Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Utvalg: Møteinnkalling Skole, kultur, omsorg-utvalget Dato: Møtested: Storstua, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/39 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 16/40 Referatsaker RS 16/24 Innvilget søknad om skjenkebevilling ved Lokalet 2016/47 Jomsborg den under Fossedagene RS 16/25 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2016/47 privat arrangement den RS 16/26 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2016/47 privat arrangement den RS 16/27 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2016/47 med lukket arrangement den i Storstua RS 16/28 Svar på søknad om skjenkebevilling i anledning 2016/47 julebord på Atna Grendehus RS 16/29 Svar på søknad om skjenkebevilling i forbindelse 2016/47 privat arrangement den PS 16/41 Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor- 2008/569 Elvdal kommune PS 16/42 Oppnevning av representanter til Stor-Elvdal 2010/1233 ungdomsråd PS 16/43 Forslag til retningslinjer for leie av Storstua 2015/504 Ordfører Terje Hoffstad orienterer om forventninger til SKO-utvalget og øvrige orienteringer fra Stor-Elvdal kommune. Diskusjon rundt Budsjett 2017 for Stor-Elvdal kommune. Kultursjef Janne Mellum orienterer om arbeid og framdrift for bygdebokprosjektet. Stor-Elvdal kommune, Jan Erik Hageler Lingjerde Utvalgets leder

3 PS 16/39 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 16/40 Referatsaker RS 16/24 Innvilget søknad om skjenkebevilling ved Lokalet Jomsborg den under Fossedagene RS 16/25 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse privat arrangement den RS 16/26 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse privat arrangement den RS 16/27 Innvilget søknad om skjenkebevilling i forbindelse med lukket arrangement den i Storstua RS 16/28 Svar på søknad om skjenkebevilling i anledning julebord på Atna Grendehus RS 16/29 Svar på søknad om skjenkebevilling i forbindelse privat arrangement den

4 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2008/ /2016 Arkiv: H40 Vår saksbehandler: Sverre Wilhelmsson Direkte tlf Saksfremlegg - Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/41 Skole, kultur, omsorg-utvalget Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune Rådmannen tilrår skole, kultur, omsorg-utvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune vedtas. Bakgrunn Gjennom dialogseminaret på Skjerdingen, juni 2011, ble det reist spørsmål om bl.a. antall virksomhetsledere og organiseringen av pleie- og omsorgstjenesten i Stor-Elvdal kommune avholdt Rådmannen et innledende oppstartsmøte for virksomhetslederne innenfor pleie- og omsorgstjenesten i Stor-Elvdal kommune vedrørende omorganisering i pleie- og omsorgstjenesten. Flere fokusområder ble presentert i dette møtet. To fokusområder var opprettelse av en tildelerenhet og samordning og likeverdige tjenester som er enhetlige. En arbeidsgruppe bestående av Britt Kveberg (Rehabiliteringstjenestene), Stein Kjølhamar (NAV/Helse), Sidsel Forsberg Aaserud (Moratunet sykehjem), Arif Iqbal (Den Norske Legeforeningen), Grethe Fjellberg (Kommunalsjef), Sverre Wilhelmsson (Hjemmebaserte tjenester), Hanne Løvholm Bakken (Fagforbundet) og Liv Inger Nerhagen (Norsk Sykepleierforbund) ble etablert. Arbeidsgruppen kom raskt frem til at en gjennomgang av «Retningslinjer for tildeling av boliger og behandlingsopphold i Stor-Elvdal kommune» var påkrevet. Ved gjennomgangen har man kommet frem til at man har tatt utgangspunkt i dokumentet «Retningslinjer for tildeling av boliger og behandlingsopphold i Stor-Elvdal kommune» og oppgradert dette etter kravene til brukermedvirkning, tjenestetilbud, tjenesteutøvelse og saksbehandling. Arbeidsgruppa har gjennom sitt arbeid i «Delprosjekt 3 «Organisering i pleie og omsorg» bl.a. lagt frem «Tildelingskriterier for pleie- og omsorgstjenester» for politisk behandling. «Tildelingskriterier for pleie- og omsorgstjenester» ble vedtatt i kommunestyret i sak 14/18. Helse- og omsorgstjenester er i stadige endringer og utvikling. Det gjelder både det praktiske pleie- og omsorgsarbeidet, men også den administrative siden av pleie- og omsorgstjenesten.

5 Ny Helse- og omsorgstjenestelov ble innført fra Her stilles det bl.a. strengere krav til brukermedvirkning og saksbehandling. Sektorene innenfor helse-, velferds-, og pleie- og omsorgstjenester har vedtatte «Tildelingskriterier for pleie- og omsorgstjenester». «Tildelingskriterier for pleie- og omsorgstjenester» har imidlertid ikke noen beskrivelser i forhold til tjenestenes innhold eller hva som kan forventes av de ulike tjenestene. Vedtatte «Tildelingskriterier for pleie- og omsorgstjenester» er også satt opp til revidering i Ulike Stortingsmeldinger legger føringer og forventninger til kommunehelsetjenesten, jfr. utdragene under. Meld. St. 29( ) Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Kåre Hagen Dette er ment å være en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Den skal først og fremst gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal den gi grunnlag for å videreutvikle det faglige arbeidet, både for de som har størst behov for lindring og pleie, og de som daglig trenger assistanse gjennom et helt liv. Den skal også skape trygghet for at vi gjennom nyskaping og fornyelse fortsatt kan satse på de fellesskapsløsninger vi har bygd opp i vårt land. Vi skal ikke bare forsvare, men også utvikle velferdsstaten. Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, framfor tilbud innrettet på å mestre og redusere kronisk sykdomsutvikling. Når man kommer til de praktiske prioriteringssituasjonene viser det seg gjerne at forebygging og tidlig innsats blir tapere i kampen mot de mer spesialiserte og eksponerte tjenestene. Vi har i dag ikke gode nok systemer for analyse og beslutninger om hvordan ressursene bør settes inn i de ulike leddene i kjeden fra forebygging, diagnosearbeid, behandling og rehabilitering. Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet En gjennomgang av den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for arbeidet med den nasjonale helse- og sykehusplanen. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Disse tjenestenes kvalitet og yteevne er avgjørende for hvilken sykehusstruktur vi kan ha, og for det fremtidige kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten. Meldingen må også ses i sammenheng med meldingen til Stortinget om folkehelsen. Helse- og omsorgstjenesten må bidra i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Ofte legges grunnlaget for en god folkehelse i andre sektorer. Dette beskrives i folkehelsemeldingen. Som det fremgår av utdragene fra tre Stortingsmeldinger over, legges det statlige føringer og forventninger til kommunehelsetjenesten. Økt fokus bl.a. på forebygging, egenmestring, trygghet og videreutvikling av faglighet. Forslag til «Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune» er sendt på høring til sektorleder for helse-, omsorg-, og velferdstjenester, sektorleder for institusjonstjenestene, enhetsleder tiltak for funksjonshemmede, enhetsleder hjemmebaserte

