FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2012"

Transkript

1 FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2012 Analyse av regnskap 2012

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Etikk, diskriminering og likestilling Internkontroll Driftsregnskapet Netto driftsutgifter og avvik per sektor Driftsresultat Netto driftsresultat Skatt og rammetilskudd i Finansforvaltningen Kompensasjon av merverdiavgift (mva) Pensjon Investeringsregnskapet Balansen Økonomisk oppfølging i Politiske styringsorganer, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kontrollorganer, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Stabssjefen sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentarer til aktivitet i Drifts- og utbyggingssenteret sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentar til aktivitet i Personal- og organisasjonssenteret sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentarer til aktivitet i Økonomisenteret sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentarer til aktivitet i IT-senteret sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentarer til aktivitet i Utdanning, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentarer til aktiviteten i Tannhelse, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse

4 14.3 Kommentarer til aktivitet i Kultur, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse og kommentarer til aktivitet i Samferdsel, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentarer til aktivitet i Plan og næring, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse Kommentarer til aktivitet i Sektorovergripende poster, sektor Regnskapsresultat totalt for sektor Avviksanalyse

5 1. Innledning Alle kommuner og fylkeskommuner skal i henhold til kommuneloven legge fram en årsberetning til fylkestinget. Fylkesrådet legger derfor frem årsberetningen for 2012 for regnskapet. Forskriften krever at kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til fylkestinget, før årsregnskapet vedtas, og kommunelovens økonomiregler krever at fylkesrådets årsberetning skal fremmes for fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsberetning for år t (eksempel 2012) skal oversendes revisjonen innen 31. mars år t+1 (2013). Fylkesrådet ønsker å belyse følgende i denne årsberetningen: Troms fylkeskommunes økonomiske status for 2012 med analyse av regnskapet både drift, investering og balansen Beskrivelse av driftsregnskapsresultatet innenfor hver sektor Aktivitetsbeskrivelse innenfor hver sektor Fylkesrådet har i årsberetningen fokusert på de regnskapsresultatene som gjenspeiler fjorårets aktiviteter og som har betydning for økonomistyring. Sektorene har i samarbeid med økonomisenteret analysert regnskapsresultatet for I tillegg ønsker fylkesrådet å informere fylkestinget om hvordan bevilgningen til sektorene i 2012 faktisk er disponert slik at beretningen også omfatter en kort beskrivelse av aktiviteten i hver enkelt sektor. Regnskapet for 2012 for Troms fylkeskommune ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk, det vil si et «overskudd» på 8,593 mill. kroner. Korrigert netto driftsresultat 1 er 141,8 mill. kroner som utgjør 4,1 prosent i 2012 av brutto driftsinntekter. Utgiftene på driftssektorene viser et mindreforbruk på til sammen 22,1 mill. kroner. Alle sektorene med unntak av utdanning, har avlagt et regnskap omlag i balanse eller med et mindreforbruk. Utdanning har et merforbruk på 13,8 mill. kroner. Nettoavvik på sektorovergripende poster, før føring av regnskapsmessig resultat, var en mindreinntekt på 13,5 mill. kroner. Dette skyldes avsetning til disposisjonsfond, høyere overføring til investeringsregnskapet og lavere mva-kompensasjon enn budsjettert. I motsatt retning trekker høyere skatteinntekter enn budsjettert. Det største mindreforbruket har samferdsel med 18,6 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes i hovedsak inntektsføring av erstatning etter rettssak på om lag 15 mill. kroner. Investeringsregnskapet ble gjort opp i balanse, men med økt andel lånefinansiering. 1 Netto driftsresultat er korrigert for bruk og avsetning av bundne fonds. For nærmere forklaring se kapittel

6 1.1 Etikk, diskriminering og likestilling Troms fylkeskommune jobber for å holde en høy etisk standard. I løpet av 2013 skal vi jobbe systematisk for å videreutvikle og forsterke det etiske fokuset i organisasjonen. Det er utarbeidet varslingsrutiner for virksomheten. Troms fylkeskommune har utarbeidet en seniorpolitikk som har som formål å beholde og videreutvikle den kompetansen som seniorene har, opprettholde høy kvalitet i tjenestetilbudet, samt gi ansatte som ønsker å trappe ned eller avslutte yrkeskarriæren, mulighet til å gjøre det på en fleksibel og verdig måte. Troms fylkeskommune har en mannlig stabssjef, og i stabssjefens ledergruppe er det to kvinner og to menn. I øverste etatsledelse er en av fem etatssjefer kvinner. Kjønnsfordelingen av rektor i videregående skole er fem kvinner og ni menn. Innenfor tannhelse er det seks enhetsledere (4 ledere for hvert sitt distrikt, samt en for universitets tannklinikk og TkNN). Av disse er det tre kvinnelige ledere. Det er ikke planlagt spesielle tiltak for å fremme likestilling. 1.2 Internkontroll I 2011 satte fylkesrådet i gang et forprosjekt som har sett på hvordan internkontrollen i Troms fylkeskommune kan organiseres. Konklusjonen er at et internkontrollsystem bør være basert på gode analyser av risiko og sikre at ressursene forvaltes effektivt og i samsvar med etiske normer og god forvaltningsskikk. Forprosjektet ga flere anbefalinger som blant annet omhandler delegasjoner og fullmakter, systematikk for risikovurderinger, plan for utrulling og implementering av nytt internkontrollsystem og felles rutine for rapportering. I 2012 ble første del av hovedprosjektet satt i prosess. Hovedprosjektets del 1 har så langt utarbeidet en struktur for fylkeskommunens styrings- og kvalitetssystem. Beskrivelsen av systemet er nedfelt i Håndbok for Troms fylkeskommunes styrings- og kvalitetssystem. Håndboken skal være styringsdokumentet for kvalitetssystemet og må oppdateres etterhvert som kvalitetsarbeidet utvides eller ved endringer av rutiner. Det er lagt opp til at håndboken skal revideres årlig. I prosjektets del 1 er det også identifisert noen nøkkelprosesser og arenaer der styring og internkontroll skal/bør være et tema. Det er utarbeidet en felles systematikk for beskrivelse av arbeidsprosesser og risiko- og vesentlighetsvurderinger for å sikre at kontrollaktiviteter er basert på risiko og er effektive. Etatene/sentrene skal gjennomføre prosessene våren For nærmere redegjørelse vises det til kap. 8. 6

