Identitet. Livskvalit. Attraktivitet

Transkript

1 Bakgrunnsnotat VEDLEGG 2 Statens vegvesens strategi for å fremmee arkitektonisk kvalitet Identitet Livskvalit Funksjonalitet Attraktivitet 1

2 Innledning Vegdirektøren besluttet i etatsledermøte 29. april 2010 å følge opp regjeringens nye arkitekturpoltikk, arkitektur.nå, ved å lage en egen strategi for Statens vegvesen. Strategien skulle utarbeides i samarbeid med regionene, og fylkeskommunene skulle involveres i arbeidet. Strategien følger også opp tildelingsbrevet for 2011, punkt 5.3 Arkitektur, der Statens vegvesen blir bedt om å utvikle interne retningslinjer for arkitektonisk kvalitet; I tråd med oppfølginga av regjeringas handlingsplan om norsk arkitekturpolitikk "arkitektur nå", ber Samferdselsdepartementet Statens vegvesen vidareføre arbeidet med å utvikla interne retningsliner for arkitektonisk kvalitet. I dette inngår m.a. omsynet til å vurdera behov for landskapsarkitekt/arkitektfagleg kompetanse i prosjekt, innkjøp av tenester og retningsliner for når det bør arrangerast arkitektkonkurransar. Estetikk er også det ene av fire viktige hensyn i formålsparagrafen til Plan og bygningsloven. Dette notatet er vedlegg til Statens vegvesens strategi for arkitektur og landskapsarkitektur og beskriver grunnlaget for strategien. Arkitektur er blitt kalt moderkunsten, den sto for helheten, og den samlet liv og sted på en slik måte at menneskene ble sikret tilhørighet og omgivelsene bestandighet. Arkitektur er byggekunst, bruks og stedskunst.(wikipedia) 2

3 Innhold 1. Bakgrunn... 4 Hva er god arkitektonisk kvalitet?... 4 Status for arkitekturarbeidet i Statens vegvesen... 5 Føringer som arkitekturstrategien følger opp og bygger opp om... 6 Lover... 6 Planer Mål... 8 Mål for regjeringens arkitekturpolitikk Prosessen... 9 Hensikt... 9 Organisering... 9 Møter og arbeidsform Oppsummering av innspill Utfordringer som arkitekturpolitikken gir oss Hva er bra? Hvor trykker skoen og hva kan gjøres bedre? Utfordringer hindringer Begrep Bærekraft

4 1. Bakgrunn Hva er god arkitektonisk kvalitet? Regjeringens arkitekturpolitikk slår fast at arkitektur omfatter alle våre menneskeskapte omgivelser. Begrepet arkitektur kan brukes på mange måter. Under i punktene 1 4 følger utdrag fra arkitekturpolitikkens fire definisjoner av arkitektur og om temaet arkitektonisk kvalitet. Det kan leses i sin helhet i dokumentet arkitektur.nå s Arkitekturverk og arkitekturpraksis der begrepet er brukt som kvalitetsbetegnelse. Et viktig aspekt ved dette begrepet er at arkitektur bygges for å tilfredsstille samfunnsmessige behov, den har redskapskarakter og derfor er nytte og funksjon viktige aspekter ved arkitkturverket. Arkitektur har en offentlig karakter, er en del av stedlige sammenhenger, oppleves av alle og kan ikke, som de andre kunstarter, velges bort. 2. Arkitektur er betegnelsen på et næringsfelt som rommer resultatene av arkitektenes og byggenæringens arbeid. Vektlegger det profesjonelle, yrkesmessige og ofte håndverksmessige aspektet ved arkitektfaget. 3. Vitenskap som gjelder planlegging og kunstnerisk utforming av byggverk, anlegg og bruksting. 4. Betegnelse på omgivelsene sett som fysisk form. Ikke et normativt begrep på omgivelsene, men, men en betegnelse på omgivelsene når disse forstås som fysisk struktur, oppleves visuelt som fysisk form og tolkes som fysisk uttrykk. Et sted eller en by kan analyseres med utgangspunkt i ulike fagtradisjoner; som et økonomisk system, et sosialt system, et system for utveksling av informasjon eller et mønster som skaper ordner og fordeler trafikk. Et av arkitektfagets spesifikk bidrag er å lese byen som fysisk form på samme måte som landskapsarkitektfaget leser landskapet. Begrepet arkitektonisk kvalitet rommer både funksjonelle, tekniske og formale aspekter. Bedømming av arkitektonisk kvalitet må derfor ivareta flere elementer. Arkitektonisk kvalitet vil i stor grad være gjenstand for skjønn, men må defineres på en måte som gjør kvalitetsbegrepet anvendelig i diskusjoner. Vi må kunne fortelle hvordan vi diskuterer kvalitet. Bedømming av arkitektonisk kvalitet omfatter altså både kvalitative og kvantitative egenskaper ved objektet eller omgivelsene. Kvalitative vurderinger retter seg mot egenskaper som ikke lar seg måle, som for eksempel opplevelse, følelser, meninger og symboler. Vurderingene bygger da ofte på umiddelbare sanselige estetiske opplevelser, hva betrakteren liker og ikke liker. Det dreier seg om meningsinnholdet i prosjektet. Hva arkitektur formidler av mening er flyktig, fordi det i noen grad endres over tid. Arkitekten som står bak anlegget eller byggverket har heller ikke styring med meningsinnholdet. Ulike folk tolker på ulik måte, og når verket er ferdig, tolkes det ofte helt uavhengig av intensjonene som lå bak. For slike vurderinger er kunnskapsbasen yrkesregler, praksis, eksempler, forbilder og typologier. Vellykkede arkitektoniske byggverk kommer sjelden som resultat av oppdragsgivers beslutning eller en ren demokratisk medvirkningsprosess. Brukerdeltakelse i byggeprosjekter og medvirkning i planprosesser gir verdifulle supplementer og korrektiver til arbeidet. For å fremme debatt og kompetanse i fagmiljøer, hos byggherrer, beslutningstakere og i samfunnet ellers, er det viktig at det utvikles kriterier og metoder for vurdering og kritikk av arkitektur, som kan bygge bro mellom fagmiljøene og allmennheten. 4

5 Plan og bygningsloven legger føringer for arkitektonisk kvalitet og benytter begrepene: Estetisk utforming av omgivelsene; om god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og ivaretakelse av kvaliteter i landskapet. Gode visuelle kvaliteter; om bygg eller anlegg som gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon, og at andre visuelle kvaliteter er ivaretatt som samspill mellom volum og høyde, fasadeuttrykk med videre. God arkitektonisk utforming; når visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjonalitet og universell utforming er integrert i bygg eller anlegg. God byggeskikk; om godt samspill med den allmenne byggeskikk på stedet, enten det er nyskapende eller i samsvar med. Mange faggrupper har sitt virke innenfor arkitekturfeltet. Planlegging og prosjektering av statlige bygg og anlegg foregår i stigende grad i tverrfaglig samarbeid for å finne gode helhetlige løsninger. I slike prosesser kan arkitekten ha en koordinerende oppgave. Det er ikke bare landskapsarkitekter og arkitekter som har roller og ansvar som ivaretar fagområdet. Andre faggrupper er også med på å sette rammer og premisser for arkitektonisk kvalitet i våre fysiske omgivelser gjennom planlegging, bygging og vedlikehold, samt i prosesser der vi samhandler med andre og gir råd og veileding. Ingeniørkunsten har skapt fantastiske byggverk knyttet til vegbygging. God faglig kvalitet gir etaten godt omdømme, noe som bl.a. ble lagt merke til etter at arkitektursatsing ble satt på dagsorden fra 1970 tallet, og særlig med Turistvegprosjektet. Etaten har opparbeidet en kultur der mange ulike faggrupper samarbeider i planleggingen. Dette samarbeidet kan styrkes ytterligere. Status for arkitekturarbeidet i Statens vegvesen Vegbyggingen har lang og stolt tradisjon for å skape fantastiske veganlegg og byggverk som har høy arkitektonisk kvalitet og historisk verdi. Vindhellavegen i Lærdal, bygd , er et eksempel som sammen med steinbroa Åmfoss fra 1918, Hadselbroa (1978) og Skarsundbroa (1991) alle er byggverk som står seg over tid og som er landemerker som gir identitet og stolthet. På 1930 tallet viser artikler i fagtidsskrifter at estetikk var noe de norske vegingeniørene var opptatt av. Inspirasjon ble blant annet hentet fra de amerikanske parkveiene og fra motorvegene i Tyskland. Teknologien satte rammer for vegbygging og resultatet var ofte veger som var godt tilpasset landskapets form og skala. Med stadig høyere krav til vegstandard og mer moderne teknologi sprengte bokstavelig talt vegene skalaen i det norske landskapet. Utover 60 og 70 tallet erstattet store maskiner etter hvert håndkraft og godt håndverk. Behovet for å reparere sårene i terrenget skapte fokus på utfordringene knyttet til vegen og landskapet. Idealet var at vegens linjeføring skulle harmonere med de naturgitte linjer i landskapet og at sideterrenget måtte inngå som en naturlig del av landskapet omkring. Tidligere vegsjef Svein Nesje i Buskerud, plansjef Øgaard i Akershus og Egil Lundebrekke i Vegdirektoratet var drivkreftene i arbeidet med estetikk etter krigen. Dette førte blant annet til at etaten ansatte sin første landskapsarkitekt i

6 De neste tiår ble arbeidet med estetikk ytterligere synliggjort ved at vegdirektør Eskild Jensen i 1988 opprettet Vakre vegers pris og at han i 1991 påla alle landets 19 vegkontorer å ansette arkitekt eller landskapsarkitekt. I dag har etaten ca 100 arkitekter og landskapsarkitekter. Landskapsarkitektene dominerer dette bildet. Arkitekter og landskapsarkitekter har ulike roller og ansvar i organisasjonen som spenner fra prosjektering og planlegging (utøvende fagansvarlig eller faglig premissgiver for konsulent) til planprosessledelse, strategisk arbeid, utviklingsarbeid, bestiller, planforvalter, ledelse mm. Arkitektur angår oss alle, enten vi er oss det bevisst eller ikke. Det betyr også at mange har meninger om arkitektur, både i og utenfor organisasjonen, og at det byr på ekstra utfordringer og muligheter når vi skal ivareta arkitektur i det offentlige rom. Det betyr at vi stadig må løfte fram og diskutere hva god arkitektur er og tørre å være dristige i møte med nye utfordringer. Vi må prøve og feile for å utvikle nye løsninger. Historien viser at det ikke er før det har gått en tid at vi vet om det bygde har den tidløse karakteren som kjennetegner god arkitektur. Etaten skal fremme god arkitektur på et faglig grunnlag og slik at resultatene blir mest mulig i tråd med de politiske føringene vi har, enten de er nasjonale, regionale eller lokale. Motsetninger mellom disse skal etaten også møte og håndtere. Turistvegprosjektet bruker høy arkitektonisk kvalitet som virkemiddel for å nå målene prosjektet skal bidra til; verdiskaping gjennom å bygge anlegg som gir oppmerksomhet om Norge som turistmål og gjør disse kjent. Prosjektet skaper også oppmerksomhet om Norge på andre måter, bl.a. gjennom at det blir brukt i ulike sammenhenger for å promotere norsk næringsliv. Gjennom systematisk og målrettet utviklingsarbeid over tid har prosjektet fått fram anlegg som fremmer interesse for arkitektur og som gir et positivt omdømme, både for etaten og nasjonen. Prosjektet er unikt i måten det har arbeidet på for å få dette til. Føringer som arkitekturstrategien følger opp og bygger opp om Lover Plan og bygningsloven I 1 1 om lovens formål står det at estetisk utforming av omgivelsene, som ett av fire hensyn, skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. Folkehelseloven (ny fra ) Folkehelseloven setter menneskelige ressurser i sentrum for samfunnsutviklingen. Loven skal bidra til å fremme og beskytte humankapitalen. Loven skal bidra til å skape helsefremmende samfunn. Det skal være enkelt å gjøre gode helsevalg som gir folk likeverdige livssjanser til å utvikle seg, være aktive, trives og mestre livene sine. Tilrettelegging for attraktive og trygge sykkel og gangveger vil være et viktig tiltak i arbeidet med å oppnå formålet med folkehelseloven. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Loven gjelder ved forvaltning av all norsk natur. Lovens kap II om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk er 6

7 helt sentrale bestemmelser for å kunne følge opp dette i den løpende forvaltningen. Utgangspunktet er at beslutninger om tiltak først skal gjøres når kunnskapsgrunnlaget og konsekvensene er klarlagt, herunder de landskapsmessige. Det er videre lagt vekt på at det skal benyttes miljøforsvarlige tekniker og at lokaliseringen skal foretas i samsvar med formålsbestemmelsen. Dette betyr at tiltakets arkitektoniske utforming vil være et sentralt vurderingstema for valg av løsning. Også selve opplevelsesverdien av landskapet skal tillegges vekt. Planer og føringer NTP I dokumentet arkitektur.nå peker Regjeringen på følgende tre hovedutfordringene for arkitekturområdet; bærekraft og klima, endring og transformasjon, kunnskap og innovasjon. Dette er i samsvar med utfordringene som ligger til grunn for NTP og arkitekturstrategien gjenspeiler og understøtter prioriterte områder og tiltak i NTP og føringer for forslaget til NTP Statens vegvesens policy for universell utforming For å gi mennesker mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer og å leve selvstendige liv, er det en forutsetning å ha et transporttilbud som er tilgjengelig og funksjonelt. Universell utforming av det fysiske miljø innebærer hovedløsninger som kan brukes av flest mulig. Universell utforming er et virkemiddel for å oppnå et attraktivt transportsystem. Våre bygde omgivelser og infrastruktur bygges for å stå i lang tid og det er viktig å bygge på en kvalitativ god måte, med løsninger som imøtekommer framtidens krav og behov. God arkitektonisk kvalitet er et virkemiddel som skal bygge opp om målene for universell utforming. Etatens policy for universell utforming forutsetter at organisasjonen har tilstrekkelig med faglig oppdatert personell på universell utforming for å bistå med å legge premisser i planlegging og bidra til kvalitetssikring. De fleste av regionene har laget egen strategi for å følge opp dette. Det forutsettes at det er gjennomført nødvendige tiltak for å sikre kompetansen på universell utforming gjennom de tiltak og tilbud som er gjort på området og det blir derfor ikke tatt inn forslag til tiltak i arkitekturstrategien. Forslag til Nasjonal strategi for tilrettelegging for gåing Strategien skal bidra til at statlige, regionale og lokale myndigheter, i samarbeid med organisasjoner og private aktører, tilrettelegger for at det skal være attraktivt å gå for alle og at flere skal gå mer. Design og arkitektonisk kvalitet blir i gåstrategien sett på som viktig for å bidra til å nå hovedmålene i strategien. Forslaget inngår i etatens forslag til NTP Forslag til Nasjonal sykkelstrategi (under revisjon) Sykkelstrategien har som mål å få flere til å sykle. Gode arkitektoniske kvaliteter knyttet til opplevelsen med å sykle vil være med og bidra til at flest mulig vil foretrekke dette. Forslaget inngår i etatens forslag til NTP Forslag til Statens vegvesens arbeid med kollektivtransport (under utarbeidelse) 7

8 Kollektivstrategien for Statens vegvesen skal tydeliggjøre hvordan Staten vegvesen skal følge opp sektoransvaret for kollektivtransport gitt i overordnede styringsdokumenter som Nasjonal transportplan, Statsbudsjettet ved tildelingsbrevet, instruksen for statens vegvesen, nasjonal handlingsplan for universell utforming med mer. På alle områdene skal god kvalitet bygge opp om å øke kollektivandelene på bekostning av personbiltrafikk. Forslaget inngår i etatens forslag til NTP Nasjonal verneplan Kulturminner og kulturmiljøer knyttet til statens virksomhet representerer sentrale kilder til historien om utviklingen av det norske samfunnet. Det er statens ansvar å ivareta disse kildene på en slik måte at de danner meningsfylte kulturminner i samtiden og blir bevart for ettertiden. De enkelte statsetater har et selvstendig ansvar for å dokumentere sin egen kulturhistorie, både i form av bevaring av faste kulturminner og i form av drift av Vegmuseet. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner ble ferdigstilt i Verneplanen er utarbeidet av Statens vegvesen på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og utvalget er gjort i samråd med bl.a fylkeskommunene og Riksantikvaren. Hovedmålsettingen med planen er å fremskaffe kunnskap om og sikre for fremtiden et utvalg av vegminner og vegmiljøer som er representative for norsk veghistorie fra 1537 og frem til i dag. Verneplanen er retningsgivende for etatens forvaltning av egne kulturminner. Den europeiske landskapskonvensjonen 23. oktober 2001 vedtok Norge, som det aller første landet i Europa, å iverksette konvensjonen. Etter at ti land hadde ratifisert, trådte konvensjonen i kraft 1. mars Iverksettingen innebærer å ivareta landskapskvaliteter og reparere ødeleggelser og på den måten fremme livskvalitet og helse, det lokale selvstyret og mulighetene for aktiv medvirkning, bærekraftige lokalsamfunn og attraktive steder, som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst. Dette skal gjøres gjennom vern, forvaltning og planlegging av landskapet, og utveksling av kunnskap og erfaringer med andre land i Europa. 2. Mål Arkitektur er et virkemiddel og god arkitektonisk kvalitet et mål i seg selv. Arkitekturstrategien fokuserer på hva organisasjonen skal gjøre for å lage arkitektur som er i tråd med arkitekturpolitikkens mål og arkitektur som er med og bidrar til å nå samferdselspolitiske mål. Det er ingen motsetning mellom disse målene, snarere tvert imot. Mål for regjeringens arkitekturpolitikk Hovedutfordringer Regjeringen beskriver tre hovedutfordringer for fagfeltet Bærekraft og klimautfordringen Endrings og transformasjonsutfordringen Kunnskaps og innovasjonsutfordringen 8

9 Innsatsområder På bakgrunn av disse er det avledet følge seks innsatsområder for regjeringens arkitekturpolitikk: 1. Miljø og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet 3. Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen 5. Statens skal være et forbilde 6. Norsk arkitektur skal være synlig nasjonalt og internasjonalt Mål God arkitektur i bygg og anlegg er et virkemiddel for å nå arkitekturpolitikkens visjon som er: Høy livskvalitet Attraktive, funksjonelle og universelt uformede omgivelser Uttrykke felles kultur og identitet Bidra til velferd Bidra til bærekraft Bidra til verdiskaping Inspirere til å bevare og berike Helhet og sammenheng 3. Prosessen Hensikt Grunnlaget for en strategi har vi lagt ved å undersøke hvor vi står i dag, hvor vi ønsker å være om noen år og hva vi må gjøre for å komme dit. Strategien beskriver fortrinnsvis hva vi vil prioritere å gjøre for å nå målene og handler ikke så mye om hvordan det skal gjøres. Det må bli opp til ansvarlige enheter å følge opp. Hensikten med prosessen med å få fram strategien har derfor vært å sikre forståelse for hva strategiarbeidet er og å legge til rette for å få inn et bredt og stort tilfang av innspill som grunnlag. Denne forankringen vil også kunne bidra til å lette arbeidet med å implementere strategien. Organisering Avdeling for Trafikksikkerhet, miljø og teknologi ved Miljøseksjonen har hatt ansvar for å utarbeide forslag til strategi. Vegdirektørens føringer har vært at regionene skal delta i arbeidet og at fylkeskommunene også blir involvert. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra alle regionene og Vegdirektoratet samt en representant for fylkeskommunene 1. Det er også opprettet en ekstern referansegruppe. Dokumentet er utarbeidet av Astri Taklo og Maja Cimmerbeck, Miljøseksjonen i Vegdirektoratet, og Alf Anders Langhelle, Region øst. 1 Representanten er oppnevnt gjennom kontaktutvalget mellom Statens vegvesen og fylkekommunene. 9

10 Styringsgruppen: Marit Brandtsegg direktør for Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen, Vegdirektoratet Lars Erik Hauer, direktør for Veg og transportavdelingen, Vegdirektoratet Andreas Setsaa, sjefingeniør, Vegforvaltning og utvikling Turid Stubø Johnsen, avdelingsdirektør for Vegavdeling Østfold Arbeidsgruppen: Astri Taklo, Maja Cimmerbeck, Sunniva Schjetne, Alf Støle, Ingvill Hoftun, Vd, Miljøseksjonen Einar Lillebye, Vd, Transportplanlegging Bente Tovik, Vd, Kommunikasjon Grethe Kongshaug og Steinar Skaar, Vd, Turistvegkontoret Kari Huvestad og Eva Preede, Region sør Tone Høyland Stople og Lilli Mjelde, Region vest Alf Anders Langhelle, Anne Bertine Fagerheim og Per Kristian Stokke, Region øst Stine Ruud og Gunnhild Rosenfeld, Region midt Kristin Andersen og Rigmor Tonstad, Region nord Per Erik Fonkalsrud (Oppland), Representant for fylkeskommunene Referansgruppen: Birgitte Riegels Høyland, Norske landskapsarkitekters forening Hege Maria Eriksson, Norske arkitekters landsforbund Tore Edvard Bergaust, Universitetet for miljø og biovitenskap Gro Rødne, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Dag Marius Unnerud, Jernbaneverket Møter og arbeidsform Vi har gjennom informasjon og møter lagt vekt på å oppnå bred involvering for å sikre forståelse for utfordringer og mål som grunnlag for å få fram erfaringer, meninger og innspill i forhold til hvor vi står og hva som kan gjøres for å møte nye utfordringer og å nå målene. Dette skaper en forankring som trolig vil bygge opp om implementeringen av strategien. Det er holdt møte i Vegdirektoratet og i alle regioner. Fylkeskommunene har også blitt invitert til regionmøtene. Møteformen har lagt opp til aktiv deltakelse både i meningsutveksling og i å ta ansvar for å få fram innspill. I alle møtene har representanter fra både ledelse ansatte med andreroller deltatt. Styringsgruppen har behandlet strategien i møter 30. mai, 1. september og til høring desember

11 4. Oppsummering av innspill Spørsmålene som har blitt diskutert og gitt innspill på i møte med regionene og Vegdirektoratet er: 1. Hva er hovedutfordringene for Statens vegvesen i forhold til hver av de tre hovedutfordringene i arkitekturpolitikken, og hva kan etaten bidra med i forhold til disse? 2. Hvor trykker skoen i forhold til å oppnå god arkitektur som er i tråd med arkitekturpolitikkens mål? 3. Hva gjør vi bra i dag og hva kan vi gjøre bedre? Oppsummering av alle innspillene kan leses i rapporten Forarbeid til strategi. I tillegg er det gjennomført to møter med både arbeids og den eksterne referansegruppen for å bearbeide innspill og utdype disse. Et utkast til strategi ble også drøftet på en fagdag 16. september i år og innspillene er samlet i rapporten Oppsummering fra fagdag. Alle referater og bakgrunnsmateriale for strategiarbeidet kan leses på: Utfordringer som arkitekturpolitikken gir oss Under følger en oppsummering av utfordringene som organisasjonen mener at arkitekturpoltikken gir oss. Bærekraft og klimautfordringen Oppnå god arkitektur som fører til mindre transportbehov (SATP) Tenke livsløp, bærekraft Bruke arkitektur for å bidra til å få transport fra bil til miljøvennlige transportformer Bedre kvalitet på byplanlegging ved fortetting Endrings og transformasjonsutfordringen Endre holdning fra å tenke bil som premiss til mer miljøvennlige transportformer Håndbøker oppleves som motstridene og vanskelige å forholde seg til Komplekse prosesser og bred medvirkning krever at vi blir bedre på prosessledelse og kompetanse Transformere med kvalitet Kunnskaps og innovasjonsutfordringen Bidra til god kompetanse i alle ledd og mer samarbeid med kommuner og samråd med fylkeskommunene Behov for FOU innen arkitekturfeltet, også på prosess Å ha riktig kompetanse på rett sted Skape arenaer for erfaringsutveksling i etaten Ut fra dette grunnlaget har arbeids og referansegruppene trukket ut følgende hovedutfordringer: Estetikk må på dagsorden kvalitet må brukes som begrep for estetikk Styringssystemet må sikre god arkitektur arkitektur må være integrert del av premiss og målsetning, både for hverdagsarkitektur og spektakulær arkitektur. 11

12 Sikre kommunikasjon mellom fylke, kommune og Statens vegvesen. Kompetanse; at den heves, at den er rett og brukes på rett sted til rett tid, tverrfaglig. Sikre at arkitekturstrategien er forankret i ledelsen På grunnlag av dette har vi trukket opp følgende satsingsområder: God arkitekturkompetanse inn i prosesser for byutvikling, transport og arealplanlegging som sikrer bærekraftig helhet (SATP), tverrfaglig samarbeid. Sikre at arkitektur blir en integrert del av premiss og målsetning slik at ambisjon blir avklart, enten den skal være stor eller liten. Sikre at arkitekturkompetansen er riktig og brukes riktig og at kvaliteten på resultatet evalueres med tanke på læring i organisasjonen. Kompetanseutvikling, særlig nye løsninger innen klima og miljø gjennom: prosessforståelse, rolleforståelse, dele erfaringer på tvers i organisasjonen, samle og spre erfaringer fra andre land, snakke med konsulentbransje og utdanningsinstitusjoner for å få dialog. FoU skal bidra til utvikling av nye løsninger på utfordringene og for å bidra til å løfte bevisstheten om arkitektur. Hva er bra? Statens vegvesen har mye tilgjengelig kunnskap innenfor ulike fagområder. Både spesial og breddekunnskap. Statens vegvesen er gode på landevegsutbygging Statens vegvesen har et godt omdømme og tar samfunnsansvar Statens vegvesen har gjennom Turistvegprosjektet laget mange gode anlegg og utviklet prosesser som viser at det er mulig mye å lære av prosess/kompetanse for resten av organisasjonen. Statens vegvesen synliggjør gode prosjekter gjennom Vakre Vegers Pris Statens vegvesen prøver ut nye arbeidsformer og satsinger f eks gå og sykkestrategi, sykkelbynettverket. Mange prosjekt er planlagt og bygd med god arkitektonisk kvalitet. Dette har blitt lagt merke til og løftet fram, og det har ved siden av å bidra til gode omgivelser for folk også bidratt til et godt omdømme for Statens vegvesen. Særlig fra begynnelsen av 90 tallet ble kravet om god arkitektur i statlige bygg og anlegg løftet fram på den politiske agendaen, og det har bidratt til at etaten bl.a. har ansatt flere arkitekter og særlig landskapsarkitekter for å bidra til ønskede resultater. Turistvegsatsingen har vist hva bruk av kompetanse, ulike konkurranseformer og verdien av modningsprosesser betyr for å skape nødvendig nytenking og kvalitet. Vakre Vegers Pris har hatt stor verdi for å motivere og inspirere til videre satsing på god arkitektur. Hvor trykker skoen og hva kan gjøres bedre? Vi bygger ikke alltid det som er planlagt og vedtatt, bl.a. på bekostning av arkitektonisk kvalitet. Det er en utfordring å ivareta helheten. 12

13 Vi mangler kompetanse på byutvikling og miljø. Vi planlegger i for stor grad for bil. Økonomiske rammer og systemer er utfordrende for planleggingen. Vi har for lite kontakt med hverandre på tvers av geografi, profesjoner og oppgaver. Behov for kunnskap/fou ift byutvikling, endring og transformasjon og klimautfordringer. Mye brukte elementer bør standardiseres for mer effektiv ressursbruk det er en utfordring å gjøre det med god arkitektonisk kvalitet. Hva det vil si å utøve sektoransvar er uklart. Formuleringene av innspillene gir uttrykk for ståsted og forståelse, både hos den enkelte deltaker og gruppediskusjonene, fra møtene som vi har hatt med ulike deler av organisasjonen. Det er svært ulik bevissthet om bruk av arkitektur som virkemiddel, og dermed om viktigheten av å ha klare forankrede samfunnsmål for å lage arkitektoniske mål/ambisjoner for prosjekt. Ytre miljøplaner skal ivareta arkitektonisk kvalitet i fasen fra reguleringsplan og over i byggeplanen. Det krever at riktig ambisjonsnivå og mål er forankret i tidlig planfase og at det er vist hvordan dette skal følges opp i vedtatt reguleringsplan slik at kravene i YM planen blir riktige og gjennomført i tråd med intensjonene. Det er en utfordring å sørge for at de blir gjennomført i praksis. Behov for landskapsarkitekt/arkitekt skal vurderes i forbindelse med utforming av prosjektbestillingen og/eller utarbeidelsen av prosjektstyringsplanen jamfør Håndbok 151, men det er ulikt hvordan dette er beskrevet i kvalitetssystemet og blir praktisert i organisasjonen. Et utall av ulike elementer og konstruksjoner som har samme funksjon går igjen i anleggene som organisasjonen bygger, drifter og vedlikeholder. Ressursbruken oppfattes som uhensiktsmessig stor i forhold til å håndtere den store bredden av løsninger både i forhold til prosjektering og drift. Alle skriftlige innspill til strategiarbeidet og møter med regionene har inneholdt tilbakemeldinger om at det bør utvikles standardiserte løsninger med hensyn til livsløpstenking og optimale løsninger med hensyn til å redusere ressursbruken til å bestille nye anlegg og å vedlikeholde eksisterende. Samtidig er det viktig å sikre at disse får en god arkitektonisk kvalitet som står seg over tid. Om det skal utvikles standardiserte elementer eller felles krav til elementer, vil det være en stor utfordring å gjennomføre et slikt utviklingsarbeid for å oppnå god kvalitet både teknisk og arkitektonisk. Det er viktig å sette av nok ressurser og kvalifisert kompetanse til å lede arbeidet og involvere gode fagfolk og få inn erfaringer fra drifts og vedlikeholdssiden slik at resultatet blir så godt at det blir brukt. Et eksempel på hva organisasjonen ønsker er mer ensartede krav til utforming av innmat i toalettbygg. Et annet eksempel er midtdelere som brukes i store kvanta. Forståelsen av sektoransvaret må defineres på nytt for etaten i lys av forvaltningsreformen. Det er behov for å jobbe med å klargjøre hva ansvar og ambisjonsnivå for hva dette arbeidet kan innebære på arkitekturområdet, både som myndighetsutøver, forvalter og fagorgan. Flere av sektoransvarene, slik de står i dag, berører arkitekturområdet. De viktigste er: Være pådriver i arbeidet med helhetsløsninger i by Være pådriver for samordnet areal og transportplanlegging 13

14 Initiere og gjennomføre forskning og utvikling Utvikle og sikre kompetanse til sektoren Prosesskartene og tilhørende krav i kvalitetssystemet er pr i dag ikke fullstendige og oppdaterte. Det er behov for å få på plass klare krav og prosessbeskrivelser for hvordan ansvarlige skal gå fram. Kvalitetssystemet kan også videreutvikles med hensyn til veiledninger og sjekklister for fagområdet. Region sør har et system for å sikre arkitektonisk kvalitet som kan videreutvikles og tas i bruk. Veganlegg blir planlagt og bygget med forutsetningene som ligger til grunn i samfunnsøkonomiske modeller basert på trendframskriving blant annet for biltrafikk. Anleggene er tungt strukturerende og er økonomisk og/eller teknisk vanskelige å endre eller fjerne til fordel for andre framtidsrettede løsninger. Forventet befolkningsvekst i byer og byregioner krever endringer og transformasjon. Det krever ny kunnskap og kompetanse på arkitekturfeltet innen temaene: samordnet areal og transport som fremmer bærekraftige klima og transportløsninger, innen tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, planleggingsprosesser, og i å bidra med grunnlag for politiske prioriteringer og utøvelse av sektoransvar. God arkitektur i samordnet areal og transportplanlegging er nødvendig for å lage løsninger som bidrar til regjeringens mål. Det gjelder både de i de overordnede grepene og detaljene. Arkitektfaglig kompetanse er viktig i alle deler av livsløpet når vi planlegger, bygger, drifter, vedlikeholder og rehabiliterer. Vi har kompetanse, men bør styrke den på noen områder. Vi må jobbe videre med å avklare hvilken kompetanse vi har, hva vi trenger og hva som skal til for å heve den. Etaten har ingen arena for faglig utvikling og formidling av arkitekturområdet. Noen regioner har fagnettverk, både formelt oppnevnte og uformelle. Samhandlingen mellom disse og VD s fagavdeling er ikke avklart, men det er meldt inn behov og ønsker fra regionene om å opprette et slikt forum. Hensikt, mandat og ansvar for å drive et nettverk eller forum må avklares nærmere. Utfordringer hindringer Gjennom innspillene som vi har mottatt fra regionene har det kommet fram følgende utfordringer som vi mener det bør tas hensyn til i arbeidet med å gjøre tiltak som skal sikre arkitektonisk kvalitet. Lite fokus på tydelige mål, kvalitetskrav og evalueringa av resultat Ikke tilstrekkelig omforent forståelse for roller og ansvar i organisasjonen Resultat måles fortrinnsvis på økonomi og tid. Opplevelse av tidspress i planlegging gjør det vanskelig å ivareta helheten Profesjonsstrid Opplevelse av at innkjøpsregler hindrer fleksibilitet 14

15 5. Begrep Bærekraft Begrepet bærekraftig utvikling er et normativt begrep som hele tiden vil være gjenstand for fortolking og redefinering. Det er derfor nødvendig at begrepets innhold hele tiden blir debattert og avklart i forhold til de sammenhenger det skal brukes i. Her legges det til grunn forståelsen av begrepet i Norges strategi for bærekraftig utvikling som er Brundtland /Verdenskommisjonens syn: Bærekraftig utvikling er forvaltning av de samlede ressurser (realkapital, menneskelig kapital og naturkapital) som ivaretar dagens generasjoners velferd uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter og behov. En sentral forutsetning er dermed at samlede ressurser eller kapital i vid forstand realkapital, menneskelig kapital i form at utdanning og kunnskap og natur og miljøkapital pr innbygger minst opprettholdes over tid. Natur og miljøkapitalen stå i en spesiell stilling fordi det ikke er mulig å erstatte miljøkapital med annen kapital. Man kan overskride naturens terskelverdier med uopprettelige følger slik at endringene blir irreversible. Norges politikk for en bærekraftig utvikling bygger derfor på mål som sees i forhold til naturens terskelverdier, dvs. at man skal unngå alvorlige, irreversible miljøendringer. Menneskelig velferd eller livskvalitet brukes bl.a. som målestokk for bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet for 2010, kap 3.7 står det om hovedmålet for Regjeringens arbeid at det er å gi alle mennesker i Norge mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Den sentrale visjonen er at dagens generasjoner skal kunne overlate til neste generasjoner noe mer verdifullt enn det som de selv overtok. For arkitekturområdet betyr dette å utvikle offentlige omgivelser som gir alle like muligheter til å delta i samfunnet, og som formidler for oss selv og andre de verdiene som ligger i vår kultur. 15