Møteinnkalling. Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyresalen, Rødberg

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 14:00 Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyresalen, Rødberg OBS: Dette er et ekstraordinært møte. Medlemmene må være forberedt på at flere saker i tillegg til de på vedlagt saksliste kan bli delt ut på møtet. Vedlegg i sak 46/11 ble sendt ut til forrige møte, og sendes ikke ut på nytt. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 46/11 PS 47/11 PS 48/11 PS 49/11 Sakstittel Kommunedelplan: Strategisk næringsplan for Nore og Uvdal kommune Søknad om støtte til gjennomføring av forprosjekt. Ny behandling. Kommunal støtte til gjennomføring av prosjektet Bærekraftig arrangementsutvikling. Behandling av klage på konsesjonspålegg Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2010/1030 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Kommunedelplan: Strategisk næringsplan for Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Rullering av Strategisk næringsplan for perioden Høring. Fakta: Forholdet til overordna planer: Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret 1. november 2010, K-sak 81/10, gir overordna føringer til kommunens arbeid innenfor de forskjellige fagfelt de neste 10 år. Planen har følgende hovedsatsingsområder: Folkehelse og bolyst. Næringsutvikling og arbeidsplasser. Strategisk næringsplan er kommunens næringspolitiske styringsverktøy. Planen beskriver det som skal vektlegges i den lokale næringspolitikken. Planen beskriver viktige kjennetegn i nåsituasjonen og utviklingstrekk de siste årene. Den skal se næringslivet under ett, peke ut satsingsområder og være grunnlaget for prioriteringer ved bruken av kommunens næringsfond. Organisering av arbeidet: NMK avdelingens medarbeidere innenfor kulturarv, jord, skog, utmark og øvrig næring har sammen med fagsjef har fungert som arbeidsgruppe. Næringskonsulenten har fungert som koordinator og saksbehandler. Nore og Uvdal næringsselskap har deltatt i forberedelser og gjennomføring av de åpne møtene.

4 Invida AS v/dag Åsmund Bilstad har bistått med faglig bistand, statistikkgrunnlag, sammenfatting av innspill og utarbeidelse av plandokumentet. Det har vært gjennomført fire åpne møter fordelt på de forskjellige næringsområdene og om lag 150 personer har til sammen deltatt på møtene. Innleide foredragsholdere har delt sine erfaringer, pekt på utfordringer og noen av mulighetene næringslivet i kommunen har. Møtet 20. desember fokuserte på industriutvikling, bygg og anlegg, handels og sentrumsutvikling. Romjulstreff for ungdom 29. desember, fokuserte på arbeidsmuligheter, boforhold for unge som skal etablere seg og det ble bedt om innspill på tiltak som kunne øke andelen av unge innbyggere i kommunen. Møtet for jordbruk, skog, utmark var den 26. januar. Møtet for kultur og turisme 20. januar. Referater fra møtene ligger som saksdokumenter i saken. Innspillene fra møtene er sortert og sammenfattet i strategidelen av næringsplanen. I tillegg har næringsselskapets ledelse og medlemmer hatt fokus på planen og foreslått tiltak. Bruken av næringsfondet. I 2010 gjennomførte Kongstanken AS en undersøkelse for kommunen der bruken av midler fra næringsfondet ble evaluert. Det konkluderes blant annet med følgende: Det er i perioden bevilget 34,2 mill til næringsformål Lån har større effekt på en etablering/bedriftsutvikling enn tilskudd Lån fra næringsfondet kan brukes som risikolån/topplån der andre finansieringsinstitusjoner ikke kan tilby finansiering pga manglende sikkerhet Bruke lån som hovdevirkemiddel, men ikke med rentefrihet Eventuelt vurdere maks grense for lån til et tiltak Vurdere om støtte gis under forutsetning av annen offentlig finansiering Sterkere prioritering av støtte til innsatsområder som er synliggjort spesielt i næringsplan I større grad legge næringsfaglige vurderinger til grunn for å gi kommunal støtte til bedriftsutvikling eller nyetablering. Nye retningslinjer for bruken av næringsfondet ble på denne bakgrunn utarbeidet i 2010, K- sak 73/10 Strategiene for næringsutvikling i forslaget til næringsplan er delt opp i følgende tre utviklingsområder: 1. Utvikling av basisnæringer. (Naturbasert virksomhet, industri og teknologiske tjenester) 2. Utvikling innen besøksnæringer. (Reiseliv, aktiviteter og handel) 3. Utvikling innen lokale næringer. (Bygg og anlegg, og personlige tjenester utenom besøksnæringene) Begrunnelsen for dette er at tilgjengelige statistikkgrunnlag blir oppdelt etter de samme kategorier og at den nye inndelingen dermed enklere kan relateres til statistikken. Saksbehandlers vurdering: Tilgjengelig statistikk viser at Nore og Uvdal de siste 20 årene har hatt en kraftig reduksjon av innbyggere, men at reduksjonen ser ut til å ha stoppet noe opp i årene Andelen av yrkesaktiv befolkning viser en liten stigning og en får håpe denne positive utviklingen blir varig.

5 Kommunen har et forholdsvis allsidig næringsliv. Andelen av offentlige arbeidsplasser er synkende og det private næringslivet vokser. Det tyder på at det lokale næringsliv er konkurransedyktig og bare i liten grad er ble påvirket av finanskrisa. Det er flere positive trekk i statistikkgrunnlaget for Nore og Uvdal kommune. Vi greier oss rimelig godt i konkurransen om arbeidskraften og den sentraliseringsbølgen alle distriktskommuner blir påvirket av. Men næringslivet er nok også sårbart, f.eks vil en stigning av renten med påfølgende redusert aktivitet i hyttebyggingen kunne få store følger. Det er for kommunen et betydelig antall arbeidsplasser i besøksnæringene, handelsbransjen, bygg- og anleggsbransjen som er direkte avhengig av hytteeierne. Tiltak som retter seg mot tilrettelegging av infrastruktur, vedlikehold og forbedring av stier og løyper, samt arrangementsutvikling har stor betydning, ikke for bare innbyggerne men også hyttebrukerne og andre tilreisende. Et annen viktig moment for å ha en attraktiv kommune å besøke er at den må være velpleid og ryddig, det må finnes tilstrekkelig med beitedyr til å pleie kulturlandskapet og gårdene må drives. Støtte til etablering og videreutvikling av gårdsdrift og tilleggsnæringer bør derfor fortsatt være av det som prioriteres. Langedrag har fortsatt den gode utviklingen. Det er gjennomført flere utbyggingsprosjekter selv om leirskoleaktiviteten har sunket noe de seinere år. Dette skyldes blant annet svakere økonomi i kommunene som kjøper tjenesten, noe som påvirker muligheten til å sende elever på leirskole. Utviklingen i besøksnæringene og ikke minst i Øvre Uvdal vil ha stor betydning for også øvrig næringsliv, spesielt inne turisme, bygg og anlegg. Det er gjort et grundig arbeid i masterplanarbeidet for Uvdal 2030, noe som bør danne grunnlag for videre utvikling. Utviklingen i basisnæringene og spesielt industrien er også viktig. Uvdal Maskinfabrikk er nå kommunens største privateide arbeidsplass og har gjennom de siste åra økt antall ansatte fra 40 til 53 årsverk. Samtidig opplever KA Rollag stor ordretilgang og bedriften går nå på høygir etter en kraftig reduksjon under finanskrisa. Tidligere ansatte ved Wavin etablerte i 2010 Nore Plastindustri i lokalene på Hvammen. De har alle i en aller annen sammenheng mottatt støtte fra næringsfondet og det er fortsatt viktig å støtte opp om og legge til rette for at industribedriftene og annen basisnæring får gode vilkår til å videreutvikle seg i kommunen. Utviklingen i handelsnæringen gir grunnlag for noe bekymring. Flere av virksomhetene sliter og noen er nylig nedlagt. Det er varslet andre nedleggelser som vil gi negative effekter for handelsnæringen. Det er da positivt at Vinmonopolet åpner utslag på Rødberg i løpet av 2011 og at det åpnes ny bilbutikk på Rødberg sommeren Men det må være en spesiell fokus på utviklingen av handelsnæringen og sentrumsutviklingen i Rødberg. Kommunen trenger et sterkt og levende kommunesentrum slik at vi hindrer noe av handelslekkasjen. Kommunens støtte til Nore og Uvdal næringsselskap bør videreføres, men det betinger at næringslivet i større grad samler seg om selskapet. Næringslivet har unike muligheter til å få bistand og til å påvirke selskapets arbeidsform og fremtidige prioriteringer. Selskapet arbeider innenfor mange områder og de har hjulpet mange bedrifter. Utviklingen av destinasjonen og turistkontoret begynner å gi resultater, blant annet ved bedring av infrastruktur, flere opplevelsestilbud og flere besøk. Den planlagte evalueringen av næringsselskapet og deres oppnådde resultater vil gi føringer for kommunens videre støtte til selskapet.

6 Hyttebrukerundersøkelsen og andre undersøkelser viser at våre fritidsbeboere er godt fornøyd med kommunen. En del av hyttene brukes mye, langt over de døgna pr år som tidligere undersøkelser har vist. Kommunens attraktivitet og servicenivå bør allikevel bli bedre, ikke bare mot våre innbyggere men også mot hytteeierne som bruker kommunen mye. Fokus på positive omtaler, kommunen som godt bo- og arbeidssted bør også være en del av næringsarbeidet. Forslag til ny næringsplan er et resultat av omfattende arbeid og gode innspill både fra næringslivet og kommunens fagpersonell innenfor næringsutvikling. Det er kommet mange innspill ikke bare på de åpne møtene, men også fra næringslivet generelt. Innspillene er forsøkt samordnet og kommer til uttrykk i kapittel 6 Strategier for næringsutvikling. Utarbeidelse av årlige handlingsplaner som synliggjør prioriteringer, gjennomføringsansvar og eventuell bruk av offentlig midler vil bli viktig for å nå målsettingene. Handlingsplanene må legges og vedtas i forkant av kommunens budsjett- og økonomiplanbehandling hvert år. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for Næring, miljø og kommunalteknikk legger Strategisk næringsplan for Nore og Uvdal kommune ut til høring. Høringsfristen settes til 15. august Vedlegg: - Høringsdokument Strategisk næringsplan Innspill fra åpne møter og andre mottatte innspill. - Strategisk næringsplan Handlingsprogam for næringsarbeid for 2009 og Kongstanken AS sin rapport vedrørende bruken av næringsfondet. - Nore og Uvdal Næringsselskap sin strategiplan Saksdokumenter: - Kommuneplanens samfunnsdel.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2008/1224 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Søknad om støtte til gjennomføring av forprosjekt Økta Kraft. Ny behandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Støtte til gjennomføring av utredning og forprosjektering ved utbygging av Økta småkraftverk. Ny søknad. Fakta: Følgende vedtak i samme sak ble gjort 11. desember 2008 : Nore og Uvdal kommune ser positivt på at det økonomiske grunnlaget for å etablere et småkraftverk i Økta utredes og bevilger inntil kr i støtte til forprosjekteringsarbeidet. Beløpet utgjør 11.1 % av prosjekteringskostnadene eskl. egeninnsats, uforutsette utgifter og belastes ansvar 4300 konto Prosjekter nye tiltak. Utbetaling gjøres etter dokumentasjon av utgifter i henhold til søknad. Kostnadsgrunnlaget i søknaden det ble beregnet tilskudd ut fra var da kr , fratrukket egeninnsats og ufortsette utgifter. Uforutsette krav fra fylkesmannens miljøvernavdeling har medført at prosjektet må utvides og at forprosjekteringskostnadene øker fra kr til ca. kr , inklusive egeninnsats og kostnader til kartlegging av biologisk mangfold. Med bakgrunn i dette har utbyggerne valgt å sende en ny søknad om støtte. Innovasjon Norge har tidligere bevilget kr i støtte til utredningsarbeidet.

8 3 Saksbehandlers vurdering: Det er beklagelig at søkerne pådrar seg ekstra kostnader. Fylkemannens har satt ekstra fokus på miljøhensynene i forbindelse med småkraftutbygging, noe som i dette tilfellet øker kostnadene til forprosjektering. Tidligere vedtak bevilget 11 % dekning av prosjektutgiftene, i en tilsvarende sak ble det bevilget 10 % dekning av de direkte kostnadene. NMK har i budsjettet for 2011 vedtatt å omdisponere kr av tilskuddspostene til lån og budsjettet til bruk i slike saker er nå på det nærmeste oppbrukt. Det har ikke vært praksis tidligere og ta opp igjen saker der kostnadene har økt etter at saken er behandlet. Med bakgrunn i det anbefaler vi ikke å øke støtten til forprosjektet. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune ser det som positivt at grunneiere vil utnytte naturressursene på eiendommene sine. På grunn av budsjettsituasjonen økes ikke tilskuddet til dekking av forprosjekteringskostnadene til Økta Kraftverk. Vedlegg: Søknad

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2011/543 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Kommunal støtte til gjennomføring av prosjektet: Bærekraftig arrangementsutvikling i Nore og Uvdal. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Nore og Uvdal næringsselskap søker om kommunal støtte til utvikling av arrangement og testing av et større og flere mindre arrangement. Fakta: Buskerud fylkeskommune skriver i den nylig vedtatte reiselivsplanen følgende: For store og små destinasjoner er arrangement en god måte å gjøre destinasjonen mer attraktiv og drive trafikk til en destinasjonen. Særlig i sesonger med lavt besøk kan man bruke arrangement for å fylle kapasitet Søker er Nore og Uvdal Næringsselskap (NUS) som i samarbeid med sine 125medlemsbedrifter vil gjennomføre prosjektet: Bærekraftig arrangementsutvikling i Nore og Uvdal. Den overordna målsettingen er blant annet å: Øke lokal kunnskap og kompetanse om arrangementsutvikling og planlegging. Kunnskapen og kompetansen som opparbeides i prosjektperioden skal i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for eksisterende arrangementer. Utvikle ett større nytt arrangement med flere mindre arrangementer under, samt gjennomføre ett test arrangement. Å bidra til et økt antall besøkende på destinasjonen. Det er spesifisert tre hovedaktiviteter: 1. Utvikling og testing av vinterhelg. 2. Involvering av ungdom og unge voksne.

10 3. Sponsorinnhenting til arrangementene. Den økonomiske virkningen av arrangementene planlegges å generere 2000 nye gjestedøgn og minst 5 mill i ny omsetning innen Prosjektet er tenkt gjennomført innen 1. april 2012 med en kostnadsramme på kr Finansieringsplanen er: Kr fra Buskerud Fylkeskommune, bevilgning av kr i regionale utviklingsmidler ble foretatt i Regionrådet for Kongsbergregionen sitt møte 14 juni (vedlegg 2.) Kr fra Nore og Uvdal kommune. Kr i innbetalinger fra bedriftene som står bak prosjektet. Kr i egeninnsats fra Nore og Uvdal næringsselskap. Omsøkt kommunal støtte utgjør 20% av totalt finansieringsbehov. Saksbehandlers vurdering: Arrangement kan bidra til å skape hel-årlig drift i flere virksomheter og bidra til større verdiskaping, bedre lønnsomhet, stabil sysselsetting og en sterkere destinasjon. Lages det attraktive arrangement er potensialet stort for å få god deltakelse. Den økonomiske betydningen kan ha stor betydning ikke bare for reiselivsbedriftene, men ikke minst for handels og servicebedriftene. Øvre Numedal mangler et stort vinterarrangement, med de naturgitte ressursene kommunen har burde det være mulig å skape et arrangement som på sikt kan sammenlignes med fks. Skarverennet, Birkebeinerrennet eller tilsvarende. Malen for utviklingen, innhenting av sponsorstøtte og gjennomføring av vinterarrangementet er tenkt benyttet til å utvikle flere arrangement. Prosjektplanen virker til å være godt gjennomarbeidet, det er synliggjort tydelige kvantitative mål. Det forutsettes en ikke ubetydelig medvirkning til gjennomføringen fra næringsaktører og NUS i finansiering og arbeidsinnsats. Buskerud fylkeskommune sin bruk av regionale utviklingsmidler forutsetter at kommunen også støtter gjennomføringen av tiltaket. Det anbefales å støtte tiltaket. Rådmannens forslag til vedtak: Uvikling av varige arrangement som tiltrekker seg mange tilreisende er viktig for kommunen. Det bevilges inntil kr til prosjektet: Bærekraftig arrangementsutvikling i Nore og Uvdal. Beløpet belastes ansvar 4300 konto infrastrukturtiltak og utbetales mot dokumentasjon av utgifter og gjennomførte aktiviteter i henhold til prosjektplanen. Vedlegg: 1. Søknad. 2. Utskrift av Regionrådet for Kongsbergregionens behandling av søknaden.

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 168/1 OG 2 Saksmappe : 2007/1070 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Behandling av klage på konsesjonspålegg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Saken gjelder: Berit Eriksen og Bjørn Wåg klager på konsesjonspålegg på eiendommen Kobbergården søndre gnr 168/1 og 2. Det vises til klager datert og Fakta: Berit Eriksen og Bjørn Wåg, overtok eiendommen Kobbergården søndre/ Løyte gnr168/ 1 og 2 etter Einar Blakkisrud med tinglyst skjøte *Gården har også rettigheter i to sameier. Dette er etter kommunens registreringer sameier på til sammen over 4000 daa ved søre del av Eidsfjellet med grense mot Rollag. I tillegg har gården en festetomt. Arealoppgaven etter ØK i 2007: Eiendom Gnr/bn Total Fulldyrka beite Skog skog areal Ov.fl dy/ Prod. Anna Anna r areal Kobbergården S. 168/1 861* 45 0/ /Løyte og 2 Arealoppgaven etter ØK/gårdskart i 2010: Eiendom Gnr/bn Total Fulldyrka beite Skog skog areal Ov.fl dy/ Prod. Anna Anna r areal Kobbergården S. 168/1 869* 37 0/1, /Løyte og 2

12 Skogbruksplanen fra planperioden viser 540 dekar produktiv skog. Eierne søkte om utsettelse av boplikten eller upersonlig boplikt med følgende begrunnelse: Søkerne er etablert med familie på landbrukseiendommer i andre kommuner. Gården slik den fremstår i dag har begrenset betydning som inntektskilde til en familie. Bygningsmassen er gjennomgående i svært dårlig forfatning. Verken hovedbolig eller sidebygning er beboelig eller tilfredsstiller dagens krav til boligstandard. Det er ikke maskiner/redskaper på gården. Det fulldyrka arealet på gården er bratt og tungdrevet. Vannforsyningen på gården er ikke avklart på nåværende tidspunkt. I vedtak datert ble det ikke innvilget upersonlig boplikt, men en begrenset utsettelse på tre år frem til for at eierne skulle istandsette våningshuset og utbedre vannforsyning. Den søkte Wåg og Eriksen på nytt om forlenget utsettelse av boplikten i ytterligere 5 år med følgende begrunnelse: Huset var ikke istandsatt i løpet av treårs perioden grunnet uteblitte inntekter fra eiendommen: - stans i skogshogst som var utenfor eiernes kontroll (se søknad for utfyllende beskrivelse) og at planlagte inntekter dermed har uteblitt - innsigelser fra Fylkesmannen har gjort at hyttetomt-prosjektet har blitt forsinket og mulige inntekter fra hyttetomter er uteblitt I juli 2009 trådte det i kraft nytt odels- og konsesjonsregelverk som ikke lenger gir anledning til å søke om utsettelse av boplikten. Dersom eier ikke kan eller vil bosette seg innen fristen må eier søke om konsesjon innen tilflyttingsfristens utløp. Kommunen meddelte søkerne dette i brev datert og forlenget samtidig fristen for å søke om konsesjon til en måned etter tilflyttingsfristen. Som svar på kommunens orienteringsbrev kom ikke søknad om konsesjon, men et svarbrev datert med ulike henstillinger til kommunen og redegjørelse av søkernes syn på eiendommens beskaffenhet og karakter. Kort etter kom e-post fra Eriksen hvor hun bad om bekreftelse på at brevet var mottatt. Saksbehandler bekreftet den at brevet var mottatt og skrev videre at de ville få tilbakemelding. E- post korrespondansen er ikke saksført da det ikke ble sett som nødvendig, men forholdet er bekreftet i søkernes klagebrev datert Søkernes svarbrev datert inneholdt følgende anførsler punktvis oppsummert. Det vises for øvrig til brevet for komplett beskrivelse: Søkerne ber om en uhildet vurdering av hvorvidt eiendommen ved overtakelsen i 2007 var av en slik karakter at den omfattes av bo- og driveplikt og konsesjonsplikt i henhold til odelsloven.

13 Det vises til rundskriv M-2/2009 hvor de mener man kan lese om mange og viktige unntak fra hovedregelen om konsesjonsplikt. Det vises til 4 i konsesjonsloven hvor konsesjonsfrihet knyttet til eiendommens karakter er beskrevet. Klagerne viser også til hva som i følge regelverket skal regnes som fulldyrkaog overflatedyrka jord. Etter deres vurdering er det tvil om jordvegen tilfredsstiller kravene i forskrift og lov. Unntak fra konsesjonsplikt på grunn av erververs stilling i konsesjonslovens 5 trekkes frem, samt at eiendommen må ha bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Det nevnes at i følge regelverket skal en eiendom anses som ubebygd dersom bebyggelsen er ubrukelig grunnet alder eller forfall. Det anføres videre at boplikten er knyttet til arealkrav samt beskaffenheten på eiendommens bebyggelse. Klagerne nevner at oppnevnte takstmann (før 2007?) mente at bebyggelsen var i svært dårlig forfatning på grunn av forfall. Han mente at bygningene var kondemnable og at det ikke var økonomisk forsvarlig å restaurere eksisterende bebyggelse. Det vises særskilt til jordlovens bestemmelser at driveplikten som etter deres vurdering av lovverket må gi lønnsom drift for at det skal påhvile driveplikt på arealene. Jordvegen har ikke vært holdt i hevd med det til følge at store deler av arealet er grodd igjen med lauvtrær. Det øvrige arealet består av brennesle, geitrams og annet ugras. Det er mye stein opp i dagen på jordene og den nederste delen er svært våt. Hoveddelen av jordbruksarealet er svært bratt og delt opp i flere små teiger. Jorda kan etter klagernes oppfatning, ikke fornyes ved pløying. Det nevnes også at jordvegen ikke kan gi lønnsom drift når man legger vanlige landbruksøkonomiske beregninger til grunn. Med dette som bakgrunn mener klagerne at det ikke hviler driveplikt på eiendommen. Eiendommen har etter jordregisteret 537 dekar produktiv skog. Ca 50 dekar av skogen skal være vernet som naturreservat og båndlagt i forbindelse med høyspenttrasse i følge brevet. Klagerne mener at arealet da ikke kan regnes som produktiv skog da det ikke gir avkastning. Det produktive skogarealet er da under 500 dekar i følge klagerne. På bakgrunn av overnevnte faktorer trekker Eriksen og Wåg i tvil om eiendommen på overtakelsestidspunktet i 2007 omfattes av bo- og driveplikt. Kommunens krav om konsesjonssøknad bestrides og de ber kommunen om en vurdering av eiendommen i forhold til de momentene som er trukket frem i brevet. Videre bes det om at fristen for en eventuell konsesjonssøknad forlenges utover datoen den til det er avklart om eiendommen i dette konkrete tilfellet omfattes av bo- og driveplikt. Kommunen besvarte ikke brevet før hvor søkerne i delegert vedtak nr 129/11 og 131/11 ble pålagt å søke om konsesjon på eiendommen. Kommunen er forpliktet til å føre kontroll med at den som erverver konsesjonspliktig fast eiendom søker konsesjon, og at nærmere bestemte lovvilkår overholdes jf rundskriv om Konsesjon og boplikt M-2/2009 kapittel Dette følger blant annet av bestemmelsene om at vi skal føre kontroll med at den lovbestemte boplikten etter 5 annet ledd blir oppfylt. Departementet har utarbeidet blant annet instrukser og sjekklister som kommunene kan ta i bruk i kontroll- og oppfølgingsarbeidet og disse

14 finnes i rundskrivet. Konsesjonsfriheten i dette tilfellet er betinget av at et bestemt lovvilkår overholdes. Kommunen har i oppgave å føre kontroll med at slike betingelser blir overholdt. Eiendommen Kobbergården søndre ble overtatt konsesjonsfritt med betingelse om boplikt etter konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1. Kommunen kan da sette frist for å søke konsesjon. Det er et krav om at det må foreligge vesentlig mislighold før kommunen kan følge opp saken. Et brudd på boplikten anses som vesentlig etter 4-6 måneder etter tilflyttingsfristen. Kapittel femte avsnitt sier likevel at kommunen kan henvende seg til eieren når tilflytningsfristen (ettårsfristen) er ute med forespørsel om eieren er bosatt på eiendommen. Er ikke eieren folkeregistrert som bosatt der, kan kommunen normalt pålegge eieren å søke konsesjon. Vedtaket med pålegg om å søke konsesjon kan påklages etter vanlige regler til fylkesmannen. Eriksen og Wåg besvarte kommunens vedtak med et brev med følgende anførsler (punktvis oppsummert her): På grunnlag av feil i saksbehandlingen bad søkerne om at: - vedtak av kjennes ugyldig og oppheves. - umiddelbar stopp i saken inntil videre. - at delegert myndighet gitt til fagsjefen i kommunertyresak 63/09 vedrørende deres sak opphører. - at saken stilles i bero fram til den er belyst og vurdert på best mulig måte i henhold til forvaltingslovens regler før vedtak fattes. Videre ble søknaden/brevet av begrunnet slik: Søkerne følte seg feilaktig beskyldt for å ikke overholde kommunens frister. Fagsjefens fremstilling i vedtak av er direkte gal da han har utelatt å opplyse om de søknader som er sendt til kommunen i tråd med regelverket og på den måten fremstilt dem som lovbrytere. Fag- og jordbrukssjefens mangelfulle saksbehandling skaper store problemer for dem. Søkerne har ikke lenger tillit til fagsjefens troverdighet og det søkes dermed om at fagsjefens delegerte myndighet oppheves ved den videre behandlingen av saken deres. Søkerne overtok eiendommen i tråd med gjeldende regelverk. Ut fra takstdokumentene på eiendommen antok de at eiendommen var en vanlig landbrukseiendom med bo- og driveplikt, og har forholdt seg til regelverket ut fra dette. Det ble søkt om upersonlig boplikt samt utsettelse av boplikten innenfor fastsatt tid etter en forhåndskonferanse med daværende jordbrukssjef. På grunn av at eiendommen bar preg av sterkt forfall og fordi søkerne ville trenge tid til å sette eiendommen i brukbar stand ble det søkt om 8 års utsettelse. Søkerne mener det er vanlig å få mellom 5-10 års utsettelse på slike søknader. Det ble ikke innvilget upersonlig boplikt og kun tre års utsettelse. Kommunens vedtak ble akseptert da det etter datidens regelverk var vanlig praksis å kunne søke om forlengelse av utsettelsen hvis nødvendig. Ettersom søkerne ikke hadde vært i stand til å istandsette eiendommen innen treårsfristen ble det på nytt søkt om forlenget utsettelse den Jordbrukssjefen besvarte søknaden i brev datert med en orientering om nytt regelverk og forlenget fristen for å søke konsesjon med en måned.

15 Søkerne har i tiden etter overdragelsen blitt godt kjent med forholdene på eiendommen slik at det ikke lenger er like opplagt for dem hvorvidt eiendommen omfattes av reglene for bo- og driveplikt eller kommer inn under kravet om konsesjon og det ble også søkt om forlengelse av fristen for å søke konsesjon for oppklaring av forhold i forbindelse med eiendommens beskaffenhet. Etter å ha fått bekreftet av jordbrukssjefen at deres brev av var mottatt og med beskjed om at hun ville komme med tilbakemelding i saken, var søkerne i god tro om at saken er til behandling i kommunen, og avventet med å sende konsesjonssøknad til en slik vurdering er foretatt. At det har oppstått brudd på boplikten tilbakevises av klagerne med overnevnte da kommunen har plikt i henhold til forvaltningsloven å gi tilbakemelding på en skriftlig henvendelse innen rimelig tid. Hvis dette ikke lar seg gjøre pålegger forvaltningsloven kommunen å gi søkerne beskjed om når svar kan forventes. Situasjonen er oppstått som en følge av fagsjefens manglende saksbehandling. God forvaltningsskikk er brutt da kommunen unnlot å svare på henvendelsen og søknad om utsettelse av tidsfristen for innsending av konsesjonssøknad. Søkerne ble fratatt muligheten til å oppfylle vilkårene for boplikt. Ved måten saken er behandlet er det fremtvunget et lovbrudd som søkerne mener brukes som påskudd for å kunne gi eierne et pålegg etter konsesjonsloven. Søkerne mener det er berettiget å stille spørsmål om deler av jordvegen har mistet sin karakter av fulldyrket eller overflatedyrket mark slik at eiendommen kan ha falt under konsesjonsgrensen. Deler av skogarealet er også i følge brevet totalfredet eller båndlagt i forhold til høyspentlinje og det settes spørsmål om dette er å regne som produktiv skog, eller om eiendommen ikke lenger er å betrakte som en konsesjonspliktig eiendom som følge av dette. Klagerne setter spørsmålstegn ved at det ikke er informert om unntaksbestemmelsene og ved at det er unnlatt å svare på den skriftlige henvendelsen fra søkerne om å få sine betraktninger og spørsmål vurdert og besvart før vedtak fattes i saken. Klagerne setter også spørsmålstegn ved at klagesaken etter deres vurdering skal behandles av de samme folkene som ikke tok deres anførsler opp til vurdering i første omgang. Videre spørres det om hvorfor ikke disse anførslene kan vurderes i forkant slik forvaltningsloven krever. Klagerne føler seg utsatt for et angrep på sin integritet ved beskyldninger om lovbrudd som nærmer seg ærekrenkelser da de hele tiden har vært nøye med å overholde gitte frister og oppfylt sine forpliktelser gitt i medhold av Norsk Lov. Kommunen sendte et svarbrev datert hvor vi kort orienterte om vårt syn på saken og den videre saksgangen der klagen vil behandles i kommunestyrets underorgan, hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk. Vi bad om bekreftelse på om hvorvidt brevet av var å betrakte som en klage slik at vi kunne behandle den deretter.

16 klaget søkerne på vedtaket av som følge av formelle saksbehandlingsfeil i Nore og Uvdal kommune slik det er beskrevet i klagen. Følgende ble anført punktvis oppsummert: Klagerne tar det som en selvfølge at leder for kommunestyret som mottok brevet av legger saken frem for kommunestyret til behandling ved første anledning. Det klages på at kommunen i brev av fortsatt ikke gir korrekte opplysninger i sin saksfremstilling. Det anføres at det fortsatt holdes tilbake viktig og vesentlig informasjon angående saksgangen og innhold i klagernes brev datert , og De mener at rekkefølgen blandes og datoene på deres henvendelser, og på denne måten gir kommunen etter deres vurdering en ensidig, misvisende og feilaktig fremstilling av saken. Innholdet i brevet av er ment som en alvorlig protest på de brudd på forvaltningsreglene de mener å erfare i kommunens saksbehandling, samt en protest på det de opplever som en kriminalisering av dem på bakgrunn av kommunens unnlatelser. Overnevnte brev var blant annet en søknad om umiddelbar stopp i saken til alle forhold rundt eiendommen er belyst i henhold til forvaltningslovens regler for på den måten å kunne forholde oss til fakta og riktig regelverk. I brevet er det også en søknad om at delegert myndighet gitt til fagsjefen i kommunestyrevedtak 63/09 oppheves grunnet deres manglende tillit til saksbehandlingen. Svarbrevet kommunen sendte besvarte kun noen få av de momentene som ble tatt opp i brevet av , og ikke noe svar på søknaden. Noe som etter søkernes vurdering bekrefter kommunens arroganse overfor eierne. De opplever at hver gang de prøver å fremme sine synspunkter blir de avfeid fra kommunens side. Dette viser klart etter eiernes synspunkt at kommunen har manglende evne/vilje til å forholde seg til de oppgaver som påhviler et kommunalt forvaltningsorgan. Det klages dermed på manglende svar på søknadene i brev av Videre klages det på at kommunen i brev av ikke vil forholde seg til deres argumenter og spørsmål slik forvaltningsloven pålegger. Klagerne opplever at kommunens brev har en form og tone som er utilbørlig da de blir beskyldt for lovbrudd og får presentert et vedtak med pålegg som de var helt uforberedt på. Publikum skal forholde seg til kommunen som et rådgivende og veiledende organ som skal ta stilling til og svare på spørsmål. Saksbehandlingen i kommunen påfører søkerne psykiske og fysiske belastninger i form av frustrasjoner, depresjoner og dårlig nattesøvn, og klagerne vil stille spørsmål om kommunen ivaretar publikum på en god måte. Det klages også på kommunens manglende realitetsbehandling av deres anmodning i henhold til forvaltningslovens regler, om en belysning av de faktiske forhold vedrørende eiendommens beskaffenhet både i forhold til hovedregler og unntaksregler i gjeldende lovverk, samt søknad om utsettelse av frist for en eventuell konsesjonssøknad i brev av Kommunen har plikt i henhold til forvaltningsreglene, slik klagerne tolker det, å gi tilbakemelding så raskt som mulig og innen rimelig tid.

17 Eriksen og Wåg var i god tro da de antok at søknaden var til behandling i kommunen og avventet derfor en eventuell konsesjonssøknad i påvente av en konklusjon på den vurderingen de hadde bedt om i sin søknad. Det klages på den kriminaliseringen de opplever å bli utsatt for fra kommunens side ved at de uforskyldt bli anklaget for brudd på regelverket. Det tas sterkt avstand fra måten kommunen har fremprovosert brudd på boplikten ved å unnlate å besvare på deres henvendelse innen rimelig tid. Det oppleves som et enda mer alvorlig overtramp fra kommunens side på deres rettssikkerhet når saksbehandler i brev av skriver at kommunen gjorde en vurdering av deres henvendelse i brev av hvor det ble besluttet at ny frist ikke var aktuelt og samtidig besluttet ikke å informere dem om dette før lovens krav til vesentlighet var oppfylt. Dette oppfattes som misbruk av lovverket fra kommunens side og et grovt brudd på forvaltningslovens regler. Dersom klagerne hadde fått rede på kommunens beslutning i løpet av 5 dager hadde de hatt mulighet til å forholde seg til fastsatt frist I henhold til regelverk skal søker varsles før vedtak om pålegg og tvang fattes i en sak. Søker har også rett til å uttale seg om gjeldende forhold før vedtak fattes. Det klages dermed på at de ikke har mottatt forhåndsvarsel, og heller ikke gitt mulighet til å uttale seg i saken, slik reglene gir dem rett til. Klagerne synes det er synd at kommunen ikke har villet være med på samarbeidslinjen som de selv hele tiden har ønsket, og forsøkt å få til gode løsninger til det beste for eiendommen, kommunen og dem selv. Ved en åpen dialog kunne man i felleskap kommet frem til gode og positive løsninger og sluppet unødvendig tid og energi på klagesaker. På bakgrunn av overnevnte formelle feil i kommunens saksbehandling klages det på vedtak av og det bes om at kommunens vedtak av kjennes ugyldig som følge av de formelle saksbehandlingsfeilene. Klagene er innkommet innen klagefristens utløp og tas opp til realitetsbehandling. Saksbehandlers vurdering: Boplikten ved konsesjonsfritt erverv er etter lovendringene i 2009 hjemlet i konsesjonslovens 5 og gjelder erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Konsesjonsfriheten er betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Med bebygd eiendom menes bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Eiendommens jordbruksarealer er klassifisert i tråd regelverket og de øvrige jordbruksarealene i kommunen. Kommunen har tidligere kommentert at totalarealet er noe usikkert. Med det menes fjellarealene og avgrensningen her. Arealer i fjellet er for øvrig ikke av betydning for hvor vidt eiendommen er en bopliktseiendom eller ikke. Det er etter kommunens vurdering ingen tvil om at eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka mark og slik tilfredsstiller arealkravet i loven. Under gårdskartprosessen som pågikk mellom ble det gitt anledning for grunneierne å gi tilbakemelding

18 dersom noe var galt med eiendommens arealer. Eriksen og Wåg gav ikke tilbakemelding på eventuelle feil. Dersom eiendommens jordbruksarealer ikke drives er dette et brudd på driveplikten. Kommunen kan kreve at jordbruksarealer tilbakeføres til opprinnelig stand dersom de har vært gjenstand for forsømmelse og gjengroing. Definisjonen av produktiv skog er tilvekst på minst 100 liter per dekar per år. Gårdskart fra skog og landskap viser 559 dekar produktiv skog, mens skogbruksplanen fra 1998 sier 540 dekar produktiv skog. Det er etter kommunens vurdering ingen tvil om at eiendommen også har nok skog til å tilfredsstille arealkravet i loven. Selv om deler av arealene skulle være vernet eller ligger under høyspentlinjer, fritar ikke dette fra konsesjonsplikt. Eiendommen Kobbergården søndre/ Løyte var bebodd av Einar Blakkisrud til han kom på sykehjemmet. Etter kommunens vurdering er eiendommen uomtvistelig en bopliktseiendom. Det påhviler også driveplikt på eiendommen sendte kommunen et orienteringsbrev vedrørende nytt regelverk og med utsatt frist for å søke konsesjon ettersom eierne ikke hadde tilflyttet eiendommen. Søkerne søkte ikke om konsesjon innen fristen. Innen fristen mottok kommunen et brev datert med ulike anførsler i forhold til eiendommens beskaffenhet og andre forhold. Per e-post bekreftet kommunen at brevet var mottatt og at det ville komme en tilbakemelding på brevet. Saksbehandler kan bare beklage at det ikke ble gitt tilbakemelding innen rimelig tid, hvor vi stadfester nok en gang at søkerne må søke om konsesjon dersom de ikke bosetter seg. Eriksen og Wåg føler derfor at de er urimelig dårlig behandlet og at konsesjonspålegget bør kjennes ugyldig. Vedtaket ville imidlertid ikke vært annerledes selv om saksbehandler hadde gitt tilbakemelding. Det er eventuelt en saksbehandlingsfeil som ikke har påvirket resultatet, og vedtaket er derfor etter kommunens vurdering ikke ugyldig. Etter klagernes argumentasjon som i hovedsak er utenforliggende, er det grunn til å tro at de ikke ville slått seg til ro med en besvarelse fra kommunen hvor vi stadfestet konsesjonslovens krav og fastholdt vårt syn på saken. Eriksen og Wåg overtok eiendommen i arv etter sin onkel, og må ha vært godt kjent med hvordan stillingen var. Klagerne har med åpne øyne overtatt bruket. Det vises i klagebrevet til takstdokumenter som beskriver eiendommens bebyggelse som kondemnable. Det er et tankekors at søkerne har skiftet tak på en kondemnabel bygning. Klagerne må hele tiden ha vært klar over at eiendommen er en bopliktseiendom og at de på et tidspunkt må oppfylle boplikten. Fristen for tilflytting og å sette våningshuset i beboelig stand var etter at det i 2007 ble gitt en utsettelse av boplikten i tre år, noe som var i tråd med den daværende praksisen. Dette ble ikke påklagd. Klagernes anførsler rokker ikke på at de har hatt tre år på å områ seg, og sette våningshuset i stand etter nåtidens standard.

19 I forhold til saksgang og krav til varsel før pålegg er kommunens vurdering at kommunens orienteringsbrev datert ses som et varselbrev, og at eiernes brev datert er en redegjørelse i forhold til saken. Kommunen mener dermed at kravet til varsling er oppfylt og at eierne har fått komme med sin redegjørelse i saken før det ble fattet vedtak med pålegg om å søke konsesjon. Kommunen kan ikke se at det er kommet inn opplysninger i saken som gjør at vedtaket endres. Pålegget om å søke konsesjon fastholdes og klagen videresendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune kan ikke se at det er kommet inn nye opplysninger i saken som tilsier at vedtaket endres. Det gis ikke medhold i klagen. Pålegget om å søke konsesjon fastholdes. Klagen videresendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: Brev fra kommunen med orientering av nytt regelverk datert Svarbrev fra eierne datert Pålegg om å søke konsesjon, Bjørn Wåg, datert Pålegg om å søke konsesjon, Berit Eriksen, datert Klage på vedtak/søknad datert Kommunens svarbrev på klage/søknad datert Klage på vedtak av datert Saksdokumenter: Kart over eiendommen Søknad om utsettelse av boplikten datert Melding om vedtak vedr. søknad om utsettelse datert Søknad om forlenget utsettelse av boplikten datert