En skolestruktur for fremtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En skolestruktur for fremtiden"

Transkript

1 En skolestruktur for fremtiden Rådmannens innstilling 1

2 Utredning - en skolestruktur for fremtiden Bakgrunn i saken: Kommunestyresak 50/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Saken utsettes til møte Kommunestyresak 60/10: Skolestruktur i Notodden Vedtak: Nåværende skolestruktur beholdes. Kommunestyresak 108/10: Oppvekstsenter i Lisleherad Vedtak: 1. Lisleherad barnehage legges ikke ned. 2. Det opprettes et oppvekstsenter i Lisleherad ifølge investeringsplan for skolebygg. Kommunestyresak 109/10: Prioritert investeringsplan skolebygg Vedtak: 1. Prioritert investeringsplan for skolebygg gjennomføres med gjeldende økonomiplan for investeringer. 2. Resterende investeringsbehov vurderes i framtidige investeringsbudsjett. Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende endringer i skolestrukturen: a. Yli, Rygi og Nordbygda på Rygi. Dersom utredningen skulle vise at Rygi skole ikke lar seg utbygge, skal også ny skole (skolebygg) utredes. b. Yli, Rygi og Nordbygda på Nordbygda. c. Tinnesmoen og Lisleherad på Tinnesmoen. d. Lisleherad, Tinnesmoen og Sætre på Sætre. e. Lisleherad, Tinnesmoen, Tveiten og Sætre på Sætre. NUSK flyttes til Tveiten. f. Lisleherad oppvekstsenter. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede barnehagestrukturen. 2

3 Faktagrunnlag: Elevtall ved grunnskolene skoleåret i Notodden basert på tall pr : 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum GR b-skole Høgås Lisleherad Nordbygda Rygi Sætre Tinnesmoen Tveiten Yli GR u-skole HUSK NUSK Fødte barn Registrert i Oppad Antall elever SSB Antall Født i Antall Skolestart Antall

4 Allerede vedtatt utbygging i gjeldende investeringsplan: Høgås skole - byggestart 2012 anslag på ca 16 mill. kr for å dekke dagens behov. Plan for hvordan skolen kan bygges ut til å romme to paralleller på hvert klassetrinn foreligger. Skoleanleggene på Sætre: Anslag på 70 millioner - start i 2014 I denne utredningen legges følgende til grunn: Tidligere utredninger om skolestruktur med fokus på kvalitet. (K-sak 0050/10) Prioritert investeringsplan for skole i sammenheng med budsjett Endringer i investeringsbehov er vurdert opp mot det som ligger i denne planen. (K-sak 0109/10). Utbyggingskostnad på kr pr m 2 ved nybygg inkl. mva. (Unntak: Evt. utbygging av barneskole på Vidarvoll antas å kunne bli noe billigere opererer med kr pr m 2 ) Renoveringsbehov: Ut fra erfaringstall fra HUSK kr pr m 2 inkl. mva på skolene som er med i denne utredningen. Tall i tidligere vedtatt investeringsplan er justert opp slik at de er sammenlignbare og i tråd med erfaringstall fra ombyggingen av gamle lokaler ved Heddal ungdomsskole. Denne oppjusteringen er gjort sammen med utbyggingsavdelingen i Notodden kommune og ekstern arkitekt. o Dersom en nøyere gjennomgang av byggene viser at dagens bygningsmasse kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Det legges inn alternative kostnader beregna ut fra anslag på og kr pr m 2 inkl. mva. Hvert alternativ vil da inneholde variasjon i investeringsbehov med en øvre og nedre ramme. Årlige driftsutgifter på 500 kr pr m 2 (oppvarming, reinhold, vedlikehold) ut fra gjennomsnittlige erfaringstall. 1 rektorstilling koster årlig om lag kr inkl. sosiale kostnader. 1 lærerstilling koster årlig om lag kr inkl. sosiale kostnader. Merkantile stillinger er ikke redusert i forslagene, men de må ses i sammenheng med valgt struktur. Elevers behov for fysisk aktivitet i skoletida blir stadig viktigere og må ivaretas ved valg av struktur. Frigjorte arealer som resultat av endra skolestruktur gir ulike muligheter for alternativ disponering. o o o Omdisponering til andre skole- eller barnehageformål Omdisponering til andre kommunale tiltak (boenheter, kontorer, lager etc.) Salg på det private marked Veileder fra Sosial- og helsedirektoratet tilsier at en bør tilstrebe seg uteområder på 50 m 2 per barn. Det er et minimum på m 2 for inntil 300 barn. For store skoler anbefales det ca m 2 og et tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. (300 elever: m 2, 400 elever: m 2, 500 elever: m 2, 600 elever: m 2 ) Barnehager bør ha ca 25 m 2 per barn Kvalitet i skolen: Denne utredningen tar utgangspunkt i kvalitetskriterier fra tidligere utredning om skolestrukturen i Notodden, jfr. kommunestyresakene 50/10 og 60/10. Den utredningen bygde i stor grad på stortingsmelding 31 ( ): Kvalitet i skolen. Kort oppsummert peker meldingen på 6 områder som påvirker kvaliteten i skolen: (Sitat satt i kursiv) Samspill mellom lærer og elev Lærernes kompetanse slik den kommer til uttrykk i samspillet mellom lærer og elev er det viktigste i opplæringen som kan fremme elevenes læring. Det finnes en rekke undersøkelser som har identifisert hvilke trekk ved dette samspillet som har betydning (Sammons 1998, Mortimer 1998). Dette er lærernes evner til å etablere et godt sosialt miljø, skape ro og orden i undervisningssituasjonen, legge vekt på læring, gi variert undervisning og gode tilbakemeldinger, samt å samarbeide godt med hjemmene. (s. 26) Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i livet. Regjeringens barnehageløft og St.meld. nr. 16 ( ) inngår i satsingen på tidlig innsats og livslang læring. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur for å gripe inn uansett alder. ( s. 33) Lærerens utdanning Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring (Darling-Hammond 2004). En studie av norske lærere finner også at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevresultater, men at effekten av formalkompetanse er ulik i ulike fag (Falck og Naper 2008). For matematikk gir økt formalkompetanse bedre faglige prestasjoner, både på 4

5 nasjonale prøver og avgangsprøver. Det er spesielt en sterk effekt når læreren er lektor, det vil si lærer med faglig fordypning på master- eller hovedfagsnivå. Effekten på resultater i lesing på de nasjonale prøvene, er svært lik det som avdekkes for matematikk. For engelsk skriftlig til avgangsprøven og for de nasjonale prøvene i engelsk lesing finner forskerne derimot ingen signifikant effekt av økt formalkompetanse. (s. 35) Systematisk kompetanseheving Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter i yrket og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeierne som har hovedansvaret for at lærere får den kompetanseutviklingen de trenger. (s. 39) Ledelse i et skolefelleskap Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. Det er godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene (Marzano 2003). En OECD-studie slår også fast at skoleledelsen har vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø (OECD 2008). Rektor og den øvrige ledelsen har betydning for elevenes læringsutbytte og trivsel på flere måter. Først og fremst ved å ha ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen må også prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. (s. 44) Lokale skoleeiere og statlig styring Staten setter nasjonale rammebetingelser for grunnopplæringen. Kommunen har ansvaret for gjennomføringen. Ansvaret for gjennomføringen forutsetter at skoleeier har evne og vilje til å ha fokus på kvalitet i grunnopplæringen. Skoleeier må vurdere sterke og svake sider ved egne skoler, og ha styringsvilje og evne til å pålegge tiltak der det er nødvendig. I kommunestyresakene 50/10 og 60/10 vurderte rådmannen at en organisering av skolene i Notodden i færre og større enheter ville bidra til å fremme kvaliteten. Den vurderingen står fortsatt ved lag, og her følger noen av begrunnelsene: Notodden kommune bør organisere skolene sine etter følgende hovedprinsipp: 1. To eller flere paralleller (2 eller flere klasser på samme årstrinn) ved hver skole. 2. Der det ikke er mulig bør skolene være fulldelte. ( Skolen har egne klasser på hvert årstrinn) Skolene bør organiseres med flere paralleller på denne måten: klasse innen samme skole klasse på en skole. Flere paralleller begrunnes i følgende: Lærers betydning for elevers læring. - Større enheter vil legge til rette for at hver skole har større bredde i sin samla kompetanse. Dette vil legge til rette for solide faglige miljøer som kan utvikle hverandre faglig. - Ved å ha færre enheter, vil lærertettheten i hver enkelt klasse økes. Forutsatt at dagens ressursnivå beholdes, vil det si at man har større mulighet til tidlig innsats, tilpassa opplæring og flere delingstimer på den enkelte skole/i den enkelte klasse. En høyere pedagogtetthet kreves for å nå sentrale føringer på en god måte. - Notodden kommune vil kunne oppnå en mer effektiv skoleledelse som vil bli mer i stand til å utøve pedagogisk ledelse og legge til rette for god tidsbruk. Stortingsmelding 31 peker på at dette er viktig for kvaliteten på undervisningen. - PPT og helsestasjon vil kunne bruke mer tid på hver enkelt skole. Det vil hjelpe lærerne til å få god kvalitet på undervisningen. Legge til rette for et mer likeverdig skoletilbud for alle elever i kommunen, uavhengig av bosted. - SSB KOSTRA viser at Notodden kommune har større driftsutgifter pr elev enn landsgjennomsnittet på grunnskole. Når en går inn på fordelingen av denne ressursen mellom skoler i Notodden kommune, viser det seg at den er svært ujevnt fordelt. - Større enheter vil sikre at alle elever i Notodden får en mer jevn fordeling av kommunens ressursinnsats til grunnskole. - Det forutsettes at antall elever per lærer ikke skal øke, men at frigjort ressurs brukes fleksibelt for å styrke læringsmiljøet etter behov. - Færre enheter vil øke skolens forutsigbarhet når det gjelder endringer i elevtall. 5

6 Sikre alle elever og lærere et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. - Færre skolebygg vil kunne effektivisere drift og vedlikehold. - Større skoler vil gi elever et større utvalg av venner. - Elever og lærere sikres et større faglig miljø. 6

7 Alternativ A: Heddal barneskole lokalisert på Rygi 7

8 A: Rygi + Yli + Nordbygda på Rygi vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Bygg A: "Midtbygget" 3 etg. A 176m2 Rundsum riving Bygg B: gymsal osv oppgradering Bygg C: utenom barnehage oppgradering Uteområde inkludert evt tomtekjøp Rundsum oppgradering Nye bygg + å bygge sammen med gammelt nytt bygg SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på og kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. En utbygging på Rygi skole må ta hensyn til gjeldende reguleringsbestemmelser av Området er regulert som spesialområde. Det innebærer at: Alle endringer som i utforming, materialvalg og fargevalg har betydning for landskapsbildet, bygningsbildet og historisk/antikvariske forhold så vel som nyanlegg, nybygg, tilbygg, vedlikehold eller riving av hus/deler av hus skal utføres på en slik måte at omkringliggende kulturlandskap, med Heddal stavkirke og Rygigårdene som dominerende landskaps- og bygningselementer, blir vernet/styrket. Meldepliktige arbeider skal forelegges fylkeskonservatoren til uttalelse før behandling i bygningsrådet/hts. Den nyeste delen av skolen og barnehagen er bygd etter at området blei regulert som spesialområde. De trafikale forholdene ved Rygi skole må gjennomgås grundig i denne sammenhengen, men etter rådmannens vurdering bør det være mulig å finne gode løsninger også på dette området. Utearealet er stort nok til å møte minimumskravene i veileder fra Sosial og Helsedirektoratet, som sier at en middels stor skole (mellom 100 og 300 elever) skal ha m 2. Dagens areal ved Rygi skole er på drøye m 2. Skolen har god tilgang til ytterligere areal via gang- og sykkelveien gjennom området. De bruker i dag området ved bygdetunet aktivt i undervisningen og har her sin egen kjøkkenhage. Jordene rundt skolen brukes også i dag til aktiviteter vinterstid med oppkjørte skiløyper, og en har tilgang til deler av område bak skolen. Her kan det være plass til varierte aktiviteter. Uteområde m 2 med eksisterende bygg og parkering m 2 i lia bak skolen. Deler av jordbruksareal brukes om vinteren med skiløyper (ca m 2 ) Kjøkkenhage på bygdetunet brukes av skolen Nødvendige parkeringer: ca 50 (for ansatte i barnehage og skole) Hele området rundt skolen inkludert skolens område er fredet. Det skal være plass til 4 busser samtidig. Avkjøringen fra europaveien til nåværende parkering ved stavkirka dekker dagens løsning og Vegvesenet avgjør om avkjøringen må endres dersom parkeringsarealet/ trafikkgrunnlaget økes. Avstand fra Yli til Rygi er 4,7 km, og alle barn fra Yli vil ha rett på skoleskyss. Parkeringsløsningen krever reguleringsendring. Gang- og sykkelvei fra Yli til E134 (over Heddøla) kan bli et tema. Kommunens forpliktelser forutsettes ivaretatt ved at det tilbys skolebuss. Det er stor sannsynlighet for at av- og påstigning i forbindelse med busser kan ivaretas med eksisterende løsning ved stavkirken. Skolebarn bør kunne settes av ved parkering for stavkirken. Regionalt kulturminnevern hos fylkeskommunen må godkjenne alle løsninger i området. Skoleveien har noen uheldige krysninger av europaveien. Dette vil være som dagens situasjon. Endring av skolestrukturen endrer generelt sett ikke situasjonen. Av-og påstigning for barnehagen bør utbedres. 8

9 Av- og påstigning for skolen og parkering for ansatte bør legges ved parkering for stavkirken. Teknisk sett er det enkelt å gjennomføre og det er god plass til utvidelse av parkeringsarealet med parkeringsplasser og 4 bussoppstillingsplasser i forbindelse med parkeringen til stavkirken. Dette er på privat grunn og krever ny reguleringsplan. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2 Reduksjon av areal hvis Rygi velges: Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3 Økt areal på Rygi skole økte årlige driftsutgifter på ca kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 5 Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca kr 6 Økt administrasjon på Rygi skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 7 Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Skoleskyss: De fleste elevene fra Yli og Nordbygda vil ha krav på skyss til Rygi skole. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. 13 Midtbygget rives og blir erstatta av nytt bygg i 2 etasjer. 14 Må erverves areal for parkering og bussoppstilling. Dette er mulig å få til i området ved innkjøringen til parkering for stavkirkeområdet. (Se skisse over Rygi-alternativet) 15 Innkjøring til parkering og bussoppstilling: 16 Rygi skole ligger nær gravplassen ved stavkirka. Begravelser skjer normalt kl. 11 og kl. 13, og det vil normalt ikke være noe problem at skole og kirke er i samme område og utøver sine aktiviteter. Vi har ikke noen tilbakemeldinger om at kirkegårdsfreden har blitt forstyrra av skolens virksomhet, og det anses ikke som noe problem, selv om skolen blir utvida. 17 Dersom elevtallet samla sett i Heddal øker sterkt og det blir behov for mer enn to paralleller ved skolen, vil dette alternativet være mindre egna enn Vidar-alternativet. Planlagt løsning gir rom for en økning av dagens elevtall på ca 40 %. 18 Utbygging på Rygi må ta høyde for mulig utvidelse av barnehagen der. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Rygi velges som lokalisering: ca kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Nordbygda. 9

10 Alternativ dersom Rygi ikke kan bygges ut: Alternativ A1: Heddal barneskole lokalisert på Vidarvoll 10

11 A1. En ny barneskole i Heddal lokalisert på Vidar nybygg på ca 3200 m 2 inkl. grendehusfunksjon 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Rive eksisterende grendehus Skole med gymsal nytt bygg Grendehusfunksjoner, garderober for utendørsaktiviteter (dagens grendehus er i overkant av 400 m2) nytt bygg Tomtekjøp og riving + uteområder for elever og parkering Rundsum SUM ( inkl.mva) Det må gjennomføres omregulering for skole, uteområder, parkering og avkjøring fra E134. Krysning av E134 for skoleelever er en dårlig løsning for noen elever. Denne situasjonen vil være den samme som for Rygi-alternativet. Skolevei er tilsvarende som for Rygi, men flere elever vil ha behov for skoleskyss. Skoler og barnehager bør generelt sett ikke ha uteareal nærmere E134 enn 70 meter uten støyskjerming. Støy fra E134 må vurderes, og støyskjerming kan være aktuelt. Det kan komme et krav om kanalisert kryss (trafikkøy) på E134. Dette må tas opp med Vegvesenet. Det er lite plass ved eksisterende avkjøring fra E134. E134 svinger i aktuelt området og rundkjøring kan være nødvendig. Vegvesenet kan kreve at dette utføres og dekkes av kommunen. Det kan komme krav fra Vegvesenet om tilkobling av andre veier (redusere antall avkjørsler fra E134). Mulig målestokk på kostnader: Anlegget med rundkjøring inn til Haugmotun ble utført i 2006 og kostet 8 millioner kroner (inkl. mva). Det er da tatt med tilførselsveier som også må være med dersom det blir ny rundkjøring. Det er trukket fra ca 1 million kroner for kulvert for en bekk. I 2006 dekket kommunen hele prosjektsummen. (Indeksreguleringen fra Statistisk Sentralbyrå for veianlegg gir en prisstigning til i år på 32,2 % fra 2006 og til nå. Ved å justere prisen til dagens nivå blir prosjektsummen rundt 10 millioner kroner.) Det må lages et system for busser, dette er arealkrevende. Berørte arealer er delvis kommunens, Heddal Idrettslags og private. Tomteerverv må avklares. Bruksmuligheter for idrettsområde/ friområde må avklares. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal Nordbygda skole ca 1810 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3. Reduksjon areal på Rygi skole ca 1500 m 2 reduserte årlige driftsutgifter på ca kr 4. Økt areal på ny felles barneskole økte årlige driftsutgifter på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda/Rygi skole - årlig besparelse på ca kr 7. Økt administrasjon på ny barneskole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 8. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Mange av elevene fra Yli og Nordbygda og Rygi vil ha krav på skyss til en ny felles barneskole for Heddal. Spesialskyss til elever erstattes av normal skoleskyss. Skolen bygges på kommunal grunn, men det må erverves noe ekstra areal. 14. Grendehus i Heddal må rives for å gi nok areal til den nye skolen, som også skal fungere som grendehus for bygda videre. 15. Svært bra med uteareal knytta til idrettsanleggene i området og omliggende areal, særlig med hensyn til ballrelaterte aktiviteter. 11

12 16. Når det gjelder innkjøring til parkering og bussoppstilling, kreves det mer tid for å klarlegge muligheter og krav. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen ca kr. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til i underkant av kr. Utgifter knytta til avkjøring på Vidar er ikke tatt med i beregningene krav til løsning bestemmes av Vegvesenet. Kostnaden for rundkjøring/kanalisert kryss blir sannsynligvis kommunal. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 3 tomme skoleanlegg på Yli, Rygi og Nordbygda. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 12

13 Alternativ B: Heddal barneskole lokalisert på Nordbygda 13

14 B: Rygi + Yli + Nordbygda på Nordbygda vil kreve mer plass + ombygging 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Rygi Yli Nordbygda I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Kjeller (190 m2) Rundsum oppgradering Bygg A. Gymsal: oppgradering Bygg B. 1 klasse oppgradering Bygg C.Mediateket:: oppgradering Bygg D. Klasserom: oppgradering plan 2 etg: OK oppgradering Tilbygg: SFO Avdeling nytt bygg Overbygget inngangsparti: oppgradering Bygge inn noe av dette til garderobe. Ca 50m2 Uteareal og tomt Rundsum Nybygg nytt bygg SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på ca m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Yli skole ca 1660 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal hvis Nordbygda velges: Rygi skole ca 1500 m 2 utenom barnehagen årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 3. Økt areal på Nordbygda skole økte årlige driftsutgifter på ca kr 4. Reduksjon av administrasjon rektor Yli skole - årlig besparelse på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Nordbygda skole - årlig besparelse på ca kr 6. Økt administrasjon på Nordbygda skole etablering av inspektørfunksjon i hel stilling - økte årlige driftsutgifter på ca kr 7. Skolen vil ha elevgrunnlag til to paralleller på alle trinn 8. Ingen endring av merkantil ressurs 9. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 23 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 26 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12. Antatt økte utgifter til skyss dersom Nordbygda velges som lokalisering av en felles barneskole for Heddal, fordi flere barn vil ha behov for skyss. Ekstra årlig utgift beregna til kr. 13. Uteareal som i dag fungerer bra. Utenfor selve skoletomta er det etablert grusbane, sykkelløype, område for hyttebygging, ski- og akebakke og annen leik. Lavvo i området er planlagt gjenoppbygget. 14. Parkeringsplass og oppstillingsplass for busser må være i samsvar med behov. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 4 mill. kr. Totalt investeringsbehov hvis Nordbygda velges som lokalisering: ca kr. Flere elever vil ha behov for skyss ved å velge Nordbygda som lokalisering av felles barneskole i Heddal. Skyssutgifter: Økning i årlige utgifter beregna til ca kr. Kostnad til bussoppstillingsplasser kommer i tillegg. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Yli og Rygi. Deler av Rygi skole kan benyttes til barnehage. 14

15 Alternativ C: Tinnesmoen skole (for Tinnesmoen og Lisleherad) 15

16 C: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: a) Permanent løsning: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Tinnesmoen I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A oppgradering Nytt bygg for SFO nytt bygg Kjeller: Bygg B. Gymsal: oppgradering Bygg C. Personal, forming: oppgradering Uteområde Rundsum Nytt bygg/ utvidelse for personal nytt bygg SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole og barnehage (oppvekstsenter) ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 3. Ingen endring av merkantil ressurs 4. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 13,5 stillinger, i dag har de to skolene til sammen ca 15,5 stillinger. Årlig besparelse på 2 stillinger utgjør en årlig innsparing på ca 1,1 mill. kr. 5. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 1 skole anslag kr. 6. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 7. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Tinnesmoen skole, og den kommunale andelen til spesialskyss blir dermed redusert. 8. Denne skolen vil i hovedsak ha elevgrunnlag til 1 klasse på hvert årstrinn. 9. Uteareal som i dag noe som er godt innenfor anbefaling i veileder også med økt antall elever. Ingen muligheter til utvidelse, men skolen har tilgang til friområder i nærmiljøet. 10. Tinnesmoen skole ligger nær gravlunden i Notodden. Begravelser skjer normalt kl. 11 og kl. 13, og det vil normalt ikke være noe problem at skole og kirke er i samme område og utøver sine aktiviteter. Vi har ikke noen tilbakemeldinger om at kirkegårdsfreden har blitt forstyrra av skolens virksomhet, og det anses ikke som noe problem, selv om skolen blir utvida. 11. Oppstillingsplass for buss lar seg løse på en trygg og god måte. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca kr. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av tomt skoleanlegg i Lisleherad. 16

17 C1: Lisleherad + Tinnesmoen på Tinnesmoen skole: b) Midlertidig i løsning dersom alternativ D eller E velges: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Tinnesmoen I alt Midlertidig løsning innebærer en ekstra belastning for både elever, ansatte og foresatte, og det må vurderes nøye om den kortsiktige økonomiske gevinsten står i samsvar med dette. 2. Leie brakker for å dekke behov for areal personalrom og arbeidsrom for de ansatte. 3. Leie brakker dersom SFO må ha større plass. 4. Ekstra bygningsmessig areal på Tinnesmoen er bare aktuelt inntil ombyggingen av Sætre skole er ferdig. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på ca 2,6 mill. kr. Total årlig kostnad for denne løsningen: ca kr. Skyssutgifter: Reduksjon i årlige utgifter beregna til ca kr. 17

18 Alternativ D: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen og Lisleherad) og NUSK på Sætre 18

19 D: En barneskole på Sætre utenom Høgås og Tveiten - NUSK blir på Sætre: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre NUSK Tinnesmoen kl. 9. kl. 10.kl. Sum Lisleherad I alt Totalt elevtall på skolen 617 M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A (NUSK) oppgradering Kjeller (484 m2) loft: ( 150 m2) Mellom bygg mellom A og B: oppgradering Bygg B (NUSK) oppgradering Kjeller (655 m2) Rundsum oppgradering Bygg C: oppgradering Kjeller (100 m2) Mellom bygg mellom C-D-E-F oppgradering Bygg D: oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg F: oppgradering Kjeller (187 m2) Ekstra bygg for barneskole nytt bygg Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg nytt bygg Bygg E: oppgradering Kjeller (400 m2) Uteområder: må oppgraderes. Rundsum oppgradering Heis Rundsum oppgradering SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Nåværende uteområde er m 2. (kommunal grunn på m 2. + område som skolen nå leier m 2 ) Bak skolen ligger C og D -byggene eies av Statsbygg. D-bygget leies av Statsbygg. Statsbygg har uttrykt ønske om å selge disse byggene. De er ikke tilrettelagt for universell utforming. Parkering foran idrettshallen er kommunens og brukes av skolen i dag. Det er ønskelig å koble sammen uteområdet med idrettsbanen og idrettshallen uavhengig av hvilken skole det blir på Sætre. Omlegging av fylkesveien på andre siden av idrettsbanen ligger inne i kommuneplanen men er ikke regulert. Denne ble kostnadsestimert til 23 millioner kroner i

20 Det kan vurderes er å legge dagens trase i kulvert forbi skolen. Det er ikke sikkert at dette lar seg gjennomføre. Det kan vurderes å lage undergang under eksiterende vei. Krav til universell utforming er 1:20. Dette gir inngrep i skolegården og parkeringsplassen ved hallen. 20

21 Alle endringer av fylkesveien krever omregulering. Dette vil ta minimum ca 1,5 år. Kommunen må sannsynligvis dekke det aller vesentligste av kostnadene. Etter en gjennomgang av garderobeanlegget i kjelleren på idrettshallene på Sætre/ Sport er følgende kommet frem: Alle overflater erstattes (vegger/ gulv/ tak) med unntak av noen lærergarderober som nylig er oppgradert. Planløsningen beholdes. Alt elektrisk anlegg byttes ut. Hele røropplegget byttes ut med unntak av avløpsnettet. Alle dører byttes ut og det settes dørautomatikk på ca 10 dører. Innredningen byttes ut. Det settes inn nye vinduer i lysgraver. Ventilasjonskanaler rengjøres. Ventilasjonsaggregatet oppgraderes dersom det er nødvendig. Det settes inn tilbakeslagsventil i ny kum på avløpsanlegget (utenfor yttervegg) Antatt prosjektsum 8 millioner kroner + mva, totalt 10 millioner kroner. Dette er et overslag som har med noe for usikkerhet. Det forutsettes at avløpsanlegget og kanalene for ventilasjonsanlegget kan beholdes. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1 Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2 Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 4 Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca kr 5 Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 100 % - økte årlige driftsutgifter på ca kr 6 Barnekolen vil ha elevgrunnlag til tre paralleller på alle trinn 7 Ungdomsskolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle trinn. 8 Ingen endring av merkantil ressurs 9 Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 28 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 31 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 10 Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 2 skoler anslag kr. 11 Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 12 Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 13 Med mindre det skjer en boligutvikling på Tveiten ut over mot Gjestrud, vil elevtallet på Tveiten etter all sannsynlighet være på dagens nivå. Det vil bety at det ikke er elevgrunnlag for to paralleller på alle trinn. 14 Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. Skolene på Sætre må sikres tilgang til bruk av gressbane og grusbane i skoletida. 15 Den gamle idrettshallen trenger oppgradering av belegg, garderober og dusjanlegg. 16 Spesialrom: Kroppsøving, forming og heimkunnskap: a. Kapasiteten i den gamle idrettshallen er vurdert som tilstekkelig selv om det skulle bli opp mot 30 klasser på skoleanlegget på Sætre. b. Aulabygget må gjennom ombyggingen utformes slik at den dekker behovet for rom til forming, musikk og heimkunnskap. c. Aulaen må gjennom ombyggingen bli funksjonell for felles arrangement ved skoleanlegget. 17 Trafikk omlegging av veg i området bør være en forutsetning for å kunne ta i mot flere elever i området. Dette kan løses ved å gjennomføre tiltak i tråd med gjeldende reguleringsplan (fylkesveg nedenfor den gamle gressbanen) eller ved senking av dagens vegtrase i kombinasjon med en trygg overgang til gressbanen. Trafikk til og fra HiT er med på å øke belastningen i området. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 4,4 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. Skyssutgifter: Ingen vesentlig endring ut fra dagens nivå. Oppgradering av gammel idrettshall kommer i tillegg anslått til ca 10 mill. kr. Utgifter ved omlegging av fylkesveien i området kommer i tillegg. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. 21

22 Alternativ E: Sætre skole (for Sætre, Tinnesmoen, Lisleherad og Tveiten) på Sætre 22

23 E: En barneskole på Sætre utenom Høgås - NUSK flyttes til Tveiten: 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Sætre Tinnesmoen Tveiten Lisleherad I alt M 2 pr. m 2 sum aktivitet Bygg A oppgradering Kjeller (484 m2) loft: Mellom bygg mellom A og B: oppgradering Bygg B oppgradering Kjeller (655 m2) Bygg C: oppgradering Kjeller (100 m2) - Mellom bygg mellom C-D-E-F oppgradering Bygg D: oppgradering Kjeller (655 m2) - Bygg E: oppgradering Kjeller (400 m2) - Bygg F: oppgradering Kjeller (187 m2) Tilbygg: Forsterket avdeling og toalettanlegg nytt bygg Uteområder: må oppgraderes. Rundsum oppgradering Heis Rundsum oppgradering SUM ( inkl.mva) Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Nåværende uteområde er m 2. (kommunal grunn på m 2. + område som skolen nå leier m 2 ) Bak skolen ligger C og D -byggene eies av Statsbygg. D-bygget leies av Statsbygg. Statsbygg har uttrykt ønske om å selge disse byggene. De er ikke tilrettelagt for universell utforming. Parkering foran idrettshallen er kommunens og kan kanskje delvis brukes av skolen. Det er ønskelig å koble sammen uteområdet med idrettsbanen og idrettshallen Omlegging av fylkesveien på andre siden av idrettsbanen ligger inne i kommuneplanen men er ikke regulert. Denne ble kostnadsestimert til 23 millioner kroner i Det kan vurderes er å legge dagens trase i kulvert forbi skolen. Det er ikke sikkert at dette lar seg gjennomføre. Det kan vurderes å lage undergang under eksiterende vei. Krav til universell utforming er 1:20. Dette gir inngrep i skolegården og parkeringsplassen ved hallen. Alle endringer av fylkesveien krever omregulering. Dette vil ta minimum ca 1,5 år. Kommunen må sannsynligvis dekke det aller vesentligste av kostnadene. Etter en gjennomgang av garderobeanlegget i kjelleren på idrettshallene på Sætre/ Sport er følgende kommet frem: Alle overflater erstattes (vegger/ gulv/ tak) med unntak av noen lærergarderober som nylig er oppgradert. Planløsningen beholdes. Alt elektrisk anlegg byttes ut. Hele røropplegget byttes ut med unntak av avløpsnettet. Alle dører byttes ut og det settes dørautomatikk på ca 10 dører. Innredningen byttes ut. 23

24 Det settes inn nye vinduer i lysgraver. Ventilasjonskanaler rengjøres. Ventilasjonsaggregatet oppgraderes dersom det er nødvendig. Det settes inn tilbakeslagsventil i ny kum på avløpsanlegget (utenfor yttervegg). Antatt prosjektsum 8 millioner kroner + mva, totalt 10 millioner kroner. Dette er et overslag som har med noe for usikkerhet. Det forutsettes at avløpsanlegget og kanalene for ventilasjonsanlegget kan beholdes. Konsekvenser av en slik sammenslåing: 1. Reduksjon av areal Lisleherad skole ca 1000 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med ca kr 2. Reduksjon av areal Tinnesmoen skole ca 1855 m 2 årlig besparelse på driftutgifter med kr Ingen reduksjon av areal på Tveiten skole arealet tas i bruk av NUSK 4. Reduksjon av administrasjon rektor Lisleherad skole - årlig besparelse på ca kr 5. Reduksjon av administrasjon rektor Tinnesmoen skole - årlig besparelse på ca kr 6. Reduksjon av administrasjon rektor Tveiten skole - årlig besparelse på ca kr 7. Reduksjon av administrasjon inspektør Tveiten skole - årlig besparelse på ca kr 8. Økt administrasjon på Sætre skole utvidelse av inspektørfunksjon til 200 % - økte årlige driftsutgifter på ca kr 9. Ingen endring av merkantil ressurs 10. Reduksjon i antall lærerstillinger den sammenslåtte skolen vil ut fra dagens ressursfordelingsmodell få tildelt ca 44 stillinger, i dag har de tre skolene til sammen ca 47 stillinger. Årlig besparelse på 3 stillinger utgjør ca 1,65 mill. kr. 11. Reduksjon av årlige utgifter til lisenser, telefon, dataansvarlig på 3 skoler anslag kr. 12. Det antas ingen innsparinger på assistenter i skolen, da disse i hovedsak er knytta til elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. 13. Reduksjon i utgifter til skyss. Alle elever fra Lisleherad vil ha krav på skyss til Sætre skole, og den kommunale andelen til skyss som følge av farlig skolevei blir dermed redusert. Elever fra Tinnesmoen og Tveiten vil ikke ha krav på skyss, bortsett fra elevene i 1. klasse. 14. Denne skolen vil ha elevgrunnlag for 3-4 paralleller på alle årstrinn. 15. Utearealet er noe begrensa på Sætre, men en har idrettsanlegg og naturområder i umiddelbar nærhet. Skolene på Sætre må sikres tilgang til bruk av gressbane og grusbane i skoletida. 16. Den gamle idrettshallen trenger oppgradering av belegg, garderober og dusjanlegg. 18 Spesialrom: Kroppsøving, forming og heimkunnskap: a. Kapasiteten i den gamle idrettshallen er vurdert som tilstekkelig selv om det skulle bli opp mot 30 klasser på skoleanlegget på Sætre. b. Aulabygget må gjennom ombyggingen utformes slik at den dekker behovet for rom til forming, musikk og heimkunnskap. c. Aulaen må gjennom ombyggingen bli funksjonell for felles arrangement ved skoleanlegget. 17. Trafikk omlegging av veg i området bør være en forutsetning for å kunne ta i mot flere elever i området. Dette kan løses ved å gjennomføre tiltak i tråd med gjeldende reguleringsplan (fylkesveg nedenfor den gamle gressbanen) eller ved senking av dagens vegtrase i kombinasjon med en trygg overgang til gressbanen. Trafikk til og fra HiT er med på å øke belastningen i området. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca kr. Evt. erverv av D-blokka anslag på 5 mill. kr. kommer i tillegg. Oppgradering av gammel idrettshall kommer i tillegg anslått til ca 10 mill. kr. Utgifter ved omlegging av fylkesveien i området kommer i tillegg. 24

25 Denne løsningen krever at NUSK flytter til Tveiten skole. Da må den skolen bygges ut. Alternativ E fortsetter: NUSK flytter til Tveiten NUSK har behov for noe mer spesialrom til mat og helse (heimkunnskap), naturfag, kunst og håndverk (forming) og kroppsøving. Nåværende bygningsmasse på Tveiten dekker ikke behovet for arbeidsrom og personalrom for ungdomsskolens ansatte. 25

26 Elevtall for ungdomsskolen: 8. kl. 9. kl. 10.kl. Sum M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Oppgraderinger og tilpasninger 2400 Rundsum Oppgradering Utvidelse av gymsal 100 Rundsum nytt bygg Nybygg: 2 klasserom, sløyd, forming, nytt bygg heimkunnskap, personal SUM ( inkl.mva) Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Ingen endring ut fra dagens nivå. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca 34 mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. Utfordring: Gjenbruk og vedlikehold av 2 tomme skoleanlegg på Tinnesmoen og Lisleherad. Tinnesmoen bør vurderes brukt til barnehageformål. Summert for tiltak som omfatter skoleanlegg både på Sætre og Tveiten (Alternativ E): Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Reduksjon på minimum 5,2 mill. kr. Totalt investeringsbehov for denne løsningen: ca mill. kr. Skyssutgifter: Noe økning ut fra dagens nivå fordi noen elever fra deler av Skogen, Høgås og Tinnesmoen vil ha krav på skyss. Anslag på ca 1000 kr pr elev per år. 26

27 Alternativ F: Oppvekstsenter i Lisleherad 27

28 F) Oppvekstsenter i Lisleherad. (Fra utredning i kommunestyresak 108/10 sitat i kursiv) Hva er et oppvekstsenter? Det som kjennetegner et oppvekstsenter er at barnehagen og skolen er slått sammen til en virksomhet, med en virksomhetsleder for både barnehage og skole. Målsettingen er at barnehage og skole sammen skal skape en oppvekstarena som bidrar til å sikre gode lærings- og aktivitetsmuligheter for barn fra 0-13 år i nærmiljøet rundt barnehagen og skolen. Delmålene er at det sammen med og i forståelse med barnas hjem skal bidra til å sikre kontinuitet og kvalitet for det enkelte barns utvikling og læring, og sammen bidra til å videreutvikle et godt oppvekstmiljø i nærområdet. For at det skal være attraktivt for familier med barn og flytte til dette området bør det være gode oppvekstvilkår. Det innebærer for de fleste at det er barnehage og skole i nærmiljøet. At skolevei en oppleves som trygg og helst i gåavstand for barna er et pluss. Det er nok fremdeles slik at unge foreldre velger seg til boområder der det er skole og barnehage i umiddelbar nærhet. Med felles ledelse, felles arealer og med gode muligheter for å utnytte ressursene best mulig er det vært mulig å følge barna fra de starter i barnehagen til de går ut av syvende klassetrinn. For barn med spesielle behov kan det være ekstra utfordringer knyttet til det å skifte miljø. Slik har en mulighet for å følge disse barna fra barnehage til skole og legge til rette på en god måte pga. samarbeidsformen som et oppvekstsenter skal inneha. Små skoler har ikke bedre resultater enn store skoler er det slått fast. Det betyr ikke nødvendigvis at små skoler ikke har livets rett. Lisleherad skole er en «liten» skole. Det har vist seg at små skoler ikke har bedre resultater enn store skoler. Da er det i stor grad skoleresultater en har sett på som vurderingskriterier. Verdier som ikke måles i skoleprestasjoner får lite uttelling i målinger. At elever er i stand til å ta andres perspektiv, at de er ansvarsfulle og kan gi omsorg til elever med funksjonshemninger er verdifull erfaring som ikke er like lett å måle. Hvis vi vil kan en liten skole være en god skole. Den kan være med på å fremme respekt for det enkelte individ og respekt for at alle er like mye verd, uansett. Det kommer an på hvordan skolen er organisert, hvilke verdier den bygger på og om den har gode lærere som vet og sette pris på de mulighetene som ligger i at skolen ikke er en stor enhet hvor mye tid må gå til nødvendig planlegging/organisering osv. At det er kort vei til alle ledd- både i fht. barnehage, leder, foreldre er en fordel. For at etablering av et oppvekstsenter skal bli vellykka, må følgende faktorer være på plass: Barnehage og skole må være samlokalisert Ledelsen ved barnehagen og skolen må ha felles mål og ønske om å skape et fellesskap av likeverdige samarbeidspartnere Ledelsen må motivere for og til rette for samarbeid på tvers av profesjoner Roller og forventninger må avklares Alle i senteret må oppleve å være del av en mestrings- og omsorgsarena Vi-følelsen er svært viktig Fellesskapet skal dyrkes og odles, samtidig som egenarten i barnehage og skole må ivaretas Samla lederressurs i et oppvekstsenter må sikre at alle blir sett Lisleherad barnehage er vedtatt nedlagt fra og med (Jfr. kommunstyresak 123/11). Vedtaket innbefatter en innsparing i 2012 på 3 millioner kroner, med ytterligere innsparing på 1 million kroner i Dersom en skulle etablere oppvekstsenter i Lisleherad, må den vedtatte innsparingen reverseres, samtidig som det vil skape et behov for investering i skole/barnehage i Lisleherad. Elevtall ved Lisleherad oppvekstsenter: (Antall barn i barnehage ukjent) 1. kl. 2. kl. 3. kl. 4. kl. 5. kl. 6. kl. 7. kl. Sum Lisleherad Barnehage? M 2 pr. m 2 sum Aktivitet Skole Oppgradering Uteområde - tomt Rundsum Oppgradering Barnehage nytt bygg SUM ( inkl.mva) 28

29 Dersom en nøyere gjennomgang av bygget viser at dagens bygningsmasse på m 2 kan renoveres mindre omfattende enn anslag på kr pr m 2 inkl. mva, vil totalkostnaden endres. Med et anslag på kr pr m 2 inkl. mva blir totalkostnaden for dette alternativet kr lavere; og anslag på kr pr m 2 inkl. mva vil redusere kostnaden med kr. Variasjon i investeringsbehov: kr. Lisleherad skole har tilgang på nærmest ubegrensa med utearealer og bruker dem systematisk og aktivt i undervisningen hele året. Ingen andre skoler vil kunne tilby det samme til sine elever. Total endring i årlige driftsutgifter for denne løsningen: Økning på om lag 4 mill. kr. som følge av reetablering av barnehage i Lisleherad. Økte driftsutgifter som følge av økt areal: ca kr Investeringsbehov for denne løsningen: ca kr Ingen endring av dagens skyssutgifter. Samla oversikt over alternativene: 1,0 mill. kr Skyss og økt areal 4,0 mill. kr Reetablere barnehage *Finanskostnader ved byggestart Omfatter: Investering: Driftsutgifter: 2014 A: Rygi mill. kr -3,8 mill. kr Barneskole Nordbygda 2,9 3,6 mill. kr på Rygi Yli A1: Rygi 91 mill. kr -3,7 mill. kr Barneskole Nordbygda på Vidarvoll Yli 4,9 mill. kr B: Rygi mill. kr -3,3 mill. kr Barneskole Nordbygda på Nordbygda Yli 2,7-3,6 mill. kr C: Barneskole Tinnesmoen mill. kr -2,5 mill. kr på Tinnesmoen Lisleherad 1,0-1,9 mill. kr D: Sætre mill. kr -4,4 mill. kr Barne og u-skole Tinnesmoen på Sætre Lisleherad 3,7-6,8 mill. kr E: Sætre mill. kr -5,2 mill. kr Barneskole Tinnesmoen på Sætre Tveiten Lisleherad Ombygging + nybygg på Sætre 2,9-5,8 mill. kr Ombygging + nybygg for NUSK på Tveiten NUSK til Tveiten NUSK 34 mill. kr 1,8 mill. kr F: Lisleherad oppvekstsenter Lisleherad mill. kr 0,8 1,4 mill. kr Oversikten viser at alle alternativene til løsninger kan gi betydelige årlige innsparinger på drift med unntak av etablering av oppvekstsenter i Lisleherad. Oversikten viser også at det er svært store investeringsbehov vi står ovenfor de kommende åra. Oppgradering av idrettshallen er ikke tatt inn i tabellen, men er grovt anslått til å koste ca 10 mill. kr. Utgifter ved omlegging av fylkesveien i området kommer i tillegg. *Forutsetninger for finanskostnadene: 1) 40-års avdragstid, 2) Rentebanen følger økonomiplanen, 3) Ingen rentekompensasjonsmidler tilgjengelig. 1 mill. investert gir en årlig finanskostnad på kr. 29

En skolestruktur for fremtiden

En skolestruktur for fremtiden En skolestruktur for fremtiden Høringsutkast mars 2012 høringsfrist 18.5.2012. Adresse for høringsuttalelser: skolestruktur@notodden.kommune.no 1 Utredning - en skolestruktur for fremtiden Bakgrunn i saken:

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Ungdomsskolen i Notodden - en skole for framtida

Ungdomsskolen i Notodden - en skole for framtida Ungdomsskolen i Notodden - en skole for framtida + = Rådmannens innstilling 28.11.2012 1 1. Bakgrunn Kommunestyresak 116/11: Skolestrukturen i Notodden Vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: 08.02.2017 KRETSGRENSENE TILKNYTTET HAMMARTUN SKOLE Vedlegg: Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av kommunestyresak 16/100,

Detaljer

11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden

11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden 11.09.2012 Ungdomsskolen i Notodden en skole for fremtiden + = Høringsutkast høst 2012 Høringsperiode 10. september 11. november. Høringsuttalelser legges elektronisk på hjemmesida til Notodden kommune.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE. Kommunestyret. Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen. Side 1 av 53

NOTODDEN KOMMUNE. Kommunestyret. Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen. Side 1 av 53 NOTODDEN KOMMUNE 2011 Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Tid: kl 17:00-22:00 NB: Merk tiden Møtested: Samfunnssalen Side 1 av 53 MØTEINNKALLING Det innkalles til møte i Notodden kommunestyre torsdag 15.12.2011

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 3. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE OG FORSET SKOLE for elever fra Engjom og Fjerdum 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT 2140 - LØSNING/KOSTNADER Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Ove

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER August 2014 Sammenstilling av ulike modeller Alle kostnader i mill. kr. Inkl mva eks mva eks mva eks mva Leie i Økt Evt fradrag Evt. Red. Vedlikeh. ALT Vestsiden u

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE Versjon 22.05.14 1. BAKGRUNN... 3 2. GRUNNLAG FOR UTFORMING... 3 2.1. ELEVTALL... 3 2.2. ANSATTE... 4 2.3. FREMTIDIG ORGANISERING... 4 2.4. PEDAGOGISK UTFORMING...

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2011/1012-12 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelser - Hegra ungdomsskole/hegra

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5482-1 Arkiv: B12 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå

Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå Eidsberg kommune Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå 23. februar 2017 Svar på spørsmål fra politisk nivå 1 Innledning Det har kommet inn en rekke spørsmål i forbindelse med utredningen

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2007/3813-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Singsås skole. Rehabilitering/nybygg. Igangsetting

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Verdal kommune Skole/SFO

Verdal kommune Skole/SFO Verdal kommune Skole/SFO Alle høringsinstanser - åpen høring Deres ref: Vår ref: JOLA 2015/305 Dato: 16.01.2015 Høring: Forslag til ny og mer effektiv skolestruktur i Verdal kommune, og forslag til ny

Detaljer

1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat mars 2012".

1. Fra Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat mars 2012. NOTAT Notat fra: Notat til: Elisabeth Jonassen Formannskapet Dato: 27.11.2013 Saksnr/løpenr: 2013/6195-38982/2013 Klassering: OGNDAL SKOLE 1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Skolebehovsplan for Nittedal kommune

Skolebehovsplan for Nittedal kommune Skolebehovsplan for Nittedal kommune Utredning fra Norconsult Aller først. Det som presenteres nå, er en ekstern konsulentrapport, med utredninger og anbefalinger for en skolebehovsplan som kommunestyret

Detaljer

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for Bakgrunn Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for 2015-2017 Kommunestyret vedtok i budsjettsaka k-sak 119/2014 den 16. desember: «Kommunestyret tar ikke reell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ A10 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ A10 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/500 614 A10 Grete Oshaug UTBYGGING AV BARNEHAGER RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Det iverksettes ikke tiltak med sikte på varig drift i Løkkeveien barnehage.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret NY ERDAL BARNESKOLE Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Ove Vonheim Arkivsaknr.: 2014/8492-2 RÅDMANNENS

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 Behandles i: Finanskomitéen HØLEN SKOLE VALG AV LØSNING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I handlingsprogramsaken fattet kommunestyret følgende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/6195 Klassering: Saksbehandler:

Detaljer

UNGDOMSSKOLE I NOTODDEN Utredning av lokalisering i Hydroparken og på Sætre

UNGDOMSSKOLE I NOTODDEN Utredning av lokalisering i Hydroparken og på Sætre UNGDOMSSKOLE I NOTODDEN Utredning av lokalisering i Hydroparken og på Sætre Del 1 - Bakgrunn, rådmannens vurdering og anbefaling Del 2 - Detaljutredning av alternativene basert på grunnlag fra Søndergaard

Detaljer

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever.

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever. Arkivsak-dok. 21-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 2. mars 2015 BYGGEPROGRAM FOR NY B14 SKOLE I SKAARLIA Bakgrunn for saken: I økonomiplan 2015-2018, ble

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 16/328

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 16/328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 16/328 RENOVERING BJØRN SKOLE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at Bjørn skole skal renoveres i henhold til skisserte

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/7603-2 Dato:03.11.2016 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER... &&& Sett inn saksutredningen under &&& Vedlegg:

Detaljer

Dialogkonferanse 6. juni Utredningsarbeid oppvekst

Dialogkonferanse 6. juni Utredningsarbeid oppvekst Dialogkonferanse 6. juni 2017 Utredningsarbeid oppvekst Bakgrunn Demografisk utvikling i Sel kommune 2020 2040. Reduserte inntekter og planlagte investeringer. Samlokalisering Otta skole. o Spørsmål om

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B Målformulering Vi har fått i oppgave av Rauma kommune å utrede forskjellige alternativer for skole- og barnehagestruktur på sørsida av kommunen.

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann FE - 150, FA - X06. Saksnr Utvalg Type Dato

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann FE - 150, FA - X06. Saksnr Utvalg Type Dato Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann 27.10.2016 FE - 150, FA - X06 16/3121 Saksnr Utvalg Type Dato 026/16 Levekårsutvalget PS 08.11.2016 Utredning av bestilling til budsjettarbeid

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.03.2015 TOMTEVALG - NY BARNEHAGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet viser

Detaljer

Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS

Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS 02.02.2017 2 Problemstillingen «Gjennomgang av dagens skoleorganisering ut fra et organisatorisk,

Detaljer

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn 1 SEL KOMMUNE Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn Uteareal - Brukbart, men kan kreve noe oppgradering i åra framover. Leikeplass m/apparat. Et gode

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Vedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt i Kommunestyret 7.04.17 En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 017-01 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Utviklingsmål

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/110-1 Arkiv: 614 A2 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag Det vises to alternativer knyttet til Nye Tofte Skole: Alternativet som ble sendt ut på anbud kalt «Grunnlag». Dette har forklarende

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 08.03.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes... 4 Hva skjer hvis skolen

Detaljer

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11. Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.2013 Brev til politikerne angående skoleutbygging på Kolltveit skole Vi

Detaljer

Omstilling i skole og barnehage November 2016

Omstilling i skole og barnehage November 2016 Omstilling i skole og barnehage November 2016 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Administrasjonens tabell 18. november 2016 Prosjektene er

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS. for skoleåret

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS. for skoleåret Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS for skoleåret 2014 2015 Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes...

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

VU RDERI N G AV AL TERN ATI VE PLAS ERI NGER BAR N EHAG E STO RSTEI N N ES

VU RDERI N G AV AL TERN ATI VE PLAS ERI NGER BAR N EHAG E STO RSTEI N N ES Oppdragsgiver Balsfjord kommune Dokument type Alternativsvurdering Dato Juni, 2013 VU RDERI N G AV AL TERN ATI VE PLAS ERI NGER BAR N EHAG E STO RSTEI N N ES Revisjon Utkast Dato 2013/05/28 Utført av Solfrid

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rustad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole.

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole. Ark.: B12 Lnr.: 9070/08 Arkivsaksnr.: 08/1828-2 Saksbehandler: Lars Erik Lunde SPØRSMÅL OM NEDLEGGELSE AV SVATSUM SKOLE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/ B10 &60 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/ B10 &60 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/13870-39 B10 &60 DRAMMEN 03.05.2010 MULIGHETER FOR UTVIDELSE AV DANVIK SKOLE Bakgrunn for

Detaljer

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering

Detaljer

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 21.03.2013 004/13 HENO Kommunestyret 18.04.2013 033/13 HENO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K2-B12 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN.

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN. RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: 05.10.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre 13.10.2016 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER

Detaljer

Forprosjektrapport skolestruktur sørsida

Forprosjektrapport skolestruktur sørsida Forprosjektrapport skolestruktur sørsida Bakgrunn Prosjektet bygger på følgende politiske vedtak: Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for 2015-2017 Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,

Detaljer

MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen

MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen Ås kommune MØTEINNKALLING Plan- og byggekomiteen Møtetid: 17.02.2016 kl. 18:30 Møtested: Eiendomsavdelingen, Skoleveien 3 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE

BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE Arkivsak-dok. 48-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 15.04.2015 BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE Bakgrunn for saken: I Bystyrets behandling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NYBYGG OG REHABILITERING AV BYÅSEN SKOLE- 2. BYGGETRINN Arkivsaksnr.: 05/26464

Saksframlegg. Trondheim kommune. NYBYGG OG REHABILITERING AV BYÅSEN SKOLE- 2. BYGGETRINN Arkivsaksnr.: 05/26464 Saksframlegg NYBYGG OG REHABILITERING AV BYÅSEN SKOLE- 2. BYGGETRINN Arkivsaksnr.: 05/26464 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar 2.byggetrinn ved Byåsen skole. 2. byggetrinn omfatter rehabilitering

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune o Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes Informasjonsmøte Modellutredning FASE 1 21. Oktober 2015 Skarnes 1 Mandat / Oppgave Fase 1: Utredning av strukturmodell Sør-Odal kommune ønsker å utrede tre alternative modeller som skoleløsning for en

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utbygging av Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole og Vuku oppvekstsenter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018

SAKSFREMLEGG. Andre saksdok.: Kommunestyresak 102/14: Budsjett 2015. Økonomiplan med handlingsdel 2015-2018 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/807-1 Arkiv: L82 Saksbehandler: Tor Fredriksen Sakstittel: RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

Utredningsarbeid oppvekst

Utredningsarbeid oppvekst Utredningsarbeid oppvekst Endrede forutsetninger innenfor utredning oppvekst siden 2014 Hall eller gymnastikksal: I vedtaket i 2014 ble det ikke tatt stilling til hall eller gymsal eller lokalisering.

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Namdalseid kommune

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Namdalseid kommune Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2012/978-4 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Framtidig kjøp av skoleplasser fra Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Rikke Raknes FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Rikke Raknes FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5482-5 Arkiv: B12 Saksbehandler: Rikke Raknes Sakstittel: FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Innledning 1 Anbefalinger 2 Alternative løsninger som er vurdert knyttet til ulike politiske vedtak

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer