Prosjektbeskrivelse. Bjørn Vik, Stiftelsen Byggsertifisering Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat (BE)
|
|
- Reidar Carlson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Navn på prosjekt: Nasjonal database for byggkvalitet Fokusområde: Økt produktivitet Prosjekteier (ansvarlig bedrift): Norges byggforskningsinstitutt (SINTEF Byggforsk AS fra ) Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Org. nr.: E-post: Prosjektleder (navn og adresse): Siv. ing. Anna Næss Rolstad Postboks 123 Blindern 0314 OSLO Prosjektbeskrivelse Prosjektdeltakere (person og virksomhet): Jacob Mehus, Standard Norge (DP 1) Anna Næss Rolstad, SINTEF Byggforsk (DP 2) Torer Frogner Berg, SINTEF Byggforsk (DP 3) Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk Bjørn Vik, Stiftelsen Byggsertifisering Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat (BE) Forprosjekt: Hovedprosjekt: Annet: Telefon: E-post: E-post: X Øvrige samarbeidspartnere: Se vedlegg 2 Prosjektperiode (start og slutt): Begrunnelse for igangsettelse av prosjekt (behov og problemstilling): Omfanget av prosessforårsakede byggskader i Norge er betydelig, og korrektive tiltak for reduksjon av byggskadeomganget representerer et milliardpotensial hvert år. Det er mulig både å redusere byggskadeomfanget i Norge og å optimalisere byggeprosessen. Dette vil kreve en aktiv innsats på mange områder, og av mange aktører i byggenæringen. En nasjonal database for måling av byggkvalitet vil bli et sentralt verktøy i arbeidet med forbedret kvalitet og produktivitet i byggenæringen. I Ot.prp. nr. 39 ( ) heter det: «Det finnes ingen helhetlig, god vitenskapelig dokumentert oversikt over omfanget og kostnadene ved feil og mangelfull utførelse i norsk byggevirksomhet. Mye tyder på at kostnadene beløper seg til flere milliarder kroner årlig ( ) Ut fra dette har departementet sett heving av kvalitet som en vel så viktig samfunnsmålsetting som ytterligere reduksjon av saksbehandlingstiden.» Ut over det arbeid som er gjort i forbindelse med evalueringen av plan- og bygningsloven, er det gjort lite systematisk arbeid på nasjonalt nivå for å forbedre dette bildet. SINTEF Byggforsk ser denne basen som et nasjonalt ansvar. Dersom Byggekostnadsprogrammet SINTEF Byggforsk Side 1 av 18
2 bidrar til utvikling av databasen støtter de opp om en nasjonal oppgave, i en periode hvor forskningsmidlene på dette viktige feltet er svært lave. SINTEF Byggforsk søker Byggekostnadsprogrammet om finansiering til utarbeidelse av standarder med tilhørende byggblanketter, samt etablering, organisering og drift av basen for registrering og måling av byggkvalitet. En slik erfaringsdatabase vil være et verktøy for å måle utviklingen på utvalgte sider ved byggkvalitet, i tillegg til å være et viktig verktøy i myndighetenes kontinuerlige arbeid med de funksjonsbaserte forskriftene. Et bredt og nasjonalt engasjement sikres gjennom Standard Norges rolle i prosjektet, som skal utarbeide omforente, standardiserte prinsipper for registrering av feil og mangler. SINTEF Byggforsk og Standard Norge kan, i samarbeid med våre partnere, sikre en langsiktig og forsvarlig utvikling og senere forvaltning og videreutvikling av nasjonale standarder og nasjonal database. Systemet med standarder og database vil også kunne gi synergier mot andre sentrale områder som samfunnssikkerhet (for eksempel beredskap ved naturkatastrofer). Mål for prosjektet (resultatmål og delmål): Resultatmål: Etablere et system for kontinuerlig overvåkning av byggkvalitet i Norge. Bidra til økt produktivitet gjennom systematisk registrering og måling av feil, mangler og skader (svikt) og gjennom analysering og rapportering til byggenæring, myndigheter og samfunn. Delmål: Utarbeide standarder med tilhørende byggblanketter (digitale registreringsskjema) som standardiserer registrering av svikt, ved overtagelse og i reklamasjonsperioden. Utvikle en nasjonal database for å: - måle utviklingen - identifisere problemområder - utvikle kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå høyfrekvente skadetyper - styrke grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Spre resultater fortløpende og sikre erfaringstilbakeføring til byggenæring, myndigheter og samfunn. Beskrivelse av prosjektet: SINTEF Byggforsk og Standard Norge ønsker gjennom prosjektet Nasjonal database for Byggkvalitet å etablere et overordnet nasjonalt system for kontinuerlig overvåkning av byggkvalitet i Norge, samt å bidra til økt produktivitet ved en systematisk registrering, analyse og tilbakeføring av erfaringer fra byggeprosjekter til byggenæringen. Systemet vil baseres på en rasjonell og systematisk bruk av data fra ulike eksisterende informasjonskilder og prosesser. Se prosjektbeskrivelse i vedlegg 1. Resultater fra prosjektet Veien til riktig utførte bygg vil være en sentral kilde. Prosjektene Nasjonal database for byggkvalitet og Veien til riktig utførte bygg vil gi resultater på ulike nivåer og med ulik detaljeringsgrad. Sistnevnte prosjekt skal måle utviklingen i omfang av feil og skader basert på informasjon fra tilstandsrapporter utført i byggeriets ulike faser, og vil være en sentral del av den beskrevne overordnede nasjonale databasen. Det legges opp til et nært samarbeid og koordinering med dette prosjektet, noe som forventes å gi gode synergier begge veier og sikre en optimal bruk av ressurser. SINTEF Byggforsk Side 2 av 18
3 En nasjonal database hvor flere informasjonskilder inngår, vil være av stor betydning for byggenæringen og for å oppnå Byggekostnadsprogrammets målsetninger. Et bredt utvalg av datakilder knyttes opp mot basen, slik at det er mulig å kontrollere effekten av tiltak som settes inn for å forbedre produktivitet og kvalitet. Kunnskap fra den nasjonale databasen vil også være sentral i den kontinuerlige utviklingen og oppdateringen av anvisninger, nasjonale standarder, og som underlag for analyser av utviklingen. I tillegg vil nye standarder med tilhørende byggblanketter i seg selv bidra til å forbedre og skape forutsigbarhet ved overtagelse og i reklamasjonsperioden. Prosjektet er delt i tre delprosjekter: DP 1: Standardisering. Ansvarlig: Standard Norge. DP 2: Nasjonal database. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. DP 3: Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. Det søkes i første omgang midler til delprosjekt 1 og 2. Vi vil komme tilbake til midler til kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring (DP 3), jfr. prosjektbeskrivelsen. Her er også samarbeidspartnernes roller i prosjektet skissert. Hovedaktiviteter: (Punktvis. Spredning av resultater skal inkluderes): DP 1 Standardisering Oppstart av standardiseringsarbeide med utarbeidelse av mandat og komitésammensetning Utarbeidelse og uttesting av foreløpige blanketter i samarbeid med utvalgte byggherrer Utarbeidelse av standarder Utarbeidelse av endelige byggblanketter papir Digitalisering av byggblanketter inkl. tilpasning til IFC og IFD Endelig utgivelse av standarder og tilhørende byggblanketter Vurdering av samordning med eksisterende kontraktsstandarder DP 2 Nasjonal database Overtakelse og reklamasjon datafangst og analyse Eksisterende kunnskapsbaser bearbeiding og analyse Andre informasjonskilder bearbeiding og analyse Design, kravspesifikasjon og brukergrensesnitt DP 3 Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring Kunnskap ervervet gjennom prosjektet vil bli formidlet gjennom SINTEF Byggforsks etablerte kanaler: Byggforskserien, publikasjonsseriene, kurs og konferanser. I tillegg vil samarbeidspartnernes organisasjoner og nettverk/kanaler for informasjonsspredning være svært viktige. Hovedaktiviteter vil bli skissert til neste søknadsfrist, i samråd med prosjektet Veien til riktig utførte bygg og samarbeidspartnere/referansegruppe. SINTEF Byggforsk Side 3 av 18
