1. Status for det regionale samarbeidet om grunnskolelærerutdanningene, sett fra institusjonens side

Transkript

1 HS-V-011/10, Vedlegg 1 1. Status for det regionale samarbeidet om grunnskolelærerutdanningene, sett fra institusjonens side Høgskolen i Sør-Trøndelag har de siste årene intensivert det regionale samarbeidet om lærerutdanningen. Midtnorsk lærerutdanningsnettverk har vært sentral i dette arbeidet og høgskolen har siden 2004 gitt økonomisk støtte til flere fellesprosjekter, både innenfor undervisning og forskning. Planene for samarbeid slik det er beskrevet i brev til departementet om Ny lærerutdanning - profilering av fagportefølje og samarbeid mellom institusjonene av den , og senere brev av den Midtnorsk samarbeid om utvikling av ny fireårig grunnskolelærerutdanning, er i stor grad videreført i planarbeidet. Høgskolen i Sør-Trøndelag ønsker å styrke arbeidsdelingen mellom institusjonene. Vårens søkertall til institusjonene vil kunne aktualisere en sterkere arbeidsdeling. I løpet av det siste året har det vokst fram et tettere faglig samarbeid mellom fagseksjonene ved de to institusjonene, HiST og HiNT. Noen fag har kommet svært langt i sitt arbeid og vil legge frem likelydende fagplaner for sine styrer. Høgskolestyret synes det er gledelig å registrere at mange av fagmiljøene etablerer samarbeid både innenfor undervisning og forskning. SAK midlene som institusjonene fikk tildelt i 2009 vil brukes til å motivere til etablering av tettere faglig samarbeid. Det vil i løpet av våren gjennomføres flere storseksjonsmøter mellom institusjonene. HiST støtter arbeidet og tror dette vil styrke lærerutdanningene i regionen. Ledelsen ved de to institusjonene har gjennomført flere samarbeidsmøter for å samkjøre fagplanarbeidet. Dette samarbeidet skal videreføres i implementeringen og oppfølgingen av reformen. GLU- reformen legger opp til en mobilitet mellom andre og tredje studieår. Begge institusjonene har som intensjon å kunne tilby minimum 60 studiepoeng i alle skolefagene gjennom den arbeidsdelingen og profileringen som er redegjort for i brev til departementet av den Dette arbeidet vil videreføres i Det ble gjennomført et felles personalseminar 1. februar i år for alle lærerutdanningsinstitusjonene i regionen. Hovedtemaet på dette møte var etablering av felles utdanningsvitenskaplig master i regionen. Her samarbeider alle lærerutdanningsinstitusjonene i Trøndelag. Høsten 2009 satte rektoratene ved de fire institusjonene, NTNU, HiST, HiNT og DMMH, ned et utvalg for å utrede ulike nettverksmodeller for en slik mastergrad. Dette er en konkretisering av planene beskrevet til departementet i brevet av den Utvalget vil legge frem sin innstiling i begynnelsen av mai. Utredningen vil bli grundig behandlet av institusjonene. Styret vil understreke at samarbeidet mellom fagmiljøene ved de to lærerutdanningsinstitusjonene i regionen i løpet av det siste året har hatt en svært positiv 1

2 utvikling og det er gledelig å merke seg at fagmiljøene ser ut til å utnytte potensialet i dette samarbeidet. 2. Hvordan styret vurderer rekrutteringssituasjonen og eventuelle konsekvenser HiST ALT har de siste årene hatt en tilfredsstillende søkning til sine utdanninger. Søkertallene for 2010 er ikke klare. Søknadsfristen for samordnet opptak er forlenget fra 15. april til 22. april. Tallene vil ikke være tilgjengelig før uke 17. De vurderinger som gjøres er dermed ikke basert på reelle søkertall, men må betraktes som generelle. I 2009 hadde HiST ALT 2.1 primærsøkere pr. studieplass for allmennlærerutdanningene, en oppgang fra 1,9 i Når tallene deles opp i søkere til henholdsvis allmennlærerutdanningen og allmennlærer med realfag, gir det 2,3 og 1,1 primærsøkere pr. studieplass i Det er ikke noe som tyder på dette skal endre seg i merkbart negativ retning inneværende år. Styret har grunn til å tro at rekrutteringssituasjonen i 2010 blir tilnærmet lik den i De beregninger som er foretatt i forhold til dimensjonering av utdanningen i forbindelse med overgang til ny grunnskolelærerutdanning ved HiST, er gjort på grunnlag av tildelte studieplasser. Med primærsøkertall tilnærmet lik de fra 2008 eller 2009, vil HiST gjennomføre ny grunnskolelærerutdanning i henhold til planen. Det betyr at alle studieplasser i de fire utlyste utdanningsretninger vil benyttes. Det er likevel grunn til å peke på to usikkerhetsmomenter knyttet til søkertallene for 2010 for HiST ALT. Det første er hvordan søkerne vil fordele seg på de fire utdanningsretninger som er tilbudt, i forhold til den ønskede fordeling. De fire utdanningsretningene HiST ALT tilbyr innen grunnskolelærerutdanningene er: Grunnskolelærer trinn 1-7, Grunnskolelærer trinn 5-10, Grunnskolelærer trinn 1-7 med vekt på realfag og Grunnskolelærer trinn 5-10 med vekt på realfag. For de ordinære grunnskoleutdanningene 1-7 og 5-10, er antall primærsøkere så høy at det skal store avvik til i søkermassen fra den ønskede fordelingen, før det får som konsekvens at HiST ikke kan fordele studenter nokså nært Innenfor realfagløpet kan en større forskyvning i søkermassen gi som konsekvens at institusjonen også må gjøre opptaket med den samme fordeling som søkermassen har. Det er for det andre ikke avklart hvilke emner studentene vil velge blant de valgbare emnene i de forkjellige utdanningsretningene. Dette har vært en problemstilling også ved tidligere års opptak. Velger for få studenter et emne, må det avveies om det er ressursmessig forsvarlig å starte dette emnet. Flere studieplasser vil redusere muligheten for at institusjonen havner under en slik kritisk masse, og bidra til å sikre et fortsatt bredt fagtilbud ved HiST ALT. 2

3 3. Hvordan institusjonens styre har lagt opp styring og ledelse av de nye grunnskolelærerutdanningene for å sikre at intensjonene med reformen realiseres Grunnskolelærerutdanningen vil stille en rekke krav til organisering, ledelse og styring. HiST ALT møter disse utfordringene på to hovedplan. Etter vedtak i avdelingsstyret, har arbeidet med utvikling av ny strategisk plan og ny organisering og styringsmodell for avdelingen startet opp. I avdelingsstyrets vedtak går det fram at: Avdelingen skal gjennomgå organiseringen og styringsstrukturene. Arbeidet skal lede fram til konkrete tiltak for å bedre styringsstrukturene og tydeliggjøre beslutningslinjer og ansvarsområder. Målet er å utvikle en organisasjon som er tilpasset en framtidsrettet utdannings- og forsknings institusjon der det er attraktivt å være led er. Ny organisering og styringsmodell skal legge grunnlag for bedre samhandling mellom ledelse og organisasjon og bidra til økt samhandling på tvers av lærer- og tolkeutdanningen. Prosessen er et ledd i arbeidet med å skape et bedre arbeidsmiljø. Forslag til ny organisering og styringsmodell med tilpasset lederstruktur, legges fram for avdelingsstyret i mai/juni Arbeidet med ny organiseringsmodell er i sluttfasen. Også strategiarbeidet sluttføres sommeren Arbeidet innenfor begge områder skal avsluttes med vedtak i avdelingsstyret. Styreleder for Høgskolestyret har også vervet som avdelingsstyreleder ved ALT. Det ble etablert en arbeidsgruppe som har foretatt en gjennomgang av dagens styringssystem og hvilke krav man vil møte i en fremtidig organisering og styring. Gruppen benytter også ekstern kompetanse i sitt arbeid. Arbeidsgruppa har utarbeidet flere prinsippskisser for mulig organisering og arbeider for tiden med å detaljere to av prinsippskissene. Følgende momenter er definert som krav til den nye organiseringen: Stor grad av delegering der overordnede beslutninger tas i ledergruppa mens operative beslutninger tas i resultatenhetene Tydelighet i rolledeling med samsvar mellom ansvar, myndighet og legitimitet Sikre kommunikasjon, informasjonsdeling og kunnskapsbygging Støttefunksjoner organiseres slik at det oppnås størst mulig effektivitet og kvalitet Tett ledelse og styring av de tre utdanningsløpene (1-7/5-10/tolk 1 ) Helhetlig strategi og organisering av forskning Policy, utøvende og administrativ Operasjonalisere og kvalitetssikre nasjonale føringer og -indikatorer kollektiv ansvarliggjøring av resultatoppnåelse Attraktive lederfunksjoner med faglig tyngde og legitimitet Tydeliggjøre fagseksjonenes ansvar for å optimalisere og realisere kunnskap og kompetanse 1 Gjelder tegnspråk- og tolkeutdanningen, ikke relevant for GLU. 3

4 Før det skisserte arbeidet er ferdigstilt i begynnelsen av mai, vil en ikke kunne si hvordan styring og ledelse av GLU vil bli utformet. Det er styrets vurdering at det er lagt et solid grunnlag for en god framtidig organisasjons- og styringsstruktur for HiST ALT. 4. Styrets vurdering av status for utvikling av programplaner Det omfattende arbeidet med utvikling av nye fagplaner startet opp i begynnelsen av februar, der det blant annet ble etablert tverrfaglige ressursgrupper. Ressursgruppene har hatt et særskilt ansvar for å sikre at læringsmålene spesielt innen områdene praksisopplæring, grunnleggende ferdigheter, IKT, flerkulturelt perspektiv og vurdering blir ivaretatt i alle fag. Det er i tillegg nedsatt en egen gruppe som har jobbet frem forslag til plan for praksisopplæring (jfr. kap. 5c) og organisering av bacheloroppgave og metode (jfr. kap. 5d). Ressursgruppene har også vært brukt som referansegrupper i fagseksjonenes arbeid med utviklingen av de nye fagplanene. Førsteutkast til alle de nye fagplanene er ferdigstilt og har vært ute til høring i ressursgruppene og hos ledelsen ved ALT. Fagseksjonene er godt i gang med revidering og ferdigstilling av planene, som skal til endelig behandling i avdelingens styremøte 18. mai. Høgskolen arbeider også med utviklingen av programplanene for de nye utdanningene. Det er nedsatt to tverrfaglige programplanutvalg (et for trinn og et for trinn) som skal ha et overordnet ansvar for å påse at kravene i de nye grunnskolelærerutdanningene er ivaretatt. Utvalgene skal også fordele ansvar mellom fagene knyttet til sentrale elementer i utdanningen. Fagplanene og utredninger foretatt av ressursgruppene danner et solid grunnlag for å utvikle endelige programplaner. I tillegg har programplanutvalgene en sentral rolle i arbeidet med å ferdigstille programplanene før behandling i avdelingsstyrets møte 18. mai. Rektor fastsetter de endelige programplanene etter at planene er vedtatt i avdelingens styre. HiST ALT mener det er spesielt to hovedutfordringer i forhold til å utvikle en kvalitativt god grunnskolelærerutdanning: Helhet og sammenheng Tettere integrering av praksisopplæringen I forhold til å få til en profesjonsrettet og forskningsforankret utdanning med helhet og sammenheng, kan tiltakene oppsummeres slik: ansvar for utvikling av fagplanene har vært lagt til seksjonsleder i de enkelte fag, som igjen har hatt et tydelig ansvar med å inkludere øvrige ansatte i seksjonen i arbeidet det har vært avholdt seminar og personalmøter med ny lærerutdanning som tema det er nedsatt en egen tverrfaglig gruppe med ansvar for utvikling av plan for praksisopplæring det er nedsatt sju ulike ressursgrupper med ansvar for å ivareta de fagovergripende emnene 4

