Notat. Til Fakultetsstyret for Fakultet for samfunnsvitenskap Postboks Ås. Kopi til. Vår ref. 14/

Transkript

1 Notat Til Fakultetsstyret for Fakultet for samfunnsvitenskap Postboks Ås Kopi til Vår ref. 14/0751 Vår saksbehandler Deres ref. Ingeborg Hauge Høyland, tlf. Vår dato Innkalling til fakultetsstyremøte ved Fakultet for samfunnsvitenskap 12. september Det innkalles til møte i fakultetsstyret for Fakultet for samfunnsvitenskap (SAMVIT) 12. september 2014 kl Møtet holdes på KA bygget Institutt for landskapsplanlegging. Oppmøte ved Tuntreet utenfor CIRCUS. Møtet starter med en vandring til Akropolis og Ormen Lange som en del av orientering om instituttet. Det vil også bli en faglig presentasjon ved professor Petter Næss, ILP: Byutvikling for bærekraftig mobilitet Forslag til sakliste S 24/2014 Godkjenning av innkalling/saksliste S 25/2014 Møtebok for møtet 22. mai 2014 S 26/2014 Referat fra ID møtet 9. september 2014 S 27/2014 Dekanen orienterer S 28/2014 Strategi for Institutt for landskapsplanlegging S 29/2014 Personalplan for Institutt for landskapsplanlegging S 30/2014 Faglig strategi for Fakultet for samfunnsvitenskap S 31/2014 Faglige satsinger til Universitetsstyret S 32/2014 Evaluering masterprogrammene Noragric. Orientering om evalueringsrapport og videre prosess/handlingsplan S 33/2014 SAMVIT pilot orientering S 34/2014 Etiske retningslinjer høringsutkast S 35/2014 Oppnevning av nominasjonskomite valg S 36/2014 Referater fra instituttstyrene (kun på nett) S 37/2014 Eventuelt 1 av 2

2 Orienteringer under sak 27/2014: PhD programmene på Samvit, orientering om arbeidet Arbeidet med strategisk personalplan for Samvit Revisjon av studieprogramporteføljen SAKS orientering om prosessen 2 av 2

3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap Møtebok for Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap Tid: torsdag 22. mai kl Til stede: Jon P. Knudsen (styreleder), representanter for faste vitenskapelig ansatte; Ole Gjølberg, Ingrid L.P. Nyborg representant for midlertidig vitenskapelig ansatte; Ellen Stenslie, representant for teknisk/administrativt ansatte; Lars Mørk, representanter for studentene; Jon Furru og Kirsti Wetteren og eksterne representanter; Gunnar M. Sørbø, Hilde Lorentzen, Cecilie Rolstad Denby. Fraværende: Ola Bettum (og varamedlem Elin Børrud) Varamedlemmer til stede: Widar Salbuvik Instituttledere: Ragnar Øygard, Inger Lise Saglie, Poul Wisborg Fra Administrasjonen: dekan Eva Falleth, Jan Olav Aasbø og Hans Gran (møtebok) Saksliste: 1. S 06/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. S 07/2014 Møtebok fra 19. mars S 08/2014 Campusplan orientering om status 4. S 09/2014 Disponering av Urbygningen fra S 10/2014 «Rapport og planer» orientering 6. S 11/2014 NMBUs Råd for samarbeid med arbeidslivet 7. S 12/2014 Første utkast Innovasjonsstrategi NMBU 8. S 13/2014 Strategi for Handelshøyskolen 9. S 14/2014 Personalplan for Handelshøyskolen 10. S 15/2014 Strategi for Institutt for landskapsplanlegging 11. S 16/2014 Personalplan for Institutt for landskapsplanlegging 12. S 17/2014 Strategi for Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier 13. S 18/2014 Personalplan for Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier 14. S 19/2014 Prosess og fremdrift Strategi for fakultetet 15. S 20/2014 Innlegg og diskusjon om fagstrategi Fakultet for samfunnsvitenskap 16. S 21/2014 Faglig aktivitet ved fakultetet orientering fra Arild Angelsen, Handelshøyskolen 17. S 22/2014 Referatsaker Referater fra instituttstyrene 18. S 23/2014 Eventuelt

4 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet S 06/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste Det ble bedt om at det vurderes om hvilke saker som skal behandles i fakultetsstyrene. Vedtak: Innkalling og sakliste ble godkjent. S 07/2014 Møtebok fra 19. mars 2014 Vedtak: Møteboka fra 19. mars 2014 ble godkjent. S 08/2014 Campusplan orientering om status Det forelå notat datert 14. mai Avdelingsdirektør Terje Holsen orienterte om prosessen. Vedtak: Fakultetsstyret har følgende innspill til prosess og planprogram: o Campusplanen må være en plan for fremtidig arealbruk for et samlet og integrert NMBU. o Fakultetsstyret slutter seg til prosessen men foreslår at det etableres en referansegruppe med fagpersoner fra relevante miljøer og enheter på NMBU. o Fakultetsstyret ønsker planprogram og planforslag til uttalelse. o Et planprogram bør omfatte formålet med campusplanen, innhold og organisering av planprosessen, hovedalternativer, eventuelle utredninger og forholdet til andre planer på Campus. S 09/2014 Disponering av Urbygningen fra 2015 Det forelå notat datert 14. mai Eva Falleth og Terje Holsen orienterte om saken. Vedtak: Fakultetsstyret Fakultet for samfunnsvitenskap har følgende anbefaling til universitetsstyresak om «Disponering av Urbygningen fra 2015»: Fakultetet for samfunnsvitenskap konsentrerer sin virksomhet på sentrale Campus ved å beholde de bygg de disponerer i dag og tar i bruk Urbygningen. Institutt for landskapsplanlegging disponerer Urbygningen til arbeidsplasser til studentene, studiosaler etc. utover de fellesfunksjoner som er nevnt i alternativ B. Fakultetet har fortrinnsrett til ordinære undervisningsrom i Urbygningen Det etableres «faglig hjem» for studentene ved Fakultet for samfunnsvitenskap. S 10/2014 «Rapport og planer» orientering

5 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtak: Fakultetsstyret tar «Rapport og Planer 2014» til orientering, og oppfølgingsmatrisen for tiltak 2014 til etterretning. S 11/2014 NMBUs Råd for samarbeid med arbeidslivet Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til forslaget om å etablere et Råd for samarbeid med arbeidslivet på institusjonsnivå med ett årlig møte. Mandatet til RSA NMBU knyttes til arbeidslivets behov for kandidater fra NMBU og utvikling av samarbeid om kunnskapsutvikling og innovasjon. Fra NMBU bør rektorat og dekanat møte, og fra arbeids og næringslivet bør NHO, Spekter, KS, LO, UNIO og Akademikerne møte. Det kan også være naturlig å søke representasjon i rådet fra særlig relevante aktører fra statlig virksomhet og privat sektor. Fakultetet vil likevel presisere at rådet ikke må blir stort i omfang. S 12/2014 Første utkast Innovasjonsstrategi NMBU Forskningsdirektør Ragnhild Solheim orienterte. Vedtak: Fakultetsstyret ønsker at NMBUs rolle innenfor kommersialiseringsprosessen blir tydeligere. Fakultet anbefaler at forslag til visjon og mål vedtas. De tiltakene som foreslås må prioriteres og tilpasses universitets virkemidler. Planen må dekke både kommersielle og samfunnsmessige formål. Fakultetsstyret anbefaler at en innovasjonsstrategi fokuserer på kulturbygging (pkt 2) og samarbeid med eksterne parter (pkt 1). Fakultetsstyret anbefaler at innovasjonsstrategien ikke har faglige prioriteringer, men at tiltak rettes inn mot de fagfelt ved NMBU med potensialet for innovasjon. S 13/2014 Strategi for Handelshøyskolen Instituttleder Ragnar Øygard orienterte om strategien vedtatt av instituttstyret. Vedtak Fakultetsstyret tar strategisk plan for Handelshøyskolen til etterretning. S 14/2014 Personalplan for Handelshøyskolen

6 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Instituttleder Ragnar Øygard orienterte om personalplanen vedtatt av instituttstyret. Vedtak: Styret tar bemanningsplanen for handelshøyskolen til etterretning. Fakultetsstyret vil behandle fakultetets bemanningsplan høsten 2014 S 15/2014 Strategi for Institutt for landskapsplanlegging Instituttleder Inger Lise Saglie orienterte om arbeidet med Strategi for institutt for landskapsplanlegging. Vedtak: Fakultetsstyret tar informasjonen om arbeidet med strategiplan fra instituttleder til orientering, og ber om at det legges fram en strategi på neste styremøte. S 16/2014 Personalplan for Institutt for landskapsplanlegging Instituttleder Inger Lise Saglie orienterte om arbeidet med personalplan for institutt for landskapsplanlegging. Vedtak: Fakultetsstyret tar informasjonen fra instituttleder til orientering, og ber om at en personalplan legges fram på neste styremøte. S 17/2014 Strategi for Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier Instituttleder Poul Wisborg orienterte om strategien vedtatt av instituttstyret. Vedtak: Fakultetsstyret tar strategisk plan for Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier til etterretning. S 18/2014 Personalplan for Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier Instituttleder Poul Wisborg orienterte om personalplanen vedtatt av instituttstyret. Vedtak: Fakultetsstyret tar Bemanningsplanen for Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier etterretning. Fakultetsstyret vil behandle fakultetets samlete bemanningsplan høsten S 19/2014 Prosess og fremdrift Strategi for fakultetet Det forelå notat om ny tidsplan for utarbeidelse av fakultetenes fagstrategiske plan.

7 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til forslag til oppbygging og fremdrift for arbeidet med fakultetets strategi. S 20/2014 Innlegg og diskusjon om fagstrategi Fakultet for samfunnsvitenskap Eva Falleth orienterte om arbeidet med faglig strategi. Vedtak: Fakultetsstyret vedtar rammer og innhold for fagstrategi på fakultet med de kommentarer som fremkom på møtet. S 21/2014 Faglig aktivitet ved fakultetet orientering fra Arild Angelsen, Handelshøyskolen Professor Arild Angelsen orienterte om sin forskning, og om forskning innen klimaspørsmål ved Fakultetet. Vedtak: Fakultetsstyret tar orienteringen om faglig aktivitet til orientering. S 22/2014 Referatsaker Referater fra instituttstyrene Det forelå referater fra instituttstyrene. Vedtak: Fakultetsstyrene tar referatene til orientering. S 23/2014 Eventuelt Dekan orienterte om presentasjon fra KD om «Ambisjoner og insentiver for kvalitet», og begrepet SAKS. Universitets og høyskolesektoren vil få brev fra Kunnskapsdepartementet som skal besvare en rekke spørsmål om Samarbeid Arbeidsdeling Konsentrasjon Sammenslåing. SAKS. Fakultetsstyret vil få dette til behandling høsten 2014.

8 S 28/2014 Strategi for Institutt for landskapsplanlegging Fakultet for samfunnsvitskap Saksansvarleg: Dekan Sakshandsamarar: Instituttleiar Inger Lise Saglie og dekan Eva Falleth Arkiv nr: 14/04128 Vedlegg: 1. Strategi for institutt for landskapsplanlegging Forslag til vedtak: Fakultetstyret tar Institutt for landskapsplanlegging sin strategi til etterretning. Dato Eva Falleth Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

9 2 Saksframlegg Institutt for landskapsplanlegging har nå sluttført arbeidet med sin strategiske plan. Planen vart behandla og vedteken i instituttstyre sitt møte 3. september. Planen fylgjer som vedlegg. Forslag til vedtak Fakultetstyret tar Institutt for landskapsplanlegging sin strategi til etterretning. NMBU Fakultetsstyret Dato

10 NMBU Fakultetsstyret Dato

11 Strategisk plan for Institutt for landskapsplanlegging Vedtatt av instituttstyret 3. september 2014 ILP skal gjennom undervisning, forskning og formidling bidra til å nå NMBUs visjon «kunnskap for livet» ILP skal innen sine fagområder bidra til å nå NMBUs virksomhetsmål om å være Norges ledende miljøuniversitet. ILP skal befeste posisjonen som nasjonalt ledende fagmiljø innen forskning og utdanning i landskapsarkitekturfag, by- og regionplanlegging og eiendomsfag. Det er dessuten et mål å gi et betydelig nasjonalt bidrag innen folkehelsevitenskap. 1. Mål for utdanning ILP skal bidra til NMBUs virksomhets mål: NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre fremtidens livsgrunnlag. NMBUs kandidater har faglig dybde, tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv. NMBU gir relevant etter- og videreutdanning. Generelle mål: - Undervisningen ved ILP skal være relevant forog oppdatert på dagens samfunnsmessige utfordringer. - ILP skal tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, profesjons- og erfaringskunnskap - Undervisningen ved ILP skal bli mer internasjonalt orientert Mål for pedagogikk og læringsmiljø - ILP skal tilby undervisning av fremragende kvalitet, basert på instituttets unike tverrfaglige muligheter og mangfoldige kunnskapstradisjoner - ILP skal legge vekt på pedagogisk utviklingsarbeid - ILP har mål om færre studenter pr årsverk i undervisnings-, forsknings - og formidlingsstillinger - ILP skal tilby et godt læringsmiljø tilpasset behovene til de ulike studieprogrammene Mål for etter- og videreutdanningen - ILP skal i samarbeid med SEVU tilby samfunnsrelevante og etterspurte etter- og videreutdanningskurs av høy kvalitet - ILP skal opprettholde nåværende høye aktivitetsnivå og fortsatt være et av de mest sentrale miljøene for etter- og videreutdanning ved NMBU

12 Mål for forskerskolen - ILP skal videreutvikle forskerskolen - ILP skal utvikle nasjonale og nordiske nettverk for å kunne tilby fagspesifikke PhD-kurs - ILP skal samarbeide med de andre instituttene, spesielt innenfor SAMVITfakultetet, om kurs på PhD-nivå 2. Mål for opptak og gjennomføring Videre vekst i studieplasser Instituttet vil søke å øke antallet fullfinansierte studieplasser, særlig innen by- og regionplanlegging der det er spesielt stor etterspørsel etter kompetanse. Det er imidlertid ikke mulig å øke studenttallet før det finnes fysiske og økonomiske rammer for dette. - ILP vil styrke opptaksgrunnlaget ved å bedre profileringen og markedsføringen av instituttets studieprogrammer - ILP vil opprettholde det høye nivået på studentenes gjennomføringsgrad på normert tid 3. Mål for forskningen Innen sine fagområder skal ILP bidra til å nå NMBUs mål: NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling. NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonalt ledende rolle innen fremtidsrettede områder av miljø- og biovitenskap, og skaper ny faglig synergi sammen med forskningsklyngen på Adamstua og Ås. NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstua den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene. Generelle mål ILP skal videreutvikle kultur for forskning og faglig utviklingsarbeid innen de ulike fagtradisjoner ved på instituttet. - ILP skal sikre rom for kritisk og uavhengig forskning - ILP skal sikre robuste fagmiljøer ved åstyrke forskningsgrupper innen alle fagområder som aktive faglige og sosiale fellesskap for utveksling av teorier, metoder og perspektiver - ILP skal videreutvikle det unike tverrfaglige miljøet på instituttet

13 Mål med sikte på å ivareta særegne forhold/ kunnskapsområder ved ILP - ILP skal konsolidere og videreutvikle de forskningsområdene der instituttet er i den internasjonale og nasjonale forskningsfronten - ILP skal styrke kunnskapsutvikling innen planutformings-, prosjekterings- og designfagene - ILP skal fortsatt ta et nasjonalt ansvar for forskning med svake muligheter for ekstern finansiering innen vår særegne kompetanseområder Mål for prosjekter og økt poenggivende publisering - ILP skal opprettholde nivået m.h.t eksternt finansierte forskningsprosjekter - ILP skal øke poenggivende formidling innen alle instituttets fagfelt Mål for å styrke internasjonalt arbeide - ILP skal styrke sin internasjonale forskningsprofil gjennom deltagelse i konferanser, gjesteforskere og aktiv bruk av forskningstermin med opphold i andre institusjoner - ILP vil arbeide for å påta seg internasjonale og nasjonale faglige arrangementer - I perioden skal ILP være deltager i minst to EU-prosjekter Mål for å videreføre samarbeidet nasjonalt - ILP skal fortsatt være nasjonalt knutepunkt innen sine fagområder gjennom faglige nettverk. Dette innbefatter nettverk innen forskning, undervisning og praksis innen offentlig og privat virksomhet 4. Mål for formidling ILP skal bidra til å nå NMBUs mål: NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater. ILP skal arbeide aktivt for å formidle kunnskap gjennom flere kanaler ved å - ha oppdaterte og informative sider på NMBUs hjemmesider både på norsk og engelsk - delta aktivt på fagrelaterte konferanser og seminarer - opprettholde god kontakt med eksterne samarbeidspartnere som f.eks. Statens vegvesen, Fagus o.l. - synes i media og fagtidsskrifter 5. Mål for organisasjon og administrasjon ILP skal bidra til å nå NMBUs mål: NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk-administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet over det nye universitetet.

14 NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings- og studieinfrastruktur, og styrker HMSinnsatsen. ILP skal ha en effektiv og god administrasjon ved å: - utvikle enklest mulig administrative rutiner og effektiv arbeidsdeling mellom administrasjonen og vitenskapelig stab - gi administrasjonen mulighet til å oppdatere sin kompetanse etter hvert som arbeidsoppgaver og teknologi endrer seg for å sikre profesjonalitet og arbeid av høy kvalitet ILP skal spesielt arbeide aktivt for å få egnede lokaler for alle deler av instituttet 6. Mål personalpolitikken ILP skal ha: - faglig kompetente, motiverte, samarbeidende og inkluderende medarbeidere som engasjerer seg i hverandres arbeidsoppgaver og trivsel - offensiv rekrutteringspolitikk basert på nøye oppfølging av økonomiske forutsetninger for nyansettelser - en ansettelsespolitikk som ivaretar det doble samfunnsoppdraget med både forskning og undervisning på høyt faglig nivå 7. Gjennomføring Instituttleder har ansvar for gjennomføring. Det utarbeides handlingsplaner for undervisning og forskning som revideres årlig.

15 S 29/2014 Personalplan Institutt for landskapsplanlegging Fakultet for samfunnsvitskap Saksansvarleg: Dekan Sakshandsamarar: Instituttleiar Inger Lise Saglie/Ingeborg Hauge Høyland Arkiv nr: 14/04130 Vedlegg: 1. Personalplan for institutt for landskapsplanlegging 2. Tidligere beslutninger vedrørende bemanninsplanen ved ILP Forslag til vedtak: Fakultetstyret tar Institutt for landskapsplanlegging sin personalplan til etterretning. Dato Eva Falleth Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

16 2 Saksframlegg Institutt for landskapsplanlegging har nå sluttført arbeidet med sin personalplan. Planen vart behandla i instituttstyre sitt møte 3. september og det vart fatta fylgjande vedtak sak 37/2014: Personalplan for Institutt for landskapsplanlegging 2014 vedtas med de endringer som fremkom på møtet. De endringane som kom fram på møtet er lagt inn i planen som ligg ved saka, vedlegg 1. Insituttstyret har tidligere gjort meir konrkete vedtak om bemanningsplaner for seksjonene ved insituttet, disse følger som vedlegg 2, til orientering. Forslag til vedtak Fakultetstyret tar Institutt for landskapsplanlegging sin personalplan til etterretning. NMBU Fakultetsstyret Dato

17 Personalplan - Institutt for landskapsplanlegging Status og utviklingstrekk Institutt for landskapsplanlegging karakteriseres av stor bredde i kunnskapsbasen. Instituttet baserer sin virksomhet både på forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Samtidig har instituttet forskjellige fagtradisjoner og dermed forskjell i aktuelle kunnskapsformer mellom seksjonene. Institutt for landskapsplanlegging har tradisjonelt vært et undervisningstungt institutt. Det har de siste årene vært stor oppmerksomhet mot å øke forskningen ved instituttet. Utviklingen av målbare kriterier gjennom publiseringspoeng har ført til at både universitet sentralt og instituttet har formulert krav til publisering pr fagårsverk. Instituttet har hatt en betydelig økning i produksjonen av publiseringspoeng sett i et tiårs perspektiv, men de siste tre år fortsetter ikke økningen som vist i tabell 1. Instituttet har også i begrenset grad hentet inn eksterne forskningsmidler, men dette har gjort et stort sprang i Det har også vært en uttalt politikk å rekruttere fast vitenskapelig ansatte med tydelig forskerbakgrunn gjennom krav til dr. grad og til publiserte peer review artikler. Samtidig med økningen i publikasjonspoeng og økende forpliktelser til arbeidsinnsats i eksterne forskningsprosjekter har også studentantallet økt. På tross av intensive undervisningsformer gjennom mye individuell veiledning har antallet ansatte pr student vært lavt. Dette fører til stor arbeidsbelastning for mange ansatte. Det er derfor et mål i instituttets strategiske plan å ha 10 studenter pr fagårsverk.

18 Videre strategiske føringer for bemanning på ILP Instituttets økonomi har de siste årene gitt rom for mange nyansettelser, og vi har ikke helt sett effekten av dette verken på økonomien eller på arbeidsbelastningen på den enkelte seksjon. ILP vil derfor følge den økonomiske utviklingen nøye, og følge opp med nyansettelser når vi ser det er handlingsrom for det. Hovedgrepet i nyansettelser fremover vil være konsolidering og styrking av bemanningen for å sikre robuste faggrupper. Studenttallet på EIE vil øke som følge av økte fullfinansierte studieplasser. I ILP vil søke å øke antallet studieplasser særlig innen by- og regionplanlegging der behovet for kandidater er stort. Det er imidlertid en absolutt forutsetning at studieplassene er fullfinansierte årene for å gi grunnlag for nyansettelser. Ellers blir bemanningssituasjonen kritisk, slik den f.eks. har vært på seksjon for by- og regionplanlegging i vår. Videre bemanning skal ta sikte på å øke kapasiteten på kjerneområder i fagene for å sikre robuste fagmiljøer slik at det er tilstrekkelig kapasitet for å gjennomføre de sentrale kursene. Dette er særlig viktig fordi det er ønskelig at ansatte får forskningstermin og det vil da være behov for at andre ansatte kan ta over kurs. Videre er det et behov for å styrke bemanningen for å kunne påta oss eksternt finansierte forskningsoppdrag. Prinsipper for stillingsutlysninger Det heter i universitets- og høyskolelovens 1-3 at institusjonene skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, samt selv utføre forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. ILP har behov for kompetanse som dekker hele bredden. Vi trenger vitenskapelig kompetanse, faglig og kunstnerisk kompetanse samt erfaringskunnskap for å kunne undervise og forske. I denne bemanningsplanen brukes begrepet erfaringskunnskap med direkte henvisning til 1-3 i universitets- høyskoleloven.

19 Det er dermed ulike inntak til type stillinger som utlyses på ILP. Stillinger basert på vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse er hovedregelen for stillinger ved universiteter. Stillingsbetegnelsene er førsteamanuensis/professor og skal innholdet i stillingene skal dekke forskning, undervisning og formidling. ILP ønsker at faste, hele stillinger skal lyses ut som professor/førsteamanuensis. Dette er nedfelt som prinsipp også i tidligere vedtatte bemanningsplaner. Dette prinsippet vil sikre oss at vi i størst mulig grad kan oppfylle våre forpliktelser om undervisning og forskning på høyeste nivå. Det er kun i landskapsarkitektur det kan gjøre ansettelser i vitenskapelige stillinger som professor/førsteamanuensis basert på kunstneriske kvalifikasjoner. Kvalifikasjoner og kvalitet i slike stillinger baserer seg på plasseringer i bl.a. arkitektkonkurranser, utsmykkingsoppdrag og utstillinger og papers. Slike stillinger baserer seg på at ansatte driver sin kunstneriske aktivitet/prosjektering utenfor ILP. Dette er også normalt ønskelig fra søkerne. ILP prioriterer ikke å utvikle utøvende kunstnerisk aktivitet/prosjektering som del av ILPs aktiviteter. Disse stillingene bør derfor i hovedsak være %-stillinger eller 20 %-stillinger i engasjement. Dette innebærer at utøvende arkitektfaglig virksomhet skjer utenfor stillingen ved ILP. Stillinger basert på erfaringskunnskap er kunnskap ervervet fra faglig utviklingsarbeid i offentlig eller private sektor. Slik erfaringskunnskap gir ikke grunnlag for ansettelse som professor/førsteamanuensis, men faller inn under stillingskategoriene universtitetslektor, førstelektor eller dosent. Disse stillingskategoriene er i utgangspunktet rene undervisningsstillinger. Ansatte i disse stillingskategoriene kan ikke veilede PhD-studenter eller sitte i bedømmelseskomiteer for PhD. Behovet for hel- eller deltidsstilling vil være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. ILP har derfor en praksis med ansettelse i ulike typer stillinger som bør videreføres, men det er en målsetting at de faste stillingene i all hovedsak skal være vitenskapelige stillinger med forskningsbasert eller kunstnerisk kompetanse. Dette vil bidra med å sikre målet om økt forskning ved ILP. I praksis vil det imidlertid være en avveining mellom ulike hensyn. ILP har brukt dette prinsippet i noen år nå. Det har medført et nokså høyt antall deltidsansatte. Dette er særlig tilfelle i seksjon landskapsarkitektur design og teknikk. Der er det p.t. 15 personer hvorav 4 personer arbeider full tid. De deltidsansatte dekker 4,6 årsverk. Det høye antallet deltidsansatte medfører mye arbeid for administrasjonen, mye kursadministrasjon og verv i organisasjonen som faller på de fast vitenskapelig ansatte, og mulige problemer med tidsmessig koordinering mellom to arbeidsplasser for de deltidsansatte. I enkelte spesielle tilfelle kan det derfor være hensiktsmessig med ansettelse i full midlertidig eller fast stilling i stigen universitetslektor/førstelektor/dosent eller i tekniske stillinger. I store, sentrale kurs bør emneansvarlig ha sin hovedvirksomhet ved ILP.

20 Internasjonalisering I samfunnsoppdraget i universitets og høgskoleloven heter det i 1-3. g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. Det er derfor et hovedprinsipp at faste vitenskapelige stillinger skal lyses ut på engelsk og at de lyses ut internasjonalt. I noen tilfeller kan det vurderes utlysning på norsk, f.eks. begrunnet i behovet for kunnskap om norsk lovgivning. Nasjonalt ansvar for spesielle fagområder Institutt for landskapsplanlegging har fagområder som i liten grad dekkes av andre utdanningsinstitusjoner. Instituttet har derfor støttet opp slike fagområder der det i liten grad har vært mulig å hente inn ekstern finansiering, f.eks. innen humanistisk forskning innen hagekunsthistorie, gjennom å tildele postdoktor- eller PhD-stillinger. Denne praksisen videreføres. Dynamikk i bemanningsplaner Etter som de økonomiske forutsetningene endrer seg og endringer i ansettelsesforhold vil det i alle fall være behov for revideringer i bemanningsplanen minst en gang i året.

21 VEDLEGG: Stillinger som er vedtatt utlyst, men foreløpig ikke ansatt pr juni 2014 Stilling Seksjon/Tema Andel/varighet Tittel Kommentar 1 BYREG 100 % - fast Professor/førsteam Komite oppnevnes. Utlysningstekst godkjent BYREG 100 % - fast Professor/førsteam Komite oppnevnes Utlysningstekst godkjent BYREG 100 % - 3 år Postdoktor Utlysningstekst godkjent Tilsettingssak LA/ 100 % - 1 år Postdoktor- utvidelse av tid Tilsatt hagekunsthistorie 5 FORM/digitale emner 6 FORM/ forvaltning av grønne områder 20 % år Universitetslektor Utlysningstekst godkjent Tilsettingssak % -3-4 år Førsteamanuensis/Universitets lektor Komite oppnevnes Erstatte innleie på emner Utlysningstekst godkjent EIEJUSS 10 % - fast Senioringeniør Tilsatt 8 ADM 100 %- fast Førstekonsulent Styrke adm (økonomi) 9 Folkehelse Ansatt 20% Gjenstår (80%) Ny utlysning i 100% 10 Landskapsarkitekt ur- kunstner 11 Landskapsarkitekt ur - forvaltning 12 BYREG 60 % % 2 3 år Professor/førsteamanuensis Folkehelse i plan (20%) Styrke grunnbemanning (100%) Utlysningstekst til godkjenning % Professor/førsteamanuensis Utlysningstekst til godkjenning % Professor/førsteamanuensis Komite oppnevnt 2. gangs utlysning Frist 1. juni (sak 71/13 Universitetslektor Utdanningspris 2. gangs utlysning Tilsatt 13 Eie 100% Universitetslektor Søker takket neitilsatt 20 % for 2 år

22 2. Tilsatte i perioden Tilsettingssaker Status Sak- ansatt Tilsetting 100 % phd BYREG (SVV) Tilsatt A-sak 16/ % phd BYREG (jordvern) Tilsatt A-sak 17/ % phd EIE to stillinger Tilsatt A-sak 15/ % kvinne eiendomsfag Kallelse Sak 63/ % plan og prosess Tilsatt 2 A-sak 14/ % epidemiologi og GIS Tilsatt Sak 66/ % helse og plan Tilsatt 20% A-sak 4/ % eiendom dosent Tilsatt A-sak 12/ % eiendom - professor Tilsatt (50 %) A-sak 11/ % eiendom - universitetslektor Tilsatt A-sak 12/ % byplanlegging Tilsatt A-sak 3/ % landskapsplanlegging Tilsatt Sak 18/ % landskapsforvaltning Tilsatt Sak 19/ % tegnelærer Tilsatt Sak 20/ % FORM Tilsatt Sak 61/ % FORM Tilsatt Sak 61/ % arealplanlegging Tilsatt Sak 60/ % PhD landskap Tilsatt Sak 34/ % PhD hagekunst Tilsatt Sak 35/ % PhD fritidsboliger Tilsatt Sak 36/ % studiekonsulent Tilsatt Sak 13/ % Miljøjuss Tilsatt Sak 15/ % Post doc hagekunst Tilsatt Sak 16/ % Stedsutvikling Tilsatt Sak 51/ % byrom og prosjektering Tilsatt Sak 40/ % eiendomsøkonomi Tilsatt Sak 15/ % førstelektor vei og landskap Tilsatt Sak 27/ % Regional planlegging Tilsatt Sak 41/ % landskap og bebyggelse Tilsatt Sak 39/ % økonomikonsulent Tilsatt Sak 38/ % Post doc hagekunst Tilsatt Sak 16/ % stedsutvikling Tilsatt Sak 28/ % stedsutvikling Tilsatt Sak 28/ % jus (1 år) Tilsatt Sak 26/ % jordskifte Tilsatt % lokal planlegging Tilsatt % Post doc: byutvikling Tilsatt % BIM Tilsatt % lokal planlegging Tilsatt % Post doc: lokal forvaltning Tilsatt % administrasjonssjef Tilsatt Sak 52/ % senioringeniør GIS Tilsatt Februar % Landskapsplanlegging Tilsatt Januar % Professor landskapsøkologi Tilsatt Jan 2011

23 Vedlegg 2 Tidligere beslutninger om bemanningsplanen ved ILP Sak nr. 60/12 Bemannings- og kompetanseplan Vedtak Bemannings- og kompetanseplanen vedtas. Planen rulleres årlig. Fordeling av stillinger på ILPs ansvarsområder for bemanningsplanen er: Administrasjonen: 1 stilling By- og regionplanlegging: 2 stillinger Eiendom/eiendomsutvikling: 2 stillinger Landskapsarkitektur/landskapsingeniør: 3,3 stillinger Stipend: 1 stipend til LA Utlysning av den enkelte stilling skjer på grunnlag av kompetanseplan for det enkelte fagfelt. Bemannings- og kompetanseplan for folkehelse fremmes i egen plan for Styret forventer at seksjonene begrunner de nye stillingene både ut fra faglig utvikling innen forskning og undervisning og ut fra behov i forhold til eksisterende kursportefølje og forskningsaktivitet. Sak nr. 16/13 Bemanningsplan landskapsarkitektur Vedtak Følgende bemanningsplan for landskapsarkitektur vedtas: Stilling Tema Andel Tittel LA 1 Form/design 60 % Professor/førsteamanuensis LA 2 Form/design 100 % Professor/førsteamanuensis LA 3 Tegnelærer 20 % Lektor LA 4 Landskapsplanlegging 50 % Førsteamanuensis LA 5 Forvaltning 30 % Dosent LA 6 Green space governance 100 % Professor/førsteamanuensis Styret ønsker i utgangspunktet 100 % stillinger. Seksjonens gjenstående lønnsmidler må vurderes i forhold til full stilling og seksjonens undervisningsbehov. Sak nr. 37/13 Bemannings- og kompetanseplan Folkehelse Vedtak Bemannings- og kompetanseplan plan for Seksjon for folkehelsevitenskap vedtas. Stilling Andel Fagfelt Stillingskategori Oppstart FOHE1 100 % Epidemologi Professor/førsteamanuensis 2014 FOHE2 100 % Plan og helse Professor/førsteamanuensis 2014/15

24 30/2014 Faglig strategi Fakultet for samfunsvitenskap Fakultet for samfunnsvitskap Saksansvarleg: Eva Falleth Sakshandsamarar: Paul Stray/Eva Falleth Arkiv nr: 14/00759 Vedlegg: 1. Strategi NMBU 2. Strategi Handelshøgskolen NMBU 3. Strategi Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier/noragric 4. Strategi Institutt for landskapsplanlegging (se sak 28/2014) Forslag til vedtak: Strategi for Fakultet for Samfunnsvitenskap vedtas med de kommentarer som fremkom på møtet Eva Falleth Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

25 2 Saksframlegg Innledning om mandat og prosess NMBU har valgt visjonen Kunnskap for livet. Visjonen uttrykker universitetets overordnede mål om å bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. NMBU har dette samfunnsoppdraget: NMBU skal: - Være en konstruktiv, framtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. - Utdanne kandidater som er kompetente og reflekterte, som har internasjonalt perspektiv og som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. - Ha ansvaret for forskning på høyt internasjonalt nivå, og på utvalgte områder ha forskergrupper som er blant de ledende i verden. NMBU har helt spesielle forutsetninger fordi: - Forskningsinstitusjonene på Campus Ås og NMBU til sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap fordi disse forskningsmiljøene skaper ny faglig synergi og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. - Studentene deltar i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner. - NMBU er et internasjonalt universitet med studenter og ansatte fra nærmere 100 forskjellige nasjoner og med lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. NMBU skal ha et spesielt ansvar for: - Forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. - Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. - Innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor NMBU er ledende. Det er lagt vekt på at fakultets strategi skal være innenfor NMBUs strategi og målstruktur og bygge på instituttenes strategier. Institutt for landskapsplanlegging skal gjennom undervisning, forskning og formidling bidra til å nå NMBUS visjon «kunnskap for livet». Instituttet skal innen sine fagområder bidra til å nå NMBUs virksomhetsmål om å være Norges ledende miljøuniversitet. Instituttet skal også befeste posisjonen som nasjonalt ledende fagmiljø innen forskning og utdanning i landskapsarkitekturfag, by og regionplanlegging og eiendomsfag. Det er dessuten et mål å gi et betydelig nasjonalt bidrag innen folkehelsevitenskap. NMBU Fakultetsstyret Dato

26 3 Handelshøyskolen sin visjon er å utvikle og anvende økonomisk teori og metode i kombinasjon med teori og metoder fra andre samfunnsfag, etikk, naturfag og teknologi som grunnlag for beslutninger om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig ressursutnytting på organisasjons og samfunnsnivå. Handelshøyskolen skal utgjøre NMBUs miljø for økonomisk forskning, og skal bidra med økonomisk ekspertise til andre fakulteter og institutter i deres forskning og undervisning.handelshøyskolen eksisterer for å: utføre forskning som utgjør en forskjell: Utføre forskning av høy kvalitet og samfunnsmessig relevans i økonomi, administrasjon og ledelse, og vitenskapsteori og filosofi, for å underbygge undervisningen, positivt påvirke samfunnsdebatten, og bedre beslutningsprosesser, og for å bidra til kunnskapsutviklingen på våre fagområder. tilby høykvalitets utdanning og akademiske grader som gir merverdi i arbeidsmarkedet både til studenter i handelshøyskolens egne programmer og andre studenter på universitetet. Visjonen til Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier, Noragric er å skape og dele kunnskap innen internasjonale miljø og utviklingsstudier og internasjonale relasjoner. Prioriterte mål er å bidra til tydeliggjøre instituttet rolle på fakultet og NMBU og bruke dette til å styrke koordinering og samarbeid. Instituttet vil heve kvaliteten på sine studieprogrammene gjennom programrevisjon, pedagogisk utviklingsarbeid og best mulig bruke av ressurser og kompetanse. Instituttet vil søke å profilere og styrke sin posisjon som forskningsinstitusjon med vekt på kritiske, tverrfaglige studier av endringsprosesser og policy innen feltet miljø, utvikling og internasjonale relasjoner. I tillegg vil instituttet videreføre effektivt internasjonalt samarbeid av høy kvalitet med internasjonale partnere. Det er også et mål ha sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte, demokratisk ledelse og en instituttøkonomi i balanse. Arbeidsprosessen Fagstrategien er et resultat av følgende prosess; 19.3 Oppstartsvedtak i Fakultetsstyremøte Sak på ledermøte Fakultet for samfunnsvitenskap/samvit 09.4 SWOT analyse med instituttledere, FU ledere og UU ledere 29.4 Allmøte på fakultetet 22.5 Første behandling i Fakultetsstyremøte 04.6 Gjennomgang bearbeidet strategi etter Fakultetsledermøte 25.8 Behandling ledermøte Fakultet for samfunnsvitenskap 25.9 Høringsfrist generell høring 04.9 Utsatt høringsfrist for instituttstyrene SWOT Det ble gjennomført en enkel SWOT analyse der dekan, instituttledere, UU ledere, FU ledere og administrasjonssjef (el. Annen adm leder) deltok 9. april NMBU Fakultetsstyret Dato

27 4 Innenfor forskning ble det trukket frem at vi har gode enkeltforsker og noen forskningsgrupper som er nasjonalt ledelden, men at ikke alle forskningsgrupper er robuste og at få faggrupper er internasjonalt ledende. Vi gjør mye forskning innenfor NMBUs egenart, men egenart må ikke begrense forskning. Generelt er SAMVIT sin forskning for lite synlig på NMBU. Innen undervisning ble trukket frem at det er mye undervisning innenfor NMBUs egenart og at alle studieprogrammer på SAMVIT er lukkede programmer. For flere studieprogrammer på SAMVIT er NMBU landsledende, unike og/eller dominerende. Det er en utfordring med altfor dårlige studiefasiliteter og fravær av faglig hjem. Det er en mulighet å styrke miljø og bioøkonomi profilen, og styrke samarbeidet mellom instituttene. Innen administrasjon ble det påpekt at det er effektive men sårbare administrasjoner. Forskning og formidlingsadministrasjon er generelt lite utviklet. Det er også krevende at parallelle oppgaver fra Universitetsadministrasjonen treffer instituttadministrasjonene. Det ble trukket frem muligheten for å sette fokus på forsknings og formidlingsadministrasjonen og lære av hverandre. Innen bygg ble det påpekt at de fysiske fasiliteter for ansatte og studenter er svært kritikkverdige. HH og NORAGRIC har slitne bygg, og ILP er spredt på mange bygg og har blitt flyttet rundt på CAMPUS. Det er ønskelig at all aktivitet ved SAMVIT blir lokalisert sentralt på CAMPUS og at spesielt ILPS byggesituasjon løses. Allmøte Det ble arrangert allmøte 29. april. Fokus i innleggene var ulike men ikke nødvendigvis konkurrerende. Innlegg omhandlet at fakultet som institusjon kan sikre posisjon og ressurser til SAMVIT, instituttene må ikke svekkes og fakultet kan bidra til styrket samarbeid og danne faglige møtepunkter på fakultetet og mellom fakulteter. Flere tok opp at fokus på tverrfaglighet ikke må svekke mer egenartede fagfelt som ikke nødvendigvis er tverrfaglige. Fakultet må sikre alle fagfelt og strategisk utvikling bør være innenfor NMBUs egenart. FAkulett bør bidra til å sikre toppforskning. Strategien bør vært kort og overordnet. Høring Det ble sendt ut et utkast til strategi til alle ansatte på SAMVIT, instituttstyrene og tjenestemannsorganisasjonene 8. august med frist for innspill 25. august. Det kom inn ni kommentarer. Mange av kommentarene knytter seg til presiseringer og konkretiseringer av tekst og disse er i hovedsak blitt innarbeidet i tekst. Flere har kommentert at strategien er for overordnet, og at det er uklart om det er en visjon eller strategi. I styringsreglementet pkt 3a står det at fakultetsstyret har ansvaret for fakultets strategi. Navnet «strategi» er beholdt av den grunn. En kommentar mener at det er feil å ha en restriktiv holdning til nye programmer og fagfelt. Målet om restriksjon er opprettholdt. Begrunnelsen er at alle instituttene på SAMVIT har svært lav grunnbevilgning og høyt antall studenter per faglige ansatt slik at dekanen mener det er uansvarlig å øke arbeidsbyrden med dagens rammer. NMBU Fakultetsstyret Dato

28 5 En har også kommentert kravet om å følge nasjonale og internasjonale standarder i PhD utdanningen burde heller vært byttet ut med fokus på kvaliutet. Punktet er behold ettersom det er vanskelig for et universitet å ikke følge nasjonale standarder og krav. Det påpekes av noen at det kan være konflikt mellom ønske om mer eksterne midler fra spesielt europeiske finansieringskilder og målet om kritisk og uavhengig forskning. Begge mål er beholdt ettersom dette kan sies å gjelde alle eksterne prosjekter og at forskernes integreirtet og ærlighet bør sikre at slikt ikkke skjer. Det er uenighet om vektlegging av forskning versus handlingsorientert kompetanse. Noen påpeker at universitets oppdrag er kunnskapsbasert forskning, mens andre ønsker mer fokus på den erfaringsbaserte kompetansen spesielt knyttet til profesjonsutdannelser. I stratien er det trukket frem de kompetanser som universtietsloven nevner: forskning, faglig utviklingarbeid og kunsterisk arbeid. Disse danner grunnlag for undervisning. Dette reiser spørsmål om arbeidsdeling mellom fakultet og institutt. I denne strategien er det lagt til grunn av det er instituttene som har hovedansvaret for alle fagfelt gjennom sine strategi. Økonokisme rammer og faglige prioriteringer, mens fakultet skal i større grad velge ut enkelte prioriteringer. Enkelte har ønsket en sterkere fokus på profesjonsutdannelser med høy samfunnsrelevans. Dette er fagfelt av høy verdi for NMBU og samfunnet. I dette forslaget er studieprogrammene behandlet enhetlig og generelt. Det er ulike synspunkter på i hvilken grad enkelte fagfelt skal synliggjøres. I høringsforslaget ble de ulike fagfelt på fakultet beskrevet i et eget avsnitt. Dette er tatt vekk etter etter kommentarer om at en slik presentasjon som kan fremstå som avgrensende for andre fagfelt. Andre har fremmet ønske om at strategien i større grad gir fokus på spesielle fag og konkret er det ønske om synliggjøring av samarbeid med institusjoner i sør, nord sør og internasjonale relasjoner. Fakultet har en rekke fagfelt som er helt unike i Norge. Strategien er generell men at alle fagfelt skal beholdes og kvalitet sikres. Det har også fremkommet kritiske kommentarer knyttet sterkt fokus på forskning.. Dette er det tatt hensyn til det er lagt inn sterkere fokus på kvalitet i utdanninene. Kritisk kommentar om mangel på konkretisering av innovasjon er tatt hensyn til. Høringer fra instituttstyrene Høringsutalelsene fra Institutt for landskapsplanlegging ettersendes. Noragric uttalese følger vedlagt. Den er ikke innarbeidet i dette dokumentet da den nylig er mottatt. HH NMBU har avlyst sitt møte og det kommer derfor ingen uttalelse fra instituttstyret der. Andre innspill I tillegg til innspill i tråd med den planlagte prosessen, er det mottatt to mer generelle innspill. Det ene er fra en gruppe åtte personer som representere alle fakultetene om biologiprofilen til NMBU. De setter fokus på særarten mål med fokus på natur og menneske i interaksjon med både den historiske landbruksdelen og den nyere økologi NMBU Fakultetsstyret Dato

29 6 og naturforvaltningstradisjonene sammen bør være sentralt på NMBU. De trekker frem både forholdet mellom ulike natursyn (antroposentrisk biosentrisk perspektiv), linjene frå urørt til menneskeskapte landskaper og et tverrfaglig perspektiv på miljø og landbruk. De setter fokus på både grønn profil på være utdannelse og spesielle profilkurs som kombinere natur og samfunnsfag. Det andre er fra faggruppen Food Ecology som primært omfatter Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap men også Fakultet for samfunnsvitenskap. Deres perspektiv en systemforståelse av mat og helse, der også forbrukeratferd inngår. Dette er et sterkt fagmiljø som bl.a. har innehatt en CAS (Centre for Advanced Study). Elementer er hvordan mat påvirker helse, hvordan utvikle sunn mat, informasjon og kommunikasjon av helseriktig mat og effekter av helseriktig mat. Fo SAMVIT er forbrukeratferd ift sunn mat sentralt. Utkast til Strategi for Fakultet for samfunnsvitenskap Overordnet mål Fakultet skal være et forskning og utdannelsesmiljø med høy kvalitet og samfunnsrelevans. Fakultetet skal bidra til at samfunnet har de beste forutsetninger for å forstå og løse lokale, nasjonale og internasjonale utfordringer knyttet miljø, mat og helse gjennom kunnskap om markeder, forvaltning, mennesker, politikk og samfunnsutvikling. Fakultetet skal bidra til: At etablerte fagfelt får gode rammebetingelser som sikrer høy kvalitet i forskning, faglig utvikling og kunstnerisk arbeid Fokus på bærekraftig og etisk verdiskaping, samfunnsutvikling og miljø og ressursforvaltning Mer samarbeid med de beste universiteter og forskningsinstitutter Mer samarbeid med næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning Internasjonalt fokus i forskning og undervisning Fakultetet bygger på verdier som kritisk og uavhengig forskning, faglig mangfold og demokratiske beslutningsprosesser. NMBU Fakultetsstyret Dato

30 7 Forskning Fakultet skal bidra til den nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklingen ved å beholde, styrke og utvikle den faglige kvaliteten innenfor dagens fagfelt og mellom fagfelt. Forskningen ved fakultetet representerer en unik kombinasjon av samfunnsvitenskapelig, humanistisk, teknologisk og naturvitenskapelig forskning som muliggjør et spennende tverrfaglig samarbeid. Dette faglige mangfoldet skal sikres og synliggjøres. Mens instituttene har ansvar for å utvikle forskning innenfor sin egenart, vil fakultet ha fokus på: Fagmiljøer med et potensial til forskning på høyt internasjonalt nivå Tverrfaglige miljøer innenfor NMBUs egenart innenfor fakultets fagområder Forskning i profesjonsfag Forskning og innovasjon rettet spesielt mot EUs forskningsprogrammer Dette skal bidra til å: Øke antall vitenskapelige publiseringer Øke antall eksterne prosjekter fra Forskningsrådet, ERC, JPI og Horizon 2020 Etablere sentre med toppforskning (CoE, CAS) Utdanning Fakultetet skal tilby etterspurte og samfunnsrelevante studieprogrammer av høy kvalitet på bachelor, master og PhD nivå samt etter og videreutdanning. Våre kandidater skal være kreative med en solid nasjonal og internasjonale kunnskapsbase. Målene er: Tilrettelegge for pedagogisk utviklingsarbeid Økt samarbeid om undervisning spesielt på fakultetet men også NMBU Felles PhD emne i vitenskapshistorie og etikk tilpasset våre fagområder Systematiske evalueringer av alle studieprogrammer Restriktiv holdning til nye studieprogrammer uten tilstrekkelig faglig eller økonomisk grunnlag Dette skal bidra til: Høy kvalitet og gjennomstrømming i alle studieprogrammene En utdanningstilbud som er tilpasset faglig og økonomiske rammer Et utdanningstilbud som sikrer både egenart og tverrfaglighet Innovasjon Faglig kvalitet, kreativitet og samfunnsrelevans er viktig for innovasjon. Med innovasjon menes nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som grunnlag for verdiskaping og samfunnsnytte. Målene er: Synliggjøre innovasjon i fakultetets fagområder Bidra til å iverksette NMBUs innovasjonsstrategi Dette skal bidra til: Skape forståelse at innovasjon er en del av våre fagfelt NMBU Fakultetsstyret Dato

31 8 Sikre at forskning og undervisning har fokus på innovasjon Samfunnskontakt og formidling Fagområder på fakultetet har et godt grunnlag for samfunnskontakt og formidling. Fagområdene er for lite synlige på NMBU, i samfunnet og i næringslivet. Målene er: Mer samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt med samfunns og næringsliv Økt fokus på aktiv deltakelse der ungdom er bl.a. studentmesser og sosiale medier Bedre hjemmesider på og bedre informasjonsmateriale Være en god samarbeidspart med samfunns og næringsliv og offentlig forvaltning Dette skal bidra til: Økt synlighet av og kunnskap om våre fagområdene Økt deltakelse i samfunnsdebatten Flere søkere til våre studieprogrammer Etter og videreutdanning av høy kvalitet og samfunnsrelevans Forvaltning Fakultetets ansatte og studenter skal ha tilfredsstillende arbeids og læringsmiljø og fysiske fasiliteter som bidrar til å iverksette NMBUs og fakultetets strategier. Målene er: Samlokalisering av instituttene og deres aktiviteter på sentrale Campus Samlokalisering av ansatte på det enkelte institutt i samme bygg Gode felles bibliotek, undervisnings og møtefasiliteter i tillegg til instituttenes egne fellesarealer Dette skal bidra til: Sikre gode studie og arbeidsmiljø for alle Sikre møteplasser i og mellom fagområder Sikre tverrfaglighet og faglig felleskap Vurdering Dekanen anbefaler at forslag til strategi vedtas. Den bygger på en grundig fakultetsvis prosess, instituttenes strategier og NMBUs målstruktur. Forslag til vedtak Strategi for Fakultet for Samfunnsvitenskap vedtas med de kommentarer som fremkom på møtet. NMBU Fakultetsstyret Dato

32 1 Noragric Board Meeting 4 September 2014 ITEM 27/2014: FACULTY OF SOCIAL SCIENCES DRAFT STRATEGY Head of Department asked the Department Board to discuss and comment on the draft Faculty Strategy document. The document is on the agenda of the Faculty Board Meeting on Friday September 12. The Board made these comments: Purpose (overordnet mål): The Board recommends that the term "agriculture" or "agricultural development is included, since this is an important field of competence at the department and faculty. It is also a field in which Noragric is currently hiring. Contributions (Fakultetet skal bidra til): Noragric works globally with a broad range of universities based on criterias such as professional relevance and competence building. (Hence: "Mer samarbeid med de beste universiteter og forskningsinstitutter" is seen as narrow given Noragric's activities and strategy). Education: The establishment of a common and relevant PhD course in History of Science and Ethics is seen as very positive by the Noragric Board. In conjunction with this item, the Board was also asked to discuss and comment on the three themes proposed for a thematic emphasis (satsing): Green Economy, Environment and Values, and Landscape and Rights. The Board had only been briefed about the titles, since more elaborate documents were only available recently. The Board asked whether one or more themes would be selected at the Faculty and the University levels. This was uncertain; several options seemed to be open linked to the themes preferred by faculties and centrally. The Board expressed support for the theme Green Economy, since Many staff can relate to it; it is an inclusive topic. Student representatives found that it is a popular and contemporary issue that is relevant for students and their future job opportunities. The theme is topical in view of global policy processes. NMBU Fakultetsstyret Dato