Vedtatt av Grong kommunestyre i møte , sak 0056/05

Transkript

1 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER GRONG KOMMUNE Vedtatt av Grong kommunestyre i møte , sak 0056/05

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formål Hvordan er analysen utført? Risikoområder i Grong kommune Produktivitet Oppfølging av vedtak Økonomistyring Måloppnåelse Forslag til årsplan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekter Kort om planen Disponibel tid til forvaltningsrevisjon Rullering av planen Oversikt over plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekter... 8

3 1 Bakgrunn I nye forskifter til kontrollutvalg er det lagt opp til at kontrollutvalget minst en gang i løpet av valgperioden skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen bør imidlertid rulleres årlig. Grunnen til dette er at kommunene står overfor store utfordringer, slik at risikoområder med behov for forvaltningsrevisjon endrer seg kontinuerlig. Planen skal bygge på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Endringene i kontrollutvalgs- og revisjonsforskriftene, som trer i kraft fra 1. juli 2004, er et tiltak fra lovgiverne for å forsterke forvaltningsrevisjonen med sikte på økt kvalitet, omfang og effektivitet. Som en del av dette er ansvaret for forvaltningsrevisjon lagt til kontrollutvalget som må bestille de konkrete forvaltningsrevisjonstjenester, følge opp gjennomføringen av prosjektene og rapportere tilbake til kommunestyret. Telemark kommunerevisjon IKS har utviklet en modell for den overordnede analysen. Vi har gjennomført analysen i Grong kommune og presenterer på bakgrunn av dette forslag til plan for forvaltningsrevisjon. 2 Formål Hensikten med forvaltningsrevisjon er bl.a. å bidra til en bedre og mer effektiv kommunal forvaltning. Når det utføres forvaltningsrevisjon settes fokus på økonomi og måloppnåelse i vid forstand. Forvaltningsrevisjon kan, jfr. kommuneloven 77 pkt. 4, defineres som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Forvaltningsrevisjon ble lovfestet ved endringer i kommuneloven i 1992, og siden da har en stadig større del av revisjonens ressurser blitt benyttet til denne typen revisjon. Behovet for forvaltningsrevisjon er stort. En kommune står overfor betydelige utfordringer. Innbyggerne setter større krav til kvalitet, myndighetene setter større krav til økonomisk effektivitet, markedet skaper økt konkurranse om kompetanse og det er manglende samsvar mellom mål og ressurser. Det betyr at kommunen må sette større fokus på styring og ledelse, de må styre etter flere variabler (ikke bare økonomiske data), de må ha en strammere evaluering av måloppnåelse og det blir større krav til kommunalt lederskap. Ved utøvelse av forvaltningsrevisjon bidrar revisjonen til Å påvise forbedringsområder som bidrar til økt produktivitet og måloppnåelse i forhold til politiske vedtak og forutsetninger Å bidra med informasjon til kommunens beslutningstakere som er til nytte for I. kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen II. ledelsens vurdering av muligheter for mer sparsom/ økonomisk drift, økt produktivitet, større effektivitet og bedre måloppnåelse 1

4 Identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter er viktig slik at ressursene settes inn på de riktige områdene, og kommunen får prosjekter med høy nytteverdi, dvs. at forvaltningsrevisjonen gir effekter i form av organisasjonsmessig læring og utvikling i kommunen. Tilbakemeldinger fra kontrollutvalg og administrasjonen i kommunene er at denne type revisjon er interessant og nyttig. KomRev Trøndelag IKS ønsker å levere forvaltningsrevisjonsprosjekter som betyr noe for kommunen, politikerne, administrasjonen og innbyggerne! 3 Hvordan er analysen utført? Modell Den overordnede analysen er basert på modellen presentert i figuren nedenfor. Til grunn ligger en tradisjonell verdikjedeanalyse, som vi har tilpasset kommunen og dens organisering. For å identifisere truslene kommunen står overfor er det lagt opp til bruk av KOSTRA- data. Analysen bygger på momenter hentet fra anerkjent teori og internasjonale standarder. Kommunens overordnede målsetting er, i følge kommuneloven, rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser. For å nå dette målet må kommunen ha en god måloppnåelse, riktig oppfølging av vedtak, god økonomistyring og en optimal produktivitet. Disse fire forholdene blir videre definert som forutsetninger for å nå hovedmålet. Figur: En kommunes verdikjede I verdikjeden blir verdiene i kommunen skapt, man sier ofte at i verdikjeden ligger virksomheten/ kommunen sine primæraktiviteter. Input (innsatsfaktorer) er for eksempel 2