7 2. Driftsregnskapet 2.1 Netto driftsutgifter og avvik per sektor I tabellen nedenfor er Troms fylkeskommunes driftsregnskap og budsjett per sektor gjengitt. Tabell Troms fylkeskommunes driftsregnskap og -budsjett med avvik. I 1000 kr. Regnskap 2011 Regulert budsjett 2012 Regnskap 2012 Avvik 2012 Avvik i prosent av budsjett Politiske styringsorganer ,9 % Kontrollorganer ,2 % Stabssjef ,4 % Drifts- og utbyggingssenteret ,3 % Personal og organisasjonssenteret ,2 % Økonomisenteret ,2 % IT-senteret* ,3 % Utdanning ,4 % Tannhelse ,5 % Kultur ,7 % Samferdsel ,1 % Plan og næring ,7 % Sum sektorene Sektorovergripende poster ,0 % Sum totalt * Inngikk i Drifts- og utbyggingssenteret i Regnskapet for 2012 for Troms fylkeskommune ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk, det vil si et «overskudd» på 8,593 mill. kroner. Utgiftene på driftssektorene viser et mindreforbruk på til sammen 22,1 mill. kroner. Alle sektorene med unntak av utdanning, har avlagt et regnskap omlag i balanse eller med et mindreforbruk. Utdanning har et merforbruk på 13,8 mill. kroner. Det største mindreforbruket i kroner har samferdsel med 18,6 mill. kroner tilsvarende 2,1 prosent av budsjett. Mindreforbruket skyldes i hovedsak inntektsføring av erstatning etter rettssak på omlag 15 mill. kroner. Drifts- og utbyggingssenteret har et mindreforbruk på 6,2 mill. kroner (7,3 prosent) og Plan og næring med 3,9 mill. kroner (7,7 prosent). Utdanningssektoren har et merforbruk på 13,8 mill. kroner (1,4 prosent). Merforbruket er ute på skolene og skyldes flere elever (vår 2012), høyere utgifter til spesialundervisning og fagskolen. I figur er det vist at utdanning har en svak forverring av resultatene fra 2011 til Samferdsel er det en betydelig forbedring av resultatene fra forrige regnskapsår, i likhet med tannhelse og Drifts- og utbyggingssenteret. 7

8 Figur Avvik driftsbudsjett og regnskap 2011 og 2012 per sektor. I 1000 kr. Plan og næring Samferdsel Kultur Tannhelse Utdanning IT-senteret (inngikk i Drifts- og Økonomisenteret Personal- og organisasjonssenteret Avvik 2012 Avvik 2011 Drifts- og utbyggingssenteret Stabssjef Kontrollorganer Politiske styringsorganer Nærmere avviksforklaring er gitt under den enkelte sektor. Fordeling av driftsutgiftene Utgiftene til videregående opplæring og samferdsel utgjør hovedtyngden av fylkeskommunens netto driftsutgifter med henholdsvis 44 og 38 prosent andel. Øvrige sektorer, inkludert administrasjon og politisk styring, utgjør til sammen 18 prosent av utgiftene. Figur Fordeling driftsutgift per sektor. Politiske styringsorganer 38 % 1 % 2 % 0 % 1 % 3 % 1 % 0 % 1 % Kontrollorganer Stabssjef Drifts- og utbyggingssenteret (DU) Personal og organisasjonssenteret Økonomisenteret 44 % IT-senteret (inngikk i DU i 2011) Utdanning 5 % Tannhelse Kultur 4 % Samferdsel 8

9 2.2 Driftsresultat Troms fylkeskommunes driftsregnskap fordelt på ulike utgifts- og inntektsposter er vist i tabellen nedenfor. Tabell Troms fylkeskommunes driftsregnskap. I 1000 kroner. Regnskap 2012 Regulert Budsjett 2012 Avvik Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter (A) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod Kjøp som erstatter egen prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter (B) Brutto driftsresultat (A+B) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Driftsregnskapet ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på 8,593 mill. kroner. 9

10 Regnskapet viser at driftsinntektene ble 154,7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det er spesielt inntektene på postene «Overføringer med krav om motytelse» (refusjoner), «Skatt på inntekt og formue» og «Andre salgs- og leieinntekter» som er betydelig høyere enn budsjettert med henholdsvis 122,9 mill. kroner, 23,6 mill. kroner og 16,4 mill. kroner. Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) skyldes i hovedsak høyere mvakompensasjon, sykelønnsrefusjon, prosjektmidler fra staten og erstatninger etter rettssak. Skatteinntektene viser en relativt stor merinntekt som kommenteres nærmere i kapittel 2.4. Lavere rammetilskudd skyldes noe lavere inntektsutjevning enn budsjettert. Dette er også nærmere forklart i kap På driftsutgiftene er det et merforbruk på 161,6 mill. kroner i forhold til budsjett. Det er betydelige merutgifter knyttet til lønn, kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon (hovedsakelig intern bruk av RUP, spesialundervisning, ordinær undervisning), kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (hovedsakelig kollektivtrafikk og spesialundervisning) og overføringer (tiltak knyttet til næringsformål og mva-kompensasjon). Hovedtyngden av avvikene både på inntekts- og utgiftssiden skyldes at det på noen områder mangler budsjett og at det på mange områder ikke er fulgt opp med budsjettreguleringer gjennom året. Netto driftsresultat er positivt med 160,9 mill. kroner. Det er imidlertid mer korrekt å korrigere for bruk og avsetning til bundne fonds for å få et reelt netto driftsresultat. Denne korrigeringen reduserer netto driftsresultat fra 160,9 til 141,8 mill. kroner i Se nærmere forklaring under kap Årsaken til at fylkeskommunen har positivt netto driftsresultat skyldes overføringer av driftsmidler til investeringsregnskapet (hovedsakelig samferdsel og mva-kompensasjon) og avsetning til disposisjonsfond. Avviket på eksterne finansinntekter og utgifter må sees i sammenheng. Avvikene skyldes at inntekter og utgifter knyttet til renteswap ikke er budsjettert. Avsetningen til bundne fonds er 70,6 mill. kroner, og er hovedsakelig knyttet til RUP- og RDA-midler. Bruken av bundne fonds er i hovedsak knyttet til de samme midlene, og var 218,9 mill. kroner i Avviket mellom budsjett og regnskap når det gjelder avsetning til bundne driftsfond, skyldes i all hovedsak at slik fondsavsetning bare unntaksvis budsjetteres, da behovet ofte er klart svært sent i regnskapsåret. Unntaket er plan- og næringssektoren som budsjetterer også avsetning til bundne driftsfond. Avviket på denne sektoren ble 4 mill. kroner mindre avsatt, av et budsjett på over 46 mill. kroner. Når det gjelder avsetninger til disposisjonsfond, skyldes differansen mellom budsjett og regnskap på 21 mill. kroner at ikke alle elementer i fylkestingets vedtak i sak 90/12 ble budsjettert. Det gjaldt spesielt de punktene i vedtaket som var knyttet til "forutsetning om mindreforbruk/overskudd". Fra 2013 vil det legges opp til at det ikke gjøres "betingede vedtak", slik at alle deler av fylkestingets vedtak budsjetteres og regnskapsføres konsekvent i tråd med vedtakene, uavhengig av hvorvidt behovet/muligheten senere er til stedet. 10