6 tjenester, enhetsleder helse, ergoterapeut, fysioterapeut, leder for stab og støtte, saksbehandlere på Tildelerenheten den Konstruktive tilbakemeldinger på «Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune» er innarbeidet til det foreliggende dokumentet. Vurdering Søkere skal sikres en individuell en- og helhetlig vurdering av sine pleie- og omsorgsbehov basert på gjeldende Lov, forskrift og faglige retningslinjer. Tjenester skal ytes på Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON-prinsippet). Det skal klart fremgå av «Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune» hvilke forventninger brukere og pårørende kan ha av det enkelte tjenestetilbudet. Det er i et folkehelseperspektiv viktig å ha styrket fokus på hvilke plikter den enkelte har for å ta vare på seg selv og sin egen helse så langt dette er mulig og forsvarlig. Sammen med gjeldende lover, forskrifter og faglige retningslinjer, vil «Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune» være et verktøy til saksbehandlere og pleie- og omsorgstjenesten for å sikre søkere individuell og helhetlig vurdering av sine pleie- og omsorgsbehov og at tjenester ytes på Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON-prinsippet). Samtidig avklares hva den enkelte kan forvente av kommunen, og hva kommunen kan forvente av den enkelte bruker/pasient. Konklusjon Forslag til «Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune» vedtas.

7 Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune Planinformasjon Gjeldende tidsrom: Tidspunkt for revidering: Lovhjemmel: Plantype: Handlingsdel: Arkivreferanse: Stikkord planinnhold: Klikk her for å skrive inn tekst. Regler og retningslinjer Ja, inngår i planen. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst.

8 Tjenestebeskrivelser i pleie- og omsorg for Stor-Elvdal kommune Innhold Innledning...6 TJENESTER I HELSE- OG OMSORG I STOR-ELVDAL KOMMUNE...7 Ikke lovpålagte tjenester:...7 Lovpålagte tjenester:...7 HVA KAN DU FORVENTE AV OSS...7 HVA FORVENTER VI AV DEG TRYGGHETSALARM LOVGRUNNLAG MÅLSETTING KRITERIER FOR TILDELING BETINGELSER FOR LEIE AV TRYGGHETSALARM HVA DU KAN FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG MATOMBRINGING LOVGRUNNLAG MÅLSETTING KRITERIER FOR TILDELING TJENESTENS INNHOLD TJENESTER SOM IKKE INNGÅR I MATOMBRINGING PRAKTISKE OPPLYSNINGER HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG DAGAKTIVITETSTILBUD LOVGRUNNLAG MÅLSETTING...13 Dagtilbud tildeles for en tidsbegrenset periode og kan ha ulike målsettinger: KRITERIER FOR TILDELING

9 3.4. HVA KAN DU FORVENTE AV OSS EGENBETALING KOMMUNALE BOLIGER LOVGRUNNLAG FORMÅL MÅLGRUPPE TYPER KOMMUNAL BOLIG GENERELLE REGLER FOR TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG Kommunetilhørighet Nåværende boforhold Alder Økonomi Søknad om bytte av bolig/leilighet Vurdering av leieforhold ved husleiekontraktens utløp Mislighold Råd og veiledning Oppfølgingsbehov TILDELINGSKRITERIER Trygde-/og omsorgsbolig Granheim Alderspensjonat Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Prioritering mellom søkere som fyller tildelingskriteriene Ordinær utleiebolig PRAKTISKE OPPLYSNINGER PERSONLIG ASSISTANSE - PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING (eksempelvis HJEMMEHJELP) LOVGRUNNLAG MÅLSETTING KRITERIER FOR TILDELING TJENESTENES INNHOLD...24 Nødvendig renhold...25 Handling av matvarer...25 Ernæring: HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG

10 5.7. OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I PRAKTISK BISTAND PRAKTISKE OPPLYSNINGER SPESIELT FOR BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) LOVGRUNNLAG MÅLSETTING KRITERIER FOR TILDELING HVA DU KAN FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG PRAKTISKE OPPLYSNINGER STØTTEKONTAKT LOVGRUNNLAG MÅLSETTING KRITERIER FOR TILDELING TJENESTENS INNHOLD HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA FORVENTER VI AV DEG PRAKTISKE OPPLYSNINGER HELSETJENESTER I HJEMMET LOVGRUNNLAG MÅLSETTING KRITERIER FOR TILDELING STANDARD FOR TJENESTEN...33 Personlig stell og omsorg...33 Ernæring...34 Tilsyn...34 Mestringssamtaler...34 Rehabilitering...34 Administrering av medikament...35 Sårbehandling...35 Prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner o.l Omsorg ved livets slutt OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG

11 8.11. PRAKTISKE OPPLYSNINGER OMSORGSLØNN LOVGRUNNLAG MÅLSETTING KRITERIER FOR TILDELING...39 Forholdet til hjelpestønad VURDERING OMFANG OG BEGRENSNINGER AVLØNNING AVLASTNING I KOMMUNAL BOLIG ELLER PRIVAT HJEM LOVGRUNNLAG MÅLSETTING HVEM KAN FÅ TJENESTEN TJENESTENS INNHOLD HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG KOMMUNALE VILKÅR PRAKTISKE OPPLYSNINGER KORTTIDSOPPHOLD SOM AVLASTNING I INSTITUSJON LOVGRUNNLAG MÅLSETTING HVEM KAN FÅ TJENESTEN TJENESTENS INNHOLD HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG PRAKTISKE OPPLYSNINGER KORTTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON LOVGRUNNLAG MÅLSETTING HVEM KAN FÅ TJENESTEN...46 Kriterier som berettiger korttidsopphold i sykehjem TJENESTENS INNHOLD HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG

12 12.7. PRAKTISKE OPPLYSNINGER LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM LOVGRUNNLAG MÅLSETTING HVEM KAN FÅ TJENESTEN...50 Spesielt for langtidsopphold i tilrettelagt enhet: TJENESTENS INNHOLD HVA KAN DU FORVENTE AV OSS HVA VI FORVENTER AV DEG PRAKTISKE OPPLYSNINGER INDIVIDUELL PLAN LOVHJEMMEL FORMÅL KRITERIER FOR TILDELING EGENBETALING

13 TJENESTEBESKRIVELSER I HELSE- OG OMSORG FOR STOR-ELVDAL KOMMUNE Innledning Tjenestebeskrivelsene skal gi Stor-Elvdal kommunes innbyggere informasjon om hva de kan forvente seg av sentrale kommunale tjenester. Beskrivelsen omfatter blant annet: Lovgrunnlag for tjenesten Målsetting med tjenesten Hvem kan få tjenesten? Beskrivelse av tjenestens innhold Hva du kan forvente av oss Hva vi forventer av deg Praktiske opplysninger Tjenestebeskrivelsene skal gi kunnskap, bevissthet og forutsigbarhet for den som henvender seg, søker, får avslag eller mottar tjenester fra Stor- Elvdal kommune. Tjenestebeskrivelsene skal invitere til dialog, der den enkeltes behov, krav og forventninger kommer fram. Stor-Elvdal kommune ønsker å forbedre tjenestene i dialog og samspill med innbyggerne. Tjenestebeskrivelsene skal ha administrative og praktiske oppdateringer hvert år. Større endringer og eventuelle nye tjenestebeskrivelser som har økonomiske konsekvenser behandles og vedtas av Stor-Elvdal kommunestyre. 6

14 TJENESTER I HELSE- OG OMSORG I STOR-ELVDAL KOMMUNE Ikke lovpålagte tjenester: 1. Trygghetsalarm 2. Matombringing 3. Dagtilbud 4. Kommunal bolig Lovpålagte tjenester: 5. Personlig assistanse herunder praktisk bistand, opplæring (eksempelvis hjemmehjelp) 6. Brukerstyrt personlig assistanse 7. Støttekontakt 8. Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie, psykisk helsearbeid) 9. Omsorgslønn 10. Avlastning 11. Korttidsopphold i institusjon 12. Langtidsopphold i institusjon HVA KAN DU FORVENTE AV OSS Dette er felles for alle tjenestene. Mer utfyllende forventninger er omtalt under hvert enkelt tjenestetilbud. Taushetsplikten blir overholdt. Du blir møtt med respekt og vennlighet. Helhetlig behov for hjelp blir kartlagt sammen med søker og eventuelt pårørende. Enheten behandler søknaden og tildeler tjenester etter en tverrfaglig vurdering. Du vil få skriftlig vedtak med tjenestebeskrivelse. All tildeling av tjenester blir gjort på bakgrunn av kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell / tverrfaglig vurdering. Tjenester blir utført i tråd med vedtak. De tjenestene som ytes, skal være faglig forsvarlige og tilstrekkelige for og dekke grunnleggende behov. Eventuelle klager blir tatt på alvor. Tjenestetilbudet blir løpende evaluert. Tjenestetilbudet blir revurdert ved endring av behov/funkjsonsnivå. Du får relevant informasjon om tjenester innen pleie-, rehabiliteringog omsorgstjenesten i Stor-Elvdal kommune. 7

15 HVA FORVENTER VI AV DEG Dette er felles for alle tjenestene. Mer utfyllende forventninger er omtalt under hvert enkelt tjenestetilbud. Du fremskaffer nødvendige opplysninger og / eller fullmakt til innhenting av opplysninger som er relevante for tildeling og utførelsen av tjenester. Du gjør deg kjent med innhold i vedtaket. Dersom det er husdyr i hjemmet, skal det sørges for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteyter. Du opptrer høflig og har respekt for tjenesteutøver som person. Om det røykes i hjemmet, skal det sørges for god utlufting før ansatte kommer. Du gir beskjed til Tildelerenheten eller tjenesteyter (eks. Moratunet/Hjemmebaserte tjenester/rehabiliteringstjenesten) ved endring av behov. Du kontakter ikke tjenesteytere på fritiden deres. Du melder fra til tjenesteyter/enhetsleder / sektorleder eller Tildelerenheten dersom du er misfornøyd med noe, har behov for informasjon, råd, rettledning eller eventuelt klage. 8

