UnderUtdanning. Fremtidas førskolelærere. Mitt første møte med barnehagen. Tema. Konferansen Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UnderUtdanning. Fremtidas førskolelærere. Mitt første møte med barnehagen. Tema. Konferansen 2009. Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!"

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Tema Fremtidas førskolelærere Mitt første møte med barnehagen Konferansen 2009 Hilsning fra Helga Hjetland Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Stine Christensen Holtet 4 Innhold 6 9 Nestleder Stine Hjerpbakk Arbeidsutvalget Søren Kure Muna Ali Osman Ruben Sangvik Olsen 4 6 Mitt første møte med barnehagen som pedagogisk leder Gutter og lesing 10 9 Nummerets refleksjon 10 Kjære pedagogstudentar Under utdanning Redaktør Beate Stavdal Riise 12 Konferansen 2009 motivasjon og ledelse Ansvarlig redaktør Stine Christensen Holtet Redaksjonen Beate Stavdal Riise Svein Inge Sjøbu Therese Gabrielsen Ida Marie Antonsen Rebecca Haga Bidragsytere Ann Mari Milo Lorentsen Karl Reksten Tellefsen Helga Hjetland «Førskolemamma» Nei, jeg vil ikke ha viljen min Høstleiren i Volda 2009 Aktuelt Sistesiden Tips oss Design bybrick Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag under utdanning

3 Godt nyttår kjære medlem! Året 2009 har nå blitt historie og vi kan se tilbake på alt som har skjedd med både glede og engasjement. Ny lærerutdanning har blitt utviklet, flere ønsket å bli lærere, lovnad om 11 måneders studiestøtte ble glemt og GNIST, den store lærersatsingen, ble etablert. GNIST har etablert flere 5-års mål, og man har allerede startet å jobbe for å nå disse. Av disse målene er det kanskje rekruttering som har vært mest synelig, men GNIST er mer enn det. I skyggen av denne lærersatsingen kommer fokuset på førskolelæreren. Soria Moria I hadde fokus på barne hageutbygging, og den nye Stoltenbergregjeringen har nå sagt at kvaliteten i barnehagen er det neste. Det har kommet lovnader om økt fokus på kompetanse og mer fokus på kvaliteten, både gjennom regjeringsplattformen og statsbudsjettet. Men er målene tydelige nok? I dette nummeret har redaksjonen gjort en glimrende jobb med å få frem den viktigste enkeltfaktoren Stine Christensen Holtet Leder av Pedagogstudentene for kvalitet, nemlig førskolelæreren. For oss er arbeidet med førskolelærerutdanningene det viktigste området i kvalitetsarbeidet. Barnehagens samfunnsmandat har vært i store endringer de siste årene, men har innholdet i utdanningen blitt endret i tråd med dette? I disse dager evalueres førskolelærerutdanningene, og høsten 2010 kommer resultatene. Ved å evaluere utdanningene kan man videreutvikle det som er fungerer godt, rette opp skjevheter og ta tak i de elementene som ikke fungerer. På den måten kan man jobbe videre for å få en utdanning av høy kvalitet. I dette arbeidet er studentenes stemme svært viktig. Vi, som studenter, kan ha andre opplevelser enn det som blir trukket opp i evalueringen, og det er derfor viktig at vi setter våre meninger på dagsorden. PS jobber for å sette disse meningene ut i handling, og vi håper nettopp du vil være med på dette arbeidet. Kjære medlemmar, framtidas håp! Eg har tenkt i det siste. Ja, ikkje at det var noko nytt, men det kan vere interessant likevel. Eg har tenkt mykje på framtida. På kva som eigentleg ventar oss som fremtidige pedagogar. Det kan ha ein samanheng med at eg sjølv har begynt å jobbe som vikar. Men det har også ein samanheng med innhaldet i denne utgåva av Under Utdanning. Vi har nemleg fått fleire artiklar som er relevante i forhold til framtida vår i dette nummeret. Mykje i forhold til førskulelæraryrket, men også litt i forhold til det å vere pedagog generelt. Eg har, i arbeidet med artiklane, danna meg eit visst inntrykk om korleis det er å vere førskulelærar. Og eg ser ulike sider ved yrket som dykk skal ut i. Ikkje berre skal dykk ha ansvaret for fleire generasjonar framover, men i tillegg skal dykk forholde dykk til foreldre, kolleger Beate Stavdal Riise Redaktør og andre vaksne tilknytta arbeidsplassen dykkar. Eg ser samanhengar mellom lærar- og førskulelæraryrket her. Vi utdannar oss ikkje berre til å skulle ta vare på ein heil «skokk» med ungar, vi må også få moglegheit til å lære om relasjonsbygging til dei andre vaksne på arbeidsplassen vår. Korleis kan våre utdanningsinstitusjonar gjere dette? Og gjer dei det i tilstrekkelig grad i dag? Eg er usikker på kva ein skal svare på dette. Og meir usikker blei eg etter å ha lest artiklane du møter i dette bladet. Stiller vi nok krav til våre utdanningsinstitusjonar når det gjeld arbeid med planar, assistentar, team-arbeid eller foreldre? Det kan vere noke å tygge på mens du no går inn i enda ei ny utgåve av Under Utdanning, forhåpentlegvis med nokre forventningar i hovudet? God lesning, og godt nytt år!:) under utdanning

4 Høsten 2003 var jeg ferdigutdannet som førskolelærer i Tromsø. Jeg hadde fått meg jobb og var på besøk på min nye arbeidsplass for første gang. Der møtte jeg begge assistentene jeg skulle jobbe med. Den ene var 34 år og fagarbeider, og den andre 45 år og hadde lang erfaring med å jobbe med barn. De var begge veltalende og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var to meget dyktige assistenter med mange meninger. Der sto jeg da, ferdigutdannet førskolelærer. Jeg kjente skuldrene satte fart opp mot ørene og hjertet slo straks raskere. Verre skulle det bli Mitt første møte med barnehagen som pedagogisk leder Tekst: Ann Mari Milo Lorentzen Foto: Gro Johansen Jeg fikk avdelingsinformasjonen i hånden. «Pedagogisk leder Ann Mari Milo Lorentzen» sto det. PEDA- GOGISK LEDER?? Jeg var fullstendig klar over at det var det jeg hadde søkt på, men aldri sett mitt eget navn ved siden av denne yrkestittelen. Hjertet slo enda fortere og jeg tenkte i mitt stille sinn at kanskje videreutdanning var en god idé likevel. Skulle jeg, en jente på 23 år være pedagogisk leder for to rutinerte assistenter, 19 barn og deres respektive 38 foreldre? Plutselig slo det meg hvilket stort ansvar det var og at dette var en situasjon jeg virkelig ikke hadde kontroll på. Jeg gikk hjem og begynte for alvor å tenke over denne forferdelige situasjonen jeg følte jeg selv hadde satt meg i. Jeg hadde en lang samtale med meg selv, og måtte si at «dette kan du. Du har nettopp fullført utdanninga di, du har jobbet hardt på skolen og i praksis. Du kan faget, dette fikser du.» Slik satt jeg i lang tid. Det første jeg bestemte meg for var å kaste bort alle fordommene jeg hadde om meg selv. Jeg var ung og nyutdannet, og det var jeg og ingen andre som hadde laget dette problemet. Bort med det! Jeg lovet meg selv at jeg skulle være meg selv, være en tydelig leder med ydmykhet fra dag en på jobb. Sitter man for lenge på gjerdet blir det fort behagelig der, og man blir passiv. Dagen kom og jeg møtte opp på jobb mildt sagt stresset på innsiden, men gjorde mitt ytterste for at det skulle se ut som jeg hadde litt kontroll i alle fall. Jeg gav beskjed om at den første uken kom jeg til å bruke tid på å bli kjent med barna, foreldrene og de ansatte. Uken gikk fort og veldig bra. Jeg var kommet til en arbeidsplass der jeg følte meg velkommen og godt mottatt med en gang. Tiden kom etter hvert for å ha avdelingsmøte. Jeg hadde bestemt meg for å ha en «forventningsrunde»; Hva forventer assistentene av meg og hva forventer jeg av dem. Jeg gikk lenge og gruet meg til denne dagen. Hva om de hadde forventninger til meg som jeg ikke kunne innfri? Hva da? Og hva om de mente mine forventninger til dem var urimelige? Det var ikke annet å gjøre enn å hoppe i det, og håpe på å lande på begge beina. Runden gikk bra og jeg var lettet. Dette skulle jeg mestre. Jeg ser i ettertid at dette skulle jeg skrevet ned. For etter som tiden gikk var det ikke forventningene fra kollegene jeg ikke mestret. Det var forventningene jeg hadde til meg selv. De var skyhøye, og til tider helt umulige å innfri. Da kunne det vært greit og hatt de nedskrevet slik at jeg kunne minne meg selv på hvilken planet jeg egentlig var på. Ofte virket det som at barnehagen var på jorden og jeg selv var godt over halvveis til månen. Jeg mener ikke med dette at en ikke skal ha høye forventninger til seg selv, for det skal man ha om en vil gjøre en god jobb. Forskjellen ligger i om du planlegger månelanding eller ikke. Det første året, ja likeså andre og tredje året, er 4 under utdanning