5 planarbeidet har vært laget som et prosjekt på vår læringsplattform it s learning, der det har vært mulig for alle ansatte å komme med innspill og forslag det er nedsatt tverrfaglige programplanutvalg som har et overordnet ansvar for å påse at kravene i ny grunnskolelærerutdanning er ivaretatt i alle fag og alle planer Styret er av den oppfatning at dette har vært med på å sikre forankring og eierskap til de nye planene og til ny grunnskolelærerutdanning. Når det gjelder praksisopplæringen er utfordringene todelt. På den ene siden må det jobbes systematisk for å etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid, som til slutt skal nedfelles i forpliktende avtaler mellom utdanningsinstitusjonen og skoleeier. (jfr. punkt 5C). Den andre utfordringen er å sikre at praksisopplæringen blir forankret i alle fag og at retningslinjenes krav til læringsmål i praksis i alle fag oppfylles. Dette mener styret er godt ivaretatt i det arbeidet som pågår i arbeidsgruppen for praksisopplæring (jfr. punkt 5C) samt det fokus som programplanutvalgene vil ha i forbindelse med ferdigstilling av planene. 5. Hvordan styret vurderer at sentrale elementer i reformen blir ivaretatt: Avdelingen har arbeidet systematisk for å ivareta fagovergripende emner. De 7 ressursgruppene som ble etablert ved årsskiftet har gitt vesentlige bidrag overfor den enkelte fagseksjon og vil få en sentral rolle i etableringen av de to nye programmene. A. Uvikling av faget pedagogikk og elevkunnskap HiST har et ferdig utkast til fagplan i pedagogikk og elevkunnskap trinn og trinn. Fagene har vært til høring hos ressursgruppene nevnt og hos ledelsen ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Pedagogikkseksjonen ved ALT har arbeidet med å utvikle et fag som skal gi en sømløs overgang til Master i Spesialpedagogikk. PEL faget har fått en vesentlig komponent av IKT. Faget tar et ansvar for studentenes ferdigheter i IKT. Alle de overordnede føringer som er lagt på det nye PEL - faget er ivaretatt i fagplanene. B. Ivaretakelse av de grunnleggende ferdighetene i alle fag Den nye grunnskolelærerutdanningen krever nytenking og omstilling til nye arbeidsmåter og samarbeidsformer, bl.a. gjelder dette i særlig grad i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle undervisningsfag, men også ivaretas i faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen. Dette medfører store utfordringer for organisasjonen, den enkelte faglærer og praksisfeltet. Fagene er i vesentlig grad endret med nye krav til læringsutbytte, krav til progresjon og ikke minst, til nye samhandlingsarenaer, der praksisfeltet får en enda viktigere plass. 5

6 Som nevnt i kap.4, så har HiST ALT nedsatt to ressursgrupper som har hatt et særlig ansvar for å sikre at de grunnleggende ferdighetene blir ivaretatt i alle fag. Den ene gruppen innen IKT og den andre gruppen innen grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og det å kunne uttrykke seg muntlig. Ressursgruppene har både i forkant av arbeidet med utviklingen av nye fagplaner og under høringsrunden kommet med innspill og kommentarer til innhold i de enkelte planene, som så har blitt tatt med i fagseksjonenes videre arbeid. Styret mener med dette at det er lagt et godt grunnlag for å sikre at de grunnleggende ferdighetene er ivaretatt i alle fag. C. Kvalitativt bedre praksisopplæring, kvalitetssikring av praksisopplæringen og utviklingen av samarbeidet med skoleeier Parallelt med arbeidet med å utvikle de nye fagplanene for praksisopplæring er det nedsatt en arbeidsgruppe som har som sin hovedoppgave å jobbe for en sterkere samhandling med praksisfeltet i den nye grunnskolelærerutdanningen ved HiST ALT. Gruppen skal, utover å sikre kvalitet og progresjon i praksisopplæringen, blant annet jobbe med å sikre at alle fag fastsetter læringsmål knyttet til praksis og at det utarbeides semesterplan for praksisopplæringen med tydelig mål for de enkelte praksisperiodene. Avdelingen har gjennomført et forsøk knyttet til praksisopplæringen i 2. klasse. Dette vil videreføres i den nye lærerutdanningen. Forsøket går ut på at praksisperioden er fordelt på 7 uker gjennom hele studieåret. Studenten knyttes opp til en praksislærer, som følger studentens utvikling og egnethet tett gjennom studieåret. Den siste uken har studentgruppen selv ansvaret for undervisningen i på 1. eller 2. klassetrinn. Målet for forsøket har vært at studentene skal planlegge og gjennomføre læring gjennom et helt år. HiST tror det er spesielt viktig i begynneropplæringen at studentene følger en gruppe elever over tid. Studentene vil dermed kunne analysere utviklingen eller mangel på utvikling knyttet til begynneropplæringen. Første studieår vil alle studentene på GLU gjennomføre praksis på mellomtrinnet. I andre klasse vil ALT videreføre årets forsøk innenfor begge programmene, der 1-7 skal ha praksis på småtrinnet og 5-10 på ungdomstrinnet. HiST ALT har startet jobben med å utvikle fagplan i Praksisveiledning, 30 studiepoeng, med planlagt oppstart av de første 15 studiepoengene i løpet av høsten I tillegg har høgskolen tatt initiativ til å opprette en prosjektgruppe med representanter fra høgskolen, skoleeierne i samarbeidende kommuner, skoleledere og representanter fra arbeidstakerne med tanke på å diskutere organiseringen av praksis i den nye grunnskolelærerutdanningen med det som hovedmål å få til en tettere integrering mellom høgskolen og praksisfeltet. Dette arbeidet skal selvsagt sees i sammenheng med det nasjonale arbeidet som starter opp til høsten med tanke på revidering av øvingslæreravtalen. Hovedutfordringen i dette arbeidet er å etablere varige strukturer som 6

7 muliggjør et systematisk arbeid med å heve kompetansen til øvingslærerne. Læringsmålene i praksis kan være utfordrende for øvingslærere. D. Opplegg for bacheloroppgaven Høgskolen har som nevnt tidligere hatt en tverrfaglig ressursgruppe som har jobbet med bacheloroppgave og metode. Bacheloroppgavens problemstilling og grunnlag skal være innen områdene praksis, pedagogikk og elevkunnskap og ett av undervisningsfagene i skolen. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og i faget pedagogikk og elevkunnskap. Ulike faggrupper i grunnskolelærerutdanningene samarbeider om bacheloroppgaven, og studentenes valg av tema vil være bestemmende for hvem som veileder. Studentens veiledere kan komme fra både Pedagogikk og elevkunnskap og undervisningsfag. I tillegg til arbeidet med opplegg og organisering av bacheloroppgaven 3. studieår har ressursgruppen også jobbet inn mot fagene i 1. og 2. studieår, da det på mange måter er der forberedelsen til å skrive en bacheloroppgave starter. Ressursgruppen har gjennomgått fagplanene spesielt med tanke på synliggjøring av arbeidet med utvikling av studentenes forsknings- og utviklingskompetanse. HiST ALT mener at de største utfordringene med bacheloroppgaven ligger i å forberede studentene til å være i stand til å skrive en forskningsbasert oppgave. Ressursgruppen har henstilt til at det i alle fagplaner skal finnes ett eller flere punkter under kapittelet om ferdigheter som beskriver hva studentene skal mestre i forhold til forsknings og utviklingskompetanse. Styret mener at det grundige arbeidet som allerede er gjort i ressursgruppen for bacheloroppgaven vil utgjøre et godt grunnlag for det videre arbeidet. E. Internasjonalisering Majoriteten av lærerskolestudentene reiser ikke ut på utveksling. Internasjonalisering dreier seg derfor vel så mye om internasjonalisering hjemme som ute. Denne utfordringen forsøker vi å løse på to måter; ved å kreve deler av pensum i alle fag på engelsk og ved å få inn den flerkulturelle dimensjon i alle fagplaner. Internasjonalt semester legges i hovedsak i høstsemesteret 4 studieår, der fagene planlegges lagt over ett semester. Her legges det opp til utstrakt samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. 7

8 Praksis i utlandet, som også er en del av vår internasjonalisering, vil fortsette som før og tilrettelegges spesielt for 3. års studenter. Avdelingen ønsker å utvikle nærmere samarbeid med utenlandske lærerutdanningsinstitusjoner med tanke på å etablere utenlandsklasser. Det vil si at HiST ALT kan tilby fag i en internasjonal kontekst det 3. studieåret. I første omgang vil dette dreie seg om fagene matematikk og engelsk. Dette året vil studentene få hele sin praksisopplæring i et annet europeisk land. Utfordringene for en slik ordning ligger både innenfor vertsfunksjonen og det rent ressursmessige. Avdelingen har rekruttert en del fagtilsatte fra andre europeiske land og ønsker å utnytte deres nettverk også overfor studentene. F. Fagpersonalets kompetanse På overordnet nivå har HiST ALT en godt kvalifisert stab, der ca. 55 % av de faglig ansatte har førstekompetanse, fordelt på alle fag. Andelen har økt jevnt de siste årene, og det forventes at trenden vil fortsette. HiST ALT har den kompetanse som er nødvendig for å møte ny grunnskolelærerutdanning, og trenger ikke iversette særskilte tiltak. Det vil rekrutteres nye ansatte innenfor norsk, engelsk og matematikk, for ytterligere å styrke disse satsingsområdene. Avdelingen vil fortsatt satse på utdanningsvitenskaplig forskning. Det vil være en målsetning at alle tilsatte er knyttet til et forsknings- eller utviklingsprosjekt i grunnskolen. Avdelingen er inne i et generasjonsskifte og mye kompetanse vil forsvinne hvis ikke avdelingen arbeider systematisk med kompetanseheving av nytilsatte som ikke har bakgrunn fra grunnskolen. Utfordringen ligger i å balansere krav om førstekompetanse og krav om bakgrunn fra grunnskolen, slik at begge kompetanseområder i sum er godt ivaretatt. Som en del av avdelingens satsing på utdanningsvitenskapelig forskning, er dette et svært viktig område. Det må også pekes på at i en situasjon der flere ansatte etter hvert vil gå av, gis det muligheter til ikke bare å erstatte kompetanse, men også bygge kompetanse innenfor nye områder. G. Forsknings- og utviklingsarbeid Strategisk plan for Høgskolen i Sør-Trøndelag slår fast at avdelingen skal arbeide for å etablere en regional utdanningsvitenskaplig master og en PHD utdanning knyttet til sentrale fag i lærerutdanningen. Opprettelsen av forskerteam prioriteres. Teamene organiseres omkring sentrale forskningsfelt knyttet til profesjonen. Avdelingen vil altså prioritere arbeid gjennom interne forskningsteam som også engasjerer studenter og praksisfeltet. Avdelingen vil også vektlegge at nyansatte får arbeidsoppgaver knyttet til FoU allerede ved oppstart i sitt arbeidsforhold. Gjennom FoU-tildelingen har avdelingen de siste årene ligget på ca. 25 % 8

9 forskningstid blant de faglige ansatte. Dette ønskes videreført også etter innføringen av GLU. Publiseringsgraden er sterkt økende ved avdelingen, med 53,3 publikasjonspoeng i 2009 mot 16,9 i Hvis innføring av grunnskolelærerutdanningen blir mer ressurskrevende enn antatt, vil dette kunne gå på bekostning av forskningstid og dermed FOU-produksjon. Når det gjelder den endelige organiseringen av forsknings- og utviklingsarbeidet ved HiST ALT, vil dette avklares i forbindelse med den organisasjonsgjennomgangen som det er gjort rede for under punkt Andre spørsmål institusjonen ønsker å orientere departementet om. Vi ser at det er behov for å reforhandle øvingslæreravtalen mellom arbeidstakerorganisasjonene og Kunnskapsdepartementet. Lærerutdanningsreformen fordrer en kompetanseheving av praksislærere. I dag har vi en turnover på omkring 50 % hvert år blant praksislærerne og det vanskeliggjør arbeidet med kompetanseheving ovenfor praksisskolene. Det kan være at den nye øvingslæreravtalen bør etableres mellom skoleeier og KD. 9