REGN MED OSS. Barnas bysprint Side 8. Trenor investerer. Willoch på HK-seminar. HelgelandsKraft informerer. Nr

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr Barnas bysprint Side 8 Trenor investerer Side 6 Willoch på HK-seminar Side 7

2 Administrerende direktør Ove A. Brattbakk HK i finanskrisen Finanskrisen har presset olje, kull og CO 2 - priser ned og har sammen med redusert kraftetterspørsel gitt en radikal nedgang i de nordiske kraftprisene. Prisfallet anslås å gi vår gjennomsnittskunde en besparelse på rundt 5000 kr i året sammenlignet med de prognoser som forelå før finanskrisen slo til. Resultatet for HK Produksjon blir ut fra samme prognose redusert med rundt 250 mill. kr før skatt. Selv om vi ikke ser røde tall, vil dette helt klart midlertidig redusere HKs evne til å tilføre regionen verdier. Vi frykter videre at lavkonjunkturer vil gi ytterligere redusert etterspørsel etter kraft og redusere leveransen i vårt nett. Dette kan i neste omgang føre til høyere nettleie da det blir færre leverte kwh å fordele de faste nettkostnadene på. Vi vil selvsagt fortsatt se kritisk på våre påvirkbare kostnader samt utjevne nettleieendringer over flere år. Vår soliditet gir oss imidlertid evne til å satse i nedgangstider og vi planlegger å investere 170 mill. kr i år. Av dette utgjør nettrelaterte investeringer hele 100 mill. kr. I tillegg kommer 135 mill. kr til drift og vedlikehold av nettet alt med sikte på å opprettholde/forbedre leveringspåliteligheten. Vinterens uværserfaringer så langt tilsier også at dette fortsatt er rett satsing. I tillegg vil vi ha mulighet til å prioritere flere ressurser over på oppgaver i bestående nett når behovet for nytilknytninger går ned. Prisnivået på våre innsatsfaktorer modereres på grunn av finanskrisen. Dette kan igjen bidra positivt når vi i løpet av sommeren skal bestemme oss for eventuell oppstart av ny kraftutbygging. Ren og fornybar vannkraft vil ha stor verdi i framtiden og kan realiseres uten offentlige støtteordninger selv med de midlertidig reduserte kraftpriser vi ser i dag. Et ønske om innhold i «krisepakker» framover er mer effektive konsesjonsprosesser. Håpet er at finanskrisen ikke skal ramme vår omverden for brutalt og at vi alle når den er over husker erfaringen: «finansbobler» sprekker og ingen «finanstrær» vokser til himmels. Vi ser på et sunt finansmarked som verktøy for aktiv verdiskaping fra realkapital/substans i et langsiktig perspektiv. Vårt kraftsystem er basert på langsiktige investeringer i nett og kraftverk og vår finansielle ryggrad gir oss mulighet til å tenke på de år som kommer når krisen er over. Regn med oss! Verdikampanje for HelgelandsKraft En ny annonsekampanje for HelgelandsKraft formidler at en av bedriftens hovedvirksomhet er å ivareta helgelendingenes eiendom, nemlig vannkraften som finnes i regionen. Vedlikehold, utbedring av linjer, sponsing av positive aktiviteter og sist, men ikke minst utbytte til eierkommunene, gjør at ressursene utnyttes optimalt. Igjen og igjen. For vannkraften er fornybar energi. Med andre ord svært miljøvennlig. Vi ønsker å illustrere at HelgelandsKraft er til for å ivareta de vannressursene vi har på en god måte og gir overskuddet tilbake til våre 14 eierkommuner, forteller markedssjef Arild Markussen i HelgelandsKraft. Tre ulike annonser Helgelendingene er rike i form av fantastiske naturressurser. En av dem er vannkraft som regionen er selvforsynt med. Helgelands- Kraft forvalter og ivaretar strømforsyningen i hele regionen på vegne av sine kunder og sine eiere. HelgelandsKraft har laget tre ulike annonser som alle formidler noe av det samme, men med ulik vinkling. Det er mange ressurser på Helgeland, men også ekstra utfordrende. VILT OG VAKKERT: Den første annonsen forteller om en viktig oppgave selskapet har, nemlig å sørge for strømforsyning