4 Framdrift (legg ved framdriftsplan inkl. milepæler): År/kvartal Milepæl Administrasjon og prosjektledelse X X X X X X X X X DP 1 Standardisering X X X X X X X X DP 2 Nasjonal database X X X X X X X X X DP 3 Rapportering X X X X Kostnader totalt prosjekt: (Alle summer i 1000 kr.) År: 2005 År: 2006 År: 2007 Delprosjekt Administrasjon Timekostnader deltakere (SINTEF Byggforsk, Standard Norge m.fl.) Innkjøp tjenester Innkjøp utstyr Annet Sum kostnader for delprosjekter Sum kostnader Finansiering: År: 2005 År: 2006 År: 2007 (Alle summer i 1000 kr.) Delprosjekt Egenfinansiert prosjektutvikling Egeninnsats samarbeidspartnere/ støttespillere Byggekostnadsprogrammet Annen finansiering Sum finansiering Sum finansiering av Byggekostnadsprogrammet Navn på samarbeidende virksomheter inkl. FoU-institusjon(er): Se oversikt over samarbeidspartnere i vedlegg 2, og beskrivelse av roller og ansvar i prosjektbeskrivelse i vedlegg 1. En felles referansegruppe som ivaretar koordinering mot Veien til riktig utførte bygg vil bli opprettet. Nytteverdi for bedrift/bransje/næring: Prosjektet vil gi byggenæringen den etterspurte nasjonale databasen for byggkvalitet. Dataene dette gir vil danne grunnlag for læring, kompetansehevning og reduksjon av omfanget og konsekvensene av byggfeil. Redusert omfang av svikt/byggfeil vil bidra til bedre lønnsomhet i næringen. SINTEF Byggforsk Side 4 av 18
5 Nytteverdi for samfunn: Samfunnet vil få analyser om nasjonalt skadenivå. Standardene og byggblankettene som utarbeides i prosjektet vil gjøre det vesentlig enklere og mer forutsigbart å overta byggearbeider, og å gjennomføre befaringer i løpet av reklamasjonsperioden. Uavhengig av databasen vil dette i seg selv bli et svært nyttig verktøy for både profesjonelle flergangsbyggherrer og den enkelte forbruker. Dette prosjektet vil supplere de datakilder som genereres i Veien til riktig utførte bygg. Til sammen vil disse to prosjektene dekke byggenæringens og myndighetenes behov for kvalitetsmålinger. Måleverktøyene vil ha stor nytteverdi mht. å måle effekt av endringer og tiltak rettet mot byggenæringen, for eksempel regelendringer. Kontinuerlig måling av byggekvalitet bidrar til reduksjon av byggfeil, som igjen kan medvirke til økt produktivitet, bedre kvalitet og reduserte livsløpskostnader. Erfaringer fra overvåkning av byggekvalitet vil i tillegg avdekke viktige forbedringsområder og gi grunnlag for iverksetting av forbedringstiltak, inklusive opplæring og kompetanseheving. Spredning av resultater: Standarder er et svært viktig verktøy for BAE-næringen, bare i 2004 ble det solgt ca standarder til firma i byggenæringen. Representanter for de viktigste aktørene i byggenæringen vil bli invitert til å ta del i standardiseringsarbeidet. Videre vil Standard Norge, sammen med deltagerne i standardiseringskomiteen, samarbeidspartnerne i prosjektet og Pronorm (standardiseringens salgsselskap), sørge for informasjon til byggenæringen på alle stadier i prosjektet, også når standardene er ferdige. Resultater fra målinger av byggkvalitet, og detaljert informasjon knyttet til skadesteder, skadetyper etc., vil spres via internettsider, gjennom nyhetsbrev, seminarer/konferanser etc. Den nasjonale databasen vil også gi verdifull informasjon og erfaringer som vil bli innarbeidet i publikasjoner fra SINTEF Byggforsk, bl.a. Byggforskserien. Videre vil databasen også gi nyttige innspil ved endringer og revisjoner av teknisk forskrift og ved utarbeidelse og revisjon av standarder. Kunnskap ervervet gjennom prosjektet vil bli formidlet gjennom SINTEF Byggforsks etablerte kanaler: Byggforskserien, publikasjonsseriene, kurs og konferanser, samt gjennom samarbeidspartnernes organisasjoner og kanaler. Ut over dette må spredning av resultater fra den nasjonale databasen samordnes med de aktiviteter som er planlagt i Veien til riktig utførte bygg. Det søkes derfor ikke om midler til denne delen av arbeidet nå, men man vil komme tilbake til det ved neste søknadsfrist. Kritiske suksessfaktorer (hva avgjør om prosjektet vil nå sine mål?): - Standardisering er basert på åpenhet, frivillighet og konsensus. Prosessen er avhengig av at deltagerne er aktive, deler åpent fra egne erfaringer og bidrar konstruktivt i prosessen for å komme fram til forslag som alle kan enes om. Både framdrift og sluttprodukt vil derfor være avhengig av deltakerne. - Registreringer i byggefasen må organiseres/tilrettelegges og ev. anonymiseres, på en slik måte at dette ikke oppleves som gapestokk, men som et bidrag til utvikling og SINTEF Byggforsk Side 5 av 18
6 forbedring av foretakene - For å redusere omfanget av byggfeil er det nødvendig med en bevisstgjøring om - og forpliktelse til - adferdsendring hos aktørene i byggenæringen (ledelsesansvar). - For å sikre kontinuerlig tilgang på data, må de protokoller og rutiner som etableres for registrering og rapportering være enkle, og arbeidet må ikke medføre tilleggsarbeid av betydning i forhold til dagens situasjon. Det tas sikte på at standardiserte og automatiserte rutiner, protokoller og rapportering kan gjøre arbeidet enklere enn i dag. - Basen opprettes med en entydig intensjon om å fortsette etter Byggekostnadsprogrammets virketid. Det må etableres et økonomisk grunnlag for langsiktig/permanent drift av databasen. SINTEF Byggforsk har fått positiv respons om drifting fra Kommunal og regionaldepartementet. Vi vil komme tilbake til detaljer om dette. - Veldefinert samarbeid med prosjektet Veien til bedre bygg. Skjema er utfylt av: Navn: Anna Næss Rolstad (SINTEF Byggforsk), Kim Robert Lisø (SINTEF Byggforsk) og Jacob Mehus (Standard Norge), Firma: Norges byggforskningsinstitutt (fra : SINTEF Byggforsk AS) Adresse: Pb 123 Blindern, 0314 Oslo Telefon: E-post: firmapost@byggforsk.no SINTEF Byggforsk Side 6 av 18
7 PROSJEKTBESKRIVELSE NASJONAL DATABASE FOR BYGGKVALITET Vedlegg 1 til revidert prosjektsøknad til Byggekostnadsprogrammet utarbeidet av Anna Næss Rolstad (SINTEF Byggforsk), Kim Robert Lisø (SINTEF Byggforsk) og Jacob Mehus (Standard Norge) Norges byggforskningsinstitutt (Byggforsk) (fra 1. januar 2006: SINTEF Byggforsk AS) Forskningsveien 3b, P.O.Box 123 Blindern, NO-0314 Oslo SINTEF Byggforsk og Standard Norge med samarbeidspartnere skal gjennom prosjektet Nasjonal database for Byggkvalitet etablere et overordnet nasjonalt system for kontinuerlig monitorering av byggkvalitet i Norge. Hensikten med den nasjonale databasen er å bidra til økt produktivitet gjennom færre feil, mangler og skader i byggenæringen. Databasen vil også være et viktig verktøy ved utvikling av strategier og systemer for erfaringstilbakeføring i byggeprosjekter, ved å identifisere problemområder, utvikle kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå høyfrekvente skadetyper, og å styrke grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Basen vil samle, systematisere og standardisere data fra ulike informasjonskilde. De mest sentrale er 1) Standardiserte protokoller fra overtakelses- og garantibefaringer, 2) SINTEF Byggforsks byggskadearkiv og 3) informasjon fra Veien til riktig utførte bygg. Søknaden omfatter utarbeidelse av standarder, utvikling og etablering av database, samt analyse og rapportering til næring, myndigheter og samfunn. Innledning Det finnes ingen helhetlig, god vitenskapelig dokumentert oversikt over omfanget og kostnadene ved feil og mangelfull utførelse i norsk byggevirksomhet. Mye tyder på at kostnadene beløper seg til flere milliarder kroner årlig og at feil og mangler gir samfunnsøkonomiske kostnader som er større enn de kostnader som sen byggesaksbehandling påfører samfunnet. Ut fra dette har departementet sett heving av kvalitet som en vel så viktig samfunnsmålsetting som ytterligere reduksjon av saksbehandlingstiden. Ot.prp. nr. 39 ( ) Gjennom evalueringen av byggesaksreformen kom samfunnet et godt skritt videre i forhold til å etablere et system for systematisk innhenting av feil og mangler på bestemte tidspunkt i byggets livsfaser; ved overtakelsesbefaring og befaring i garantiperioden. Informasjon fra overtakelsesbefaring og garantibefaring av 80 bygg, ferdigstilt i tidsrommet fra 1989 til 2004, ble da systematisert på samme måte og lagret i en nasjonal database (Mehus m.fl. 2004, Rolstad m.fl. 2003). Gjennom dette arbeidet er det etablert et godt grunnlag for en standardiseringsprosess av disse milepælene. I tillegg er det etablert en database som kan suppleres med nye data og dermed danne grunnlag for analyser av endringer i omfanget av feil og mangler ved overtakelse og garantibefaringer. SINTEF Byggforsk Side 7 av 18
8 Ut over det arbeid som er gjort i forbindelse med evalueringen av plan- og bygningsloven er det gjort lite systematisk arbeid på nasjonalt nivå for å møte utfordringene som adresseres i Ot.prp nr. 39. Denne søknaden omhandler systematisk datainnhenting og utvikling av en nasjonal database. Sammen med Standard Norge ønsker SINTEF Byggforsk å videreføre erfaringene fra evaluering av byggesaksreformen, blant annet gjennom en standardisert registrering av de feil og mangler som avdekkes ved overtakelses- og garantibefaring. SINTEF Byggforsk ser denne basen som et nasjonalt ansvar. Dersom Byggekostnadsprogrammet bidrar til utvikling av den nasjonale databasen støtter de opp om en nasjonal oppgave, i en periode hvor forskningsmidlene på dette viktige feltet er svært lave. SINTEF Byggforsk har lenge arbeidet systematisk med ulike datakilder om feil og skader. En del av informasjonen om rikets tilstand mht. feil, mangler og skader kommer gjennom henvendelser som SINTEF Byggforsk får når feil avdekkes eller skader oppstår (Byggskadearkivet). SINTEF Byggforsk har i ulike sammenhenger systematisert deler av informasjonen i arkivet (se beskrivelse av delprosjekt 2). I tillegg har vi etablert andre datakilder som kan supplere arkivet med systematiserte data. I tillegg til innlegging av data om standardiserte overtakelses- og garantiprotokoller og ytterligere systematisering av Byggskadearkivet, inneholder Nasjonal database for byggkvalitet også systematisering av informasjon som genereres gjennom prosjektet Veien til riktig utførte bygg. Dataene derfra samles inn for ulike formål og har ulik detaljeringsgrad. Informasjonsgrunnlaget skal måle utviklingen i omfang av feil, mangler og skader slik det foreligger i tilstandsrapporter fra prosjekteringsfasen, fra omsetning av boliger mm. Dataene som frambringes gjennom Veien til riktig utførte bygg vil gi svært viktig informasjon for den enkelte aktør. I tillegg kan dataene utnyttes i nasjonale analyser. SINTEF Byggforsk, Stiftelsen Byggsertifisering, Multiconsult og øvrige samarbeidspartnere vil samarbeide tett og ser stor gjensidig nytte ved at data derfra bearbeides til å inngå i en nasjonal database. En nasjonal database hvor flere informasjonskilder inngår vil være av stor betydning for byggenæringen og for å oppnå Byggekostnadsprogrammets målsetninger. Ved at et bredt utvalg av datakilder knyttes til den nasjonale basen, vil vi kunne kontrollere effekten av tiltak som settes inn for å forbedre produktiviteten. Kunnskap fra den nasjonale databasen vil utgjøre underlag for vitenskapelige analyser av utviklingen mht. byggfeil og årsaken til disse og dermed også i den kontinuerlige utviklingen og oppdateringen av Byggforskserien. Prosjektet er delt i tre delprosjekter (se prosjektskisse side 10): Delprosjekt, DP 1: Standardisering. Ansvarlig: Standard Norge. Delprosjekt, DP 2: Nasjonal database. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. Delprosjekt, DP 3: Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring. Ansvarlig: SINTEF Byggforsk. I denne omgang søkes det om midler til gjennomføringen av DP 1 og DP 2, inkludert analyse av data i basen. Etter nærmere samordning med prosjektet Veien til riktig utførte bygg vil SINTEF Byggforsk komme tilbake med søknad om midler til kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring (DP 3). SINTEF Byggforsk Side 8 av 18
9 Samarbeidspartnere Prosjektet har en bredt sammensatt gruppe av samarbeidspartnere, med ulike roller og ansvar som gir viktige og avgjørende bidrag til prosjektet. I tillegg til det som skisseres her, vil alle samarbeidspartnerne være sentrale bidragsytere i standardiseringsarbeidet i DP 1, samt gi viktige innspill til analyser, kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring (DP 2 og DP 3). Byggherreorganisasjonene (NBBL, OBOS, Statsbygg, Forsvarsbygg) vil være sentrale i utprøving av foreløpige registreringsskjemaer, og dermed bidra i utviklingen av de endelige byggblankettene (DP 1). Gjennom dette arbeidet vil de også bidra med data i DP 2. Boligprodusentene vil gjennom sin brede medlemsmasse bidra med data i DP 2. Entreprenører og rådgivere (OPAK, Skanska, Veidekke, Selvaagbygg), samt Forbrukerrådet vil bidra med datafangst i DP 2, gjennom de registreringer som skal gjøres i Veien til riktig utførte bygg. Stiftelsen Byggsertifisering er også en sentral aktør i Veien til riktig utførte bygg. I Nasjonal database for Byggkvalitet vil stiftelsen delta som beskrevet i DP 2. Statens bygningstekniske etat (BE) og Husbanken er forvaltere av regelverket, og vil, i tillegg til å være sentrale bidragsytere i standardiseringsarbeidet gi innspill til analyser og være sentrale i arbeidet med formidling av resultater fra prosjektet. Byggevareprodusentenes rolle er å gi innspill til analyser og kunnskapsformidling/ erfaringstilbakeføring, spesielt i lys av resultater som skal styrke grunnlaget for utvikling av ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Det vil i samarbeid med Multiconsult bli opprettet en felles referansegruppe for å ivareta koordinering mot Veien til riktig utførte bygg. Det vil bli vurdert å kontakte ytterligere samarbeidspartnere etter prosjektstart. SINTEF Byggforsk Side 9 av 18
10 Prosjektskisse Nasjonal database for Byggkvalitet SINTEF Byggforsk Side 10 av 18
11 DP1 Standardisering Mål: Utarbeidelse av standarder med tilhørende byggblanketter (digitale registreringsskjema) for registrering av feil og mangler ved overtakelse og i reklamasjonsperioden. En gjennomgang av 80 byggeprosjekter hos større utbyggere i forbindelse med evalueringen av plan- og bygningsloven viser at oppfølgingen i garanti- og reklamasjonsperioden er tilfeldig, og at måten dette håndteres på varierer svært fra aktør til aktør (Mehus m.fl. 2004, Rolstad m.fl. 2003). Ofte er dokumentasjonen som utarbeides mangelfull og i liten grad egnet for å dokumentere kvaliteten på det ferdigstilte byggverk. Det er derfor et stort behov for å systematisere disse prosessene. Standardiserte registreringer vil bli et nyttig verktøy for alle aktørene i byggenæringen og vil i tillegg også ivareta forbrukerinteresser, spesielt i forbindelse med kjøp av bolig. Bruk av standarder står sentralt i byggenæringen. Det er imidlertid ingen standarder som dekker registrering av feil og mangler som oppstår i byggeprosessen, og få standarder som dekker prosessen med overtakelse og dokumentasjon av et ferdig byggverk. Disse benyttes imidlertid i liten grad av byggenæringen i dag. Noen eksempler er: NS 3434 (1995) som angir prosedyrer for overtakelse av bygg NS-EN (2000) Ventilasjon i bygninger - Prøvingsprosedyrer og målemetoder for overtakelse av installerte ventilasjons- og luftkondisjoneringsanlegg NS-EN (2004) Varmesystemer i bygninger - Installasjon og ferdigstillelse av vannbaserte varmesystemer. Det vil bli utarbeidet standarder med tilhørende digitale byggblanketter for registrering av feil og mangler. Disse skal generere systematiske registreringer som igjen skal legges inn i en nasjonal database, se prosjektskisse s. 10. Stadium 1 defineres fra byggestart og frem til byggherrens overtakelse av hver enkelt entreprise. Dette arbeidet forventes utført i prosjektet Veien til bedre bygg. Stadium 2 er overtakelsesforretningen for de enkelte entrepriser og stadium 3 er reklamasjonstiden, dvs. det tidsrommet byggherren normalt kan reklamere feil SINTEF Byggforsk Side 11 av 18
12 og mangler (svikt) etter hvert som den viser seg, i henhold til lov eller standardkontrakt, vanligvis 5 år (3 år etter totalentreprisekontrakten NS 3431). Standardiseringsprosessen for stadium 2 og 3 bygger på arbeidet som er utført av SINTEF Byggforsk som del av evalueringen av plan- og bygningsloven. Det er utviklet systematikk for registreringene og bygget opp en database med feil og mangler fra garanti- og reklamasjonsperioden, finansiert av Norges Forskningsråd. Byggblankettene vil fungere som standardiserte registreringsskjema og befaringsprotokoller. I arbeidet vil vi søke å samordne begreper og vurderinger i tråd med den utviklingen som gjøres i parallelle prosjekter hos Boligprodusentene (vedr. IFC 1 ), ved NTNU (Metamorfose), og i det nylige igangsatte nasjonale standardiseringsarbeidet innen Facility Management (Standard Norge). Byggblankettene utformes slik at de bedriftene som ønsker å legge data inn i den Nasjonale databasen, kan gjøre dette digitalt og automatisk. Byggblankettene skal utarbeides med tanke på at informasjonen i størst mulig grad skal kunne representeres som IFC-informasjon 1. For å kunne komme i gang med registrering av data så raskt som mulig vil det bli utarbeidet foreløpige registreringsskjemaer som kan prøves ut 2. halvår 2006, i samarbeid med utvalgte byggherrer og utbyggere. SINTEF Byggforsk vil være ansvarlig for dette arbeidet. Når de ulike standardene er ferdigstilt vil registreringsskjemaene bli revidert og utgitt som byggblanketter. Det vil bli opprettet en standardiseringskomité i henhold til gjeldende rutiner for standardiseringsarbeid i Standard Norge. Standardiseringskomiteene er åpne for alle som ønsker å bidra og det vil derfor være aktuelt for også andre aktører enn de som er direkte engasjert i prosjektet å delta i standardiseringsarbeidet. Følgende hovedaktiviteter inngår i delprosjektet: Oppstart av standardiseringsarbeide med utarbeidelse av mandat og komitésammensetning Utarbeidelse og uttesting av foreløpige blanketter i samarbeid med utvalgte byggherrer Utarbeidelse av standarder Utarbeidelse av endelige byggblanketter papir Digitalisering av byggblanketter inkl. tilpasning til IFC og IFD Endelig utgivelse av standarder og tilhørende byggblanketter Vurdering av samordning med eksisterende kontraktsstandarder Arbeidet med Delprosjekt 1 ledes av Standard Norge. 1 (IFC: Industry Foundation Classes, fra International Alliance of Interoperability. IFD: International Framework for Dictionaries). En intern kobling av felter i blankettene mot globale identifikatorer fra et IFD-bibliotek vil sikre entydig og IFC-kompatibel merking av informasjonen. Det vil her være naturlig å bruke det Norske IFDbiblioteket BARBi. SINTEF Byggforsk Side 12 av 18
13 DP2 Nasjonal database Mål: Etablering, organisering og drift av nasjonal database for registrering og måling av byggkvalitet. Dette delprosjektet vil samordne informasjon fra lokale datakilder til et overordnet, nasjonalt system for analyser og resultatspredning. Informasjonen vil bli analysert og bearbeidet ved SINTEF Byggforsk. De informasjonskilder som vil inngå i prosjektet er: Eksisterende og nye data fra byggherrer ved overtakelse og reklamasjonsperiode. Informasjon fra eksisterende kunnskapsbaser ved SINTEF Byggforsk, bl.a. byggskadearkivet. Informasjon fra andre tilgjengelige databaser og informasjonskilder, bl.a. fra Veien til riktig utførte bygg. Registrering og innsendelse av data er basert på frivillighet og innrapporterte data behandles konfidensielt. Resultater som genereres og spres til allmennheten skal anonymiseres. Den nasjonale databasen vil bli strukturert med støtte for full standardisering av objekter og egenskaper gjennom IFC-/IFD-kompatible protokoller. Hovedaktivitetene i delprosjektet er beskrevet under de neste fire deloverskriftene. Overtakelse og reklamasjon datafangst og analyse Denne hovedaktiviteten bygger på det arbeidet det arbeid som er utført av SINTEF Byggforsk som del av evalueringen av plan- og bygningsloven. Det er utviklet en systematikk og bygget opp en database med registreringer av feil og mangler fra garanti- og reklamasjonsperioden. Databasen inneholder nærmere registreringer av feil og mangler fra 80 byggeprosjekter med byggeår mellom 1989 og 2004 (tyngdepunkt rundt 2000). Prosjektene utgjør ca. 0,4 % av totalt BRA fullførte bygg i perioden (SSB). Databasen gir bl.a. en oversikt over status mht. i hvilken grad befaringer ved overtakelse og i reklamasjonsperioden er gjennomført og dokumentert. I dette delprosjektet skal dataene fra de standardiserte overtakelses- og garantibefaringene legges inn i den nasjonale basen. Innlegging og analyser vil starte tidlig i prosjektperioden SINTEF Byggforsk Side 13 av 18
14 (gjennom bruk av foreløpige protokoller/blanketter, for utprøving, se delprosjekt 1). Disse tidlige registreringene kan analyseres og sammenliknes med de foreliggende dataene i databasen, som representerer før-situasjonen. Det kan derfor raskt analyseres og formidles utviklingstendenser. Når standardiserte blanketter/protokoller foreligger vil tilfanget av data øke med foretakenes bruk av blankettene, og kvaliteten på analysene bedres ytterligere. Eksisterende kunnskapsbaser bearbeiding og analyse SINTEF Byggforsk har i mange år arbeidet systematisk med byggskader, gjennom bl.a. feltundersøkelser, analyser av byggskadeomfanget (Ingvaldsen 1994, 2001), Klima programmet (Lisø m.fl. 2004) og evaluering av plan- og bygningsloven (Rolstad m.fl 2003, Mehus m.fl 2004). Instituttets byggskadearkiv er en sentral del av grunnlaget for en nasjonal database. Gjennom evaluering av plan- og bygningsloven og Klima 2000-programmet (finansiert av ca. 40 partnere fra byggenæringen og Norges forskningsråd) er det gjort et omfattende arbeid med å systematisere informasjon om skadeårsaker og utbedring. Arkivet inneholder mer enn prosessforårsakede byggskader registrert fra 1964 frem til i dag (Lisø m.fl. 2006). SINTEF Byggforsk er i ferd med å samle informasjonen om skader i et elektronisk byggskadearkiv. Dette inneholder en grundig beskrivelse av konstruksjon, skade, årsak og utbedringstiltak for hver skadesak. Arkivet kan benyttes til å identifisere problemområder, utvikle kostnadseffektive preventive tiltak for å unngå høyfrekvente skadetyper, samt til å videreutvikle ytelseskrav til materialer og konstruksjoner. Arkivet vil også være et viktig verktøy ved utvikling av strategier og systemer for erfaringstilbakeføring. En viktig del av den nasjonale databasens innhold allerede er dermed ferdig utviklet (gjennom et pågående dr. studium og to gjennomførte masteroppgaver ved NTNU). Til tross for det store arbeidet som er nedlagt for å systematisere arkivet gjenstår tidkrevende arbeider for å sikre full utnyttelse av informasjonen som er tilgjengelig i eldre papirrapporter, og videre arbeider med tilrettelegging av informasjon for innlegging i den beskrevne nasjonale databasen. SINTEF Byggforsk søker i denne aktiviteten om midler til å utføre følgende systematisering, supplering og analyse: Supplering av informasjon fra eldre papir-rapporter i byggskadearkivet for implementering i nasjonal database (med systematikk fra delprosjekt 1) Inndeling av skadesakene etter konsekvensgrad, samt videreføring av de statistiske analysene utført som del av evalueringen av plan- og bygningsloven Videre systematisering av arbeider gjennomført som del av Klima 2000-programmet (Lisø m.fl. 2006) Systematisering og etablering av erfaringstall for høyfrekvente skadetyper Analyse og sammenstilling av relevante erfaringer knyttet til skadeårsaker som underlag for formidling av skadeerfaringer til næringen Systematisering av angitte utbedringstiltak for høyfrekvente skadetyper. Den store fordelen med byggskadearkivet er at det gir grundige beskrivelser av et stort antall byggskader over en lang tidsperiode. For hver skadesak er konstruksjon, skade, årsak og utbedringstiltak grundig analysert av erfarne forskere. Andre aktuelle kunnskapsbaser ved SINTEF Byggforsk er bl.a. feltundersøkelser, Vannskadekontoret og Orkan-92. Se prosjektskisse s. 10. SINTEF Byggforsk Side 14 av 18
15 Andre informasjonskilder bearbeiding og analyse Initiativ fra Stiftelsen Byggsertifisering Stiftelsen Byggsertifisering har tatt et initiativ for å gjøre tilstandsregistreringene av bygg som i dag utføres av Byggsertifiseringens operatører web-basert (møte 3/2005). Bakgrunnen for initiativet er at registreringene slik de foretas i dag kun forefinnes lokalt, hos hvert firma. En web-løsning vil samtidig bidra til å forankre ideen om byggsertifisering og spre bruken av systematisert registrering i markedet. Web-verktøyet gjør det mulig å samle og sammenlikne dataene fra hver aktør. I tillegg blir det mulig å utnytte dataene til analyser og forskning. Dette arbeidet inngår som et delprosjekt i Veien til riktig utførte bygg. SINTEF Byggforsk søker, i forståelse med prosjektet Veien til riktig utførte bygg, om midler til å bearbeide disse dataene ytterligere slik at de kan inngå i en nasjonal database. I likhet med andre datasett i basen skal disse brukes til forskningsformål og skal være tilgjengelig for akkrediterte brukere 2. Stiftelsen Byggsertifisering og SINTEF Byggforsk (en av eierne av stiftelsen) har erfaring fra tilsvarende samarbeid om bruk av data samlet i baser. I Økoprofil er det allerede utviklet en metode for registrering og lagring av tilstandsdata i en database som ligger hos SINTEF Byggforsk. Basen brukes til analyser og forskning, dvs. slik vi ønsker at de nye web-dataene skal brukes. SINTEF Byggforsk vil bygge på disse erfaringene når dataene fra webregistreringene bearbeides for nasjonale analyser. Annen informasjon fra Veien til riktig utførte bygg Dette prosjektet inneholder mange andre viktige datakilder som vil være sentrale i arbeidet med den nasjonale databasen for byggkvalitet, blant annet arbeidet med standardiserte tilstandsanalyser i regi av Takseringsforbundet. Innledningsvis vil vi klargjøre i detalj hvor den nasjonale databasen kan supplere og videreføre data Veien til riktig utførte bygg. Det vil være kontinuerlig kontakt og utveksling av mellom informasjon dette prosjektet og Nasjonal database for byggkvalitet og etter hvert som data blir tilgjengelige, vil det kunne klarlegges hvordan dataene derfra kan gjøres tilgjengelig for nasjonale analyser. Samfunnssikkerhet og beredskap Myndighetene (BE og KRD) etterspør et beredskapsverktøy for innsamling og kartlegging av skader ved naturkatastrofer (flom, skred, orkaner o.l). Slik informasjon vil kunne koples opp mot den nasjonale databasen gjennom standardiserte registreringer. Det søkes ikke om midler til implementering av et slikt beredskapsverktøy nå, men dette er et viktig arbeid som vi skal utrede videre og hvor data fra den nasjonale databasen vil spille en viktig rolle. Design, kravspesifikasjon og brukergrensesnitt I oppbyggingen av basen vil det bygges videre på prinsippene fra evalueringen av plan- og bygningsloven (Rolstad m.fl 2003, Mehus m.fl 2004) mht. hvordan feil og mangler kan knyttes opp mot norske standarder 3. For at dataene skal la seg sammenlikne må det 2 Seriøsitets- og anonymitetshensyn vil bli ivaretatt 3 Bruk av standardarder for bygningsdeler, bygningstyper, en videreutvikling av konsekvensgrader (basert på NS 3424) m.m. SINTEF Byggforsk Side 15 av 18
16 utarbeidets krav- og designspesifikasjoner som ulike typer informasjon skal beskrives i. Dataene vil være på ulike nivå mht. hvor spesifikke og detaljerte de er. En viktig oppgave blir å designe datasystemer som gjør at ulike typer informasjon kan sammenstilles på en systematisk måte, for å utvikle en fleksibel og moderne database, med et hensiktsmessig brukergrensesnitt. Arbeidet med Delprosjekt 2 ledes av SINTEF Byggforsk. DP3 Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring Gjennom informasjonsspredning og erfaringstilbakeføring vil data fra den nasjonale databasen gi et helhetlig bilde av skadeutvikling og skadeårsaker, som underlag for korrektive tiltak. Resultater fra den nasjonale databasen for måling av byggkvalitet kan koples mot eksisterende kunnskapsbaser som bl.a. Byggforskserien og byggskadearkivet, som p.t. systematiseres som en del av arbeidet i FoU-programmet Klima 2000 med mer. Kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring knyttet til en nasjonal database for byggkvalitet kan ligge på to nivåer: Nasjonalt nivå (måle utvikling, avdekke hovedproblemområder, måle effekt av tiltak etc.) Foretaksnivå, erfaringstilbakeføring til foretak som leverer inn data (benchmarking, vanligste skader og lokalisering etc.). Arbeidet med Delprosjekt 3 vil ledes av SINTEF Byggforsk. Det søkes ikke om midler til dette delprosjektet nå. Det vil i samarbeid med prosjektdeltakerne i Veien til riktig utførte bygg klarlegges hvilke former for kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring som er planlagt i deres prosjekt. Ut fra dette vil det bli søkt om midler til dette ved neste søknadsfrist for Byggekostnadsprogrammet, i samråd med samarbeidspartnere/referansegruppe. SINTEF Byggforsk Side 16 av 18
17 Referanser Mehus, J; Rolstad, A.N; Nordvik, V; Stenstad, V: Endringer i byggekvalitet. Kvantitativ registrering av byggskadeomfang. Sluttrapport, Prosjektrapport 379, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2004 Rolstad, A.N., Mehus, J., Stenstad, V., Nordvik, V.: Endringer i byggekvalitet. Kvantitativ registrering av byggskadeomfang. Rapport fra fase 1, Prosjektrapport 356, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2003 Ingvaldsen, T.: Skader på bygg. Grunnlag for systematisk måling, Prosjektrapport 308, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2001 Ingvaldsen, T.: Byggskadeomfanget i Norge. Utbedringskostnader i norsk bygge-/ eiendomsbransje og erfaringer fra andre land, Prosjektrapport 163, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 1994 Lisø, K.R., Kvande, T.: Klima Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner - Program , Programbeskrivelse, SINTEF BYGGFORSK-rapport O , rev. dato , Norges byggforskningsinstitutt, Oslo, 2004 Lisø, K.R., Kvande, T. and Thue, J.V.: Learning from experience - an analysis of process induced building defects in Norway, 3 rd International Building Physics/Science Conference, Montreal, Canada, August 27-31, 2006 (submitted) SINTEF Byggforsk Side 17 av 18
18 VEDLEGG 2: Samarbeidspartnere/støttespillere Prosjektet har en bredt sammensatt gruppe av samarbeidspartnere, med ulike roller og ansvar som gir viktige og avgjørende bidrag til prosjektet. Foretak NBBL OBOS Statsbygg Forsvarsbygg Husbanken Boligprodusentene Byggevareindustriens forening Statens bygningstekniske etat (BE) OPAK Skanska Veidekke Selvaagbygg Forbrukerrådet 1) Stiftelsen Byggsertifisering Multiconsult Kontaktes etter prosjektstart (referansegruppe/komitédeltakelse) RIF NPA Takseringsforbundet Kontaktperson Ralph Norberg Arvid Sveen Mai Anh Lê Stein Mortensen Terje Høgmo Per Jæger Arne Skjelle Lisbet Landfald/Vidar Stenstad Jørn Brunsell Erling Thune Holm Petter Nøstdal Eilert Myran Øyvind Vikan Bjørn Vik Svein Bjørberg 1) Barne- og familiedepartementet, Forbrukerrådet og Standard Norge har gått sammen om opprettelsen av et forbrukersekretariat i Standard Norge. Sekretariatet ble opprettet januar Formålet er å sørge for at forbrukerhensyn blir ivaretatt i alle relevante sammenhenger innenfor standardiseringsarbeidet. Det er også opprettet et eget fagråd for forbrukersaker i Standard Norge som skal være rådgivende innenfor forbrukerspørsmål og standardisering. Fagrådet er rådgiver overfor forbrukersekretariatet og en styringsgruppe for prosjektet. Fagrådet godkjenner sekretariatets arbeidsplan og bistår ved prioritering av prosjekter og deltakelse i standardiseringsprosjekter med forbrukerinteresse. Følgende personer er oppnevnt i Fagrådet: - Ekspedisjonssjef Bodhild Fisknes, Barne- og familiedepartementet - Avdelingsdirektør Eivind Gram-Johannessen, Barne- og familiedepartementet - Underdirektør Jan Schrøder, Forbrukerrådet - Adm.dir. Trine Tveter, Standard Norge - Markedsområdeansvarlig Anne Kristoffersen, Standard Norge Sekretær for fagrådet og leder av Forbrukersekretariatet i Standard Norge er Merete Holmen Murvold, mmu@standard.no SINTEF Byggforsk Side 18 av 18
14309 - Nasjonal database for byggkvalitet
SLUTTRAPPORT for prosjekt 14309 - Nasjonal database for byggkvalitet Oslo, 25.09.2008 Kim Robert Lisø Prosjektleder Sign. 25.09.2008 Sluttrapport Innledning Prosjektet Nasjonal database for byggkvalitet
DetaljerOvertakelse av bygg og anlegg
Overtakelse av bygg og anlegg Handover of buildings and civil engineering works Norsk Standard NS 8430:2009 ICS 91.010.20 Språk: Norsk Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online
Detaljermen vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet
men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Byggedagene 2009 26. mars, Radisson SAS Plaza Hotel SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 Cowboynæring?
DetaljerProsjektbeskrivelse. Navn på prosjekt: Veien til riktig utførte bygg. Forprosjekt: Hovedprosjekt: Annet:
Prosjektbeskrivelse Navn på prosjekt: Veien til riktig utførte bygg Prosjekteier (ansvarlig bedrift): Multiconsult AS Org. Nr: 910 253 158 E-post: svein.bjorberg@multiconsult.no. Prosjektleder (navn og
DetaljerPROSJEKTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Byggenæringens Landsforening. 3.12.2008 Kim Robert Lisø, Forskningssjef
PROSJEKTTITTEL Prosjektbeskrivelse SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 3b, 0373 OSLO Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no
DetaljerSLUTTRAPPORT. for prosjekt. 14309 Klok av skade Kunnskapssystemet Nasjonal database for byggkvalitet. for perioden 01.01.09 30.04.10. Oslo, 27.05.
SLUTTRAPPORT for prosjekt 14309 Klok av skade Kunnskapssystemet Nasjonal database for byggkvalitet for perioden 01.01.09 30.04.10 Oslo, 27.05.10 Håkon Einstabland Prosjektleder Sign. Sammendrag Arbeidet
DetaljerStatus prioriterte tiltak policygruppe, andre initiativ
Status prioriterte tiltak policygruppe, andre initiativ Bjørn Erik Selnes 23. Oktober 2012 Etikk og holdninger Policygruppe for bransjekontakt Kontraktstyper og samarbeidsformer Forutsigbarhet og kapasitet
DetaljerOppsummering av PRODOK prosjektet Teknologi for et bedre samfunn
Oppsummering av PRODOK prosjektet 17.11.2010 Bakgrunn Startet etter initiativ fra Skanska høsten 2007 Erkjennelse av at produktdokumentasjon ikke er enkelt, verken for store eller små aktører: Hva skal
DetaljerNS 3420 SOM VERKTØY INNENFOR DIGITALISERING AV BYGGENÆRINGEN. Merete Fadler, TEKNISKE INSTALLASJONER I BYGGVERK AKUSTIKK OG VIBRASJONER
Merete Fadler, 2017-11- 02 BYGGEVIRKSOMHET DIGITAL BYGGEPROSESS AKUSTIKK OG VIBRASJONER TEKNISKE INSTALLASJONER I BYGGVERK MILJØRIKTIG BYGGVERK NS 3420 TERMINOLOGI TREKONSTRUKSJONER BETONGKONSTRUKSJO NER
DetaljerUndersøkelsen foregikk via internett, og følgende input-data ble logget i følgende 9 step:
Byggefeilundersøkelsen i NTF et bidrag til RUB-prosjektet Vedlegg 4 Norges TakseringsForbund har vært deltaker i Byggekostnadsprogrammets delprosjekt RUBprosjektet. For NTF har dette vært et nyttig forum
DetaljerMULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester. kompetent - kreativ - komplett. bygg RUB. Kort om prosjektet
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Veien til riktig utførte bygg RUB Kort om prosjektet FoU-leder, professor II Svein Bjørberg Programmets bakgrunn KRD
DetaljerUtkast til arbeidsgruppa
Gjelder: Forprosjekt - Bedre byggkvalitet gjennom samordnet bruk av virkemiddelapparatet. Fra: Øivind Rooth Til: Ketil Krogstad Dato: 04.02.1015 Ref.: [Ref.] Utkast til arbeidsgruppa Innledning Notater
DetaljerBegrensSkade Begrensning av skader som følge av grunnarbeider Innledning
BegrensSkade Begrensning av skader som følge av grunnarbeider Innledning Arne Engen, Norconsult AS 1 Bakgrunn Det oppstår ofte uønskede (uventede) skader på naboeiendommer som følge av grunn- og fundamenteringsarbeider.
DetaljerKvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB
TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor
DetaljerSak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland
Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar
DetaljerUniversell utforming som regional utfordring - Pilotfylker
Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse
DetaljerFramtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet
Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan
DetaljerAnvendelse av digitale muligheter til produktsøk og logistikk Presentasjon av pilotprosjekt HDA 12. mai 2016
Presentasjon av pilotprosjekt HDA 12. mai 2016 Bygg21 Formål Bygg21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeid mellom byggenæringen og statlige myndigheter, som bygger på strategien Sammen bygger vi fremtiden.
DetaljerModell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet
Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)
DetaljerOmdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020
Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,
DetaljerProsjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren
Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi
DetaljerFrokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010
Frokostseminarer SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG GIS-BIM Program 08:30 Velkomst og introduksjon til buildingsmart standarder Steen Sunesen, buildingsmart Norge. 08:45 Prosess for GIS-BIM Resultat av utvikling
DetaljerUniversell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner
Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal
DetaljerHva gjør bransjen for å bedre produktiviteten?
Hva gjør bransjen for å bedre produktiviteten? Sverre Tiltnes 10.11.2017 Potensialet for en mer kostnadseffektiv bygg og eiendomsnæring er stor Bygg21 er et samarbeid mellom bygge og eiendomsnæringen og
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerKLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger
KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger PROSJEKTDELTAKERE: Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP skadeforsikring Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Dr.ing
DetaljerForskningsprogrammet MER entreprenørskap. Informasjonsmøte 22. oktober 2009 om utlysning Programkoordinator Hanne Mari Førland
Forskningsprogrammet MER entreprenørskap Informasjonsmøte 22. oktober 2009 om utlysning Programkoordinator Hanne Mari Førland Agenda Velkommen! Bakgrunn for programmet MER Historikk for første utlysning
DetaljerEndring i byggekvalitet
Programmet Evaluering av plan- og bygningsloven Jacob Mehus, Anna Næss Rolstad, Viggo Nordvik og Vidar Stenstad Endring i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang Sluttrapport 35 30 1993
DetaljerProsjektbeskrivelse forprosjekt
DISTRIKTFORSK FORREGIONEN Prosjektbeskrivelse forprosjekt Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 5 sider. OBS! Siste side er veiledning. Slett denne og hjelpespørsmål før du leverer prosjektbeskrivelsen.
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3
SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2
DetaljerNasjonal database for byggkvalitet
SINTEF Byggforsk Kim Robert lisø og anna næss rolstad Nasjonal database for byggkvalitet Delrapport fra prosjekt 14309 i Prosjektrapport 34 2009 SINTEF Byggforsk Kim Robert Lisø og Anna Næss Rolstad Nasjonal
DetaljerRetningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler
, Revidert 5.juni 2015 Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler Utdrag fra Vedtekter for Skogtiltaksfondet 1 1. Fondets formål Skogtiltaksfondets formål er å bidra til finansiering av
DetaljerPRODOK informasjon og status
PRODOK informasjon og status Forum for produktdokumentasjon, 1. april 2009 Prosjektleder PRODOK Sertifiseringsleder Birgit Risholt, 1 Fakta om PRODOK Hva skal PRODOK levere? Hvordan skal PRODOK levere?
DetaljerPROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram
PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for
DetaljerInnovasjon i offentlig anskaffelser
Åpent ordskifte om offentlige anskaffelser: Hvordan bruke 430 milliarder kroner smartere? Innovasjon i offentlig anskaffelser Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk 12.februar 2016 1 Veien fra FoU
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerStrategigruppen ønsker velkommen! Bilde: Asplan Viak
Strategigruppen ønsker velkommen! Bilde: Asplan Viak Innledning Eldar Brænden, Geomatikkbedriftene (Geomatikk AS) Litt historikk av nyere dato I veien for hverandre. Samordning av rør og kabler i veigrunnen
DetaljerKravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon
Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som
DetaljerProgramplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune
Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...
DetaljerEndring i byggekvalitet
Programmet Evaluering av plan- og bygningsloven Jacob Mehus, Anna Næss Rolstad, Viggo Nordvik og Vidar Stenstad Endring i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang Sluttrapport 35 30 1993
DetaljerINTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE
INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &
DetaljerAnalysemuligheter i digitalt planregister Muligheter og utfordringer Effektivisering av Kostra-rapportering Hva skjer på dette området
Fagdag GIS-samarbeidet: Enkle analyser i offentlig saksbehandling Analysemuligheter i digitalt planregister Muligheter og utfordringer Effektivisering av Kostra-rapportering Hva skjer på dette området
DetaljerByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging. EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø
ByggNett Altinn for byggsektoren Systemrettet tilsyn og risikokartlegging EILIF HJELSETH 2013-05-27 Brannvernkonferansen-Tromsø Tema for formidlingen ByggNett Litt om bakgrunn forankring Litt om DIBK sin
DetaljerFØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER FORELØPIGE INNTRYKK
FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER FORELØPIGE INNTRYKK TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se på samarbeid
DetaljerProsjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"
Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver
DetaljerSøknadsskjema for Bolyst.
Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,
DetaljerKvalitetskommuneprogrammet
Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og
DetaljerRegelverk for tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 19 / 2018 Regelverk for tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn Innhold Innledning...
DetaljerProgrammandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen
DetaljerVurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3
Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.
DetaljerProsjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold
Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart
DetaljerProsjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance
Sluttrapport 26749 - The BI Conference on Corporate Governance. Rapporteringsfrist: 21782. Mottatt: 217817. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 26749 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program:
DetaljerPartnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?
Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ
Detaljeryggfeilene skal ned en ledelsesutfordring
yggfeilene skal ned en ledelsesutfordring åling av avvik i byggeprosessen unnskapsforvalter Erling C. Thune-Holm kanska Norge AS ostbare erfaringer Nasjonalt utgjør feilkostnader 5% av omsetningen (Sintef
DetaljerEt nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk 2013. SINTEF Byggforsk
Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer SINTEF Byggforsk 2013 SINTEF Byggforsk 1 Visjoner og mål for Byggforskserien Helt fra starten i 1958 har hensikten med Byggforskserien
DetaljerBygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp?
Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Ingrid Dahl Hovland 07.01.2014 Bakgrunn Økt kompetanse > kritisk faktor for heve næringa og møte utfordringene Bygg21 > samarbeidsplattform for forsking
DetaljerBokanbefalinger (Ref #1048)
Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn
DetaljerTilstandsbarometeret 2013
Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet
DetaljerRiktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning
Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse
DetaljerFØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER
FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER Konsekvenser av å endre kommunenummer April 2017 Forbehold: Dette er en delleveranse for en pågående utredning. Flere områder er ikke ferdig utredet, og det tas
DetaljerProsjektmandat Hovedprosjekt. Digital Dialog (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for )
Prosjektmandat Hovedprosjekt Digital Dialog 2016-2018 (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt «Digital Dialog 2016 2018» Side 2 av 6 Innhold 1
DetaljerBA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no
BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre
DetaljerGode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS
Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal
DetaljerProsjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet
Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN
DetaljerTekna Industrialisering og digitalisering hva gjør Bygg21? Oslo, 24. mai 2017 Seniorrådgiver Arne Malonæs
Tekna Industrialisering og digitalisering hva gjør Bygg21? Oslo, 24. mai 2017 Seniorrådgiver Arne Malonæs Bakgrunn Utfordring Det er et betydelig potensial for lavere kostnader og høyere produktivitet
DetaljerKORTREIST STEIN HOVEDSTADSKONFERANSEN- BYGGRÅSTOFFER I FRAMTIDA
KORTREIST STEIN HOVEDSTADSKONFERANSEN- BYGGRÅSTOFFER I FRAMTIDA Eivind Heimdal, Veidekke Entreprenør AS 31.01.18 Informasjon om prosjektet Prosjektperiode: 1/3-16 til 1/6-19 Estimert totalkost.: 16.826.000NOK
DetaljerGod datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,
God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.
DetaljerNS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig
NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig 15. Mai 2013 Professor / FoU-leder Svein Bjørberg Tilstand hva er det? 2 NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Bakgrunn Standarden
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse
Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert
DetaljerByggekostnadsprogrammet. - fokus på holdninger og adferd. Egil Skavang. Programleder
Byggekostnadsprogrammet - fokus på holdninger og adferd Egil Skavang Programleder Behovet for Byggekostnadsprogrammet Byggfeil og byggskader Boligkjøpere som mislykkes eller blir lurt Kraftig prisstigning
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
DetaljerMandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet
Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018
DetaljerAdministrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER
Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se
DetaljerBA 2015 Oscar - 28.11
BA 2015 Oscar - 28.11 Alexander Smidt Olsen alexander.smidt.olsen@metier.no MISJON: «Hensikten med BA 2015 er å målbart forbedre leveringsevnen innen bygg og anlegg» BA 2015 er et program innenfor bygg
DetaljerStyringsgruppen for «Felles kvalitetssystem for universitetetsmuseenes samlingsforvaltning»
Mandat : Styringsgruppen for «Felles kvalitetssystem for universitetetsmuseenes samlingsforvaltning» Bakgrunn Universitets- og Høgskolerådet Museumsutvalget (UHRM) vedtok i vårmøtet 21. april 2016 å be
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE. mellom. Selskap under etablering (som tiltakshaver, heretter TH) VEIDEKKE ENTREPRENØR AS (som totalentreprenør, heretter TE)
Utkast med alle forbehold SAMARBEIDSAVTALE mellom Selskap under etablering (som tiltakshaver, heretter TH) og VEIDEKKE ENTREPRENØR AS (som totalentreprenør, heretter TE) I fellesskap benevnt «Partene»
DetaljerBIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2013 STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN. * åpenbim
Pictures and illustrations Tekla BIMsight et. al. BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT - BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN * åpenbim buildingsmart Norge verdier Åpen - åpne standarder Demokratisk - forening
DetaljerNasjonal transportplan : Oppdrag 1
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2061-8 Dato 11. januar 2019 Nasjonal transportplan 2022 2033: Oppdrag 1 Vi viser til vårt brev om ny modell for prosess og organisering av arbeidet med Nasjonal transportplan
DetaljerAVTALEFORMULAR. Bærum kommune Heretter kalt oppdragsgiver. Firma AS Heretter kalt entreprenøren
Vedlegg C - Hovedavtale AVTALEFORMULAR HOVEDAVTALE FOR EPC-ENTREPRISE Mellom Bærum kommune Heretter kalt oppdragsgiver og Firma AS Heretter kalt entreprenøren 1 Hovedavtale for EPC-entreprise For denne
DetaljerKvalitetsarbeidet i Kruse. Smith måling av avvik. 2,9 milliarder kroner. siving./master og ingeniør
Veien til riktig utførte t bygg en ledelsesutfordring l d? Kvalitetsarbeidet i Kruse Smith måling av avvik Kampen mot sløsing, Lean Construction Hvordan lære raskere fra RUB til ERFA Trond Stupstad Veien
DetaljerArkitektur og standardisering
Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt
Detaljer19. mai 2009, 11.15 11.45
19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon
DetaljerTilstandsrapportering
Runar Berget 2013 100990 1.1 2 Eier og drifter ca 180 skoler med ca. 790 skolebygg i Oslo Ca. 1,5 millioner kvadratmeter, ca 93.000 elever og ansatte Bokført verdi - ca. 18 milliarder kroner Investeringer
DetaljerHandlingsplan for Osloregionens Europakontor 2018/2019
Handlingsplan for Osloregionens Europakontor 2018/2019 Osloregionens Europakontor skal bidra til at medlemmene bruker europeisk samarbeid for å finne gode svar på sine samfunnsutfordringer. I strategiperioden
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken
- et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles
DetaljerMålsetting med LCC Forum er å. Fra investeringskostnader til LCC.
Fra investeringskostnader til LCC. Hvilke ambisjonsnivå skal vi velge i prosjektene? Hva er god totaløkonomi i et livsløpsperspektiv? Hvordan ta hensyn til miljøspørsmål? Hvordan kommunisere konsekvenser
DetaljerNS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig
NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Høringsmøte, Oslo 19. oktober 2012 Professor, FoU-leder Svein Bjørberg NTNU / Multiconsult AS 1 Tilstand? 2 Standard for tilstandsanalyse - NS 3600
DetaljerSYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse
SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i Trøndelag Planlegge tiltak
Program for folkehelsearbeid i Trøndelag 2017-2023 Planlegge tiltak Plan for evaluering Prosjekt-plan kommuner Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Involvere og utvikle Velge tiltak Evaluere Planlegge
DetaljerNotat om Norge digitalt og Norvegiana
mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt
DetaljerLavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.
Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.
DetaljerMAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN
MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt
DetaljerHandlingsplan
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering
DetaljerGode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS
Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal
DetaljerInnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge
InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerStyrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring
Saknr. 15/1170-1 Saksbehandler: Ada Louise Grimsgaard Kristian Reinfjord Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner det positivt at
DetaljerPlussHus Steinkjer - forprosjekt
PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere
DetaljerDet store paradigmeskiftet i samferdselsprosjekter Hva tenker Bane NOR rundt bruk av modeller, status på standardisering og samarbeid i bransjen
Det store paradigmeskiftet i samferdselsprosjekter Hva tenker Bane NOR rundt bruk av modeller, status på standardisering og samarbeid i bransjen Teknologidagene 2017 Kristin Lysebo, fagansvarlig 3D Plan
Detaljer