16 1. TRYGGHETSALARM 1.1. LOVGRUNNLAG Dette er ikke en lovpålagt tjeneste. Ved søknad skrives tildelingsbrev. Vurderes trygghetsalarm som en nødvendig tjeneste gis vedtak på innvilgelse som en del av praktisk bistand med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b MÅLSETTING Trygghetsalarm skal være ett bidrag til at innbyggere kan bo hjemme eller i omsorgsbolig så lenge som mulig. Trygghetsalarm skal bidra til økt trygghet i livssituasjonen. I en akuttsituasjon skal bruker ved hjelp av trygghetsalarm ha mulighet til å tilkalle hjelp KRITERIER FOR TILDELING Det må foreligge underskrevet søknad fra brukeren. Bruker må kunne forstå trygghetsalarmens funksjon. Enslige prioriteres, men for søkere i en familiesituasjon skal familiens totalsituasjon vektlegges. Bruker har redusert bevegelighet med fare for fallulykker. Bruker føler stor grad av utrygghet. Bruker har kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse som hindrer bruk av vanlig telefon. Bruker har alvorlig sykdom hvor behovet for faglig bistand fra helsepersonell / øyeblikkelig hjelpebehov kan oppstå BETINGELSER FOR LEIE AV TRYGGHETSALARM Bruker må betale månedsleie for trygghetsalarm. Sats fastsettes av kommunestyret. Vedlikehold og reparasjoner som følge av vanlig bruk dekkes gjennom månedsleien. Bruker må selv betale skade som skyldes uaktsomhet. Trygghetsalarmen kan benyttes i en akuttsituasjon. En akuttsituasjon er å forstå som en tilstand som brukeren kommer i øyeblikkelig eller i løpet av noen timer, der pasienten/brukeren må ha hjelp av helsepersonell for å komme seg ut av denne situasjonen. Stor-Elvdal kommunen forbeholder seg retten til å inndra trygghetsalarmer som ikke brukes i tråd med tildeling. Bruker sørger for fremkommelig vei til bostedet. 9

17 1.5. HVA DU KAN FORVENTE AV OSS Opplæring i bruk av alarmen. Telefonisk kontakt eller bistand fra helsepersonell ved utløst alarm. Alarmen videreformidles til kontaktpersoner som er registrert ved tildeling. Test av alarm i henhold til rutine HVA VI FORVENTER AV DEG At du gjør deg kjent med innholdet i vedtaket. At alarmen benyttes når uventede situasjoner oppstår. At alarmen bæres på hele døgnet. At du varsler vaktsentralen ved lengre fravær. At alarmen behandles forsvarlig. At du låner ut en husnøkkel for oppbevaring i nøkkelskap hos Hjemmebaserte tjenester eller kjøper nøkkelboks, fra kommunen, som monteres tilgjengelig for utrykkende personell hjemme hos deg. Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs slik at det er lett å finne frem. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at Tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør. Tjenestemottakere som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede. 10

18 2. MATOMBRINGING 2.1. LOVGRUNNLAG Dette er ikke en lovpålagt tjeneste. Det skrives tildelingsbrev når tjenesten innvilges. Vurderes matombringing som en nødvendig tjeneste gis vedtak på innvilgelse som en del av praktisk bistand med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b MÅLSETTING Eldre eller funksjonshemmede som bor hjemme og har problemer med å få laget middag til seg selv, kan få maten tilkjørt. Tilbudet består av middag som bringes én eller flere dager i uken. Tjenesten skal være et supplement for å dekke ernæringsbehovet til innbyggere som av ulike årsaker ikke er i stand til å dekke dette behovet fullt ut selv, og derav forebygge feilernæring og sykdom KRITERIER FOR TILDELING Det må foreligge søknad fra bruker. Bruker må oppholde seg i kommunen. Bruker er hjemmeboende med fysisk, psykisk eller sosial funksjonsnedsettelse og ikke i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov. Dersom bruker har behov for hjelp til å varme maten, er det en forutsetning at bruker har mikrobølgeovn TJENESTENS INNHOLD Maten produseres ved kjøkkenet på Moratunet og blir kjørt ut til bruker etter tildelingsbrev. Diett blir levert dersom det foreligger medisinske årsaker til det. Eventuelt oppvarming av ferdig istandgjort mat i mikrobølgeovn (middagsmat) og/eller utlevering av matpakker (tørrmat) TJENESTER SOM IKKE INNGÅR I MATOMBRINGING Lage mat i hjemmet 2.6. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Pris per porsjon vedtas årlig av kommunestyret. Faktura sendes ut etterskuddsvis hver måned. 11

19 2.7. HVA KAN DU FORVENTE AV OSS Søkerens behov kartlegges ved hjemmebesøk, samt helseopplysninger fra lege. Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak. Vedtak om tjenester vil bli løpende evaluert HVA VI FORVENTER AV DEG Du gjør deg kjent med innholdet i vedtaket. Du er til stede når tjenesteyter utfører matombringingen. Når du mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det forventes at du bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jvf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Du gir beskjed snarest mulig dersom det oppstår akutte situasjoner som gjør at bruker ikke kan motta tjenesten. Matombringing utøves ikke i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd (med mindre tjenestebehovet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettighetsloven 4A-1). Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eks. lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det. Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr i husholdningen til utførelse av arbeidsoppgavene om matombringingen medfører bistand til oppvarming av maten. Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs slik at det er lett å finne frem. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at Tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør. God hygiene er viktig både for tjenestemottaker og tjenesteutøver. Det skal være flytende såpe/håndsprit og tørkepapir tilgjengelig. Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før den kommer. Tjenestemottakere som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede. 12

20 3. DAGAKTIVITETSTILBUD 3.1. LOVGRUNNLAG Dagaktivitetstilbud er ikke en lovpålagt tjeneste, men inngår som del av det kommunale omsorgstilbudet. Det skrives tildelingsbrev når tjenesten innvilges MÅLSETTING Dagtilbud benyttes aktivt som et ledd i å tildele tjenester på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet), og skal gjøre det mulig å bo lengst mulig i eget hjem. Tilbudet skal bidra til å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Dagtilbud tildeles for en tidsbegrenset periode og kan ha ulike målsettinger: Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter med formål om å opprettholde/ bedre funksjonsnivå Sosial stimulering for hjemmeboende som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få sitt sosiale behov dekket i andre sammenhenger Avlastning for pårørende hvor bruker er avhengig av kontinuerlig tilsyn fra ektefelle eller annen omsorgsperson Vurdering av tilstand og funksjonsnivå fysisk og mentalt med tanke på å kartlegge framtidige omsorgsbehov KRITERIER FOR TILDELING Brukere med behov for å øke evnen til fysisk, psykisk og sosial egenomsorg. Brukere med behov for veiledning/trening/aktivisering og vedlikehold av ferdigheter. Brukere med pårørende som har behov for avlastning HVA KAN DU FORVENTE AV OSS Det gis et tilpasset og helhetlig tilbud til den enkelte bruker. Brukerne møtes på det nivået de er og det blir tilrettelagt slik at den enkelte føler mestring i de arbeidsoppgavene de gjør. 13

