Innkomne forslag til landsmøtet. med landsstyrets innstillinger og begrunnelser. Forslag nummer til landsmøtet

Transkript

1 ! Innkomne forslag til landsmøtet med landsstyrets innstillinger og begrunnelser Forslag nummer til landsmøtet

2 Innkomne forslag til landsmøtet Med landsstyrets innstilling 1. KVALITET Fra NJ i Schibsted: Forslag 153: Integritet og tekstreklame "Styret i NJS er bekymret for den journalistiske integriteten i landets mediehus. Det kan se ut som om vi er inne i en tid der sjefredaktørene ikke lenger har innflytelse, makt eller vilje til å hegne om den redaksjonelle uavhengigheten i sitt mediehus. Konsernmakten griper om seg, både i bredden og dybden. NJ skal i perioden bidra til å reise denne problemstillingen på tvers av de ulike konsernene, og sette de tillitsvalgte bedre i stand til å møte utfordringene fra konserner som tydeligere enn før legger føringer for den redaksjonelle virksomheten". Landsstyrets innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen. Fra Trondhjems Journalistforening og Nord-Trøndelag Journalistlag: Forslag 154: Kvalitet i journalistikken Det dukker nå opp nye nettmedier som ikke har det samme forhold til tekstreklame og uavhengighet som de tradisjonelle mediene. Ikke alle lesere ser forskjellen på informasjonen de får på slike nettsteder og de medier som bruker redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten som utgangspunkt for sin journalistikk. Det skaper problemer både for inntektsgrunnlaget til mediene, kvaliteten på journalistikken og kildenes forståelse av den uavhengige journalistikken. Samtidig skal mediestøtten behandles i Stortinget. Vi mener NJ og andre interesseorganisasjoner i mediene må lage en kampanje rettet mot leserne som gjør dem mer bevisste på forskjellen på slike nettsteder og den virkelige journalistikken. Nå åpnes deskene for at både typografer og journalister kan jobbe på kryss av gamle faggrenser. NJs holdning må være at redaksjonell tekster og bilder skal redigeres av journalister for å sikre fortsatt høy kvalitet på innholdet. Landsstyrets innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen.

3 Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Finnmark og Troms Journalistlag: Forslag 155: Motivasjonskampanje Vi tenker oss en motivasjonskampanje som går bredere, dypere og videre enn kvalitetsprosjektet. Eller som et gruppemedlem sa det: Vi må ha større plakater. Bakgrunnen for ideen er at hverdagskvaliteten går ned; utfordringen er stadig mer fyllstoff og mindre egenprodusert stoff. Mao tenkes det for mye kvantitet og for lite kvalitet. Redaktørene synes ikke å ta inn over seg at kvaliteten går ned og som tillitsrådet diskuterte i plenum: Journalistene tar kanskje for lite grep selv? Derfor, en motivasjonskampanje med kurs og debatter for å få i gang tankevirksomheten, for å endre holdninger og for å bygge kunnskap. Det må mobiliseres bredt, da kampanjen må nå alle. Fordi dette er i alles interesser, foreslås det at NJ får Redaktørforeningen og eierne med på kampanjen. Gruppen som kom med forslaget mener denne kampanjen bør bli hovedprioritet i den kommende tiltaksplanen. Landsstyrets innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen Forslag 156: Oppdatere debattopplegget om faglig kvalitet NJ må oppdatere debattopplegget sitt om faglig kvalitet som ble sendt ut i fjor, og sende det ut på ny med oppfordring om fortsatt faglig debatt og bevissthet. Landsstyrets innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen Forslag 157: NJ må jobbe for at Institutt for journalistikk blir oppsøkende og kommer seg ut til regionene/lokallagene med ulike kurs, gjerne i samarbeid med lokallagene. Landsstyrets innstilling: Avvises, fordi intensjonen ivaretas i pågående arbeid med videreutvikling av IJs tilbud. Fra Møre og Romsdal Journalistlag: Journalistisk kvalitet Forslag 158: NJ skal prioritere arbeidet med å styrke redaksjonell kvalitet i nye medier som for eksempel nettaviser og lesebrettaviser. Landsstyrets innstilling: Intensjonen ivaretas i tiltaksplanen, men for all journalistikk og i alle kanaler. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