11 Sammensetning av inntekter og utgifter Nedenfor vises fordelingen av driftsinntekter og driftsutgifter (ekskl. avskrivninger, motpost avskrivninger samt interne finansieringstransaksjoner) i to figurer. Figur Fordeling av driftsutgifter Avskrivninger 4 % Fordelte utgifter 0 % Overføringer 19 % Lønnsutgifter 31 % Kjøp som erstatter egen prod. 19 % Kjøp som inngår i kommunal prod. 21 % Sosiale utgifter 6 % Av figur sees at lønnsutgiftene utgjør 31 prosent i Troms fylkeskommune. Dette er en relativt liten andel til lønnsutgifter og skyldes kjøp av tjenester til kollektivtrafikk og veg samt store øremerkede overføringer fra staten som fylkeskommunen sender videre (hovedsakelig RUP, RDA og spillemidler). Overføringer til andre utgjør 19 prosent av utgiftene til fylkeskommunen. Andelen til kjøp av varer og tjenester som inngår i egen tjenesteproduksjon og som erstatter egen tjenesteproduksjon, utgjør henholdsvis 21 og 19 prosent. Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon kan i hovedsak tilskrives samferdsel, men også utdanning har relativt høyt kjøp av tjenester hovedsakelig knyttet til lærlingordningen. 11

12 Figur Fordeling av driftsinntekter Andre overføringer 0 % Skatt på inntekt og formue -21 % Brukerbetalinger -1 % Andre salgs- og leieinntekter -2 % Overføringer med krav til motytelser -13 % Andre statlige overføringer -12 % Rammetilskudd fra staten -51 % Figur viser fordelingen av driftsinntektene. Den største inntektsposten er rammetilskudd fra staten som utgjør 51 prosent av inntektene. Skatteinntekter utgjør 21 prosent. Disse to postene utgjør omtrent like stor del av inntektene i 2011 som i 2012, men andelen skatteinntekter og rammetilskudd er øket litt. Overføringer utgjør til sammen 25 prosent. 2.3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser fylkeskommunens økonomiske evne til å foreta avsetninger til fond og egenkapital til investeringer etter at samtlige driftsutgifter og nettoutgifter til renter og avdrag på lån er dekket. Netto driftsresultat er dermed en sentral størrelse når det gjelder å bedømme fylkeskommunens «økonomiske helsetilstand». Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren og KRD regner netto driftsresultat som hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren, og anbefaler at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid bør være på 3 prosent. Troms fylkeskommune hadde i 2012 et positivt netto driftsresultat på 160,9 mill. kroner. Netto driftsresultat i 2011, 2010 og 2009 var også positive med henholdsvis 177,5 mill. kroner, 228,8 og 201,3 mill. kroner. Etter at fylkeskommunene fikk en mer sentral rolle som regional utviklingsaktør og innføring av RDA-midler har fylkeskommunen hatt store øremerkede statstilskudd hvor overføringene fra staten inntektsføres et år mens utbetalingen av pengene i stor grad strekker seg over flere år. Dette medfører at det brukes og avsettes store summer til bundne fonds hvert år. Når det er stor differanse mellom hva som er brukt og hva som er avsatt til bundne fonds et år, svekkes netto driftsresultat sin soliditet som en god indikator på økonomisk handlefrihet. I disse tilfellene burde netto driftsresultat vært korrigert for bruk og avsetning til bundne fonds. I 12

13 Troms fylkeskommune har differansen i nevnte størrelser vært så stor at det er valgt å korrigere netto driftsresultat for bruk og avsetning til bundne fonds. Denne korrigeringen reduserer netto driftsresultat fra 160,9 mill. kroner til 141,8 mill. kroner i Korrigert netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter er 4,1 prosent i Resultatet for årene er vist i figuren under. Figur Korrigert netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter. Troms fylkeskommune. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Av figur sees at Troms fylkeskommune har hatt positive netto driftsresultat de siste fire årene. I 2009, 2010 og 2012 hadde fylkeskommunen resultater som ligger over 3 prosent, slik Teknisk beregningsutvalg og KRD anbefaler. Videre ligger «2,7-prosentsresultatet» for 2011 noe under anbefalt «3-prosentsnivå». 13

14 2.4 Skatt og rammetilskudd i 2012 Det ble inntektsført 2,450 mrd. kroner i skatt og rammetilskudd for Troms fylkeskommune i Av dette utgjorde rammetilskuddet 1,652 mrd. kroner. Avviket mellom regnskapet og regulert budsjett var 19,6 mill. kroner. Dette er vist i tabell nedenfor. Tabell Frie inntekter for Troms fylkeskommune. I 1000 kroner. Vedtatt Regulert Regnskap Avvik budsjett budsjett hittil i år regulert bud-regnskap Fylkesskatt Inntektsutjevning Rammetilskudd Herav: Innbyggertilskudd Utgiftsutjevnende tilskudd Overgangsordning -495 Saker med særskilt fordeling inkl. forvaltningsreformen samferdselområdet Nord-Norges tilskudd Skjønnstilskudd SUM Skatt og inntektsutjevning Skatteinngangen og inntektsutjevningen ble tilsammen 40 mill. kroner høyere enn vedtatt budsjett. Dette skyldes at skatteinngangen på landsbasis ble høyere enn forutsatt i statsbudsjettet for Avviket ved årets slutt er 19,6 mill. kroner. Dette skyldes at skatteinngangen på landsbasis ble enda høyere enn finansdepartementet la til grunn i sine siste prognoser for I vedtatt budsjett forutsettes det normalt samme skattevekst for Troms fylkeskommune som for landsgjennomsnittet da det ikke utarbeides prognoser for skatteinntekter på fylkesnivå. Dette vurderes som et forsvarlig prinsipp da inntektsutjevningen mellom skatterike og skattesvake fylkeskommuner er sterk og fordi skatteanslagene på landsbasis er svært usikre. Gjennom året gjøres det budsjettreguleringer for å tilpasse dette til skatteinngang og inntektsutjevning i Troms. Hvordan denne fordelingen "treffer" varierer fra år til år avhengig av skatteinngangen i Troms relativt til landsgjennomsnittet. 2.5 Finansforvaltningen I henhold til Troms fylkeskommunes finansreglement 2 skal det hvert år fremlegges en finansiell årsrapport for fylkestinget, som egen sak i marstinget det påfølgende år 3. Disse 2 Vedtatt av fylkestinget i juni 2010, i sak 38/10. 3 I tillegg legger finansreglementet opp til en løpende tertialvis finansrapportering. Hvert år skal det pr og 31.8 rapporteres status på finansområdet. Nevnte rapportering skal inngå som en separat del av budsjettoppfølgingssakene pr og Budsjettoppfølgingssaken pr fremlegges fylkestinget i juni, mens oppfølgingen pr fremlegges i september. 14