5 ansatte, utstyr, bygninger og kapital. Aktivitetene er de arbeidsoppgavene som tillegger verdi til de ulike tjenestene (output). Støttefunksjoner er funksjoner som gjør at kommunen er i stand til å utføre primærfunksjonene. Dette er styring, organisering og ledelse, rutiner og systemer, kultur og holdninger. I tillegg må en kommune forholde seg til rammevilkår og samfunnsmessige forhold, for eksempel ytre faktorer gitt av staten. Endringer i rammevilkår kan være endringer i rammeoverføringer og i rente-/ eller lønnsnivå. Det er lagt opp til bruk av KOSTRA- data for å identifisere risiko knyttet til de ulike forutsetningene. Dette blir gjort ved en benchmarkanalyse (sammenligning) av sentrale nøkkeltall mellom kommunene. KOSTRA står for KOmmune- STat- RApportering, og er et nasjonalt rapporteringssystem der alle landets kommuner og fylkeskommuner rapporterer regnskaps- og tjenestedata til staten. Risiko Risikovurderinger og målsettinger henger nøye sammen. En risikovurdering består av å identifisere relevante trusler når det gjelder oppnåelse av kommunens målsettinger. En risiko innebærer kun at det er en mulighet for tap/ ikke oppfyllelse av mål. Det finnes/ bør finnes en rekke målsettinger i kommunen. Målsettinger kan være kommunens strategi og verdier eller målsettinger for de enkelte tjenester, for regnskapsrapportering eller generelt for overholdelse av lover og regler. Det er kommunens internkontrollsystem som skal avdekke og motvirke risiko. Risiko kan skyldes både eksterne og interne faktorer. Eksterne faktorer kan være ny lovgivning/ nye reguleringer som gjør at driftsplaner og strategier må endres eller økonomiske forandringer som kan ha innvirkning på beslutninger om finansiering eller kapitalutgifter. Interne faktorer kan være et sammenbrudd i IT- systemene som har stor innvirkning på driften, eller endring i ledelsesansvar som påvirker måten enkelte kontrollrutiner utføres på. Etter å ha identifisert en trussel må man vurdere hvor stor risikoen er. En trussel som ikke har noen stor betydning/ konsekvens for kommunen og som med liten sannsynlighet vil inntreffe gir liten grunn til bekymring. Risikoen bestemmes derfor av to forhold; konsekvensen/ vesentligheten av et forhold og sannsynligheten for at det inntreffer. Figur: Risikomatrise 3

6 Det finnes en rekke metoder for å anslå kostnader i forbindelse med tap som skyldes forhåndsidentifisert risiko. Mange trusler er imidlertid vanskelig å anslå når det gjelder økonomisk effekt. Den kan i beste fall beskrives som stor, middels eller liten. Det er i denne analysen utarbeidet en standardisert tabell for vurdering av konsekvens og sannsynlighet, med en skala fra 1-3. Siden vesentligheten av en trussel vil variere med størrelsen på kommunen og dens totale økonomiske situasjon er det utviklet flere tabeller. Disse er hovedsakelig basert på prinsippene for inndeling av kommuner i KOSTRA- grupper. Den økonomiske konsekvensen av en trussel vil vurderes likt for kommuner med noenlunde samme folketall og størrelse på frie disponible inntekter. Høyeste mulige vurdering av risiko får etter dette verdien 9, mens forhold uten risiko får verdien 0. Identifisering av risikoområder i kommunen Den overordnede analysen består i å identifisere de eksterne og interne faktorene som utgjør risiko for at kommunen ikke skal nå forutsetningene for driften. Det er egenskaper ved de fire støttefunksjonene som avgjør hvilken risiko det for eksempel er for at kommunen ikke har en god økonomistyring. Analysen utføres ved hjelp av fire skjema knyttet til hver av de fire forutsetningene. Om kommunen har formulert strategier/ overordnede mål for den økonomiske utviklingen inneværende år og på lengre sikt, er et spørsmål som stilles for å finne ut om styring og utøvelsen av den er en risiko i forhold til god økonomistyring. Om det er etablert gode manuelle rutiner og kontrolltiltak som sikrer riktig økonomisk informasjon til rett tid, er et spørsmål som sier noe om hvilken risiko rutiner og systemer utgjør i forhold til å oppnå god økonomistyring. Utfyllingen av skjemaene er gjort ved et samarbeide mellom to av revisorene på avd.kontoret. Det er også avholdt et møte med adm. der de kom med sine tilbakemeldinger på forhold vi følte ikke å ha nok kunnskap til selv å besvare. Skjemaene er besvart uten spesielle undersøkelser, dvs. at det er lagt opp til en erfaringsbasert besvarelse. Grunnen til dette er kravene til lav ressursbruk for analysearbeidet i høringsutkastet til nye revisjons- og kontrollutvalgsforskrifter. Sentrale kommunale dokumenter er gjennomgått for innhenting av nødvendig informasjon. Risikoene blir identifisert på et overordnet nivå! Dataprogrammet som brukes til analysen sørger for at det automatisk kommer opp en prioritert liste over hvilke områder som er mest risikofylt. Utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter på bakgrunn av den overordnede analysen vil derfor sikre fokus på områder hvor risikoen er størst. 4

7 4 Risikoområder i Grong kommune 4.1 Produktivitet Produktivitet er forholdet mellom ressursene kommunen setter inn og den tjenesten som blir levert, dvs. hvor mye kommunen klarer å produsere ut fra de tilgjengelige ressursene. Sammenslåinger/ samarbeid om utøvelse av tjenester er et aktuelt tema i de fleste kommuner. Grong kommune har vedtatt samarbeid med nabokommuner og andre på en rekke områder, bl.a. innen It, renovasjon, PPT, rehabilitering, felles økonomi/lønn/faktureringssystem, næringsmiddelkontroll, legevaktsamarbeide mv. Det er videre kjørt en omfattende prosess benevnt som OTIIN der de 6 IN kommunen har utredet samarbeid på flere områder. En av hovedmålsettingene med prosjektet var å levere best mulige og mest mulig kostnadseffektive tjenester for befolkningen. Bakgrunnen for slike samarbeid er ofte av økonomisk/ faglig karakter. Iverksettelse av denne type samarbeid innebærer ofte store organisatoriske endringer. Endringsprosesser av denne type vil alltid medføre risiko fordi det er knyttet usikkerhet til valg/ beslutninger som blir tatt. Det er da også viktig i ettertiden å forsøke å evaluere å se om valget/beslutningen medføret de fordeler som var forespeilet i forkant. KOSTRA- data inneholder verdifull informasjon og bør være et vesentlig styringsverktøy i enhver kommune. Dette selv om vi er klar over at kvaliteten på de innrapporterte tall og tjenestedata kan være variabel. Ut fra våre vurderinger har kommunen pr. idag likevel ikke noe bedre styringsverktøy når det gjelder å vurdere sin egen produktivitet. Grong kommunen er en ROBEK kommune. De har hatt en svært stram kommuneøkonomi de siste årene, med underskudd fra 2000 og 2001 som de ikke har klart å dekke inn. Det fremgår av fylkesmannens budsjettkontroll for 2005 at Grong kommune i et normalår bør styre mot en driftsmargin på minimum 2% av driftsinntektene. Dette skulle gitt et netto driftsresultat på ca. 3 mil. kr, mens det i 2005 er budsjettert med kr ,-. Det kan ut fra dette synes som relativt klart at kommunen har et for høyt aktivitetsnivå i forhold til inntektssiden. Dersom KOSTRA- data ikke brukes i tilstrekkelig grad vil det kunne utgjøre en risiko ved at kommunen går glipp av verdifull styringsinformasjon. En analyse av KOSTRA- data vil kunne bidra til å identifisere evnt. flaskehalser/ overkapasitet i kommunen. Avvikene som fremkommer når Grong kommune`s kostratall sammenlignes med de øvrige kommunene i kommunegruppa og mot Nord-Trøndelag kan ha flere årsaker. En analyse av KOSTRA- tall viser for eksempel at Grong har høyere utgifter til sosialhjelp og kommunehelsetjenestene enn andre kommuner i sin egen gruppe. Tallene viser også at kommunen har høyere brutto driftsutgifter pr. årsverk i hjemmetjenesten enn kommunegruppa. Videre så er avfalls- og renovasjonsordningen langt dyrere i Grong enn i kommunegruppa for øvrig (MNA). Grong kommune har også en større andel barn med undersøkelse og tiltak på barnevernsiden enn de sammenlignbare kommunene. Det vil være interessant å analysere om dette skyldes systematiske feilføringer eller om det er reelle forskjeller i produktivitet mellom kommuner etter at for eksempel geografiske forhold er tatt i betraktning. Det er et potensiale for interessante forvaltningsprosjekt med produktivitet som vinkling. 5

8 4.2 Oppfølging av vedtak Kommunestyret og andre politiske organ gir føringer/ beslutninger på hvilke mål kommunen skal ha. Analysen har ikke avdekket forhold som tilsier at politiske vedtak ikke blir fulgt opp. Risikoen knyttet til dette er lav, da kommunen er forholdsvis oversiktlig og man har få negative erfaringer å bygge på. Risikoen for at politiske vedtak ikke blir fulgt opp vurderes som lav. 4.3 Økonomistyring Økonomistyring har med styring og fordeling/ oppfølging av knappe ressurser å gjøre. Det er viktig at beslutninger bygges på riktige opplysninger, dvs. at det foreligger et godt grunnlag for å styre de knappe ressursene. Budsjettprosessen er tradisjonelt sett en sentral og viktig aktivitet. I budsjettet blir midler fordelt mellom de ulike rammeområdene og de økonomiske målsettingene for driften satt. Av forslaget til økonomiplanen fremgår det at det finnes en god del usikre faktorer som kan påvirke kommunens økonomi også i årene fremover. Sett i sammenheng med at økonomien er stram og at netto driftsresultat de siste årene viser at kommunen har et for høyt driftsnivå, er det knyttet en ikke ubetydelig risiko til om budsjettprosessen setter de riktige operative mål for administrasjonen. Gjentatte budsjettoverskridelser i kommunen bygger også opp under dette. Administrasjonen skal rapportere jevnlig til politisk nivå, det er en forutsetning for at administrasjonen kan synliggjøre ressursbruk slik at politikerne i neste omgang kan justere budsjettet/ styre på annen måte. For alle styringsformål er det viktig at rapporteringen inneholder riktig informasjon til riktig tid. Adm. utrykker selv at det jobbes med å få til en bedre systematikk i rapporteringen fra enhetslederne, til rådmannsgruppa og videre til de politiske organer. Det er politikerne som må sette krav og føringer på hvilken informasjon de vil ha seg forelagt. Det er sannsynlig at en gjennomgang av rapporteringsrutinene vil redusere risikoen for at det tas feilaktige beslutninger i kommunen. Det er sannsynlig at et forvaltningsprosjekt vil bidra til en bedre økonomistyring og med det et bedre beslutningsgrunnlag administrativt og politisk. 4.4 Måloppnåelse Kommunen må sørge for å ha en tilstrekkelig saksbehandling overfor brukerne og ha en god oppfylling av eksterne/ interne mål. Det er noe usikkert hvorvidt kommunen har rutiner som er gode nok til å rapportere på hvorvidt regelverk overholdes osv. Den rapporteringen som skjer opp mot kommunestyret i løpet av året gjelder for det meste forhold omkring økonomien. I årsberetningen blir det rapportert i forhold til oppnåelse av de tiltak som er fastsatt i handlingsplanen på de ulike rammeområdene. Dersom det skulle vise seg at kommuner ikke overholder regelverket feks. når det gjelder off.anskaffelser, spesialundervisning, barnevern osv. så kan dette i neste omgang påføre kommunen store krav om erstatning. 6

9 Risikoen for at kommunen ikke har en tilstrekkelig og korrekt saksbehandling og for at de ikke oppfyller eksterne/ interne målsettinger vurderes som middels. Det kan ut fra dette være ønskelig å se på hvorvidt regelverket følges på enkelte områder. 5 Forslag til årsplan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekter 5.1 Kort om planen Analysen legger opp til en risikodrevet utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter. Et prosjekt blir satt i verk for å bidra til å redusere en mulig trussel. Ved en konkret utvelgelse av prosjekter må nytteverdien vurderes i forhold til forventet ressursbruk for å gjennomføre prosjektet. Ved utforming av et prosjekt vil revisjonen avgrense temaet slik at prosjektet blir konkret og gir kontrollutvalget de nødvendige opplysninger for deres kontroll med kommuneadministrasjonen. Forslagene til prosjekter bygger på analysen og gjelder alle områder hvor risikoen har blitt vurdert som høy. Det første prosjektet i tabellen har kommet ut med høyest risiko. De øvrige prosjektene har kommet ut med samme risikofaktor. 5.2 Disponibel tid til forvaltningsrevisjon. I forbindelse med opprettelsen av KomRev Trøndelag IKS ble begrepet minimumsrevisjon utredet. Dette innebærer at det ble laget en oversikt for hver kommune over hvor mange timer revisjon, inkl. forvaltningsrevisjon, oppdraget ville bli gjenstand for ut fra tankegangen om minimumsrevisjon. For Grong kommunes vedkommende er det i disse planene lagt inn 215 timer til forvaltningsrevisjon pr. år. Dette er et timeantall som kan brukes som et anslag i forhold til å se på hvor mange forvaltningsrevisjonsprosjekter en kan forvente å få gjennomført pr. år. Tidsforbruket som er anslått er ut fra en forutsetning om at dette prosjektet kun gjennomføres i denne ene kommunen. Dersom det viser seg at samme prosjekt kan gjennomføres i flere kommuner vil dette medføre en effektiviseringsgevinst. Viser det seg at flere kommuner kan gå sammen om et felles prosjekt som eksempelvis prosjektet IKT Indre Namdal IKS så vil forvaltningsrevisjonstiden kunne fordeles mellom de aktuelle kommunene. 5.3 Rullering av planen. I flg. forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10 så skal det minst èn gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeides en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen som nå er utarbeidet vil gjelde ut Denne planen skal vedtas av kommunestyret. I flg. forskriften kan kommunestyret delegere til kontrollutvalget å gjennomføre endringer i planen i løpet av planperioden. Kontrollutvalget vil ut fra dette foreslå at de delegeres slik myndighet. 7

10 5.4 Oversikt over plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nr. Prosjektnavn Tema/vinkling Nytteverdi Rutiner omkring økonomistyring. Vurdere de budsjettprosessen i kommunen med tanke på realismen i budsjettet. Vurdere den budsjettoppfølgingen som skjer i løpet av året. Er rapporteringen tidsriktig og fullstendig. Inneholder den informasjon prognoser på årsbasis vedr. oppdagede avvik osv. Bidra til at kommunen får et styringsverktøy som er best mulig med tanke på å forsøke unngå store budsjettoverskridelser i fremtiden. Risikoområde Økonomistyring Tidsforbruk 135 t KOSTRA til hjelp i planlegging og styring? Hvordan gjøres enhetslederene istand til å overholde sine budsjetter. Informasjon, motivasjon, kvalitet på øk.rapporter osv. Analyse av KOSTRA- data for å finne betydningsfullle avvik. Hvilke avvik inneholder verdifull informasjon og hvilke har sin bakgrunn i systematiske feil? En slik analyse kan medføre at åpenbare flaskehalser/ overkapasitet blir identifisert. En kan da velge å se nærmere på et par slike områder for å forsøke å komme frem til hvorvidt det her dreier seg om forskjeller i produktivitet mellom sammenlignbare kommuner. Bidra til mer bruk av KOSTRA både i administrasjonen og på politisk nivå. Synliggjøre nytten av KOSTRA- data til politisk styring og bidra med råd til hvordan politikerne kan analysere tallene. Bidra til å kartlegge hvordan ressurser brukes for å løse oppgaver. Produktivitet/ økonomistyring 120 t Dette er nødvendig informasjon for at kommunen skal kunne justere ressursbruk i forhold til hvilke arbeidsoppgaver som skal løses. Evaluering av IKT Indre Namdal IKS samarbeid Samarbeid mellom kommunene er og blir mer og mer aktuelt. Det kan være viktig å se på hva som kommer ut av slike samarbeid, som ofte er vedtatt med innsparinger og bedre kvalitet på tjenesten som målsetting. Samarbeid mellom kommuner er et svært aktuelt tema for tiden. Evaluering av et samarbeid kan gi kommunen viktige erfaringer. Dette kan også være viktig bakgrunnsmateriale Produktivitet 135 t 8

11 Det er da greit å se på et samarbeid som har fungert en tid. Ut fra dette falt valget på IKT Indre Namdal IKS. Formålet må være å se på om de målsettinger som lå til grunn for opprettelsen er innfridd. Hvilke endringer i målsettingene har skjedd underveis? Hvor involvert har den enkelte eierkommune vært i disse endringen. Hvordan er sluttproduktet i forhold til det som var den opprinnelige tanken med samarbeidet? når nye valg om samarbeid skal gjennomføres. Prosjektet kan også tilleggs et punkt hvor en ser på ansvarsfordelingen mellom IKT`et og kommunenes IT folk. + 37,5 t Rapportering til politisk nivå. Rapportering opp til politisk nivå er viktig også på områder som ikke klart gjelder økonomi. Rapporteres det til politisk nivå når det gjelder oppnåelse av konkrete målsettinger inkl. overholdelse av regelverket? Har politikerne satt krav til slik rapportering? Er deres forventninger til rapporteringen klart uttrykt overfor administrasjonen? Bidrar til å sette fokus på at det i tillegg til økonomisk rapportering også må rapportere i hht. kommunens måloppnåelse. Bidra til at politikerne setter klarere krav til administrasjonen. Økonomistyring/ Måloppnåelse 135 t Følger kommunen opplæringslovens regler vedr. spesialundervisning og det psykososiale miljøet. Skolene har følgende målsetting.. Skolene skal arbeide for å få et bedre læringsmiljø og et best mulig læringsutbytte for den enkelte elev Mobbing har over lengre tid vært et tema ved GBU. Bidrar til å se om regelverket følges på området, slik at en blir bedre rustet til å unngå evt. fremtidig erstatningssøksmål med bakgrunn i mangelende opplæring for enkelt elever. Måloppnåelse 150 t Innkjøpsordningen i Grong kommune inkl. bruken av fylkeskommunens innkjøpsavtaler. Å vurdere om innkjøpsordninga fungerer i samsvar med lover og regler, herunder om N-T fylkeskommunes innkjøpsavtaler benyttes. Har de som foretar innkjøpene oversikt og kunnskap om innkjøpsavtalene? Hvor lojale er de til å benytte avtalene? Bidrar til å sette fokus på de avtaler og regelverk som finnes vedr. innkjøp, slik at evt. fremtidige erstatningssøksmål fra ulike leverandører unngås. Måloppnåelse 130 t 9

12 Skjer det direktekjøp, over terskelverdien, med andre leverandører enn de som er innlemmet i fylkeskommunens innkjøpsavtaler. Gjennomgang av investeringsprosjektet administrasjonsfløy ved GBU Prosjekt med bakgrunn i spesielle ønsker Regelverket omkring offentlige anskaffelser, anbud osv. er komplisert. Tanken er en gjennomgang av hele investeringsprosjektet. Først med tanke på vurdering av anbudsprosessen i forhold til regelverket? Hvordan skjer oppfølgingen underveis? Hvilke problemer oppstår? Hvor gode er anbudsdokumentene i forhold til å unngå tilleggsregninger? Hvordan ble det økonomiske resultatet i forhold til kostnadsoverslaget? Vi ser for oss del rapporter under veis, med en endelig sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet. Bidrar til å sette fokus på det regelverk som finnes vedr. anbud osv., slik at evt. fremtidige erstatningssøksmål fra ulike leverandører unngås. Bidra til å finne evt. problemområder for et investeringsprosjekt, noe som igjen kan være verdifull informasjon for fremtidige prosjekter. Måloppnåelse/ økonomistyring. 200 t Dette prosjektet vil bli gjennomført i løpet av 2006 og Dersom det viser seg at prosessen fungere greit så kan de være aktuelt å stoppe prosjektet underveis. 10