Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB"

Transkript

1 Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB Arbeidsgruppe 2 Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre - Arbeids- og ressursfordeling mellom DPS og sykehus September

2 2

3 1. Innhold 1. Innhold Forord Innledning Sammendrag og anbefalinger Mandat og gruppesammensetning Metodisk tilnærming Hva må til for å lykkes? Utfordringer og forslag til tiltak som kan føre til endring Konklusjon Utfordringer som det bør arbeides videre med Vedlegg - Grunnlagsdokumenter kartlegginger

4 2. Forord, har iverksatt 5 gruppearbeid med sentrale tema i tråd med mandat gitt av AD-møtet (adm.dir i de 4 RHF) 24. august Dette er 1 av de 5 rapportene som er utarbeidet. Arbeidsgruppene ble opprettet i møte i Nasjonal Strategigruppe II Gruppene har bestått av deltagere fra alle RHF, de største faggruppene innen psykisk helsevern, universitet, høgskoler, KS og brukerorganisasjoner. Alle RHF har ledet hver sin arbeidsgruppe, mens Mental Helse sin representant i Nasjonal Strategigruppe II har ledet gruppen om brukermedvirkning. Arbeidsgruppene har hatt flere arbeidsmøter og telefonmøter. Utkast til rapporter ble levert ultimo april i år. Etter dette har Nasjonal Strategigruppe II behandlet utkastene, der innholdet er blitt diskutert og korrigert i fht felles forståelse av mandatet. For å kvalitetssikre arbeidene er rapportene sendt ut til noen faglige ressurspersoner med oppgave å komme med vurderinger av rapportutkastene. Dette har ikke vært en høring, men er gjort for å få innspill fra kompetente personer som ikke har vært en del av prosessen (peer review). Dersom de hadde behov for å drøfte innholdet med andre i fagmiljøet, var det anledning til det. Tilbakemeldingene fra disse fagpersonene ble igjen vurdert av arbeidsgruppene og av Nasjonal Strategigruppe II før den endelige versjonen ble sluttført. Deretter er rapportene ledelsesforankret i RHF-ene og i Helsedirektoratet. Denne rapporten fremstår nå derfor som faglig gjennomarbeidet, og med ledelsenes anbefaling. For å implementere det arbeidet som disse gruppene har levert, har Nasjonal Strategigruppe II, sammen med Helsedirektoratet invitert til en nasjonal konferanse ultimo september Til denne konferansen inviteres alle RHF og HF med både ledere og fagpersoner, i tillegg til brukerorganisasjoner, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. På konferansen vil hovedinnholdet i rapportene bli lagt frem, og deltagerne vil bli utfordret til å stake ut veien videre for å implementere tiltakene som nå er ledelsesforankret. Nå gjelder det å få satt gode faglige retningslinjer ut i livet til det beste for brukere og fagmiljø. Arbeidet med forbedringer er ikke ferdig når vi er enige om hvor vi skal, men vi er godt i gang! Med hilsen Gunnar Bovim Leder 4

5 1 Innledning Stortingsmelding nr. 25 ( ): Åpenhet og helhet, har hatt meget stor betydning i arbeidet med utvikling av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og var utgangspunktet for den følgende opptrappingsplanen. Det overordnede målet i Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) er å gi mennesker med psykiske lidelser muligheter til å leve et mest mulig normalt liv, preget av deltakelse, uavhengighet og evne til å mestre eget liv. For å bygge opp under dette, skal psykisk helsevern tilby desentraliserte, tilgjengelige og sammenhengende tjenester av høy faglig kvalitet som er tilpasset befolkningens behov for tjenester. Hovedgrepet i omstruktureringen er videre utvikling og oppgradering av DPS, som skal ha et hovedansvar for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og ha spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Føringene i Opptrappingsplanen, St. meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet og St. prp. nr Opptrappingsplanen for psykisk helse , Evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse Forskningsrådet, DPS veielederen IS-1388 Psykisk helsevern for voksne Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen, en serie med veiledere utarbeidete i regi av helsedirektoratet samt kartlegging av de distriktspsykiatriske sentrene i Norge 2008 og Sektorrapport for det psykiske helsevernet /09 SINTEF er hovedgrunnlaget for arbeidsgruppens arbeid. Disse viser at det fortsatt er et stort behov for utvikling og omstilling i psykisk helsevern for å oppfylle intensjonene om et desentralisert, trygt og robust psykisk helsevern. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i disse arbeidene og grepet fatt i sentrale utfordringer. Særlig utfordrende er det å få til god og forpliktende samhandling innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. For å oppnå dette må DPS styrkes og settes i stand til å ivareta hovedfunksjonen i det psykiske helsevern, slik som myndighetene har forutsatt. Utviklingen fremover må også sees i relasjon til Samhandlingsreformen. God samhandling med kommunene innebærer ikke nødvendigvis å overta alle oppgaver som henvises til DPS, men i langt større omfang enn i dag understøtte kommunene slik at de kan løse flere oppgaver lokalt. Statsbudsjettet 2010 slår fast at de overordnede målene og verdigrunnlaget fra opptrappingsplanen fortsatt skal ligge til grunn for regjeringens politikk. DPS -strukturen skal utgjøre et hovedfundament i det fremtidige spesialiserte psykiske helsevernet. Strukturen er stort sett på plass men tjenestene varierer. En av de største utfordringene blir derfor å styrke og videreutvikle DPS. En forutsetning for å få til dette er å dimensjonere ressursfordelingen og arbeidsfordelingen mellom DPS og sykehusavdelingene i tråd med føringer og tilpasse denne etter lokale forhold og befolkningens behov. Sykehusene skal ha viktige oppgaver, men i langt mindre omfang og med mer spissede funksjoner som ikke kan eller bør ivaretas av DPS. Herunder kommer sikkerhetspsykiatri, lukkede akuttavdelinger og enkelte andre avgrensede 5

6 spesialfunksjoner. Fortsatt er for mange ressurser og oppgaver knyttet til sentraliserte sykehusavdelinger og til døgnbehandling. Det er behov for et betydelig fokus på omfordeling av ressurs, videre omstilling og oppgavefordeling. Mer desentraliserte og tilgjengelige tjenester er en forutsetning for å styrke brukernes tillit til psykisk helsevern. WHO la i oktober 2008 frem en Baseline rapport om psykiske helsetjenester i Europa. Rapporten viser at Norge har mange sengeposter og døgnplasser, sammenlignet med resten av Europa. Sverige, Danmark og Finland har ca. halvparten så mange døgnplasser i forhold til befolkningsgrunnlaget, sammenlignet med Norge. SINTEF rapport 1/09 viser at det fortsatt er et stort antall innlagte pasienter (30 %) som ut fra behandlernes vurdering ville vært tjent med et kommunalt tilbud. Et stort antall innlagte på akuttavdelinger ville vært bedre tjent med et opphold i en annen døgnavdeling eller i hjemkommunen, et forsiktig estimat er på 55 %. Prosjekt for gjennomgang av akuttfunksjonene (2006) viste at det ikke var behov for flere akuttsenger. Derimot var det behov for tilrettelagte og forsterkede boliger i kommunene. 6

