A,^i Ø. HiT'S FRAMTID, DIALOGKONFERANSE 2 MARS Oppsummering av gruppearbeid

Transkript

1 1 HiT'S FRAMTID, DIALOGKONFERANSE 2 MARS 2009 Oppsummering av gruppearbeid Innhold 1 INNLEDNING 1 2 RESULTATER FRA GRUPPEARBEIDET Spørsmål 1: Prioriter de tre sterkeste sidene ved dagens HiT Komplette gruppebesvarelser Oppsummering spørsmål Spørsmål 2: Prioriter de tre svakeste sidene ved dagens HiT Komplette gruppebesvarelser Oppsummering spørsmål Spørsmål 3: Prioriter de tre viktigste aktivitetene / strategiene som best vil styrke HIT's rolle som regional utviklingsaktør Komplette gruppebesvarelser Oppsummering spørsmål Prioriter de tre viktigste momentene som skal til for at regionen skal gi aktiv tilslutning til universitetssatsingen Komplette gruppebesvarelser Oppsummering spørsmål 4 5 Vedlegg: Deltakere 6 `tt A,î Ø 1 Innledning Dialogseminaret ble gjennomført med 67 deltakere med ulik fagkompetanse og geografisk tilhørighet (se vedlagte deltakerliste) I gruppearbeidet ble forsamlingen delt inn i 10 grupper. En del av gruppene ble tverrfaglig sammensatt (allmenne), mens andre igjen var faglig sammensatt (undervisning, teknologi og helse) Følgende spørsmål ble stilt til samtlige grupper: 1. Prioriter de tre sterkeste sidene ved dagens HiT 2. Prioriter de tre svakeste sidene ved dagens HiT 3. Prioriter de tre viktigste aktivitetene/ strategiene som best vil styrke HIT ' s rolle som regional utviklingsaktør 4. Prioriter de tre viktigste momentene som skal til for at regionen skal gi aktiv tilslutning til universitetssatsingen Notatet nedenfor sammenstiller hovedkonklusjonene fra gruppearbeidet. Det er viktig å merke seg at de ulike fagmiljøene var ujevnt representert. Fagområdene som kultur, friluftsliv og natur/ miljø var tynt representert, mens teknologi områdene var svært godt representert. Svarene nedenfor speiler i noen grad dette. 1T t î' 9) P X'-'1 Ø Î' ffi P ^" iø `Q' 9 P Yi I Ø

2 iiiiii uimr^ 2 2 Resultater fra gruppearbeidet 2.1 Spørsmål 1: Prioriter de tre sterkeste sidene ved dagens HiT Komplette gruppebesvarelser Gruppe 1 (allmenn) God samhandling med regionale aktører Sterke faglige miljøer Sterkt internasjonalt nettverk Gruppe 3 (allmenn Fagmiljø Industrielt miljø Profesjonsstudiet som rekrutteringsbase Gruppe 5 (teknologi) Evne til å utnytte ny teknologi til: - Å betjene studenter utenfor fylket - Senke kostnader - Øke kvalitet Y-veien og næringslivsnærhet Samspill mellom industri og høgskole Gruppe 7 (teknologi) Noen spissprodukter : Yvei, modellering, folkekultur Nærhet til studentene Grenland som studiested Gruppe 9 ( undervisning De desentraliserte studietilbud Svært bredt fagområde Sterk førskolelærerutdanning Høgskolen er spredt og har nærhet til hele regionen Gruppe 2 (allmenn) Studentmiljø Beliggenhet (stort opptaksområde) Flere campus Gruppe 4 (allmenn) Godt utgangspunkt for nisjeuniversitet Solid fagportefølge God kvalitet på studentene Gruppe 6 (teknologi) Attraktivt for studentene Godt samarbeid med næringsliv Høyt faglig nivå på en del områder Gruppe 8 (helse) Sterke undervisningsmiljøer/ høy kompetanse Høye søkertall og godt utvalg av studier Samarbeid med andre forskningsmiljøer/ institusjoner/ fylkesmannen/ kommuner Gruppe 10 (allmenn Faglig bredde God utadrettet kontakt på enkelte områder Fleksibilitet/ omstillingsevne Oppsummering spørsmål 1 : sterke sider HiT har på mange områder god samhandling med omgivelsene både mot næringsliv,, andre forskningsmiljøer, institusjoner og annen offentlig virksomhet. HiT har et bredt fagtilbud og høy kompetanse innen mange fagområder. HiT har en beliggenhet/ desentralisert tilbud som gir nærhet til mange studenter

