En skolestruktur for fremtiden

Transkript

1 En skolestruktur for fremtiden Rådmannens innstilling 1

2 Utredning - en skolestruktur for fremtiden Bakgrunn i saken: Kommunestyresak 50/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Saken utsettes til møte Kommunestyresak 60/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Nåværende skolestruktur beholdes. Kommunestyresak 108/10: Oppvekstsenter i Lisleherad Vedtak: 1. Lisleherad barnehage legges ikke ned. 2. Det opprettes et oppvekstsenter i Lisleherad ifølge investeringsplan for skolebygg. Kommunestyresak 109/10: Prioritert investeringsplan skolebygg Vedtak: 1. Prioritert investeringsplan for skolebygg gjennomføres med gjeldende økonomiplan for investeringer. 2. Resterende investeringsbehov vurderes i framtidige investeringsbudsjett. Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende endringer i skolestrukturen: a. Yli, Rygi og Nordbygda på Rygi. Dersom utredningen skulle vise at Rygi skole ikke lar seg utbygge, skal også ny skole (skolebygg) utredes. b. Yli, Rygi og Nordbygda på Nordbygda. c. Tinnesmoen og Lisleherad på Tinnesmoen. d. Lisleherad, Tinnesmoen og Sætre på Sætre. e. Lisleherad, Tinnesmoen, Tveiten og Sætre på Sætre. NUSK flyttes til Tveiten. f. Lisleherad oppvekstsenter. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede barnehagestrukturen. 2

3 Faktagrunnlag: Elevtall ved grunnskolene skoleåret i Notodden basert på tall pr : 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum GR b-skole Høgås Lisleherad Nordbygda Rygi Sætre Tinnesmoen Tveiten Yli GR u-skole HUSK NUSK Fødte barn Registrert i Oppad Antall elever SSB Antall Født i Antall Skolestart Antall

4 Allerede vedtatt utbygging i gjeldende investeringsplan: Høgås skole - byggestart 2012 anslag på ca 16 mill. kr for å dekke dagens behov. Plan for hvordan skolen kan bygges ut til å romme to paralleller på hvert klassetrinn foreligger. Skoleanleggene på Sætre: Anslag på 70 millioner - start i 2014 I denne utredningen legges følgende til grunn: Tidligere utredninger om skolestruktur med fokus på kvalitet. (K-sak 0050/10) Prioritert investeringsplan for skole i sammenheng med budsjett Endringer i investeringsbehov er vurdert opp mot det som ligger i denne planen. (K-sak 0109/10). Utbyggingskostnad på kr pr m 2 ved nybygg inkl. mva. (Unntak: Evt. utbygging av barneskole på Vidarvoll antas å kunne bli noe billigere opererer med kr pr m 2 ) Renoveringsbehov: Ut fra erfaringstall fra HUSK kr pr m 2 inkl. mva på skolene som er med i denne utredningen. Tall i tidligere vedtatt investeringsplan er justert opp slik at de er sammenlignbare og i tråd med erfaringstall fra ombyggingen av gamle lokaler ved Heddal ungdomsskole. Denne oppjusteringen er gjort sammen med utbyggingsavdelingen i Notodden kommune og ekstern arkitekt. o Dersom en nøyere gjennomgang av byggene viser at dagens bygningsmasse kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Det legges inn alternative kostnader beregna ut fra anslag på og kr pr m 2 inkl. mva. Hvert alternativ vil da inneholde variasjon i investeringsbehov med en øvre og nedre ramme. Årlige driftsutgifter på 500 kr pr m 2 (oppvarming, reinhold, vedlikehold) ut fra gjennomsnittlige erfaringstall. 1 rektorstilling koster årlig om lag kr inkl. sosiale kostnader. 1 lærerstilling koster årlig om lag kr inkl. sosiale kostnader. Merkantile stillinger er ikke redusert i forslagene, men de må ses i sammenheng med valgt struktur. Elevers behov for fysisk aktivitet i skoletida blir stadig viktigere og må ivaretas ved valg av struktur. Frigjorte arealer som resultat av endra skolestruktur gir ulike muligheter for alternativ disponering. o o o Omdisponering til andre skole- eller barnehageformål Omdisponering til andre kommunale tiltak (boenheter, kontorer, lager etc.) Salg på det private marked Veileder fra Sosial- og helsedirektoratet tilsier at en bør tilstrebe seg uteområder på 50 m 2 per barn. Det er et minimum på m 2 for inntil 300 barn. For store skoler anbefales det ca m 2 og et tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. (300 elever: m 2, 400 elever: m 2, 500 elever: m 2, 600 elever: m 2 ) Barnehager bør ha ca 25 m 2 per barn Kvalitet i skolen: Denne utredningen tar utgangspunkt i kvalitetskriterier fra tidligere utredning om skolestrukturen i Notodden, jfr. kommunestyresakene 50/10 og 60/10. Den utredningen bygde i stor grad på stortingsmelding 31 ( ): Kvalitet i skolen. Kort oppsummert peker meldingen på 6 områder som påvirker kvaliteten i skolen: (Sitat satt i kursiv) Samspill mellom lærer og elev Lærernes kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Det finnes en rekke undersøkelser som har identifisert hvilke trekk ved dette samspillet som har betydning (Sammons 1998, Mortimer 1998). Dette er lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, samt å samarbeide godt med hjemmene. (s. 26) Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i livet. Regjeringens barnehageløft og St.meld. nr. 16 ( ) inngår i satsingen på tidlig innsats og livslang læring. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur for å gripe inn uansett alder. ( s. 33) Lærerens utdanning Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring (Darling-Hammond 2004). En studie av norske lærere finner også at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevresultater, men at effekten av formalkompetanse er ulik i ulike fag (Falck og Naper 2008). For matematikk gir økt formalkompetanse bedre faglige prestasjoner, både på 4

5 nasjonale prøver og avgangsprøver. Det er spesielt en sterk effekt når læreren er lektor, det vil si lærer med faglig fordypning på master- eller hovedfagsnivå. Effekten på resultater i lesing på de nasjonale prøvene, er svært lik det som avdekkes for matematikk. For engelsk skriftlig til avgangsprøven og for de nasjonale prøvene i engelsk lesing finner forskerne derimot ingen signifikant effekt av økt formalkompetanse. (s. 35) Systematisk kompetanseheving Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter i yrket og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeierne som har hovedansvaret for at lærere får den kompetanseutviklingen de trenger. (s. 39) Ledelse i et skolefelleskap Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene (Marzano 2003). En OECD-studie slår også fast at skoleledelsen har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø (OECD 2008). Rektor og den øvrige ledelsen har betydning for elevenes læringsutbytte og trivsel på flere måter. Først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen må også prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. (s. 44) Lokale skoleeiere og statlig styring Staten setter nasjonale rammebetingelser for grunnopplæringen. Kommunen har ansvaret for gjennomføringen. Ansvaret for gjennomføringen forutsetter at skoleeier har evne og vilje til å ha fokus på kvalitet i grunnopplæringen. Skoleeier må vurdere sterke og svake sider ved egne skoler, og ha styringsvilje og evne til å pålegge tiltak der det er nødvendig. I kommunestyresakene 50/10 og 60/10 vurderte rådmannen at en organisering av skolene i Notodden i færre og større enheter ville bidra til å fremme kvaliteten. Den vurderingen står fortsatt ved lag, og her følger noen av begrunnelsene: Notodden kommune bør organisere skolene sine etter følgende hovedprinsipp: 1. To eller flere paralleller (2 eller flere klasser på samme årstrinn) ved hver skole. 2. Der det ikke er mulig bør skolene være fulldelte. ( Skolen har egne klasser på hvert årstrinn) Skolene bør organiseres med flere paralleller på denne måten: klasse innen samme skole klasse på en skole. Flere paralleller begrunnes i følgende: Lærers betydning for elevers læring. - Større enheter vil legge til rette for at hver skole har større bredde i sin samla kompetanse. Dette vil legge til rette for solide faglige miljøer som kan utvikle hverandre faglig. - Ved å ha færre enheter, vil lærertettheten i hver enkelt klasse økes. Forutsatt at dagens ressursnivå beholdes, vil det si at man har større mulighet til tidlig innsats, tilpassa opplæring og flere delingstimer på den enkelte skole/i den enkelte klasse. En høyere pedagogtetthet kreves for å nå sentrale føringer på en god måte. - Notodden kommune vil kunne oppnå en mer effektiv skoleledelse som vil bli mer i stand til å utøve pedagogisk ledelse og legge til rette for god tidsbruk. Stortingsmelding 31 peker på at dette er viktig for kvaliteten på undervisningen. - PPT og helsestasjon vil kunne bruke mer tid på hver enkelt skole. Det vil hjelpe lærerne til å få god kvalitet på undervisningen. Legge til rette for et mer likeverdig skoletilbud for alle elever i kommunen, uavhengig av bosted. - SSB KOSTRA viser at Notodden kommune har større driftsutgifter pr elev enn landsgjennomsnittet på grunnskole. Når en går inn på fordelingen av denne ressursen mellom skoler i Notodden kommune, viser det seg at den er svært ujevnt fordelt. - Større enheter vil sikre at alle elever i Notodden får en mer jevn fordeling av kommunens ressursinnsats til grunnskole. - Det forutsettes at antall elever per lærer ikke skal øke, men at frigjort ressurs brukes fleksibelt for å styrke læringsmiljøet etter behov. - Færre enheter vil øke skolens forutsigbarhet når det gjelder endringer i elevtall. 5

6 Sikre alle elever og lærere et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. - Færre skolebygg vil kunne effektivisere drift og vedlikehold. - Større skoler vil gi elever et større utvalg av venner. - Elever og lærere sikres et større faglig miljø. 6

7 Alternativ A: Heddal barneskole lokalisert på Rygi 7

8 A: Rygi + Yli + Nordbygda på Rygi vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Bygg A: "Midtbygget" 3 etg. A 176m2 Rundsum riving Bygg B: gymsal osv oppgradering Bygg C: utenom barnehage oppgradering Uteområde inkludert evt tomtekjøp Rundsum oppgradering Nye bygg + å bygge sammen med gammelt nytt bygg SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på og kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. En utbygging på Rygi skole må ta hensyn til gjeldende reguleringsbestemmelser av Området er regulert som spesialområde. Det innebærer at: Alle endringer som i utforming, materialvalg og fargevalg har betydning for landskapsbildet, bygningsbildet og historisk/antikvariske forhold så vel som nyanlegg, nybygg, tilbygg, vedlikehold eller riving av hus/deler av hus skal utføres på en slik måte at omkringliggende kulturlandskap, med Heddal stavkirke og Rygigårdene som dominerende landskaps- og bygningselementer, blir vernet/styrket. Meldepliktige arbeider skal forelegges fylkeskonservatoren til uttalelse før behandling i bygningsrådet/hts. Den nyeste delen av skolen og barnehagen er bygd etter at området blei regulert som spesialområde. De trafikale forholdene ved Rygi skole må gjennomgås grundig i denne sammenhengen, men etter rådmannens vurdering bør det være mulig å finne gode løsninger også på dette området. Utearealet er stort nok til å møte minimumskravene i veileder fra Sosial og Helsedirektoratet, som sier at en middels stor skole (mellom 100 og 300 elever) skal ha m 2. Dagens areal ved Rygi skole er på drøye m 2. Skolen har god tilgang til ytterligere areal via gang- og sykkelveien gjennom området. De bruker i dag området ved bygdetunet aktivt i undervisningen og har her sin egen kjøkkenhage. Jordene rundt skolen brukes også i dag til aktiviteter vinterstid med oppkjørte skiløyper, og en har tilgang til deler av område bak skolen. Her kan det være plass til varierte aktiviteter. Uteområde m 2 med eksisterende bygg og parkering m 2 i lia bak skolen. Deler av jordbruksareal brukes om vinteren med skiløyper (ca m 2 ) Kjøkkenhage på bygdetunet brukes av skolen Nødvendige parkeringer: ca 50 (for ansatte i barnehage og skole) Hele området rundt skolen inkludert skolens område er fredet. Det skal være plass til 4 busser samtidig. Avkjøringen fra europaveien til nåværende parkering ved stavkirka dekker dagens løsning og Vegvesenet avgjør om avkjøringen må endres dersom parkeringsarealet/ trafikkgrunnlaget økes. Avstand fra Yli til Rygi er 4,7 km, og alle barn fra Yli vil ha rett på skoleskyss. Parkeringsløsningen krever reguleringsendring. Gang- og sykkelvei fra Yli til E134 (over Heddøla) kan bli et tema. Kommunens forpliktelser forutsettes ivaretatt ved at det tilbys skolebuss. Det er stor sannsynlighet for at av- og påstigning i forbindelse med busser kan ivaretas med eksisterende løsning ved stavkirken. Skolebarn bør kunne settes av ved parkering for stavkirken. Regionalt kulturminnevern hos fylkeskommunen må godkjenne alle løsninger i området. Skoleveien har noen uheldige krysninger av europaveien. Dette vil være som dagens situasjon. Endring av skolestrukturen endrer generelt sett ikke situasjonen. Av-og påstigning for barnehagen bør utbedres. 8

9 Av- og påstigning for skolen og parkering for ansatte bør legges ved parkering for stavkirken. Teknisk sett er det enkelt å gjennomføre og det er god plass til utvidelse av parkeringsarealet med parkeringsplasser og 4 bussoppstillingsplasser i forbindelse med parkeringen til stavkirken. Dette er på privat grunn og krever ny reguleringsplan. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2 Reduksjon av areal hvis Rygi velges: Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3 Økt areal på Rygi skole økte årlige driftsutgifter på ca kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 5 Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca kr 6 Økt administrasjon på Rygi skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 7 Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Skoleskyss: De fleste elevene fra Yli og Nordbygda vil ha krav på skyss til Rygi skole. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. 13 Midtbygget rives og blir erstatta av nytt bygg i 2 etasjer. 14 Må erverves areal for parkering og bussoppstilling. Dette er mulig å få til i området ved innkjøringen til parkering for stavkirkeområdet. (Se skisse over Rygi-alternativet) 15 Innkjøring til parkering og bussoppstilling: 16 Rygi skole ligger nær gravplassen ved stavkirka. Begravelser skjer normalt kl. 11 og kl. 13, og det vil normalt ikke være noe problem at skole og kirke er i samme område og utøver sine aktiviteter. Vi har ikke noen tilbakemeldinger om at kirkegårdsfreden har blitt forstyrra av skolens virksomhet, og det anses ikke som noe problem, selv om skolen blir utvida. 17 Dersom elevtallet samla sett i Heddal øker sterkt og det blir behov for mer enn to paralleller ved skolen, vil dette alternativet være mindre egna enn Vidar-alternativet. Planlagt løsning gir rom for en økning av dagens elevtall på ca 40 %. 18 Utbygging på Rygi må ta høyde for mulig utvidelse av barnehagen der. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Rygi velges som lokalisering: ca kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Nordbygda. 9

10 Alternativ dersom Rygi ikke kan bygges ut: Alternativ A1: Heddal barneskole lokalisert på Vidarvoll 10

11 A1. En ny barneskole i Heddal lokalisert på Vidar nybygg på ca 3200 m 2 inkl. grendehusfunksjon 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Rive eksisterende grendehus Skole med gymsal nytt bygg Grendehusfunksjoner, garderober for utendørsaktiviteter (dagens grendehus er i overkant av 400 m2) nytt bygg Tomtekjøp og riving + uteområder for elever og parkering Rundsum SUM ( inkl.mva) Det må gjennomføres omregulering for skole, uteområder, parkering og avkjøring fra E134. Krysning av E134 for skoleelever er en dårlig løsning for noen elever. Denne situasjonen vil være den samme som for Rygi-alternativet. Skolevei er tilsvarende som for Rygi, men flere elever vil ha behov for skoleskyss. Skoler og barnehager bør generelt sett ikke ha uteareal nærmere E134 enn 70 meter uten støyskjerming. Støy fra E134 må vurderes, og støyskjerming kan være aktuelt. Det kan komme et krav om kanalisert kryss (trafikkøy) på E134. Dette må tas opp med Vegvesenet. Det er lite plass ved eksisterende avkjøring fra E134. E134 svinger i aktuelt området og rundkjøring kan være nødvendig. Vegvesenet kan kreve at dette utføres og dekkes av kommunen. Det kan komme krav fra Vegvesenet om tilkobling av andre veier (redusere antall avkjørsler fra E134). Mulig målestokk på kostnader: Anlegget med rundkjøring inn til Haugmotun ble utført i 2006 og kostet 8 millioner kroner (inkl. mva). Det er da tatt med tilførselsveier som også må være med dersom det blir ny rundkjøring. Det er trukket fra ca 1 million kroner for kulvert for en bekk. I 2006 dekket kommunen hele prosjektsummen. (Indeksreguleringen fra Statistisk Sentralbyrå for veianlegg gir en prisstigning til i år på 32,2 % fra 2006 og til nå. Ved å justere prisen til dagens nivå blir prosjektsummen rundt 10 millioner kroner.) Det må lages et system for busser, dette er arealkrevende. Berørte arealer er delvis kommunens, Heddal Idrettslags og private. Tomteerverv må avklares. Bruksmuligheter for idrettsområde/ friområde må avklares. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3. Reduksjon areal på Rygi skole ca 1500 m 2 reduserte årlige driftsutgifter på ca kr 4. Økt areal på ny felles barneskole økte årlige driftsutgifter på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda/Rygi skole - årlig besparelse på ca kr 7. Økt administrasjon på ny barneskole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 8. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Mange av elevene fra Yli og Nordbygda og Rygi vil ha krav på skyss til en ny felles barneskole for Heddal. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. Skolen bygges på kommunal grunn, men det må erverves noe ekstra areal. 14. Grendehus i Heddal må rives for å gi nok areal til den nye skolen, som også skal fungere som grendehus for bygda videre. 15. Svært bra med uteareal knytta til idrettsanleggene i området og omliggende areal, særlig med hensyn til ballrelaterte aktiviteter. 11

12 16. Når det gjelder innkjøring til parkering og bussoppstilling, kreves det mer tid for å klarlegge muligheter og krav. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen ca kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av kr. Utgifter knytta til avkjøring på Vidar er ikke tatt med i beregningene krav til løsning bestemmes av Vegvesenet. Kostnaden for rundkjøring/kanalisert kryss blir sannsynligvis kommunal. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 3 tomme skoleanlegg på Yli, Rygi og Nordbygda. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 12

13 Alternativ B: Heddal barneskole lokalisert på Nordbygda 13

14 B: Rygi + Yli + Nordbygda på Nordbygda vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Kjeller (190 m2) Rundsum oppgradering Bygg A. Gymsal: oppgradering Bygg B. 1 klasse oppgradering Bygg C.Mediateket:: oppgradering Bygg D. Klasserom: oppgradering plan 2 etg: OK oppgradering Tilbygg: SFO Avdeling nytt bygg Overbygget inngangsparti: oppgradering Bygge inn noe av dette til garderobe. Ca 50m2 Uteareal og tomt Rundsum Nybygg nytt bygg SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på ca m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal hvis Nordbygda velges: Rygi skole ca 1500 m 2 utenom barnehagen årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3. Økt areal på Nordbygda skole økte årlige driftsutgifter på ca kr 4. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca kr 6. Økt administrasjon på Nordbygda skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 7. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 8. Ingen endring av merkantil ressurs 9. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12. Antatt økte utgifter til skyss dersom Nordbygda velges som lokalisering av en felles barneskole for Heddal, fordi flere barn vil ha behov for skyss. Ekstra årlig utgift beregna til kr. 13. Uteareal som i dag fungerer bra. Utenfor selve skoletomta er det etablert grusbane, sykkelløype, område for hyttebygging, ski- og akebakke og annen leik. Lavvo i området er planlagt gjenoppbygget. 14. Parkeringsplass og oppstillingsplass for busser må være i samsvar med behov. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Nordbygda velges som lokalisering: ca kr. Flere elever vil ha behov for skyss ved å velge Nordbygda som lokalisering av felles barneskole i Heddal. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til ca kr. Kostnad til bussoppstillingsplasser kommer i tillegg. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Rygi. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 14

15 Alternativ C: Tinnesmoen skole (for Tinnesmoen og Lisleherad) 15

16 C: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: a) Permanent løsning: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Tinnesmoen I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A oppgradering Nytt bygg for SFO nytt bygg Kjeller: Bygg B. Gymsal: oppgradering Bygg C. Personal, forming: oppgradering Uteområde Rundsum Nytt bygg/ utvidelse for personal nytt bygg SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole og barnehage (oppvekstsenter) ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 3. Ingen endring av merkantil ressurs 4. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 13,5 stillinger, i dag har de to skolene til sammen ca 15,5 stillinger. Årlig besparelse på 2 stillinger utgjør en årlig innsparing på ca 1,1 mill. kr. 5. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 1 skole anslag kr. 6. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 7. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Tinnesmoen skole, og den kommunale andelen til spesialskyss blir dermed redusert. 8. Denne skolen vil i hovedsak ha elevgrunnlag til 1 klasse på hvert årstrinn. 9. Uteareal som i dag noe som er godt innenfor anbefaling i veileder også med økt antall elever. Ingen muligheter til utvidelse, men skolen har tilgang til friområder i nærmiljøet. 10. Tinnesmoen skole ligger nær gravlunden i Notodden. Begravelser skjer normalt kl. 11 og kl. 13, og det vil normalt ikke være noe problem at skole og kirke er i samme område og utøver sine aktiviteter. Vi har ikke noen tilbakemeldinger om at kirkegårdsfreden har blitt forstyrra av skolens virksomhet, og det anses ikke som noe problem, selv om skolen blir utvida. 11. Oppstillingsplass for buss lar seg løse på en trygg og god måte. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av tomt skoleanlegg i Lisleherad. 16

17 C1: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: b) Midlertidig i løsning dersom alternativ D eller E velges: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Tinnesmoen I alt Midlertidig løsning innebærer en ekstra belastning for både elever, ansatte og foresatte, og det må vurderes nøye om den kortsiktige økonomiske gevinsten står i samsvar med dette. 2. Leie brakker for å dekke behov for areal personalrom og arbeidsrom for de ansatte. 3. Leie brakker dersom SFO må ha større plass. 4. Ekstra bygningsmessig areal på Tinnesmoen er bare aktuelt inntil ombyggingen av Sætre skole er ferdig. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Total årlig kostnad for denne løsningen: ca kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca kr. 17

18 Alternativ D: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad) og NUSK på Sætre 18

19 D: En barneskole på Sætre utenom Høgås og Tveiten - NUSK blir på Sætre: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre NUSK Tinnesmoen kl. 9. kl. 10.kl. Sum Lisleherad I alt Totalt elevtall på skolen 617 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A (NUSK) oppgradering Kjeller (484 m2) loft: ( 150 m2) Mellom bygg mellom A og B: oppgradering Bygg B (NUSK) oppgradering Kjeller (655 m2) Rundsum oppgradering Bygg C: oppgradering Kjeller (100 m2) Mellom bygg mellom C-D-E-F oppgradering Bygg D: oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg F: oppgradering Kjeller (187 m2) Ekstra bygg for barneskole nytt bygg Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg nytt bygg Bygg E: oppgradering Kjeller (400 m2) Uteområder: må oppgraderes. Rundsum oppgradering Heis Rundsum oppgradering SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Nåværende uteområde er m 2. (kommunal grunn på m 2. + område som skolen nå leier m 2 ) Bak skolen ligger C og D -byggene eies av Statsbygg. D-bygget leies av Statsbygg. Statsbygg har uttrykt ønske om å selge disse byggene. De er ikke tilrettelagt for universell utforming. Parkering foran idrettshallen er kommunens og brukes av skolen i dag. Det er ønskelig å koble sammen uteområdet med idrettsbanen og idrettshallen uavhengig av hvilken skole det blir på Sætre. Omlegging av fylkesveien på andre siden av idrettsbanen ligger inne i kommuneplanen men er ikke regulert. Denne ble kostnadsestimert til 23 millioner kroner i

20 Det kan vurderes er å legge dagens trase i kulvert forbi skolen. Det er ikke sikkert at dette lar seg gjennomføre. Det kan vurderes å lage undergang under eksiterende vei. Krav til universell utforming er 1:20. Dette gir inngrep i skolegården og parkeringsplassen ved hallen. 20

21 Alle endringer av fylkesveien krever omregulering. Dette vil ta minimum ca 1,5 år. Kommunen må sannsynligvis dekke det aller vesentligste av kostnadene. Etter en gjennomgang av garderobeanlegget i kjelleren på idrettshallene på Sætre/ Sport er følgende kommet frem: Alle overflater erstattes (vegger/ gulv/ tak) med unntak av noen lærergarderober som nylig er oppgradert. Planløsningen beholdes. Alt elektrisk anlegg byttes ut. Hele røropplegget byttes ut med unntak av avløpsnettet. Alle dører byttes ut og det settes dørautomatikk på ca 10 dører. Innredningen byttes ut. Det settes inn nye vinduer i lysgraver. Ventilasjonskanaler rengjøres. Ventilasjonsaggregatet oppgraderes dersom det er nødvendig. Det settes inn tilbakeslagsventil i ny kum på avløpsanlegget (utenfor yttervegg) Antatt prosjektsum 8 millioner kroner + mva, totalt 10 millioner kroner. Dette er et overslag som har med noe for usikkerhet. Det forutsettes at avløpsanlegget og kanalene for ventilasjonsanlegget kan beholdes. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2 Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca kr 5 Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 100 % - økte årlige driftsutgifter på ca kr 6 Barnekolen vil ha elevgrunnlag til tre paralleller på alle trinn 7 Ungdomsskolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 28 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 31 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 13 Med mindre det skjer en boligutvikling på Tveiten ut over mot Gjestrud, vil elevtallet på Tveiten etter all sannsynlighet være på dagens nivå. Det vil bety at det ikke er elevgrunnlag for to paralleller på alle trinn. 14 Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. Skolene på Sætre må sikres tilgang til bruk av gressbane og grusbane i skoletida. 15 Den gamle idrettshallen trenger oppgradering av belegg, garderober og dusjanlegg. 16 Spesialrom: Kroppsøving, forming og heimkunnskap: a. Kapasiteten i den gamle idrettshallen er vurdert som tilstekkelig selv om det skulle bli opp mot 30 klasser på skoleanlegget på Sætre. b. Aulabygget må gjennom ombyggingen utformes slik at den dekker behovet for rom til forming, musikk og heimkunnskap. c. Aulaen må gjennom ombyggingen bli funksjonell for felles arrangement ved skoleanlegget. 17 Trafikk omlegging av veg i området bør være en forutsetning for å kunne ta i mot flere elever i området. Dette kan løses ved å gjennomføre tiltak i tråd med gjeldende reguleringsplan (fylkesveg nedenfor den gamle gressbanen) eller ved senking av dagens vegtrase i kombinasjon med en trygg overgang til gressbanen. Trafikk til og fra HiT er med på å øke belastningen i området. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 4,4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. Skyssutgifter: Ingen vesentlig endring ut fra dagens nivå. Oppgradering av gammel idrettshall kommer i tillegg anslått til ca 10 mill. kr. Utgifter ved omlegging av fylkesveien i området kommer i tillegg. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. 21

22 Alternativ E: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen, Lisleherad og Tveiten) på Sætre 22

23 E: En barneskole på Sætre utenom Høgås - NUSK flyttes til Tveiten: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre Tinnesmoen Tveiten Lisleherad I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A oppgradering Kjeller (484 m2) loft: Mellom bygg mellom A og B: oppgradering Bygg B oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg C: oppgradering Kjeller (100 m2) - Mellom bygg mellom C-D-E-F oppgradering Bygg D: oppgradering Kjeller (655 m2) - Bygg E: oppgradering Kjeller (400 m2) - Bygg F: oppgradering Kjeller (187 m2) Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg nytt bygg Uteområder: må oppgraderes. Rundsum oppgradering Heis Rundsum oppgradering SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Nåværende uteområde er m 2. (kommunal grunn på m 2. + område som skolen nå leier m 2 ) Bak skolen ligger C og D -byggene eies av Statsbygg. D-bygget leies av Statsbygg. Statsbygg har uttrykt ønske om å selge disse byggene. De er ikke tilrettelagt for universell utforming. Parkering foran idrettshallen er kommunens og kan kanskje delvis brukes av skolen. Det er ønskelig å koble sammen uteområdet med idrettsbanen og idrettshallen Omlegging av fylkesveien på andre siden av idrettsbanen ligger inne i kommuneplanen men er ikke regulert. Denne ble kostnadsestimert til 23 millioner kroner i Det kan vurderes er å legge dagens trase i kulvert forbi skolen. Det er ikke sikkert at dette lar seg gjennomføre. Det kan vurderes å lage undergang under eksiterende vei. Krav til universell utforming er 1:20. Dette gir inngrep i skolegården og parkeringsplassen ved hallen. Alle endringer av fylkesveien krever omregulering. Dette vil ta minimum ca 1,5 år. Kommunen må sannsynligvis dekke det aller vesentligste av kostnadene. Etter en gjennomgang av garderobeanlegget i kjelleren på idrettshallene på Sætre/ Sport er følgende kommet frem: Alle overflater erstattes (vegger/ gulv/ tak) med unntak av noen lærergarderober som nylig er oppgradert. Planløsningen beholdes. Alt elektrisk anlegg byttes ut. Hele røropplegget byttes ut med unntak av avløpsnettet. Alle dører byttes ut og det settes dørautomatikk på ca 10 dører. Innredningen byttes ut. 23

24 Det settes inn nye vinduer i lysgraver. Ventilasjonskanaler rengjøres. Ventilasjonsaggregatet oppgraderes dersom det er nødvendig. Det settes inn tilbakeslagsventil i ny kum på avløpsanlegget (utenfor yttervegg). Antatt prosjektsum 8 millioner kroner + mva, totalt 10 millioner kroner. Dette er et overslag som har med noe for usikkerhet. Det forutsettes at avløpsanlegget og kanalene for ventilasjonsanlegget kan beholdes. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr Ingen reduksjon av areal på Tveiten skole arealet tas i bruk av NUSK 4. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Tveiten skole - årlig besparelse på ca kr 7. Reduksjon av administrasjon inspektør Tveiten skole - årlig besparelse på ca kr 8. Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 200 % - økte årlige driftsutgifter på ca kr 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 44 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 47 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 3 skoler anslag kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen og Tveiten vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 14. Denne skolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle årstrinn. 15. Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. Skolene på Sætre må sikres tilgang til bruk av gressbane og grusbane i skoletida. 16. Den gamle idrettshallen trenger oppgradering av belegg, garderober og dusjanlegg. 18 Spesialrom: Kroppsøving, forming og heimkunnskap: a. Kapasiteten i den gamle idrettshallen er vurdert som tilstekkelig selv om det skulle bli opp mot 30 klasser på skoleanlegget på Sætre. b. Aulabygget må gjennom ombyggingen utformes slik at den dekker behovet for rom til forming, musikk og heimkunnskap. c. Aulaen må gjennom ombyggingen bli funksjonell for felles arrangement ved skoleanlegget. 17. Trafikk omlegging av veg i området bør være en forutsetning for å kunne ta i mot flere elever i området. Dette kan løses ved å gjennomføre tiltak i tråd med gjeldende reguleringsplan (fylkesveg nedenfor den gamle gressbanen) eller ved senking av dagens vegtrase i kombinasjon med en trygg overgang til gressbanen. Trafikk til og fra HiT er med på å øke belastningen i området. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. Oppgradering av gammel idrettshall kommer i tillegg anslått til ca 10 mill. kr. Utgifter ved omlegging av fylkesveien i området kommer i tillegg. 24

25 Denne løsningen krever at NUSK flytter til Tveiten skole. Da må den skolen bygges ut. Alternativ E fortsetter: NUSK flytter til Tveiten NUSK har behov for noe mer spesialrom til mat og helse (heimkunnskap), naturfag, kunst og håndverk (forming) og kroppsøving. Nåværende bygningsmasse på Tveiten dekker ikke behovet for arbeidsrom og personalrom for ungdomsskolens ansatte. 25

26 Elevtall for ungdomsskolen: 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Oppgraderinger og tilpasninger 2400 Rundsum Oppgradering Utvidelse av gymsal 100 Rundsum nytt bygg Nybygg: 2 klasserom, sløyd, forming, nytt bygg heimkunnskap, personal SUM ( inkl.mva) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Ingen endring ut fra dagens nivå. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 34 mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. Summert for tiltak som omfatter skoleanlegg både på Sætre og Tveiten (Alternativ E): Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. 26

27 Alternativ F: Oppvekstsenter i Lisleherad 27

28 F) Oppvekstsenter i Lisleherad. (Fra utredning i kommunestyresak 108/10 sitat i kursiv) Hva er et oppvekstsenter? Det som kjennetegner et oppvekstsenter er at barnehagen og skolen er slått sammen til en virksomhet, med en virksomhetsleder for både barnehage og skole. Målsettingen er at barnehage og skole sammen skal skape en oppvekstarena som bidrar til å sikre gode lærings- og aktivitetsmuligheter for barn fra 0-13 år i nærmiljøet rundt barnehagen og skolen. Delmålene er at det sammen med og i forståelse med barnas hjem skal bidra til å sikre kontinuitet og kvalitet for det enkelte barns utvikling og læring, og sammen bidra til å videreutvikle et godt oppvekstmiljø i nærområdet. For at det skal være attraktivt for familier med barn og flytte til dette området bør det være gode oppvekstvilkår. Det innebærer for de fleste at det er barnehage og skole i nærmiljøet. At skolevei en oppleves som trygg og helst i gåavstand for barna er et pluss. Det er nok fremdeles slik at unge foreldre velger seg til boområder der det er skole og barnehage i umiddelbar nærhet. Med felles ledelse, felles arealer og med gode muligheter for å utnytte ressursene best mulig er det vært mulig å følge barna fra de starter i barnehagen til de går ut av syvende klassetrinn. For barn med spesielle behov kan det være ekstra utfordringer knyttet til det å skifte miljø. Slik har en mulighet for å følge disse barna fra barnehage til skole og legge til rette på en god måte pga. samarbeidsformen som et oppvekstsenter skal inneha. Små skoler har ikke bedre resultater enn store skoler er det slått fast. Det betyr ikke nødvendigvis at små skoler ikke har livets rett. Lisleherad skole er en «liten» skole. Det har vist seg at små skoler ikke har bedre resultater enn store skoler. Da er det i stor grad skoleresultater en har sett på som vurderingskriterier. Verdier som ikke måles i skoleprestasjoner får lite uttelling i målinger. At elever er i stand til å ta andres perspektiv, at de er ansvarsfulle og kan gi omsorg til elever med funksjonshemninger er verdifull erfaring som ikke er like lett å måle. Hvis vi vil kan en liten skole være en god skole. Den kan være med på å fremme respekt for det enkelte individ og respekt for at alle er like mye verd, uansett. Det kommer an på hvordan skolen er organisert, hvilke verdier den bygger på og om den har gode lærere som vet og sette pris på de mulighetene som ligger i at skolen ikke er en stor enhet hvor mye tid må gå til nødvendig planlegging/organisering osv. At det er kort vei til alle ledd- både i fht. barnehage, leder, foreldre er en fordel. For at etablering av et oppvekstsenter skal bli vellykka, må følgende faktorer være på plass: Barnehage og skole må være samlokalisert Ledelsen ved barnehagen og skolen må ha felles mål og ønske om å skape et fellesskap av likeverdige samarbeidspartnere Ledelsen må motivere for og til rette for samarbeid på tvers av profesjoner Roller og forventninger må avklares Alle i senteret må oppleve å være del av en mestrings- og omsorgsarena Vi-følelsen er svært viktig Fellesskapet skal dyrkes og odles, samtidig som egenarten i barnehage og skole må ivaretas Samla lederressurs i et oppvekstsenter må sikre at alle blir sett Lisleherad barnehage er vedtatt nedlagt fra og med (Jfr. kommunstyresak 123/11). Vedtaket innbefatter en innsparing i 2012 på 3 millioner kroner, med ytterligere innsparing på 1 million kroner i Dersom en skulle etablere oppvekstsenter i Lisleherad, må den vedtatte innsparingen reverseres, samtidig som det vil skape et behov for investering i skole/barnehage i Lisleherad. Elevtall ved Lisleherad oppvekstsenter: (Antall barn i barnehage ukjent) 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Barnehage? M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Skole Oppgradering Uteområde - tomt Rundsum Oppgradering Barnehage nytt bygg SUM ( inkl.mva) 28

29 Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Lisleherad skole har tilgang på nærmest ubegrensa med utearealer og bruker dem systematisk og aktivt i undervisningen hele året. Ingen andre skoler vil kunne tilby det samme til sine elever. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Økning på om lag 4 mill. kr. som følge av reetablering av barnehage i Lisleherad. Økte driftsutgifter som følge av økt areal: ca kr Investeringsbehov for denne løsningen: ca kr Ingen endring av dagens skyssutgifter. Samla oversikt over alternativene: 1,0 mill. kr Skyss og økt areal 4,0 mill. kr Reetablere barnehage *Finanskostnader ved byggestart Omfatter: Investering: Driftsutgifter: 2014 A: Rygi mill. kr -3,8 mill. kr Barneskole Nordbygda 2,9 3,6 mill. kr på Rygi Yli A1: Rygi 91 mill. kr -3,7 mill. kr Barneskole Nordbygda på Vidarvoll Yli 4,9 mill. kr B: Rygi mill. kr -3,3 mill. kr Barneskole Nordbygda på Nordbygda Yli 2,7-3,6 mill. kr C: Barneskole Tinnesmoen mill. kr -2,5 mill. kr på Tinnesmoen Lisleherad 1,0-1,9 mill. kr D: Sætre mill. kr -4,4 mill. kr Barne og u-skole Tinnesmoen på Sætre Lisleherad 3,7-6,8 mill. kr E: Sætre mill. kr -5,2 mill. kr Barneskole Tinnesmoen på Sætre Tveiten Lisleherad Ombygging + nybygg på Sætre 2,9-5,8 mill. kr Ombygging + nybygg for NUSK på Tveiten NUSK til Tveiten NUSK 34 mill. kr 1,8 mill. kr F: Lisleherad oppvekstsenter Lisleherad mill. kr 0,8 1,4 mill. kr Oversikten viser at alle alternativene til løsninger kan gi betydelige årlige innsparinger på drift med unntak av etablering av oppvekstsenter i Lisleherad. Oversikten viser også at det er svært store investeringsbehov vi står ovenfor de kommende åra. Oppgradering av idrettshallen er ikke tatt inn i tabellen, men er grovt anslått til å koste ca 10 mill. kr. Utgifter ved omlegging av fylkesveien i området kommer i tillegg. *Forutsetninger for finanskostnadene: 1) 40-års avdragstid, 2) Rentebanen følger økonomiplanen, 3) Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig. 1 mill. investert gir en årlig finanskostnad på kr. 29