5 tøft. Det er et tøft yrke å jobbe som pedagog i barnehage. Man bruker mye tid på å lese seg opp på ny pedagogikk, foreldremøter som kan ta knekken på enhver, møter med instanser som barnevern og PPT, og årsplanarbeid. Den evinnelige irritasjonen over at det pedagogiske opplegget du har planlagt ikke blir slik du hadde tenkt deg, fordi hverdagen med rutiner, personalmangel og møter innhenter deg. Da vi hadde avdelingsevaluering etter ett år sa den ene assistenten noe klokt til meg; «Du må lære deg at godt nok er bra Ann Mari». Det tror jeg hun har så altfor rett i. Det er en avgjørende faktor om man skal lykkes i og bli værende i yrket. Jeg var heldig som kom på ei avdeling med to dyktige assistenter som dro lasset sammen med meg, men jeg tror ikke dette alene var årsaken. Jeg gikk jo tross alt tre år på førskolelærerutdanninga og lærte mye der og i praksis. Jeg brukte alltid kritisk refleksjon som metode i møte med nye teorier og pedagogiske retninger. Både på forelesninger og da jeg leste på egenhånd, reflekterte jeg over nytt stoff, hva jeg mente om det og om det var noe jeg kunne stå for eller ikke. På den måten begynte jeg å danne meg et pedagogisk grunnsyn, en plattform som var min og som jeg sto støtt på. Dette var med på å gjøre at jeg kunne være en tydelig leder ovenfor barn, foreldre og ansatte. Jeg kunne si hva jeg mente og hadde argumentasjon og begrunnelser på hvorfor. Det at jeg har vært studentpolitisk engasjert under utdanningen, både gjennom å være tillitsvalgt og ikke minst gjennom Pedagogstudentene (PS), skal ha mye av æren for at jeg har blitt en god pedagog. Som lokallagsleder i PS fikk jeg en form for ledererfaring. Ved å være på landsstyremøter og landsmøter fikk jeg god trening i å snakke foran store forsamlinger. Her sa jeg ikke alltid de rette tingene, men lærte at om jeg sa noe feil var det også helt greit. Jeg overlevde det også. Her ble jeg tvunget til å ha egne meninger, og argumentere for dem. Vel så viktig var det at jeg i diskusjon med andre måtte inngå kompromiss der det var uenighet, og rette meg etter det. Det er en egenskap som er veldig viktig når en skal lede et team på en avdeling, og når man skal jobbe i et lederteam i en barnehage. De beste rådene jeg kan komme med til deg som går førskolelærerutdanning er å tenke over hva du selv mener og hvorfor, og videre å engasjere seg i studentpolitikk. Til deg som snart skal ut i jobb: Vær en tydelig og ydmyk leder på samme tid, og ikke minst vær deg selv! Lykke til! Det er en gave å få jobbe i barnehage. Ingen dager er lik og du får så uendelig mye igjen fra barna. under utdanning

6 Gutter leser Tekst: Ida Marie Antonsen Internasjonale lesetester og betydningen av leseferdigheter Gutter liker ikke å lese, gutter leser fantasy, gutter som blir lest for når de er små, vil bli gode lesere når de blir eldre. Dette er noen av de allmenne oppfatninger angående gutter og lesing. Disse holdningene blir overført til guttene og man opplever til en viss grad en selvoppfyllende profeti (Hoel og Helgerud 2005). PISA-rapporten fra 2006 sier at gutter ikke mestrer lesing i like stor grad som jenter, og at forskjellene mellom kjønnene er store i Norge på dette området. Hvorfor er det slik? Hvordan oppfatter guttene seg selv som lesere og hva liker de å lese? Hvordan kan en lærer møte disse utfordringene? Å lese er avgjørende for å kunne delta i vårt demokratiske samfunn, enten det gjelder jobb eller fritid. Lesing er en av de fem grunnleggende ferdighetene i norsk skole (LK06) og nå må man kunne kreve at også guttene skal få fremgang på dette feltet, spesielt med tanke på hvor stor betydning det har for deres mestring i alle fag. Tilpasset opplæring for begge kjønn? PISA-rapportene fra 2000, 2003 og 2006 forteller oss at jentene er bedre til å lese enn guttene. Norge er et av de landene som har størst kjønnsforskjeller. Kvaliteten på de utvalgte tekstene og oppgavene i lesetestene kan diskuteres, og PISA-rapporten trekker selv frem at de kan ha favorisert jentene. Det er ikke bare i testene jentene har blitt favorisert. Blant annet Peder Haug, professor i pedagogikk, sier at norsk skole i stor grad er tilpasset jentene (Lauglo 2008). I motsetning til jentene, har guttene få forbilder av samme kjønn å se opp til når det gjelder lesing. Kulbrandstad mener at det blir vanskeligere for guttene å bli engasjert i litteraturen læreren velger ut og hun spør om det er viktigere å lese bøker enn for eksempel internettekster. Videre skriver hun at gutter foretrekker sakprosa, en sjanger som i norsk skole brukes i mindre omfang enn skjønnlitteratur i leseopplæringen. Tilpasset opplæring er befestet i LK06, som gjør det klart at utgangspunktet for all undervisning skal være elevenes forutsetninger og interesser. Det skal heller ikke bli gjort forskjell på kjønnene. Men praktiseres dette lovfestede idealet? I likhet med Hoel og Helgerud sier Kulbrandstad at mange forbinder lesing med lesing av skjønnlitterære bøker, dermed er det mange gutter som ikke vil betegne seg selv som lesere. En viktig oppgave for læreren blir dermed å bevisstgjøre elevene på at finnes mange forskjellige måter å lese på. Hva leser guttene? I tillegg til ulik lesemengde er det forskjell på hva kjønnene leser. Guttene foretrekker fag- og hobbybøker samt lesing på data (Kulbrandstad 2004). Forskning viser at gutter leser for å innhente informasjon og at jentene leser for å flykte til en annen verden og for å slappe av. Likevel skal man være bevisst på at man finner variasjoner i kjønnsgruppene. Hoel og Helgerud har funnet frem til noen interessante konklusjoner. Det finnes en del allmenne oppfatninger om gutter og lesing. Eksempler på disse er at gutter ikke liker å lese, gutter leser fantasy, gutter leser ikke bøker og Kilder: Evensen, Lars Sigfred og Wenche Vagle (2003): Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig (KAL-prosjektet). GNIST. GNIST- partnerskap for en helhetlig lærersatsning. Hentet fra: Goga, Nina (2005): En stemme fra et klasserom som ikke finnes. I Arne Johannes Aasen og Sture Nome (red.) Det nye norskfaget. Hoel og Helgerud (2005): Jeg leser aldri men leser alltid. Gutter som lesere og som bibliotekbrukere. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Universitetet i Stavanger. Imsen, Gunn (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. KILDEN. Informasjonssenter for kjønnsforskning. Lesing gir lite status blant gutter. Birgit Røe Mathisen. Hentet : Kulbrandstad, Lise Iversen (2004): Lesing i utvikling, teoretiske og didaktiske perspektiver. Fagbokforlaget. Lauglo, Harald (2008): Grunnskole og tilpasning til kjønn. Fra Bedre skole nr.4/2008. Ansvarlig redaktør: Tore Brøyn og Ragnhild Midtbø. Læreplanverket for kunnskapsløftet, midlertidig utgave juni (2006) (LK06). Kunnskapsdepartementet. Solheim, Ragnar Gees og Trude Hoel (2006). Read Wars the Return of Men. Rapport fra idéseminar i Stavanger om gutter og lesing. Lesesenteret Universitetet i Stavanger. 6 under utdanning

7 vel ikke? at de som blir lest for som små vil bli gode lesere. Men disse påstandene stemmer ikke helt overens med virkeligheten. De fleste guttene opplyste om at de har blitt lest for hjemme, uansett om de likte å lese som ungdom eller ikke. Gutter liker å lese forskjellige sjangre, ikke bare fantasy. Mange gutter leser ut i fra nytte, men mange leser også for underholdningens skyld, selv om de ikke nødvendigvis leser skjønnlitteratur. Nesten 60 % av guttene oppga at de leser for å få informasjon (PISA 2006). Er det slik lesing guttene får mulighet til i skolen? Nina Goga har rett i at elevene må få en systematisk sakprosaundervisning lenge før de begynner på ungdomsskolen (Goga 2005). Det er slike tekster som omgir oss overalt i samfunnet, dermed må elevene ha kompetanse i å lese slike tekster. Guttenes egne ønsker og behov knyttet til lesing Lesesenteret Universitetet i Stavanger arrangerte en nasjonal cafédialog hvor to 15 år gamle gutter fra hvert fylke møttes for å svare på spørsmålet: Hva gir dere lyst til å lese? (Solheim og Hoel 2006). Guttenes prioritering var gode leseordninger på skolen og å lese om interesser. Skolene kan med fordel melde seg på nasjonale lesekampanjer og et oppdatert skolebibliotek vil også kunne stimulere leselyst. Av høyest betydning er vel en engasjert litteraturformidler, og det er læreren som må inneha denne rollen. Guttene savner gode bokanmeldeleser av bøker som appellerer til gutter. Guttene etterlyser også hobbybøker med spenning. De er ofte interessert i teorien, men de kan bli for tung leste. Guttene sier det er viktig for dem å få velge ut stoff og at de kan lese bøker som er knyttet til temaer i andre fag. Norsklæreren kan for eksempel oppfordre elevene til å lese en novelle eller en bok som kan eksemplifisere historiske hendelser. >>> Forslag til hva læreren kan sette i verk for å skape større leselyst hos guttene, se neste side! under utdanning

8 Forslag til hva læreren kan sette i verk for å skape større leselyst hos guttene: >>> La guttene få større frihet i valg av tekster: De må få velge ut i fra sine interesser (Lauglo 2008). Guttene savner tilgang på aviser, krim, historie, spenning og politikk i skolen. De etterlyser også aktuelle ungdomsforfattere og ungdomsbøker (Solheim og Hoel). Nesten 60 % av guttene leser kun når de må (PISA 2006), hvilket er et dårlig utgangspunkt for lesing. Det må fokuseres på leselyst, ikke tvang. Unngå å overlate læringen til elevene: Ansvar for egen læring fungerer ikke dersom det ikke settes fokus på læringen. Ofte kan selve aktiviteten bli hovedmålet. Noen mener at gutter sliter med slikt selvstendig arbeid, hvor læreren enten ikke er til stede eller ikke følger opp godt nok (Lauglo 2008). Læreren må altså følge opp eleven tett og gi ham tydelige forventninger om fremgang. Lese forskjellige typer tekster for elevene: Læreren kan lese høyt for elevene og på denne måten inspirere og motivere elevene til å lese mer. Ved å gi dem smakebiter kan de bli nysgjerrige og få lyst til å lese videre på egen hånd. Det kan også være lurt å vise filmsnutter av filmatiseringer av bøker. Eksempler på slike bøker er Mannen som elsket Yngve, Harry potter, Ringenes Herre, Narnia og Elling (Lauglo 2008). Bevisstgjøre elevene på lesing: Gutten bør utvikle et metaperspektiv på egen lesing. Han må være bevisst på når han faktisk leser og hva han kan gjøre for å blir bedre. En prosessorientert leseopplæring vil kunne gi ham større kunnskap om egen leseutvikling (Kulbrandstad 2004). Forklare guttene hvorfor det er nyttig for dem å lese: Siden mange gutter kun leser ut i fra hva de mener er nyttig, vil det være lurt å bevisstgjøre eleven på hva lesing har å si for informasjonsinnhenting, forberedelse til voksenlivet, personlig og faglig utvikling og at det kan være for underholdningens skyld Gi rom for fysisk utfoldelse: (Lauglo 2008). 30 % av guttene som svarte på PISA-undersøkelsen 2006 svarte at de ikke klarer å sitte stille og at det derfor blir vanskelig å lese mer enn noen få minutter (PISA 2006). Norsk skole er i høy grad tilpasset rolige jenter som sitter stille og gjør som de blir bedt om. Dersom en gutt er veldig urolig, bør man som lærer legge opp til aktiviteter som medfører pauser og bevegelse. Ansette flere mannlige lærere: Dette kan føre til at guttenes interesser blir bedre ivaretatt og vil ha større tilgang på mannlige forbilder (Lauglo 2008). Men man må ikke tro at bare det å være mann er nok, han må selvfølgelig være en god pedagog og være kompetent innen leseopplæring. Flere mannlige lærere kunne ha balansert den feminine dominansen i norsk skolekultur. Dessverre er det stor mangel på lærere i landet og det er flest kvinner som tar lærerutdanning. Derfor pågår det et nasjonalt arbeid med å rekruttere flere lærere. GNIST-partnerskapet jobber aktivt for å få tak i flere lærere og heve statusen til lærerne, og Pedagogstudentene er en av partene i dette arbeidet. Ha tilgang på gode leseplasser: Guttene ser ikke på klasserommet som et egnet sted for lesing (Solheim og Hoel). Ikke overraskende er sofaer og komfortable stoler i stille omgivelser best egnet for gode leseopplevelser. Læreren bør gi elevene muligheten til å sitte på steder de kan like, dersom de finnes i umiddelbar nærhet. Kanskje bør skolene investere i sofaer og lesekroker. La elevene skrive bokreferat og bokanmeldelser: På denne måten kan man lettere kontrollere guttenes lesing og guttene kan anbefale bøker for hverandre og få gode tips om bøker som kan passe dem (Lauglo 2008). Det vil alltid eksistere store variasjoner innenfor en gruppe. Alle guttene i norsk skole må få sjansen til å finne litteratur som interesserer dem og de må ikke bli forhåndsdømt som ikke-lesere. Guttene må bli tatt på alvor og få anerkjennelse for det de leser. Internettekster og lesing i forbindelse med dataspill må ikke undervurderes og vi må ikke tro at guttene ikke leser bøker, for det gjør de. Vi må få slutt på favoriseringen av jenter i norsk skole. Guttene selv har kommet med mange gode forslag til hvordan man kan inspirere dem. Ikke overraskende sier forskerne at skolen er den viktigste arenaen for leseopplæring. Det er her den systematiske opplæringen må skje og læreren må være en tilrettelegger og en god støtte i elevenes utvikling. Vi kan ikke akseptere at guttene ligger på et lavere nivå enn jentene, også guttene fortjener en leseopplæring som er tilpasset dem. 8 under utdanning

9 Er «døll» undervisning egentlig så «døll»? ( Eller er det bare noe vi tror som studenter?) Som student var jeg full av energi hver gang jeg var ute i praksis. Jeg hadde ideer om det meste, og brukte mye tid på å planlegge og utforme undervisningsopplegg. At elevene skulle være aktive og få brukt både kropp og sinn var noe jeg la stor vekt på. I min siste praksisperiode hadde jeg en samtale med øvingslærer. Hun ba meg passe på at elevene fikk jobbe i ro og mak med vanlige oppgaver, på sine vanlige plasser i hvert fall innimellom. Hun sa; Hvis du ikke gjør det vil du bli utbrent før du har jobbet ett år. Dessuten liker de aller fleste elever å arbeide med oppgaver som ikke bare innebærer «hopp og sprett og tjo og hei». Praksis er en kunstig situasjon. Fire studenter og en lærer i klasserommet er jo slettes ikke normalt i en undervisningssituasjon. Ofte er det slik at man er heldig dersom man er to voksne i klasserommet. Det ideelle hadde kanskje vært å få undervist noe alene i praksisen. Slik kan man kanskje få opplevd hvordan det er å være lærer i virkeligheten. Nå har jeg jobbet i litt over fire måneder i skolen. Øvingslæreren min hadde helt rett. For det første er det å skulle lage spesielle opplegg tidkrevende, og er det noe lærere ikke har skrekkelig mye av, så er det nettopp tid. Det betyr ikke at elevene mine bare får vanlig undervisning og vanlige oppgaver. Jeg sper heller på med aktiviteter og den slags her og der. Den erfaringen jeg har gjort meg i løpet av den korte tiden i arbeid, er det at elevene setter større pris på oppgaver som innebærer stillearbeid enn det jeg trodde. Elever er som folk flest, de er forskjellige. Variasjon i undervisningen er dermed meget viktig. Det var nok heller jeg som var redd for at elevene skulle kjede seg. Da jeg var i praksis hadde jeg både tid og anledning til å lage sprell for elevene hele tiden. Klassen var bare på låns og de synes jo at det var skikkelig storveis å få studenter. Vi var et avbrekk fra det vanlig. Nå opplever jeg at elevene sjelden kjeder seg når de arbeider med vanlige oppgaver individuelt på plassen sin. Tvert imot ser de ut til å trives med det. Dessuten gjør det at jeg kan bruke tiden til å gå rundt og se på arbeidet elevene gjør og hjelpe de som trenger det. I dag ser jeg at å tilpasse undervisningen ikke nødvendigvis betyr at jeg skal gjøre den morsom, men at den skal bli interessant på ulike måter. Mine elever får fortsatt variert undervisning, men det er ikke til å stikke under en stol at de kjeder seg en gang i blant. For slik er verden, ikke alt vi gjør kan være like morsomt. Tro meg. Tekst: Therese Gabrielsen under utdanning