i regionen hele året. Spredt bosetting, variert landskap og nord-norsk vær gir utfordringer, men desto viktigere er det å planlegge og utføre jobben godt. Linjenettet er langt og må være kraftig. RESSURSENE KOMMER TILBAKE TIL DEG: Neste annonse er klare på hvem som til syvende og sist sitter igjen med overskuddet, nemlig de 14 eierkommunene på Helgeland. Det vil si at når kommunestyrene rundt omkring legger budsjettene kan også de regne med HelgelandsKraft. I fjor bidro selskapet med 130 millioner til kommunene som de kunne bruke på gode tiltak for innbyggerne. SPONSING: Siste annonse formidler at HelgelandsKraft er en aktiv verdiskaper gjennom å sponse positive aktiviteter på hele Helgeland. Helgelendingene eier vannkraften som HelgelandsKraft disponerer på best mulig måte. 2

3 Fem på gata SPM 1: Synes du det har vært mange strømutkoblinger i vinter? SPM 2: Hva kan HelgelandsKraft gjøre for å forbedre dette? Kraft fra Krutåga Prosjektutvikler Torkil Nersund. (Foto: HelgelandsKraft) Karen Gullvik, Ytteren Nei, det synes jeg ikke. Det har vært noen få, korte strømbrudd som ikke har plaget meg. Jeg har ikke rukket å hente stearinlys før strømmen har kommet på igjen. Sammen med Statkraft og Arbor Hattfjelldal, søker nå Helgelands- Kraft om en stor kraftutbygging i forbindelse med vassdragene Mølnhusbekken, Bjørkåselva og Krutåga i Hattfjelldal kommune. En utbygging vil kunne gi en kraftproduksjon på 190 GWh. Produksjonen tilsvarer ca 20% av den samlede produksjonen HelgelandsKraft har i dag. Det søkes primært om tillatelse til å bygge Grubben kraftverk. Dette er planlagt som et fjellanlegg med to tilløpstunneler. Det ene inntaket er fra Krutvatnet, mens det andre inntaket knytter seg på eksisterende tappetunnel fra Elsvatnet og utnytter eksisterende regulering mer aktivt enn i dag. I tillegg tas det inn mer vann ved å etablere 6 bekkeinntak. Ut fra en totalvurdering av de økonomiske, tekniske og miljømessige forhold, vurderer vi dette alternativet som det beste. Produksjonen vil være 190 GWh, og prosjektet er beregnet til å koste totalt 700 millioner kroner. Prosjektet har også en stor samfunnsøkonomisk gevinst, sier prosjektutvikler i HelgelandsKraft, Torkil Nersund. Krutåga Nord Også den alternative utbyggingen ved Krutåga Nord er et fjellanlegg med tilløpstunnel Krutvatnet. Underveis vil inntakstunnelen ta inn mer vann fra 5 ulike bekkeinntak. En slik utbygging er også økonomisk gunstig og har begrensede miljømessige konsekvenser. Denne utbyggingen vil gi 140 GWh og utbyggingskostnadene er beregnet til totalt 450 millioner kroner. Regulering av Krutvatnet Krutvatnet planlegges regulert med 3 m (+0,5/-2,5m). Vi ser for oss en regulering som gjør at vatnet i den isfrie sesongen om sommeren holdes høy og stabil. Det blir nærmest som i dag og reguleringen av vannet blir den samme ved begge alternativene sier Nersund. Begge anleggene har skjulte utløpstunneler til Røssvatnet. Røssvatnet er inntaksmagasinet til Røssågaverkene, et av Norges største vannkraftmagasin. Samarbeidet med Statkraft gjør at vi har med en aktør som har lang erfaring med slike store utbygginger, mens Arbor er med som en viktig lokal aktør, sier Nersund. Utbyggingen av vannkraftverk i Hattfjelldal vil i tillegg til å gi mer fornybar energi også gi bedre forsyningssikkerhet i Hattfjelldal kommune. Folkemøter Søknaden med konsekvensutredning er nå ute på høring og det blir også arrangert et folkemøte i Hattfjelldal hvor det utbyggingsplanene og resultatet av konsekvensutredningene blir presentert. Planene blir også lagt ut på rådhuset i Hattfjelldal kommune. Etter at høringsfristen er ute, lager NVE en innstilling til Olje- og energidepartementet. I forkant av denne søknaden er det gjennomført konsekvensutredninger som holder høyt faglig nivå, og dersom saken prioriteres hos myndighetene vil vi kunne starte arbeidet med kraftverket i 2012, sier Nersund. Håkon Røli, Sjona Nei. Bare noen få ganger har vi hatt strømbrudd, men jeg vet at andre har hatt det oftere. Lars Hansen, Selfors Jeg har ikke merket noe til strømbrudd. Nina Fagermo, Gruben Ja, det synes jeg. En helg var strømmen borte noen timer på natta, slik at det var iskaldt i huset. Uvær kan ikke HelgelandsKraft gjøre noe med, men synes de kan sende ut folk raskere, spesielt i helgene. Ketil Sandberg, Gruben Har ikke merket noe til strømbrudd i det hele tatt i høyblokka der jeg bor. 3

4 I forbindelse med uvær kan linjer falle ned midt på fjellet. (Foto: HelgelandsKraft) Når strømmen forsvinner Nyttårsaften. En dag de fleste vanligvis bruker til feiring og avkobling. For et 40-talls ansatte ble nyttårsaften 2008 en travel dag på jobb. Da stormen Yngve herjet og strømmen ble borte, var det full fokus på å få strømmen tilbake til de strømløse. Da stormen var på sitt verste ble det registrert flere hundre små og store feil i linjenettet. Det var alt fra kvister som førte til kortslutninger, store grantrær som falt ned og ledninger som lå på bakken, sier koordinator ved driftssentralen, Mads Varnvatn. Når nesten 8000 innbyggere Hattfjelldal, Grane, Hemnes og deler av Nord-Rana er uten strøm blir det hektisk på telefonen, sier han. Mange som ringer For kraftselskapet er det viktig at folk ringer inn hvis de har sett noe de tror kan være årsak til strømbrudd. I forbindelse med stormen Yngve ble det loggført over 2400 telefonsamtaler og de første som ringer er viktige for å få oversikt over hvor problemet er, sier han. På driftssentralen dagtid er det minimum 3 personer, mens det på kveld og natt er det en fysisk tilstede og en i bakvakt. Når det blir stor pågang på telefonen tilkalles det ekstra folk for å svare på telefonen. Men når det blir ekstremt mange telefoner, sier det seg selv at vi ikke klarer å svare absolutt alle. Dersom det er enkle feil, legger vi ut automatiske telefonbeskjeder for å gi kundene svar, sier Varnvatn. Hold avstand Dersom et tre har falt over ei kraftledning eller ledningen ligger på bakken, må folk holde seg unna. Hvis noen oppdager slike feil må de varsle oss og helst sikre området til vi kommer fram. Det kan være direkte livstruende om noen får strøm i seg i slike tilfeller, advarer han. Styres fra driftssentralen Når alarmen går og det er problemer med strømleveransen, styres arbeidet fra driftssentralen. Her inne har de all makt, og den som er på vakt har myndighet til å sette i verk de tiltakene som er nødvendige for å få rettet feilen. Det er ingen organisasjoner som har så strenge krav til å være operative, som oss. Derfor har vi beredskapsplaner som forteller hva vi skal gjøre, i hvilken rekkefølge, hvem som skal kontaktes og hvor vi finner reservedeler, sier Varnvatn. Blant annet har montørene vaktordninger som dekker hele Helgeland og når det meldes ekstremt vær, øker HelgelandsKraft beredskapen. Liker ikke strømbrudd Selv om det finnes et avansert overvåkningssystem for linjenettet, kan det ta litt tid før alle strømbrudd er rettet. Spesielt når det skjer mange uhell samtidig. Montørene er godt kjent langs de ulike linjene og vet ofte hvor feilen kan være. Derfor liker vi ikke strømbrudd og vi synes synd på de som blir uten strøm i lengre perioder, men vi gir oss ikke før alle har fått strømmen tilbake selv om vi må langt til fjells eller med skyssbåt i all slags vær ut til ei øy, sier Varnvatn. Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning 4

5 Gode råd ved strømbrudd Dersom strømmen blir borte er det en del ting som er lurt å sjekke for å finne ut hva som er feil. Oppdager du noe du tror er en alvorlig feil, er det viktig at du gir beskjed til HelgelandsKraft Her er noen gode råd ved strømbrudd: 1. Sjekk sikringene hjemme hos deg selv først. 2. Gjelder strømbruddet bare deg, eller er naboene også uten strøm. 3. Snakk med naboer for å sjekke om de har meldt feilen til HelgelandsKraft. 4. Hold deg unna trær som ligger på ledningene. Dette gjelder også hvis du selv feller et tre og det blir hengende på ledningene. Ikke begynn opprydding selv, det kan være livsfarlig dersom du får strøm i deg. Nyheter fra eierne Alstahaug kommune er en av 14 kommuner som eier HelgelandsKraft (HK). Ordfører Stig Sørra (H) legger ikke noe i mellom når han skal beskrive eierforholdet. 5. Dersom naboen har fått strømmen tilbake men ikke deg, ta kontakt med oss. Det kan hende det er flere feil på linja som vi ikke oppdager. 6. Når du tar kontakt med HelgelandsKraft: Oppgi målernummer, hvem som står som eier på abonnementet eller nøyaktig adresse. Husk at gatenavn eller stedsnavn kan forkomme flere steder på Helgeland. 7. Dersom det er halv spenning (bare så vidt det er lys i lyspæra) betyr det at en av strømfasene har falt ut. En slik feil kan skade utstyr som inneholder elektromotor. F.eks. kjøleskap, frysere, varmepumper, ventilasjonsanlegg, baderomsvifter, etc. For å unngå skade anbefaler vi at du kobler ut slikt utstyr, enten ved å slå de av eller trekke ut kontakten. Stolt eier av HelgelandsKraft Vi er stolte av Helgelands- Kraft. Det er en god bedrift, som har vært veldrevet gjennom mange år og har et stort potensial i framtida, sier Sørra. Med økende behov for energi mener ordføreren at HelgelandsKraft har mulighet til å påvirke samfunnet i framtida. Det kommer til å være stor etterspørsel etter ren energi og her har HK mye å bidra med i utbedringer av dagens anlegg og utbygginger Mads Varnvatn og John-Arne Nilssen på vakt i driftssentralen. Her overvåkes hele linjenettet til Helgelands- Kraft. (Foto: nnkom.no) Ordfører i Alstahaug, Stig Sørra. av småkraftanlegg, sier han. Alstahaug kommune har vært privilegert med årlige utbytter fra HelgelandsKraft. Det blir spennende å se om dette kommer til å fortsette, avslutter Sørra. vivilheim.no Næringslivet vil ha ungdommen heim Vivilheim.no er et initiativ fra næringslivet om en felles innsats for å få helgelendinger heim. Vivilheim henvender seg til ungdom som kan tenke seg å flytte tilbake til heimplassen etter endt utdanning. Prosjektet skal utvides etter hvert og målet er å styrke rekrutteringen til næringslivet de neste tre til fem årene. HelgelandsKraft har utfordringer med tanke på rekruttering i flere typer stillinger, forteller markedssjef Arild Markussen i HelgelandsKraft. Vi har stor tro på dette prosjektet som allerede er godt i gang og som vi venter oss mye av de neste årene. Billett til arbeidslivet på Helgeland Foreløpig er prosjektet satt i gang i Vefsn- og Ranaregionen, men det planlegges oppstart i Alstahaug også. Logoen inkluderer alle kommunene på hele helgeland, og er derfor godt brukbar for alle kommuner som ønsker å være med. Alle partnerne fra næringslivet får tilgang til markedsføringsmateriell og CV-basen med alle medlemmene. Hensikten er at næringslivet får oversikt over studentene og studentene får en unik mulighet til å holde seg oppdatert på jobbmarkedet på Helgeland, både for fast jobb, fagoppgaver og sommerjobber. Større etter hvert Foreløpig kommuniserer prosjektet kun mot heltidsstudenter, som blant annet får Rana Blad eller Helgeland Arbeiderblad, nyhetsbrev om arbeidsmarkedet på Helgeland, arrangementer i forbindelse med ferier og tilgang til å legge ut sin CV på vivilheim.no. På sikt kan det bli aktuelt å kommunisere også med de som har vært bosatt andre steder lenge, eller folk som opprinnelig ikke har tilknytning til Helgeland. Prosjektet ønsker flere fra næringslivet velkommen som partnere og jobber kontinuerlig med å rekruttere studenter inn i prosjektet. Inngangsbilletten til et unikt nettverk på Helgeland koster 200 kroner i året, og da får studenten lokalavisa med på kjøpet, slik at de kan følge med hva som skjer i næringslivet, forteller prosjektleder Trine Rimer som til daglig er markedssjef for Rana Blad og Helgeland Arbeiderblad. Ønsker ungdommen til HelgelandsKraft HelgelandsKraft sitt behov for rekruttering er først og fremst fordi arbeidsstyrken har relativt høy gjennomsnittsalder. Bedriften har stor tro på at ungdommen vil få opp øynene for at HelgelandsKraft har både utfordrende og varierte jobber. HelgelandsKraft har mange spennende jobbmuligheter og et godt miljø blant de ansatte, og vi håper og tror på god effekt av vivilheim.no, avslutter Markussen. 5

6 Jeg jobber i HK NÆRINGSLIVET PÅ HELGELAND Investerer i nedgangstider Navn: Stig Arne Jensen Funksjon i HK: Nytilsatt leder for HKmontasje. Hva er HK-montasje? HK-montasje er seksjonen der alle montørene i HK er organisert. I tillegg til en avdeling som tar seg av alle eksterne tjenester for HK(HK support) og en avdeling som tar seg av måleteknikk internt og eksternt (Måleteknikk). Hva ser du på som den mest spennende utfordringen? Som den største seksjonen i HK med over 100 ansatte, har vi personell spredd ut over hele Helgeland. Ufordringen er å få alle til å jobbe som en enhet med felles mål og strategier og at alle får følelsen av å bidra i bedriften. Hva er det beste med å jobbe i HK? At det er utrolig mange dyktige medarbeidere med stor ståpå-vilje og et meget godt arbeidsmiljø, samt å jobbe for en solid bedrift med fornuftige eiere som har langsiktige mål som kommer alle på Helgeland til gode. Hvilken kjent leder har du som forbilde? For tiden må en vel svare Obama, håpet for at verden skal komme ut av krig, elendighet og økonomikrisa. Hva gjør du i fritida? Fritida går med til mange gode venner, og et rikt friluftsliv i campingvogna. Fjerde generasjons vindusprodusent på Hemnesberget, Odd Erik Larsen har investert 30 millioner kroner i nedgangstider og ser fram mot vår og lysere tider og mer byggeaktivitet. (Foto: Mediebyraaet) Trenor på Hemnesberget investerer 30 millioner kroner i nye produksjonsmaskiner, til tross for treghet i markedet. Utstyret bidrar til at bedriften blir mer moderne, produserer mer rasjonelt og blir enda mer miljøvennlig. Trenor-Gruppen er en komplett leverandør av vindu og dører og består av tre fabrikker. Trenor dører produseres i Bindal, mens vinduer og balkongdører produseres av Trenor Vinduer ved Hemnesberget og på Mo. Eventyret starta i 1925 og dagens eier er fjerdegenerasjons vindusprodusent. Fabrikken på Hemnes er flott både utvendig og innvending som tidligere har blitt premiert med nærmiljøprisen fra Hemnes Vel. Storsatsning Investeringen i nytt utstyr er planlagt i flere år og vil gi vindusprodusenten bedre kvalitet, større kapasitet, mer fleksibel håndtering og mulighet til hurtigere levering. Det er mye som har skjedd i utviklingen av vindu de seneste årene og det kommer en ny forskrift 1. september i år som ytterligere skjerper kravene fra myndighetenes side. Trenor ønsker forskriften velkommen og synes det er positivt at det blir stilt krav til produsenter. Den eneste innvendingen bedriften har, er hvis det fører til at det blir flere fremmedelementer i vinduene og dermed mindre miljøvennlig produksjon. Ingenting er bedre enn at det stilles krav til vindusprodusenter om kvalitet. Vi utvikler hele tiden våre vinduer og investeringen vi gjør nå bidrar også til ytterligere kvalitetsøkning. Men mest av alt er den nye maskinparken viktig for å levere raskt til markedet, som er et viktig konkurransefortrinn i et normalmarked, forteller disponent i Odd Erik Larsen hos Trenor. Miljøvennlig produksjon Bedriften jobber kontinuerlig for å være miljøvennlig både når det gjelder støy og utslipp generelt, og er langt på vei gjennom å kildesortere og gjenbruke mest