Nr. 32/74 7. august 1974

Transkript

1 INDHOLD Nr. 32/74 7. august 1974 Samhandelen med land og landområder. Januar-juni 1974 Innførsel til konsum, investering og vareinnsats i januar-juni 1974 Veitrafikkulykker med personskade i juni 1974 Elever ved Forsvarets skoler pr. 30. november 1973 Oppmeldte til eksamener ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i studieåret Arbeidsdagens og arbeidsvekas lengde m.v. i jordbruket Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 5, 1974 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i juli og hittil i august 1974 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt,som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 SU 2.1 SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER. JANUAR-JUNI 1974 For J. halvår 1974 viste Statistisk Sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen (uten skip) en verdiøkning på 45 prosent for importen og 31 prosent for eksporten. I varebyttet med Norden steg importverdien 33 prosent og eksportverdien 39 prosent. I samhandelen med Sverige, Norges viktigste handelspartner, økte importverdien 33 prosent og eksportverdien 42 prosent. Både import- og eksportverdien steg 24 prosent i handelen med Danmark. Med Frihandelsforbundet under ett hadde Norge et importoverskott på mill. kr. (978 mill.kr. i 1. hvalår 1973). Importverdien steg 34 prosent og eksportverdien 44 prosent. Norges import fra De europeiske fellesskap (EF) utgjorde 45 prosent av totalimporten (uten skip) i 1. halvår 1974 (46 prosent i samme tidsrom i 1973). Inport okingen var 39 prosent. Eksportverdien utgjorde samtidig 50 prosent av den samlede eksporten, og eksportøkingen var 22 prosent. Importoverskottet var mill.kr. (1 003 mill.kr. i I. halvår 1973). I samhandelen med Storbritannia ble det registrert et importoverskott på 13 mill.kr., mens det i samme tidsrom i 1973 var et eksportoverskott på 217 mill.kr. Importverdien steg 31 prosent og eksportverdien 16 prosent. Importoverskottet overfor Vest-Tyskland var mill.kr. (614 mill.kr. i 1. halvår 1973). Importverdien steg 44 prosent og eksportverdien 12 prosent. Handelen med Europa utgjorde 71 prosent av importverdien (uten skip) og 82 prosent av eksportverdien (uten skip). VerdiOkingen var 38 prosent for importen og 29 prosent for eksporten. Av verdensdelene utenom Europa har handelen med Nord-Amerika størst betydning. Importverdien steg 57 prosent, vesentlig på grunn av sterk øking i importen fra USA. Eksportverdien viste relativt svak verdiøking (19 prosent), som vesentlig kan fores tilbake til en nedgang i eksporten til Canada på 49 prosent. I handelen med Afrika og Asia ble det registrert meget sterk verdiøking både på import- og eksportsiden. Importen av skip var mill.kr. i 1. halvår 1974 (2 549 mill.kr. i samme tidsrom i 1973). Det vesentligste av skipsimporten var nye skip levert fra Sverige, Vest-Tyskland og Japan. Eksporten av skip økte i samme tidsrom fra mill.kr. til mill.kr. Levering av nye skip i 1. halvår utgjorde 443 mill.kr. i 1973 og 801 mill.kr i 1974.

3 SU 2.2 Samhandelen med land og landområder. Januar-juni Mill.kr Endring i st. 1) Nordiske land 3, ,3 + 32,5 EFTA Frihandelsforbundet , ,4 + 33,6 EF2)De europeiske fellesskap , ,1 + 39,0 OECD Euro eiske OECD-land , ,7 + 37,2 953,6 101 Danmark 00.60, ,3 + 24,0 103 Finland ,1 475,3 + 44,4 105 Island * 16,6 61,6 +271,1 106 Sverige 2 561, ,1 + 32,6 112 Belgia, Luxembourg 471,8 645,3 + 36,8 117 Frankrike ,5 762,4 + 44,3 121 Irland... 27,9 18,7-33,0 123 Italia ,7 375,9 + 51,8 127 Nederland ,6 908,8 + 67,2 131 Polen 74,7 126,8 + 69,8 132 Portugal. 98,7 134,1 + 35,9 135 Sovjetunionen 102,6 182,4 + 77,8 137 Spania ,4 129,6 + 38,8 139 Storbritannia og N. -Irland 1 736, ,0 + 31,1 141 Sveits ,7 387,0 + 17,4 142 Tsjekkoslovakia... 71,5 85,1 + 19,0 144 Tyskland, Vest 0, , , ,7 + 43,8 151 Tyskland, Ost... 29,0 40,5 + 39,7 153 Østerrike00.00.** ,1 249,3 + 34,7 Andre land i Europa 97,7 148,6 + 52,1 Europa alt , ,5 + 37,8 260 Ghana 0 31,1 28,9-7,1 286 Libya 18,9 28,0 + 48, ,4-5,0 +138,6 +129,3 12,1194,5 313 Nigeria 359 Sør-'Afrika ,5 86,9 Andre land i Afrika 149,4 356,4 Afrika i alt 303,0 694, Hong Kong... India Israel 464 Japan Kina, folkerepublikken.. Andre land i Asia. Asia i alt Utførsel (uten skip) Januar-'uni Endring. i øst. + 39,3 + 44,3 + 22,1 + 29,4 24,1 68,1 43,4 41,7 44,3 612 Canada Jamaica USA... Andre land i Nord-Amerika 158,4 177,1 + 11, ,3 + 90,9 899,41 Nord-Amerika i alt 1 799, ,2 + 57,1 073,4 + 19,4 12,7 37,6 705 Argentina ,8 +213,4 26,4-29,8 715 Brasil ,2 219,9 + 6,6 144,0 211,7 + 47,0 775 Venezuela... 15,8 15,0-5,1 17,1 16,4-4,1 Andre land i Sør-Amerika. 93,3 117,5 + 25,9 25,4 33,3 + 31,1 328,0392,2 + Sør-Amerika i alt 19,6 224,1 287,8 + 28,4 67,8 805 Austral-Sambandet m bes.. 123,4 + 82,0 Andre land i Oseania Oseania i alt 67,7 20,5 39,2 339,2 20,4 585, ,5 587,9 136,4 916,5 84,2 + 24,4 26,9 + 31,2 51,4 + 31,1 437,1 + 28,9 31,6 + 54, ,6 +119, ,8 +78,5 637,0 + 8,4 149,4 + 9, ,7 +103,2 25,2 20,2-19,8 93,0 143,6 + 54,4 I a 1 t ow , ,0 + 45,0 1) Rest-EFTA. 2) Det utvidede EF , , , ,4 868,6 288,9 61, ,7 208,6 394,3 35,3 255,8 404,8 118,1 51,4 68,3 131, ,3 144,5 42, ,0 54,9 96,3 192, ,4 17,6 7,2 47,2 43,9 110,0 225,9 37,9 4,6 18,9 158,1 73,0 86,5 379,0 173,9 1,6 672,4 49,6 9,0 58, , , , , ,8 485,7 88, ,1 301,0 499,8 + 26,8 55,6 + 57,5 378,9 + 48,1 595,6 + 47,1 110,4 6,5 97,0 + 88,7 84,9 + 24,3 202,0 + 53, ,9 + 15,9 181,8 + 25,8 47,6 + 11, ,1 + 12,4 83,6 + 52,3 122,2 + 26, ,6 + 27,1 252,8 + 28,9 32,8 + 86,4 7,3 + 1,4 29,2-38,1 134,3 +205,9 194,9 + 77,1 398,4 76,4 12,4-67,3 40,4 +778,3 31,5 + 66,7 209,4 + 32,5 69,2-5,2 286,8 +231,6 649,7 + 71,4 90,1-48,2 2,5 + 56,3 882,5 + 31,3 78,0 + 57,3 15,5 + 72,2 93,5 + 59, , ,6 + 30,8

4 SU 2.3x Innførsel og utførsel av skip. Januar-juni Mill.kr.,Intførsel Utførsel AV dette Av dette ---- Av dette Av dette alt I alt I alt alt ne 101 Danmark ,9 146,0 22,6 21,7 21,2 175,6 128,9 103 Finland O , ,5 69,4 55,1 105 Island.... _... 24,6 18,0 52,3 20,1 106 Sverige 409,2 396, , ,3 61,6 57,2 162,4 162,4 117 Frankrike 180,9 180,9 10,2-68,9-7,9 _ 119 Hellas ,4 _ 321,8 _ 121 Irland _ - _ 5,3 5,3 123 Italia - - _ 15,4 _ 80,1 _ 125 Jugoslavia ,9 133,9 - _ 6,2-9,1 126 Malta _ - _ 6,6 _ 127 Nederland. 344,4 344,4 43,2 43,2 8,4 _ 47,4-131 Polen ,9 138,8 - _ 3,8 _ 41,6 41,6 132 Portugal _ 10,4 _ 135 Sovjet 0,1-0,1 _.-_ Spania Storbritannia 20,7 141 Sveits Vest-Tyskland 306,7 151 Ost-Tyskland. 31,9 Ealt ,5 264 Guinea 283 Liberia. 286 Libya Somalia. 359 Sør-Afrika Afrika i 410 Bangladesh alt 432 Formosa Hong Kong India 448 Indonesia Iran Japan ,7-3,1 _ 2,5-10,3-375,3 228,9 299, ,1 304,7 163,2 140,7 100,6 100,6 48,1 31,9 93,3 93,3 9,8 _ 1676, , , ,4 425,9 _ - 1,0 9, ,6 _ 487, ,7 _ ,3_ 199, , ,1+ _ ,1 _ 687,5 - _ - _ 13, ,8 14,6 _3l ,0 _ 122, ,3 _ , ,0 758,0 - _ Kina... 8,7 _ 96, Kypros "n" - 90,2 _ 126,1 508 Libanon 8,8 _ Saudi-Arabia ,6 548 Singapore ,2 _ 83,5 797,7 Asia i alt 758,0 758,0172,6 _ 475,8 607 Br. Vestindia ,4 _ 21,6 612 Canada ,7 16,6 22,2 11,0 656 N. Ant ,3 63,3 668 Panama... 0, ,8 _ 319,1 40,9 684 USA... 10,6 10,6 16,0 10,7 - N.-Amerika i alt 10,7 10, 6 16,010,7 111,916,6426,2 115,2 730 Colombia... 3,4 S.-Amerika i alt.. 3,4-811 Fidji. idji ,3 813 Tonga. 1,7 1.01, 820 New Zealand.. Oseania i alt. 1,7 a 1 t ' 1 339,9 24,8 26,1 199,8 48,1 661, , , , ,7 442, ,9 801, ,8 24,8