15 årsrapportene har primært fokus på om forvaltningen av likvide midler og låneporteføljen er innenfor risikorammene i finansreglementet. Tidligere inneholdt årsberetningen en detaljert beskrivelse av gjeldsforvaltningen. Denne er fra 2010 flyttet til finansiell årsrapport. Finansiell årsrapport 2012 synliggjør at forvaltningen av kortsiktige likvide midler samt låneporteføljen ligger innenfor risikorammene i finansreglementet. Videre konkluderes med at fylkeskommunen har kapasitet til å tåle mulige finansielle tap som følge av en merkbar endring i rentenivået. Aksjeutbytte 2012 Fylkestinget vedtok å budsjettere med aksjeutbytte på 72,0 mill. kroner fra Troms Kraft AS 4 og 1,5 mill. kroner fra Ymber AS (tidligere Nord-Troms Kraftlag AS), totalt 73,5 mill. kroner. Som følge av utfordringene knyttet til Kraft og Kultur ble det ikke utbetalt utbytte fra Troms Kraft, og videre ble utbyttet fra Ymber 0,5 mill. kroner lavere enn forutsatt i opprinnelig budsjett. Inntektsført aksjeutbytte i 2012 ble 1,0 mill. kroner. Renteinntekter 2012 Norges Bank endret styringsrenten (foliorenten) en gang i I mars ble den justert ned fra 1,75 til 1,50 prosent, jfr. tabell Endringer i styringsrenten vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet. Tabell Norges Banks styringsrente historikk i perioden desember desember Dato Foliorente , , , , , , ,75 kilde: Troms fylkeskommune har regnskapsført totalt 36,4 mill. kroner i renteinntekter i 2012, jfr. tabell Troms fylkeskommune og Tromsø kommune har eierposter på henholdsvis 60 og 40 prosent i Troms Kraft. 15

16 Tabell Troms fylkeskommune, renteinntekter pr Tall i 1000 kroner. Konto (T) Regnskap Renter av bankinnskudd Renter av fondsmidler -14 Renter av obligasjoner 0 Renter av utlån 0 Renteswap inntekter Diverse renteinntekter -71 Sum Renteinntektene består i hovedsak av renter av bankinnskudd og inntekter fra rentebytteavtaler, henholdsvis 13,0 og 23,3 mill. kroner. Rentebytteavtaler omtales nærmere i avsnittet under. Rente- og avdragsutgifter 2012 Låneporteføljens rente- og avdragsutgifter i 2012 er om lag 124,1 mill. kroner, hvorav renter utgjør 44,8 mill. kroner og avdrag 79,3 mill. kroner. For å få frem faktisk renteutgift for låneporteføljen må samlede renteutgifter i 2012, det vil si 44,8 mill. kroner, korrigeres for effekten av etablerte rentebytteavtaler. Fylkeskommunens netto utgifter knyttet til rentebytteavtaler er om lag 10,7 mill. kroner. Av dette utgjør inntekter 23,3 mill. kroner og utgifter 34,0 mill. kroner. Korrigert renteutgift for låneporteføljen i 2012 ble dermed 55,5 mill. kroner, som er summen av regnskapsførte renter og netto renteutgift for rentebytteavtalene. Fylkesvis sammenligning Figur viser netto lånegjeld i kroner pr. innbygger i de tre nordligste fylkeskommunene og landsgjennomsnittet utenom Oslo. Tallene gjelder for 2011 og Finnmark har markant høyest netto lånegjeld pr. innbygger, mens Nordland har den laveste. Troms har også høy netto lånegjeld, godt over landsgjennomsnittet utenom Oslo. Lånegjelden pr. innbygger øker fra 2011 til 2012 i alle de nordligste fylkene og også landsgjennomsnittet utenom Oslo. 16

17 Figur Netto lånegjeld i kroner per innbygger, 2011 og Finnmark Troms Landsgj.sn. u. Oslo Nordland Kilde: Ureviderte KOSTRA-tall pr fra Statistisk sentralbyrå, kategori A. Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter - nivå 2. 17

18 2.6 Kompensasjon av merverdiavgift (mva) Tabell Avvik refusjon merverdiavgift per sektor (beløp i 1000 kroner). Sektor Regulert budsjett 2012 Regnskap 2012 Avvik 2012 Avvik Politiske styringsorganer Kontrollorganer Stabssjef Drifts- og utbyggingssenteret Personal- og org.senteret Økonomisenteret IT-senteret Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Plan og Næring Sektorovergripende poster SUM kompensasjon driftsutgifter Investeringer SUM kompensasjon totalt Avvik med negativt fortegn viser mindreinntekt i forhold til budsjettet mens positivt fortegn viser merinntekt. Som en ser av tabellen ovenfor oppnår fylkeskommunen mer enn den budsjetterte inntekten, med en merinntekt på vel 6 mill. kroner i drift og en merinntekt på vel 0,4 mill. kroner fra investeringer, totalt 7,1 mill. kroner. Innenfor drift er det en reduksjon fra i fjor på 6,8 mill. kroner, mens investeringer har en nedgang fra 2011 til 2012 på 17,7 mill. kroner. Ved innføring av ordningen i 2004 ble fylkeskommunen trukket omtrent 70 mill. kroner i rammetilskuddet, som det var forventet at fylkeskommunen i stedet skulle få kompensert gjennom ordningen med mva-kompensasjon. Det meste av dette beløpet ble allerede første året fordelt i driftsbudsjettene på sektorene og på inntekt tilknyttet investeringer, men det gjensto omtrent 15 mill. kroner som ikke ble fordelt på sektorene. Frem til 2009 har ytterligere 5 mill. kroner blitt varig fordelt, og ved starten på 2009 gjensto det et beløp på 10 mill. kroner å fordele. I 2010 ble nesten hele dette beløpet fordelt noe som hovedsakelig hadde å gjøre med mva-kompensasjon i tilknytning til tiltakspakken fra Regjeringen og var derfor en engangsinntekt. Budsjett for 2012 tar utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2011, slik at budsjett 2012 har det samme ufordelte beløp som i 2011, det vil si 10,5 mill. kroner. Det er korrigert for endringer ved beregning av momskompensasjon knyttet nye tiltak/rammeendringer som var lagt inn i budsjettrammen for 2012, samt momskompensasjon som er regulert gjennom budsjettfordelinger i løpet av året. Ved årets slutt sto det igjen 6,7 mill. kroner som ikke ble fordelt i løpet av Den totale inntekten er i stor grad avhengig av profilen på investeringer. Veginvesteringer gir mindre refusjon per investert kroner enn byggetiltak og kjøp av utstyr. Det gjenspeiles i 18

19 tallene nedenfor, da det var betydelig høyere nivå på investeringer innenfor byggevirksomhet i årene enn i årene De siste årene er det investeringer innenfor vegsektoren som har utgjort mesteparten av fylkeskommunens investeringer. I 2012 utgjorde momsrefusjon investeringer 38,4 mill. kroner, herav 31,7 mill. kroner innenfor samferdselssektoren, og for de andre sektorene var den tilsammen 6,7 mill. kroner. Tabell Årlig inntekter mva-kompensasjon (beløp i 1000 kroner) Drift Investeringer Sum mva-kompensasjon Merinntekt mva-komp Pensjon Totalt er det utgiftsført premieinnbetalinger på 171,46 mill. kroner i I tillegg kommer amortiserte premieavvik tidligere år og til fradrag premieavvik 2011 og utbytte av premiefondet til Kommunal Landspensjonskasse (KLP), slik at netto er det utgiftsført 125,47 mill. kroner på postene for pensjon. Dette fordeler seg slik: Tabell Pensjonskostnader (i mill. kroner). Regnskap Budsjett Regnskap Pensjonskostnader Avvik 2012 KLP - sum fellesordning og folkevalgte 68,78 89,22 93,82-4,60 SPK - pedagogisk personale 60,78 66,52 66,82-0,30 Pensjonstrygd for sjømenn 0,14 0 0,03-0,03 Utjevning AFP år 4,23 4,31 4,43-0,12 Servicepensjoner 0,25 0,29 0,25 0,04 Rentegarantipremie KLP 0,99 1,23 1,23 - Andre avg.pl. Pensjonsutgifter 0,14 0,19 0,19 - Årsoppgjør, periodisering *) 2,61 4,69-4,69 Utbytte premiefond KLP -11,16-6,50-6,39-0,11 Sum pensjonspremier 126,76 155,26 165,07-9,81 Premieavvik KLP -18,99-37,10-46,96 9,86 Premieavvik SPK -5,94-3,36-4,56 1,20 Amortiserte premieavvik KLP 6,01 8,00 8,00 - Amortiserte premieavvik SPK 3,33 3,94 3,92 0,02 Sum pensjonskostnader 111,17 126,74 125,47 1,27 *)For 2011 har vi korrigert årsoppgjør/periodisering med 3,97 mill. kroner som gjelder tilbakeføring av tidligere avsetning KLP/SPK. I tillegg har vi korrigert for avregning tidligere år, (før 2004) for premieavvik med 0,64 mill. kroner. Totalt fremkommer det et avvik mellom budsjett og regnskap på 1,27 mill. kroner i mindre utgift for pensjonskostnader. Avviket på 4,9 mill. kroner for pensjonspremier, KLP+SPK, skyldes i stor grad at budsjettet ikke har vært riktig fordelt mellom lønns- og driftsposter og at 19

20 eksternt finansierte prosjekter ikke alltid blir lagt inn i budsjettet. Avvik prosjekter utgjør nesten 3,3 mill. kroner (KLP -2,10 mill. og SPK -1,15 mill.). Premieavvik ble i siste budsjettoppfølging for 2012 budsjettert omtrent på nivå med estimatene fra KLP og SPK, men som man ser av tabellen ovenfor ble inntekten fra både KLP og SPK høyere enn forutsatt, netto merinntekt ble 11,06 mill. kroner. Premier viser en økning på 38,31 mill. kroner fra 2011 til 2012, hvorav vel 4,77 mill. kroner skriver seg fra mindre utbytte fra premiefond, mens samlede pensjonskostnader viser en økning på 14,30 mill. kroner. Prosentvis utgjør økningen i premier 30,2 prosent, men når premieavvik og amortiserte premieavvik også regnes med, får vi en økning på 12,9 prosent. Utbytte premiefond fra KLP viser vel 4,77 mill. kroner mindre inntekt i 2012 enn i Tabell Pensjonsutgifter fordelt per pensjonskasse, eks. og inkl. premieavvik (i mill. kr). Pensjonsutgifter tilknyttet KLP og SPK Regnskap 2011 Regnskap 2012 Økning KLP ekskl. premieavvik 63,09 93,34 47,9 % SPK ekskl. premieavvik 60,78 66,82 9,9 % Sum pensjon ekskl. premieavvik 123,87 160,16 29,3 % KLP inkl. premieavvik 50,11 54,38 8,5 % SPK inkl. premieavvik 58,17 66,18 13,8 % Sum pensjon inkl. premieavvik 108,28 120,56 11,3 % I tabellen ser vi forskjellene mellom de to store pensjonsselskapene. 20

21 3. Investeringsregnskapet Liten nedgang i investeringene i 2012 Brutto investeringsutgifter inklusive finansieringstransaksjoner var 521 mill. kroner, en nedgang på 17 mill. kroner fra Inntektene i investeringsregnskapet ble 180 mill. kroner i Netto investeringsutgifter eller sum finansieringsbehov i 2012 var 341 mill. kroner. Tabell Troms fylkeskommunes investeringsregnskap i perioden (i kroner) INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige og andre overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INVESTERINGSINNTEKTER INVESTERINGSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM INVESTERINGSUTGIFTER FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING Udekket/udisponert

22 Tabell 3.2 Sum investeringsutgifteri 2012 fordelt på sektor (i kroner og prosent, jfr. 2011) INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgift i 2012 %-andel i 2012 %-andel i 2011 Drifts- og utbyggingssenteret ,6 % 5,1 % PO-/Økonomi-/IT-senteret ,7 % 0,5 % Utdanningssektoren ,9 % 2,2 % Tannhelsesektoren ,9 % 0,2 % Samferdselssektoren ,1 % 92,1 % Plan- og næringssektoren ,2 % 0,0 % Sektorovergripende poster ,5 % 0,0 % Investeringsregnskapet ble samlet sett gjort opp i balanse. Samferdselssektoren også klart størst i 2012 De største investeringene i 2012 har vært innenfor samferdselssektoren med 469 mill. kroner (en reduksjon på 5 mill. kroner fra året før) og utdanningssektoren med 15 mill. kroner (en økning på 3,5 mill. kroner fra året før). Store utgifter er i 2012 ført på følgende prosjekt: Sektor P.nr Prosjektbeskrivelse Mill kr Utdanning 2288 Tromsø Maritime Skole - Navigatorsimulator 5, Tromsø Maritime Skole - Helikoptersimulator 5, Tromsø Maritime Skole - bygg for 4,945 helikoptersimulator 8842 Finnfjordbotn vgs - Nybygg 2, Nordreisa vgs - Tilpasning nybygg 1,305 Samferdsel 7245 FV 86 Gryllefjordbotn 109, FV 86 Rassikring Ballesvikskaret 97, Pollfjelltunellen 51, Opprusting Rotsund fergeleie 48, Kollektivtrase Kvaløysletta 19, FV 54 Sommarøy bru 16, FV 862 Kaldfjord (Tromsø) 15, FV 174 Tamok bru X87 - Tverrelvmo 13, FV 53 TS-tiltak Tromsøysundtunellen 11, Tromsøpakke II 10,023 Kjøp av varige driftsmidler med innkjøpspris/-verdi over kr og med over 3 års levetid, føres i investeringsregnskapet. De tre siste årene er følgende større utstyrskjøp gjort: Mill kroner Varige driftsmidler 3,143 7,667 9,283 22

23 Det ble i 2012 ikke gitt nye lån til tiltak for fiskeflåten. Det ble imidlertid lånt ut 1,596 mill. kroner til russiske studenter i Tromsø. Utlån har utviklet seg slik de siste tre årene: Mill kroner Utlån 1,596 2,177 1,250 Det er i 2012 ikke kjøpt aksjer i noen selskap. Eneste unntak er at det i løpet av året ble innbetalt egenkapitalinnskudd til KLP med 2,643 mill. kroner, mot i underkant av 2,487 mill. kroner i De siste tre årene har fylkeskommunen gjort følgende aksjekjøp (ekskl. egenkapitalinnskudd til KLP): Mill kroner Aksjekjøp 0,000 1,125 0,726 Det er i 2012 solgt boliger og eiendommer for 4,3 mill. kroner. Liten investeringsvekst i 2012 KOSTRA-tallene viser at samlede brutto investeringsutgifter i 2012 for fylkeskommunene ekskl. Oslo var 12,5 mrd. kroner, mot 12,1 mrd. kroner i 2011, det vil si en økning på 3,4 prosent fra 2010 til 2011 økte investeringene med 8,9 prosent. Gjennomsnittlig brutto investeringsutgift i fylkeskommunene (ekskl. Oslo) var 695 mill. kroner. Tilsvarende tall for Troms var 513 mill. kroner. Fylkeskommunene med høyest brutto investeringsutgift i 2012 var, som i 2011, Hordaland, Rogaland, Nordland og Sør-Trøndelag (brutto tall ikke hensyntatt folketall mm.). I figuren nedenfor gis en oversikt over andel brutto investeringsutgifter per sektor i 2010, 2011 og 2012 i de tre nordligste fylkene. Landsgjennomsnittet utenom Oslo er også medtatt. Figur 3.1 Brutto investeringsutgift i pst av totale brutto investeringsutgifter per sektor i 2010, 2011 og 2012 Lands.sn.u.Oslo 2010 Lands.sn.u.Oslo 2011 Lands.sn.u.Oslo 2012 Nordland 2010 Nordland 2011 Nordland 2012 Troms 2010 Troms 2011 Troms 2012 Finnmark 2010 Finnmark 2011 Finnmark % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Samferdsel Tannhelse Videregående opplæring Andre 23

24 Det ses av figuren foran at Troms fortsatt skiller seg noe fra Finnmark, Nordland og landsgjennomsnittet ekskl. Oslo i sammensetningen av totale brutto investeringsutgifter. Selv om samferdselssektoren også i de andre fylkene har økt sin andel, har sektoren markant størst andel av brutto investeringsutgifter (91 pst i 2012) i Troms. I Finnmark og landsgjennomsnittet utenom Oslo øker investeringsandelen i samferdselssektoren, men både her og i Nordland har utdanningssektoren betydelig større andel av samlede brutto investeringsutgifter sammenlignet med Troms. I tabellen under er de prosentvise andelene fordelt på sektorene gjengitt. Tabell 3.3 Brutto investeringsutgift 2012 fordelt på sektor i pst av totale brutto investeringsutgifter Videregående Samferdsel Tannhelse opplæring Andre Finnmark 62,5 % 9,6 % 23,8 % 4,0 % Troms 91,1 % 1,0 % 4,4 % 3,6 % Nordland 77,8 % 3,2 % 16,9 % 2,1 % Lands.sn.u.Oslo 71,3 % 1,0 % 25,1 % 2,6 % Økt andel lånefinansiering i 2012 Figuren under viser at investeringene for en stor del lånefinansieres. For Troms gikk låneandel i flere år ned etter en topp i 2008, men i 2012 økte andelen noe. Dette skyldes i hovedsak bortfall av utbytte fra Troms Kraft, som tidligere har vært brukt som egenkapital til investeringer. De siste årene påvirkes andelen av investeringer finansiert av lån også av innslag av betydelige statlige tilskudd til rassikringsprosjekter. Figur 3.2 Andel av brutto investeringsutgifter finansiert med lånemidler i årene (Troms i 3. stolpe) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Landet u.oslo Nordland Troms Finnmark 24

25 4. Balansen Tabellen under viser Troms fylkeskommunes regnskapsførte balansetall for 2011 og Tabell 4.1. Troms fylkeskommune, balansetall pr og Tall i kroner. Troms fylkeskommune Økonomisk oversikt balanse KOSTRA Regnskap Regnskap Beskrivelse Faste eiendommer og anlegg , ,08 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,80 Utlån , ,04 Aksjer og andeler , ,02 Pensjonsmidler , ,00 Sum anleggsmidler , ,94 Kortsiktige fordringer , ,44 Premieavvik , ,00 Obligasjoner 2 000, ,00 Kasse, bankinnskudd , ,89 Sum omløpsmidler , ,33 SUM EIENDELER (A + B) , ,27 Disposisjonsfond , ,51 Bundne driftsfond , ,05 Ubundne investeringsfond , ,93 Bundne investeringsfond , ,97 Regnskapsmessig mindreforbruk 0, ,30 Egenkapital, endring regnskapsprinsipp , ,00 Kapitalkonto , ,51 SUM EGENKAPITAL (C) , ,27 Pensjonsforpliktelse , ,00 Andre lån , ,00 Sum langsiktig gjeld , ,00 Annen kortsiktig gjeld , ,00 Premieavvik , ,00 Sum kortsiktig gjeld , ,00 SUM GJELD (D) , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) , ,27 Ubrukte lånemidler , ,43 Motkonto for memoriakontiene , ,43 Troms fylkeskommunes brutto lånegjeld Fylkeskommunens samlede langsiktige lånegjeld var om lag 1,7 mrd. kroner pr Gjelden fordeler seg mellom Kommunalbanken, 1,5 mrd. kroner, KLP Kommunekreditt 0,2 mrd. kroner og Sparebank1 Nord-Norge 0,2 mill. kroner. I tillegg hadde fylkeskommunen pr rentebytteavtaler med DnB NOR Markets, Fokus Markets og Sparebank1 Nord- Norge Kapitalmarked 5. 5 I tilknytning til lån med flytende renter er det inngått rentebytteavtaler som pr sikrer fastrente på om lag 398,5 mill. kroner av samlet portefølje. Rentebytteavtaler er instrumenter som anvendes i 25

