Svenska Interpress AB kan vise til gode resultater. Arbeidet med en forsterket satsning på lesestoff sammen med Pressbyrån vil fortsette.

Transkript

1 Styrets årsberetning Virksomheten Narvesen-konsernet er et av Skandinavias ledende foretak innenfor servicehandel, parfyme/kosmetikk, engroshandel og serveringsvirksomhet. Kundenes behov skal styre virksomhetens utvikling. Konsernet skal være en nøytral og uavhengig distributør av lesestoff. Redegjørelse for årsregnskapet Hovedtrekk Konsernet har i 2000 hatt en solid vekst i lønnsomhet. Samtlige forretningsområder kan vise til god omsetningsutvikling og resultatfremgang. Kontantstrøm fra drift er vesentlig forbedret, og konsernet har en sterk finansiell stilling. Året har vært preget av en omfattende strategiprosess som førte frem til viktige avklaringer for å sikre konsernets fremtidige utviklingsmuligheter. Strategiarbeidet resulterte i en fusjonsavtale med REMA 1000 International AS som ble undertegnet den 7. november Fusjonen ble vedtatt av de to selskapenes generalforsamlinger den 18. januar Konsernet har i løpet av 2000 forsterket sin satsning i Skandinavia og i Latvia. På engrossiden ble Svenska Interpress AB overtatt med virkning fra 1. januar Swedcirc AB og Press Stop Gruppen AB ble overtatt 100 prosent med virkning fra henholdsvis 1. april og 1. september. Begge selskapene var før overtagelsen eid med 50 prosent av Svenska Interpress AB og oppkjøpene bygger opp under strategien om sterkere satsning på lesestoff i Sverige. Konsernet kjøpte den svenske Nectar-kjeden med virkning fra 15. august og fikk tilgang til gode lokaliseringer som skal omprofileres til Esthetique. I Latvia har datterselskapet Narvesen Baltija SIA med virkning fra 1. januar 2001 kjøpt 89,5 prosent av aksjene i A/S Preses Apvieniba med 450 kiosker over hele Latvia. Kjøpet gir selskapet en ledende posisjon i det latviske servicehandelsmarkedet. Narvesen inngikk 14. februar 2001 en intensjonsavtale om salg av 50 prosent av Togservice til Rail Gourmet Holding AG. Målsettingen er at transaksjonen skal skje med virkning fra 1. januar Den 19. februar 2001 ble det inngått intensjonsavtale om kjøp av den danske lesestoffdistributøren Dansk Centralagentur A/S. Endelig avtale skal inngås innen 1. april. Samtlige av konsernets forretningsområder viste positiv utvikling. De iverksatte omstruktureringstiltak innenfor Servering har gitt positive resultater, selv om utviklingen for forretningsområdet har vært svakere enn forventet. Vita er i rute med å integrere Friman-kjeden som ble kjøpt med virkning fra 1. oktober Den underliggende driften er god. Resultatet i første halvår ble imidlertid belastet med kostnader knyttet til integrasjonsprosessen. Svenska Interpress AB kan vise til gode resultater. Arbeidet med en forsterket satsning på lesestoff sammen med Pressbyrån vil fortsette. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Resultatregnskapet Konsernets vareomsetning inklusive franchisedrevne enheter beløp seg til NOK mill. (NOK mill.) som er en økning på 9,7 prosent. Konsernets driftsinntekter ble NOK mill. (NOK mill.), en økning på 9,5 prosent. Kontantstrøm fra drift (driftsresultatet før avskrivninger) økte med 19,1 prosent til NOK 573 mill. (NOK 481 mill.). Konsernets driftsresultat ble NOK 274 mill. (NOK 213 mill). Dette er en økning på 28,6 prosent sammenlignet med foregående år.