5 Su 3x INNFØRSEL TIL KONSUM, INVESTERING OG VAREINNSATS I JANUAR-JUNI 1974 Av en samlet innførselsverdi på mill.kr. i januar-juni 1974 utgjorde innførselen til konsum mill.kr., til investering mill.kr. og til vareinnsats mill.kr. Sammenliknet med tallene i januar-juni 1973 økte innførselen til konsum med 691 mill.kr. (+ 18 prosent). Investeringsinnførselen uten skip økte med mill.kr. (+ 46 prosent) og innførselen til vareinnsats steg med mill.kr. (i- 57 prosent). Det var en nedgang i skipsimporten på 89 mill.kr. (- 3 prosent). Av konsumvarene hadde matvarene i alt en øking på 131 mill.kr. (+ 17 prosent) sammenliknet med 1. halvår Det ble innført for 27 mill.kr. mer av frukt og grønnsaker (+ 8 prosent), 40 mill.kr. (+ 32 prosent) mer av sukker og sukkervarer og for 42 mill.kr. (i- 19 prosent) mer av kaffe, te, kakao og krydderier enn i januarjuni Innførselen av mineralolje og mineraloljeprodukter til konsum steg med 59 mill.kr. (+ 104 prosent). Verdiøkingen var 44 mill.kr. (+ 34 prosent) for medisinske og farmasøytiske produkter, 76 mill.kr. (+ 35 prosent) for elektriske maskiner og apparater, 36 mill.kr. (+ 6 prosent) for transportmidler (vesentlig personbiler), 55 mill.kr. (+ 45 prosent) for møbler og 67 mill.kr. (+ 12 prosent) for klær. Verdiøkingen for investeringsvarene (uten skip) på i alt mill.kr. fordelte seg bl.a. med 564 mill.kr. (+ 34 prosent) på maskiner og apparater, 412 mill.kr. (i- 109 prosent) på transportmidler (unntatt skip) og 41 mill.kr. (+ 40 prosent) på fly. Verdiøkingen for innsatsvarene fordeler seg på mange varegrupper. Råstoffer til matvareproduksjonen i alt økte med 188 mill.kr. (+ 41 prosent). Av dette gjaldt 167 mill.kr. (+ 65 prosent) korn og kornvarer. Av ikke spiselige råvarer var verdiøkingen 68 mill.kr. (i- 38 prosent) for tømmer og trelast, 88 mill.kr. (4-69 prosent) for rå gjodningsstoffer og rå mineraler og 67 mill.kr. (+ 9 prosent) for malmer og avfall av metall. Mineralolje og mineraloljeprodukter steg med mill.kr. (+ 152 prosent). Av kjemiske produkter steg importen av kjemiske grunnstoffer og forbindelser med 272 mill.kr. (+ 53 prosent) og plast råstoffer med 252 mill.kr. (+ 82 prosent). Blant mer bearbeidde varer var verdistigningen 66 mill.kr. (+ 39 prosent) for papir og papp, 172 mill.kr. (+ 52 prosent) for garn og metervarer, 583 mill.kr. (+ 61 prosent) for jern og stål, 200 mill.kr. (i- 59 prosent) for andre uedle metaller og 143 mill.kr. (+ 45 prosent) for varer av metaller. Maskiner og apparater hadde en verdistigning på 236 mill.kr. (i- 28 prosent).

6 VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I JUNI 1974 Tallene er foreløpige. De endelige tall ventes å bli høyere 1). (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 25, 1974) Tabell 1. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer i alt 1973 Juni...,0 0 11, Ulykker med personskade ) Januar-mai Av dette dødsulykker I alt Personer skadd eller dre t Lettere skadde Januar-juni Alvorlia 9V Drepte 3) skadde-, 3 Januar-mai Juni,0 i... i Januar-juni i ) Dette skyldes at mange av månedens meldinger om veitrafikkulykker som ikke har ført til dødsfall erfaringsmessig kommer for sent inn, og at ulykkestallet for måneden senere stiger med 20-30%. 2) Alvorlig skadde: Brudd, knusninger, alvorlige sår og flenger, hjernerystelser, indre skade og alle skader som førte til innlegging i sykehus. 3) Død innen 30 dager etter ulykken. 4) Tallene er rettet Tabell 2. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer etter fylke Fylke I alt... 0 Ulykker med personskade uni Østfold Akershus... « Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland.. Troms... Finnmark Personer skadd eller drept juni.1974 Personer drept Jan. - Jan. - Lettere Alvorlig Juni. I alt Drepte juni juni skadde skadde i _

7 SU 1.2 Tabell 3. Personer skadd eller drept etter trafikantgruppe Traf ikantgruppe 218 Bilførere Bilpassasjerer ! Motorsykkelførere Mopedførere Passasjerer på motorsykkel MM. og moped Sykkelførere Sykkelpassasjerer Akende (pa kjelke, spark eller ski) Fotgjengere Andre alt. *..... Personer skadd eller dre-xt juni Pers_a_ dre Jan.- Jan.- Lettere Alvorlig Juni alt Drept juni skadde skadde Tabell 4. Personer drept etter trafikant- og aldersgruppe i juni Trafikantgruppe Ar I alt Fotgjengere Andre alt Under år o 8 år år ar år år Bilførere Bilpassasjerer Motorsykkel førere MopedfOrere Passasjerer på motorsykkel og moped Sykkelførere Sykkelpassasjerer Akende (på kjelke, 73 spark eller ski)

8 SU 1.3x Tabell 5. Personer drept etter trafikant- og aldersgruppe i januar-juni Trafikantgruppe Ar I alt Under år Bilførere år år år ar år cc-1r 91LELTE Bilpassasjerer Motorsykkelførere Mopedførere Passasjerer på motorsykkel og moped L Sykkelførere Sykkel- 73 passasjerer 74 Akende (pa kjelke, spark eller ski) Fotgjengere Andre , I alt

9 SU 5.1 ELEVER VED FORSVARETS SKOLER PR. 30. NOVEMBER 1973 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det pr. 30. november 1973 var elever ved Forsvarets skoler. Rekruttskoler og kurs uten betydning for sivilt yrke omfattes ikke av statistikken. To tredjeparter av elevene fikk utdanning i militære fag, i det 769 fikk grunnleggende befalsutdanning, 282 videregående befalsutdanning og 325 krigsskole eller annen rainfall, høgskoleutdanning. Den resterende tredjedel deltok i utdanningsaktiviteter som har paralleller i det sivile skoleverk. Storparten av disse elevene fikk opplæring innenfor fagområdene håndverksfag og teknikk. Fordeling etter alder viser at 55 prosent av elevene var gr. Vel 33 prosent var eldre enn 21 år, mens 12 prosent var 18 år eller yngre. Forsvarets skoler rekrutterer elever fra hele landet. Flest elever var hjemmehørende i Oslo (i alt 216), deretter fulgte Akershus og Hordaland med henholdsvis 198 og 197 elever. Regnet i forhold til folketallet hadde imidlertid Vestfold og Buskerud flest elever ved Forsvarets skoler. Færrest elever hadde Sogn og Fjordane.

10 SU Tabell 1. Elever ved Forsvarets skoler etter klassetrinn og utdanningens art. 30. november 1973 Utdanningens art 1) Faglærerutdanning Kroppsøvingslærerutdanning... Administrative fag Arbeidslederutdanning Kontor 3L29, for formenn... og handelsfag Annen utdanning i kontor- og handelsfag Elever alt generelt Finmekaniske fag Instrumentmekanikerutdanning OM, Annen utdanning i finmekaniske fag Mekaniske fag ellers Bilmekanikerutdanning Annen utdanning mekaniske fag Jern- og metallfag ellers Annen utdanning i 21 jern- og metallarbeid Elektrofag Teleteknisk utdanning Klassetrinn og stromsarbeid Annen utdanning i svak Teleteknisk utdanning Radio- og fjernsynstekn. utdanning Annen utdanning i svakstrømsarbeid Bygge- og anleggstekniske fag Ingeniørutdanning i anleggsteknikk Telekommunikasjonsfag Telegrafistutdanning Hotell- og restaurantfag Kokkutdanning 79 Militære fag I 0 0 e Befalsutd. for troppstjeneste Befalsutd. for troppstjeneste Befalsutd. for stabs og forvaltningstjeneste Befalsutd. for sambandsteknisk tjeneste Befalsutd. for tekn. tjeneste ellers Annen befalsutdanning Befalsutd. for tropps-, stabs- og forvitjeneste Krigsskoleutdanning Stabsoffisersutdanning Militær hogskoleutd. 22 Ialt _ _.., ) Etter standard for utdanningsgruppering, Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr

11 Tabell 2. Elever ved Forsvarets skoler etter alder og utdanningens art. 30. november Utdanningens art Elever i alt 19 ar Faglærerutdanning Kroppsovingslarerutdanning Administrative fag Alder ar Arbeidslederutdanning for formenn Kontor- og handelsfag J Annen utdanning i kontor og handelsfag generelt Finmekaniske fag Instrumentmekaninerutd, Annen utdanning i finmebauiske fag Mekaniske fag ellers Bilmekanikerutdanning Annen utdanning i mekaniske fag Jern- og metallfag ellers Annen utdanning i jern og metallarbeid Elektrofag Teleteknisk utdanning Annen utdanning i svakstrømsarbeid Teleteknisk utdanning Radio- og fjernsynstekn. utdanning Annen utdanning i svakstrømsarbeid Bygge- og anleggstekniske fag Ingeniørutdanning i anleggsteknikk Telekommunikasjonsfag Telegrafistutdanning Hotell- og restaurantfag Kokkutdanning Militære fag Befalsutdanning for troustjeneste Befalsutdanning for troppstjeneste Befalsutdanning for stabsog forvaltningstjeneste Befalsutdanning for sambandsteknisk tjeneste Befalsutdanning for.... tekrisk tjeneste ellers Annen befalsutdanning Befalsutd. for tropps-, stabs- og forvaltn.tj Krigsskoleutdanning Stabsoffiserutdanning Militær høgskoleutdannin I al t

12 SU 5.4x Tabell 3. Elever ved Forsvarets skoler etter klassetrinn og skolefylke. 30. november 1973 Skolefylke Elever Klassetrinn i alt Ostfold Akershus..... Oslo , Hedmark 4 Oppland... Buskerud. 60 Vestfold.. Rogaland eow Hordaland Sør-Trøndelag.... Nord-Trøndelag Troms alt AID Tabell 4. Elever ved Forsvarets skoler etter alder og bostedsfylke. 30. november 1973 Alder Bostedsfylke Elever år i alt 19 o ar 20 år år 21 år 22 år 23 år 4 2 år t-----g--- )oovell 162 Østfold Akershus Oslo 00.0 OW** Hedmark * Oppland Buskerud a 11 5 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms e Finnmark Utlandet 2 2 alt

13 OPPMELDTE TIL EKSAMENER VED UNIVERSITETER OG VITENSKAPELIGE HØGSKOLER I STUDIEARET Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det ved universiteter og høgskoler i studieåret var oppmeldt studenter til Examen philisophicum, 12 prosent flere enn foregående studieår. Av disse var det eller 73 prosent som bestod eksamen, 19 prosent strok og 7 prosent trakk seg fra eksamen. Ellers ble det bestått grunn-, mellom- og hovedfagseksamener. Det var i alt studenter sm fullførte en høgskole-, embets eller magistergradseksamen, en øking på 8 prosent fra foregående studieår. Tallene for oppmeldte studenter i enkeltfag. viser at andelen av kvinner avtar fra 45 prosent ved Examen philisophicum, 43 prosent for grunn- og mellomfag til 22 prosent ved hovedfag. Blant avlagte licentiat- og doktorgrader utgjorde kvinnene bare 4 prosent.

14 SU 4.2x Examen philosophicum Grunnfagsutdanning Mellomfagsutdanning Hovedfagsutdanning Høgskoleeksamen PO SivilOkonamutdanning Handelslærerutdanning SivilingeniOrutdanning Arkitektutdanning Cand.med.vet.-utdanning MeieriingeniOrutdanning Oppmeldte til eksamen ved universiteter og vitenskapelige høgskoler etter kjonn, utfall og utdanningens art Menn og kvinner Menn Kvinner Utfall Utfall Utdanningens art I alt Trukket Be- I alt. Trukket Be- Strøket StrOKet sea2tk-t e 4stått Enkeltfag Jordskiftekandidatutdanning Sivilagronomutdanning _ _ 10 Hagebrukskandidatutdanning _... 5 Forstkandidatutdanning Embetseksamen Cand.mag. -utdanning Exam.oecon.-utdanning., Forsikringsteknisk eksamen, _ Cand.pharm.-utdanning 1. avd Cand.philo1.-utdanning Cand.theol.-utdanning Cand.paed.-utdanning., Cand.polit.-utdanning Of Cand.oecon.-utdanning Cand.psychol.-utdanning Cand.sociol.-utdanning, Cand.jur.-utdanning Cand.act.-utdanning Cand.real.-utdanning Cand.med.-utdanning Cand.odont.-utdanning _ 29 Cand.pharm.-utdanning 2. avd, Magistergradseksamen Mag.art.-utdanning 79 $ Mag.scient.-utdanning Licentiat- og doktorgraden Standardtegn: - Null Oppgaver mangler : Tall kan ikke offentliggjores

15 SU 7.1 ARBEIDSDAGENS OG ARBETDSVEKAS LENGDE M.V. I JORDBRUKET Ved utvalsteljinga for jordbruket i 1972 samla Statistisk Sentralbyrå inn oppgåver over arbeidsinnsatsen m.v. for arbeidskrafta på gardane. Resultata for samla arbeidsforbruk m.v. er publisert tidlegare (Statistisk ukehefte nr. 35, 1973). Undersøkinga viser at som gjennomsnitt for sommar og vinter var nettoarbeidsdagen for kvinner måndag - fredag 8 timar i For mennene var tilsvarande arbeidstid 81 time. Tala gjeld berre for brukar og ektemake, og det er netto arbeidstid som er registrert. Tid nytta til pauser ved måltida og reisetid til og frå arbeid utanom bruket er såleis ikkje med. Arbeidstida laurdag og søndag var til saman 11 timar for kvinnene og 9 timar for mennene. Samla arbeidstid pr. veke er utrekna til 51 timar både for kvinner og menn. Arbeidstida varierer mykle etter bruksstorleik. Det er flest arbeidstimar i storleiksgruppa mellom 100 og 200 dekar jordbruksareal med om lag 56 timar pr. veke, og ftrrast i gruppa mellom 5 og 20 dekar med om lag 42 timar. Arbeidstida for kvinnene er mer bunde til bruket (medrekna husarbeid) enn for mennene. Som gjennomsnitt utgjorde arbeidet utanom bruket berre 2 timar i veka for kvinnene. Gjennomsnittleg arbeidstid utanom bruket utgjorde 14 timar i veka for mennene. Her var det stor skilnad etter bruksstorleik. For bruk mellom 5 og 20 dekar var mannens arbeidstid utanom bruket 24 timar, og for bruk med 200 dekar og meir var den 4 timar i veka. Mannens arbeid på bruket auka mykje med aukande bruksstorleik. Arbeidstida pr. veke var 17 timar i klassen 5-20 dekar og om lag 50 timar for bruk med 100 dekar og over. Gjennomsnittleg arbeidstid er lengre pa bruk med husdyrhald enn på andre bruk, og den er lengre på bruk med ku enn på bruk med anna husdyrhald. Samla arbeidsveke (på og utanom bruket) for mennene utgjorde 55 timar for brukarar som hadde ku og 43 timar for dei utan husdyrhald. For kvinner var tilsvarande tal 54 og 45 timar. Tidlegare er det gjennomfort undersøkingar over arbeidsdagen i jordbruket i 1915, 1919, 1939 og Resultata frå desse teljingane kan ikkje direkte jamførast med tala for 1972.

16 SU 7.2 Tabell 1. Gjennomsnittleg nettoarbeidsdag. Timar og minutt Kjønn 10, ) I , ) 0 it e i i 10,09 8, ) 9,36 8, ) Sommar Vinter 10,23 8,54 Brukarar og ektemakar 2) Kvinne it. 8,30 7, Mann ,25 7,35 I) Sum av øktene i ein vanleg arbeidsdag på bruket. 2) Arbeidstid pr. dag måndag-fredag. Tabell 2. Netto arbeidstid pr. veke på bruket og utanom bruket. Gjennomsnitt for sommar og vinter Timar og minutt Brukstorleik etter jordbruksareal Bruket som leveveg Husdyrhald Kvinne Mann På Utanom På Utanom 1) I alt bruket bruket bruket/ ) I alt bruket Alle bruk... 49,00 1,55 50,55 36,35 14,00 50,35 Bruksstorleik: 40, ,9 dekar 2,40 42,55 16,40 24,20 41, ,9 " 0 OO O OO 46,20 1,50 48,10 29,40 18,10 47,50 ff 50-99,9 51,35 1,55 53,30 43,50 9,50 53, ,9 54,45 1,40 56,25 50,35 5,55 56,30 ff ,9 o 53,55 1,30 55,25 51,10 3,50 55, dekar og meir OOOOO 50,15 1,50 52,05 47,35 3,50 51,25 Bruket som leveveg: Einaste leveveg ,10-55,10 54,30-54,30 Viktigaste leveveg..., ,10 3,00 51,10 39,55 11,20 51,10 Ikkje viktigaste leveveg... 43,20 2,45 46,05 17,10 28,10 45,25 Husdyrhald: 0,55 Bruk med ku 52,50 53,50 46,10 Bruk med anna husdyrhald 44,35 2,35 47,10 26,05 Bruk utan husdyrhald 41,20 3,40 45,00 22,25 1) Husarbeid er rekna med. 8,25 54,30 20,10 46,20 20,05 42,30