3 3 2.2 Spørsmål 2: Prioriter de tre svakeste sidene ved dagens HiT Komplette gruppebesvarelser Gruppe 1 (allmenn) Geografisk spredning Uklar universitetsstrategi (alene eller sammen med andre) For lite oppdragsinntekter Gruppe 3 (allmenn Gruppe 2 (allmenn Innadvent institusjon Ikke "vi " følelsen innad i HiT Dårlig profilering av desentraliserte studier Gruppe 4 (allmenn Den administrative struktur Kommunikasjon i forhold til markedet HiTs budskap er utydelig Styrke teknologiske løsninger (distriktsvennlig studietilbud) _ Gru e5 teknoloo i^ Gruppe 6 (teknolog i ) Geografisk spredning og kulturelle forskjeller For lite profilert mellom studiesteder For svak ekstern inntjening Faglig spredning/ utydelig profil For bred studieportefølge Universitetsambisjonene tar fokus fra kvalitet Gruppe 7 teknot i Gru ppe 8 helse Dårlig markedsføring, usynlig, utydelig Praksisfeltet for lite benyttet i For bredt tilbud, må ha kritisk masse forskningssammenheng For regel og forvaltningsorientert For lite samarbeid med praksis - Avklare forventninger - Gjensidig info - Faste arenaer (forankret i linja) - Oppfølging av studenter Gruppe 9 (utdanning ) Gruppe 10 allmenn Finansieringsordningen kan være uheldig for For lukket miljø/ for svak markedsføring kvaliteten (studiepoengsbasert) Mer formelle avtaler med offentlig sektor For lite forskning på profesjonsområdene For svak felles kultur For kostbart å bruke høgskolen For liten aktiv kontakt med lokalsamfunn For lite samarbeid høgskolene i mellom (f.eks BTV) Oppsummering spørsmål 2: svake sider Stor geografisk spredning, store kulturelle forskjeller mellom studiestedene, svak felles kultur. HiTs strategi er uklar og lite forankret i omgivelsene. HiT kommuniserer for dårlig med omgivelsene. Studietilbudet er for bredt, noe som gir utydelig profil og for dårlig faglig spissing. Det er for lite kontakt/ samhandling mellom HiT og omgivelsene, særlig innenfor praksisfeltet. 1T^1P^' f0-, 'R',qP'kTiØ ^T'AP^imtØ ^Ti'C,^lP^imt^ ^1T9P kiø

4 4 2.3 Spørsmål 3: Prioriter de tre viktigste aktivitetene/ strategiene som best vil styrke HIT's rolle som regional utviklingsaktør Komplette gruppebesvarelser uru e i aumenn uru e z arrmenn Tydeliggjøre universitetsstrategien Samarbeid med næringsliv Bygging av forpliktende operasjonelle partnerskap Samarbeid med offentlig virksomhet Fond- bredt forankret Bedre faglig profilering Gruppe 3 (allmenn) Gruppe 3 (allmenn) Tydeliggjøre målene vedrørende universitetsstatus Kommunikasjon med media, vertskommuner, Partnerskap utvikles næringsliv og fylkeskommune Aktiv rolle i forhold til offentlig sektor/ være på Bli universitet gir økt handlingsrom tilbudssiden Kompetansefond Gruppe 5 (teknologi) Gruppe 6 (teknolog Styrke bånd til næringsliv som er i vekst Spisse satsingen på områder som er Tydeliggjøre profil på miljøer som har nasjonal interessante for regionen interesse. Tiltrekke seg /forsterke relevant Dilemma : Motsetningsfylt forhold mellom regional forskningskompetanse interesse og universitetsambisjonene Ta aktiv rolle i utvikling av FOU profil for Gruppe 7 (teknologi ) Gruppe 8 (helse) Gjøre universitetssatingen samlende, mer aktiv Formelt samarbeid - struktur/ forankring på ulike samhandling nivåer i respektive organisasjoner Skape egen identitet "vårt universitet" Flere delte stillinger (HF- kommune/ praksisfelt- Felles prosjekter med omgivelsene eks: NCE, høgskolen) universitet, etc. Forskning - øke aktiviteten og legge til rette Gruppe 9 ( undervisnin g) Gruppe 10 (allmenn) Tettere samspill med kommunene Styrke profil/ regional markedsføring Utvikling av ny kompetanse i praksisfeltet, - Dekke lokale behov bedre forskning og hospitering o Kurs og etterutdanning Videre utvikle Yveien. Ha et praktisk perspektiv. Få med flere yrkesgrupper Tett samarbeid om utvikling av tilpassede studier innenfor profesjoner det er vanskelig å rekruttere Oppsummering spørsmål 3 : regional utviklingsaktør Utvikle en tydelig og regionalt forankret universitetsstrategi Styrke dialog og samhandling med regionen, både media, privat- og offentlig sektor. Etablere formelle samarbeid forankret på ulike nivåer i respektive organisasjoner. Utvikle en tydeligere fagprofil med spissing mot områder som er særlig viktige for regionen, og som har nasjonal interesse. Spesialisere seg som den praksisnære høgskolen/ universitetet. Kunne tilby forskning og kandidater til bransjer som vokser i regionen. Styrke forskningsprofilen. Ta en aktiv rolle i arbeidet med regional forskningsstrategi. 1T ^1P 'kmtø'it ^ h 'k øt# `it ^IP ^{"mfi^ 7i' ^lp ^mti^ 7f.^1P.^,mt^

5 5 2.4 Prioriter de tre viktigste momentene som skal til for at regionen skal gi aktiv tilslutning til universitetssatsingen Komplette gruppebesvarelser Gruppe 1 (allmenn ) Gruppe 2 (allmenn) Synliggjøre nytteverdien av universitetsstrategien Skape begeistring i næringslivet (for nyskapning og omstilling ) Omgjøre kraft til kunnskap Tiltrekke kompetanse til regionen (nasjonalt og Digitaliserte studier internasjonalt) Offentlige aktørers vilje til å satse på oppbygging av fondet (kraftinntekter) Gruppe 3 (allmenn ) Gruppe 4 (allmenn] Må se nytteverdi ut over det vi får i dag Involvere og begeistre - gi eierskap til Informasjon universitet Tilgang på kompetanse Forklare budskapet på en enkel måte - økt verdiskapning Gruppe 5 (teknologi ) Gruppe 6 (teknologi) Bevare og styrke kvaliteten på studieprogrammene HiT som syliggjøre satsing på områder som med tung regional etterspørsel løfter regionen Styrke internasjonalisering på områder der vi har - Dialog med regionen faglig spisskompetanse - Kvalitetsheving Skape forståelse i regionen for hvorfor man vil bli - Spissing universitet Gruppe 7 (teknolo g i ) Gruppe 8 (helse Skape forståelse for at universitetssatsingen er Sikre økonomiske rammer utviklingsdrivende Kunne levere kompetanse ved behov Hvem skal betale? Rekrutteringsstrategier - Offentlig sektor må gå forran - Så finans og næringsliv HiT må levere kvalitet og relevans i utdanningen Gruppe 9 ( utdanning ) Gruppe 10 (allmenn) Mer forskning i praksisfeltet/ profesjons-områdene. Vise gevinst for andre regionale aktører Kan gi økt kvalitet i profesjonsutdannelsene - skape Styrket dialog med øvrige regionale aktører ny kunnskap i praksisfeltet Få slutt på frykten for å miste noe. Skape eierskap til noe du ser går an. Realiske i prosjektet Oppsummering spørsmål 4: universitetssatsingen Synliggjøre nytteverdi og skape forståelse for universitetssatsingen. Ha en klar universitetsstrategi som skaper begeistring og bred regional tilslutning. Styrke kvalitet og relevans på forskning og studietilbud som er mest etterspurt i regionen Offentlige aktører må lede an i arbeidet med oppbygging av kompetansefondet. Av private aktører har kraftbransjen et særlig ansvar. Spisse tilbudet på fagområder som løfter regionen og som har et potensiale internasjonalt. ^T ^1P 'Ti miø `T, ^ P ^"øti^ 7i' ^lp $i# lp, ^lp 'IiiØ 7T 6lP 'k fø

6 6 Vedlegg: Deltakere DIALOGSEMINAR 2. MARS HØGSKOLEN I TELEMARK Deltakerliste Navn Aase, Steinar Andersen, Øystein Bakken, Frode Barlindhaug, Erling L. Bellika, Tor-Arne Beyer, Øystein Bitustøyl, Sissel Jacobsen Bjerketvedt, Dag K. Boye, Nikolai Cappelen, Kathrine Duesund, Knut Døli, Halvor A. Ellefsen, Trine Evenstad, Anne Marte Fleischer, Solrun Nistad Glenna, Anne E. Høva Goksøyr, Bjørn Grønås, Rolf-Hele Hag, Marit Hanto, Henning Harg, Knut Harg, Marianne Haugen, Hildegunn H. Heimdal, Rolf Helgesen, Gunn Marit Holta, Randi Holte, Tor Kjell Holtung, Per M. Hovland, Arild Innvær, Jan Erik Jacobsen, Terje Dehli Johnsen, Jim Johnsen, Siren Jørgensen, Ken Hugo Lia, Berit Lindkvist, Kari Venke Lorentzen, Odd Arne Fylkeslege i Politiker, Skien kommune Biblioteksjef, Programkoordinator skoleutvikling, Kongsbergregionen Prosjektleder kl ngeutviklin, IKT-Grenland Ordfører, Porsgrunn kommune Assisterende rådmann, Vinje kommune Rektor, Regiondirektør, NHO Dekan, Avd. for helse- og sosialfag, Høgskolen i Prorektor, Direktør, Studentsamskipnaden i Leder av internasjonalt kontor, Høgskolen i Spesialkonsulent, STHF Utdanningsdirektør i Instituttleder, Studiedirektør, Fylkesrådmann i Førstekonsulent, STHF Seniorrågiver, Selvstendig næringsdrivende President, Tekna Leder, NITO - Seniorrådgiver, Fylkesordfører i Leder, Tekna - Daglig leder, Infratech A/S Informasjonssjef, Dekan, Avd. for allmennvitenskapelige fag, Regional koordinator/daglig leder, Kongsbergregionen Rådgiver, Organisasjonssekretær, SOT Varaordfører, Porsgrunn kommune Rådgiver, Statens vegvesen region Sør Leder for seksjon grunnskole, Utdanningsforbundet STHF Strategisk programleder, Hydro

7 7 Løfgren, Brith Løkling, Jan Moen, Einar Mogen, Audun Nærum, Bjarne Omdal, Irene Oredalen, Tone Jøran Polland, Øystein Rasmussen, Leif Ringdal, Ole Risholt, Olav Rondeel, Wilhelm Røttingen, Nils Sanda, Karl Gunnar Sandven, Jostein Skraastad, Marit Solbakken, Øyvind Solberg, Anne Solheim, Kjell Storhaug, Arne Svenungsen, Jan Frode Thorsdal, Marianne Viflot, John W. Vikre, Torleif Wiik, Lise Wilberg, Shino Wille, Knut Wold, Per Østby, Morten Østvedt, Tone E. Fagutviklingssykepleier, STHF Styreleder, Grenland Group Seniorrådgiver, NAV Daglig leder/næringssjef, Rjukan næringspark Rådgiver, Prosjektleder, Kragerø kommune Instituttleder, Rådgiver, Bamble kommune Administrasjonssjef, Avd. for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, Høgskolen i Dekan, Avd. for teknologiske fag, Høgskolen i Prosjektdirektør, Ass. direktør, Skagerak Kraft as Høgskoledirektør, Direktør, sforsking Instituttleder, Prosjektleder, St. Hansåsen undervisningssykehjem Næringssjef, Porsgrunn kommune Dekan, Avd. for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, Høgskolen. i Ressurssjef, Statens vegvesen region Sør Ordfører, Bø kommune Faglig ungdomssekretær, LO- PO-direktør, Økonomidirektør, Politiker, Porsgrunn kommune/tfk Ordfører, Notodden kommune Leder, Studentorganisasjonen i Rådmann, Skien kommune Konserndirektør, Grenland Group Driftsjef, Rådgiver, 7T ^1P îii^ ìt 6lP ^4' 4^ 1T ^1P 'k mlø 7i' ^lp 'î mtø 7T' ^1P^" ti^