2 I 1999 ble det vedtatt en prøveordning med et aksjekurs- og resultatavhengig bonusprogram. Som en følge av fusjonen vedtok styret den 7. november å avvikle denne ordningen. Avviklingen medførte en kostnadsføring i 4. kvartal på NOK 18,9 mill. I 4. kvartal er det inntektsført en regnskapsmessig gevinst på NOK 6,0 mill. knyttet til forsikringsoppgjøret etter brannen i mai 1999 på hovedbasen til Togservice på Tomtekaia, Oslo. I forbindelse med endringer i SPP-ordningen (pensjoner) i Sverige har Detaljhandel Sverige inntektsført NOK 15,1 mill. som følge av tilbakebetaling av overfinansiering. Fusjonen mellom Narvesen ASA og REMA 1000 International AS vil bli gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Kostnader knyttet til fusjonen er pr. 31. desember 2000 periodisert i balansen og blir fratrukket egenkapitalen i åpningsbalansen når fusjonen er selskapsrettslig gjennomført. Netto finansielle poster og resultat fra tilknyttede selskaper ble NOK -43 mill. (NOK -57 mill.). Ordinært resultatet før skatt ble NOK 231 mill. (NOK 156 mill.). Årsresultat ble NOK 154 mill. (NOK 98 mill.) Balanse og likviditet Likvide midler var pr. 31. desember 2000 NOK 679 mill. (NOK 468 mill.). Investeringene i 2000 utgjorde NOK 482 mill. (NOK 293 mill.). Netto rentebærende gjeld var pr. 31. desember 2000 NOK 263 mill. (NOK 524 mill.). Konsernet vil gjennomføre en refinansiering av låneporteføljen i løpet av 1. halvår 2001 i forbindelse med gjennomføring av fusjonen med REMA 1000 International AS. Konsernets egenkapital ved utgangen av året var NOK mill. (NOK 997 mill.). Egenkapitalandelen var 28,0 prosent (30,3 prosent). Nedgangen skyldes økt utbytte som følge av at aksjene som utstedes til de tidligere eierne av REMA 1000 International AS i forbindelse med fusjonen gir rett til utbytte fra og med regnskapsåret Forretningsområder Narvesen har delt sin virksomhet i fire forretningsområder: Detaljhandel Norge, Detaljhandel Sverige, Engroshandel og Servering. Servicehandel samt Parfyme og Kosmetikk rapporteres hver for seg under Detaljhandel Norge. Detaljhandel Norge Servicehandel Totalmarkedet for servicehandel i Norge har i 2000 fortsatt den positive utviklingen fra 1999, og det er særlig spisprodukter og salg av tjenester som viser vekst. Vareomsetning inklusive franchisedrevne enheter økte med 4,2 prosent, til NOK mill. (NOK mill.). Kontantstrøm fra drift ble NOK 223 mill. (NOK 197 mill.), en økning på 13,2 prosent. Driftsresultatet økte med 28,6 prosent til NOK 135 mill. (NOK 105 mill.). Driftsresultatet før avskrivning av immaterielle eiendeler ble NOK 164 mill. (NOK 130 mill.). Narvesen-kjeden hadde positiv resultatutvikling i Kjeden har hatt en svak nedgang i vareomsetningen og en sterk utvikling i salg av tjenester som spill, telekort og lignende. Kjeden har i løpet av året tatt i bruk et nytt butikkdatasystem.