17 Su 7,3 Tabell 3. Netto arbeidstid pr. dag og pr. veke på bi,uk med og utan husdyrhald for bruk av ymse storleik. Gjennomsnitt for sommar og vinter Timar og minutt Bruksstorleik etter jordbruksareal Husdyrhald Arbeid pr. dag av kvinner -11andagfredag Laur- Sondag dag Arbeid pr. veke av kvin ner Arbeid pr. dag av menn Mandag- Laur- Sønfre- dag dag dag Arbeid pr. veke av menn 8,00 Alle bruk 0. 7,00 Bruk med ku... Bruk med anna husdyrhald.. Bruk utan husdyrhald ,9 dekar: Bruk med ku... Bruk med anna husdyrhald Bruk utan husdyrhald 00. alt ,9 dekar: Bruk med ku.... Bruk med anna husdyrhald0 Bruk utan husdyrhald. alt ,9 dekar: Bruk med ku.. Bruk med anna husdyrhald Bruk utan husdyrhald 0.. I alt e ,9 dekar: Bruk med ku 9,00 8,05 8,357,30 Bruk med anna husdyrhald.. 8,106,50 Bruk utan husdyrhald I alt.. 8,50 7, ,9 dekar: Bruk med ku Bruk med anna husdyrhald.. Bruk utan husdyrhald alt dekar og meir: Bruk med ku... Bruk med anna husdyrhald Bruk utan hu,:,dyrhald alt ,25 7,35 7,35 6,30 7,25 6,05 7,20 6,20 7,00 5,55 6,40 5,40 7,00 5,55 7,55 7,00 7,25 6,25 7,00 5,40 7,35 6,40 8,30 7,40 7,55 6,55 8,00 6,30 8,25 7,25 8,55 3,10 8,25 7,10 8,05 6,50 8,35 7,40 8,20 7,20 8,10 6,55 8,25 6,35 8,20 7,00 4,20 50,55 4,35 53,50 3,55 47,10 3,55 45,00 3,40 45,50 3,30 43,05 3,35 40,55 3,30 42,55 4,05 50,10 3,50 46,20 3,40 42,40 3,55 48,10 4,35 54,30 4,00 50,00 4,05 48,30 4,25 53,30 5,00 57,35 4,20 53,55 4,20 50,20 4,50 56,25 5,20 58,20 4,30 52,50 4,20 50,55 4,55 55,25 5,10 53,30 4,25 51,35 4,00 50,30 4,40 52,05 8,306,052,25 50,35 8,50 7,10 3,25 54,30 8,10 5,05 1,30 46,20 8,05 4,05 0,40 42,30 7,55 5,05 1,10 44,25 7,40 4,05 0,55 41,40 7,35 3,20 0,35 38,10 7,40 4,00 0,55 41,00 8,30 6,25 2,30 50,50 8,05 5,00 1,20 45,40 7,55 3,55 0,45 40,55 8,20 5,30 1,50 47,50 8,55 7,25 3,35 55,25 8,25 5,55 1,55 49,30 8,25 4,35 0,50 46,05 8,50 6,55 3,00 53,40 9,20 8,00 4,25 58,35 8,50 6,25 2,20 52,25 8,40 5,20 0,55 48,05 9,05 7,25 3,35 56,30 9,25 8,10 4,55 60,00 8,25 6,00 2,25 50,30 8,10 4,50 0,35 46,20 8,55 7,00 3,30 55,00 8,50 6,35 3,50 54,25 8,30 5,25 2,10 49,40 8,20 4,40 0,55 46,30 8,35 5,55 2,40 51,25

18 su 7.4 Tabell 4. Netto arbeidstid pr. dag måndag-fredag Timar og minutt iairr* Fylke Bruksstorleik etter jordbruksareal Bruket som leveve Kvinne Mann Sommar Vinter Sommar Vinter Heile landet..., 8,30 7,30 9,25 7,35 Fylke: 8,35 O stfold. 11, 7,50 9,30 7,35 Akershus og Oslo.... 8,05 7,35 9,20 7,40 Hedmark. 7,55 7,25 8,50 7,20 Oppland.. ø 8,25 7,50 9,10 7,35 Buskerud ,20 7,25 9,30 7,40 Vestfold ,30 8,25 9,40 7,40 Telemark ,30 6,55 9,20 7,10 Aust -Agder..$ ,00 6,25 9,20 7,35 7 Vest -Agder.., 507,05 9,05 7,05 Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør -Trøndelag ***** Nord-Trøndelag.. Nordland..... Troms Finnmark... Bruksstorleik: 5-19,9 dekar.... tý 20-49,9 ***** 50-99,9 " ,9 " 4... 'y ,9 e 500 dekar og meir Bruket som leveveg: Einaste leveveg *****. Viktigaste leveveg... Ikkje viktigaste leveveg 8,50 7,35 9,40 8,00 8,40 7,00 9,50 8,00 8,35 7,10 9,40 7,40 8,35 7,25 9,40 7,50 8,40 7,40 9,30 7,40 9,00 8,20 9,40 8,10 8,25 7,35 9,00 7,25 8,25 7,05 8,55 6,55 7,55 6,40 8,20 6,40 7,25 6,35 8,30 6,55 8,05 7,05 9,05 7,25 8,55 7,50 9,40 7,55 9,20 8,20 10,00 8,10 8,55 8,20 9,40 8,05 8,30 8,05 9,10 7,55 9,10 7,55 9,40 7,35 8,35 7,35 9,20 7,40 7,50 7,00 9,05 7,35 Tabell 5. Bruka etter netto ar svar Prosen eidstid pr. veke. Relativ fordeling av oppgåver med _ Alle bruk Netto arbeidstid i timarogminu tt l og 19,59 29,59 39,59 49, meir Kvinne Sommar.... Vinter.. Mann Sommar... Vinter.. ***** *

19 Su 7.5 Tabell 60 Bruka etter netto arbeidstid pr. dag. Måndag-fredag. Relativ fordeling av oppgåver med svar Prosent Kvinne Sommar.. Vinter * * 0 II * Mann Sommar.... Vinter e e ø * worwsraolor Alle -Nett arbeidstid i timar og minutt pr. dag bruk 0-5,30 6-7,308-9, ,30 12 og meir Tabell 7. Netto arbeidstid pr. dag. Måndag-fredag. Gjennomsnitt for sommar og vinter etter bruket som leveveg Timar og minutt Bruksstorleik etter jordbruksareal Kvinne etter brukfft192_12yale etter Ikkje Ikkje Einaste Viktigaste Einaste Viktigaste Alle bruk... 8,35 Bruksstorleik: 5-19,9 dekar , , , , dekar o meir. * 7,35 8,05 8,30 8,55 8,40 8,10 8,00 7,00 7,40 8,15 8,50 8,35 8,35 7,258,40 8,30 8,20 6,55 7,25,10 8,35 8,35 8,35 7,50 8,05 8,40 8,55 8,55 8,30 7,30 8,10 8,40 9,10 8,35 9,05 7,50 8,25 9,05 9,35 9, Tabell 8. Netto arbeidstid pr. veke. Cjennomsnitt for sommar og vinter etter bruket som leveveg Timar og minutt Kvinne Mann Bruksstorleik etter etter bruket som leveve le:tep?!ei leveve Ikkje Ikkje jordbruksareal Einaste Viktigaste Einaste Viktigaste vikti aste viktigaste Alle bruk 55,10 Bruksstorleik: 5-19,9 dekar b... 48, ,9 " 52, , , ,9 57, ,9 " 56, dekar og meir... 52,40 51,10 44,25 48,40 52,20 55,25 53,00 51,3E 46,05 42,35 46,25 50,55 51, ,30 54,30 51,10 47,40 50,10 54,40 56,50 55,50 51,10 42,05 48,50 52,55 55,50 50,40 51,50 45,25 40,25 46,00 51,30 54,00 55,55 47,00

20 SU 7.6x Tabell 9. Brukarar og ektemakar i alt med arbeid utanfor bruket 1972 Kjønn Bruksstorleik etter jordbruksareal Kvinner i alt Bruksstorleik: 5-19,9 dekar 40 4, , ,9 "... ft 50-99, ,9 O 0,1$ $11110 ft ,9 500 dekar og meir ; I alt Med arbeid utanfor bruket I alt Prosent Menn i alt Bruksstorleik: 5-19,9 dekar ,9 " 00 41,410,4, , 50 99, , '499,9 it 500 dekar og meir 004,4 00e*O.O.... Ø... * Tabell 10. Menn med arbeid utanfotw bruket gg som har gitt opp kor ofte dei reiser til og frå aibeidet. 1) Reisetid til arbeid utanfor bruket for dei som reiser kvar arbeidsdag Fylke Heile landet Fylke: Østfold Akershus og Oslo Hedmark..... Oppland.... Buskerud.... Vestfold.... Telemark. - Aust -Agder te4 se Vest-Agder wow.* Rogaland.... Hordaland... Sogn og Fjordane More og Romsdal. Sør-Trøndelag. Nord-Trondelag ee boo Nordland... Troms Finnmark ,* 1) Om vinteren. Av desse: Dagleg reisetid tur-retur for Oppgitt med Med reise kvar veke personar som arbeidsreise eller sjeldnare reiser kvar I alt Pr oseet2el2i1q16:a Minutt

21 SU 8x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MÅNEDSTABELLER I STATISTISK MÅNEDSHEFTE NR. 5, 1974 Tallene er mottatt i tiden 30/7-5/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før. Danmark (tabell 80) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. D.a Juni (5 199) b) Utførsel " D.b Juni (4 039) Engrosprisindeks G Juni 193 (191) Konsumprisindeks H Juni 214 (211) Sverige (tabell 81) Arbeidsløyse A Juni 43,7 (45,2) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel b) Utførsel Storbritannia (tabell 82) C.a Juni (6 226) C.b Juni (5 871) Arbeidsløyse,i; B Juni 515,7 (535,4) Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner tf H Mai 14,11 (14,61) Reuter's råvareindeks, uketall 29/7-2/8 277 (273) Reuter's råvareindeks If I Juli 268 (274) Engrosprisindeks f I J Mai 189 (185) Frankrike (tabell 83) Konsumprisindeks ff E Juni 178 (176) Vest-Tyskland (tabell 84) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel b) Utførsel Volum av utenrikshandelen a) Innførsel b) Utforsel Bytteforhold Sambandsstatene (tabell 86) Konsumprisindeks Moody's råvareindeks, uketall Moody's råvareindeks 41 V? fl If If E.a Juni (16 077) E.b Juni (20 958) F.a Mai 286 (270) F.b Mai 347 (325) G Mai 96 (97) K Juni 160 (159) 29/7-2/8 234 (234) I Juli 227 (218)

22 SU 6x PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALT/RA I JULI OG HITTIL I AUGUST 1974 I serien Norges offisielle statistikk: Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1973 Sidetall 77 Pris kr. 8,00 Flyttemotivundersøkelsen 1972 Sidetall 167 Pris kr. 9,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1972 Sidetall 43 Pris kr. 7,00 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1973 Sidetall 35 Pris kr. 7,00 Hotellstatistikk 1973 Sidetall 61 Pris kr. 7,00 Arbeidsmarkedstatistikk 1973 Sidetall 97 Pris kr. 8,00 Samferdselsstatistikk 1972 Sidetall 167 Pris kr. 9,00 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1972 Sidetall 79 Pris kr. 8,00 Statistisk fylkeshefte 1973 Oppland Sidetall 177 Pris kr. 9,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte " 3,00

23