21 3.5. EGENBETALING Bruker betaler for måltider etter gjeldende satser i Stor-Elvdal kommune. Sats for dagtilbudet fastsettes av kommunestyret. 14

22 4. KOMMUNALE BOLIGER 4.1. LOVGRUNNLAG Dette er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen og dermed har ingen lovkrav på denne type bolig, men kommunen er pålagt å medvirke til boliger med særlig tilpasning og hjelpe-/vernetiltak, i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Positivt vedtak (tildeling) forutsetter ledighet i bolig eller ledighet fra et gitt tidspunkt som fremgår i vedtaket. Vedtak om tildeling av omsorgsbolig er å betrakte som et enkeltvedtak og kan påklages i henhold til Forvaltningsloven 28. Leieforholdet reguleres av husleieloven FORMÅL Retningslinjene skal legge til rette for at personer som omfattes av målgruppen i retningslinjene, kan få leie nøktern og egnet kommunal bolig MÅLGRUPPE Målgruppen for retningslinjene er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand, greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemming TYPER KOMMUNAL BOLIG Trygde- og omsorgsbolig En Trygde- og omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og er fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta pleie- og omsorgstjeneste(r). Tildeling av trygde- og omsorgsbolig skal være et ledd i å tildele tjenester på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Det er ikke omsorgstjenester tilknyttet boligen, men beboerne skal få tildelt pleie- og omsorgstjenester på linje med andre hjemmeboende etter særskilt søknad. 15

23 En trygde- og omsorgsbolig er en fellesbetegnelse på boliger som i sin utforming har ulike tilpassinger, som skal bidra til at beboeren i større grad skal kunne mestre sin hverdag på en tilfredsstillende måte. En trygde- og omsorgsbolig er en bolig som er tilrettelagt for orienteringsog bevegelseshemmede, og er å betrakte som beboerens private hjem. Trygde- og omsorgsbolig er ikke bemannet, og beboere får tildelt andre kommunale tjenester, etter særskilt søknad, på individuell basis som andre hjemmeboende. Beboere med behov for hjelpetiltak som fyller vilkår for tjenester, tildeles disse gjennom egne enkeltvedtak. Dette innebærer at det søkes om og treffes enkeltvedtak i forhold til den enkelte tjeneste. Fra Rundskriv I-27/97, H - 24/97 B - Omsorgsbolig en veileder, finner vi følgende føringer: "Pleie- og omsorgstjenester må gis etter brukerens behov, og så lenge som mulig i brukerens ordinære bolig. Mangel på livsløpsstandard i egen opprinnelig bolig vil likevel kunne føre til at brukeren på et visst tidspunkt må ta ansvar for å flytte til bolig som er tilrettelagt for at han/hun skal kunne motta slike tjenester. Hvilket behovsnivå mennesker må ha før de kan få tilbud om omsorgsbolig, vil bl. a påvirkes av kommunens dekningsgrad når det gjelder omsorgsboliger. Samlet betyr dette at omsorgsboliger skal kunne være et tilbud til mennesker med et omfattende behov for pleie og omsorg." Trygde- og omsorgsboligene er; Granbo/Morastua/Solhaug/Sørli Granheim Alderspensjonat Granheim Alderspensjonat er boliger organisert som leiligheter, tilpasset bevegelseshemmede og er fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta pleie- og omsorgstjeneste(r). Tildeling av leiligheter skal være et ledd i å tildele tjenester på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Det er ikke omsorgstjenester tilknyttet leilighetene, men beboerne skal få tildelt pleie- og omsorgstjenester på linje med andre hjemmeboende etter særskilt søknad. 16

24 Boformen og leilighetene har i sin utforming ulike tilpassinger, som skal bidra til at beboeren i større grad skal kunne mestre sin hverdag på en tilfredsstillende måte. Boligen/leiligheten er å betrakte som beboerens private hjem. Granheim Alderspensjonat er bemannet, men beboere får tildelt kommunale tjenester på individuell basis som andre hjemmeboende. Beboere med behov for hjelpetiltak som fyller vilkår for tjenester, tildeles disse gjennom egne enkeltvedtak. Dette innebærer at det søkes om og treffes enkeltvedtak i forhold til den enkelte tjeneste. Granheim Alderspensjonat Granheim Alderspensjonat Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne er boliger organisert som leiligheter, og tilpasset personer med ervervet eller medfødt fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Tildeling av leiligheter skal være et ledd i å tildele tjenester på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Det er ikke omsorgstjenester tilknyttet leilighetene, men beboerne skal få tildelt pleie- og omsorgstjenester på linje med andre hjemmeboende etter særskilt søknad. Boformen og leilighetene har i sin utforming ulike tilpassinger, som skal bidra til at beboeren i større grad skal kunne mestre sin hverdag på en tilfredsstillende måte. Boligen/leiligheten er å betrakte som beboerens private hjem. Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne er bemannet, men beboere får tildelt kommunale tjenester på individuell basis som andre hjemmeboende. Beboere med behov for hjelpetiltak som fyller vilkår for tjenester, tildeles disse gjennom egne enkeltvedtak. Dette innebærer at det søkes om og treffes enkeltvedtak i forhold til den enkelte tjeneste. 17

25 Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne (Benveien/Myhreveien) 4.3. GENERELLE REGLER FOR TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG Kommunetilhørighet Innbyggere som i følge folkeregisteret ikke tilhører Stor-Elvdal kommune faller utenfor målgruppa for boligformidlingen (jvf. Sosialtjenesteloven 10.1, jvf. khol 3 1, første ledd). Unntak er personer bosatt utenfor kommunen som kan ha krav på bolig som en del av lovpålagt omsorgstjenester i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kommunen og/eller Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (eksempelvis ved tilflytting til Stor-Elvdal kommune). Søkere skal som hovedregel ha hatt botid i Stor-Elvdal kommune de siste to år. Ved søknad om kommunal bolig skal gjeldende søknadsskjemaer benyttes, og den dokumentasjon som etterspørres, vedlegges. Andre særskilte forhold som er av betydning for behandling av søknaden må dokumenteres Nåværende boforhold Søker må på søknadstidspunktet ha lovlig opphold i Norge, være eller være i ferd med å bli uten fast bopel eller egnet bolig, og har vanskeligheter med å skaffe seg alternativ bolig selv Alder Søker må på tildelingstidspunktet være fylt 18 år. Det kan gjøres unntak fra kravet til alder dersom søker har daglig omsorg for barn eller det foreligger andre særlige grunner Økonomi En boligsøkers/husstandens økonomi skal vurderes og tas i betraktning. Søker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet bolig. 18

26 Dersom søker har uoppgjort gjeld til Stor-Elvdal kommune, kan kommunen avslå søknad om å få leie kommunal bolig på dette grunnlag. Det kan stilles vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom skyldnerens økonomi åpner for dette, og således gis tilsagn om bolig under betingelse av at eventuelt trygd og bostøtte utbetales direkte fra bidragsyter til Stor-Elvdal kommune Søknad om bytte av bolig/leilighet Søknad om bytte av kommunal bolig innvilges som hovedregel ikke, men kan unntaksvis innvilges når; a) boligen er uegnet av helsemessige forhold, b) det har vært forandring i husstandens størrelse, c) det er andre tungtveiende sosiale eller helsemessige forhold som kan tilsi bytte av bolig. Alle forhold må dokumenteres Vurdering av leieforhold ved husleiekontraktens utløp En søknad om fornyelse av leieforholdet skal behandles etter gjeldende tildelingskriterier. Når kommunen fatter vedtak om at søker skal få ny leiekontrakt, vurderer kommunen samtidig hvorvidt søker skal tildeles annen egnet bolig tilpasset husstandens nåværende situasjon. Søknaden kan avslås dersom det foreligger mislighold av nåværende leiekontrakt. Søkere som har fått tildelt bolig, men takket nei til tilbudet eller søkere som har fått avslag på søknad og ikke har benyttet seg av sin rett til å klage på avgjørelsen, har ikke rett til å få behandlet ny søknad før tidligst etter ½ år med mindre det foreligger nye, avgjørende opplysninger. Søkere som er prioritert gis som hovedregel kun ett tilbud Mislighold Dersom en søker har misligholdt husleiebetaling i tidligere leieforhold av kommunal bolig, forutsettes oppgjør av restanse/inngåelse av nedbetalingsavtale før vedkommende sin søknad behandles på nytt. 19

27 Råd og veiledning Søkere til kommunal bolig skal få tilbud om råd og veiledning om alternative løsninger for sitt boligbehov Oppfølgingsbehov Søker som vurderes å ha spesielle behov for oppfølging i forhold til å fungere i boligen, tildeles bolig forutsatt at søkeren går inn i et forpliktende samarbeid med det kommunale tjenesteapparatet. 4.4 TILDELINGSKRITERIER Trygde-/og omsorgsbolig Graden av funksjonstap (fysisk - psykisk - sosialt) er avgjørende, og da målt i forhold til hvor omfattende hjelpetiltakene er. Det blir foretatt en individuell vurdering basert på en IPLOS registrering og faglig skjønn. Søker som pga egenkapital i form av boligformue, bankinnskudd eller annet, kan skaffe seg en egen bolig på det private markedet skal som hovedregel ikke tildeles omsorgsbolig. Utbedring av eksisterende bolig vurderes før eventuell tildeling av trygde-/og omsorgsbolig. Søker må ha behov for tilsyn. Problemer med vedlikehold ute og inne / vinter og sommer er i seg selv ikke en tilstrekkelig grunn for å bli prioritert. Søker må ha nytte og behov av egen leilighet og være i stand til å administrere sitt dagligliv med eller uten bistand fra hjemmebaserte tjenester. Søkere må som følge av funksjonssvikt, varig funksjonshemming eller sykdom ha særskilt behov for omsorgsbolig. o Søkeren må som hovedregel ha behov for tilrettelagt bolig og/eller behov for pleie- og omsorgstjenester. Søker må på søknadstidspunktet være uten egnet bolig, eller i ferd med å bli uten bolig. o Dersom søker har bolig, må nåværende bolig bli vurdert som klart uegnet i forhold til søkers behov, helsetilstand og funksjonsnivå Granheim Alderspensjonat Graden av funksjonstap (fysisk - psykisk - sosialt) er avgjørende, og da målt i forhold til hvor omfattende hjelpetiltakene er. 20

28 Søker har en helsesvikt, med regelmessig behov for personbistand, og dagens bolig er lite funksjonell. Boligen kan påføre ny-, eller videreutvikle en allerede eksisterende helsesvikt. Boligen gir lite mulighet for mobilisering og utnyttelse av fasiliteter. Boligen gir lite mulighet for utnyttelse av egenomsorgsressurser. Boligen har liten mulighet for tilrettelegging ved hjelp av tekniske hjelpemidler/innretninger. Lav ADL score. Boligsituasjonen øker omsorgsbehovet, og dermed overforbruk av personalressurser. Boligsituasjonen gir vanskelige arbeidsforhold for hjelpepersonell. Bor hos foreldre/pårørende, der disse har ytt omsorg som de nå ikke ønsker/ikke er i stand til å videreføre. Boligens eierforhold, beliggenhet og utforming gjør det uaktuelt å iverksette tiltak med hensyn til forbedring/rehabilitering. Søker har behov for tilrettelagt bolig i forhold til funksjonsnedsettelse slik at søker kan opprettholde evne til selvhjelp og dermed ha mindre behov for hjelp Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Graden av funksjonstap (fysisk - psykisk - sosialt) er avgjørende, og da målt i forhold til hvor omfattende hjelpetiltakene er. Søker har en helsesvikt, med regelmessig behov for personbistand, og/eller har fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse, og dagens bolig er lite funksjonell. Boligen kan påføre ny-, eller videreutvikle en allerede eksisterende helsesvikt. Boligen gir lite mulighet for mobilisering og utnyttelse av fasiliteter. Boligen gir lite mulighet for utnyttelse av egenomsorgsressurser. Boligen har liten mulighet for tilrettelegging ved hjelp av tekniske hjelpemidler/innretninger. Lav ADL score. Boligsituasjonen øker omsorgsbehovet, og dermed overforbruk av personalressurser. Boligsituasjonen gir vanskelige arbeidsforhold for hjelpepersonell. Bor hos foreldre/pårørende, der disse har ytt omsorg som de nå ikke ønsker/ikke er i stand til å videreføre. Boligens eierforhold, beliggenhet og utforming gjør det uaktuelt å iverksette tiltak med hensyn til forbedring/rehabilitering. 21

29 Søker har behov for tilrettelagt bolig i forhold til funksjonshemming slik at søker kan opprettholde evne til selvhjelp og dermed ha mindre behov for hjelp. Ved tvil om behovet for omsorgsbolig skal IPLOS brukes som en del av vurderingen. Søkere som ikke vurderes til å ha behov for bolig med fast tilknyttet personell, gis avslag på søknaden Prioritering mellom søkere som fyller tildelingskriteriene Er antallet søkere som fyller tildelingskriteriene i retningslinjenes 7.3.2, 7.3.3, 7.3.4, 7.3.9, og større enn antall kommunale boliger til disposisjon, skal det foretas en prioritering mellom kvalifiserte søkere. Ved prioriteringen skal det legges vekt på de kvalifiserte søkeres ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha de mest påtrengende boligbehov, skal prioriteres. Det kan tas hensyn til at noen boformer stiller spesielle krav til sammensetning av beboere Ordinær utleiebolig Behandling av søknad om ordinær utleiebolig tilligger ikke Tildelerenheten, men kommunens boligutvalg. Søknad om ordinær utleiebolig rettes til; Stor-Elvdal kommune v/boligutvalget PB KOPANG 4.5 PRAKTISKE OPPLYSNINGER Betalingsordning Husleie betales etter regning fra Stor-Elvdal kommune. 22

30 Venteliste Søknadene blir fortløpende vurdert og de søkerne som fyller kravene for tildeling av kommunal bolig, vil bli satt på venteliste. Søker vil bli skriftlig underrettet om søker får stå på venteliste eller får avslag på dette. Ventelisten er uprioritert, da det ved hver tildeling foretas en behovsvurdering. Innvilgelse/avslag Vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad på bolig meddeles skriftlig til alle på vedkommende søkerliste. Avslag og klageadgang Avslaget skal være begrunnet og med opplysning om klageadgang, klagefrist, samt adressat for klage. Klage på avslått søknad om leie av kommunal utleiebolig, fornyelse av leiekontrakt i kommunal utleiebolig og søknad om bytte av kommunal utleiebolig skal være skriftlig og leveres til Stor-Elvdal kommune. Klage på avslag på kommunal utleiebolig behandles av kommunens særskilte klagenemnd. 23

31 5. PERSONLIG ASSISTANSE - PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING (eksempelvis HJEMMEHJELP) 5.1. LOVGRUNNLAG Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b MÅLSETTING Kommunen skal gi praktisk hjelp i hjemmet til de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp og støtte til å greie dagliglivets gjøremål. Det er et mål for omsorgstjenesten at den skal sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Tjenesten kan ytes i form av veiledning, opplæring, tilrettelegging eller praktisk utførelse av oppgaver bruker ikke kan klare selv KRITERIER FOR TILDELING Det foreligger eventuelle helseopplysninger som tilsier at søker ikke kan ivareta egenomsorg eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Det vil alltid bli vurdert slik at det du kan utføre selv, skal du gjøre selv så langt det er mulig. Dvs. at dersom du selv kan tørke støv ved hjelp av hjelpemiddel, for eksempel vasketralle, blir det ikke innvilget hjelp til støvtørking TJENESTENES INNHOLD Tjenesten omfatter hjelp til egenomsorg, personlig stell og personrettet praktisk bistand. Den skal bidra til at bruker blir mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Der det er hensiktsmessig skal tjenesten innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål. 24

32 Nødvendig renhold Enkel rengjøring av rom som er i daglig bruk; støvtørk, gulvvask, støvsuging og vask av bad/wc Bistand til vask av klær i vaskemaskin Bistand til vask av kopper i oppvaskmaskin Sengetøyskift Rehabilitering / opplæring. Tømming av søppel ved behov. Handling av matvarer Bistand til å bestille nødvendige husholdningsvarer hos forhandler med faktureringstjeneste. Ernæring: Bistand til oppvarming av ferdiglagd middagsmat Bistand til tilrettelegging / påsmøring av brødmat (matpakke fra kjøkkenet Moratunet) HVA KAN DU FORVENTE AV OSS Søkerens behov kartlegges ved hjemmebesøk, samt helseopplysninger fra lege. Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak. Vedtak om tjenester vil bli løpende evaluert. I jul- og påskeukene samt andre helligdager bortfaller renhold. I sommerferien reduseres renholds bistand HVA VI FORVENTER AV DEG Du gjør deg kjent med innholdet i vedtaket. Du er til stede når tjenesteyter utfører praktisk bistand. Når du mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det forventes at du bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jvf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Du gir beskjed snarest mulig dersom det oppstår akutte situasjoner som gjør at bruker ikke kan motta hjelpen. Renhold blir normalt ikke utført når det er besøkende til stede. Praktisk bistand utøves ikke i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd (med 25

33 mindre tjenestebehovet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettighetsloven 4A-1). Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eks. lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det. Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr i husholdningen til utførelse av arbeidsoppgavene. Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å bestille nødvendige utstyr som for eksempel moppeutstyr til gulvvask. Hus eller ringeklokke må være merket med nummer og navn, og det må være lys utendørs slik at det er lett å finne frem. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at Tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør. Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten, kreves det at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må besørges av den enkelte tjenestemottaker. God hygiene er viktig både for tjenestemottaker og tjenesteutøver. Det skal være flytende såpe/håndsprit og tørkepapir tilgjengelig. Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før den kommer. Tjenestemottakere som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. Dyr skal ikke gå løse inni eller utenfor huset når tjenesteutøver er til stede. Møbler og utstyr i hjemmet tilpasses ny livssituasjon OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I PRAKTISK BISTAND Rundvask («husvask»). Rydde og vaske opp etter friske pårørende eller besøkende. Hjelp til kjæledyrhold. Forberedelse til høytider eller andre markeringer. Tjenesteyter har ikke anledning til å benytte brukerens bankkort for kontantuttak eller handel. Tjenesteyter skal heller ikke håndtere brukerens kontanter. Hagevedlikehold (eksempelvis; plenklipping, rake, luke ugress, beskjæring av hekk og andre buskvekster og gjødsling). Snørydding av områder utover det som er nødvendig for personfremkommelighet (eksempelvis; gårdsplass, fellesarealer og tak). Hjelp til flytting. 26

34 5.8. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Egenbetaling, i hht Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av , kap 2., skjer på grunnlag av netto inntekt av samlet skattbar inntekt for husstanden før særfradrag. Inntektsgrensa blir justert etter grunnbeløpet i folketrygden. Minstesats av egenbetaling er statlig fastsatt, de øvrige satsene fastsettes av kommunestyret årlig. 27

35 6. SPESIELT FOR BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig assistanse (pkt. 8) til mennesker som på grunn av nedsatt funksjonsevne er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, både i og utenfor hjemmet LOVGRUNNLAG Brukerstyrt personlig assistanse er hjemlet i HOL 3-8, jfr. 3-2 punkt 6, bokstav b, samt pbrl. 2-1 bokstav d. Prinsipper for administrering av BPA er beskrevet i: Rundskriv I-20/2000 og Rundskriv I-15/ MÅLSETTING BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til og ha en meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Tjenesten vurderes der bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det er mer hensiktsmessig å gi praktisk bistand i form av BPA enn gjennom øvrige tjenester. Brukerstyrt personlig assistanse er å forstå som en måte å organisere praktisk bistand på KRITERIER FOR TILDELING Rett til BPA tilkommer Personer under 67 år med o langvarig behov for personlig assistanse (utover 2 år) og o stort behov (et tjenestebehov på minst 32 timer per uke) Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer i uka har rett på BPA, hvis ikke kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig kostnad for kommunen. I utgangspunktet omfattes ikke tjenester som krever flere enn 1 tjenesteyter til stede eller nattjenester. Brukere som trenger tilsyn kontinuerlig er allikevel omfattet, det vil si tjenester der kommunen må tilby en til en bemanning for at tjenesten skal være forsvarlig. Det er en forutsetning at søkers grad av funksjonssvikt og bistandsbehov er av en sånn art at det er mer hensiktsmessig å organisere tjenesten som BPA enn mer tradisjonelle tjenester. Bruker har rollen som arbeidsleder, og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Det må derfor 28

36 vurderes hvorvidt søkers funksjonshemming er til hinder for å utøve nødvendig brukerstyring. o Det er enten verge eller andre med fullmakt som kan representere brukeren. For mindreårige vil det være foreldrene som representerer barnet og familien. Bruker skal ha egeninnsikt i egen situasjon og ha ressurser til et aktiv liv i og utenfor boligen med nødvendig assistanse. Den som helt, eller i det vesentlige er ute av stand til å ivareta arbeidslederrollen, bør få dekket sitt behov for praktisk bistand på en annen måte. Søker eller representant for denne må være myndig og kunne inneha arbeidslederrollen. Søker må være bosatt i kommunen. Bruker / arbeidsleder må forplikte seg til kommunens opplæringsprogram, samarbeidsavtale og arbeidsbestemmelser. Tjenester som kan falle inn under ordningen er praktisk bistand og opplæring i hjemmet. Tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, pkt 6 bokstav a, helsetjenester i hjemmet av medisinskfaglig bistand, skal i prinsippet ikke inngå i ordningen. Brukerstyrt personlig assistanse kan i slike tilfeller kombineres med ordinære hjemmetjenester. Omfanget av tjenesten skal tilsvare hva kommunen ville ytt av tjenester gjennom de ordinære omsorgstjenestene. Det skal være vurdert at BPA er det mest hensiktsmessige tilbudet til tjenestemottaker. Hensyn til om BPA er den beste utnyttelsen av kommunens ressurser skal være ivaretatt HVA DU KAN FORVENTE AV OSS Ditt behov kartlegges ved hjemmebesøk, innhenting av helseopplysninger fra fastlege/spesialisthelsetjenesten/kommunalt bistandsapparat og evt. andre faginstanser. Vedtak om tjenester vil bli løpende evaluert. Målet med tjenesten blir avklart sammen med bruker og skal fremkomme i vedtaket. Tjenesten vurderes sammen med andre tjenestetilbud. Vi bistår med å skaffe personlige assistenter (BPA) HVA VI FORVENTER AV DEG Det vil alltid bli vurdert slik at det du kan utføre selv, skal du gjøre selv så langt det er mulig. 29

37 Du gjør deg kjent med innholdet i vedtaket. Når du mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det forventes at du bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og evt. tar initiativ til/tar i mot hjelp til utbedring av bolig. Du innehar nødvendig utstyrt som kan forventes som standard i norske hjem. Du gir beskjed snarest mulig dersom det oppstår akutte situasjoner som gjør at du ikke kan ta imot hjelpen. Du fungerer som arbeidsleder i hht. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om et godt arbeidsmiljø. Møbler og utstyr i hjemmet tilpasses ny livssituasjon PRAKTISKE OPPLYSNINGER Egenbetaling, i hht Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, skjer på grunnlag av netto inntekt av samlet skattbar inntekt for husstanden før særfradrag. Inntektsgrensa blir justert etter grunnbeløpet i folketrygden, og satser for egenbetaling blir vedtatt av kommunestyret hvert år. 30