Innspill til forvaltningsplan for Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder

Transkript

1 Langsua nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer Gausdal Ark. 411 Innspill til forvaltningsplan for Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder Gausdal statsallmenning har et areal på 589 km2. Ca. 500 km2 (85 %) av dette arealet er vernet. Dette utgjør ca. halvparten av Langsua nasjonalpark m/tilliggende verneområder. Gausdal fjellstyres primæroppgaver er gitt i fjellovens 3 som sier: Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenningen så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern og friluftsinteressene. Gausdal fjellstyres arbeidsfelt, i statsallmenningen, omfatter: Administrasjon av jordbrukstilknyttede rettigheter som beiting, setring, tilleggsjord mm. Administrasjon og forvaltning av jakt, fangst og fiske Administrasjon og forvaltning av hytter og buer eid av fjellstyret Tilrettelegging for friluftsliv Adminstrasjon og forvaltning av veier eid av fjellstyret Oppsyns/tilsynsvirksomhet på vegne av fjellstyret, Statskog, SNO, nasjonalparkstyre og politiet (for fjelloppsyn med begrenset politimyndighet). Oppdrag for andre eksterne oppdragsgivere som kommune, forskningsinstitusjoner mm. Fjellstyrets ansvarsområder/arbeidsfelt er uavhengig av om statsallmenningen er vernet etter naturmangfoldloven eller ikke. Innspillene fra Gausdal fjellstyre omhandler naturlig nok bare de delene av verneområdene som ligger i Gausdal statsallmenning. Gausdal Fjellstyre 2651 Østre Gausdal - Telefon: E-post: gausdal@fjellstyrene.no

2 1. BEITING, SETRING, TILLEGGSJORD Fjellstyret ønsker at restriksjoner på den praktiske utøvelsen av beitebruk, setring mm. håndteres mest mulig smidig innenfor verneforskriftens rammer. Noen eksempler: -Vedlikehold av gjerder og annen infrastruktur tilknyttet jordbruket. -Gjenopptagelse av seterdrift -Nyutvisning av seterareal -Nyutvisning av tilleggsjord -Opprettelse av nye, store inngjerda hamninger. 2. JAKT FANGST OG FISKE 2.1 Jakthundtrening Fjellstyret har til sammen ni forskjellige treningsfelt i verneområdene. Tilbudet om jakthundtrening er mye benyttet, og bidrar til å få fram gode jakthunder. Fjellstyret har pr. i dag ingen planer om å utvide treningstilbudet. Det er ønskelig at nåværende hundetrenings opplegg videreføres. Ønskelig med langsiktige dispensasjoner. 2.2 Småviltforvaltning og jakt Rypetaksering /småvilttaksering: Skjer stort sett etter samme mal hvert år og er viktig for forvaltning av spesielt rype. Ønskelig med langsiktige dispensasjoner. Jakt på smårovvilt Iht. verneforskriftene er det kun tillatt med jakt på hjortedyr, hønsefugl og hare i våtmarksnaturreservatene, det kan gis dispensasjon til «tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk i samsvar med gjeldende lovvverk». Fjellstyret mener mulighet for jakt og fangst på mink og rødrev er fornuftig også i naturreservatene. I særdeleshet jakt og fangst på den svartelistede minken. 2.3 Storviltforvaltning og jakt Bruk av snøskuter/atv i forbindelse med elgsportelling langs vestfjellvegen om våren Fjellstyret har så langt søkt om dispensasjon for dette tiltaket (som er gjennomført årlig siden 1980). I utkastet til forvaltningsplanen står det blant annet: Med oppsyn menes oppsyn med at verneforskriftene blir overholdt og annet oppsyn som er hjemlet i lov, for eksempel lov om statens naturoppsyn, lakse-og innlandsfiskeloven, viltloven og fjelloven. Oppsyn organisert gjennom fjellstyret kan med andre ord utføre oppsyn knyttet til fjellovens bestemmelser. Unntaket for oppsyn gjelder ikke kjøring for andre formål som utleie av hytter eller generelt oppsyn på egen eiendom. Fjellstyret mener derfor at dette tiltaket faller innunder fjelloppsynets oppsynsinstruks (som er hjemlet i fjelloven), der det blant annet står: 2

3 Fjelloppsynet skal drive informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervåking/registrering og kontroll. Fjelloppsynet skal prioritere forebyggende virksomhet. (Instruks vedlagt). Det bør også nevnes at både Gausdal kommune og Nordre Land kommune er av samme oppfatning som fjellstyret. Gausdal fjellstyre har i tillegg vært i kontakt med Snåsa fjellstyre og fjellstyrene i Lierne. Disse fjellstyrene har Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark og Lierne nasjonalpark innenfor sitt areal. Der praktiseres «det utvidede oppsynsbegrepet». Fjellstyrets motorferdselsbehov på vinterføre, i forbindelse med tilrettelegging og skjøtsel har dermed, på lik linje med oppsyn, direkte hjemmel i verneforskriften. En slik forståelse vil spare både fjellstyret og nasjonalparkstyret for unødig arbeid. Fjellstyrets transportbehov på vinterføre er temmelig likt fra år til år. En årlig rapporteringsplikt i etterkant (som i dag) vil kunne dekke nasjonalparkstyret sitt behov for overvåkning av den totale mengden motorferdsel i verneområdene. Uttransport av felt vilt (elg og hjort) Innenfor Langsua NP og naturreservatene er det fram til nå kun gitt tillatelse til bruk av elgtrekk og Valmet Terri for uttransport av felt vilt. Fjellstyret mener definisjonen «lett beltegående kjøretøy» også bør omfatte ATV o.l med belter. Bruk av traktor, til uttransport av felt vilt, langs eksisterende kjørespor bør unngås. Ønskelig med langsiktige dispensasjoner. 2.4 Fiske og fiskekultivering Forsiktig og manuell utbedring av gytebekker bør være mulig innenfor verneforskriftens rammer. 3. UTLEIEHYTTER OG ÅPNE BUER Fjellstyret har 7 utleiehytter, 1 åpen bu med utleierom, 13 åpne buer, 3 gjeterbuer og 3 steinbuer innenfor verneområdene. Vedhogst til hytter og buer Det antas at dette vil foregå i omtrent samme omfang som tidligere. Det har vært en oppgang i antall utleiedøgn på utleiehyttene, og dermed også økt vedforbruk. Fjellstyret har hatt som målsetting å hogge ved så nærme hyttene/buene som mulig. Dette gir kort transport, og er med på å holde landskapet rundt de gamle feplassene åpent. I tillegg hogger fjellstyret ved langs en del av fjellvegene. Først og fremst Ormtjønnsvegen, Liumsetervegen, Reinsåsvegen og Revsjøvegen. Spesielt langs Liumsetervegen kan det med fordel hogges mere bjørk for å opprettholde et åpent landskap. Fjellstyret samarbeider gjerne med vernemyndighetene om tiltak som kombinerer vegetasjonsskjøtsel og uttak av ved. Vedtransport på vinterstid Mesteparten av vedtransporten foregår med skuter på vinterføre. Til de fleste buene er det relativt kort transport. Unntakene er Vesterheimsbua, Langsubua, Nonstjønnbua og Megrundsbua. Det kjøres ved i hele lengder slik at besøkende må kappe og kløyve veden sjøl. Dette er med på å holde vedforbruket nede. Vedtransport til de åpne buene må kunne regnes som et tilretteleggingstiltak for allmennheten, og vil da iht. argumentasjonen i pkt. 2.3 ikke være søknadspliktig. 3

4 For vedtransport til utleiehyttene er det ønskelig med langsiktige dispensasjoner. Motorferdsel på vinterstid i forbindelse med drift av åpne buer (tilsyn, vask, materialer, søppel, utstyr mm.) Motorferdselsbehovet vinterstid i forbindelse med drift av de åpne buene er i sum temmelig konstant, men behovet på den enkelte bu vil variere fra år til år. Dette avhenger naturlig nok av planlagte vedlikeholdsoppgaver mm. Vil i iht. argumentasjonen i pkt. 2.3 ikke være søknadspliktig. Motorferdsel på vinterstid i forbindelse med drift av utleiehytter (tilsyn, vask, materialer, søppel, utstyr mm.) Motorferdselsbehovet vinterstid i forbindelse med drift av utleiehyttene er, som på de åpne buene, i sum temmelig konstant, men behovet på den enkelte utleiehytte vil variere fra år til år. Dette avhenger naturlig nok av planlagte vedlikeholdsoppgaver mm. Det er ønskelig med langsiktige dispensasjoner. I tillegg er det svært viktig for fjellstyret at leiekjørerordningen med bagasje osv. inn til utleiehyttene videreføres på samme måte som i dag. 4. TILRETTELEGGING FOR FRILUFTSLIV Fjellstyret en er aktiv tilrettelegger for enkelt friluftsliv. De viktigste oppgavene er rydding, skilting og merking av stier, brubygging, klopplegging, tilrettelegging ved rasteplasser langs de viktigste fjellvegene (benker, utedoer mm.) og infotavler langs innfartsveier, rasteplasser/parkeringsplasser. Det er en målsetting for fjellstyret at all fysisk tilrettelegging skal være godt vedlikeholdt og tilpasset omgivelsene. Vedlikehold av stier Stinettverket er svært omfattende. Skjøtsel og vedlikehold er i hovedsak delt mellom DNT og fjellstyret. DNT skilter, rydder og merker mellom sine hytter og fjellstyret skilter, merker og rydder til/mellom sine hytter og buer, fiskevann, setergrender mm. Fjellstyret har utarbeidet en oversikt over stinettverket som inkluderer en driftsplan for vedlikeholdet i årene som kommer. I driftsplanen er det beskrevet hvilken standard de enkelte stiene har (3 kategorier): 1. skiltet og rødmerket. 2. skiltet 3. ikke skiltet og ikke merket. Dagens ordning fungerer godt. Det er etter fjellstyrets syn ikke behov for noen nevneverdig utvidelse av stinettverket. Det er viktigere å holde en god standard på det som allerede er opparbeidet. Fjellstyret vil også i fortsettelsen ha ansvaret for sin del av stinettverket. Ønsker vernemyndighetene å bidra med for eksempel økonomisk støtte til vedlikehold/utbedring av stinettverket er det svært positivt. Et par konkrete forslag på tilrettelegging: -Nordburåket fra Sliplassen til tidligere Storlonen NR grense. Stien/kjøresporet er bløtt og delvis uframkommelig enkelte plasser. Dette har ført til at stien har «est ut». Det foreslås å bruke minigravemaskin for å utbedre råket på de blauteste plassene, slik at en får leda vekk vatnet og lagd en tørr rygg å gå på. 4

5 -Råket fra Toftsetra til Skjellbreisbua. Fra Toftsetra går råket over ei stor myr før Snæresbekken krysses. Myra er enkelte steder svært blaut og vond å krysse. Det er gjort sporadisk «klopplegging» her med gamle plankestubber og bjørkeranker. Det er behov for skikkelig kloppleggging på en strekning på ca. 150 meter. Kloppleggingen kan f.eks. gjøres på samme måte som det ble gjort i Ormtjønnskampen i Veisideanlegg (bord, benker, utedoer mm). Fjellstyret har ca. 100 benker, 27 utedoer og svært mange skilt langs veger i Gausdal statsallmennig. En god del av dette innenfor Dokkfaret LVO og Espedalen LVO. Fjellstyrets målsetting er å opprettholde dette tilbudet på dagens nivå. Infotavler Fjellstyret har 12 infotavler langs veger og ved rasteplasser/parkingsplasser. Der nasjonalparkstyret også planlegger infotiltak, ønsker fjellstyret et samarbeid for å få til en helhetlig informasjon ut til brukerne av området. 5. VEIER Langs Revsjøvegen er det mange «lommer» og møteplasser som er bygd opp av fyllmasse fra blant annet grøfterensk. Det vil være praktisk om 3-4 av disse plassene fortsatt kan brukes som grøfterensk deponi uten å måtte søke for hver gang. 6. OPPSYNSVIRKSOMHETEN Fjellstyrets ansvarsområder er godt beskrevet i fjelloppsynets oppsynsinstruks (vedlagt). I de fleste dispensasjoner fra nasjonalparkstyret er det et krav om at SNO skal varsles (særlig motorferdselsdispensasjoner). Dette vilkåret om varsling praktiseres, etter hva fjellstyret erfarer, forskjellig hos de enkelte nasjonalparkstyrer i Sør-Norge. Fjellstyret mener at om denne varslingsplikten skal videreføres så kan den med fordel være gjensidig (bedre koordinering av oppsynstjenesten som blir utført med snøskuter vinterstid). 7. GENERELT Fjellstyret mener verneområdeforvaltningen av Hynna NR også bør legges til Langsua nasjonalparksstyre. Veldig mye av den søknadspliktige aktiviteten i Hynna omfatter også andre deler av verneområdene. For eksempel motorisert uttransport av elg. Der søkte fjellstyret samtidig til både Fylkesmannen og Langsua nasjonalparkstyre. I retur kom det to sett dispensasjoner som var tilnærmet like, men med blant annet ulik tidshorisont. Dette kunne med fordel vært enklere/bedre koordinert. 5

6 6