7 2 Sammendrag og anbefalinger Arbeidsgruppens forslag til anbefalinger som bør iverksettes snarest, er rettet mot følgende 3 sentrale områder. Under hvert av områdene foreslår gruppen konkrete tiltak. Tiltak for å sikre nødvendig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehus. Tiltak for å sikre god samhandling med kommunehelsetjenesten og andre offentlige samarbeidspartnere Tiltak for å myndiggjøre DPS - og sikre en vei inn og ut av spesialisthelsetjenesten Nasjonal Strategigruppe for psykisk helsevern og rus har i tillegg bedt alle arbeidsgruppene om å trekke frem fem forslag til tiltak ut fra de som er foreslått, som arbeidsgruppen anser som aller viktigst å gjennomføre: Brukermedvirkning er en forutsetning og et bærende prinsipp i utviklingen av tjenestene. Et viktig mål i en helhetlig behandling, er at brukernes og pårørendes erfaringskunnskap er likeverdig med den helsefaglige kunnskapen. For å få til nødvendig omstilling må følgende tiltak gjennomføres: 1. DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS. 2. Sykehusene skal bli mer spesialiserte med mer spissede behandlingstilbud. 3. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av RHF- ene må sørge for en planmessig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehusavdelinger. En fordeling på omkring 50/50 % bør implementeres innen utgangen av 2013 og videreutvikles til fordeling på omkring 60/40 % i DPS-enes favør innen utgangen av % av de økonomiske ressursene skal gå til psykisk helsevern for barn og unge. 5. Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette. 7

8 Samtlige rapporter (grunnlagsdokumenter) viser at det fremdeles et godt stykke igjen før hele befolkningen har et fullverdig DPS -tilbud. Det er store variasjoner i tjenestetilbudet på DPS både når det gjelder kapasitet, tilgjengelighet og faglig innhold. Et stort antall stillinger for psykiatere og psykologspesialister er ikke besatt, og det er store variasjoner i spesialistbemanningen. Dette representerer store utfordringer. Fremdeles er det mange DPS som ikke har tilgjengelige akutt- og krisetjenester. Særlig på ettermiddag, kveld og i helgene er tilbudet mangelfullt. DPS blir heller ikke benyttet som hovedveien inn i spesialisthelsetjenesten. Alternativ til behandling i spesialisert sykehusavdeling, inkludert alternativ til bruk av tvang, blir derfor ikke prøvd ut og behandlingskontinuitet hindres. Det er en stor utfordring for pasienter at tjenestene ikke er nok samordnet. Det er vesentlig med forutsigbarhet i oppgavefordeling og en klarhet i hvor en henvender seg ved behov for hjelp. Mange DPS er ikke tilgjengelige nok verken i forhold til befolkningens behov for tjenester eller i forhold til å bistå og understøtte kommunehelsetjenesten i deres arbeid. Dette synes både å handle om holdning og kultur, men først og fremst at DPS må tilføres ressurser som setter dem i stand til å ivareta oppgavene sine. Kap 5 sier hva som må til for å lykkes med å gi befolkningen et kvalitativt godt og likeverdig tilbud innen psykisk helsevern. Under følger flere forslag til tiltak, på de tre mest sentrale områdene. Disse områdene blir nærmere beskrevet i kapittel 6. Andre tiltak for å sikre nødvendig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehus: 1. De økonomiske ressursene til psykisk helsevern skal sikres for å videreutvikle og gjennomføre nødvendige omstilling. Frigjorte midler, ved for eksempel effektiviseringstiltak, bør benyttes innen psykisk helsevern 2. Det bør sikres en lik fordeling av økonomiske ressurser til de ulike HF-ene innen psykisk helsevern, ut fra antall innbyggere i opptaksområdet. 3. DPS skal oppgarderes faglig og bemanningsmessig, slik at de settes i stand til å ivareta de funksjoner de er tiltenkt i det psykisk helsevern. 4. HF- ene må gjennomgå sine avdelinger og plassere tilbud, ansvar og oppgaver hhv. til sykehusavdelinger eller til DPS, i tråd med DPS- veilederen. 5. HF- ene bør i tillegg gjennomgå behovet for sengeposter/antall døgnplasser samt vurdere om disse skal være ved sykehusavdelinger eller DPS. 6. Det etableres felles koordineringsforum for sykehusavdelinger og DPS, som har i oppgave å sikre at pasienter tilbys behandling på riktig nivå til rett tid. Koordineringsforum/enhet må da etableres på ansvarlig ledernivå og i tillegg ha beslutningsmyndighet på klinikknivå. Slike formaliserte tiltak er prøvd ut flere steder med gode resultater. 7. RHF-ene bør utarbeide strategiske planer for rekruttering og hvordan beholde spesialister og annet personell. 8

9 Tiltak for å sikre god samhandling med kommunehelsetjenesten og andre offentlige samarbeidspartnere: 1. DPS-ene skal understøtte og dyktiggjøre kommunene, slik at de bedre kan løse sine oppgaver 2. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste skal sikre god pasientflyt og inkludere akuttjenestene. Det bør opprettes relevante samarbeidsfora der dette ikke er etablert. 3. Avtalene følges opp og forankres på direktør/rådmannsnivå. 4. Samarbeid ved innskrivning, under oppholdet, utskrivning, individuell plan og faglig/økonomisk samarbeid om særskilt ressurskrevende brukere må inngå i avtalene. 5. Koordinering på systemnivå må ivaretas for å sikre pasienters/brukernes medvirkning på individnivå 6. Alle DPS bør være tilknyttet en praksiskonsulentordning. 7. Planlagte endringer i spesialisthelsetjenesten bør drøftes med kommunene i opptaksområdet. Andre tiltak for å myndiggjøre DPS - og sikre en vei inn og ut av spesialisthelsetjenesten 1. Tilbudet bør være så fleksibelt tilrettelagt at det lett kan tilpasses befolkningens behandlingsbehov. 2. DPS bør etablere avtalebaserte brukerstyrte senger etter modell fra Jæren DPS 3. Åpningstiden ved poliklinikkene bør være mer fleksibel for å ivareta brukernes behov, og ha åpningstid utover dagens ordning fra kl til

10 3 Mandat og gruppesammensetning 3.1 Bestilling fra Nasjonal strategigruppe II for psykisk helse og rusbehandling Administrerende direktører i de regionale helseforetakene (AD-møtet) er prosjekteier og bestiller, og har gitt et mandat til Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og rus. I møte den 16. oktober 2009 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere nødvendige tiltak for den videre omstilling av psykisk helsevern. Bakgrunn for dette er oppdrag gitt i Oppdragsdokument for 2009 og 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet, angående behov for videre omstilling innen psykisk helsevern: Hovedtyngde flyttes fra institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging Sykehusfunksjonene skal spisses og DPS-ene skal bli i stand til å utføre de oppgavene som forventes. Arbeidsgruppen fikk i dette møte følgende oppgave: Å se på ulike kartlegginger som har vært gjennomført i den senere tid, og beskrive status i Norge. Komme med forslag til mandat i møte 9. desember der man vektlegger ressurs- og arbeidsfordeling mellom Sykehus og DPS (distriktspsykiatrisk senter). Oppdraget ble på nytt drøftet i Nasjonal strategigruppe II for psykisk helse og rus. I møte den 16. oktober 2009 ble det opprettet en ny arbeidsgruppe. Nasjonal strategigruppe II sitt møte den 13. januar 2010 ble det gitt tilbakemelding til arbeidsgruppen om å ha fokus på følgende oppgaver: Veien ut og inn av spesialisthelsetjenesten bør/skal gå via DPS Fordeling av ressurser med 50/50 % mellom sykehus og DPS 3.2 Prosjektorganisering AD- møte er øverste organ og beslutter Nasjonal strategigruppe II skal gi råd til AD-møte Arbeidsgruppen rapporterer til Nasjonal Strategigruppe II 10

11 3.3 Arbeidsgruppens sammensetning Følgende arbeidsgruppe ble oppnevnt i møte den 16. oktober 2009 av Nasjonal strategigruppe for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling: - Victor Grønstad, avdelingssjef voksenpsykiatri. Helse Sunnmøre HF - Stian Endresen, fastlege og kommunelege i Sande i Møre og Romsdal - Ulrik Sverdrup, spesialrådgiver Helse Sør- Øst RHF - Bjørg Gammersvik, seniorrådgiver Helsedirektoratet - Ann Inger Leirtro, DPS leder, Helse Nord- Trøndelag HF - Erling Jahn, Medlem, Mental Helse Norge - Hans Stenby, plansjef Helse Vest RHF - Aina Irene Olsen, Rådgiver, Helse Nord RHF, leder av gruppen. 4 Metodisk tilnærming Arbeidsgruppen har fått spisset sitt mandat og skal komme med forslag til tiltak for implementering innenfor området arbeids- og ressursfordeling DPS sykehus. Arbeidsgruppen har sett på status for ressursfordelingen mellom DPS og sykehus. Hensikten med ressursgjennomgangen, er for å komme med forslag til omstillingstiltak for de RHF og HF-ene hvor ressursfordelingen avviker fra målsettingen om 50/50 % fordeling mellom DPSsykehus. Den største utfordringen til arbeidsgruppen er å komme med gode tiltak som skal føre til endring og videre utvikling og oppgradering av DPS, med bedre tilgjengelighet, bedre pasientforløp og bedre samhandling med kommunene. Arbeid med dimensjonering av psykisk helsevern er også avhengig av utvikling og videre utbygging i kommunene. Anbefalinger knyttet til de sentrale utfordringene skal bidra til å nå overordnet mål. Forslag til tiltak skal bidra til læring og endring av adferd til ledere og de som arbeider med pasienter og for de som er i direkte samarbeid med kommuner. Både av ressurs- og tidsmessige årsaker har det vært nødvendig å avgrense oppgaven til å gjelde tilbudet til voksne mennesker med psykiske lidelser. Vi har heller ikke tilsvarende kunnskaper om psykisk helsevern for barn og unge. 11

12 5 Hva må til for å lykkes? 5.1 Hva må til for å lykkes med å gi befolkningen et kvalitativt godt og likeverdig tilbud innen psykisk helsevern Det er et overordnet siktemål at behandling skal bygge opp under pasientenes opplevelse av mestring og at tjenestene skal legge til rette for at mennesker med psykiske lidelser kan ta i bruk egne ressurser for å mestre sin tilværelse. Ut fra dette må befolkningen få nødvendig hjelp når de trenger det, der de trenger det. Behandling skal gis med minst mulig inngripen i personens liv, dvs. mest mulig frivillighet og fortrinnsvis poliklinisk, som ambulant- /hjemmebehandling og som dagbehandling. Den beste kompetansen må være lengst ute der folk bor. Kravet til faglig kvalitet, behov for spesialister og tverrfaglig sammensatt personell, forskning og fagutvikling er det samme for DPS og sentraliserte sykehusavdelinger. Det er oppgavene som er forskjellige, ikke kravet til kvalitet. 5.2 Velfungerende DPS Det er store forventninger knyttet til etablering av DPS og oppbygging av et desentralisert psykisk helsevern. Det er en særlig forventning om at DPS har en nær samhandling med kommunene, understøtte deres arbeid og bistå i kompetanseoverføring. DPS skal ivareta lokalsykehusfunksjonen innen psykisk helsevern i ett gitt geografisk område og være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten. DPS skal utgjøre et hovedfundament i psykisk helsevern. Det betyr at de fleste pasienter får nødvendig utredning og behandling der. DPS-ene må styrkes og utvikles slik at de kan utføre sine oppgaver slik som forutsatt, jf. DPS veilederen IS DPS funksjonen er avhengig av tjenester i sykehusavdelinger i tilfeller der pasienter har spesielle behandlings behov, eksempelvis ved tilstander preget av behov for tvangstiltak, skjerming, sikkerhet og farlighet. For at DPS skal ta et hovedansvar i psykisk helsevern, er det en forutsetning at de har velfungerende og kompetente sentraliserte sykehusavdelinger i ryggen Kjennetegn ved et godt DPS tilbud: Faglig selvstendig enhet som har hovedansvar for psykisk helsevern for voksne innenfor et gitt geografisk område Tar utgangspunkt i befolkningens behov og gir et differensiert og individuelt tilpasset behandlingstilbud Består av poliklinikk og strukturert dagbehandling, samt ulike ambulante behandlingstilbud 12

13 Har døgnbehandling med krise- og korttidsbehandling, og har etablert brukerstyrte senger etter modell fra Jæren Har tilgjengelige akutt/krisetjenester, fortrinnsvis organisert i eget akutteam med 24 timers akuttberedskap Har en god spesialistbemanning som står i forhold til ansvar og oppgaver Har koordinerte og sammenhengende tjenester Samhandler nært med kommunene, sentraliserte sykehusavdelingene og brukerne Har evne til endring i tråd med behovene i befolkningen Gir god veiledning og bistand til kommune Vektlegger brukermedvirkning og opplæring av pasienter/pårørende Gir tilbud om utdanning og driver forskning 5.3 Velfungerende sykehusavdelinger Gruppen ser at det er behov for at HOD og Helsedirektoratet definerer hvilke oppgaver og ansvar som skal til sentraliserte sykehusavdelingene. Dette kan for eksempel være oppgaver som er svært kostbare, som trenger kompetanse som ikke er bærekraftig nok til å desentralisere og for å dekke behov som sjelden oppstår. Dette vil bl.a. gjelde avdeling for sikkerhetspsykiatri, alvorlige spiseforstyrrelse og lukkede avdelinger med tilbud til pasienter med: Alvorlig og utagerende atferd og behov for skjerming Behov for sikkerhetsavdeling Kompliserte spiseforstyrrelser som trenger innleggelse og tett oppfølging De mest alvorlige personlighetsforstyrrelsene og personer med omfattende selvskading De utfordrende pasientene med dobbeltdiagnose, dvs. de med alvorligste sinnslidelse og alvorlig rusavhengig. Eldre pasienter med omfattende og kompliserte utrednings- og behandlingsbehov 5.4 God brukermedvirkning Mennesker med psykiske lidelser skal gis mulighet til å leve et mest mulig normalt liv, preget av deltagelse, uavhengighet og evne til å mestre eget liv. Tjenestetilbudene må bygge opp under dette. Brukemedvirkning på individ og systemnivå er et bærende prinsipp i organisering av det psykiske helsevernet. Brukermedvirkning er hovedbegrunnelsen for føringene i Opptrappingsplanen, som vektla utvikling av tilbud i kommunene og et desentralisert og mer tilgjengelig psykisk helsevern. Brukermedvikning og brukerinnflytelse omtales ikke nærmere i det foreliggende arbeidet, men ivaretas i en egen gruppe som er nedsatt av Nasjonal strategigruppe II psykisk helsevern og TSB. 13

14 5.5 Gode økonomiske rammevilkår og fordeling i forhold til oppgaver Tilbudet innen psykisk helsevern skal ikke reduseres ut fra et udekket økonomisk behov i somatisk spesialisthelsetjeneste. Til tross for en storstilt satsing gjennom Opptrappingsplanen økte den somatiske spesialisthelsetjenesten mest de fleste av årene i planperioden. For å motivere til videre omstilling og utvikling i psykisk helsevern er det meget viktig at de økonomiske ressursene innen PHV forblir skjermet og at tjenestetilbud som er bygget opp under Opptrappingsplanen ikke bygges ned. Frigjorte midler som følge av effektiviserings- og omstillingstiltak innen psykisk helsevern bør forbli i PHV. Det bør gis klare føringer til RHF om fortsatt skjerming av psykisk helsevern. Internt i PHV skal fordeling av ressurser mellom DPS og sentraliserte sykehusavdelinger stå i forhold til de oppgaver som skal ivaretas. 5.6 Sammenhengende og helhetlige tjenester Veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten skal gå gjennom DPS. En vesentlig begrunnelse for dette er intensjonene om å etablere sammenhengende og helhetlige tjenester.. Behandlingstilbudet skal være differensiert og individuelt tilpasset, og skal bygge opp under pasientens egen mestring. Sist men ikke minst er hensynet til tilgjengelige tjenester når brukerne trenger det. God tilgjengelighet og lokale løsninger skal styrke pasientens egenmestring, forebygge at kriser utvikler seg og bidra til mindre behov for tvunget psykisk helsevern. Dette ivaretas best ved desentraliserte tjenester der også koordineringsansvaret er klart definert. Skissen er hentet fra DPS veilederen, IS-1388 Mestring Selvhjelp Selvhjelp Til helsehjelp Selvhjelp (egne ressurser, familie og andre nettverksressurser) Selvhjelp Primærlegens vurdering Primærhelsetjeneste Skissen viser hovedløpet gjennom hjelpeapparatet. Hovedveien gjennom spesialisthelsetjenesten går gjennom DPS. Spesialistvurdering DPS Dette er ikke til hinder for at det kan velges alternative løp når dette er basert på avtaler, definerte prosedyrer, behandlingsprogrammer ol. Øyeblikkelig hjelp med behov for sykehustilbud Sykehus Et viktig prinsipp i helsetjenestene er at helsehjelp skal ytes på laveste/beste effektive omsorgsnivå, slik skissen over antyder. Dette betyr at en viktig funksjon for DPS er å understøtte kommunene i å ivareta sine oppgaver, i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Det er likeledes sentralt å få en god og forutsigbar pasientlogistikk når innleggelse i psykisk helsevern er nødvendig. Undersøkelser viser at dette de aller fleste steder ikke fungerer etter hensikten i dag. Flertallet av pasientene som henvises til akuttavdelinger, innskrives direkte fra legevakt eller fastlege, uten at alternativer til 14

15 innskriving i sentralisert sykehusavdeling er vurdert, inkludert alternativ til tvangsbehandling. 5.7 God ledelse Dersom en skal få til de nødvendige endringer i tjenestetilbudet må lederrollen fremheves og ledere på ulike nivåer skal ansvarliggjøres. Ledelsesoppgavene må være lederens hovedfunksjon, og det bør utarbeides rammebetingelser for lederstillingen som bekrefter og understøtter denne oppfatningen. Det stilles krav til å ha en ansvarlig leder for hvert nivå, som skal sikre faglighet, helhetlig styring og god ressursutnyttelse. Helseforetakene skal tydeliggjøre sine forventninger til lederne, at ledere følges opp og at resultater etterspørres. Det understrekes at det er et ledelsesansvar å tilrettelegge for en funksjonell oppgaveløsning og koordinering gjennom samarbeid på tvers av enheter og innen egen enhet som helhet. Til tross for den aktive moderniseringen av psykisk helsevern i opptrappingsperioden, er det fortsatt behov å ha fokus på oppgavefordeling og overføring av ressurser fra sykehustjenester til lokalbaserte tjenester. Dette for å sikre at pågående arbeid med tiltak blir implementert i RHF-ene og i HF-ene. Dette er først og fremst et lederansvar! Det må sørges for en ledelsesstruktur som sikrer en ansvarlig, helhetlig, fleksibel, god pasientflyt, arbeids- og økonomifordeling mellom sykehus- og DPS. 5.8 Et godt utbygd tilbud i kommunene En viktig forutsetning for pågående og fremtidig omstilling innen psykisk helsevern, både i DPS og sykehus, er at kommunene har etablert et tilfredsstillende tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Kommunenes tilbud er i dag forskjelling. Det betyr at hvilke tilbud pasienten får avhenger av hvilke kommune hun/han bor i. En viktig forutsetning for å nå målet om likeverdige tjenester er derfor også avhengig av et adekvat kommunalt tilbud. Gode tjenester i kommunene må også omfatte differensierte bo-tilbud. Det er i dag mange pasienter som ikke kan utskrives fra psykisk helsevern pga mangel på et sted å bo. Resultatet er at ressurser i psykisk helsevern bindes opp pga manglende bo-tilbud i kommunene. Det bør likeledes stilles krav til kommunene om at de ikke må bygge ned det tilbudet til psykiske syke som er bygget opp i løpet av Opptrappingsplanen for psykisk helse. 15

16 6 Utfordringer og forslag til tiltak som kan føre til endring En forutsetning for det arbeidet som er igangsatt av Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og rus, er at det fører til igangsettelse av utviklingsprosesser og nødvendig endring av atferd til det beste for brukere av tjenestene. Som oppsummert innledningsvis er arbeidsgruppen kommet frem til tre sentrale områder hvor vi mener innsatsen nå må settes inn. Det er fortsatt for store ulikheter i tilbudene innen psykisk helsevern for voksne. DPS har mange steder ikke ressurser til å ivareta de oppgaver som er forventet samtidig med en uavklart oppgavefordeling innen HF områdene. Pasient forløp er varierende, uforutsigbare og uhensiktsmessige i forhold til å øke pasienters helsegevinst og mestringsevne. En relativt døgntung struktur sammenlignet med andre land, gir en dårligere ressursutnyttelse og lav fleksibilitet. For mange pasienter skjer re-innleggelse akutt og uten at de er planlagt. Dette fører for mange til gjentatte unødvendige innleggelser i akutt avdelingene Rett innleggelse vil i de aller fleste tilfelle være på DPS, der pasienten og behandlere er kjent med hverandre fra før. Avtalte og frivillige innleggelser vil for mange være rett behandling og vil i vesentlig grad også være mindre belastende for pasienten enn hva ikke planlagte innleggelser er. For ofte skjer ikke planlagte re-innleggelser ved tvangsinnleggelse, og med tvangstiltak. Langt flere personer får behandling i psykisk helsevern enn tidligere. Det er satt inn store ressurser for å øke kvalitet og kompetanse. Likevel tyder erfaringer på at mange ikke får den hjelpen de behøver når de trenger den Evalueringsrapporter viser at samhandlingen mellom DPS og kommunene er bedret betraktelig. Det er likevel reist kritikk mot DPS- ene, for at de er for lite tilgjengelige både for kommuner, fastleger og pasienter. Mange DPS er fremdeles ikke tilgjengelige utenom vanlig kontortid. 6.1 Omstilling og ressursfordelingen mellom DPS og sykehus Som det fremgår i oppdragsbrev fra HOD 2010 til de regionale helseforetakene, er det behov for ytterligere omstilling av det psykiske helsevern fra et fokus på institusjonsbehandling/ døgnbehandling til økt vektlegging av mer utadrettet og hjemmebasert behandling. Videre heter det at sykehusfunksjonene skal spisses og DPS skal bli i stand til å utføre de oppgavene som forventes, jf DPS veileder IS For å få til dette må nye tilbud etableres og behov for døgnplasser gjennomgås med tanke på en reduksjon. Det er en utfordring når opptrappingsperioden er over, å sikre at de økonomiske ressursene forblir innen psykisk helsevern. Erfaringer viser at oppsøkende og hjemmebasert behandling ikke nødvendigvis er mer økonomisk lønnsomt, selv om det er mer nyttig for den det gjelder og mer i tråd med nyere behandlingstenkning. Brukerundersøkelser viser også at yngre pasienter i større grad er negative til innleggelse i døgnavdeling (Sintef ). 16

17 Det er viktig at RHF-ene i den nødvendige omstillingsprosessen sørger for at midler forblir innen psykisk helsevern for at det som nå er bygget opp ikke raseres. Helseforetakene har i budsjett for 2010 allerede redusert driftsbudsjettene med ca 100 mill kr (et forsiktig og grovt estimat) til psykisk helsevern. Dette gir grunn til bekymring. Hvor store kutt som er foretatt i kommunesektoren er usikkert. Det er i dag ulik ressurstilgang til psykisk helsevern ved de ulike HF-ene i forhold til innbyggertall. Målsettingen om 50/50 % økonomisk ressursfordeling mellom DPS og sykehus er ikke gjennomført ved alle HF-ene. Det er vesentlig at en omfordeling av ressurser i tråd med føringene sikrer at det blir en reell styrking av tilbudet og ikke en reduksjon. Samdata 2008 viser at fordelingen av personell etter institusjonstype at Helse Midt Norge RHF hadde en større andel av ressursene knyttet opp mot sykehus (71 %) enn Helse Sør- Øst RHF (65 %) og Helse Vest RHF (64 %). I Helse Nord RHF var andelen betydelig lavere (56 %). Dette viser at Helse Midt Norge og Helse Sør-Øst RHF har de største omstillingsutfordringene, jf. målsetting om en fordeling 50/50 % mellom DPS og sykehus (se kap 8.13). Tiltak for å sikre nødvendig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehus. 1. RHF - ene må sørge for en planmessig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehusavdelinger. En fordeling på omkring 50/50 % bør implementeres innen utgangen av 2013 og videreutvikles til fordeling på omkring 60/40 % i DPS - enes favør innen utgangen av % av de økonomiske ressursene skal gå til psykisk helsevern for barn og unge. 2. De økonomiske ressursene til psykisk helsevern skal sikres for å videreutvikle og gjennomføre nødvendige omstilling. Frigjorte midler, ved for eksempel effektiviseringstiltak, bør benyttes innen psykisk helsevern 3. Det bør sikres en lik fordeling av økonomiske ressurser til de ulike HF - ene innen psykisk helsevern, ut fra antall innbyggere i opptaksområdet. 4. DPS skal oppgarderes faglig og bemanningsmessig, slik at de settes i stand til å ivareta de funksjoner de er tiltenkt i det psykisk helsevern. 5. HF- ene må gjennomgå sine avdelinger og plassere tilbud, ansvar og oppgaver hhv. til sykehusavdelinger eller til DPS, i tråd med DPS- veilederen. 6. HF- ene bør i tillegg gjennomgå behovet for sengeposter/antall døgnplasser samt vurdere om disse skal være ved sykehusavdelinger eller DPS. 7. Det etableres felles koordineringsforum for sykehusavdelinger og DPS, som har i oppgave å sikre at pasienter tilbys behandling på riktig nivå til rett tid. Koordineringsforum/enhet må da etableres på ansvarlig ledernivå og i tillegg ha beslutningsmyndighet på klinikknivå. Slike formaliserte tiltak er prøvd ut flere steder med gode resultater. 8. RHF-ene bør utarbeide strategiske planer for rekruttering og hvordan beholde spesialister og annet personell. 17

18 6.2 Samhandling med kommunehelsetjenesten og andre offentlige samarbeidspartnere Det er en stor utfordring for pasientene at helsetjenestene ikke er godt nok samordnet. Samhandling er avgjørende for å få til arbeidet med omstilling og utvikling i psykisk helsevern. Mennesker med en psykisk lidelse har ofte behov for tjenester fra ulike sektorer og forvaltningsnivåer samtidig. Det må legges til rette for en slik samtidighet og ses som en oppgave å bidra aktivt til å etablere behandlingsnettverk på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer. Kommunens behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten vil også avhenge av kommunehelsetjenestens egne ressurser og kompetanse. Noen oppgaver kan ligge i grenseland/gråsone mellom kommune og spesialisthelsetjenester og ofte kan det være behov for tjenester fra begge nivåer samtidig. Regjeringen lanserte sommeren 2009 en samhandlingsreform med vekt på økt integrering av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. For det samlede tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er kommunenes videre satsing særlig viktig. Samhandlingsreformen St.meld.nr.47 ( ) er en viktig forutsetning for den pågående og fremtidig omstilling innen psykisk helsevern, både i DPS og sykehus. Økte forventninger om en kompetent og tilgjengelig spesialisthelsetjeneste fokuseres i meldingen. Spesialisthelsetjenesten må utvikles i en tydeligere spesialisert retning kombinert med utarbeidelse av standardiserte pasientforløp og pasientens behov for koordinerte tjenester. For å bedre samhandling og bidra til helhetlige tjenester er det vesentlig at det etableres strukturer og forpliktende avtaler. Under følger forslag til konkrete tiltak der dette ikke allerede er etablert, jf. Helsedialog ( Tiltak for å sikre god samhandling med kommunehelsetjenesten og andre offentlige samarbeidspartnere 1. DPS-ene skal understøtte og dyktiggjøre kommunene, slik at de bedre kan løse sine oppgaver 2. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste skal sikre god pasientflyt og inkludere akuttjenestene. Det bør opprettes relevante samarbeidsfora der dette ikke er etablert. 3. Avtalene følges opp og forankres på direktør/rådmannsnivå. 4. Samarbeid ved innskrivning, under oppholdet, utskrivning, individuell plan og faglig/økonomisk samarbeid om særskilt ressurskrevende brukere må inngå i avtalene. 5. Koordinering på systemnivå må ivaretas for å sikre pasienters/brukernes medvirkning på individnivå 6. Alle DPS bør være tilknyttet en praksiskonsulentordning. 7. Planlagte endringer i spesialisthelsetjenesten bør drøftes med kommunene i opptaksområdet. 18

19 6.3 Myndiggjøre DPS veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten skal gå via DPS Forutsetninger for at DPS skal fungere som veien inn og ut av psykisk helsevern er at de i tillegg til poliklinisk behandling også skal ha etablert andre tjenester som ambulant akutteam, dagbehandling, døgnbehandling, avlastningsplasser og brukerstyrte plasser, og at DPS er tilgjengelig for henvendelser hele døgnet. Bistand fra DPS må kunne gis både ved direkte eller indirekte pasientkontakt. En viktig oppgave er å understøtte kommuner og fastleger i deres arbeid, slik at de kan løse flere oppgaver lokalt uten å henvise til spesialisthelsetjenesten. Dette prinsippet tydeliggjøres ytterligere i St. meld nr 47. Å gi akutt- og krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS, jf DPS veilederen. Mange pasienter som trenger akutthjelp, vil klare seg med poliklinisk og ambulant bistand eller innleggelse i en åpen døgnavdeling ved et DPS, særlig hvis en kommer tidlig til. Andre i en akutt fase trenger ut fra sin situasjon innleggelse i en lukket og en høyt bemannet avdeling på sentralisert sykehusnivå. De regionale helseforetakene skal sørge for at akuttilbudet er tilstrekkelig, dvs. at behovet er forsvarlig dekket til enhver tid. Innen psykisk helsevern og rus skal de særlig utpeke institusjoner/avdelinger som skal ha denne forpliktelsen, jf. lov om spesialisthelsetjenester 3-1 og forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet. Undersøkelser viser at de fleste øyeblikkelig-hjelpinnleggelser i dag går direkte fra henvisende instans til sykehusene utenom akutteamene på DPS. Resultatet er at til tross for økt tilgjengelighet og etablering av akutteam ved DPS, så er reduksjonen i antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i sentraliserte akuttavdelinger liten. De fleste pasienter henvises fra legevakt/fastlege direkte til vakthavende lege i akuttmottak på sykehuset, uten at alternativer er blitt vurdert. For å endre dette må DPS-enes akutteam på en tydelig og mer forpliktende måte inngå i akuttkjeden. Dette vil kunne bidra til mer individuelle og fleksible løsninger til beste for pasienten og at behandling gis på riktig omsorgsnivå med minst mulig inngripen i pasientens liv. Hensynet til målet om reduksjon av tvang tilsier også dette. DPS og de ambulante akutteamene skal tillegges en viktigere rolle enn i dag, i tråd med tilsvarende tilbud bl.a. i England (gate keeper rolle). Det er en forutsetning av teamene bemannes med tilstrekkelig kompetanse/ spesialistkompetanse til å ivareta en slik funksjon. Det bør også være et mål at akutteamene har nødvendig rusfaglig kompetanse. Per i dag er det påvist betydelige svikt ved DPS - ene både når det gjelder utredning, behandling og oppfølging av pasienter. 19

20 Hovedflyt for pasient - organisering og ansvar innen psykisk helsevern for voksne BRUKER/ PASIENT Egenomsorg Forebygging Mestringsevne Eksponering K O M M U N E Ø-HJELP ELEKTIV DPS Akutteam Hjemmebehandling Akuttplass Døgnbehandling Dagbehandling Poliklinikk Ambulante team SJUKEHUS Spesialiserte funksjoner K O M M U N E BRUKER PASIENT Egenomsorg Forebygging Mestringsevne Eksponering Figuren viser forventet hovedflyten for pasienten, organisering og ansvar innen psykisk helsevern for voksne. Tiltak for å myndiggjøre DPS - og sikre en vei inn og ut av spesialisthelsetjenesten 1. DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS. 2. Sykehusene skal bli mer spesialiserte med mer spissede behandlingstilbud. 3. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette. 5. Tilbudet bør være så fleksibelt tilrettelagt at det lett kan tilpasses befolkningens behandlingsbehov. 6. DPS bør etablere avtalebaserte brukerstyrte senger etter modell fra Jæren DPS 7. Åpningstiden ved poliklinikkene bør være mer fleksibel for å ivareta brukernes behov, og ha åpningstid utover dagens ordning fra kl til

21 7 Konklusjon Brukermedvirkning er en forutsetning og et bærende prinsipp i utviklingen av tjenestene. Et viktig mål for helhetlig behandling er at gyldig fagkompetanse og brukere og pårørende sin erfaringskompetanse, regnes som likeverdige kompetanse- og kunnskapsområder. For å sikre et kvalitativt godt og likeverdig tilbud innen psykisk helsevern er det er viktig å arbeide med omstilling og utvikling av psykisk helsevern for voksne. Fokuset rettes mot å oppgradere og gjøre DPS i stand til å utføre de oppgavene som forventes. Det skal gjennomføres konkrete tiltak og arbeid for å sikre at veien ut og inn av spesialisthelsetjenesten skal gå via DPS. DPS skal være bindeleddet mellom kommunehelsetjenesten og sykehusavdelingene. Behandlingen skal flyttes fra mer døgnbasert behandling til mer poliklinisk, dagbehandling, utadrettet, ambulant tjeneste og oppfølging. Dette krever mer arbeid med omstilling. I omstillingsarbeidet ligger også en forventning om at målgrupper, funksjon og faglig innhold i de sentraliserte sykehusavdelingene skal defineres enda tydeligere enn det som er gjort her. Sykehusenes fremtidige rolle må sees i sammenheng med oppgraderingen av DPS-ene. Hvilke tilbud som er nødvendig å sentralisere må sees i sammenheng med hvilke oppgaver et godt utbygget DPS kan og bør ivareta. En meget viktig forutseting for at arbeidet med videre utbygging og utvikling av DPS skal lykkes, er å sikre de økonomiske rammebetingelse. RHF-ene skal bidra til at de økonomiske ressursene til psykisk helsevern sikres. Frigjorte midler, ved for eksempel effektiviseringstiltak, skal benyttes innen psykisk helsevern. Det skal gis tydelige føringer til RHF om at psykisk helsevern skal skjermes. En satsing på og et felles løft for å arbeide med uvikling og oppgradering av de distriktspsykiatriske sentre skal føre til større grad av brukermedvirkning, noe som var en av de viktigste målsettingene i Opptrappingsplanen. 21

22 8 Utfordringer som det bør arbeides videre med Det er viktig at det arbeides videre med å utrede følgende områder: Integrering av rusbehandling i psykisk helsevern. Hvordan TSB kan ivaretas og synliggjøres i DPS ene. HOD og Helsedirektoratet må definere hvilke oppgaver og ansvar som skal tillegges sentraliserte sykehusavdelinger. Det er i denne sammenhengen behov for å definere hvilke oppgaver en akuttavdeling skal ha. Tiltak for å videreutvikle ledere og lederskap innen psykisk helsevern. Hva må til for å etablere god og målrettet fremtidig ledelse? Hvordan monitorering og utvikling av DPS-profiler kan benyttes som verktøy i den videre omstillingen. Vurdere samhandlingsreformens betydning og konsekvenser i sammenheng med pågående omstillingsarbeid i DPS og sykehusavdelinger. Hvordan sikre et tilfredsstillende tilbud til eldre mennesker med psykiske lidelser Videreutvikle samarbeidet med avtalespesialistene og se disse ressursene i sammenheng med DPS, i et sørge for perspektiv. Faglig tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestene og tiltak for å sikre likeverdig tilbud, jf Helsetilsynets tilsyn med 56 av 75 DPS i 2008 og Tiltak for å heve behandlingskompetansen ved DPS. Vurdere balanse mellom kravene til generalistkompetanse og spesialkompetanse/volumkompetanse og hvordan denne kan ivaretas i en desentralisert struktur. Ovennevnte områder er ikke behandlet i foreliggende dokument. Arbeidsgruppen er likevel av den oppfatning at det bør vurderes å nedsette felles arbeidsgrupper på enkelte av disse områdene. 22

23 9 Vedlegg - Grunnlagsdokumenter kartlegginger 9.1 St. meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet Meldingen slo fast at det var nødvendig både å bygge ut og å modernisere psykisk helsevern. Psykisk helsevern må få en klarere spesialistprofil med mer differensierte og mer tilgjengelige tjenester for befolkningen. Konkrete mål og ble satt i St prp nr Opptrappingsplanen for psykisk helse I St.meld. nr. 25 ( ) konstaterte helsepolitiske myndigheter at: Hovedproblemer for mennesker med psykiske lidelser er at behandlingskjedene har brister i alle ledd: - Det forebyggende arbeidet er for svakt - Tilbudene i kommunene er for få - Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten er for dårlig - Opphold i institusjon blir ofte for kortvarig - Utskrivning er mangelfullt planlagt - Oppfølgingen er ikke god nok 9.2 Psykisk helsevern for voksne Distriktspsykiatriske sentre veileder, IS med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen Gjeldende føringer for utbygging av Distriktspsykiatriske sentre fremkommer i DPS veileder, IS- 1388; Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. I den videre utbygging og omstilling av psykisk helsevern er det veilederen som skal legges til grunn, jf føringer gitt i Statsbudsjett og Oppdragsbrev for Forskningsrådet - Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Sluttrapport syntese og analyse av evalueringens delprosjekter. Sammendraget tar for seg følgende punkter: - Omfattende evaluering - Ambisiøs opptrappingsplan - Noen hovedfunn. - Opptrappingsplanenes kvantitative mål langt på vei nådd - Fortsatt hull i tilbudet behov for ytterligere innsats - Veien videre noen overordnede problemstillinger og anbefalinger - Virkemiddelbruk behov for fortsatt øremerking - Organisering i kommunene Opptrappingsplanen lite velegnet - behov for sentralisert desentralisering - Behov for utvikling av behandlingsstandarder - Styrket veiledning fra spesialisthelsetjenesten - Behov for spesialiserte tilbud - Kvalitetssikring av tvangsbruk og bedre kvalitetsindikatorer 23

24 - Brukermedvirkning fortsatt betydelige utfordringer 9.4 SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet /09 SINTEF Rapporten gir en gjennomgang av utviklingen innen det psykiske helsevernet under Opptrappingsperioden for psykisk helse, endringer i pasientsammensetning for barn- og unge, bruk av tvungent psykisk helsevern ved døgnopphold, organisering av tjenestetilbudet samt ressurs- og forbruksprofiler blant helseforetakene. 9.5 Helse og omsorgsdepartementet St. melding nr.47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Et hovedgrep som skal gjøres er at gjennom reformen søkes det å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientenes behov for koordinerte tjenester, og som svarere på de samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang på gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. 5 hovedgrep vil vurderes, herunder klarere pasientrolle, ny fremtidig kommunerolle, etablering av økonomiske intensiver, spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse og tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. 9.6 Muusmann Agenda: Kartlegging av de Distriktspsykiatriske sentrene i Norge 2008 Rapport Resultater fra Helsedirektoratets kartlegging viser at DPS- strukturen er innarbeidet, totalt 75 DPS, og at alle landets kommuner har tilhørighet til et DPS. Det er imidlertid store variasjoner både når det gjelder tilbud og ressurser. Totalbemanningen varierer i følge kartleggingen fra 6 til 49 ansatte pr Befolkningen har derfor ikke et likeverdig tilbud. Utviklingen fra en sykehusbasert tjeneste til et desentralisert psykisk helsevern er kommet ulikt langt i flere områder. Det er fortsatt nødvendig å overføre både funksjoner, kompetanse og ressurser fra sykehus til DPS for at DPS skal kunne ivareta lokalsykehusfunksjonene i tråd med intensjonene. De store variasjonene i spesialistbemanningen representerer en særlig utfordring. Dekningen er lav flere steder og det er et stort antall ubesatte stillinger for psykiatere og psykologspesialister. Det er store forskjeller mellom helseregionene. Helse Nord har den største basisrammen per innbygger, og den største totalsummen per innbygger. Dette kan blant annet avspeile de geografiske forholdene med store avstander og flere små DPSer i samme region. Generelt er driftsutgiftene i en liten enhet relativt sett større enn i en stor enhet. Vikarordninger i sær for legegruppen og psykologgruppen er generelt kostnadskrevende løsninger, og dette kan også bidra til å forklare noe av forskjellen mellom regionene. Helse Midt-Norge er den region som har lavest basisramme per innbygger vurdert ut fra regnskapstallene fra Riksrevisjonens undersøkelse av spesialisthelsetjenesten sitt tilbud til voksne med psykiske problem. Dokument nr. 3:5 ( ) Riksrevisjonens funn kan kort oppsummeres slik: Tilbudet ved landets DPS er verken likeverdig eller tilstrekkelig Prioriteringer av pasienter fungerer ikke som forutsatt 24

25 Det er mangelfull styring og oppfølging av DPS- utbyggingen både fra RHF og fra sentrale myndigheter Undersøkingen viser at det er store forskjeller mellom både regioner, helseforetak og institusjoner når det gjelder kapasitet til å behandle voksne med psykiske lidelser. Dette gjelder alle deler av tilbudet: poliklinikk, dagavdeling og døgnavdeling. Det er også store variasjoner når det gjelder prosentdel av spesialister. I noen områder er både kapasiteten og prosentdelen spesialister lav. Dette medfører lange ventetider. Det er ingen bemanningsnorm innenfor psykisk helsevern for voksne. Undersøkingen viser at forskjellene innenfor spesialistårsverkene er svært store. Dette må sees i sammenheng med tilgangen på spesialister. Innenfor dag-/døgnvirksomhet er forskjelligene i kapasitet langt mindre. Blant de 46 DPS-ene som er undersøkte, varierer spesialistdelen fra 6 til 43 prosent av fagårsverk. Undersøkinga viser at det i perioden var en økning i total kapasitet frå 44,2 til 46,1 årsverk per innbyggere frå 18 år og over innenfor psykisk helsevern for voksne. Det er store forskjeller i kapasitet og spesialistandel mellom regioner, foretak og institusjoner. Andel rettighetspasienter varierer fra 11 til 92 prosent i de 15 klinikkene som ble undersøkt. Rapporten viser at det ikke er noen sammenheng mellom pasientenes rettighetsstatus og diagnose heller ikke mellom diagnose og behandlingsfrister. 9.8 Sintef rapport april Bidrar utbygging av distriktspsykiatriske sentre til bedre tjenestetilbud og større brukertilfredshet Delrapport fra Forskningsrådets evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse har følgende hovedkonklusjoner: DPS-utbyggingen har bidratt til bedre tilgjengelighet til tjenestene og mange flere pasienter får hjelp DPS har fått en viktig rolle i helsetjenesten mellom sentraliserte sykehusavdelinger og kommuner Samarbeidet med pårørende og mellom DPS og kommuner har økt, særlig om alvorlig syke pasienter Det har funnet sted en økt differensiering og spesialisering av behandlingstilbudet Det er fortsatt utfordringer knyttet til at DPS ikke blir benyttet som hovedveien inn i spesialisthelsetjenesten, det er økte ventetider og eldre mennesker behandles i liten grad ved DPS. Pasienter har økte utfordringer mht jobb og meningsfulle aktiviteter. 9.9 Sintef Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne Pasientenes vurdering av det psykiske helsevernet Brukerundersøkelser ble gjennomført i forbindelse med Pasienttellingen i psykisk helsevern for voksne både i 2003 og Rapporten presenterer pasientenes synspunkter på behandlingstilbudet og bidrar til å belyse denne pasientgruppens opplevelse av sin innleggelse. 25

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Ny veileder for DPS. Hva er godt lokalbasert helsevern? Er veilederen verktøyet vi trenger

Ny veileder for DPS. Hva er godt lokalbasert helsevern? Er veilederen verktøyet vi trenger Ny veileder for DPS Hva er godt lokalbasert helsevern? Er veilederen verktøyet vi trenger Britt Arntsen, Nordlandsstkehuset Lofoten DISRIKTSPSYKIATRISKE SENTRE Med blikket vendt mot kommunene og Spesialiserte

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester De regionale helseforetakene Deres ref Vår ref Dato 200903207-SOA/TR 19.03.2010 Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester Det vises til Oppdragsdokument 2010 til

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi? Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen

Detaljer

Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)

Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Informasjon til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 14.02.2011

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 19/4 Gaute H. Nilsen Henrik A.

Detaljer

Rapport Ambulant akutteam Helgeland. Evalueringsperiode

Rapport Ambulant akutteam Helgeland. Evalueringsperiode Rapport Ambulant akutteam Helgeland Evalueringsperiode 01.06.15-31.05.16 Dato: 14.02.2017 Forord Ambulante akutteam (AAT) ved DPS er en type tjeneste som er relativt ny innenfor spesialisthelsetjenesten

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Barn av rusmisbrukere Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Barn av rusmisbrukere Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF Barn av rusmisbrukere WWW.barweb.no (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og

Detaljer

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni 2010-06-23 3 ST 2010/48 STRATEGI 2020 - STRATEGI FOR UTVIKLING AV TJENESTETILBUDET I HELSE MIDT-NORGE 2010-2020 Innstilling: Styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF RIO/Marborg (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 20.09.10 22.09.2010 Arne Johannesen 1 Situasjonsbeskrivelse rusfeltet Forebygging og tidlig

Detaljer

Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet

Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot 2008 Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet Mål for tjenestene til mennesker med psykiske lidelser Mestre eget liv Forebygging

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Styresak Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB

Styresak Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB Møtedato: 15. juni 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/146 Jon Tomas Finnsson/Linn Gros Bodø, 3.6.2016 Styresak 74-2016 Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB 1 2016-2025 Formål Helse Nords

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

Omstilling i klinikk for psykisk helse og rus. Ved Klinikkdirektør Kirsten Hørthe

Omstilling i klinikk for psykisk helse og rus. Ved Klinikkdirektør Kirsten Hørthe Omstilling i klinikk for psykisk helse og rus Ved Klinikkdirektør Kirsten Hørthe Psykisk helse og rus Strategi og utviklingsplan - 2035 Psykiske lidelser Forekomst som andre vestlige land. Ca halvparten

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/2018 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2018/7 Gaute H. Nilsen Henrik

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

De viktigste resultatene for voksne

De viktigste resultatene for voksne De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal. Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010

Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal. Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010 Dialogmøte med kommunene i Nordmøre og Romsdal Adm.dir. Gunnar Bovim 7. April 2010 Disposisjon Strategiprosessene i Helse Midt-Norge Strategi 2020 Lokal prosess i Helse Nordmøre og Romsdal Driftssituasjonen

Detaljer

Randi-Luise Møgster Viseadministrerende direktør Helse Bergen HF

Randi-Luise Møgster Viseadministrerende direktør Helse Bergen HF PAKKEFORLØP PSYKISK HELSE OG RUS Randi-Luise Møgster Viseadministrerende direktør Helse Bergen HF PAKKEFORLØPENE INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUS ER I GANG Utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne

Detaljer

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Housing first - Helse Vest 28.01.2013

Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.

Detaljer

Ambulerende tjenester innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. OSS Klinikksjef Oddvar Sæther

Ambulerende tjenester innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. OSS Klinikksjef Oddvar Sæther Ambulerende tjenester innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling OSS 13.09.2013 Klinikksjef Oddvar Sæther Organisasjon 2013 KPH Stab ABUP ARA PSA DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme DPS

Detaljer

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen Vår ref. 16/50964 16/3447-2 / FE - 000 Saksbehandler: Sissel Andreassen Høringsuttalelse - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Agenda 30. januar 2019 kl 0830-0930 Velkommen Faglige utviklingstrekk i psykisk helsevern Forbruk av helsetjenester for befolkningen

Detaljer

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp VEDLEGG til delavtale nr. 4 Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune 1 Innhold 1 Parter 3 Bakgrunn

Detaljer

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Rus og psykiatri 16.09.07 Unni Aker Klinikk rus og avhengighet, AUS koordineringsenheten 1 Si noe

Detaljer

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise?

Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? NSHs Nasjonale konferanse om psykisk helse. 11. Oktober 2017 Anders Skuterud Seniorrådgiver i Norsk psykologforening. «Brist i alle ledd» Stortingsmelding 25: «Åpenhet

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer