Fattigdom og levekår i Norge

Transkript

1 Fagsamling: Unge voksne Geiranger, 28. mai 2015 Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk i 2014 «Følge med på og vurdere forhold som påvirker levekår for utsatte grupper og utviklingen i de sosiale tjenestene»

2 Fattigdomsrapporten Inntekt og inntektsfordeling Utviklingstrekk Fattigdomsutviklingen utvikling i andel med lavinntekt Hva er fattigdom?? i verdens rikeste land Norge i det internasjonale bildet Lavinntekt blant utsatte grupper Lavinntekt NAVs brukere Arbeidsmarked og lavinntekt Inntektsdannelsen i Norge Fattigdom og levekår Utviklingen i mottak av økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Utfordringsbilde og konsekvenser for NAV serie NAV, Side 2

3 NAV, Side 3

4 Realinntektsvekst for alle grupper men forskjellene øker over tid noe større forskjeller de siste årene Utviklingen inntekt etter skatt pr innbygger (EU skala). Indeks i faste 2012-kroner (1986 =100) Høyeste kvintil Alle personer Laveste kvintil Inntektsfordeling: Realinntektsveksten for femdelen av befolkningen med høyest inntekt var på 94 prosent i perioden For femdelen med lavest inntekt økte realinntekten med 67 prosent 10. desil 5.3 x høyere inntekt enn 1. desil i Norge, mot 9.5 i OECD. NAV, Side 4

5 Utvikling i inntektsforskjeller i ulike land fra , Gini-koeffisienten. Viktige årsaker til økte inntekts- og levekårsforskjeller i Norge: Globalisering av vare- og tjenestemarkedene med økt konkurranse fra framvoksende land og teknologisk utvikling gir høyere produktivitetskrav: De med lavere utdanning utkonkurreres arbeidstakere med høyere utdanning komplementer høy teknologi Økt migrasjon utfordrer lønns- og avtalesystemet NAV, Side 5

6 Fattigdom «. i verdens rikeste land» Utvikling i lavinntekt, herunder for utvalgte grupper (SSBs inntektsstatistikk) Inntektsstatistikken: Andel av befolkningen med inntekt lavere enn x prosent av medianinntekt for husholdningers inntekt pr. forbruksenhet. Utvikling i husholdningenes medianinntekt i faste priser og andel med lavinntekt (OECD- 50) Eu-mål 60% av median (vekt på stordriftsfordeler) Oecd- 50 % av median Høy økonomisk vekst => Tilsvarende vekst i lavinntektsgrensen NAV, Side 6

7 Andelen av befolkningen med lavinntekt har holdt seg relativt stabil, men begynner nå å øke ( ): - Andelen med årlig lavinntekt økte fra 10.1 til 10,5 prosentpoeng (+0,4) - For vedvarende lavinntekt var økningen fra 7.9 til 8,6 (+0.7) - Høy innvandring og (i noen grad) svekket arbeidsmarked Andel av befolkningen med årlig lavinntekt. Andel av befolkningen med vedvarende lavinntekt EU-60 OECD EU-60 OECD NAV, Side 7

8 Andelen med vedvarende lavinntekt - fylkesvis Oslo Østfold Norge totalt Møre og Romsdal Rogaland Sogn og Fjordane Hovedårsak til store fylkesvise forskjeller: Flere innvandrere i Oslo og Østfold Levekår situasjonen bedre i fylker med oljerelatert industri NAV, Side 8

9 Norge i det internasjonale bildet Inntektsbedring for de aller fleste Norge: Høy lavinntektsgrense i forhold til andre land Nedgang i «absolutt lavinntekt» Utviklingen i andelen personer med årlig lavinntekt grensen holdes fast (inntektsgrenser for 2005), justert for konsumprisindeks Andelen med lavinntekt regnet etter faste priser og fast lavinntektsgrense har falt siste 10 år. Dette viser at de fleste inntektsgrupper nyter godt av den økonomiske vekst i Norge NAV, Side 9

10 Norge i det internasjonale bildet Avhengig av inntektsnivå og inntektsfordeling Andelen personer med vedvarende lav inntekt (EU -60) NAV, Side 10