mulig. Den kvadratmeter store fabrikken varmer de opp selv ved hjelp av spon, flis og brennbart avfall. Dessuten leverer de store mengder spon til landbruket som dyrene har nytte av i fjøset. Spesialavfall leveres dessuten forskriftsmessig. Investeringen i nytt og moderne utstyr håper de vil redusere strømutgiftene, fordi driften blir mer effektiv. Men det vil de først vite om et års tid. Larsen vil ikke kalle situasjonen for «helsvart», men håper lavkonjunkturen blir kortvarig. Sterke merkevarer klarer seg bedre i nedgangstider og vi håper og tror at vi har vært på bunn nå og at det blir lysere tider når våren nærmer seg, sier Odd Erik Larsen, som er fjerdegenerasjon vindusprodusent på Hemnesberget. 6

7 Willoch i storform Det var en særdeles opplagt Kåre Willoch som i februar møtte alle ansatte i HelgelandsKraft under seminaret «Det handler om å bry seg». Vi må forurense mindre, slo Willoch fast, og erklærte at det er latterlig enkelt å få til: Bare gjør det dyrere å forurense. Da vil nemlig næringslivet selv utvikle den nødvendige teknologien, sa Willoch. (Foto: Mediebyraaet) Kundesenteret svarer HelgelandsKraft satte sikkerhet, helse og spesielt miljø på dagsorden, og var svært fornøyd med å ha kapret Kåre Willoch som foreleser. Den tidligere statsministeren kvitterte med å utfordre kraftselskapet: Vi må slutte å bygge stygge høyspentmaster. Hvorfor har vi ikke råd til å ha det pent, spurt Willoch retorisk og fortsatte: Vi må ta vare på naturverdiene, og vi må ha råd til å ha uberørte fjorder og vidder. Ellers får vi et enormt tap i livskvaliteten. Mer vannkraft Kåre Willoch tok også til orde for mer vannkraftutbygging. Hvorfor er tiden for de store vannkraftutbygginger forbi, spurte han, og la til: «Vindmøller er stygge». Willoch synes at det lett blir mye ord og lite handling, og uttalte ironisk: «Vi har en fin arbeidsdeling i Norden, Norge holder de fineste talene mens Sverige har de fineste ordningene». Urettferdig taxfree-vin På tampen av dagen kom Kåre Willoch med et overraskende miljøforslag. Hvorfor skal folk som flyr langt få billigere vin og sprit? Det er urettferdig og det favoriserer de som forurenser mest! Jeg foreslår at alle her til lands får en bong hver, og så kan de hente taxfreevarer selv på polet det er både rettferdig og miljøvennlig, avsluttet Willoch, til stor åtgaum fra en lydhør forsamling. Grønn spalte Kostnadsfrie Enøk- tiltak Luft kortvarig og effektivt isteden for å la døra stå på gløtt, slik at du ikke får nedkjøling av gulv, vegger og tak C er varm nok innetemperatur. For hver grad temperaturen senkes sparer du ca 5 % av energien som brukes til oppvarming. Senk temperaturen enda noen grader i rom som sjelden benyttes. Trekk for gardiner og persienner om kvelden. Det reduserer varmetap gjennom vinduene. Vask alltid med fulle vaske- og oppvaskmaskiner. Rim av frysebokser og kjøleskap med jevne mellomrom. Større Enøk-tiltak Skift ut gamle vinduer, dører og karmer. Etterisoler tak, yttervegger og gulv. Monter luft/luft varmepumpe. HKs kundesenter hjelper deg. F.v.: Åse Kildal, Torbjørg Myhre, Tone Svingen Larsen og Anne Lise Sætermo. Hvilke av de tre kraftavtalene anbefaler dere nå? Det er alltid vanskelig å gi en anbefaling om og eventuelt når man skal inngå fastavtaler. Fastprisene har falt kraftig de siste par månedene fra ca. 60 øre/kwh og ligger i skrivende stund på under 40 øre/ kwh. Hvis man ikke ønsker den forutsigbarheten en fastavtale gir, så ønsker vi som din kraftrådgiver å gi en klar anbefaling å velge markedspris (Helgelendingen). Markedspris har over tid vist seg å gi den laveste strømprisen i forhold til variabelpris. Å velge fastprisavtale kan også være gunstig, om man treffer nær «bunnen». Kort om de tre ulike variantene av kraftavtalen: Helgelendingen spot er strøm til innkjøpspris eller markedspris. Du betaler den samme prisen som HelgelandsKraft, for strømmen du bruker. I tillegg kommer kun et månedlig fastbeløp på kr 39.- som skal dekke vår administrasjon og fortjeneste. Fastpris Samme pris i hele avtaleperioden på 1 til 3 år. Variabel kraftpris er knyttet til markedsprisen, hvor du vet prisen 14 dager fram i tid hele tiden. Kontakt kundesenteret på e-post: kundesenteret@helgelandskraft.no Nytt fra web MBA Helgeland HelgelandsKraft er en av 4 bedrifter som finansierer ett MBA studie på Helgeland som starter høsten Helgeland Vekst AS, Helgeland Sparebank, HelgelandsKraft AS og NORTH Energy AS har inngått avtale med Handelshøgskolen i Bodø om utarbeidelse av MBA (Master of Business Administration) på Helgeland, og forbereder oppstart av MBA-Helgeland allerede høsten Avtalen gjelder forberedelser, planlegging, regional tilpasning og oppstart av tre kull med MBA-studenter de neste årene. 7

8 SPONSOR Program for Bysprinten Mosjøen april 2009 Fredag 17 april Kl 08 Frokost i Festivalteltet Kl Barnas skidag 0 12 år Lørdag 18 april Kl Ungdoms og juniorsprint. Klasser fra 11 år t.o.m junior Kl Bysprinten 2009, med verdens beste sprintere til start Kl Premieutdeling for Bysprinten, ungdoms og juniorsprint Kl Afterski i festivalteltet Kl Folkefest med band i festivalteltet Les mer på (Foto: Per Vikan, HA) Barnas Bysprint sammen med verdens raskeste skiløpere Bysprinten i Mosjøen har vokst seg så stor at det i år er satt av en hel dag med arrangementer for de minste. Verdenseliten på ski kommer, unge talentfulle skiløpere står i kø, publikum omkranser løypetraseen i sentrumsgatene og sist, men ikke minst, hundrevis av unger gleder seg. At sprinten er populær, gleder oss stort, sier sprintsjef Trond Are Rasmussen i Bysprinten. I år har arrangørene ryddet fredagen slik at de yngste skientusiastene får den plassen de fortjener. I fjor ble det for liten tid til å gjøre barneskirennet skikkelig. Derfor kjører vi dette på fredag ettermiddag for å kunne ta vare på alle og gi ungene et bedre opplegg, sier Rasmussen. Glade barn glade farger På samme måte som i fjor, oppfordres ungene til å kle seg ut i fargerike kostymer. Dette skal være skiglede og en mulighet for ungene til å være stjerner for en dag. Premieutdelingen skal også i år være i hovedteltet og arrangørene håper at noen av stjernene ønsker å være med på premieutdelinga. Ungdommen er med På fredag skal også barneskolene i Mosjøen delta i et eget renn for elever i klasse. Dette er et samarbeid med skolene og elever fra idrettslinja ved Mosjøen VG skole er tekniske arrangører. På lørdag er det ungdomsog juniorsprint med klasser fra 11 år og opp til juniorløpere. Trosser finanskrisa Bysprinten er avhengig av god støtte fra næringslivet. Vi har en god dialog med næringslivet og har i år lagt opp programmet slik at tilreisende også har mulighet til å bruke tid på å oppleve andre ting når de først er i byen, sier han. Selv om det er uro i finansverden, er vi kjempestolte over at næringslivet ønsker å være med på dette eventyret også i 2009, sier Rasmussen. Det viktigste med bysprinten er å lage folkefest i Mosjøen og samtidig fremme gleden av å gå på ski. Flere av verdens beste løpere har plottet Mosjøen inn i kalenderen som noe de gjerne vil være med på. Vi opplever at Trond Are Rasmussen oppfordrer ungene til å kle seg ut i fargerike kostymer under Barnas Bysprint. (Foto: nnkom.no) det er blitt lettere å skaffe gode navn og det tar vi som et signal på at vi har greid å skape et bra arrangement for mange, avslutter Rasmussen. Adresse: Industrivn Mosjøen kundesentret@helgelandskraft.no SENTRALBORD KUNDESENTRET kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON FEILMELDING Redaktør: Arild Inge Markussen Tekst, foto, Mediebyraaet og layout: Nordnorsk Kommunikasjon Trykk: Grafisk Trykk AS Opplag: stk REGN MED OSS