4 Forslag 159: NJ skal arbeide for betalingsordninger også for nye medier, og samtidig motarbeide ordninger med sensurlignende virkning. Fordi: Det er viktig å ha betalingsordningar som skaffar inntekter, men samstundes må ikkje desse på nokon måte påverke det redaksjonelle innhaldet slik ein har sett tilløp til gjennom til dømes Apple si godkjenningsordning for App-ar. Landsstyrets innstilling: Avvises, fordi betalingsordningenr og forretningsmodeller i seg selv ikke anses å være NJs oppgave. Intensjonen om å jobbe for å bedre medienes rammebetingelser, også digitalt, anses innarbeidet i tiltaksplanen. Forslag 160: NJ skal prioritere bruk av vederlagsmidler til styrking av redaksjonell kvalitet gjennom samlinger, konferanser, kurstilbud, stipend og FOU. Fordi: På denne måten kan NJ synleggjere at organisasjonen også tek praktisk medansvar for redaksjonell kvalitet. Landsstyrets innstilling: Intensjonen ivaretas gjennom forslag til økonomiske mål og vederlagsforvaltning Forslag 161: NJ skal vurdere behovet for en plakat som klargjør det journalistiske oppdraget og som foreskriver en dristig og aktiv utøving av yrket. Plakaten skal komplettere Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Fordi: Vi meiner det kan vere nyttig med ein plakat som fokuserer på det ein skal gjere som journalist. Dei to eksisterande plakatane fokuserer på det ein ikkje skal gjere, og vår tanke er at dette kan verke for passiviserande i høve det journalistiske oppdraget. Landsstyrets innstilling: Avvises. Det journalistiske oppdraget er klargjort gjennom Vær Varsom-plakaten. Intensjonen om å arbeide mer med kvalitet og kvalitetskriterier ivaretas gjennom tiltaksplanen. 2. MIDLERTIDIG ANSATTE Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

5 Fra NRKJ Forslag 162: NRKJ har de siste årene jobbet mye med midlertidig-politikk. Gjennom vårt arbeid har vi kartlagt bruken av midlertidige over år, noe som også har gitt oss en god oversikt over arbeidsforholdene for de som jobber som midlertidige. Våre undersøkelser viser at mange redaksjoner i NRK har et varig og konstant behov for vikarer, noe som kan tyde på at nivået på bemanningen er feil. Slik er det også i andre mediebedrifter hvor NJ organiserer journalister. I flere redaksjoner arbeider midlertidig ansatte 100 % over flere år og alt tyder på at dette behovet vil fortsette. Loven er klar på at varige og konstante behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte, så hvorfor jobber ikke vi som tillitsvalgte mer aktivt for å klare å få justert bemanningen til riktig nivå? Gjennom vårt arbeid har vi blitt mer og mer klar over at mange medlemmer og tillitsvalgte er altfor komfortable med den utstrakte bruken av midlertidig ansatte i redaksjonene. Dels kan dette skyldes at det er en kjent situasjon for mange. De fleste journalister har selv vært midlertidige før de fikk fast jobb, og de fleste journalister tror at dette er den vanlige måten og rekrutteres til arbeidslivet på. Men slik er det ikke. Mediebransjen er en av verstingene når det gjelder bruk av midlertidige. I tillegg er det å være midlertidig i dag ingen garanti for at du får fast jobb i den andre enden. Mange midlertidige utsettes i dag for lufting eller de brukes mye en kort periode i redaksjonene før de får avsluttet sine kontrakter. Gjerne etter at de har lagt ned timer med arbeid, stilt opp på ekstra vakter med kort varslingsfrist, og vært på evig audition hos arbeidsgiver. Og kontraktene avsluttes sjelden fordi behovet for midlertidig arbeidskraft tar slutt. Kontraktene avsluttes fordi redaksjonen heller vil forsyne seg av nye midlertidig ansatte og hindre våre medlemmer i å opptjene rettigheter som fast ansatte (slik 4 års regelen gir). Her mener NRKJ at vi som tillitsvalgte har en jobb å gjøre. Både hos oss selv, med våre holdninger og kultur, men også gjennom rutiner i redaksjonene og rettigheter i avtalene våre. Vi mener også at det er viktig at redaksjonsklubbene har et system for å holde oversikten over bruk av midlertidige i bedriften og at denne bør sendes NJ en gang i året, slik at NJ kan føre oversikt over bruken av midlertidige. Det er viktig å passe på og følge opp lovligheten av kontrakter og ansettelser Men arbeidet for midlertidige handler like mye om å undersøke om redaksjonene er for tynt bemannet, og om det permanente behovet for arbeidskraft ikke dekkes av fast ansatte. Vi mener NJs tillitsvalgte skal jobbe for at grunnbemanningen i norske redaksjoner tar høyde for et konstant fravær. Derfor foreslår NRKJ følgende punkt om midlertidigpolitikk i NJs tiltaksplan: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

6 NJ skal jobbe for at permanent behov for arbeidskraft fylles med fast ansatte, og at fast ansettelse blir hovedregel også for unge og nye journalister. NJ skal arbeide med å rydde opp i ulovlige arbeidsforhold, med særlig fokus på tilknytning og kontrakter for midlertidig ansatte og frilansere. NJ skal innhente informasjon fra de ulike redaksjonene om bruk av midlertidig ansatte og deres arbeidsforhold.! Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. Fra styret i Oslo Journalistklubb: Forslag 163: Forslag til uttalelse fra OJ-styret på midlertidige Den egentlige Adeccoligaen NJ utfordrer landets redaktører og medieledere til å ta tak i den utstrakte bruken av midlertidige, og ta et oppgjør med eventuelle ulovligheter. Norske medier har gasset seg i avsløringer om Adecco-skandaler. Nå er det på tide å rydde opp på hjemmebane. Norske medier skal ikke spille i Adeccoligaen! Norske mediebedrifter er verstinger i bruken av midlertidige ansatte. Vår bransje skal være samfunnets vaktbikkje. Vi skal påtale det når lover og regler, inklusive arbeidsmiljøloven, ikke følges. Derfor er det uakseptabelt når mediebransjen selv har utallige eksempler på brudd av denne typen. Det kan vi ikke tolerere. De midlertidige går ofte årevis i en runddans mellom ulike bedrifter og redaksjoner, og «luftes» tidvis for å omgå gjeldende regelverk. Norske mediebedrifter må ansette sine medarbeidere fast, og sørge for at dagens lover og avtaleverk overholdes. NJ minner om at midlertidige ikke skal brukes som erstatning for det permanente arbeidskraftbehovet. Norske redaktører og medieledere må som andre bedriftsledere vise at de tar ansvar mot sosial dumping. Derfor ber NJ norske redaktører sikre at midlertidige ikke forskjellsbehandles lønnsmessig, slik at det ikke blir mer lønnsomt å ansette dem i stedet for fast ansatte. I 2005 kom fireårsregelen inn i Arbeidsmiljøloven. Hensikten med dette var å sikre de midlertidige rettigheter og fast ansettelse etter fire år. Regelen er et viktig bidrag til å dempe den utstrakte vikarbruken, men medaljen har dessverre en bakside. I dag ser vi at fireårsregelen kynisk utnyttes i mange mediebedrifter og Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

7 skvises ut av bedriften når de har vært ansatt i nesten fire år. NJ og organisasjonens advokater har håndtert en rekke saker av denne typen de siste årene, som har endt med at arbeidsgiverne har gitt seg og medarbeiderne har fått fast stilling. Dessverre ser vi at flere arbeidsgivere prøver å finne en grense for når det kan være trygt å kaste våre medlemmer ut av bedriften. Slik kan vi ikke ha det. Oslo Journalistklubb ønsker derfor å sette følgende punkter på tiltaksplanen til NJ : NJ skal jobbe for: 1) at mediebedriftene ansetter sine medarbeidere fast. Midlertidige skal ikke brukes som erstatning for det permanente arbeidskraftbehovet. 2) at det etableres et samarbeid med andre fagorganisasjoner for å få til endringer i arbeidsmiljøloven som kan bidra til å minske den utstrakte bruken av midlertidige i bransjen. NJ skal jobbe for at dagens lovverk skal forsvares og forbedres. 3) at tillitsvalgte blir rustet til å håndtere saker der midlertidig ansatte forskjellsbehandles eller på annet vis utnyttes av arbeidsgiver. NJ f.eks arrangere seminarer for klubbledere, lokallagsledere og konserlagsledere om tema. 4) at alle klubbene oppnevner et av klubbstyrets medlemmer som kontaktperson for de midlertidig ansatte i bedriften. 5) at enhver form for forskjellsbehandling av midlertidig ansatte opphører. I perioden skal NJ særlig arbeid for at midlertidige får systematisk tilbakemeldinger fra overordnede. 5) at den utstrakte bruken av midlertidige i bransjen blir satt på dagsorden i media. 6) NJ skal gjennom redaksjonene lokalt kartlegge praksis når det gjelder midlertidig ansatte. Det er et behov for å dokumentere fenomen som utlufting og omfang av midlertidige ansatte i bedriftene. Særlig skal NJ kartlegge måten arbeidsgiverne forholder seg til den såkalte 4-årsregelen på, for der igjen å utrede mulighetene for hvordan NJ skal forholde seg til dette. Landsstyrets innstilling: Intensjonen i forslagene støttes og tas inn i tiltaksplanen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

8 Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Finnmark og Troms Journalistlag Forslag 164: Økt grunnbemanning Flere steder fører lav grunnbemanning til utstrakt bruk av vikarer og midlertidig ansatte. NJ må se på hvordan grunnbemanninga kan heves. Dette har å gjøre med både journalistisk kvalitet og arbeidsmiljø. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. Fra Trondhjems Journalistforening og Nord-Trøndelag Journalistlag: Forslag 165: Midlertidig ansatte Arbeidsgiverne i bransjen blir stadig råere i misbruk av midlertidig ansatte. Det ser vi blant annet gjennom arbeidsrettssaker i Adresseavisen, Aftenposten og DN Nye Medier. TJ/NTJ mener at permanent behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte. Vi mener at økt bruk av midlertidig ansatte går ut over kvaliteten på det redaksjonelle produktet, og gir et dårligere arbeidsmiljø på grunn av usikkerheten rundt arbeidssituasjonen. Klubbene må ha egne kontaktpersoner for midlertidig ansatte. Disse skal ha spesiell kursing innen området. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. 2.5 Fra klubben i LO Media: Forslag 166: Forslag til NJs landsmøte fra redaksjonsklubben i LO Media NJ skal arbeide for å endre lovverket slik at det er mulig for fagforeninger å gå til søksmål mot arbeidsgivere som bryter arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelse. Begrunnelse: Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelse brytes i stort omfang uten at arbeidsgiverne som står for det blir straffet. Årsaken er soleklar. I arbeidsmiljølovens paragraf står det: « Virkninger av ulovlig midlertidig ansettelse (1) Dersom det foreligger brudd på bestemmelsene i 14-9 eller 14-10, skal retten etter påstand fra arbeidstaker avsi dom for at det foreligger et fast arbeidsforhold eller at arbeidsforholdet fortsetter.» Det er utelukkende den som er midlertidig ansatt som kan saksøke arbeidsgiver. Ingen fagforening har denne retten. De midlertidige i arbeidsmarkedet er de svakeste. Det er helt urimelig å tro at disse skal kunne reise en sak. Hvis fagforbund, foreninger eller klubber får denne retten bør det være mulig å få slutt på de ulovlige forholdene som foregår foran øynene våre hver dag. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

9 Selv om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak foregår i svært liten grad i mediebransjen, vil det også være naturlig å arbeide for å endre bestemmelsen i arbeidsmiljølovens paragraf som omfatter forhold knyttet til innleie og er en parallell bestemmelse. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret 3. FRILANSERE Fra Frilansjournalistene/NJ: Forslag 167: NJ skal arbeide for at frilanserne i de enkelte medier gis inntekt tilsvarende et gjennomsnittsnivå i bedriften. Verktøyet for dette er frilanskalkulatoren. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. Forslag 168: NJ utvikler en strategi som tar sikte på å bringe prinsippet om honorering av gjenbruk av redaksjonelt stoff inn i tariff-forhandlingene. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret. 4. ARBEIDSMILJØ Fra styret i Oslo Journalistklubb: Kunnskap om arbeidsmiljøloven er en forutsetning for å utføre god ledelse. Kunnskap om arbeidsmiljøloven er også en forutsetning for at tillitsvalgte skal kunne stille gode spørsmål angående arbeidsmiljøproblemer. OJ har foretatt en rundspørring blant klubblederne. Den avdekker at dårlig kvalitet på ledelse er et omfattende arbeidsmiljøproblem. En god dialog og forståelse om arbeidsmiljøet i den enkelte bedrift, forutsetter at ledere, verneombud og tillitsvalgte skoleres sammen om arbeidsmiljøloven. Forslag 169: NJ tar initiativ til at alle arbeidsplasser for NJ-organiserte arrangerer felles skolering for ledere, tillitsvalgte og verneombud i arbeidsmiljøloven. Landsstyrets innstilling: Avvises, fordi det ikke anses realistisk gjennomførbart. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

10 Forslag 170: NJ gjennomfører en ny landsomfattende arbeidsmiljøundersøkelse i tråd med tidligere undersøkelser. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes, og tas inn i tiltaksplanen. Forslag 171: NJ skal jobbe for at ansatte i foreldre- eller svangerskapspermisjon gjennom lov og avtaleverk er sikret samme lønnsutvikling som ellers i bedriften. Landsstyrets innstilling: Støttes og tas inn i NJs program TARIFF Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Troms og Finnmark Journalistlag Forslag 172: Lønn og tariff; mer i de sentrale oppgjørene Landsstyrets innstilling: Intensjonen om bedre lønnsutvikling støttes og tas inn i tiltaksplanen. Forslag 173: Pensjon. Det er signaler om at den ytelsesbaserte pensjonen er under press. Flere arbeidsgivere skal vurdere å gå over på innskuddsbasert, noe som ikke er i journalistenes interesse. Er det realistisk å jobbe for en mer forutsigbar avtale? (lovens minimum er innskuddsbasert) Landsstyrets innstilling: Avvises. Ivaretatt i NJs program. Forslag 174: Forsikringsordningene Vi antar at det er stor forskjell på forsikringsordningene rundt om i de ulike mediebedriftene. Det er ønskelig å få kartlagt forholdene. NJ bør utarbeide en minstestandard. Landsstyrets innstilling: Avvises. Kartlegging allerede gjennomført av NJs forsikringsmegler. Utarbeidelse av en minstestandard prioriteres ikke i kommende periode. Forslag 175: Tillegg for multimediale Ny teknologi og flere publiseringsplattformer fører til at journalistene må være multimediale. Det betyr nye kompetansekrav og en endret arbeidshverdag. Dette må også utløse tillegg som vises på lønnsslippen (jfr. skrivende journalister som får fototillegg for å ta bilder. I prinsippet handler det om det samme). Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret Forslag 176: Helgeskjerming fra fredag ettermiddag Rana Blad har ei ordning i sin lokalavtale hvor helgeskjermingstillegget utløses fra fredag ettermiddag, siden det er da helga i praksis starter populært kalt Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

11 Nytt på nytt -tillegget. Denne ordninga må NJ kreve inn i det sentrale avtaleverket. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret. Forslag 177: Lokale kursplaner NJ må få på plass krav om at det skal utarbeides lokale kursplaner i den enkelte mediebedrift, gjerne nedfelt i journalistavtalen. Det må være et mål at alle journalister tilbys kurs minst annethvert år. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret. Dette er avtalefestet i de fleste av NJs tariffavtaler. Fra Møre og Romsdal Journalistlag: Forslag 178: MRJ ønskjer at NJ skal halde fram med å prioritere arbeid for god lønnsutvikling. Tariffpolitisk mål Forslag 188: NJ skal ha som mål å arbeide for at journalistene skal være blant lønnsvinnerne ved oppgjørene i 2012 og Fordi: Journalistar har vore mellom dei som har merka finanskrisa på lønsoppgjera; i tillegg til blanda utteljing i føregåande år. Generelt har det vore ei svakare lønsutvikling for denne yrkesgruppa enn for andre over ein del år. NJ hadde eit godt sentraloppgjer i 2010, og vi synest organisasjonen skal ha som mål å gjenta dette i komande landsmøteperiode. Alle signal tyder på at gode sentrale oppgjer er viktig for medlemmar i medieverksemder av alle typar og storleik. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. Forslag 189: NJ skal prioritere arbeidet med å få på plass tariffavtale i bedrifter der dette mangler. Fordi: Det er ein del bedrifter som manglar tariffavtale. I mange tilfelle skuldast dette at verksemda ikkje er medlem i ein arbeidsgjevarorganisasjon med tariffunksjon og i staden er medlem av organisasjonar som til dømes LLA. Å få på plass avtaleverk i fleire verksemder, meiner vi vil vere nyttig for den generelle utviklinga av løns- og arbeidstilhøva spesielt i mindre redaksjonar. Landsstyrets innstilling: Støttes, og foreslås som nytt punkt i NJs program. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

12 Fra Akershus Journalistlag: Forslag 190: Virkemidler ved streik. AJ mener NJ bør jobbe for å styrke virkemidlene ved en streik ytterligere. AJ mener NJ bør ta aviser som etter to oppgjør ikke har vist reell evne til å møte de tillitsvalgte med i de sentrale forhandlingene. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret. 6. ORGANISASJON Fra Helgeland og Salten, Hålogaland, Finnmark og Troms Journalistlag Forslag 191: Oppsøkende virksomhet NJ må aktivt oppsøke klubber/lokallag/regioner med NJ-skolen. NJ må aktivt ut til klubbene, gjerne i regionturneer, hvor de sammen med tillitsvalgte gjennomgår lokale avtaler og sentrale avtaleverk. Landsstyrets innstilling: Støttes. Satsing på NJ-skolen og økt oppsøkende virksomhet tas inn i tiltaksplanen. Forslag 192: Økte prispenger Prispengene til journalist- og fotoprisen økes fra kroner per pris til kroner per pris. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret. Fra Akershus Journalistlag: Forslag 193: AJ ber NJ sette ned et utvalg som ser på hvordan søknader om midler til og finansieringen av fylkeslag og journalistfaglige konferanser kan bli mer praktisk og mindre byråkratisk. Vi ber utvalget se på hvordan søknadsskjemaene kan utformes mer rasjonelt, hvorvidt tidspunktene for tildelingen er hensiktsmessig og hvordan midler skal kunne overføres fra et år til et annet. Målet er at midlene må bli brukt mest mulig rasjonelt og minst mulig byråkratisk slik at hver krone blir mest best mulig benyttet for NJs medlemmer. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret. Fra Møre og Romsdal Journalistlag: Forslag 194: NJ skal i perioden vurdere finansieringsordningen for aktiviteter i studentklubbene Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

13 Fordi: Det er i dag ein god del misnøye med dagens finansieringsordning, og særleg at det er sett eit tak på løyving utan omsyn til aktivitet og geografi. Landsstyrets innstilling: Oversendes landsstyret. Fra Hege Iren Frantzen og Audun Solberg Forslag 195: Mellomlederne som arbeidstakere skal ha økt prioritet i alle ledd i organisasjonen, herunder ved å tilby egne møteplasser for mellomledere. Landsstyrets innstilling: Intensjonen støttes og tas inn i tiltaksplanen. 7. JOURNALISTUTDANNING Fra Hålogaland, Troms, Finnmark og Helgeland og Salten Journalistlag: Forslag 196: Opptakskriteriene til journalistutdanninga: Opptakskriteriene til journalistutdanninga må legge mer vekt på praksis. Ikke bare journalistisk praksis, men også realkompetanse og det vil kan kalle livserfaring. Dette er nødvendig for å få ei breiere rekruttering til journalistyrket. Bredde i rekrutteringa er positivt for å få journalister som har antenner til å fange opp forskjellige strømninger i samfunnet. Landsstyrets innstilling: Avvises, fordi det allerede er ivaretatt i NJs program, der det heter: NJ går inn for opptakskriterier til journalistutdanningene som legger vekt på praksis og mangfold i tillegg til karakterer.. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12