3 7-Eleven Norge etablerte seg for første gang utenfor østlandsområdet i 1999, og hadde ved utgangen av 2000 tilsammen tre enheter i Bergen. Kjeden har hatt sterk omsetnings- og resultatøkning i 2000 og vil styrke sin markedsposisjon gjennom flere etableringer i de største norske byene. 7-Eleven Danmark har hatt positiv omsetnings- og resultatutvikling. Kjeden har positiv kontantstrøm, men viser fortsatt et negativt driftsresultat. 7-Eleven Danmark har i 2000 etablert seg i Aalborg og Århus med en enhet i hver av byene, og det planlegges ytterligere ekspansjon. Narvesen Baltija har sikret seg en dominerende posisjon i det latviske servicehandelsmarkedet gjennom oppkjøpet av Preses Apvieniba. Narvesen Baltija hadde en sterk omsetningsøkning i fjor, men viser negative resultater som følge av høy ekspansjonstakt. Parfyme og Kosmetikk Markedet for parfyme og kosmetikk i Skandinavia er i fortsatt vekst. Det pågår en omstrukturering av faghandelen hvor de største kjedeaktørene vokser på bekostning av de frittstående parfymeriene. Blant de skandinaviske landene er det Norge som har kommet lengst i denne prosessen. Vareomsetning inklusive franchisedrevne enheter økte med 14,8 prosent til NOK 628 mill. (NOK 547 mill.). Kontantstrøm fra drift ble NOK 49 mill. (NOK 41 mill.), en økning på 19,5 prosent. Driftsresultatet ble NOK 25 mill. (NOK 23 mill.), en økning på 8,7 prosent. Driftsresultatet før avskrivning av immaterielle eiendeler ble NOK 29 mill. (NOK 27 mill.). Esthetique oppnådde godt resultat og kjeden styrket sin posisjon i Norge. Høsten 2000 kjøpte kjeden fem parfymerier i Kristiansandsregionen. Etablering og lansering i Sverige vil blant annet skje gjennom omprofilering av Nectar-kjeden. I løpet av 2001 satser Esthetique også på å etablere seg i Danmark. Esthetique hadde ved utgangen av 2000 fire parfymerier i Latvia og planlegger videre vekst i dette markedet. Vita har hatt god omsetnings- og resultatutvikling i Friman-butikkene er nå integrert og kjeden er godt i rute med å sikre lønnsom drift av enhetene. Kostnader knyttet til integrasjonsarbeidet belaster særlig regnskapet i første halvår. Vita har påbegynt omprofilering av kjeden og vil fullføre prosessen i løpet av første halvår Detaljhandel Sverige Det svenske servicehandelsmarkedet er i fortsatt vekst. Servicehandelsmarkedet i Sverige består av en rekke kjeder og selvstendige enheter. Utviklingen viser at de enhetene som er tilknyttet en kjede har den sterkeste veksten, mens de frittstående gjennomgående taper markedsandeler. Forretningsområdets vareomsetning inklusive franchisedrevne enheter ble NOK mill. (NOK mill.), en økning på 8,5 prosent. Kontantstrøm fra drift ble NOK 156 mill. (NOK 117 mill.), en økning på 33,3 prosent. Driftsresultatet ble NOK 90 mill. (NOK 62 mill.), en økning på 45,2 prosent. I forbindelse med endringer i SPP-ordningen (pensjoner) i Sverige er det inntektsført NOK 15,1 mill. som følge av tilbakebetaling av overfinansiering. Driftsresultatet før avskrivning av immaterielle eiendeler ble NOK 111 mill. (NOK 86 mill.). Både Pressbyrån og 7-Eleven viste god omsetnings- og resultatutvikling. 7-Eleven vil ekspandere ytterligere gjennom fortetning i Stockholm og Gøteborg samt åpne de første enhetene i Malmøområdet. Gjennom oppkjøpet av Press Stop butikkene forsterkes konsernets satsning på lesestoff i det svenske markedet.

4 I løpet av 2000 er det åpnet en ferskvaredistribunal som daglig leverer til 160 egne butikker i Stockholms-området. Engroshandel Forretningsområdet har styrket sin posisjon som effektiv distributør til servicehandelen både innen lesestoff og servicehandelsprodukter. Avtalen med Statoil om leveranse til deres stasjoner er forlenget til å gjelde ut Lesestoffprofilen i Sverige er styrket gjennom oppkjøpet av Svenska Interpress AB. Forretningsområdets driftsinntekter ble NOK mill. (NOK mill.), en økning på 32,9 prosent, hvorav Svenska Interpress AB representerer 24,8 prosent. Kontantstrøm fra drift ble NOK 72 mill. (NOK 51 mill.), en økning på 41,1 prosent. Driftsresultatet ble NOK 51 mill. (NOK 37 mill.), en økning på 37,8 prosent. Resultatfremgangen skyldes blant annet sterk salgsutvikling både i Norge og i Sverige for sesongprodukter som Pokémon og lignende. Svenska Interpress AB ble overtatt fra 1. januar 2000 og viste gode resultater. Swedcirc AB ble overtatt 100 prosent fra 1. april 2000 og er integrert i Svenska Interpress i AB løpet av året. Servering Servering viser positiv utvikling, selv om utviklingen har vært svakere enn forventet. Forretningsområdet skal sikre tilfredsstillende lønnsomhet for virksomheten gjennom å fullføre den påbegynte konsoliderings- og omstruktureringsprosessen. Forretningsområdets vareomsetning inklusive franchisedrevne enheter ble NOK mill. (NOK mill.) som er en økning på 2,9 prosent. Kontantstrøm fra drift ble NOK 122 mill. (NOK 97 mill.), en økning på 25,8 prosent. Driftsresultatet som ble NOK 33 mill. (NOK 16 mill.) inkluderer en regnskapsmessig gevinst på NOK 6,0 mill. tilknyttet forsikringsoppgjøret etter brannen på Tomtekaia. Driftsresultatet eksklusiv forsikringsoppgjør ble NOK 27,0 mill. som tilsvarer en økning på 68,8 prosent sammenlignet med fjoråret. Driftsresultatet før avskrivning av immaterielle eiendeler ble NOK 49 mill. (NOK 30 mill.). Peppes Pizza og TGI Friday s viste god resultatutvikling sammenlignet med fjoråret. Togservice viste et stabilt godt resultatnivå. Burger King viste et negativt resultat for 2000, men det er positive tegn i utviklingen. Café-kjeden har avviklet 11 enheter gjennom året og viser en resultatnedgang sammenlignet med foregående år. De iverksatte tiltak innen Servering har gitt positiv resultateffekt for forretningsområdet som helhet. Opplysninger om miljø Totalt beskjeftiget Narvesen-konsernet (10 400) medarbeidere ved utgangen av 2000 hvorav (5 000) var ansatt i konsernet. Narvesen har som målsetting at konsernet skal være en attraktiv og god arbeidsplass for sine medarbeidere. Som en følge av dette har konsernet sterk fokus på opplæring og utvikling av den enkelte medarbeider blant annet gjennom programmer for ledertrening, teamutvikling og kundebehandling. Konsernet har i 2000 hatt særskilt fokus på forebyggende tiltak knyttet til ranssikring og ettervern av medarbeidere som har vært utsatt for ran. Sykefraværet har gjennom året vært ca. 6,5 prosent (ca. 7 prosent). Kartlegging av arbeidsmiljø og iverksetting av tiltak på arbeidsplasser hvor sykefraværet har vært høyt har vært prioritert. Det positive og tillitsfulle samarbeidet med de ansattes organisasjoner vil bli videreført.

5 Det er styrets oppfatning at konsernets virksomhet har en begrenset påvirkning på det ytre miljø. Andre forhold Aksjonærforhold Sluttnoteringen for Narvesen-aksjen pr. 29. desember 2000 var NOK 279. Ved inngangen til året var kursen NOK 245. Aksjen steg med 13,9 prosent i løpet av året, mens totalindeksen på Oslo Børs sank med 1,7 prosent i samme periode. Selskapet hadde pr. 31. desember aksjonærer. De 20 største aksjonærene eide 77,9 prosent av aksjene i selskapet. Utenlandsandelen var 11,2 prosent. I løpet av høsten 1999 kjøpte ICA AB og Rautakirja OYJ seg opp til 10 prosent hver i selskapet. ICA solgte seg ut i juni 2000 og Rautakirja i januar I ekstraordinær generalforsamling den 18. januar 2001 ble det vedtatt å splitte selskapets aksje i forholdet 1:5. Etter splitten er selskapets aksjekapital fordelt på aksjer pålydende NOK 4. Endringen trådte i kraft umiddelbart, og aksjene i selskapet ble registrert med nytt pålydende i Verdipapirsentralen fra og med 19. januar. I den samme ekstraordinære generalforsamling ble fusjonen mellom Narvesen ASA og REMA 1000 International AS vedtatt. Fusjonen vil skje med regnskapsmessig virkning pr. 1 januar 2001 og vil være gjennomført medio april I forbindelse med fusjonen vil bli det utstedt nye aksjer pålydende NOK 4 som i sin helhet tilfaller aksjeeierne av REMA 1000 International AS. De nye aksjene gir rett til utbytte fra og med regnskapsåret Endringer i ledelses- og organisasjonsforhold Thorbjörn Nord har fra 1. september 2000 vært adm. direktør i Detaljhandel Sverige. Han kom fra stillingen som markedsdirektør i samme forretningsområde. Konserndirektør Anne Biering (organisasjon og personal) fratrådte sin stilling pr. 31. desember Bedriftsforsamlingen valgte den 18. januar 2001 nytt styre i selskapet. Det nye styret består av Odd Reitan (leder), Leif Frode Onarheim, Jon Erik Nygaard, Erik Keiserud, Kjell Magnus Reitan, Berit- Ann Berget (ansatterepresentant) og Geir Jansen (ansatterepresentant). Styremedlemmene Gunnar Knudsen, Berit Kjøll og Egil Bråthe har trådt ut av styret. Styret vil benytte anledningen til å takke for stor innsats for konsernet. Fusjonen med REMA 1000 International AS vil medføre endringer både i juridisk struktur og i organisasjonsstruktur. Ny struktur skal implementeres i løpet av Konsernledelsen i det nye konsernet vil bestå av Harald Tyrdal (konsernsjef), Hans Kristian Hustad (visekonsernsjef), Helge Lindalen (konserndirektør finans, økonomi og investor relations), Johannes Sangnes (konserndirektør etablering og synergier), Per Graver (konserndirektør juridisk, personal og helse og miljø), Tom Kristiansen (adm. direktør Dagligvarehandel), Rolf Erik Lie (adm. direktør Servicehandel), Sten Magnus (adm. direktør Servering) og Carl Martin Krüger (adm. direktør Engroshandel).

6 Anvendelse av overskuddet Årsresultatet i Narvesen ASA ble NOK 117 mill., og foreslås disponert slik: Beløp i NOK mill. Utbytte (Kr. 0,80 pr. aksje*) NOK 84 mill. Konsernbidrag NOK 57 mill. Annen egenkapital NOK 24 mill. Sum disponert NOK 117 mill. Den frie egenkapitalen til Narvesen ASA etter avsetning til årets utbytte er NOK 343 mill. * beregnet pr. aksje etter splitt og kapitalforhøyelse (gjennomføring av fusjon). Fremtidsutsikter Etter flere viktige oppkjøp i 2000 og tidligere har konsernet i det siste året prioritert konsolidering og foredling av virksomhetene. For å legge grunnlaget for videre utvikling av konsernet i det skandinaviske markedet, har styret vurdert flere strategiske løsninger. Strategiarbeidet resulterte i undertegning av fusjonsavtalen med REMA 1000 International AS den 7. november Fusjonen ble vedtatt av selskapenes generalforsamlinger den 18. januar 2001, og vil bli gjennomført medio april Gjennom fusjonen er styret av den oppfatning av at man har kommet til den løsningen som er industrielt riktig for konsernet. Dette vil i tillegg bidra til ytterligere å synliggjøre konsernets underliggende verdier. Grunnlaget er lagt for et handels- og servicekonsern med en rekke sterke konsepter og en betydelig internasjonal virksomhet. Det nye konsernet Reitan Narvesen skal være et konkurransekraftig og innovativt konsern med sterk fokus på dagligvare- og servicehandel og vil ta en aktiv del i restruktureringen av den internasjonale handels- og servicenæringen. Det nye konsernet har utsalgssteder i syv land, og sysselsetter medarbeidere. Reitan Narvesens strategiske kjernevirksomhet de nærmeste årene vil være kjededrift innen dagligvarehandel (REMA 1000 og REMA Bensin), servicehandel (Narvesen-kjeden, Pressbyrån, 7- Eleven og Preses Apvieniba), faghandel (Esthetique og Vita) og Engroshandel (Engros, Distribusjon og Svenska Interpress). Det nye konsernet skal søke alternative måter å utvikle serveringsvirksomheten på, og det er igangsatt en prosess hvor blant annet samarbeid med eksterne parter skal vurderes. Dagligvarehandel REMA 1000 Norge har gjennom 2000 befestet sin posisjon som den ledende lavpriskjeden. Selskapets sterke forbrukeraksept og konkurransekraft gir grunnlag for fortsatt økte markedsandeler. I Danmark har REMA 1000 Danmark etablert seg som en av fire aktører i lavprismarkedet. Selskapet har med utgangspunkt i Horsens på Jylland først etablert seg på Jylland og Fyn, men har de siste par årene også etablert seg på Sjælland for å bli landsdekkende. REMA 1000 Danmark vil styrke sin markedsposisjon ved å satse tyngre på nyetableringer. I Sentral-Europa har REMA 1000 fått et visst fotfeste i Polen og Slovakia gjennom tilstedeværelse i Warsawa og Bratislava, mens etableringen i Ungarn er i en oppstartfase. Det legges opp til ny vekst i Polen gjennom samarbeide på etableringssiden med Real Estate Central Europe, et eiendomsselskap etablert av Reitangruppen og andre norske investorer. I Slovakia og Ungarn vil ny vekst i første rekke komme gjennom oppkjøp. Servicehandel De to nasjonale kjedene (Narvesen-kjeden og Pressbyrån) skal ytterligere styrkes i sine respektive hjemmemarkeder. Strategien er fortsatt vekst for 7-Eleven i de skandinaviske markedene gjennom etablering i flere av de større byene. Ekspansjon til sentrale markeder i Europa vil vurderes som en naturlig videreføring av servicehandelsvirksomheten. For Preses Apvieniba er målsetningen å utvikle

7 kjeden i det latviske hjemmemarkedet gjennom økt lønnsomhetsfokus og omstrukturering av virksomheten. Faghandel Esthetique har en solid markedsposisjon i det norske markedet, og Esthetique lanseres i løpet av 2001 i det svenske og i det danske markedet. Fortsatt vekst i det baltiske markedet er også en målsetning for kjeden. Gjennom profilfornyelse og ytterlige ekspansjon skal Vita styrke sin markedsposisjon i det norske markedet. Servering Servering startet i 1999 et omfattende omstruktureringsprogram med fokus på effektivisering og økt lønnsomhet. For å sikre at virksomheten er tilpasset morgendagens behov hos kundene er fornyelse og utvikling av eksisterende konsepter ansett som en sentral del av prosessen. De iverksatte tiltak har gitt positive resultater og vil bli videreført for å synliggjøre resultatpotensialet i Servering. For serveringsvirksomheten skal konsernet søke alternative måter å utvikle denne på, og det er igangsatt en prosess hvor blant annet samarbeid med eksterne parter skal vurderes. Engroshandel Rollen som uavhengig distributør skal videreføres i det nye konsernet. Verdikjedeutvikling, effektivisering og et mer kundetilpasset tilbud skal styrke forholdet til samarbeidspartnerne. Reitan Narvesen vil få sterke markedsposisjoner innen sine virksomhetsområder. Utnyttelse av opparbeidet erfaring og kompetanse innenfor områder som rendyrking av kjededrift, franchising, konseptutvikling, markedsføring og merkevarebygging skal bidra til å forsterke potensialet innen de ulike kjedekonseptene. Reitan Narvesen har en solid finansiell styrke. Med dette som grunnlag er det styrets oppfatning at forholdene ligger til rette for videre vekst og fremgang for det nye konsernet. Oslo, 19. februar 2001 i styret for Narvesen ASA Odd Reitan Leif Frode Onarheim Jon Erik Nygaard Leder Kjell Magnus Reitan Erik Keiserud Berit-Ann Berget Geir Jansen Harald Tyrdal Konsernsjef

8 Resultatregnskap KONSERNET NARVESEN ASA Beløp i NOK mill Driftsinntekter Vareforbruk Lønn og andre personalkostnader Avskrivninger på varige driftsmidler Avskrivninger på immatrielle eiendeler Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat fra tilknyttede selskaper (4) (11) (6) Finansielle poster (39) (46) (71) (20) (37) (59) Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat (81) (62) (42) (51) (38) (25) Minoritetsinteresser Årsresultat Overføringer og disponeringer: Utbytte Overført til annen egenkapital (24) Konsernbidrag Sum overføringer og disponeringer Resultat pr. aksje 15,4 9,8 6,9

9 Balanse pr EIENDELER KONSERNET NARVESEN ASA Beløp i NOK mill Immatrielle eiendeler Goodwill Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datter-/tilknyttede selskaper Pensjonsmidler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter og postgiro Omløpsmidler Eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Beløp i NOK mill Aksjekapital Opptjent egenkapital Egenkapital Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelser Lansiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kort gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Gjeld Egenkapital og gjeld Garantier

10 KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONSERNET NARVESEN ASA Beløp i NOK mill Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger fra salg av varer Innbetalinger av andre inntekter Utbetalinger for varer og tjenester for videresalg (4 537) (4 273) (4 194) (3 409) (3 171) (3 047) Betalbare kostnader (768) (1 008) (899) (595) (780) (667) Utbetalinger til ansatte, pensjonsinnretninger, arbeidsgiveravgift, skattetrekk m.v. (1 630) (1 606) (1 430) (1 180) (1 133) (1 010) Finansposter (note 6) (39) (46) (77) (20) (28) (59) Periodens betalte skatt (69) (29) (33) (35) (9) (33) Netto betalt merverdiavgift (369) (282) (299) (264) (224) (243) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter *) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved investering i varige driftsmidler (478) (332) (337) (318) (226) (599) Utbetalinger ved kjøp av virksomheter, netto etter fradrag for likvider i overtatt virksomhet (5) (15) - - (19) - Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (3) (1) 4 (78) 41 (21) Endring i andre investeringer (65) (11) (345) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (516) (328) (323) (352) (204) (960) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny gjeld - (18) Utbetalinger ved nedbetaling av gjeld (50) (97) (1 172) (122) (108) (794) Utbetaling av utbytte (30) (28) (25) (30) (28) (25) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (80) (143) (74) (152) (110) 249 Netto omregningsdifferanse - - (1) Netto endring i kontanter (36) (72) Beholdning av kontanter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter ved periodens slutt *) AVSTEMMING Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt (69) (29) (33) (35) (9) (33) Tap/(gevinst) ved salg av anleggsmidler (2) (0) Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Resultat tilknyttede selskap Forskjell inntektsført og innbetalt fra varesalg (180) 59 (10) (23) (241) 176 Forskjell kostnadsført og utbetalt for varekjøp Forskjell kostnadsført og utbetalt for betalbare kostnader 221 (34) (53) 84 (32) (23) Forskjell kostnadsført og utbetalt lønn og arbeidsgiveravgift 60 (49) (6) Endring i skyldig merverdiavgift og investeringsavgift 27 (6) (5) 23 (6) (7) Betalt merverdiavgift inkludert i investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter