1. Rådmannens kommentarer

Transkript

1

2 2

3 Innhold: 1. Rådmannens kommentarer Kommunens økonomiske resultat og stilling Redegjørelse for vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Balansen Investeringer Kostra Personal og organisasjon Likestilling, etnisitet og funksjonshemmede Etiske retningslinjer Interkommunalt samarbeid Internkontroll

4 1. Rådmannens kommentarer Årsberetningen for 2014 viser at kommunen i det store og hele har oppnådd resultater i forhold til målsettingene som ble satt ved inngangen til året. Regnskapet for 2014 er gjort opp i balanse. Tidligere års underskudd er dekket inn med kr. 3,3 mill. og det er ingen enheter som har store overskridelser på sine netto driftsbudsjetter. Det er også gledelig å registrere at etter flere år med driftsunderskudd viser Havnevesenet igjen et positivt driftsresultat, blant annet som følge av økt aktivitet innenfor «Storhavn». Det legges ned stor innsats fra ansatte for å gi innbyggerne best mulig tjenester for de begrensede ressurser kommunen rår over var også et krevende år for kommuneorganisasjonen. Sammenlignet med 2013 ble budsjettet for 2014 generelt redusert med fire prosent. I tillegg ble det ble foretatt konkrete tilpasninger i skolestrukturen med nedleggelse av Ore skole, og sykehjemsplasser ble nedlagt i kombinasjon med en fortsatt styrking av hjemmetjenesten. Rådmannen er imponert over den omstillingsdyktighet som organisasjonen har utvist, og resultatet for året kunne ikke blitt oppnådd uten medarbeidere og ledere som har evnet å trekke i samme retning og satt innbyggernes behov øverst. Etter flere år med nedgang har befolkningsutviklingen vist en positiv trend de siste årene. Framtidig utvikling vil være betinget av en rekke forhold, men i første rekke er det dynamikken mellom bedrifter, besøkende og innbyggere som legger dette grunnlaget. Utenfor egen organisasjon kan folkevalgte og administrasjon først og fremst tilrettelegge for vekst. Ønsket arbeidsplassutvikling krever bl.a. god teknisk infrastruktur, tilpassede næringsareal, attraktive boligareal, og attraktiv sosial infrastruktur som skole- og utdanningstilbud, helsetilbud, kulturtilbud osv. En fortsatt bred, langsiktig og helhetlig satsning på en rekke virkemidler blir derfor sentralt også fremover i arbeidet med å videreutvikle kommunens attraktivitet og omdømme. Året har vært preget av stor byggeaktivitet. Arbeidet med renovering av Farsund barne- og ungdomsskole ble ferdigstilt og elevene på mellomtrinnet og ungdomsskolen tok i bruk flotte og romslige læringsarealer ved oppstart av skoleåret. Dette gir gode muligheter for både læring, utvikling og trivsel - og med denne skolen ferdig renovert, gjenstår bare en del utbedring av Vanse skole før vi kan si at alle kommunens skolebygninger fremstår på en moderne og fremtidsrettet måte. Alcoa Miljøpark stod ferdig sommeren Dette er et praktanlegg for idretten og gir store muligheter for å videreutvikle denne, men også nye muligheter i næringssammenheng og til kulturelle aktiviteter. Allerede kort tid etter åpning ser vi konkrete eksempler på nye turneringer og messeaktivitet. En stor fotball- og flerbrukshall samt en helårs gressbane varmes opp av spillvarme fra Alcoas aluminiumsverk, og anlegget er et godt eksempel på samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv om utnyttelse av felles ressurser. Kommunalbanken har gitt finansiering til prosjektet med særlig gunstige vilkår på grunn av anleggets miljøprofil. Kommunen har et stort fokus på energisparetiltak i kommunale bygg, og i september 2014 ble et nytt flisfyringsanlegg tatt i bruk. Anlegget leverer varme til Farsund omsorgssenter, Sunde barnehage og Farsund Barne- og ungdomsskole. Sammen med Alcoa Miljøpark kan vi trygt si at kommunens miljøprofil er ytterligere styrket i

5 Over flere år har kommunen foretatt betydelige oppgraderinger på VA-tjenestene generelt, og vann spesielt ved rehabilitering av drikkevannskilder og renovering av ledningsnett. Til tross for tosifrede millioninvesteringer de siste årene har man i samme periode evnet å holde gebyrnivået for vann og avløp stabilt og faktisk redusere dette for Farsund kommunestyre vedtok i 2014 å etablere en ny enhet for bygg og eiendom fra 1. januar Enheten vil ha ansvaret for all drift, vedlikehold og forvaltning av kommunale bygg og eiendommer. Omorganiseringen har som mål og bedre den samlede ressursutnyttelsen på området. En viktig målsetting for helsesektoren er at eldre skal ha en aktiv alderdom i eget hjem så lenge som mulig. Samhandlingsreformen har gitt kommunen utfordringer som stiller store krav til omstilling og økt kompetanse, blant annet fordi raskere utskrivninger fra sykehuset til hjemmet krever økt samhandling, fleksibilitet og systematikk i tjenesteleveransene. Som følge av redusert antall langtidsplasser er det generelt stort press på korttidsplasser og hjemmebaserte tjenester, og det er en kontinuerlig utfordring for sektoren å tilpasse seg endringene i tilstrekkelig grad. Økt innsats på forebygging, folkehelse og velferdsteknologi blir enda viktigere framover. Sentrale deler av kommunens virksomhet er langsiktig av natur. Det er relativt få tiltak som gir de ønskede effekter innenfor ett enkelt budsjettår, og beslutninger får vanligvis virkninger flere år fram i tid. Det blir derfor viktig at framtidige drifts- og investeringstiltak forankres enda bedre i kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid og underlegges et lengre tidsperspektiv slik at enhetene får de arbeidsforhold som trengs for å bidra til ønsket framtidig utvikling. Økonomien i Farsund kommune er sårbar med hensyn til å håndtere uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. Dette kan medføre at man raskt må korrigere aktivitetsnivået med en gang det skjer endringer i rammebetingelsene som kommunen har. Vi gleder oss over positive resultater og gode tjenester. Utviklingsarbeid pågår kontinuerlig og vi er på stadig jakt etter bedre løsninger blir et spennende og lærerikt år - hvor nytt kommunekart trolig skal tegnes. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle medarbeidere i Farsund kommune for innsatsen i Farsund 31. mars 2015 Vidar Torsøe Rådmann 5

6 2. Kommunens økonomiske resultat og stilling Årets driftsregnskap er avsluttet med 0 i mer-/mindreforbruk. Underskuddet fra 2012 på kr. 3,3 mill. er dekket inn av årets driftsresultat. Økonomisk oversikt nedenfor viser den økonomiske aktiviteten og gir grunnlag for analyser. For vurdering av resultat mot kommunestyrets budsjettrammer benyttes skjema 1A og 1B. Farsund kommune Økonomisk oversikt - Drift Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst Finansielle instrumentyer (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap av finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

7 Netto driftsresultat Driftsregnskapet for 2014 gir netto driftsresultat med 0,1 %. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og angir hva som er til disposisjon til avsetninger for senere bruk (fond) og egenfinansiering av investeringer. Fra 2014 er innholdet i resultatbegrepet endret ved at mottatt mvakompensasjon fra investeringer, etter en overgangsperiode med nedtrapping, nå i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som i perioden Denne endringen har medført at Teknisk Beregningsutvalgs (TBU) anbefalt størrelse på netto driftsresultat er endret fra 3 % til 1,75 %. Et netto driftsresultat på anbefalt nivå 1,75 %, ville for 2014 utgjort kr. 13,3 mill. Årets netto driftsresultat på kr. 0,9 mill. er for lavt til på sikt å gi kommunen tilstrekkelig økonomisk handlefrihet. Brutto driftsresultat Resultatbegrepet angir resultatet av kommunens ordinære drift. Det ses da bort fra finansinntekter og -utgifter. Brutto driftsresultat er negativt med kr. 6,6 mill. i Brutto driftsresultat gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evnen til å finansiere deler av årets investeringer over drift, samt evnen til å avsette midler til senere års bruk. Målt mot brutto driftsinntekter er brutto driftsresultat negativt med 0,9 %. Vurdering av driftsresultatbegrepene I 2014 er det i to interkommunale samarbeidsprosjekt, Sør-Norsk Kystnatur og Skjærgårdsparken, benyttet bundne fond avsatt tidligere år med til sammen kr. 8 mill. Utgiftene knyttet til aktiviteten belaster imidlertid årets driftsregnskap. Det medfører at resultatbegrepene netto driftsresultat og brutto driftsresultat er kr. 8 mill. lavere enn om samarbeidene ikke var tatt inn i kommunens driftsregnskap. Årets netto driftsresultat utgjør 1,1 % om man tar hensyn til kr. 8 mill. i driftsutgifter finansiert med bundne fond. Det er fremdeles 4,4 mill. lavere enn anbefalt nivå fra TBU. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Grafen nedenfor viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til finans og avdrag. Selv med et rekordlavt rentenivå og minimumsavdrag belastet driftsregnskapet utgjør netto finans og avdrag 3 % av driftsinntektene i Anbefalt nivå er 2-3 % av driftsinntektene. Høye finansutgifter kan i fremtiden redusere mulighetene til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Beregningene viser at driftsutgiftene knyttet til lån og avdrag ligger i yttergrensen av anbefalt nivå. 7

8 Tabell: Netto finans og avdrag i % av driftsinntektene. Utvikling i lånegjeld Grafen nedenfor viser netto lånegjeld i % av driftsinntektene. Selv om nettogjelden har steget markant i prosent av inntektene er den samlede rentebelastende gjelden lavere enn dette. Deler av lånene er knyttet til tjenester der avdrag og rente finansieres gjennom kommunale selvkostgebyrer, slik som gebyrer knyttet til vann, avløp og renovasjon. Videre er det slik at staten kompenserer noen rentekostnader og noen avdrag på kommunale skole-, kirke og sykehjemsinvesteringer, samt at noe av lånegjelden knytter seg til videreutlån (Startlån). Farsund kommunes netto lånegjeld er for 2014 på 89,6 % av driftsinntektene. Målt i forhold til driftsinntektene så har Farsund kommune et nivå på netto lånegjeld som er klart over det som er anbefalt, og andelen er økende. Utviklingen vil medføre at 8

9 kommunen må frigjøre større del av driftsinntektene til å betale for lånegjelden, og det vil også medføre at kommunen blir stadig mer sårbar for svingninger i rentemarkedet. Det høye nivået medfører at det i budsjettprosessen bør vurderes å øke nivået på brutto driftsresultat og/eller redusere investeringstakten fremover. Grafen ovenfor viser lånegjeld i kroner pr. innbygger i forhold til nabokommuner vi sammenligner oss med. Det absolutte nivået er høyest i Farsund, men har de siste årene økt betydelig for alle kommunene. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene Disposisjonsfond er kommunens «buffer» til å møte uforutsette hendelser som svikt i inntekter eller økte utgifter uten å måtte korrigere dramatisk i tjenestenivået i takt med svingningene. Etter avsetning i henhold til budsjettet for 2014, er kommunens disposisjonsfond 9,1 mill. Disposisjonsfondet utgjør kun 1,2 % av driftsinntektene, mot anbefalt nivå på 5 %. Fondet kan altså med fordel bygges opp ytterligere for å unngå at framtidige og tilfeldige, negative svingninger i driftsregnskapet brått må finansieres med kutt i tjenestetilbudet. Det krever et vedvarende positivt netto driftsresultat. 9

10 3. Redegjørelse for vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Regnskapsskjema 1A viser inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger som ikke knytter seg til bestemte formål. Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

11 Skatt på inntekt og formue Regnskapet for 2014 viser kr. 3,8 mill høyere samlet skatteinngang enn budsjettert. Skatt på inntekt og formue fra skatteregnskapet i Farsund viser en økning fra 2013 med 2,6 %. For Vest-Agder er økningen 1,2 % og for landet 1,9 %. Rammetilskudd Svikten i rammetilskuddet fra kr. 253 mill. i budsjett til kr. 245 mill. i regnskapet er kr. 7,6 mill. Det ordinære rammetilskuddet er regnskapsført med 0,5 mill. høyere enn budsjettet. Hovedforklaringen på avviket skyldes inntektsutjevningen som igjen er avhengig av skatteinngangen for landet totalt sett. Den lave veksten i skatteinntektene for hele landet må sees i sammenheng med svakere aktivitetsutvikling i norsk økonomi, særlig i siste halvår De samlede skatteinntektene ble ca. kr. 2,2 mrd lavere enn i Nasjonalbudsjettet for Dette dramatiske fallet får utslag i kommuneøkonomien gjennom inntektsutjevningen. Renteinntekter og utbytte Innestående langsiktig finansiell aktiva i bank har medført kr. 1,3 mill. høyere renteinntekter enn budsjettert. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Et vedvarende lavt rentenivå gjennom året har medført kr. 3 mill. lavere renteutgifter enn budsjettert. Avdrag på lån Driftsregnskapet er belastet med minimumsavdrag på langsiktige lån til investeringer. Minimumsavdrag er kr. 2 mill. lavere enn budsjettert avdrag. Det er verdt å merke seg at avskrivningene er betydelig høyere enn avdragene. Strykning overføring til investering Det regnskapsmessige netto driftsresultatet var for lavt til å dekke budsjetterte netto avsetninger og bruk for året. Tre avsetningsposter i budsjettet skal dermed strykes inntil merforbruket blir 0 i henhold til regnskapsforskriftens 9, første ledd. Overført til investeringsregnskapet kr. 4,1 mill. Avsatt til dekning av tidligere års merforbruk kr. 3,26 mill. Avsatt til disposisjonsfond kr. 2,9 mill. Av disse tre mulige avsetninger ble overført til investeringsregnskapet strøket med kr. 3,7 mill. 11

12 Disponert til drift tjenesteområdene Regnskapsskjema 1 B - driftsregnskap Tall i hele 1000 Rev. Budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Enhet /programområde Regnskap 2014 Regnskap Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn Diverse fellesutgifter Administrativ ledelse Stabsorganisasjon Støttefunksjoner Havnevesen Utleiebygg Formannskap Oppvekst Felles Barnehager Ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen Kultur og idrett PPT Lister Oppvekst og kultur Forvaltning helse og omsorg NAV-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester Institusjonstjenester sone Farsund Listaheimen - Skjermet Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Funksjonshemmede - sone Vanse Funksjonshemmede - sone Farsund Lister Barnevern - Farsunds andel Listaheimen - Somatikk Hjemmetjenester Farsund - Livdekrona Helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk utvalg Pensjoner - premieavvik Eiendomsskatt Skatter Rammetilskudd Statlige tilskudd Renter og avdrag Finansielle transaksjoner Avskrivninger VAR og motpost kalk rente Mva Årets resultat - mer/mindreforbruk Finans Sum fordelt til drift (i skjema 1A) kr , består av sektorene 1-4 og linje

13 Kommentarer til vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap på enkelte enheter Enhet 47 Havnevesen Havnevesenet var budsjettert med bruk av kr 0,5 mill., men kom ut med et budsjettmessig overskudd og et driftsmessig resultat som var ca kr 0,7 mill. bedre enn budsjettert. Dette kommer av at avdelingen for Storhavn fikk vesentlig større inntekter enn budsjettert. Enhet 20 Oppvekst felles Mindreforbruk gjelder spesialundervisning til gjesteelever (fosterhjemsplasserte barn) i andre kommuner og til elever i private grunnskoler. Mindreforbruk gjelder også skoleskyss. Posten refusjon for gjesteelever i Farsund viser merinntekt i forhold til budsjett. Dette er overføringer fra andre kommuner som vi leverer tjenesten til. 27 Voksenopplæringen Mindreforbruk gjelder økt tilskudd til ekstra språkopplæring for fremmedspråklige. Dette skyldes en del flere elever fra asylmottaket enn budsjettert. Dette er et område med store svingninger og usikkerhet i forhold til hvor lenge disse elevene blir værende på asylmottaket eller i vår kommune. 33 Institusjonstjenester sone Farsund Merforbruk gjelder institusjonstjenesten og nattjenesten, og i tillegg har legevakten hatt en økning i driftsutgifter siste halvår var preget av ekstra vaktbruk både på dag, kveld og delvis natt gjennom første halvår. For institusjonstjenesten og hjemmesykepleien vil opprettholdelse av faglig forsvarlig pleie og omsorg minske mulighetene for vesentlige sparetiltak på kort sikt. 34 og 64 Listaheimen Listaheimen somatisk enhet og skjermet enhet ble slått sammen i 2014 og må følgelig regnskapsmessig ses under ett. Hovedårsaken til samlet merforbruk på kr. 1,18 mill er at det, på grunn av økt press på institusjonsplasser, ikke kunne legges ned 10 plasser innen det tidspunkt som var forutsatt i budsjettet for Teknisk drift Teknisk drift hadde et budsjettmessig avvik på kr. 1,88 mill. Avviket kommer i hovedsak av økte utgifter til snøbrøyting og strøing av fortau/veier som i 2014 var ca kr 1,8 mill. høyere enn budsjett. 80 Premieavvik Pensjon Økningen i pensjonskostnader i 2014 fremkommer på enhet 80 med kr. 6,4 mill. Premieavviket fra 2013 er amortisert med kr. 12,3. Som følge av at det er brukt premiefond med kr. 15 mill. i 2014 er årets premieavvik kun kr. 0,9 mill. Netto utgift som fremkommer er økte pensjonskostnader som følge av nye levealderforutsetninger og egenkapitalkrav i pensjonskassene. Høy lønnsvekst i kombinasjon med et lavt rentenivå har også over tid bidratt til økte pensjonskostnader. 13

14 Regnskapsårets interne finansieringstransaksjoner: Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk iht vedtatt budsjett 2014, sak 13/ Overføring til investeringsregnskapet Fond 2014 Oversikt - bruk og avsetning Bundne driftsfond samlet bruk: De største postene: Barnehage tilskudd private barnehager Vanse skole Sosialtjenesten VAR Kommunalt avløp Skjærgårdspark Lister Naturarven Sørnorsk kystnatur Bundne driftsfond samlet avsetning: De største postene: PPT Lister mindreforbruk Bredbåndsutbygging VAR Kommunalt vann Naturforvaltning, forvaltningsplaner, skjøtsel Disposisjonsfond drift samlet bruk: Disposisjonsfond drift samlet avsetning: Den største posten: Avsetning til disposisjonsfond drift iht vedtatt budsjett 2014, sak 13/ Fondsreserver Tabellen nedenfor viser kommunens fondsreserver pr Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond

15 4. Balansen Oversikten viser utviklingen i eiendeler, gjeld og egenkapital fra 2011 til Den mest vesentlige aksjeposten under anleggsmidler er aksjer i Agder Energi bokført til 104 mill. Farsund kommunes eierandel er 1,299 % Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK(drift) Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

16 Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i balansen Den kommunale pensjonsordningen er finansiert gjennom KLP. Strenge lovregler for avsetning og anvendelse av midler øremerket pensjonsformål innebærer at fondsfinansiering er en automatisk sikring av at pensjonsforpliktelsene på balansedagen kan oppfylles. Premiefond inngår i pensjonsmidlene. Dette er tilbakeholdt avkastning som bare kan benyttes til å dekke fremtidig pensjonspremie. Premiefondet utgjør kr. 26 mill. av pensjonsmidlene pr Pensjonsforpliktelser og beregninger av disse har utgangspunkt i de pensjonsytelser som kan forventes. Det er dermed ikke ytelsene i henhold til lønns- og pensjonsnivå på balansedagen som danner utgangspunkt, men sluttlønnsnivå og forventet nivå på pensjoner de år de ansatte forventes å bli pensjonist som danner utgangspunktet for beregningen. Forventet lønnsvekst (helt frem til pensjonering) og pensjonsreguleringer skal inngå i beregningen av påløpte pensjonsforpliktelser 5. Investeringer Investeringsregnskapet for 2014 viser et finansieringsbehov som følge av investeringer, utlån, avdrag og avsetninger med brutto kr. 178 mill. Ansvar Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 RÅDMANNEN INVESTERINGER OPPVEKST OG KULTUR - INVESTERINGER ALCOAPARKEN HELSE OG OMSORG INVESTERINGER TEKNISK INVESTERINGER FARSUND HAVNEVESEN VIDEREUTLÅN OG AVDRAG MV INVESTERINGER SUM Til finansiering av investeringsregnskapet er det brukt lånemidler med kr. 112,6 mill. I revidert budsjett er det budsjettert med bruk av lånemidler kr. 120,9 mill. Årsaken til avvik mellom budsjett og regnskap er flere investeringsprosjekt som har hatt noe forsinket oppstart og fremdrift høsten De største prosjektene med mindreforbruk i årsbudsjettet er Nordkapp og Alcoa miljøpark. Forskyvningene i fremdrift vil medføre forslag om regulering av investeringsbudsjettet for

17 6. Kostra Utvalgte nøkkeltall fra Kostra 2014 foreløpige tall pr

18 18

19 7. Personal og organisasjon Organisasjonsjusteringer Farsund kommunestyre vedtok i 2014 å etablere en ny enhet for bygg og eiendom fra Fra samme tidspunkt vil all drift, vedlikehold og forvaltning av kommunale bygg og eiendommer være samlet under en felles ledelse. Antall ansatte og vikarbruk Per var det sysselsatt 637 årsverk i Farsund kommune. Arbeidstakerne var fordelt på 588 årsverk fast ansatte og 49 årsverk midlertidig ansatte (inkl. vikarer). I tillegg ble det utbetalt variabel timelønn (ferievikar, ekstrahjelp, sykevikar mv.) tilsvarende om lag 75 årsverk. Antall årsverk er høyere enn på samme tidspunkt i 2013 (607 årsverk). Økningen er størst innenfor helse- og omsorg og skyldes både økt vikarbehov og økt aktivitet. Variabel timelønn er redusert, trolig som følge av at det i større grad har blitt ansatt fast for å dekke inn vikarbehov. Virkningen av dette antas å bli større i Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av årsverk utgjort av faste og midlertidig ansatte per Av figur 1 fremgår fordelingen av fast ansatte på ulike stillingsstørrelser. Figuren sammenlikner tilsvarende tall per i 2004, i 2013 og Figur 1 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Andel fast ansatte etter stillingsstørrelse 7,80% 4,95% 12,10% 7,95% 32,10% 27,00% 18,30% 18,40% 29,70% 0-25 % % % % 100 % ,70% For å sikre fremtidig rekruttering av nødvendig kompetanse tar Farsund kommune hvert år inn et antall lærlinger innenfor ulike lærefag. Per hadde kommunen 18 ordinære lærlinger og fire elever i praksisplass «fagopplæring i skole». Fordelingen på ulike lærefag fremgår av figur 2. Figur 2. Løpende lærekontrakter per Farsund kommune Barne- og ungdom Kokk Helsefag Aktivitør IKT Kontor Sum (+4) (22) 19

20 Arbeidsmiljø og sykefravær Det totale sykefraværet på årsbasis i Farsund kommune gikk ned i 2014 sammenliknet med de tre foregående årene ( ). Figur 3 viser en oversikt over sykefraværet totalt og per sektor i samme periode. 14 Figur 3 FRAVÆR PER SEKTOR 12, ,5 10,4 9, ,7 7,6 6,8 6 4,9 4,5 3,7 6,1 5,4 4,8 5,3 2 1,9 0 ADMINISTRASJON TEKNISK HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR Arbeidsmiljøutvalget hadde tre møter i Utvalget behandlet bl.a. saker om sykefravær, HMS handlingsplan, internrevisjoner, og rapporter fra kommunens HMS / kvalitetssystem («Kvalitetslosen»). Lister bedriftshelsetjeneste deltok i arbeidsmiljøutvalgets møter. Bedriftshelsetjenesten bistår kommunen i arbeidet med å optimalisere arbeidsevnen til de ansatte gjennom å tilpasse arbeidsplassen i forhold til den enkelte ansattes trivsel og helsetilstand, og ved å minske risikoen for yrkesskade og yrkessykdom. Bedriftshelsetjenesten arbeider også for å stimulere samarbeidet innen bedriften, mellom enkeltindivider og mellom grupper av arbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten deltar også i forsøk på konfliktløsning. Det utarbeides årlig en handlingsplan for samarbeidet med kommunen. Planen vedtas av arbeidsmiljøutvalget. Farsund kommune startet i september 2013 et nærværstiltak kalt «Raskere frisk» og inngikk samtidig et samarbeid med Quick Care AS. Tiltaket innebærer et individuelt tilpasset aktivitetsopplegg for ansatte som enten har blitt, eller står i fare for å bli, sykemeldt. I tillegg har kommunen tilbudt trening for ansatte i større grupper i et tiltak kalt «Vekk med vondtene». 20

21 8. Likestilling, etnisitet og funksjonshemmede Det er en stor overvekt av kvinner blant ansatte i Farsund kommune målt både i antall ansatte og i årsverk. Hele 83,5 % av alle fast ansatte er kvinner. Kvinner har en gjennomsnittlig stillingsstørrelse som er lavere enn for menn, jf. figur 4. Figur 4. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune (fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr ) Antall Årsverk Stillingsstørrelse Antall Andel Antall Andel gjennomsnitt Kvinner , ,8 74,2 Menn , ,2 89,0 Farsund kommune ,7 Fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 5. Figuren skiller mellom kvinner og menn. Figur 5. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr ) Stillingsstørrelse Kvinner Menn % 5,3 5,7 3,1 % 4,1 3,9 5,3 % % 9,0 8,1 4,7 % 5,8 5,4 8,1 % % 31,0 30,6 11,8 % 8,3 7,0 30,6 % % 21,6 21,2 3,1 % 3,3 6,2 21,4 % 100 % 33,0 34,4 77,2 % 78,5 77,5 34,4 % 58,3 % av alle ansatte arbeider i deltidsstilling. Fordelingen av hel- og deltidsansatte kvinner og menn fremgår av figur 6. Figur 6. Andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte) Kvinner og menn. Farsund kommune Kvinner % Menn % totalt % Deltidsstilling 59,8 58,3 58,3 67,3 65,6 65,3 22,2 22,5 22,9 Full stilling 40,3 41,7 41,7 33,0 34,4 34,7 77,8 77,5 77,1 Kjønnsfordelingen på ledernivå i virksomheten fremgår av figur 7. Figur 7. Kjønnssammensetning i ledende stillinger 2014 (pr ) Totalt Kvinner Menn Område antall Antall Andel Antall Andel Rådmannens ledergruppe % 4 57 % Enhetsledere % % Farsund kommune har gjennomført en kartlegging av kompetanse blant ansatte i virksomheten. Ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 16 ulike språk (i tillegg til norsk) er oppgitt som morsmål. 30 arbeidstakere oppgir annet morsmål enn norsk. Oversikten gir et bilde av etnisitet blant de ansatte i virksomheten. 21

22 I uke 46 er det fast en likestillings- eller politisk uke i alle barnehager og skoler i Farsund. I 2014 ble dette en uke som var knyttet til grunnlovsjubileet. Alle barn brukte minst fem timer denne uka, på aktiviteter knyttet til grunnloven. Et viktig tema var grunnlovens betydning i dag. Det ble som en oppsummering av året 2014 plassert en «tidskapsel» i tårnet på Frelserens kirke. Innholdet er ukjent, og den skal åpnes i I forbindelse med behandlingen av kommunal planstrategi vedtok kommunestyret i 2012 at det skal utarbeides en Folkehelseplan for Farsund. I kommunestyrets møte , sak 13/16, ble det videre vedtatt at likestilling skal innlemmes som en del av folkehelseplanen. Dette arbeidet har pågått gjennom hele 2014 og planen legges frem for politisk behandling i For første gang utarbeides det en felles en folkehelse- og likestillingsplan for Farsund kommune. Planen er en temaplan og gir oversikt over og vurderinger av de hovedelementer som er presisert i forskrift til Folkehelseloven om oversikt over folkehelsen 3. Farsund kommune har som mål å øke fokus på forebygging- og påvirkningsperspektivet i folkehelse og likestillingsarbeidet. Gjennom kartlegging og analyse av faktorer som har betydning for folkehelse- og likestilling ønsker kommunen å målrette arbeidet til det beste for befolkningen. Rådet for funksjonshemmede har avholdt seks møter i Rådet mottar og behandler saker / referatsaker hovedsakelig fra administrasjonen, men tar også opp saker på eget initiativ. Rådet får blant annet offentlig ettersyn av reguleringsplaner, rullering av kommunedelplaner m.m. til høring, og ellers saker hvor det er naturlig å be rådet om innspill. Ved behandling av saker er rådets fokus spesielt rettet mot universell utforming på bygninger og steder tilgjengelig for allmenheten, slik som parkeringsplasser, turstier, badeområder m.v. 9. Etiske retningslinjer Etikk er systematisk tenkning i forhold til hva som er rett og galt, og handler om å bli enige om et sett verdier hvordan verdiene skal komme til syne i praktisk handling å forstå konsekvensene av egen handling Arbeid med etiske problemstillinger i kommunen handler om å klargjøre hva som er rett og galt i gitte situasjoner. Etiske retningslinjer gir et felles verdigrunnlag. Noen stikkord hvor etiske holdninger er sentrale: Habilitet og integritet Rollekonflikter bierverv, oppdrag, engasjement i frivillige organisasjoner Varsling av kritikkverdige forhold uten at det får konsekvenser for varsler Korrupsjon og bestikkelser Smøring leverandørers forventning om gjenytelser. 22

23 Kameraderi (tilgodese «egne») i forhold til relasjonsbygging Ytringsfrihet i forhold til lojalitet og taushetsplikt De faktiske handlingene hos ansatte og folkevalgte danner grunnlaget for kommunens omdømme i befolkningen. Hvilke valg vi tar individuelt og kollektivt er avgjørende for tillit. Kommunestyre har i eget vedtak vurdert gjeldende Etiske retningslinjer for ansatte og politikere, og derigjennom bekreftet at vårt etiske verdigrunnlag er fundamentet for kommunens omdømme og tillitsforhold til våre innbyggere. Alle kommunens ansatte har et selvstendig ansvar for å bidra til at tilliten til kommunen og dens omdømme ivaretas. Det er foreløpig ingen konkrete nye prosjekter på området for Interkommunalt samarbeid Lister PPT Lister PPT er et interkommunalt samarbeid mellom Farsund (vertskommune), Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal. Samarbeidet gir et større fagmiljø og styrker den totale kompetansen på tvers av kommunegrensene. Tjenesten er pr i dag ikke samlokalisert. Telemarksforsking evaluerte mot slutten av 2013 samarbeidet, og i 2014 har det vært satt fokus på å følge opp de utfordringene som ble påpekt både på regionnivå og internt i PPT. Ulike grep er tatt mht saksfordelingen og de ansattes besøksansvar på regionens skoler og barnehager. Dette er gjort for å sikre tilknytning til den enkelte kommune slik at man jobber med en felles forståelse på kontoret og skaper et enda tettere samarbeid lokalt. Samtidig er det også iverksatt tiltak for å styrke det utviklingsrettede arbeidet regionalt. I evalueringsrapporten ble det også anbefalt at det i større grad utarbeides formelle styringsdokumenter for Lister PPT. Dette arbeidet ble påbegynt i 2014, og vil videreføres og intensiveres gjennom 2015 og framover. Til sammen har dette vært både kompetanse-, tids og organisatorisk krevende, men vi opplever nå at Lister PPT er på vei til å etablere et godt og velfungerende interkommunalt samarbeid, selv om det gjenstår både å gjennomføre flere prosesser, og etablere ytterligere styringsstrukturer. Samarbeidet har store fordeler, men også enkelte utfordringer. 23

24 Lister barnevern Lister barnevern ble etablert 1. januar 2010 og er organisert etter vertskommunemodellen med Farsund kommune som vertskommune og kontorer på Rådhuset i Farsund. Tjenesten har også tilgjengelige kontorer i samarbeidskommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal og Lyngdal. Lister barnevern har i dag 34 årsverk fordelt på til sammen 37 ansatte. 4 årsverk er knyttet til et tiltaksteam som har base i Lyngdal. Denne basen er et leid hus som er et samarbeidsprosjekt med Barnevern Sør, og kalles «Huset». I «Huset» har vi knyttet til oss en prosjektleder fra august Formålet med Lister barnevern er å: Skape en best mulig barneverntjeneste for kommunenes innbyggere. Sikre god kvalitet på tjenesten Skape større fagmiljø, styrke kompetansen, sikre rettsikkerhet og gjøre tjenesten mer åpen og tilgjengelig for brukeren. Lister barnevern skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien i kommunene som inngår i Lister barnevern. Det er utfordrende å prognostisere både antall barn med tiltak og utgifter knyttet til tiltaksomfanget. Tiltak i familien er tiltak av forebyggende karakter, mens tiltak utenfor familien er knyttet til omsorgsovertakelser. Tiltak utenfor familien er som oftest dyre og svært ressurskrevende tiltak. Det er dermed spesielt omfanget av tiltak utenfor opprinnelig familie som vil påvirke totale utgifter til barnevernet. 11. Internkontroll Med hjemmel i kommunelovens 23 nr 2, er kommunene pålagt å utøve internkontroll i drifts- og forvaltningstjenester. Dette er i tillegg nedfelt i et betydelig antall lover og forskrifter. Internkontroll er et omfattende og nødvendig systemarbeid som krever at rutiner og prosedyrer til enhver tid er oppdatert og at implementering er ivaretatt. Internkontrollens kjerneområde er å etterspørre at lovpålagte krav og interne rutiner er fulgt, og samtidig kunne dokumentere kontroll av egen virksomhet. Dokumentflyt og etterprøvbarhet er her viktige faktorer. Ansvar for internkontroll er lagt på hver leder, og arbeidet støttes til en viss grad av stab- og støttefunksjoner. Verktøy Farsund kommune gikk i 2011 til anskaffelse av et HMS- og kvalitetssystem kalt Kvalitetslosen. Vi har som målsetting at bl.a. alle HMS - avvik skal føres i dette systemet og at kontrollrutiner, kvalitetshåndbøker, reglement, rutiner og tilsvarende skal implementeres i dette systemet. Høsten 2014 gikk kommunen til anskaffelse av en ny modul i Kvalitetslosen kalt «Årshjul». Modulen muliggjør at internkontroll innenfor ulike felt kan legges inn i eget årshjul i dette systemet. 24

25 En oversikt over Farsund kommunes internkontrollrutiner: HMS - helse, miljø og sikkerhet Farsund kommunes HMS rutiner er nå lagt inn som en del av HMS- og kvalitetssystemet «Kvalitetslosen». Her finnes kommunens HMS-håndbok og tilhørende prosedyrer, skjema og maler. HMS håndboken er et sentralt redskap for enhetsledere, tillitsvalgte og vernetjeneste og inneholder blant annet et årshjul for prioriterte HMS aktiviteter. Kvalitetslosen sikrer bl.a. bedre arbeidsflyt ved avvik og forbedringsforslag og sikrer som elektronisk verktøy bedre dokumentasjon av oppfølgingen. Kvalitetslosen bidrar samtidig til større grad av dokument- og versjonskontroll ved at oppdaterte skjema, rutiner og retningslinjer finnes på ett sted. Økonomiområdet Månedlig lønnskontroll (alle ledere) Kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av utbetalt lønn. Rutinene skal sikre at det er utbetalt rett lønn til rette personer, og innebærer at ansvarlige ledere kontrollerer de månedlige lønnsutbetalingene. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til lønningskontoret i etterkant av hver lønnskjøring. Eventuelle avvik følges opp av leder. Månedlig regnskapskontroll (alle ledere) Kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av regnskap hver måned. Hver leder må kontrollere eget budsjettområde. Rutinene skal sikre at budsjettrammen for drift holdes, og at det er samsvar mellom forventede utgifter og inntekter. Skjemaet har også et felt for sykefravær. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til den rådmannen har utpekt som koordinator for kontrollen. Eventuelle avvik følges opp av leder. Kommunens økonomireglement Økonomireglementet beskriver blant annet økonomi og budsjettprosessen gjennom året, og hvordan eventuelle endringer underveis skal følges opp. Internkontroll med kommunens regnskap. Internkontrollen ved økonomikontoret består av prosesser for å gi rimelig sikkerhet for: Målrettet og kostnadseffektiv drift Pålitelig ekstern regnskapsrapportering Overholdelse av gjeldende lover og regler Innenfor regnskapsområdet foretas systematisk risikovurderinger for å kunne identifisere hendelser som kan påvirke overnevnte måloppnåelse. For å minske sannsynligheten for feil i regnskapet og brudd på lover og regler er det innført en rekke prosedyrer, interne rutiner, arbeidsdelinger og sjekklister. 25

26 Internkontroll av fakturabehandling og utbetalinger. Økonomikontoret er etablert som sentralt fakturamottak. Alle inngående fakturaer blir skannet sentralt for å sikre enhetlig leverandør- og fakturakontroll. Denne kontrollen går på tvers av hele organisasjonen og er en viktig del av systemet som skal hindre feilutbetalinger, korrupsjon og misligheter i kommunen. Økonomikontoret sørger for arbeidsdeling for eksempel ved at lister over attestant og anviser alltid holdes à jour. Systemet er også lagt opp med sporbarhet i ettertid. Selve utbetalingsfullmakten i bank innehas av ansatte på økonomikontoret. På bakgrunn av attestasjon og anvisning fra enhetene blir utbetalingen remittert og girert. Oppfølging av politiske vedtak I henhold til kommunelovens 23 nr. 2 er det rådmannens plikt å sikre at politiske vedtak iverksettes. Kommunen har en årlig internkontroll på samtlige politiske vedtak. Dette gjennomføres ved at samtlige politiske møter gjennomgås sak for sak, og ved at hver sak sendes til de respektive saksbehandlere med konkrete spørsmål om sakens status. Saker behandlet i kommunestyret 2014: Forklaring til tallkodene i siste kolonne: 1. Gjennomført/ekspedert 2. Videresendt til xxx for oppfølging/gjennomføring 3. Under arbeid. Forventes gjennomført xxx Saksnr: Tittel: Status: PS 14/1 Referater til møte PS 14/2 Etablering av nytt næringsselskap - Farsund vedtekter og 1 samarbeidsavtale PS 14/3 Beredskapsplaner i Farsund kommune 1 PS 14/4 Lovlighetsklage vedrørende budsjettvedtak for Ore skole. 1 PS 14/5 Oppstartsvedtak - Renovering gamlebygget, Borhaug barnehage 1 PS 14/6 Låneopptak Alcoa Miljøpark 1 PS 14/7 ekommunestrategi-prosjekte i DDV - Ny behandling 1 PS 14/8 Referater til møte PS 14/9 Rene Listerfjorder - Oppstarts-/budsjettendringsvedtak for 1 sedimentundersøkelser i Lundevågen PS 14/10 Reorganisering av Lister Pedagogiske senter etter vertskommunemodell 1 fra PS 14/11 Reguleringsplan for Rederiet Hotell gnr/bnr 1/288,289 - Ny 2. 1 gangsbehandling PS 14/12 Salg av ca m2 industritomt i Listahavnen til Fåland Maskin 1 PS 14/13 Søknad om å utvide skjenkebevilling til å gjelde innførsel av alkoholholdig 1 drikke gruppe 1. Uptown as. PS 14/14 Åremålsstilling - Rådmann i Farsund kommune 1 PS 14/15 Kommunalt innlån av Husbankmidler startlånsordningen 1 PS 14/16 Oppstartsvedtak - renovering gamlebygget, Borhaug barnehage 1 PS 14/17 Avtale mellom Alcoa Norway ANS og Farsund kommune om etablering av 1 fjernvarmeanlegg PS 14/18 Utbyggingsavtale mellom Alcoa Norway ANS og Farsund kommune om 1 utbygging av fjernvarmeanlegg PS 14/19 Referater til møte

27 PS 14/20 Høring - Reservasjonsrett for leger 1 PS 14/21 Ny behandling av søknad om ambulerende skjenkebevilling fra Devils 1 Choice (tidl Twin Eagles) PS 14/22 Endring av skolestruktur på Lista og endring av kretsgrenser 2 PS 14/23 Søknad om politimyndighet for håndheving av stopp- og 1 parkeringsbestemmelser Farsund kommune PS 14/24 Referater til møte PS 14/25 Søknad om politimyndighet Farsund kommune 1 PS 14/26 Områderegulering for Farsund sykehus - 2. gangsbehandling 1 PS 14/27 Farsund idrettslag FIL -søknad om tomt til klubbhus og kontor. Ferdighehandlet mars 2015 PS 14/28 Nytt Ventilasjonsanlegg - Listahallen 1 PS 14/29 Ny Handikapgarderobe - Listahallen 3 PS 14/30 Søknad om utredningsmidler til Kommunal- og utviklingsdepartementet 1 PS 14/31 Delegasjon av myndighet innenfor introduksjonsloven (norskprøver hos 1 Voksenopplæringen) PS 14/32 Søknad om å bli godkjent som typisk turiststed 1 PS 14/33 Skjenkebevilling for enkelt anledning i åpent arrangement 4-6 juli Cowboys MC PS 14/34 Søknad om skjenkebevilling. Bondeheimen Pub. 1 PS 14/35 Investeringer 2014 Farsund og Borshavn gjestehavn 3 PS 14/36 Skjenkebevilling på lekter. The Pub as 1 PS 14/37 Regnskap, årsberetning og finansrapport PS 14/38 Tertialrapport 1. tertial 2014 m/finansrapport 1 PS 14/39 Tilleggsbevilgning - renovering Gamlebygget, Borhaug barnehage 3 PS 14/40 Stemmerett for 16-åringer. Søknad om å delta i forsøk. 1 PS 14/41 Klage over avslag vedrørende ambulerende skjenkebevilling. Devil's 1 Choice. PS 14/42 Overdragelse av kirkebygg og kirkegårder til sognet 1 PS 14/43 Referater til møte PS 14/44 Pålegg om helsekonsekvensutredning - Lista vindkraftverk AS 1 PS 14/45 Eiendomsutredningen - sak om organisering 1 PS 14/46 Overdragelse av kirkebygg og kirkegårder til sognet 3 PS 14/47 Reguleringsplan for Bjørnestad, Bjørsvika - ny 2.gangsbehandling PS 14/48 2.gangsbehandling Reguleringsplan for Ore - Kloppan - gnr/bnr 95/13 og 1 95/27 PS 14/49 Forlengelse av leieforhold med Lista Hangar Eiendom AS 1 PS 14/50 Søknad om tilskudd til nye barnehageplasser - Solstua barnehage 1 PS 14/51 Farsund Vekst AS - Nordkapp 3 juni/august 2015 PS 14/52 Borhaug barnehage - Gamlebygget - nytt forslag fra hurtigarbeidende 3 komite PS 14/53 Referater til møte PS 14/54 Reguleringsplan for Halebukta, Åpta - 2.gangsbehandling 1 PS 14/55 Forslag til reguleringsplan for Bausje Turistanlegg - 2. gangsbehandling 1 PS 14/56 Forslag til reguleringsplan Skeime del 2: frigivelse av automatisk fredet 1 kulturminne ID: PS 14/57 2.gangsbehandling Reguleringsendring for Ytre Skarstein - gnr/bnr 239/20 1 m. fl PS 14/58 Kommunedelplan for Herad-Spind- Sluttbehandling 1 PS 14/59 Næringsplan for Farsund Sluttbehandling 1 PS 14/60 Lista vindkraftverk - klage over pålegg om helsekonsekvensutredning 2 videresendt via FMVA til tiltakshaver PS 14/61 Anmodning om politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale 1 prosesser i en kommunereform PS 14/62 Økt bosetting av flyktninger 2014 og PS 14/63 Regulering av investeringsbudsjettet - 2.tertial PS 14/64 Tertialrapport 2. tertial 2014 med finansrapport 1 PS 14/65 Forvaltningsrapport spesialundervisning - forvaltningsrevisjonsrapport 2 TKH 27

28 PS 14/66 Tildeling av konsesjon for visning av film i næring til KinoSør AS 1 PS 14/67 Referater til møte PS 14/68 Renovasjonsforskrift for Farsund kommune og Lyngdal kommune, revidert PS 14/69 2.gangsbehandling omregulering ved Åpta skole 1 Klage under behandling v fylkesmannen PS 14/70 2.gangsbehandling Reguleringsplan Solhougtoppen 1 Klage under behandling v fylkesmannen PS 14/71 Reglement for Prosjekt/investeringsmanualen - revidert PS 14/72 Utviklingsplan 2030 Sørlandets sykehus - høringsuttalelse 1 PS 14/73 Ansettelse - rådmann 1 PS 14/74 Referater til møte PS 14/75 Budsjett 2015 og økonomiplan for PS 14/76 Regulering av investeringsbudsjettet Kirkelig Fellesråd 1 PS 14/77 Forprosjekt: Boliger og dagtilbud for demente. 3 PS 14/78 Detaljreguleringsplan Høygård II - 2. gangsbehandling 1 PS 14/79 Farsund Vekst AS - oppstart av utbygging på Nordkapp 1 PS 14/80 Kommunestyre- og fylkestingsvalget fastsetting av valgdag 1 PS 14/81 "Bispen". Søknad om skjenkebevilling 1 PS 14/82 Reguleringsplan for Hønevika - Buvika. Ny 2. gangs behandling (3. gang) 1 PS 14/83 Klage på vedtatt kommunedelplan for Herad-Spind 1 PS 14/84 Kommunedelplan for sykkel - Planprogram 1 PS 14/85 Forslag til fredning - Sigersvoll, gnr./bnr. 56/3 1 PS 14/86 Revisjon av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg PS 14/87 Spillemiddelsøknader PS 14/88 Adkomst til badeplassen i Buvika 1 PS 14/89 Søknad om å omgjøre rentefritt lån til ansvarlig rentefritt lån 1 PS 14/90 Søknad om kommunal myndighet til å håndheve stans - og 3 parkeringsbestemmelser i Farsund kommune. Organisering og gjennomføring PS 14/91 Medlemstall og politisk organisering Gjennomført men er «gjenopptatt» - under arbeid PS 14/92 Låneopptak til finansiering av investeringsbudsjettet for presisering 1 28