11 Drivere bak inntektsfordelingen - Fordelingsutvalgets modell for inntektsdannelsen NOU 2009: 10 Typer av fordelingspolitikk Relevante institusjoner Oppvekst- og utdanningspolitikk Fordelingen av humankapital Arbeidsmarkedspolitikk Inntektspolitikk Makroøkonomisk politikk Den primære inntektsfordelingen Arbeidsmarkedet Skattepolitikk og inntektsoverføringer Den sekundære Inntektsfordelingen Familien Boligpolitikk Helse og omsorgspolitikk Forbrukspoltikk Økonomiske ressurser Diverse markeder Fordeling av subjektiv velvære NAV, Side 11

12 Fattigdomsrapporten og Omverdensanalysen: Innbyggernes kompetanse som tilføres gjennom oppvekst- og utdanning - har stor betydning for deltakelse i arbeidsmarkedet (Fordelingen av humankapital). Dernest vil deltakelsen i arbeidsmarkedet bestemme den inntekt de tildeles (den primære inntektsfordelingen). Særnorsk/-nordisk lønnslikhet gjennom koordinert lønnsdannelse Skattepolitikk og inntektsoverføringer (velferdspolitikk) gir den sekundære inntektsfordelingen, dvs. inntekt etter skatt som viser inntektsfordelingen. (.. Høye) og progressive skatter universelle og sjenerøse inntektssikringsordninger. Til slutt vil boligpolitikk, helse- og omsorgspolitikk, forbrukspolitikk, markedsmessige forhold mv. påvirke det økonomiske grunnlaget for innbyggernes/familienes levekår. Barnehage, helsevesen og utdanningstilbud er offentlig finansiert. Viktigste årsaker til utviklingen i inntekts- og levekårforskjeller: Globalisering av vare- og tjenestemarkedene med økt konkurranse fra framvoksende land og teknologisk utvikling gir høyere produktivitetskrav: De med lavere utdanning utkonkurreres de med høyere utdanning komplementerer høy teknologi Økt arbeidsinnvandring større konkurranse om jobber som ikke krever utdanning Den nordiske velferdsmodellen er under betydelig press! NAV, Side 12

13 Små forskjeller på dagsorden i 2014 hva med 2015? Ideologisk/politisk skifte: Thomas Piketty: Kapitalen i det 21. århundre Forskjellene øker raskere enn noen trodde var mulig. Kapital går i arv og bremser økonomisk utvikling OECD: Tibakeviser Trickle Down Economics (Thacherism og Reaganomics) Look to Nordic Countries (OECD: Trends in Income Inequality and its Impact on economic Growth Working Paper no 163, desember 2014). Små forskjeller gir høyere økonomisk vekst: Folketrygden og tillit mellom partene øker risikovilje og vekstevnen Høyere arbeidskraftkostnader gir insentiver for økt produktivitet Offentlig finansiering av utdanning og høy produktivitet => Høy andel med utdanning gir vekstkraft 2014: Geopolitisk «Annus horribilis» Økt økonomisk usikkerhet større utfordringer på arbeidsmarkedet => økt inntektsulikhet Økt bevissthet om at ulikhet skaper konflikter (lik fordeling ikke bare rettferdig gir kvalitet ved samfunnet som sikrer stabilitet og styrker velferden) World Economic Forum: økte forskjeller øker konflikter mellom grupper og truer den økonomiske utvikling (ikke ensidig vekt på konkurranseevnen) 2015: Rattsøutvalget Norsk økonomi har god omstillingsevne men potensiale og behov for økt styrking av produktiviteten på mange områder NAV, Side 13

14 Andelen unge og unge voksne med lavinntekt øker fortsatt, mens andelen eldre med lavinntekt går ned Andel personer med vedvarende lavinntekt etter alder. Økt andel unge og unge voksne med lavinntekt Noe større andel unge som står utenfor arbeid og utdanning (andel sysselsatte redusert, Sørbø 2014) Flere yngre med psykiske lidelser utenfor arbeidsmarkedet Frafallet fra videregående holder seg høyt Redusert andel eldre over 66 år med lavinntekt (og noe lavere for 60+) Betydelig oppjustering av pensjonsinntekten i trygdeoppgjørene Minstepensjonsnivå økt mer enn den generelle lønnsutviklingen (særlig i perioden ) Økt sysselsetting blant 60+ Høyere utdanningsnivå Generasjonseffekt for kvinner Virkning av pensjonsreformen NAV, Side 14

15 15-19 år år år år år år år år år år år i alt Avtakende yrkesdeltakelse blant de unge de siste årene. Endring i yrkesdeltakelse etter alder (4. kv.) NAV, Side 15

16 Flere unge med nedsatt arbeidsevne færre arbeidsledige. Endring fra januar Antall unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne år og under år år år år år 60 år og over Arbeidssøkere Nedsatt arbeidsevne Økt antall med nedsatt arbeidsevne uten rettigheter i folketrygden Vil trolig øke presset på sosialstønaden NAV, Side 16

17 Ungdom utenfor (Not in Employment Education or Training) OECD Society at Glance 2014 Redusere frafall og sikre arbeid og utdanning til ungdom - et av de viktigste fattigdomsforebyggende tiltak i årene framover NAV, Side 17

18 Refleksjon: Vet vi hvordan ungdommen har det hjemme og på skolen hvordan kan vi gi ungdom muligheter for mestring og hjelp for å fullføre skolen? sosiale arenaer? Er det noe ved NAVs tjenester og evt. stønadene som gir ungdom mulighet for å NAV e, myte eller? (ref. Bjørn Gudbjørgsrud Ålesund 15. oktober: er vi for «snille») Sintefs evaluering av AAP-ordningen (mars 2015): For mange unge er inne på ordningen uten at det foreligger alvorlig sykdom men fører systematisk sykeliggjøring AAP gjør at kommunene i mindre grad enn før bærer det økonomiske ansvaret for livsoppholdet Anbefaler at : Inngangsvilkårene til AAP praktiseres strengere Kommunene tar et større ansvar for gruppen bedre samordning av det eksisterende kommunale tilbudet (skole, helsestasjon, barnevern, PP-tjeneste mv.) Kommunene gis insentiver til å ta større ansvar for gruppen NAV, Side 18

19 Flere innvandrere i lavinntektsgruppen Vedvarende lavinntekt blant ulike innvandrergrupper treårsperioder. Prosent Andelen med vedvarende lavinntekt økte fra 26 til 27 prosentpoeng etter flere år med nedgang og stabilitet For personer fra Asia, Afrika, Latin- Amerika og Øst-Europa utgjør andelen 31 prosent, en økning med 1 prosentpoeng. Flere en-inntektshusholdninger Blant en del grupper - flere barn å forsørge Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerika eller Øst-Europa Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre Norge totalt NAV, Side 19

20 Flere barn i familier med lavinntekt - skyldes i stor grad høy innvandring Andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Prosent Barn under 18 år, EU-60 Barn under 18 år, OECD-50 Andel barn i familier med vedvarende lavinntekt : 8,6 prosent sterk vekst fram til 2006 (økning med 1,0 prosent fra 2011 til 2013) Barnefamilier med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt har økt: fra i til i For andre grupper holder antallet barn i lavinntektsfamilier seg konstant Bosatt i Oslo og byer i østlands-området NAV, Side 20

21 Inntektsdata for 2013 viser ytterligere økning i antall barn fra lavinntektsfamilier Stor geografisk spredning også fylkesvis NAV, Side 21

22 Økt andel med lavinntekt blant minstepensjonister og personer på midlertidige ytelser (AAP, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og langtidsledige) Andel med årlig lavinntekt (EU-60) etter stønadsgruppe og år. Prosent Antall personer med lavinntekt i de ulike stønadsgruppene i 2012 NAV, Side 22

23 Flere enslige forsørgere med vedvarende lavinntekt NAV, Side 23

24 Lavinntekt gir dårligere levekår Dårligere helse og deltar mindre på sosiale arenaer Å ha dårlig råd er skambelagt Mindre tilgang på materielle goder Bor oftere alene og har mindre sosial kontakt enn andre Barna deltar i mindre grad enn andre i barnehage, SFO og fritidsaktiviteter Svekker sosiale ferdigheter og språkforståelse Økt gjeld både blant de som eier og leier bolig Sterk vekst i midlertidige boliger Fattigdom går i arv (lavinntekt, utdanningsnivå, helse, uføretrygd) NAV, Side 24

25 Økt antall sosialhjelpsmottakere og høyere utbetaling pr. mottaker Mottakere av økonomisk sosialhjelp som andel av befolkning etter alder personer mottok økonomiske sosialhjelp i 2013, som er fler enn året før. Antallet har dermed begynt å øke noe etter en nedadgående trend i 2011 og 2012 Øking i forhold til befolkning 18 til 66 år: Fra 3,50 i 2012 til 3,63 i 2013 Økningen skyldes: Flere mottakere Høyere utbetaling pr. mottaker (Varighet øker ikke) Drivere: Svekket arbeidsmarked i 2012 og -13 Høy innvandring (sammensetningseffekt) Økte utbetalinger til barnefamilier fordi barnas behov for deltakelse i skole- og fritidsaktiviteter skal vektlegges. Antall langtidsmottakere holder seg konstant (stabilisering av antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet) NAV, Side 25

26 Høy innvandring økt antall mottakere og høyere utbetaling Andel sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn 50 Mottakere av økonomisk sosialhjelp som andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn. Prosent år I alt (18-66 år) 10, år 7, , NAV, Side 26

27 Antall sosialhjelpsmottakere Foreløpige tall viser at antall sosialhjelpsmottakere øker fra 2013 til Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Året totalt Snitt pr mnd NAV, Side 27

28 Bench marking: Statistikken viser store variasjoner i antall unge sosialhjelpsmottakere i forhold befolkning mellom kommuner i Norge? Gir «benchmarking» assosiasjoner om hvilke strategiske grep som kan gjøres for å bekjempe fattigdom i kommunene Møre og Romsdal? (OBS! Helt uoffisielle tall) 2013 Indikator: Antall sosialhjelpstilfeller i alderen år delt på middelfolkemengden år Indikator: Antall sosialhjelpsmottake re med forsørgerplikt for barn delt på middelfolkemengde n år Indikator: Antall sosialhjelpstilfeller i alderen år delt på middelfolkemengden år Indikator: Totalt utbetalt sosialhjelp (bidrag + lån, i kr) delt på middelfolkemengden år Indikator: Antall Indikator: Antall sosialhjelpsmottakere med minst mottakere med sosialhjelps- 6 måneder mottak i løpet av året delt på middelfolke- sosialhjelp som viktigste inntektskilde delt på middelfolkemengden år mengden år 1502 Molde 3,2 % 0,6 % 5,7 % 968 1,2 % 1,4 % 1504 Ålesund 3,3 % 0,7 % 5,3 % 902 1,0 % 1,0 % 1505 Kristiansund 4,0 % 1,0 % 7,9 % ,0 % 2,1 % 1511 Vanylven 1,7 % 0,4 % 2,4 % 412 0,3 % 0,7 % 1514 Sande 1,5 % #VERDI! #VERDI! 322 0,4 % 0,6 % 1515 Herøy 3,2 % 1,2 % 5,4 % ,9 % 0,8 % 1516 Ulstein 3,2 % 0,7 % 5,7 % 960 1,3 % 1,4 % 1517 Hareid 2,4 % 0,6 % 4,7 % 964 0,9 % 1,1 % 1519 Volda 2,7 % 0,5 % 3,8 % 586 0,7 % 1,5 % 1520 Ørsta 2,6 % 0,5 % 5,7 % 647 0,8 % 1,3 % 1523 Ørskog 3,9 % 1,1 % 7,7 % 963 0,4 % 1,1 % 1524 Norddal 1,3 % #VERDI! #VERDI! 295 #VERDI! 0,7 % 1525 Stranda 0,9 % #VERDI! 1,7 % 182 #VERDI! #VERDI! 1526 Stordal 3,9 % 1,1 % 6,3 % 572 #VERDI! 2,1 % 1528 Sykkylven 2,1 % 0,8 % 3,4 % 553 0,4 % 1,0 % 1529 Skodje 2,6 % 0,7 % 6,2 % 516 0,3 % 0,7 % 1531 Sula 1,1 % 0,3 % 2,4 % 172 0,2 % 0,5 % 1532 Giske 2,1 % 0,5 % 3,7 % 443 0,4 % 1,2 % 1534 Haram 1,8 % 0,3 % 3,1 % 376 0,2 % 1,0 % 1535 Vestnes 2,8 % 0,4 % 6,3 % 766 1,2 % 1,3 % 1539 Rauma 3,4 % 0,5 % 6,8 % 769 0,9 % 1,6 % 1543 Nesset 2,9 % 0,5 % 4,8 % 451 0,3 % 0,8 % 1545 Midsund 3,0 % 1,6 % 6,1 % 887 0,7 % 1,0 % 1546 Sandøy 0,9 % #VERDI! #VERDI! 169 #VERDI! #VERDI! 1547 Aukra 1,5 % #VERDI! 3,5 % 133 #VERDI! 0,4 % 1548 Fræna 3,4 % 0,8 % 5,0 % 932 1,1 % 1,5 % 1551 Eide 2,6 % 0,3 % 4,6 % 456 0,7 % 0,8 % 1554 Averøy 3,3 % 0,8 % 5,6 % 973 0,5 % 1,2 % 1557 Gjemnes 0,8 % #VERDI! #VERDI! 59 #VERDI! #VERDI! 1560 Tingvoll 3,1 % 0,8 % 7,1 % 712 1,0 % 1,5 % 1563 Sunndal 5,0 % 1,2 % 9,3 % ,5 % 3,1 % 1566 Surnadal 1,8 % 0,2 % 4,2 % 278 0,4 % 0,9 % 1567 Rindal 0,5 % #VERDI! #VERDI! 37 #VERDI! #VERDI! 1571 Halsa 2,5 % #VERDI! 3,4 % 315 0,4 % 0,6 % 1573 Smøla 3,5 % 0,6 % 7,3 % 397 0,8 % 0,9 % 1576 Aure 3,5 % 1,1 % 8,3 % ,3 % 2,0 % 15 Møre og Romsdal 2,91 % 0,64 % 5,20 % 771 0,8 % 1,2 % Landet 3,87 % 0,97 % 6,22 % ,4 % 1,8 % NAV, Side 28

29 En svak økning i ledigheten og økning i innvandrerbefolkningen vil føre til økt fattigdom for unge voksne og innvandrerfamilier de nærmeste årene Viktige grep for å bekjempe fattigdom vil være: 1. Styrking av arbeidslinja gjennom mer effektiv bruk av arbeidsrettede tiltak viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom økt tiltaksbruk i det ordinære arbeidsmarkedet framfor skjermet sektor Styrking av NAV-kontorene gjennom kompetanse- og ressurstiltak 2. Prioritering av gode arenaer for barns og ungdom læring og utvikling Gode barnehagetilbud og alternative undervisningsopplegg i grunnskolen for å sikre ungdom læring og mestring fram til grunnskoleeksamen Utplassering av NAV-veiledere i videregående skoler for å fange opp ungdom som unndrar seg hjelpeapparatet (forsøk i skoler med høyt frafall og områder med levekårsutfordringer) Praksisnær utdanning i videregående (samarbeid NAV og videregående/oppfølgingstjeneste- NYGIV ) oppretting av ungdomsteam. NAV, Side 29

30 Viktige grep for å bekjempe fattigdom forts.: 3. Forebygging mot lavinntekt gjennom samordnede tilbud mot familier Utforming og utprøving av et helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier Arbeidet med å sikre barnas behov ved søknad om økonomisk sosialhjelp skal fortsatt styrkes 4. Målretting av innsatsen mot områder med omfattende levekårsutfordringer, høy innvandrertetthet og barnefattigdom Utvikling av samarbeidsmetoder og modeller mellom kommune og stat i NAV-kontor Systematisk opplæring og utdanning i norsk og etablering av aktivitetstilbud og møteplasser for innvandrerkvinner Samarbeid med kommunene om grunnutdanning og språkopplæring for innvandrere uten grunnleggende elementær skolegang fra hjemlandet før arbeidsrettede tiltak iverksettes (evt. kombinasjon arbeidspraksis og undervisning i samarbeid mellom kommune og stat) NAV, Side 30