10 Kjære pedagogstudentar De som skal bli lærarar og førskulelærarar, kjem til å få eit interessant, spanande og utfordrande yrke. De har all grunn til å sjå fram til og glede dykk til yrkeslivet. Det inneber ikkje at det ikkje òg vil kome arbeidsdagar som er strevsame og slitande. Det høyrer med til læraryrket. Utan den innsatsen og det strevet blir det heller ikkje interessant og spennande. Og det er bra å hugse på at ikkje alt strev er utslitande. Strev som fører til ny meistring, kan tvert om gi ny inspirasjon og nytt pågangsmot. Det gjeld både for dei som skal lære og for dei som skal vere lærarar. Tekst: Helga Hjetland, tidlegare leiar av Utdanninsforbundet. Foto: Bo Mathisen Barnehage og skule er delar av det same utdanningssystemet. Begge institusjonane er sentrale i barns læring og utvikling. Begge skal medverke til å gi barn og unge livsorientering og livsdugleik. I den seinare tida har vi sett at det, særleg frå politisk hald, blir framheva at både barnehage og skule må førebu til det neste steget i utdanninga, i tydinga trene på aktivitetar som kjem seinare i utdanningsløpet. Leseopplæringa må starte i barnehagen; dess tidlegare opplæringa tar til, dess meir lærer barna, er parolen. Fag frå vidaregåande opplæring må ned i grunnskulen, og elevar i vidaregåande skule må få ta universitetsfag. På mange måtar er det bra å vere utolmodig i læringsarbeidet. Lærarar skal ha høge forventningar til barn og unge, og det er deira ansvar å leggje til rette for at alle kan utvikle seg og lære, kvar einaste dag. Men det må ikkje gjerast på ein måte som fører til at dei unge mistar verdfulle opplevingar og erfaringar som høyrer til i barndommen og ungdommen. Barne- og ungdomsår har verde i seg sjølv, ikkje berre som førebuing til vaksenlivet. Derfor må lærarar i barnehage og skule ta omsyn til barnas alder og utvikling. Å finne den rette balansen mellom krav og oppmuntring er ei sentral utfordring for alle lærargrupper. Ta vare på alle Vi veit at barn og unge utviklar seg svært ulikt. Derfor vil alle lærarar møte ei svært mangfaldig barne- og elevgruppe. I vårt land har mangfaldet vokse dei seinare åra, med aukande innflytting av menneske frå andre land og kulturar. Utfordringa er å ta vare på alle, innanfor fellesskapet. Ikkje slik at somme skal dominere og andre bli oversett, men slik at kvar enkelt skal få fram si røyst og få utviklingsvilkår for sine evner og krefter. Vi har ikkje vore gode nok til å møte dette mangfaldet i det norske utdanningssystemet til no. For mykje har vore innretta mot eit gjennomsnitt som ikkje finst. Det betyr at mange unge går gjennom utdanningssystemet utan å lære det dei skal og kan, og utan å få lyst til å lære meir. Eg er ikkje i tvil om at noko av det viktigaste lærarane kan gjere for å styrkje kvaliteten på opplæringa i tida framover, nettopp vil vere å arbeide for å møte mangfaldet i barne- og elevflokken på ein god måte. Kunnskap om barn og unge, god kompetanse når det gjeld å leie læringsarbeid, og ikkje minst syn for den enkelte, vil vere avgjerande føresetnader. Fleire enn lærarane må arbeide for å skape ein betre situasjon for dei barn og unge som utdanninga no ikkje når godt nok fram til. Det gjeld dei politiske styresmaktene på ulike nivå, og det gjeld dei lokale arbeidsgivarane. Det er likevel lærarane som har det direkte ansvaret for korleis kvart enkelt barn og kvar enkelt elev har det i barnehagen og skulen, og for korleis dei blir møtt av 10 under utdanning Det handlar om at barn og unge skal få så gode utviklingsvilkår som det er råd å gi dei, og at alle skal få lære alt dei kan. dei vaksne. Det gjer at dei har ansvar, både for sine eigne handlingar og haldningar, og for å seie klart frå om kva for rammevilkår som trengst for å skape gode lærings- og utviklingsvilkår for alle. Det beste i tradisjonane Både barnehagen og skulen har etter mitt syn gode tradisjonar å byggje på. Barnehagen har vore prega av ein utviklingsorientert pedagogikk som stimulerer barn til å utfalde seg, vere aktive og spørjande og stadig lære meir. Ei slik pedagogisk tilnærming gir godt grunnlag for at barna kan utvikle seg på eigne premissar og ta del i fellesskapet ut frå eigne føresetnader. Samtidig ligg det ei oppmuntring i utviklingsorienteringa for dei vaksne i barnehagen til heile tida å leggje til rette for nye utviklingsorienterte aktivitetar og oppgåver, for heile barneflokken og for kvart enkelt barn. Slik eg ser det, passar utviklingsorienteringa i barne hagen godt saman med skulens krav om at alle elevane skal ha undervisning som er tilpassa evnene og føresetnadene deira. Utviklingsorienteringa og prinsippet om tilpassa opplæring gir til saman eit framifrå utgangspunkt for å skape ein god overgang mellom barnehage og skule, i samarbeid mellom førskulelærarar og lærarar. Det handlar i begge tilfelle om at barn og unge skal få så gode utviklingsvilkår som det er råd å gi dei, og at alle skal få lære alt dei kan. Hovudoppgåva for lærarane er å leggje til rette for det. Nye tider, nye utfordringar Dagens unge er forhandlingsbarn, seier vi ofte, dei godtar ikkje lenger vaksen autoritet eller vaksne sanningar. De som skal bli lærarar no, vil møte andre barn og unge og andre utfordringar enn det eg gjorde da eg tok til som lærar. I gamle dagar hadde skulen, og dermed lærarane, ein sjølvsagt autoritet. I undervisninga

11 Helga Hjetland, tidlegare leiar av Utdanningsforbundet betydde det at mykje var fastlagt, det vart ikkje stilt spørsmål, slett ikkje kritiske spørsmål. Det var nesten alltid klart kva som var sant og usant, kva som var rett og kva som var gale. Slik er det ikkje lenger. Den roa og disiplinen som autoritetssystema skapte, er avløyst av brytningar mellom ulike synsmåtar som til og med kan føre til ulike sanningar. I den forstand er det pluralismen som pregar vår tid. Dagens unge trur ikkje lenger at det finst ei sanning, dei aksepterer ikkje utan vidare at det finst ein autoritet som står over alle andre. I enda mindre grad enn før kan elevane bli dikterte til å lære. Men det skulen har mista i sjølvsagt autoritet, har vi fått igjen i ei utfordring om å bruke opplæringa til å utvikle etiske og kulturelle normer saman med dei unge. Det må vi gjere på ein måte som elevane sjølve finn relevant og meiningsfylt. Det er ved å leie arbeidet i klasserommet ut frå ei slik tenking at læraren i dagens skule kan etablere autoritet, utan å vere autoritær, men likevel vere tydeleg leiar ein myndig lærar i dialog og samarbeid med elevane. Vi må utvikle opplæringsformer som legg vekt på både kunnskapar, kritisk tenking, sjølvstende og samarbeid. Fundamentet må vere respekten for kvar einskild elev. Utfordringa på dette området går ikkje minst til kvar og ein av dykk som er unge. De skal òg vente av lærarutdanningsinstitusjonane at dei legg til rette for at studentane, gjennom si eiga utdanning, kan lære kva som er god pedagogisk praksis å møte dagens barn og unge med. Når ein er med og bestemmer, kan ein lære å ta ansvar og sjå konsekvensane av dei vala ein gjer. Det er grunnleggjande lærdom, for barn og vaksne. Lærarrolla Læraren vart gjenoppdaga ein gong på nittitalet, sa ein utdanningsforskar nyleg. Brått vart alle opptatte av kor mykje den gode læraren har å seie for læring og Det er krevjande, det er interessant og det er lærerikt. Ver stolte av det yrket de har valt! utvikling. Det er ikkje berre eit norsk fenomen. Nær sagt over heile verda blir det no slått fast på ulike måtar at teachers matter. Likevel ser vi rett som det er at det er stor avstand mellom liv og lære. I festtalar bruker politikarar og styresmakter store ord om kor viktig lærarane er; i praksis kan dei godt gjere vedtak om saker som gjeld lærararbeidet utan å spørje lærarane til råds og utan å bry seg om kva lærarane meiner. Når reformer skal gjennomførast, vil styresmaktene helst ha stor oppslutnad frå lærarane, utan for mange spørsmål, sjølv om spørsmåla er godt grunngitte. For Utdanningsforbundet har det vore viktig å understreke at lærarar og førskulelærarar må framstå som kompetente og sjølvstendige profesjonsutøvarar. Lærarar har stort ansvar, og dei må ha eit profesjonelt handlingsrom som samsvarer med det ansvaret dei er pålagde. Etter mi oppfatning må lærarane først og fremst knyte profesjonsrolla si til forvaltninga av god praksis, basert på ei fagleg fundert og sjølvstendig vurdering. Vurderinga må kvile både på relevante teoretiske kunnskapar og på praktisk røynsle. Lærarane kjem ikkje til god praksis utan å arbeide målmedvite for å utvikle og forbetre eigen praksis. Dei må samarbeide, i kollegium og i større grupper, gjennom felles refleksjon og drøfting og ved å utnytte forskingslitteraturen. Yrkesetisk refleksjon og drøfting må ha ein tydeleg plass. I det pedagogiske arbeidet som førskulelærarar og lærarar driv, må grunnleggjande lojalitet til barna og elevane vere kjernen i arbeidet med yrkesetiske spørsmål, og fundamentet for dei profesjonelle vala vi tek. Læring krev arbeid, frå den som skal lære og frå den som skal vere lærar. Frå begge partar krevst personleg innsats og engasjement. Når vi krev eit faglegpedagogisk handlingsrom for kunne oppfylle vårt ansvar som lærarar, må vi òg vere klar over at alt vi gjer i arbeidet vårt som lærarar og førskulelærarar må vi kunne svare for, kunne forklare og grunngi, slik at foreldre, politikarar og andre forstår kva vi seier. Skulen og barnehagen har bruk for alliansar, og det er ein del av læraransvaret å medverke til å etablere gode kontaktar med omverda. Det er òg ei stimulerande oppgåve. Folk flest er nemleg interesserte i barnehage og skule og vil dei vel. Barn er framtida, og det tjueførste hundreåret er definert som kunnskapen og kompetansen sitt hundreår. De har valt ei utdanning som vil gje dykk trygge arbeidsplassar og spanande kvardagar, der ingen dag er lik den førre. De har valt ei profesjonsutdanning som set krav til dykk om å takle både fagleg arbeid og arbeid med relasjonar mellom menneske. Det er krevjande, det er interessant og det er lærerikt. Ver stolte av det yrket de har valt! På tampen vil eg òg gjerne gi eitt råd til unge lærarar og førskulelærarar: Ta godt vare på gleda ved å lære, det er kjernen i alt ekte læringsarbeid, og ein umisteleg spore til å lære meir. under utdanning

12 Konferansen 2009 «Motivasjon og Motivasjonsteknikker» Kathrine Hestø Hansen Kathrine Hestø Hansens foredrag om Motivasjon og motivasjonsteknikker var det første foredraget på konferansen. Hansen sa her at man ikke kan motivere andre mennesker til å gjøre det de bør gjøre, men man kan være delaktig i å utløse motivasjon ved å bygge opp og legge til rette for andre. Man kan for eksempel ikke tvinge elever til å gjøre de oppgavene som kreves av dem, men man kan tilrettelegge slik at de selv ønsker å gjøre dem. Hansen sa videre at det er to forskjellige typer motivasjon som begge kan brukes; den ytre og den indre motivasjon. Den ytre motivasjonen er den som gjør at følgene av en aktivitet er en belønning for eksempel at man jogger for å holde seg frisk og sunn. Den indre motivasjonen er den som gjør at aktiviteten i seg selv er en belønning for eksempel at selve joggingen gir en glede. Å sette mål. Når man setter seg mål, er det viktig at de ikke blir for urealistiske og for langt frem i tid. Mange setter seg så høye mål at de allerede fra start har diskvalifisert seg. De målene man setter seg må være oppnåelige, fordi fallhøyden og skuffelsen er enorm dersom man skulle falle igjennom og målene ikke blir nådd. Et godt eksempel er igjen tatt fra jogging. En tenkt situasjon er at man jogger på et fortau med mange lyktestolper. Man kjenner etter hvert at man begynner å bli sliten. I stedet for å tenke at man skal holde hele løpet ut, tenker man at «nå skal jeg jogge to lyktestolper til før jeg stanser». Neste gang setter man seg kanskje et mål om å jogge to lyktestolper til, og slik holder man på til man har klart hele runden. Dette er ifølge Hansen hva man kan kalle bruk av milepæler. Det å gradvis øke vanskelighetsgraden gir en konstant følelse av mestring, og denne følelsen gir mer motivasjon til å fortsette. Gi selvtillit dyrk suksessen. Hansen sa også at man skal påpeke sammenhengen mellom gode prestasjoner og personens kvalitet, og gi flere og ærlige tilbakemeldinger på dette, med fokus på det positive. Det å ikke bli verdsatt og å bli oversett er veldig umotiverende for alle. Hansen påpekte at alle mennesker trenger skryt og oppmerksomhet for det de er flinke til, spesielt når dette er ærlige kommentarer. Hansen avsluttet her sitt foredrag med to ord som er veldig viktige for lærere som skal jobbe med å motivere elever; VÆR TÅLMODIG! Har nyutdannede lært de riktige tingene? Per Tore Granrusten Granrusten åpnet sitt foredrag med å snakke om gapet mellom utdanning og yrke. Samfunnskravene til en førskolelærer og feltet endrer seg hele tiden. Av og til får samfunnskravene mye å si i forhold til utdanningsinstitusjonen som utdanner førskolelærere, og barnehagen de skal jobbe i. Et spørsmål man kan stille seg i den sammenheng er om førskolelærerne har god nok mulighet til å være med å definere samfunnskravene til barnehage og sitt eget yrke. Og får utdanningsinstitusjonene sjansen til å påvirke samfunnsmandatet. Granrusten fortsatte sitt foredrag med å sette fokus på den konstante forskyvningen av tid vekk fra barna man skal jobbe med, og mot det administrative og ledelse. Dette kan også ha noe å gjøre med at omorganisering av barnehager om til større enheter, ofte kan endre tidsbruken til de førskolelærerne det gjelder. Ifølge Granrusten har førskolelærerrollen endret seg de siste ti årene og han satte derfor spørsmålstegn ved hvorvidt kravene i yrket lenger står i forhold til utdanningens innhold? Har man sikret seg at utdanningsinstitusjonene har klart å holde følge med forandringene av yrket slik at de har kunnet tilpasse seg denne endringen godt nok, og har førskolelærerne lært de riktige tingene i forhold til den jobben de skal gjøre? 12 under utdanning

13 Deltakerne på konferansen fikk flere gode opplevelser i løpet av helgen, både faglig og sosialt. Ikke bare fikk de delta på flere interessante foredrag, de ble også bedre kjent gjennom lokallagets gode bli-kjent-leker. Blir det like bra neste år, kan vi bare glede oss! «Læring og utvikling; kan skolen hente noe fra toppidretten?» Marit Breivik Breivik var første foredragsholder ut på lørdags morgen, og åpnet dette med å si at som lærer må man bidra til å utvikle andres egenskap, og lære dem til å lede seg selv. Vi er alle oppdratt til å sette grenser for oss selv og for andre, og man må derfor prøve å gå vekk fra disse holdningene. Man skal ikke sette grenser for hva andre kan klare. Man skal ikke sette grenser for hva elevene kan klare. Som topptrener for en idrett er det viktig å kartlegge styrker og svakheter, fortalte Breivik. Dette gjøres blant annet i tre steg: Kartlegging av kompetanse; hva kan du? Kartlegging av kvalitet; hvor godt kan du det? Og, kartlegging av kapasitet; hvor mye orker du i øyeblikket og i øyeblikket over tid? Breivik fortsatte så med en setning som skulle definere så godt som hele hennes foredrag. Ingen fortjener å være med i et bedre team enn det de er villig til å være med på å skape selv noe som også kunne overføres til alle settinger hvor man skal forholde seg til andre mennesker, og jobbe sammen med dem. For eksempel: «Ingen fortjener å være med i et bedre kollegium, enn det de er villig til å være med å skape selv.» Breivik sa videre at for å oppnå best mulig resultat må man være hundre prosent tilgjengelig for det som gagner saken i nuet. Man bør bruke sin energi på det som gagner saken, og på de tingene man kan gjøre noe med. Man må tenke på hva man skal ta ansvar for, og ikke bruke tid og energi på å kritisere andre eller å være ufin. Dersom man blir for fokusert på noe som tapper en for energi, finnes det alternative måter å frigi denne energien på. Marit Breivik kalte dette for et pusteanker: Dra pusten godt ned i magen og pust rolig ut. Eller start en indre dialog med deg selv dersom du er i en stressende situasjon. Dialogen kalte Breivik for SOAL. Stopp, Observer, Aksepter og La det gå. Breivik kom også her med et eksempel som kan være et problem i sporten; urettferdige dommeravgjørelser. Spillerne kan av og til bli for fokusert på dommerens avgjørelse, og glemme av kampen de spiller. Dette gjør at de bruker energi på noe de ikke får gjort noe med, istedenfor å bruke energi på spillet. Dommeren kommer ikke til å forandre avgjørelsen ved at man skriker til ham eller kritiserer avgjørelsen. Man må derfor sette ting litt i perspektiv, sa Breivik. Stopp, og tenk over hvordan du håndterer ting du ikke kan få gjort noe med, og om det er bedre måter å håndtere dette på. Å gi tilbakemelding er også viktig, fortsatte Breivik. Det er tre typer tilbakemelding som funker best for å få noen til å yte sitt beste. Det er informativ tilbakemelding, eller konstruktiv kritikk som det også kan kalles. Ros; hva var det som var bra med det som nettopp ble gjort, og anerkjennelse, eller det å se hele mennesket uavhengig av en prestasjon. Breivik påpekte også at vi er oppdratt til å ikke ta imot ros, men å hele tiden finne noe negativt ved en positiv kommentar. For eksempel dersom man har kjøpt en ny bukse og noen sier åh, så fin bukse du har så er det ofte man svarer Ja, men jeg kjøpte den på salg eller Ja, men den er litt stor til meg istedenfor at vi sier Takk, jeg synes det samme og det var derfor jeg kjøpte den. «God, Bedre eller best lederens valg» Øyvind Sørreime Neste foredrag var ved skoleleder Øyvind Sørreime fra Stavanger. Han begynte foredraget med å sette fokus på hva vår ambisjon som lærere og skoleledere skal være: å yte vårt beste. Han forklarte at lærere er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Videre fortsatte Sørreime med å komme med en kommentar til den norske skolen - dens mangler og styrker. I Norge er det blant annet underbruk av læringssituasjoner. Det er mye aktivitet i den norske skolen, men i altfor liten grad blir disse aktivitetene omgjort til læringssituasjoner. Norge har også økt fokus på tidlig innsats og trenger flere og flere lærere med kompetanse i begynneropplæring. Mange elever får ikke god nok informasjon om hvordan de ligger an i forhold til læreplanens mål, og får et urealistisk bilde av egen kompetanse, mener Sørreime. Han fortsatte foredraget med å kommentere den konstante målingen av norske elever og norske skoler som foregår. Ifølge Sørreime gir ikke målingene i seg selv bedre resultater, men det er måten man bruker dem på som kan være et hjelpemiddel. Målingen skal være en kartlegging av hva som er fungerer bra og hva elevene og skolen må jobbe mer med. Når man bruker målinger, som for eksempel den nasjonale prøven, på en slik måte, kan den hjelpe skoler med å bli bedre. Når man derimot bruker nasjonale prøver og andre målinger som en konkurranse skolene og lærerne i mellom, er målingene til ingen hjelp, sa Sørreime. Offentliggjørelse av resultatene med påfølgende rangering, vil reprodusere forskjeller, redusere kvaliteten på områder som ikke blir målt og hindre barnehage og skole i å bli en lærende organisasjon. Nasjonale prøver kan derfor være både bra og dårlig. De er fungerer godt når de brukes korrekt, nemlig for å utvikle og bedre det som fungerer mindre godt. De blir derimot dårlige når de bare brukes til rangering, fordi dette ofte resulterer i at skolene driller elevene i det de trenger å vite til de nasjonale prøvene, og kun dette. under utdanning

14 «Førskolelærerrollen i barnehagen Siv-Merethe Stendahl Neste dame på listen over foredragsholdere var Siv-Merethe Stendahl, som hadde et foredrag hun hadde kalt for Førskolelærerollen i barnehagen med fokus på veiledning av medarbeidere. Stendahl sa her at man skal alltid strekke seg mot å bli den beste, ikke for å være bedre enn alle andre, men for at egenutviklingen ikke skal stagnere. Som førskolelærer er det også seks punkter man skal tenke over når man er i jobb. 1) Jakten på barneperspektivet: Man skal være oppriktig interessert i det enkelte barn og uttrykke nysgjerrighet på hva barnet driver med og tenker på. Man skal være barnas guide ved å få barnet til å utforske nye sider av seg selv og ved å utvikle seg selv, og man må prøve å se verden slik barnet ser den. Mange ting som er en selvfølge for voksne, kan være nytt og spennende eller skummelt for små barn, som ikke har sett det før. 2) Møt barna med en positiv og anerkjennende holdning: man må fokusere på relasjonskompetanse. 3) Definisjonsmakt: De voksne har makt i forhold til barna fordi det er de voksne som blant annet definerer hva som er rett og hva som er galt. Man må også tenke over hvordan man skal henvende seg til dem, måten man skal svare dem på, kroppsspråket og så videre. Man skal for eksempel ikke svare surt til et barn som kommer å spør om noe, man skal ikke vise med kroppsspråket at man er likegyldig til barnets undrende henvendelser. 4) Ha tid til nærvær: Dersom man ikke har tid, ikke er nærværende eller respekterer barnets eget uttrykk, krenker man både deres integritet og bryter ned barnets selvfølelse. 5) Etabler et godt samarbeid med foreldre: Gjør foreldre inneforstått med barnehagens funksjon, hva deres egen rolle som foreldre er i forhold til barnehagen. Barnehagen er barnas første møte med en institusjon. Når de begynner på skolen har de allerede et forhold til relasjoner med andre. Det har de som regel ikke når de begynner i barnehagen. Hovedansvaret for barnets utvikling ligger dermed hos barnehagen, og hovedansvaret for oppdragelsen ligger hos foreldrene. Derfor er det viktig at et godt og stabilt forhold til foreldrene opprettes. 6) Reflekter over egen rolle: Et godt tips er å skrive praksishistorier (skrive om en episode fra dagen som var enten bra eller dårlig). Stendahl fortalte her at mange studenter mistrives med å skrive slike praksishistorier, men at hun alltid pleide å få dem til å skrive flere enn utdanningsinstitusjonen krevde av dem, fordi hun mener at dette er et viktig redskap for en førskolelærer å kunne. Praksishistorien skal bidra til å reflektere rundt situasjoner som har skjedd. Man bør blant annet tenke over om man hadde øyekontakt med barnet, når man eventuelt fikk det og i hvilke tilfeller man ikke fikk det. På hvilket tidspunkt fanget man barnets oppmerksomhet og interesse? Ville barnet dele sine interesser med førskolelæreren? Opplevdes gjensidig forståelse mellom førskolelærere og barn? For Stendahl var fokus på holdninger og roller viktig; som leder må man være bestemt og direkte og man skal tør å si hva man mener og tror. Det er ikke alltid enkelt å fortelle medarbeidere som har jobbet der i flere år hva man mener, men for den personen som sitter med hele ansvaretvil dette være avgjørende. GLSM Matematikk Barn må gripe før de kan begripe Nina Vasseljen Vi trenger en matematikkundervisning som er tilpasset elever med ulike læringsstiler, som gir konkrete og varierte erfaringer, og som stimulerer ungenes språk. Vi må sikre forståelse før automatisering! Men vi må også jobbe grundig med automatisering. sa Vasseljen. Vasseljen introduserte oss for noe hun kaller for tellesnoren. Den besto av hundre perler som alle var en cm lang, og til sammen utgjorde en meter. De var gruppert etter farge. For eksempel så kunne det være ti gule, så ti blå, ti rosa, og så videre. I eget arbeid med tellesnorene påpekte Vasseljen aldri for elevene at det var hundre perler, at alle var en cm store og at de til sammen utgjorde en meter, men ventet til elevene selv oppdaget det. Da hadde de selv fått et klart bilde på hva en centimeter og en meter var. Tellesnoren var for Vasseljen et fantastisk konkretiseringsredskap både på skolen og i hjemmet. Den er rask å ta frem og perlene er sortert med en gang. Dette gjør også at elever som for eksempel er autister kan bruke den med enkelhet. Perlene skal være der de er og er allerede i et system, så de slipper å tenke mer på å systematisere dem selv. Fordelen med en snor fremfor en kork eller en pinne, fortsatte Vasseljen, er at eleven kan sitte tett, se hverandre, sammenligne lettere og at læreren lettere kan se hvordan de tenker. Snora fungerer også bedre enn å telle på fingrene, fordi det er lettere å kvitte seg med snora enn med fingrene når tiden er moden. Vasseljen fortsatte sitt foredrag med å forklare hvordan man skulle introdusere tellesnoren for elevene. Hun pleide alltid å starte med å spørre hva de trodde dette var. Når hun hadde fått svaret det er en snor med perler på- fortsatte hun med å spørre hvor mange perler det var. Og når de sammen da har kommet frem til at det er hundre perler på snoren, fortsatte Vasseljen med å spørre hvilke farger som var på perlene, om alle snorene var like i lengde og farge, og hvorvidt noen av fargene var like. Etterpå spurte hun elevene om de kunne finne et felt på snora si som var for eksempel gult, og hvor mange perler som var gule, hvor mange som var blå og hvor mange som var rosa. Når elevene da kom til konklusjon om at det var ti gule perler, ti blå perler og ti rosa perler, spurte Vasseljen om de trodde det var ti perler hver gang før det skiftet farge? Alt i alt var dette en utrolig spennende og aktiviserende avslutning på en innholdsrik konferanse, og mange hadde nettopp nå funnet ut hvilken metode de skulle bruke når de gikk inn i sine praksisperioder. Mon tro om leketøysbutikker plutselig merket en enorm interesse for perler blant lærerstudenter? under utdanning

15 Den oktober, var over 100 studenter samlet på konferanse i Trondheim i regi av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Tema for konferansen var «motivasjon og ledelse i skole og barnehage», og blant foreleserne var tidligere landslagstrener i damehåndball, Marit Breivik. Konferansen ble avholdt på Dronning Mauds minnehøgskole og ble arrangert av lokallaget ved NTNU, med god hjelp av lokallaget på Hist (Høyskolen i Sør-Trøndelag). T Tekst: Rebecca Haga Foto: Rebecca Haga og Beate Stavdal Riise Foredragsholdere: 1. Kathrine Hestø Hansen er utdannet allmennlærer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I dag jobber hun som organisasjonskonsulent i Norges Diabetesforbund hvor hun er prosjektleder for Motivasjonsgruppen Marit Breivik har hatten lang og suksessfull karriere som trener for det norske kvinnelandslaget gjennom 15 år. I tillegg er hun utdannet lærer. I dag jobber hun i Olympiatoppen som coach for lagspillidretter. 3. Per Tore Granrusten er utdannet sosiolog og er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minnehøgskole for førskolelærerutdanning Siv-Merethe Stendahl er pedagogisk leder i Romoslia barnehage i Trondheim. Hun har lang og bred erfaringsom pedagogisk leder i barnehage og har også vært øvingslærer i flere år. 5. Øyvind Sørreime har jobbet som rektor i 17 år og er i dag rektor på Skeie barneskole i Stavanger Nina Aagesen Vasseljen har vært lærer i 18 år, og har jobbet med trinn i Malvik og Trondheim kommune. Hun underviser i dag ved Strindheim skole i Trondheim. under utdanning

16 «Førskolemamma» ekst og foto: Beate Stavdal Riise «Mamma, ka ska e gjør? E ska ha eventyr me førsteklasse! Men e vil ikkje baaare lese eventyr liksom!» «Jo du kan jo for eksempel bruke de figurene her? Og lage til et kostyme slik at du er forteller? Eller du kan la barna få være med? Eller synge sanger du har med barna på? Eller ta de med ut i skogen, og lage eventyrskog der? Eller..eller..eller..» Tekst og foto: Beate Stavdal Riise Jeg, Beate, har en mor som er førskolelærer. Og det har vært gull verdt både i egen oppvekst, og i senere praksis i barneskolen. For min mor er ikke bare førskolelærer, hun er også en vandrende idébank. Det er ikke ett emne hun ikke har en sang eller fortelling eller et kostyme som passer til. Og dette fascinerer meg! Det fascinerer meg at hun kan få et emne, og så spretter det ut ideer om hva jeg kan gjøre, i hytt og gevær! Hvordan kan det være slik, at min mor, som har vært førskolelærer i snart 30 år, fortsatt sitter oppe sent om kveldene for å lage til nye og spennende aktiviteter til ungene i barnehagen? Skulle ikke hun være «innkjørt» i samlingsstunder om både høst, vinter og jul, for lenge siden? Jeg mener, de kommer jo til samme tid hvert år. Tydeligvis er det ikke slik. Jeg blir fortsatt overrasket over hvor mye hun, som førskolelærer, har å gi til ungene i barnehagen. Og ikke minst, at hun fortsatt kommer hjem med artige historier fra jobben, som fortsatt får henne til å le høyt og fortelle med entusiasme i stemmen. Er det slik jeg selv kommer til å være, etter 30 års arbeid, skal jeg være «steike fornøyd»! Jeg setter meg rett og slett ned for en prat med min mor, for å finne ut mer om denne «engasjements-kilden» hun må ha funnet en plass. Hva er det som gjør at en førskolelærer fortsatt kan holde koken på den måten hun gjør? Vi sitter i sofaen hjemme hos meg. Jeg ser litt lurt på mamma, og spør om hun er klar for intervju med sin egen datter? Selv om situasjonen er litt «klein», virker det som mamma morer seg litt ved tanken. Jeg tar på meg «reporter-stemmen» og fyrer løs før hun får ombestemt seg. Hva er det i barnehagehverdagen som gjør at du vil gi alt du har, selv om du kunne valgt en «lettere vei»? Ingen dag er lik, det er stadig nye opplevelser i en barnehage. Selv om jeg har arbeidet med barn lenge, lærer jeg stadig mer om dem. Hver dag er forskjellig og alle barn er forskjellige. Det er også nye endringer i barnehagen hele tiden, med tanke på for eksempel rammeplaner og årsplaner, som gjør at jeg ikke kan drive samme praksis hvert år. Barnehagen går stadig gjennom en fornyelsesprosess. Mamma ser fornøyd ut med svaret sitt, så jeg sklir elegant videre til neste vel gjennomtenkte spørsmål. Hvilke erfaringer har du gjort deg som du fortsatt kan tenke tilbake på? Det ligger lagret, uten at jeg hele tiden tenker på akkurat hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Stadig nye innspill gjennom bøker, kurs og lignende, blir integrert i egen praksis uten at jeg tenker over det. Jeg synes samtidig at det er morsomt å gjøre nye ting. Jeg klarer ikke gjøre én ting to ganger. Nye barn, nye utfordringer! Om jeg skal nevne en spesiell erfaring jeg har gjort meg, er det at jeg får ny giv og nye erfaringer når jeg begynner på en ny arbeidsplass. Nettopp fordi det er andre måter å gjøre ting på, og nye mennesker å arbeide med. Mamma har i løpet av sine 28 år i yrket, arbeidet på fem forskjellige barnehage. Den ene var en foreldrebarnehage som mine foreldre startet sammen med noen andre foreldrepar. Mamma var også barnehagestyrer i denne barnehagen, hvor både jeg og min søster gikk. Noe jeg alltid tenker på når jeg tenker på jobben til mamma, er at hun alltid har prøvd ut nye ting og alltid har vært leken og barnslig. Akkurat den siste biten var jo selvfølgelig helt grusom da jeg begynte på ungdomsskolen! Men hun har uansett alltid holdt på «gnisten», tross visse protester hjemmefra... Hvordan kan man holde på gnisten? Være genuint interessert i barna, og observere hvordan de leker, lærer, hva de liker. Jeg tror en inspirasjonskilde for meg er at jeg ser hva barna er interessert i, og bruker dette i læringsøyemed noe som blir en spennende reise. For de små barna, er alt nytt. Og du er som førskolelærer, i en posisjon hvor du kan presentere mange av verdens kuriositeter til dem. Ta vare på lekenheten, barnsligheten i deg, og fortsett å lek. Vær deltakende i barnas verden! Sant så sant! Jeg tror nok man som førskolelærerstudent har mange gode og fine opplevelser å glede seg til, men hva tror du mamma? 16 under utdanning

17 Hva er det beste med å være førskolelærer? Hva kan studentene glede seg til? Det er maaange ting det! Du får bruke alle sider ved deg selv, du får utfordringer på alle plan. Du får omsorg, og gir omsorg. Mye glede og latter, og du blir millionær på klemmer. Du får et arbeid som er både ute og inne. Stadig møter du nye utfordringer, både med tanke på tilrettelegging og læring, også i forhold til barn med spesielle behov. Og så er jo barn Norges viktigste ressurs! De første syv leveårene er noen av de viktigste årene i barns liv, og de får jeg være med på. Når jeg ser entusiasmen til mamma blir jeg nesten «gira» selv. Og det engasjementet hun har er absolutt smittsomt. Det er egentlig slik jeg alltid har sett henne; som en engasjert, nyvinnende og seriøs førskolelærer. Og er det en ting mamma kan uttale seg om, så er det forandringer i barnehagehverdagen fra hun startet og fram til nå. Både gjennom egne erfaringer, og gjennom å være aktivt med i Utdanningsforbundet. Tror du framtidas førskolelærere får andre utfordringer enn de du møtte da du var nyutdannet? Barnehagen har forandret seg veldig! Alle barn har nå rett til barnehageplass, og det er en voldsom utbygging av nye barnehager. Barnehagen blir nå sett på som en del av utdanningssystemet. Jeg tror derfor det er viktig å sette fokus på hva som er kvalitet innenfor barnehagen. Og det bør forskes mer på barnehageområdet. Vi vet jo det at mange flere av de små barna vil komme inn i barnehagen. Barnegruppene blir større og derfor blir barnehagen større. Det er også stor mangel på førskolelærere, og derfor arbeider mange uten utdannelse i barnehagen nå. Dette gir ekstra utfordringer til nyutdannede som kommer ut i arbeid. Det er vanskelig å holde reporter-maska når jeg vet så mye om intervjuobjektet som jeg gjør. Men uten å forstrekke en mine, langer jeg ut med neste spørsmål. Er alt du gjør ellers i barnehagehverdagen en lek? Nei..hehe, det er jo en del skrivearbeid som må gjøres, og informasjonsflyt som skal gå. Og det kommer stadig nye ting du må sette deg inn i og lære deg. Du har på en måte en plikt til å oppdatere deg hele tiden, og det kan være en lek, alt etter hva du legger i det. Du har mange samarbeidspartnere å forholde deg til, for eksempel kolleger eller PPT. Det er mye ansvar i dette yrket, og det er mange barn du skal ivareta, og foreldre som skal ivaretas. Nettopp fordi du skal legge et godt grunnlag for barnet. Jeg nikker og skriver i full galopp, mens mamma ser ut til å trives i rollen som «Under Utdanning-kjendis». Når hun sitter der og svarer på spørsmålene mine, er det akkurat som om minnene fra barndommen kommer sivende tilbake for meg. Jeg er vant til at hun prater om disse tingene, men hele situasjonen surrer fram gamle minner. Uten å tenke over det, kommer et nytt spørsmål skytende ut av reporter-munnen min. Har min oppvekst blitt preget av at du er førskolelærer? Det tror jeg. Ikke på den måten at du har vært en prøveklut, men mye av formidlinga av sanger, fortellinger, turer med fortellinger og søken etter detaljer i naturen. Jeg har tatt med meg mye av førskolelærerrollen hjem i stua, og kanskje motsatt også? Det blir litt vanskelig å skille morsrolla fra arbeidet, fordi det har med oppdragelse å gjøre. Ting som har med formidling gjør du både med egne og andres barn. Men det er mye mer følelser involvert hjemme. Og hjemme er det jo heller ikke en profesjon. Har «førskolemamma»-rollen avtatt, eller? Haha...det kan vel du svare på. En gang mor, alltid mor;) Det blir vel verre når jeg blir bestemor, da får jeg sikkert trøbbel. Ja! Jeg kan faktisk svare bedre på dette. For er det noe jeg både har gledet og ergret meg over når det gjelder mamma, så er det at hun alltid har en sang eller at hun kommer med irriterende mange forslag til noe jeg spør om! Det blir jo så vanskelig å velge til slutt! Men som sagt, både glede og frustrasjoner der ja...jeg kan spesielt nevne at en «førskolemamma» har vanvittig dårlig humor! Noe som igjen har vist seg å være arvelig med den lille tvist at jeg faktisk er morsom (hehe)! Får du dårlig humor av å jobbe i barnehage? Ta en vits da?:) Jeg har aldri blitt beskyldt for å ha god humor, jeg! Men masse humor har jeg i hvert fall. Og humor er viktig i hverdagen! Vits... Jeg kan jo ta den derre Har du hørt om de to tomatene som gikk over en vei? Hahahaaaa.. Men en ting kan mamma, og det er å ta vare på gullkorn fra førskolehverdagen! Har du noen gullkorn du vil dele? Det er hele tida gullkorn i hverdagen! Du må bare lytte etter dem. Plutselig oppdager du dem; «Der sitter en og lærer seg språk» for eksempel. Man må ha sansene skjerpet for slike ting, da blir jobben en gullgruve! under utdanning

18 I barnehagene i Norge mangler det ca 4400 førskolelærere, i Oslo over 800. Andelen av ansatte i barnehagene med pedagogisk utdanning ligger på 33 prosent, og 13 prosent av barnehagene benytter seg av dispensasjon fra utdanningskravet. Jeg jobber som avdelingsleder i en stor barnehage i hovedstaden. Vi har ni avdelinger, rundt 150 barn og over 40 ansatte, altså nærmere 200 ansatte med stort og smått. Barnehagen er heldig, for den har et stabilt personale med lite sykefravær, det vil si- ifølge statistikken. Likevel er det knapt et morgenmøte på kontoret der en eller flere avdelinger ikke har fravær. Dette fører naturligvis til ekstrabelastning for andre ansatte. Å jobbe i barnehage er fantastisk. Hva er det folk sier? Ingen dager er like, og det har de jammen meg rett i. Hver dag har nye utfordringer. Som man må løse. Der og da. En av mine kolleger telte antall henvendelser han behandlet i løpet av en dag på jobb. Han endte med over 250 henvendelser som han måtte besvare. Alt fra å skubbe på husken, knytte skoen, sette på et plaster, lese en bok, dele ut vann, finne riktig sang på cden, skifte bleie, hjelpe på do, fylle vann i bøtta, ta tilbake spaden, spørsmål om vaktplanen for i morgen, finne den manglende crocsen (hva er det egentlig med crocs?) og svare på hvilke planer han hadde for helgen. Du må elske barn! Utbryter mange når jeg forteller at jeg er pedagogisk leder. Tja Spesielt når det regner, noen har tettet vasken med sand, igjen, jeg har skiftet tøy på en som akkurat har sluttet med bleie og den andre regnbuksa er til vask hjemme, ryggen er litt vond, tre av gullungene streiker og har tatt av seg støvlene, en kommer løpende med blødende hode, en forelder var ikke i godt humør i dag tidlig, og en av assistentene er på kurs Joda, svarer jeg diplomatisk. Omtrent like mye som alle andre mennesker Så går jeg gjerne på kjøkkenet og vasker opp! Utrolig deilig med kjøkkentjeneste av og til. September måned var egentlig ganske avslappende. De nye småbarna har begynt å komme seg på toalettet i tide. De store barna har nesten sluttet å si F**k you b**ch. Vi har fått avklart en del med foreldrene. Jeg har hatt sju foreldresamtaler, avholdt foreldremøte, deltatt på to kurs, hatt fire avdelingsmøter, sju morgenmøter, veiledning med fagleder, to pedleder-møter, to møter med NAV, ringt IKT-avdelingen og fått installert «mediaplayer» på dataen (tok jammen meg bare to timer, så nå kan vi spille cder på den også, fantastisk!), hatt to studenter innom, jeg har fått laget månedsplan, skrevet informasjonsbrev, markert Id, vært på teater, gått tur langs Akerselva og sluppet båtballonger ned, vært i biblioteket, i skogen, tatt bussen, t-banen og trikk og hatt fellesaktiviteter utendørs med hele barnehagen, jobbet meg opp en dag med avspassering (hvis jeg klarte å få med meg alt nå da), hatt fire førskolegrupper og lært noen nye sanger i samme åndedrag. Viktig å få med alle sju fagområdene i Rammeplanen. Skulle bare ønske jeg hadde litt mer tid til planlegging, dokumentasjon og vurdering. 18 under utdanning

19 Praksissjokket. Jeg begynte som avdelingsleder 19. mai. Egentlig skulle jeg begynne 18. mai, men det går jo ikke an. Da hadde jeg jobbet som vikar i den samme barnehagen i et halvt år. Avdelingslederen som jeg vikarierer for hadde vært flink og laget ferdig e-postlister til foreldrene, laget klar de fleste skjemaer jeg behøvde, og lagret alt på en minnepinne. Så alt var klart til å overta skuta. Personalet på min avdeling kommer godt overens, og vi samarbeider fint. Slik er det ikke alltid. Det er ikke nødvendigvis sånn at en nyutdannet førskolelærer i midten av tjueårene blir tatt godt i mot av to assistenter som har jobbet i barnehagen siden forrige årtusen. Jeg har snakket med mange som sliter fordi de ikke får gjennomført de store visjonene fordi resten av personalet butter i mot. Barnehagen som jeg jobber i har også en god ledelse som jobber etter prinsippet med løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Dette er en rød tråd for hele barnehagen, og alle er flinke til å fokusere på det positive og dyrke dette. Personalet er godt sammensatt med ansatte fra mange forskjellige kulturer, i alle aldre, god kjønnsspredning, og det er gode rutiner på huset. Likevel er det slitsomt å få endene til å møtes. Tiden strekker rett og slett ikke til. Man har ikke mange nok hender, hoder eller fang. Jeg håper at PS vil fortsette å jobbe for en høyere pedagogtetthet i barnehagene, og fortsette å ta tak i den skjeve kjønnsfordelingen, både i barnehagen og i skolen. Jeg håper også at organisasjonen vil jobbe for at det skal bli en høyere voksentetthet i barnehagene. Man kan skrive så pedagogiske planer og evalueringer man bare vil, men det hjelper så lite om man ikke har ressursene til å gjennomføre eller iverksette tiltak. Nesten til slutt. Dersom du skal ut i din første jobb som avdelingsleder vil jeg gi noen velmenende tips. Våg å være deg selv. Vær en tydelig leder. Sett pris på de andre ansatte på avdelingen. Krev å få nok tid til avdelingsmøter, selv om det er vanskelig. Forbered deg godt til avdelingsmøtene som du har fått god tid til. Lag en saksliste til avdelingsmøtene. Skriv referat. Diskuter både praktiske og faglige problemstillinger med dem du jobber med. Etter Rammeplanen skal personalet i en barnehage være: Oppdaterte, lyttende, oppdagende, skapende, tilbydende, oppmerksomme, givende, skapende, utviklende, erfarende, stimulerende, tilretteleggende, støttende, bevisste, resonnerende, undrende og innsiktsgivende. Det er førskolelærernes ansvar å få dette til. Verre er det ikke. Lykke til med en langt og godt yrkesliv. under utdanning

20 Høstleir og Tekst: Ida Marie Antonsen Foto: Pernille Adolfsen 20 under utdanning

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Lederutvikling og karakterbygging Kan og bør lederutviking være karakterbyggjande?

Lederutvikling og karakterbygging Kan og bør lederutviking være karakterbyggjande? Lederutvikling og karakterbygging Kan og bør lederutviking være karakterbyggjande? Karakter (positiv tyding av ordet) Kjerne i personlegdomen Verkar på verdiar, haldingar og adferd Ein psykologisk «substans»

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Leikande, glade barn og natur hand i hand

Leikande, glade barn og natur hand i hand Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer