammenfallende med FoU/I-området. 6 Oppsummering av utfordringer for HiST Ut fra møtene med avdelingene kan vi oppsummere disse hovedutfordringene for HiST på dette området: HiST må utvikle en profesjonell tilnærming og metodikk i forhold til å møte samarbeidspartneres behov. HiST må tilby høy kvaliteten på utdanningstilbudene som bidrar til måloppnåelse i aktuelle virksomheter. HiST må være proaktiv og endringsdyktig i forhold til behovsendringer hos kundene. HiST må utvikle sin kompetanse og konkurransedyktighet i forhold til anbudskonkurranser. HiST må ha solide langtidsbudsjetter som inkluderer BOA slik at planlagt aktivitet ikke blir utsatt pga for liten kapasitet i staben. HiST må framstå som en enhetlig tilbyder av fleksible utdanningstilbud gjennom oppbygging av institusjonell kapasitet og kompetanse. 7 Forslag til overordnet mål og strategier For å kunne vurdere riktige strategier og tiltak i det videre arbeidet, er det viktig å utvikle et overordnet mål som gir en utviklingsretning for satsingen, både eksternt og internt. I prosjektarbeidet er det tatt utgangspunkt i at følgende må klargjøres i forbindelse med målformuleringen: a) Hva er motivasjonen for en satsing på dette området? b) Hva er formålet med en satsing på dette området? Disse spørsmålene har vært diskutert i HiSTs ledergruppe i , høsten 2011 og i ledermøtet , og følgende kan oppsummeres om motivasjon og formål for området: Motivasjon Det må utvikles et overordnet mål som skaper motivasjon hos våre potensielle kunder gjennom klare 8

11 signaler om at EVU-tilbud ved HiST fører til et kvalitetsløft for dem. Samtidig må målet stimulere til utvikling av egen faglig kompetanse og gi ansattes motivasjon til å delta aktivt på området. Formål Formålet med en satsing på området er todelt: Gjennom nær kontakt med våre kunder, får fagmiljøene nærhet til utfordringene ute i virksomhetene og blir stimulert til egen oppdatering og utvikling. Samtidig vil en økt satsing på eksternfinansierte tilbud gi et utvidet handlingsrom for HiST, som vil komme hele virksomheten til gode. Overordnet mål Prosjektarbeidet har ført fram til følgende forslag til overordnet mål: Strategier HiST skal gi fleksible utdanningstilbud som bidrar til målrettet kompetanseutvikling hos eksterne parter i samfunns- og arbeidslivet. Det kan være aktuelt å operere med både eksterne og interne strategier, men det kan være vanskelig å finne aktuelle strategier som angår kundene direkte. Det kan derfor være hensiktsmessig å anse strategiene som interne. De skal selvsagt ikke holdes skjult, men ikke frontes direkte i markedsføring. Prosjektarbeidet har ført fram til følgende forslag til strategier på området: HiST skal Prioritere fleksible utdanningstilbud som både bidrar til å utvikle kvalitativt bedre tjenestetilbud i arbeidslivet og bidrar til fagutvikling til ved egne fagmiljøer, og som samtidig stimulerer til flerfaglighet der det er relevant Øke omfanget på eksternfinansierte fleksible utdanningstilbud Utvikle profesjonelle støttefunksjoner for fleksible utdanningstilbud 8 Avslutning Mål og strategier for aktivitetsområdet fleksible utdanningstilbud ved HiST bør vedtas i junimøtet som en del av saken om ny målstruktur. For øvrig bør det videre arbeidet med området ta sikte på en konkretisering av oppgaver og ressurser for en sentral funksjon og av hvilken standardisering som er hensiktsmessig på området. 9