31 Viktige grep for å bekjempe fattigdom forts.: 4. Styrking av NAV-kontorenes rolle som kunnskapsaktør i kommunene Følge opp forutsetningene i Lov om sosiale tjenester om at kontoret skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår og informere lokalbefolkning, politikere og andre aktører om faktorer som kan skape eller opprettholde sosiale problemer i sitt område. Kunnskapen bringes inn i den lokale beslutningsprosess og slik at det brede spekteret av statlige og kommunale virkemidler blir samordnet på en best mulig måte. 5. Nytt fattigdomsmål? Lavinntekt kombinert med tilgang på materielle og sosiale goder NAV, Side 31

32 NAV, Side 32

33 En større innvandrerbefolkning som ikke mestrer norsk Over 50 prosent økning i innvandrerbefolkningen fra 2014 til 2025 Utviklingen i innvandrerbefolkningen og framskrivning til 2025, etter landbakgrunn Øst-europeiske EU-land EU uten Øst-Europa, samt EFTA, Nord- Amerika, Australia og New Zealand Øst-Europa utenfor EU, Afrika, Asia og Latin-Amerika Konsekvenser for NAV Arbeidslivet og tjenestene fra NAV må håndtere en større brukergruppe med mangelfulle norskkunnskaper Større behov for tolketjenester og for tilby informasjon på flere språk Behov for flere ansatte med språkkunnskaper Kilde: SSB Men lavere innvandring Innvandring i følge SSBs befolkningsfremskrivninger, mellomalternativet Innvandring Estimert arbeidsinnvandring Stor økning i utlandssaker NAV bruker anslagsvis 15 prosent av ressursene til saksbehandling til utlandssaker i dag Kan øke til minst 25 prosent i 2025 Fortsatt høy arbeidsinnvandring gir økt konkurranse om arbeidsplasser som NAV tidligere kunne tilby brukere med begrenset kompetanse Polarisering: Mer krevende å finne egnede tilbud for integrering av de med: Nedsatt arbeidsevne Ungdom utenfor arbeid og utdanning Etablerte innvandrere utenfor arbeidsmarkedet NAV, Side 33

34 Eldrebølgen øker forsørgerbyrden fra 3,2 i dag til 2,6 i 2025 sterkest økning i de minst sentrale kommunene Befolkningen over 67 år som andel av befolkningen som er ,0 1,5 Befolkningsvekst i prosent etter kommunenes sentraliseringsgrad med framskriving til Vekst fra året før per 1. januar hvert år 0. Minst sentrale kommuner 1. Mindre sentrale kommuner 2. Noe sentrale kommuner 3. Sentrale kommuner 1,0 0,5 0,0-0, NAV, Side 34

35 Sentralisering: Befolkningsvekst og andel av befolkningen over 67 år, 2014 og 2015, etter fylke. Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningsvekst i alle fylker Økt andel eldre i distriktene => mangel på arbeidskraft i helse og servicesektor Økt arbeidsinnvandring i disse områdene NAV, Side 35

36 Stadig mindre etterspørsel etter arbeidskraft uten fullført utdanning uten fullført utdanning vil ikke være etterspurt i arbeidsmarkedet Framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanningsnivå, personer 1600 Fullført videregående, etterspørsel 1400 Fullført videregående, 1200 tilbud Høyere utdanning, lavere grad, etterspørsel Høyere utdanning, lavere grad, tilbud Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, etterspørsel Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, tilbud Høyere utdanning, høyere grad, etterspørsel Høyere utdanning, høyere grad, tilbud Konsekvenser for NAV Større forskjeller i arbeidsmarkedet: Høyere andel med høyere utdanning Samtidig: 3 av 10 avslutter skolen før fullført videregående utdanning Flere brukere uten videregående utdanning gir større behov for samarbeid med andre sektorer for å hindre frafall. (utdanning, helse, kommunale tjenester utenfor NAV-kontoret, lokale arbeidsgivere) Kan bli behov for å endre tiltak og virkemidler rettet mot brukere uten fullført utdanning og/eller med sammensatte problemer NAV, Kilde: SSB Side 36

37 Andelen barn med vedvarende lavinntekt utvalgte fylker Norge totalt Oslo Østfold Møre og Romsdal Øvrige barn Rogaland Barn med innvandrerbakgrunn Sogn- og fjordane 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 NAV, Side 37

38 Utviklingen i andelen barn med vedvarende lavinntekt - utvalgte fylker Oslo Østfold Norge totalt Møre og Romsdal Rogaland Sogn og Fjordane NAV, Side 38