26 Det ble gjennomført låneopptak på til sammen 247,1 mill. kroner i 2012 på bakgrunn av budsjettvedtak i fylkestinget. Av tabellene fremkommer ytterligere detaljer. Tabell 4.2. Troms fylkeskommunes låneopptak av Tall i kroner. Prosjektnummer/ Låneopptak, Fylkestingsvedtak Betingelser navn på investeringstiltak i NOK (FTG) 0000 FVP (rentekomp), rest. 11-oppt FTG 93/09, vedl. A, s. 14 Lånene slås sammen til et lån med 5 års avdragsfrihet 0000 FVP (rentekomp), 12-oppt FTG 93/09, vedl. A, s. 14 fra start, samt øvrige betingelser iht. spesifikasjonene Totalsum nedenfor. Tabell 4.3. Troms fylkeskommunes låneopptak av Tall i kroner. Prosjektnummer/ Låneopptak, Avdrags- Avdrag per Vektet Fylkestingsvedtak navn på investeringstiltak i NOK tid (år) år i NOK løpetid (år) (FTG) 8880 H.evak. (rest 4 ) ,403 FTG 42/10, vedl. C, s. 1, pkt H.evak. (ny kostn.r. 1,7 mill.) ,171 FTG 40/12, vedl. B, s. 2, pkt Nytt lønns & personalsystem, ,016 FTG 93/09, vedl. A, s InvSamf (TKvedtak) ,766 FTG 3/12 + B.oppf 12, vedl. D 7241 FV868 Pollfjelltunnelen ,162 FTG 17/12, vedl. E, s. 1, pkt NyKostnrNavigSimTM ,030 FTG 40/12, vedl. F, s. 2, pkt. 7 Totalsum ,500 (Vektet løpetid rundet ned fra 28,549) Tabell 4.4. Troms fylkeskommunes låneopptak av Tall i kroner. Prosjektnummer/ Låneopptak, Avdrags- Avdrag per Vektet Fylkestingsvedtak navn på investeringstiltak i NOK tid (år) år i NOK løpetid (år) (FTG) 0000 FV86 Torskenp. B.vik-G.fjord bru ,0 FTG 20/12, vedl. A s. 1, pkt. 1 Totalsum ,0 Tabell 4.5. Troms fylkeskommunes låneopptak av Tall i kroner. Prosjektnummer/ Låneopptak, Avdrags- Avdrag per Vektet Fylkestingsvedtak navn på investeringstiltak i NOK tid (år) år i NOK løpetid (år) (FTG) 0000 Flytekai, Harstad ,0 FTG 47/12, s. 1, pkt. 3 og FYR 214/12 Totalsum ,0 Låneopptaket på 125,0 mill. kroner ble gjort i KLP Kommunekreditt (jfr. tabell 4.2). Videre ble det tatt opp lån i Kommunalbanken på henholdsvis 99,2 mill. kroner, 16,4 mill. kroner og 6,5 mill. kroner (jfr. tabellene ). gjeldsforvaltningen for å sikre fleksibilitet i styringen av den samlede renterisiko. Ved hjelp av slike avtaler kan lengden på rentebindinger opp- og nedjusteres og/eller rentebindinger kan innløses enten med gevinst (underkurs) eller tap (overkurs). 26

27 Fylkeskommunens likviditet Likviditetsgrad er et uttrykk for likviditeten i en bedrift eller organisasjon. Tabell 4.6. Troms fylkeskommune, Likviditetsgrader ved utgangen av Pr Pr Likviditetsgrad 1 6 1,37 1,37 Likviditetsgrad 2 7 1,24 1,23 Likviditetsgrad 3 8 1,00 1,03 Likviditetsgrad 1 for Troms fylkeskommune var 1,37 pr , og den måler evnen til å dekke betalingsforpliktelser når disse forfaller. Anbefalt norm er at likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,50. Dermed ligger fylkeskommunen pr noe under anbefalt norm for likviditetsgrad 1. Likviditetsgrad 2 var pr lik 1,23. Også denne måler evnen til å dekke løpende betalingsforpliktelser, men i likviditetsgrad 2 er varelageret som regnes som de minst likvide omløpsmidlene holdt utenfor beregningen. Likviditetsgrad 2 bør etter normen være større enn 1,00. Pr oppfyller Troms fylkeskommune denne normen. Likviditetsgrad 3 var pr lik 1,03 og den sier noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og gjeld. Likviditetsgrad 3 er for fylkeskommunens del over normen som er satt til større enn 0,33. I tillegg ses av tabell 4.6 at likviditetsgrad 1 er uendret fra 2011 til 2012, mens likviditetsgrad 2 er marginalt svekket. Videre er likviditetsgrad 3 marginalt forbedret fra 2011 til Pr utgjorde fylkeskommunens likviditet i form av kasse- og bankbeholdning om lag 1,3 mrd. kroner. Av dette var 410,4 mill. kroner regnskapsført som bundne fond (drift og investering), mens 22,1 mill. kroner sto som ubrukte lånemidler. 6 Det vil si omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. 7 Det vil si omløpsmidler minus premieavvik (varelager) dividert på kortsiktig gjeld. 8 Det vil si bankinnskudd, kontanter og lignende dividert på kortsiktig gjeld. 27

28 5. Økonomisk oppfølging i 2012 I løpet av 2012 behandlet fylkestinget (FTG) fire saker vedrørende oppfølging av budsjettet for Dette var budsjettoppfølging 2012, budsjettoppfølging pr 30.4, budsjettoppfølging per 15.8 og budsjettoppfølging per Hovedtrekkene i sakene er beskrevet i dette kapitlet. FTG 3/12 Budsjettoppfølging 2012 Mot slutten av 2011 ble det avdekket store inntektsavvik i Troms kraft AS sitt datterselskap Kraft og Kultur AB, og det oppsto usikkerhet rundt utbetaling av utbytte for 2012 fra Troms Kraft AS til eierne Troms kommune og Troms fylkeskommune. Det ble derfor lagt fram en sak til fylkestinget i mars der utbyttet fra Troms kraft ble tatt ut av driftsbudsjettet for Det ble vedtatt å ta opp lån i 2012 på 72 mill. kroner som tilsvarer budsjettert utbytte fra Troms Kraft AS, til erstatning for deler av investeringene som var planlagt finansiert med driftsinntekter. På tidspunktet saken ble behandlet var det usikkerhet knyttet til størrelsen på utbytte, og utbyttet på 72 mill. kroner ble budsjettert til avsetning til fond i driftsbudsjettet. FTG 40/12 Budsjettoppfølging pr Budsjettoppfølgingen pr viste at de to store sektorene utdanning og samferdsel hadde betydelige utfordringer på driftssiden. For å gå i balanse i 2012 var det derfor nødvendig å sette i verk tiltak for å få ned kostnadsnivået/øke inntektene. Det ble derfor vedtatt innsparing på tilsammen 17 mill. kroner som var konkretisert i saken, og fram mot fylkestinget i oktober ble det jobbet med innsparinger på ytterligere minst 25 mill. kroner. Det ble vedtatt noen investeringstiltak på utdanning. Ingen av disse hadde driftskonsekvens for Da den økonomiske situasjonen er utfordrende foreslås ingen nye driftstiltak i denne saken. Det ble satt av 6,9 mill. kroner på disposisjonsfond. 28

29 Tabell 5.1. Rammeendringer pr oktober I 1000 kr. Pluss er rammeøkning. Sektor Rammeendring Sektorovergirpende poster: Økte renteinntekter Reduserte renteutgifter Reduserte renterefusjoner 300 Reduserte inntekter fra økonomipakkelån 600 Skatteinntekter Inntektsutjevning -500 Økte pensjonsutgifter Sum Sektorene; Plan og næring -485 Stabssjefens kontor 485 Innsparing plan og næring Sum rammeøkning Avsetning på disposisjonsfond BALANSE 0 FTG 72/12 Budsjettoppfølging per Prognosen per august viste et forventet merforbruk på 27,2 mill. kroner etter innsparingstiltakene. Den økonomiske situasjon på de to store sektorene samferdsel og utdanning ble betegnet som krevende. På samferdsel var forventet avvik 6 mill. kroner hvorav hele avviket fremkommer på Troms fylkestrafikk FKF. Utdanning var forventet avvik på 15 mill. kroner. Avviket på sektorovergripende poster var 8,5 mill. kroner. Underskuddet til Troms fylkestrafikk er ikke en del av fylkeskommunens regnskap, og per august kunne det se ut som Troms fylkeskommune vil legge frem et regnskap med et underskudd på 5-10 mill. kroner. 29

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2013. Analyse av regnskap 2013

FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2013. Analyse av regnskap 2013 FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2013 Analyse av regnskap 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 1.1 Etikk, diskriminering og likestilling... 6 1.2 Internkontroll... 6 2. Driftsregnskapet... 7 2.1 Netto

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Driftsregnskapet... 9 Investeringsregnskapet... 22 Balansen... 26 Økonomisk oppfølging i 2010...

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Driftsregnskapet... 9 Investeringsregnskapet... 22 Balansen... 26 Økonomisk oppfølging i 2010... FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2010 Analyse av regnskap 2010 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 1.1 Likestilling... 6 2. Driftsregnskapet... 9 2.1 Netto driftsutgifter og avvik per sektor... 9 2.2 Driftsresultat...

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Driftsregnskapet... 7 Pensjon Investeringsregnskapet... 21 Balansen... 25 Økonomisk oppfølging i 2011...

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Driftsregnskapet... 7 Pensjon Investeringsregnskapet... 21 Balansen... 25 Økonomisk oppfølging i 2011... FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2011 Analyse av regnskap 2011 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 1.1 Etikk, diskriminering og likestilling... 6 2. Driftsregnskapet... 7 2.1 Netto driftsutgifter og avvik

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

1 Innledning... 5 1.1 Likestilling... 6 1.2 Anskaffelser... 9 2 Driftsregnskapet... 10 2.1 Netto driftsutgifter og avvik per sektor... 10 2.

1 Innledning... 5 1.1 Likestilling... 6 1.2 Anskaffelser... 9 2 Driftsregnskapet... 10 2.1 Netto driftsutgifter og avvik per sektor... 10 2. FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2009 Analyse av regnskap 2009 2 1 Innledning... 5 1.1 Likestilling... 6 1.2 Anskaffelser... 9 2 Driftsregnskapet... 10 2.1 Netto driftsutgifter og avvik per sektor... 10 2.2 Driftsresultat...

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsberetning 2014. Analyse av regnskap 2014

Årsberetning 2014. Analyse av regnskap 2014 Årsberetning 2014 Analyse av regnskap 2014 1 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Driftsregnskapet... 6 2.1 Netto driftsutgifter og avvik per sektor... 6 2.2 Driftsresultat... 8 2.3 Netto driftsresultat... 11

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag Side 1 av 6 TABELL NR 1. OVERSIKT FORESLÅTTE DRIFTSTILTAK (1000 kr) INNSPARINGER OG NYE DRIFTSTILTAK Innsparingstiltak ØP-16 ØP-17 ØP-18 ØP-19 Bibliotekfilial Dovre nedlegges (fra 1.08.2016) -50-120 -120-120

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

ÅRSBERETNING 2006. Innledning. Økonomisk situasjon. Økonomisk utvikling

ÅRSBERETNING 2006. Innledning. Økonomisk situasjon. Økonomisk utvikling ÅRSBERETNING 2006 Innledning Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom ett år. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser med videre omtales sammen med

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekter 257 445 5 000 31 458 Overføringer med krav til motytelse 2 675 172 3 290 000 3 978 300 Overføringer uten krav

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Årsberetning 2012. Regnskap og noter

Årsberetning 2012. Regnskap og noter Årsberetning 2012 Regnskap og noter Innhold 1 Årsberetning for 2012... 3 Innledning... 3 Likestilling... 3 Mangfold... 3 Verdier... 3 Lønn... 4 Sektorenes driftsresultat... 4 Kommunens «frie inntekter»

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003.

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Innledning. Tidligere var Fauske kommune organisert i sektorer. Pr. 1. oktober 2003, går kommunen over til å være organisert etter resultatenhetsmodellen,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer