Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus - Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus - Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 1/13 PS 2/13 PS 3/13 Innhold Endring takstgrunnlag eiendomsskatt på boliger. Reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - økonomistyring i pleie- og omsorgssektoren PS 4/13 Plan for selskapskontroll Hammerfest PS 5/13 PS 6/13 PS 7/13 Håja barnehage - ny kostnadsramme Klage på NVE's avslag på konsesjon for Hammerfest Vindpark Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2013/49-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Endring takstgrunnlag eiendomsskatt på boliger. Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 å endre loven om eiendomsskatt på boliger. Tidligere har kommunene måtte taksert boligeiendommene hvert 10.ende år. Fra og med skatteåret 2014 vil kommunene kunne velge mellom to alternativer: 1. Taksere eiendommene som tidligere 2. Benytte taksten som var satt på eiendommen ved ligningen året før. Hammerfest kommune skal i 2013 foreta retaksering av alle skatteobjekter i kommunen. Kostnaden ved retaksering av boligeiendommer vil sannsynligvis ligge på noe over 2 millioner. Dette er kostnader vi ikke vil få dersom vi velger å benytte taksten som er satt på eiendommen ved ligningen. Det er liten grunn til å tro at de to måter å taksere eiendommene på vil gi vesentlig forskjellig resultat. Det som vil påvirke den eiendomsskatten for den enkelte bolig vil da bli de elementer vi legger inn i den beregningsmetoden vi velger å bruke: Bunnfradrag Reduksjonsfaktor Skattesats Denne saken omhandler kun hvilke metode vi skal bruke for å komme frem til verdien/takst, og vi vil i en senere sak komme tilbake til beregningsmetoden for eiendomsskatten. Det er viktig å få en rask avklaring på metode for fastsettelse av verdi/takst, da valg av alternativ 1 medfører at arbeidet må starte umiddelbart.

3 Rådmannens vurdering Det vil påløpe relativt store kostnader ved egen retaksering av boliger, og det vil være en stor fordel om boligeierne kun har en offentlig verdi/takst, både på ligningen og ved beregning av eiendomsskatten, og forholde seg til. Rådmannen vurderer derfor alternativ 2 ovenfor som den gunstigste måten å verdisette eiendommene på. Denne endringen for ingen betydning for taksering av øvrige skatteobjekter. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å benytte verdien/taksten som var satt på eiendommen ved ligningen året før skatteåret som grunnlag for beregning av eiendomsskatt på boligeiendommer fra og med skatteåret Hammerfest kommunestyre ber om at administrasjonen fremmer forslag til endring av beregningsmetodene og skattesatsene senest ved budsjettbehandlingen for Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å benytte verdien/taksten som var satt på eiendommen ved ligningen året før skatteåret som grunnlag for beregning av eiendomsskatt på boligeiendommer fra og med skatteåret Hammerfest kommunestyre ber om at administrasjonen fremmer forslag til endring av beregningsmetodene og skattesatsene senest ved budsjettbehandlingen for 2014.

4 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2010/1885-8/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Svar lånesøknad fra Kommunalbanken 2 Reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning Saksdokumenter ikke vedlagt: Reglement for Hammerfest kommunes finansforvaltning Saken gjelder Revidering av reglement for kommunens finansforvaltning. Sakens bakgrunn og fakta Endrede rammebetingelser for Kommunalbanken gjør at vi ikke lenger kan forvante å få tilfredstilt våre lånebehov via dem. Vi fikk avslag på lån både for 2012 og i Lån gitt av norske banker gis til en langt høyere margin enn den vi i dag har i Kommunalbanken og vil gi økte finanskostnader for kommunen. Alternativt er å ta opp lån direkte i markedet via sertifikat eller obligasjonslån. Norske kommuner har en bedre kredittverdighet enn bankene, og vi vil kunne få en lavere rente enn den bankene får på sine innlån. Sertifikatlån og obligasjonslån fungerer på samme måte, med den forskjellen at sertifikatlån ytes med en løpetid på inntil 1 år og obligasjonslån ytes med en løpetid på mer enn et år. Obligasjonslån gis normalt med en høyere margin enn sertifikatlånene. De største norske kommunene har i lang tid benyttete sertifikats -og obligasjonsmarkedet for å finansiere sine investeringer. I takt med at norske banker har fått krav om en høyere egenkapitalandel ved utlån er stadig mer av finansieringen til norske kommuner og norsk næringsliv blitt gjort i sertifikat og obligasjonsmarkedet. For norske kommuner, som har høy

5 kredittverdighet, har marginene også vært lavere enn den marginen vi har oppnådd i Kommunalbanken. Risikoen er at ved lavere kredittilførsel (Likviditet) i markedet vil rentene kunne øke noe ved fornyelsen av sertifikat/obligasjonslånene. I finansreglementet er følgende begrensning gitt for våre låneopptak: Det kan kun opptas lån til egne investeringer i norske kroner fra norske banker og institusjoner. Kommunen opptar startlån i Husbanken. Kommunen legger ikke ut lån i obligasjonsmarkedet og sertifikatmarkedet. For å kunne ta opp sertifikat- eller obligasjonslån må denne begrensningen fjernes. Rådmannens vurdering Begrensningen i muligheten for opptak av sertifikats- og obligasjonslån fjernes. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å oppheve begrensningen for opptak av sertifikats- og obligasjonslån, og vedtar følgende endring i kommunens finansreglement: Valg av låneinstrumenter Det kan kun opptas lån til egne investeringer i norske kroner fra norske banker, norske kredittforetak eller som sertifikat/obligasjonslån formidlet av norske banker og norske kredittforetak. Kommunen opptar startlån i Husbanken. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Innstillingen 8 stemmer for og 1stemme mot. Vedtak formannskapet Hammerfest kommunestyre vedtar å oppheve begrensningen for opptak av sertifikats- og obligasjonslån, og vedtar følgende endring i kommunens finansreglement: Valg av låneinstrumenter Det kan kun opptas lån til egne investeringer i norske kroner fra norske banker, norske kredittforetak eller som sertifikat/obligasjonslån formidlet av norske banker og norske kredittforetak. Kommunen opptar startlån i Husbanken.

6 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2012/1437-6/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport økonomistyring i pleie og omsorgssektoren, Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS saksutredning Kontrollutvalgets sekretariats saksutredning Kontrollutvalgets vedtak og innstilling Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - økonomistyring i pleie- og omsorgssektoren Saken gjelder Kontrollutvalget behandlet saken «Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport økonomistyring i pleie og omsorgssektoren». Revisjonens saksutredning og kontrollutvalgets vedtak og innstilling følger under. (Rådmannen bemerker at i innstillingens siste punkt står «april 2012». Rådmannen går ut fra at rett årstall skal være 2013, noe som må korrigeres av kommunestyret.) A. Revisjonens saksutredning: FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS gjennomførte i 2010/2011 en forvaltningsrevisjon der formålet med prosjektet var å undersøke om sektor for pleie og omsorg (og helse og pleie) har hatt en tilfredsstillende økonomistyring, og om mulig forklare de store avvikene mellom budsjett og regnskap i årene Undersøkelsen hadde følgende problemstillinger og funn: Hvordan er situasjonen i pleie- og omsorgssektoren i kommunen? Hvordan er sektoren organisert?

7 Fra 2010 har Hammerfest kommune vært organisert i tre sektorer, som hver ledes av en kommunalsjef som inngår i rådmannens ledergruppe. Pleie- og omsorgstjenestene inngår sektor for helse og pleie, som fra 2011 består av ni virksomheter, som hver ledes av en virksomhetsleder med budsjettansvar. Hvordan er bemanningssituasjonen? Bemanningssituasjonen i sektoren har vært svært utfordrende med et stort antall vakante stillinger, som kombinert med relativt høyt sykefravær, har resultert i omfattende og til dels ukontrollert bruk av overtid og kjøp av vikartjenester. Hvordan er ressursbruken? Budsjett og regnskap for de tre siste årene viser en eskalerende kostnadsutvikling, og stort årlig merforbruk. KOSTRA-tall viser at mens Hammerfest kommune i 2008 lå under eller på nivå med sammenligningskommunene, hadde kommunen i 2010 en dyrere pleie- og omsorgstjeneste enn sammenlignbare kommuner og gjennomsnittene for kommunegruppene. Er økonomistyringen i pleie- og omsorgssektoren tilfredsstillende? Er budsjettet realistisk? Etter revisjonens vurdering har ikke budsjettene ved de undersøkte virksomhetene i pleie og omsorg vært verken realistiske eller fullstendige i perioden. Det har ikke blitt tatt høyde for vekst i antall brukere og flere brukere med omfattende behov for hjelp, og tiltak som er iverksatt er ikke tatt inn i budsjettet. Videre er viktige budsjettposter utelatt, eller sterkt underbudsjettert. Er det etablert en betryggende kontroll? Det er ikke etablert en betryggende kontroll, i form av et dokumentert og etterprøvbart system for internkontroll. Er rapporteringen tilfredsstillende? Rapporteringen fra virksomhetene har ikke vært tilfredsstillende i henhold til etablert rutine om rapportering annenhver måned. Rapporteringen til politisk nivå er gjennomført i henhold til regelverket. Hovedkonklusjon Økonomistyringen innenfor sektor for helse og pleie (og tidligere pleie og omsorg) har ikke vært tilfredsstillende i den reviderte perioden. Det begrunnes med at: -budsjettene har vært urealistiske og ufullstendige i forhold til driftsnivået -det ikke er etablert en betryggende kontroll i form av et system for internkontroll -rapporteringen fra virksomhetene har vært mangelfull. BEHANDLINGI KONTROLLUTVALGETOG KOMMUNESTYRET Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget (sak 15/11) og det ble fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tar opplysningene og konklusjonene i forvaltningsrevisjonsrapporten Økonomistyring i pleie- og omsorgssektoren til orientering, og slutter seg til anbefalingene som fremkommer i tilhørende saksdokument fra kommunerevisjon.

8 2. Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar opplysningene og konklusjonene i forvaltningsrevisjonsrapporten Økonomistyring i pleie- og omsorgssektoren til orientering, og slutter seg til rapportens anbefalinger. Kommunestyret behandlet rapporten den (sak 38/11) og fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar opplysningene og konklusjonene i forvaltningsrevisjonsrapporten Økonomistyring i pleie- og omsorgssektoren til orientering, og slutter seg til rapportens anbefalinger. 2. Kommunestyret ber om at forvaltningsrapport for pleie og omsorgstjenesten blir framlagt Styret for Kultur, omsorg og undervisning, slik at fagutvalget kan starte et arbeid med å løse de problemer som beskrives i konklusjonen av rapporten REVISJONENS OPPFØLGING AV RAPPORTEN Det framgår av 12 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner at kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandling av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. På vegne av kontrollutvalget sendte revisjonen den 4. juli 2012 brev til rådmannen og ba om en skriftlig orientering om hva som er gjort i forhold til kommunestyrets vedtak i sak 38/11. Rådmannen har svart i brev av 13.september Budsjettene har vært urealistiske og ufullstendige i forhold til driftsnivået Svar fra kommunen: Budsjettet for 2012 ble tilført midler slik at årets budsjett er realistisk i forhold til den driften som er i sektoren helse og omsorg. Det er tatt høyde for veksten i antall brukere og tiltak som er iverksatt er gjort i henhold til budsjetterte midler. Det er ikke etablert betryggende kontroll iform av et system for internkontroll Svarbrevet fra kommunen tar ikke for seg dette punktet. Rapporteringen fra virksomhetene har vært mangelfull Svar fra kommunen: Det er innført månedlige rapporteringer fra virksomhetsledere til kommunalsjef. Det er månedlige ledermøter i sektoren hvor økonomistyring og økonomioppfølging er fast agenda. Det er innført årsplan for hver virksomhet der budsjettoppfølging cr et av tiltakene. 1tillegg arbeides det med å få etablert en budsjettoppfølgingsrutine i kommunen. I svarbrevet fra kommunen sies følgende om utfordringene i sektoren fremover: «Sektoren har store utfordringer innenfor rekruttering av personell samt høyt sykefravær. Kommunen har fokus på å løse disse utfordringene men at det vil ta tid å løse dette. Kommunen har etablert et eget rekrutteringsteam som er en ressurs i forhold til rekruttering av personell. Sykefravær og nærværs arbeid er et kontinuerlig arbeid som skal vedlikeholdes over tid». Revisjonens vurdering

9 Revisjonen registrerer at ikke alle anbefalingene i kommunestyrets vedtak i sak 38/11 er fulgt opp. FORSLAG TIL VEDTAK Kontrollutvalget tar revisjonens orientering om oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten Økonomistyring i pleie og omsorgssektoren til etterretning. Kontrollutvalget merker scg at ikke alle anbefalingene i kommunestyrets vedtak i sak 38/11 er fulgt opp. Kontrollutvalget finner derfor grunn til å rapportere denne oppfølgingen som egen sak til kommunestyret. B. Kontrollutvalgets vedtak Kontro1lutvalget slutter seg til anbefalingene i vedlagte saksdokument fra kommunerevisjonen og vedtar følgende: Kontrollutvalget tar revisjonens orientering om oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjektet Økonomistyring i Pleie- og omsorgsektoren til etterretning. Kontrollutvalget merker seg at ikke alle anbefalingene i kommunestyrets vedtak i sak 13/11 er fulgt opp. Kontrollutvalget finner derfor grunn til å rapportere denne oppfølgingen som egen sak til kommunestyret. Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med følgende innstilling: - Kommunestyret viser til kontrollutvalgets oppfølging av Økonomistyring i pleie og omsorg - Kommunestyret merker seg at kommunestyrets vedtak i sak 13/11 ikke er fulgt opp av rådmannen på alle punkter slik som forutsatt. - Kommunestyret ber rådmannen iverksette tiltak for å følge opp disse punktene og rapportere tilbake til kommunestyret om hva som har blitt gjort innen april Kontrollutvalgets forslag til vedtak: 1. Kommunestyret viser til kontrollutvalgets oppfølging av Økonomistyring i pleie og omsorg 2. Kommunestyret merker seg at kommunestyrets vedtak i sak 13/11 ikke er fulgt opp av rådmannen på alle punkter slik som forutsatt. 3. Kommunestyret ber rådmannen iverksette tiltak for å følge opp disse punktene og rapportere tilbake til kommunestyret om hva som har blitt gjort innen april 2012.

10 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2010/191-38/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets sekretariats saksutredning Kontrollutvalgets vedtak og innstilling Plan for selskapskontroll Hammerfest Saken gjelder Kontrollutvalget behandlet saken «Plan for selskapskontroll ». Nedenfor følger saksutredning, plan og kontrollutvalgets innstilling. Sakens bakgrunn og fakta A. Kontrollutvalgets sekretariats saksutredning: Kontrollutvalget skal i følge kommuneloven 77 nr. 5 og kontrollutvalgsforskriften 13 påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m.. Ifølge forskriften skal kontrollutvalget «minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.» Inneværende valgperiode skal planen være utarbeidet og vedtatt innen Planperioden, ut fra ovennevnte tidsfrister er således ikke helt synkron med valgperioden. Det anbefales derfor at planen følger forskriftens tidsramme og gjøres gjeldende for perioden Det vil av ressursmessige hensyn ikke være realistisk å foreta kontroll i alle selskaper i denne planperioden. Samtidig er det ønskelig av rasjonelle hensyn å samordne kontroller der flere aktuelle kommuner er medeiere i samme selskap. Kontrollutvalget har allerede i utløpende planperiode vedtatt igangsettelse av eierskapskontroll ved Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS, hvor det også er lagt opp til

11 samordning med andre kontrollutvalg som har fattet tilsvarende vedtak. Kontroll ved selskapet bør derfor videreføres i den nye planen. På bakgrunn av ovennevnte og kriterier for utvelgelse av selskapskontroll gjennomføres i denne planperiode eierskapskontroll i følgende selskap: - Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS - Finnmark Ressursselskap AS - Hammerfest Energi AS Dersom det kapasitetsmessig ligger til rette for det vurderes deretter eventuell kontroll ved de øvrige heloffentlig eide selskapene. For nærmere detaljer vises til vedlagte plandokument. Forvaltningsrevisjon i selskapene anbefales under normale omstendigheter ikke å bli prioritert i denne planperioden. Eventuelt behov for slik kontroll anbefales vurdert særskilt av kontrollutvalget dersom dette skulle bli aktuelt i perioden. Prioritering tidsmessig anbefales av praktiske og rasjonelle årsaker å delegeres til kontrollinstansen. B. Revisjonens forslag til plan for selskapskontroll Hammerfest : 1. OM SELSKAPSKONTROLL Lovpålagt selskapskontroll Det er gjennom likelydende paragrafer i kommuneloven (kl) 77 nr 5 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (kontrollutvalgsforskriften) 13, 1. ledd innført bestemmelser om ansvaret for selskapskontroll: «Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunenes eller fylkeskommunenes interesser i selskaper m.m.» I kontrollutvalgsforskriften 14 er dette videre definert slik: «Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll).» Ut fra ovennevnte paragraf er det obligatorisk for kommunen å gjennomføre selskapskontroll i form av eierskapskontroll. Eierskapskontroll vil i praksis bestå av følgende: - Kontroll med at virksomheter er i henhold til gjeldende lover og regler, og gitte rammer i vedtektene, selskapsavtaler m.v.. - Kontroll med at virksomheten er innenfor rammene av kommunens vedtak og forutsetninger. Selskapskontrollen kan også på frivillig grunnlag omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3.

12 Avgrenset innsynsrett Kommuneloven 80 hjemler følgende innsynsrett i selskaper for kontrollutvalget eller den som utfører kontroll på vegne av dette: «I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet» Denne lovbestemte innsynsretten er altså avgrenset til å gjelde for selskap som er eid 100 % av kommuner og fylkeskommuner alene eller i fellesskap. I selskap med andre eiere, eller selskapsformer som ikke omfattes av denne formuleringen vil eventuelt innsyn måtte skje enten ved at slik innsynsrett er nedfelt i selkapsvedtekter/selskapsavtale eller gjennom tillatelse på frivillig grunnlag fra det aktuelle selskap. Alternativet må være å utføre kontroll basert utelukkende på åpen informasjon som er tilgjengelig utenfor selskapet. Dette forholdet vil avgrense hvilke selskapsformer og eierskap som i praksis kommer inn under begrepet selskapskontroll, og da særlig i forhold til forvaltningsrevisjon. Om plan for selskapskontroll Kapittel 6 i forskrift om kontrollutvalg inneholder utfyllende bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver med selskapskontroll. Forskriftens 13 annet ledd omhandler plan for gjennomføring av selskapskontroll: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Minimumskravet i forskriften er at planen skal utarbeides en gang i løpet av valgperioden. Kommunestyret står imidlertid fritt til å bestemme at planen skal utarbeides oftere. Inneværende valgperiode skal planen være utarbeidet innen Ved fristens utløp er det knappe tre år igjen av valgperioden, og ny plan forutsettes behandlet i Kontrollutvalget anbefaler derfor at planperioden følger de satte tidsfrister og gjøres gjeldende for perioden Gjennomføring av selskapskontrollen Tredje ledd i kontrollutvalgsforskriften 13 sier følgende om gjennomføring: Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. I Vedlegg nr. 1 til rundskriv H-15/04 - Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, står følgende merknader til forskriftens 13 tredje ledd: Den som har innsynsrett etter kommuneloven 80, kan gis i oppdrag å gjennomføre selskapskontroll. Ettersom eierskapskontroll, jfr. 14 første ledd, ikke vil utgjøre forvaltningsrevisjon, kan slik kontroll utføres av for eksempel kontrollutvalgets sekretariat.

13 Det er kommunens kontrollutvalg eller den som på dets oppdrag utfører selskapskontroll som har rett til å kreve opplysninger som de mener er påkrevd for deres kontroll. Praktisk gjennomføring av eierskapskontroller utføres for tiden av kontrollutvalgets sekretariat, Kusek IKS. Eventuell forvaltningsrevisjon må gjennomføres av godkjent revisjonsenhet. Totalleverandør av revisjonstjenester for Hammerfest kommune, er Vefik IKS. Samarbeid om selskapskontroll I selskap der flere kommuner er eiere, særlig der flere kommuner med samme kontrollør er eiere, vil det være hensiktsmessig å søke å inngå samarbeid om selskapskontroll. Dette både av ressurshensyn, da de fleste vurderinger vil kunne være gyldige for flere eiere, men også av hensyn til at selskapet ikke skal pålegges kontroll oftere enn nødvendig. Dette fordrer at kontrollutvalgene må gis myndighet til selv å prioritere mellom aktuelle prosjekter når grunnlag for samordnet selskapskontroll med andre kommuner er tilstede. Rapportering Kontrollutvalgsforskriften 15 sier følgende om rapportering: Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på de forhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten. Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse. Det er ikke fastsatt bestemte krav til innholdet i rapporteringen av selskapskontrollen. Det kan være naturlig at rapporten inneholder faktaomtale av selskapet med opplysninger som antas å kunne ha interesse for kommunestyret, og opplysninger om selskapets oppfølging av merknader og prinsipielle forhold. Etter kontrollutvalgets behandling av rapporter fra utførte selskapskontroller oversendes disse fortløpende som egen sak til kommunestyret for videre behandling. Utførte kontroller vil i tillegg synliggjøres i kontrollutvalgets årsmeldinger. 2. SELSKAPSKONTROLL I HAMMERFEST KOMMUNE PLAN FOR Eierskap og eierstyring i Hammerfest kommune Hammerfest kommune har utarbeidet og vedtatt en eierskapsmelding med overordnede eierskapspolitiske premisser, og med strategier for oppfølging av kommunens eierskap i selskapene. Kommunestyret vedtok Eierskapsmeldingen den 19. juni I vedtaket er det bestemt at meldingen skal revideres minst en gang i hver valgperiode. Eierskapsmeldingen, som et overordnet styringsdokument legger samtidig delpremisser i forhold til kommunens ivaretakelse av sitt kontrollansvar, og vil derfor være et viktig referansedokument i forhold til gjennomføring av obligatorisk selskapskontroll. Nedenfor følger oversikt over selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Oversikten viser at kommunen er på eiersiden i seks heloffentlig eide selskap hvor kommunen har full innsynsrett og dermed i praksis er aktuelle for gjennomføring av selskapskontroll.

14 Aktuelle offentlig heleide selskaper Selskaper som har obligatorisk selskapskontroll i henhold til lovreglene Selskap Selskapsfor m Eierandel Kommunens balanse Kommunal Landspensjonskasse Finnmark AS 88,0 % Ressursselskap Hammerfest Energi AS 80,0 % Museet for Kystkultur og gjenreising Interkommunalt Arkiv IKS 0 Finnmark VEFIK IKS 15,7 % KUSEK IKS Vedtatt igangsatt Status Eiere (deltagere) ved aktuelle selskaper Selskapsfor Eiere (deltagere) Selskap m Finnmark AS Hammerfest og Kvalsund kommuner Ressursselskap Hammerfest Energi AS Hammerfest, Hasvik og Kvalsund kommuner Museet for Kystkultur IKS Hammerfest, Nordkapp, Gamvik og Berlevåg og gjenreising Interkommunalt arkiv IKS Kommunene i Finnmark + Fylkeskommunen Finnmark VEFIK IKS Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok kommuner KUSEK IKS Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok kommuner Eierskap i selskaper som ikke er heloffentlig eid / samvirkeforetak / andelslag / AS Selskapsfor Eiere (deltagere) Innskutt kapital Selskap m PRO BARENTS AS DANSEARENA? NORD HAMMERFEST AS NÆRINGSHAGE HAMMERFEST AS INDUSTRIFISKE MARINOR AS BIBLIOTEKSENTRA AL LEN STUDENTBYEN PÅ? SOGN JOHAN KVALSVIK AS

15 ISHAVSOLJE AS LEAN FISH AS Oversikten hentet fra kommunens oversikt balanse pr. november Oversikten viser også stiftelser, men da disse i prinsippet eier seg selv er de ikke tatt med i «Planen for selskapskontroll». Kommunen har også tre kommunale foretak (KF), henholdsvis Hammerfest havn KF, Hammerfest Eiendom KF og Hammerfest Parkering KF. Da kommunale foretak ikke er egne rettssubjekt, men samme juridiske person som kommunen selv er heller ikke disse tatt med i selskapsoversikten. Kriterier Det kan være hensiktsmessig å prioritere selskapskontroll etter følgende fastlagte kriterier i prioritert rekkefølge: Selskap som gir et direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere Selskap som har et samfunnsmessig ansvar Selskap som er heleid av kommunen Selskap der kommunen har en betydelig eierinteresse, aksjeflertall eller stor økonomisk del av aksjekapitalen Disse kriteriene er grunnet ut i fra to hensyn fokus på brukerperspektivet og fokus på økonomiske interesser. Dette er hensyn som harmonerer med kommunaldepartementets merknader til forskriftsparagrafen om selskapskontroll. 3. Prioriteringer i planperioden Hammerfest kommunes vedtatte eierskapsmelding sier ikke noe om eierskapskontroll/ selskapskontroll i de offentligeide selskapene. Kontrollutvalget står derfor fritt når det gjelder planlegging og prioriteringer av selskapskontroll. Selskapskontroll er aktuelt for følgende selskap: Finnmark Ressursselskap AS Hammerfest Energi AS Museet for kystkultur og gjenreisning IKS Interkommunalt Arkiv Finnmark IKS VEFIK IKS KUSEK IKS Planen legger opp til å gjennomføre eierskapskontroll i samtlige av de heloffentlig eide selskapene. Det kan imidlertid av ressursmessige hensyn bli en utfordring å oppfylle denne målsetningen fullt ut i løpet av planperioden, og det er derfor hensiktsmessig å prioritere noen av selskapene. Samtidig er det ønskelig av rasjonelle hensyn å samordne kontroller der flere aktuelle kommuner er medeiere i samme selskap. Kontrollutvalget har i utløpende periode vedtatt igangsettelse av eierskapskontroll i Museene for kystkultur og gjenreisning. Denne ble ikke sluttført i perioden og vil derfor naturlig ligge an til 1. prioritet i ny planperiode. Finnmark Ressursselskap AS bør også være blant de prioriterte selskapene da kommunen har stor eierandel i selskapet, tilsvarende 88 prosent med bokført balanse på kr ,-. Selskapet kommer således inn under kriteriene for prioritering ved at kommunen har betydelig eierinteresse. Selskapet må også kunne sies å ha en samfunnsmessig funksjon.

16 Hammerfest Energi har vært gjenstand for en eierskapskontroll som ble avsluttet sommeren Selskapet er likevel av så stor samfunnsmessig betydning og av en slik verdi for sine eierkommuner at det er naturlig med en høy prioritering også i denne planperioden. Hammerfest kommune har en eierandel på 80% og selskapet står oppført med en verdi på Kr ,- i kommunens balanse.. På bakgrunn av ovennevnte og kriterier for utvelgelse av selskapskontroll gjennomføres i denne planperiode eierskapskontroll i følgende selskap i prioritert rekkefølge: - Museet for kystkultur og gjenreisning - Finnmark Ressursselskap AS - Hammerfest Energi AS Dersom det kapasitetsmessig ligger til rette for det vurderes deretter kontroll ved de øvrige heloffentlig eide selskapene. Forvaltningsrevisjon i selskapene vil under normale omstendigheter ikke bli prioritert i denne planperioden. Prioritering tidsmessig mellom selskapene delegeres av praktiske og rasjonelle årsaker til den utøvende kontrollinstans. Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget slutter seg til fremlagte plan for selskapskontroll Planen oversendes kommunestyret for endelig behandling, med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner fremlagt Plan for selskapskontroll , med prioriteringer slik de fremkommer i plandokumentet. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden der kontrollutvalget finner det hensiktsmessig. Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag om at plan for selskapskontroll følger tidsrammen i henhold til Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 13 andre ledd. Kontrollutvalgets forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner fremlagt Plan for selskapskontroll , med prioriteringer slik de fremkommer i plandokumentet. 2. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden der kontrollutvalget finner det hensiktsmessig.

17 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2012/1142-8/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Hammerfest Eiendom KF økt kostnadsramme for Håja barnehage Håja barnehage - ny kostnadsramme Saken gjelder Byggeprosjektet Håja barnehage har vært ute på anbud. Anbudene er høyere enn vedtatt kostnadsramme. Hammerfest Eiendom KF behandlet saken og foreslår en høyere kostnadsramme med finansiering. Saksutredningen under inneholder følgende: A. Hammerfest Eiendom KF s saksutredning, innstilling og vedtak B. Rådmannens vurdering og innstilling A. Hammerfest Eiendom KF s saksutredning, innstilling og vedtak Kommunestyrevedtak: PS 33/12 Håja barnehage, nytt bygg Rådmannens forslag til vedtak: Vedtaket bør formuleres slik: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bygge Håja barnehage med 5 avdelinger med 120 plasser. 2. Investeringsrammen økes til kr fordelt (20%) i 2012 og (80%) i Økte driftskostnader og økte tekniske driftsutgifter innreguleres i økonomiplan med helårsvirkning i Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt.

18 Prosjektet har vært på anbudsrunde og fått en kostnadsøkning på kr i forhold til kostnadskalkyle K1, til sammen kr inkl. riving av eksisterende bygg. Økning av kostnadene skyldes i hovedsak økte kostnader på EL og VVS arbeider i tillegg til økte kostnader generelt. Planlagt oppstart er satt til første del av mars i år, byggetid er satt til 15 måneder. Før kontrahering av entreprenør må øket kostnadsramme være godkjent. Vedståelsesfrist fra entreprenør er satt til 1. mars i år, etter denne tid er tilbudet ikke gjeldende. Investeringsoversikt K2 rev Antall avdelinge og plasser: 5 avd. 120 plasser Post K1 K2 Anmerkning: 1. Felleskostnader: Bygning VVS Elkraft Tele og data Inngår i (4) 6. Andre installasjoner Huskostnad (1-6) Utendørs Inngår i (2) Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader /Prosjektering Byggekostnad Spesielle kostnader: a) Merverdigavgift b) Inventar c)riving eks bygg d) Beskyttelse av jordkabel Inngår i (2) e) Utsmykning f) Finanskostnader g) Avgifter til kommunen h) Ref. av opparbeidelseskostnader Grunnkalkyle (1-9) Forventet tillegg a) Sikkerhetsmargin 6 % av b.kost + mva b) Prisstigning i byggetida Sum 1-10 Prosjektkostnad Post 9 er inkl. mva.

19 Finansieringsplan Sum Byggekostnad Mva % egenkap. Kommunen Lån Styrets vurdering Etter det styret kan se er økning av kostnadsrammen nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet utefra bestilling. Entreprenør må antas med forbehold om godkjennelse av kommunestyret. Styrets forslag til vedtak: Styret i Hammerfest Eiendom KF godkjenner økning av kostnadsramme for bygging av nytt bygg til Håja barnehage, ny kostnadsramme kr B. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at prosjektrammen må økes, men må endres og reduseres noe i forhold til Hammerfest Eiendom KF sitt vedtak. Refusjon MVA må endres fra kr 15,7 mill til kr. 12,4 mill. Mva må beregnes av kostnadsrammen med mindre unntak. Utsmykning kr var ikke opprinnelig budsjettert. Rådmannen mener at posten kan utgå, spesielt nå når kostnadsrammen ikke holder. Rådmannen mener at finanskostnadene kr er beregnet for høyt. Korrekt beløp vil være kr i byggeperioden. Prosjektrammen blir da kr og kan finansieres slik: Finansieringsplan Sum Byggekostnad Mva % egenkap. Kommunen Lån Dette betyr at kommunens overføringer til Hammerfest Eiendom KF endres; Egenkapitalen øker Driftskostnader 2013 reduseres i forhold til opprinnelig budsjett 2013 Driftskostnader økes fom 2014 i forhold til økonomiplanen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar ny prosjektramme K2 for Håja barnehage på kr

20 2. Prosjektet finansieres slik: Finansieringsplan Sum Byggekostnad Mva % egenkap. Kommunen Lån Hammerfest kommunes og Hammerfest Eiendom KF s budsjett 2013 og økonomiplan endres i tråd med finansieringsvedtaket. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar ny prosjektramme K2 for Håja barnehage på kr Prosjektet finansieres slik: Finansieringsplan Sum Byggekostnad Mva % egenkap. Kommunen Lån Hammerfest kommunes og Hammerfest Eiendom KF s budsjett 2013 og økonomiplan endres i tråd med finansieringsvedtaket.

21 Saksbehandler: Odd Edvardsen Saksnr.: 2011/918-13/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Avslag på søknad om konsesjon 2 Oppdatert reindriftsrapport - Hammerfest vindkraftverk 3 Høringsuttalelse til konsesjonssøknad for Hammerfest Vindpark Saksdokumenter ikke vedlagt: Klage på NVE's avslag på konsesjon for Hammerfest Vindpark Saken gjelder Klage på Norges Vassdrags- og energidirektorats (NVE) avslag på konsesjonssøknaden fra Statkraft Agder Energi Vind DA (SAE Vind) for bygging av Hammerfest vindpark. Sakens bakgrunn og fakta I brev fra NVE, mottatt den opplyses at det er gitt avslag på SAE Vind s søknad om konsesjon for bygging av Hammerfest vindpark. Begrunnelsen for avslaget er at NVE legger avgjørende vekt på de negative konsekvensene tiltaket har for reindrift. Historikk. I saksframlegg til kommunestyresak 116/12, som ble behandlet den , redegjøres det for historikken i saken. Saksframlegget er vedlagt. I sak 116/12 gjorde kommunestyret følgende vedtak: Kommunestyret stiller seg positiv til etablering av Hammerfest Vindpark. Gjennom Finnmark Fylkeskommunes arbeid med Regional Vindkraftplan er det konkludert med at Kvaløya er et av de områdene i Finnmark med lavest konfliktnivå totalt sett i forhold til bygging av vindkraftanlegg. I sin behandling av planen har da også Fylkestinget anmodet NVE

22 om å ta hensyn til fylkeskommunens føringer for utviklingen av vindkraftnæringen i Finnmark. Det forutsettes at NVE følger denne anmodningen. Hammerfest kommune ber NVE om å avvente sluttbehandling av konsesjonssaken til det foreligger en avklaring om hvorvidt vindparken, eller deler av den, vil kunne være til hinder for etablering av en flyplass på Grøtnes. Dersom sluttbehandling likevel gjennomføres, må konsesjonsvedtaket utformes slik at bygging av vindparken ikke på noen måte er til hinder for en slik etablering. For øvrig vises til Hammerfest kommunes tidligere høringsuttalelse i saken, vedtatt av kommunestyret Avslag på konsesjonssøknad Den mottok kommunen brev fra NVE, der det informeres om at søknaden er avslått, samt at det er en frist på 3 uker for å påklage dette vedtaket til Olje og Energidepartementet (OED). Begrunnelsen for avslaget er at NVE legger avgjørende vekt på de negative konsekvensene tiltaket har for reindrift. Hammerfest kommune har klageadgang i saken, og det er avklart med NVE at eventuell klage kan oversendes NVE innen den 8. februar I NVE s vurdering av konsesjonsspørsmålet er det lagt avgjørende vekt på de negative virkningene vindparken kan ha for reindrifta på Kvaløya. NVE finner derfor ikke grunn til å redegjøre for ytterligere momenter i saken. NVE mener at den samlede inngrepssituasjonen for reinbeitedistrikt 20 er så stor at konsesjonssøknaden ut fra en føre var-tankegang bør avslås. Det vises til at det de siste årene har vært mange inngrep på Kvaløya som har vært negativ for reindrifta. Det er i avslagsbrevet ikke redegjort for andre forhold i saken. Oppdatert reindriftsrapport. Høsten 2012 utarbeidet konsulentfirmaet NaturRestaurering en ny reindriftsfaglig rapport. I henhold til denne rapporten mener konsulenten at vindparken vil kunne ha en begrenset negativ virkning for reindrifta på Kvaløya. De største negative virkningene vil være i de lavtliggende områdene, og særlig knyttet til anleggsperioden. Virkningene knyttet til lufting og beite i høyereliggende områder vurderes som mindre vesentlig. Reinbeitedistriktet, reindriftsforvaltningen og Sametinget er uenig i konklusjonene i rapporten. De mener etablering av vindparken vil bli vesentlig for reindrifta, særlig med tanke på alle de inngrep som er gjort i reinbeitedistriktets arealer de senere årene. NVE velger å vektlegge reinbeitedistriktets, reindriftsforvaltningens og Sametingets syn på saken høyere enn rapportens konklusjoner. NVE mener de viktigste negative virkningene er knyttet til unnvikelse i beite- og luftingsomåder på grunn av fysiske inngrep og økt menneskelig aktivitet i området. Virkninger av avbøtende tiltak vurderes i liten grad av NVE. For øvrig opplyses det i den oppdaterte rapporten at antall rein i distriktet har økt fra 1776 i 2005 til 2214 i Kraftsituasjonen i Vest-Finnmark Det er begrenset kapasitet på sentralnettet til Finnmark. Statnett skriver i et brev til NVE at de forventer at fra 2014 vil denne problemstillingen forverres på grunn av lastuttak i

23 Hammerfestområdet, i hovedsak forårsaken av idriftsetting av Goliat-plattformen. I den forbindelse ber Statnett om en rask etablering av ny produksjonskapasitet i Vest-Finnmark. Innenfor en tidshorisont på 3-4 år mener Statnett at det vil være mest realistisk å få realisert ny vindkraft. Forholdet til flyplassen. I kommunestyrets uttalelse til konsesjonsspørsmålet, vedtatt , ble det bedt om at sluttbehandlingen av saken avventes til etter at det foreligger en avklaring om hvorvidt vindparken, eller deler av den, vil kunne være til hinder for etablering av en flyplass på Grøtnes. Det er ikke gjort fullstendige avklaringer rundt dette, men i følge SAE Vind vil vindparken bli bygd slik at dette ikke vil være en problemstilling. Plasseringen av vindmøllene vil om nødvendig justeres slik at det ikke blir konflikt. Denne problemstillingen drøftes derfor ikke videre her, men det forutsettes at dette kan løses. Rådmannens vurdering Det synes oppsiktsvekkende at NVE kun har behandlet saken ut fra de negative konsekvensene Hammerfest Vindpark kan ha for reindrifta, uten samtidig å forsøke å veie dette opp mot de positive ringvirkningene dette gir lokalt, regionalt og nasjonalt, og også veie det opp mot hva som vil være konsekvensene ved å bygge vindparker på andre aktuelle område med gode vindressurser. Det er mange grunner til å innvilge konsesjon for Hammerfest Vindpark. Området har gode vindressurser, kan enkelt og med få/små konsekvenser knyttes til eksisterende kraftlinjenett, vil gi positive lokale og regionale ringvirkninger sysselsettingsmessig, har et lavt konfliktnivå totalt sett, bidrar til å dekke kraftbehovet i et område med svært begrenset forsyningskapasitet, bidra til å nå nasjonale og regionale målsetninger for satsing på fornybar energi, osv. Det er ikke samsvar mellom den reindriftsfaglige rapporten og reindrifta, reindriftsforvaltningens og Sametingets innspill i saken. NVE har heller ikke gjort en vurdering av hvordan de foreslåtte avbøtende tiltakene vil kunne slå ut i positiv retning. En viktig del av argumentasjonen fra NVE går på at det har vært en rekke inngrep i reinbeitedistriktets område, og at tålegrensen for distriktet kan være nådd. Men samtidig med at disse inngrepene har funnet sted, har reintallet i distriktet, i følge reindriftsrapporten, økt med 438 dyr. NVE drøfter ikke dette paradokset i det hele tatt. Gjennom Finnmark Fylkeskommunes arbeid med Regional Vindkraftplan er det konkludert med at Kvaløya er velegnet for vindkraftutbygging. Det grepet som er gjort i Regional Vindkraftplan er nettopp å forsøke å samle vindkraftanleggene på noen få områder i fylket. Dette for å kunne få utviklet klynger av vindkraft og nettløsninger, noe som vil gjøre det mer kostnadseffektivt å bygge ut. På den måten vil en samtidig spare de øvrige områdene i fylket for inngrep, både av hensyn til reindrift, og også alle de andre interessene som skal ivaretas i en slik prosess. Dersom en legger til grunn de nasjonale målsetningene om en kraftig satsing på fornybar energi i Norge, slik Stortinget har vedtatt, vil det blant annet måtte bygges mange vindparker i årene framover. Sannsynligvis vil samtlige av de vindparkene som bygges på land i Finnmark, kunne ha negative konsekvenser for reindrift. De aller fleste vil også kunne ha negative konsekvenser i forhold til andre interesser, så som friluftsliv, reiseliv, landskap, landbruk, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, verneområder og hensynet til inngrepsfrie områder. I den sammenhengen er det viktig at en i konsesjonsbehandlingen vurderer den helhetlige virkningen vindkraftutbygging i Finnmark, og for så vidt resten av Norge, har for f. eks reindrift. Dersom en forutsetter at det skal bygges et visst antall vindparker, gir det liten mening å se på en

24 vindpark alene, og hvilke negative effekter denne vil gi for det aktuelle reinbeitedistrikt. Her må det vurderes om denne parken vil være av større negativ betydning for reindrifta som helhet, enn vindparker i andre aktuelle områder med gode vindressurser. I en slik sammenheng vil at det er mange inngrep i et område fra før, være et argument for å gi konsesjon, og ikke, som NVE her har gjort, bruke det som et argument mot. Ved å samle inngrepene mer vil en kunne spare områder der det i dag er lite inngrep. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre påklager NVE s vedtak om avslag på konsesjon for Hammerfest Vindpark på Kvaløya i Hammerfest kommune, og ber Olje- og energidepartementet omgjøre vedtaket til gunst for SAE Vind, med følgende begrunnelse: 1. NVE har behandlet saken kun ut fra de antatte negative konsekvensene de oppfatter Hammerfest Vindpark kan ha for reindrifta, uten samtidig å forsøke å veie dette opp mot de positive ringvirkningene dette gir lokalt, regionalt og nasjonalt, eller veie det opp mot hva som vil være konsekvensene ved å bygge vindparker på andre aktuelle område med gode vindressurser. Dette er oppsiktsvekkende. 2. Det er mange grunner til å innvilge konsesjon for Hammerfest Vindpark. Området har gode vindressurser, kan enkelt og med få/små konsekvenser knyttes til eksisterende kraftlinjenett, vil gi positive lokale og regionale ringvirkninger sysselsettingsmessig, har et lavt konfliktnivå totalt sett, bidrar til å dekke kraftbehovet i et område med svært begrenset forsyningskapasitet, bidra til å nå nasjonale og regionale målsetninger for satsing på fornybar energi, osv. 3. Det er ikke samsvar mellom den reindriftsfaglige rapporten og reindriftas, reindriftsforvaltningens og Sametingets syn på saken. NVE har i sin begrunnelse for avslaget særlig vektlagt reindriftas syn når det gjelder negative virkningene knyttet til unnvikelse i beite- og luftingsomåder på grunn av fysiske inngrep og økt menneskelig aktivitet i området. Samtidig påpeker det i den reindriftsfaglige rapporten at det er få holdepunkter for at vindkraftverk har slike negative virkninger på tamreindrift. Her underkjennes altså den reindriftsfaglige rapporten, uten at dette begrunnes. NVE har heller ikke gjort en vurdering av hvordan de foreslåtte avbøtende tiltakene i den reindriftsfaglige rapporten vil kunne slå ut i positiv retning for reindrifta. 4. En viktig del av argumentasjonen fra NVE går på at det har vært en rekke inngrep i reinbeitedistriktets område, og at tålegrensen for distriktet kan være nådd. Men samtidig med at disse inngrepene har funnet sted, har reintallet i distriktet, i følge reindriftsrapporten, økt fra 1776 dyr i 2005 til 2214 dyr i 2011, en økning på 438 dyr. NVE drøfter ikke dette paradokset i det hele tatt. 5. Gjennom Finnmark Fylkeskommunes arbeid med Regional Vindkraftplan er det konkludert med at Kvaløya er velegnet for vindkraftutbygging. Det grepet som er gjort i Regional Vindkraftplan er nettopp å forsøke å samle vindkraftanleggene på noen få områder i fylket. Dette for å kunne få utviklet klynger av vindkraft og nettløsninger, noe som vil gjøre det mer kostnadseffektivt å bygge ut. På den måten vil en samtidig spare de øvrige områdene i fylket for inngrep, både av hensyn til reindrift, og også alle de andre interessene som skal ivaretas i en slik prosess.

25 6. Dersom en legger til grunn de nasjonale målsetningene om en kraftig satsing på fornybar energi i Norge, slik Stortinget har vedtatt, vil det blant annet måtte bygges mange vindparker i årene framover. Sannsynligvis vil samtlige av de vindparkene som bygges på land i Finnmark, kunne ha negative konsekvenser for reindrift. De aller fleste vil også ha negative konsekvenser i forhold til andre interesser, så som friluftsliv, reiseliv, landskap, landbruk, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, verneområder og hensynet til inngrepsfrie områder. 7. Det er derfor viktig at en i konsesjonsbehandlingen vurderer den helhetlige virkningen vindkraftutbygging i Finnmark, og for så vidt resten av Norge, har for f. eks reindrift. Dersom en forutsetter at det skal bygges et visst antall vindparker, gir det liten mening å se på en vindpark alene, og hvilke negative effekter denne vil gi for det aktuelle reinbeitedistrikt. Her må det vurderes om denne parken vil være av større negativ betydning for reindrifta som helhet, enn vindparker i andre aktuelle områder med gode vindressurser. I en slik sammenheng vil at det er mange inngrep i et område fra før, være et argument for å gi konsesjon, og ikke, som NVE her har gjort, bruke det som et argument mot. Ved å samle inngrepene mer vil en kunne spare områder der det i dag er lite inngrep. Hammerfest Vindpark har negative konsekvenser kun for reindrift, få om noen negative konsekvenser for øvrig. 8. Det er begrenset kapasitet på sentralnettet til Finnmark. Statnett skriver i et brev til NVE at de forventer at fra 2014 vil denne problemstillingen forverres på grunn av lastuttak i Hammerfestområdet, i hovedsak forårsaken av idriftsetting av Goliatplattformen. I den forbindelse ber Statnett om en rask etablering av ny produksjonskapasitet i Vest-Finnmark. Innenfor en tidshorisont på 3-4 år mener Statnett at det vil være mest realistisk å få realisert ny vindkraft. Denne vurderingen/bekymringen fra Statnett må vektlegges i behandlingen av saken. En forverring av en allerede vanskelig situasjon på sentralnettet, kan bli dramatisk for Vest- Finnmark.