Strandens Grend Velforening. v/leder Anne Irgens. Sandviksveien Bergen v/nestleder Geir Næss. Sandviksveien 189.

Transkript

1 Strandens Grend Velforening v/leder Anne Irgens Sandviksveien Bergen v/nestleder Geir Næss Sandviksveien Bergen Bergen Kommune Etat for byggesak og private planer Postboks Bergen Ang. klage til Fylkesmannen i Hordaland i forbindelse med sak: g.nr 168 og b.nr 372 og 375 Sandviksbodene 77A/78A tilbygg kontor/ administrasjon glassgangbro. Viser til oversendt vedtak i overnevnte sak. Strandens Grend Velforening klager med dette til Fylkesmannen i Hordaland over vedtaket og vil i det følgende gi en begrunnelse for vår klage. Vi ber også om oppsettende virkning på tiltaket og ber også om at videre saksbehandling i forbindelse med i igangsettelsestillatelse avventer. Vår begrunnelse for klage: 1) Dispensasjoner: Vi mener at det på feilt grunnlag med hjemmel i pbl paragraf 19-2 er gitt dispensasjon fra pbl. paragraf Tiltaket det her søkes om går mellom den verneverdige grønnlandsboden og en gjenreist bod som utbygger eier.

2 Mellom disse bodene er det kommunal grunn, som disponeres av allmenheten til badevik og rekreasjonsområde området er også fysisk tilrettelagt til dette. Historisk sett har denne hopen også blitt benyttet av allmenheten for tilgang til sjø. Hopen/sjø åpningen mellom bodene har historisk sett også tjent som mulighet for allmenheten til utsikt til sjøen. Historisk sett har hopen i seg selv aldri vært blitt benyttet til næring. Vi mener derfor premissene for konklusjonen som trekkes i forhold til fordelene med å gi dispensasjon er feil og trukket på feilt grunnlag, vi mener dermed at konklusjonen i seg selv er feil. I den gjeldene kommunedelplanen «Sandviken - fjellsiden nord» er området sjøen mellom bodene ikke avsatt til næring!! Bruken av hopen har aldri vært benyttet til næring men tvert imot opp gjennom generasjoner blitt benyttet til sjøtilgang, båt tilgang for beboerne langs stranden og hopen har tjent som utsikt og utsyn til sjøen. Faktum er at i tidligere tider hadde mange beboere sjøfeste til båtene sine langs stranden. Vi mener derfor det er betimelig å spørre; For hvem er det en fordel å gi dispensasjon? For den gruppen (allmenheten) som har benyttet hopen opp gjennom generasjoner eller for et av verdens største oppdrettsselskaper som ønsker en gangbro mellom sine to lokaler slik at de ansatte skal kunne gå tørrskodd mellom to kontor- lokaler? I sakspapirene og i søknaden foreligger det heller ingen samtykke erklæring eller avtale om at tiltakshaver/eier av de to bodene der glassgangbroen er tenkt å gå, har fått tillatelse til å gå over naboeiendommen mellom de to bodene, som altså Bergen Kommune eier. Vi savner i sakspapirene en skriftlig erklæring fra eiendomsavdelingen i Bergen Kommune som viser at de har gitt tillatelse til å gå over deres grunn. At ikke bygg og eiendomsavdelingen har noen nabomerknader er i seg selv i denne saken, når de berører naboeiendommen i en slik grad ikke nok. Ved kontakt med Bygg og eiendomsavdelingen får Strandens Grend Velforening opplyst at de umulig kan og ikke har kapasitet til å besvare alle nabovarslinger som de mottar! Dette viser at det i denne saken burde forelagt en skriftlig samtykke eller erklæring fra Bygg og Eiendomsavdelingen i Bergen kommune. Nabogrensen er tross alt langt mindre enn 4 meter!! Etter vår beregning samsvarer heller gangbroens plassering med kommunedelplanens arealdel pkt. 1, plankrav og punkt 4, byggegrensen på 3 m! 2) Saksutredningen Begrunnelsen for vedtaket: Plankrav: Strandens Grend Velforening er uenig i at tiltaket vurderes og ikke komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Vi mener at det i denne byggesaken nettopp er behov for overordnete vurderinger i forhold til hopens historiske verdi, hopens sin funksjon opp gjennom generasjoner og ut ifra hva hopen i dag faktisk blir benyttet til i dag! Hopen er i dag uregulert men har en bruk som tilsier at den burde vært regulert som friluftsområde, badestrand og område til allmenn benyttelse. Faktum er at hopen også er blitt tilrettelagt som et badested og et område til benyttelse for allmenheten. Det blir derfor helt feil å betrakte dette som et næringsområde, hvor tiltaket det søkes om ikke kommer i strid med hensyn plankravet skal ivareta.

3 Byggegrense langs sjø: Det er ikke riktig at eiendommen er bebygget med kontor/næringsbygg. Eiendommen som ligger mellom de to bodene hvor gangbroen skal gå (mellom Sandviksbodene 77A og 78A) og er ubebygd og eies av Bergen Kommune. Området Glassgangbroen skal gå er altså Bergen Kommune sin eiendom og ubebygd. Etter Strandens Grend Velforenings mening er det feil når det hevdes at tiltaket er i tråd med overordnet plan. Område hvor gangbroen skal gå er i kommunedelplanen ikke merket som næringsområde. Hopen mellom bodene er ikke merket som næringsområde i kommunedelplanen Vi er igjen uenig i premissene og i konklusjonen som trekkes om at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Vi mener også at både hensynet bak bestemmelsene til det det dispenseres fra og hensynet i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt! Igjen savner vi at man faktisk ser på hva hopen og området rundt hopen faktisk blir brukt til! 3) Byantikvarens vurdering og konklusjon: La oss med en gang for alle slå fast at det ALDRI har vært noe broforbindelse mellom Sandviksboder 77A og 78A! At det andre steder i Sandviken har vært broforbindelser mellom boder kan så være. I den grad det har vært broforbindelser mellom sjøboder har det aldri vært overbygget og heller aldri tjent som en buffer og skygge for omgivelsene og hinder for sjøutsikten! Her er jo også byantikvaren vært klar i sin tale, da hun sier at utformingen av broen må tydelig fremstå som et nytt tilført element!! Altså skal tiltaket fremstå slik at alle ser at dette ikke er noe som har vært der fra begynnelsen av! Eller med andre ord fremstå som et fremmed element! Strandens Grend Velforening lurer på hvorfor byantikvaren kan tilrå at man på fredete og vernete boder fra 1700 tallet skal gis anledning til å lage nye tilførte elementer! Det beste mest logiske ville vel vært om man unnlot å bygge dette tilførte elementet! Strandens Grend velforening mener at byantikvarens videre utredninger om hvordan broen best kan bygges og hvordan hun mener den den påvirker området er uforståelig og høyst merkverdig! Hun hevder bl.a. at «tiltaket medfører bare mindre inngrep i bygningene og påvirker ikke i vesentlig grad opplevelsen av det bevaringsverdige kulturmiljøet»! Vi minner bare om at vi her snakker om å lage en gangbro som er bygd inn i glass inn i en verneverdig sjøbod fra 1700 tallet! Broen vil gå over en av Bergens aller siste bevaringsverdige hoper! Og broen vil attpåtil vil hindre sjøutsikten for allmenheten fra den verneverdige Trondhjemske Postvei som er en yndet turvei. Det er derfor for oss komplett uforståelig at byantikvaren kan hevde at ; «tiltaket påvirker ikke i vesentlig grad opplevelsen av det bevaringsverdige kulturmiljøet» Vår oppfatting er at det også utfra historiske hensyn og ut fra hensynet til kulturmiljøet ville være best om en ikke tilførte dette nye elementet og at det beste derfor ville være at man ikke bygde glassgangbroen!

4 4) Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse. Strandens Grend Velforening etterlyser en mer inngående og mindre lettfattelig drøfting av hopens faktiske bruk og hvordan glassbroen vil innvirke og medføre ulemper på dagens bruk av hopen. Under byggesaksbehandlingen av gjenoppbyggingen av Sandviksboder 78a kom det tydelig frem at hopen og stranden mellom Sandviksboder 77A og 78A har en svært betydningsfull rolle for hele området og store deler av Sandviken. Som dokumentert og vist den gangen var og er stranden og hopen mellom de to bygningene viktig for folk i området både som tilgang til sjø, solplass, badeplass, utsiktsområde til sjø og rekreasjonsområde. Det var bl.a. derfor vi kjempet så hardt for å beholde hopen. Siden den gang har Rolf Olsen eiendom utbedret Stranden slik at tilkomsten og tilgangen til både sol og sjø er blitt bedre. Den gangen politikerne i KMBY i Bergen Kommune behandlet saken med gjenoppreisning av Sandviksboder 78a, var et av argumentene for gjenoppbygging at man hadde sjøtilkomst, soltilgang og utsikt i hopen mellom de to bodene (77A og 78A). Vi kan nå bare slå fast at man nå ønsker også å ta fra allmenheten og befolkningen i Sandviken den siste rest av sjøutsikt, tilkomst og muligheter for solbading langs denne stranden! Vi håper virkelig at de politikerne som argumenterte med sol, utsikt og muligheter for bading mellom bodene står ved sine ord og at de ikke er glemt! Bygningsmyndighetenes drøfting: Vi er uenig i at broforbindelsen er et lite tiltak, det har store og avgjørende konsekvenser for bruk av hopen, stranden, utsikten for allmenheten og for sol til hopen og til stranden. Det skrives at tiltaket er et nyttig tiltak for å øke funksjonaliteten og bedre egnet for næringsvirksomhet. Det eneste nyttige ved tiltaket slik Standens Grend Velforening ser det er at det medfører at de som jobber i de to bodene kan gå tørrskodd mellom bodene. Noe bedring i funksjonalitet og bruk utover dette, eksisterer ikke slik vi ser det. Det er feil å hevde at det er historisk tradisjon for å etablere slike forbindelser mellom sjøboder i Bergen. I den grad man i Bergen etablerte broer mellom sjøboder var disse åpne og ikke overbygde og liten i utforming. Det tiltaket man her snakker om er altså en bro som er innbygd i glass med store glassvegger og takoverbygg. Dimensjonene og utformingen man snakker om her har det aldri vært historisk tradisjon for i Bergen. Vi mener at det at tiltaket spiller på et historisk bygningselement som har vært brukt i sjøbodbebyggelsen ikke kan brukes som argument for tiltaket. Det er viktig å slå fast at det aldri har vært noe gangbro mellom Sandviksboder 77A og 78A!! Det historisk riktige blir derfor at det i fremtiden heller aldri kommer noen bro mellom de to bodene. Vi mener det også er feil å hevde at broen underordner seg eksisterende bygning. Slik vi ser det handler dette om et ønske fra Marin Harvest om å gå tørrskodd mellom bodene og mulighetene for allmenheten til å bruke hopen og stranden slik det gjøres i dag og

5 slik den har blitt brukt i generasjoner. Det handler også om mulighet for allmenheten, til sjø, utsikt, bruk av hopen/stranden og innvirkningen tiltaket har på det historiske miljøet i området og bodene i seg selv. Vi deler ikke bygningsmyndighetenes konklusjon, der de sier at stranden kan fortsatt brukes til bading, hvem vil bade i skyggen av en gangbro ned et stort overbygg og på en strand som ligger helt i skyggen av dette tiltaket. En ny bro vil gi en stor forringelse av utsikten både fra stranden, men ikke minst fra den Trondhjemske Postvei som er en yndet turvei. Konklusjonen om at bodene 7ab og 78a skjuler broen for de fleste innfallsvinkler er ikke riktig. Boden vil bli godt synlig fra sjøen (vest) og fra den Trondhjemske Postvei (øst). Fra nord og sør er det ingen innsyn. 5) Vi viser også til vår tidligere merknader i sakens anledning. Med vennlig hilsen Strandens Grend Velforening v/leder Anne Irgens Nestleder Geir Næss