Evolusjon og ernæring. Bailine kurs i ernæring: Oslo 5. september 2015 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos./ansvarlig red.
|
|
- Thorvald Holmen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Evolusjon og ernæring Bailine kurs i ernæring: Oslo 5. september 2015 Dag Viljen Poleszynski, dr.philos./ansvarlig red. Helsemagasinet
2 Evolusjonær miljøtilpasning 1. Forutsetning: Evolusjon har funnet sted 2. DNA-replikasjon en nøyaktig prosess 3. Alle arter blitt tilpasset miljøet i løpet av flere millioner år, inkludert menneskets forgjengere 4. Mutasjoner som har ført til bedre miljøtilpasning, er blitt videreført til neste generasjon 5. Alle arters anatomi, fysiologi, biokjemi har oppstått i samspill med sine respektive økologiske nisjer 6. Lokale miljøforhold kan påvirke genekspresjon (epigenetikk) og forsterke genetiske ulikheter 7. Mennesket skilte lag med andre hominider og tilpasset seg et annet kosthold dem 8. Seleksjonspress kan gi rask endringer (melk)
3 Evolusjonære prinsipper v De som er best tilpasset, får flest avkom v Best resultat i evolusjonær forstand = gitt samme overlevelse som andre individer/ grupper, får noen flere avkom enn andre v Mekanisme = Selektivt utvalg sikrer stadig bedre fitness for individer/arter på gruppenivå v Mekanismer = Mutasjoner (irreversible) og epigenetiske endringer (reversible) v Optimal miljøtilpasning kan ta årmillioner v Jo sterkere seleksjonspress, desto raskere tilpasning (utluking av de dårligst tilpassede)
4 Evolusjonær tilpasning Alle levende skapninger må evolusjonært tilpasses miljøet de lever i for å overleve. Naturlig utvalg luker ut de som er minst tilpasningsdyktige. De som er best tilpasset, lever bedre og/eller får flere avkom/barn. Nye arter kan oppstå på ruinene av de som blir borte. De som blir igjen i gitte økologiske nisjer, er best tilpasset og utkonkurrerer derfor andre.
5 DNA kopieres nøyaktig
6 Genetisk reproduksjon og likheter þ Estimat: Ca. 5% av menneskets genom kan spores tilbake 200 millioner år (flertallet av våre gener) þ DNA inneholder ca. 3 millioner basepar þ Bare ca gener ( ) koder for proteiner (ca. 1,5% av genomet) þ Resten av DNA inneholder gener som ikke koder for proteiner: reguleringssekvenser, introner, ikkekodende DNA ( søppel-dna ) þ >17 millioner SNPs for Homo sapiens rapportert, men ukjent hvor mange som er feilkodet (10%?) Kilde: Musumeci mfl. Human Mutation 2010; 31(1): 67-73
7 Perfekt kopiering av DNA? v Våre forgjengeres genom antas endret 0,5% per million år, dvs. at 99,995 av vårt genom er felles med fortidsmenneskenes v Omkring 98,6 % av vårt DNA deles med sjimpansene; nyere forskning anslår at avviket er minst 6 % i komplementære gener v Lokalt næringsgrunnlag, klima og istider ga ulikt seleksjonspress og millioner av genvarianter (polymorfismer) v Redskaper, jakt, kjøtt og varmebehandling:
8 Pattedyr har felles opprinnelse ca. 90,2 % av genfamilien uendret
9 Hva figuren viser «MRCA = most recent common ancestor (siste felles opprinnelse) 93 millioner år fvt «Primatene skiltes fra gnagerne 87 mill. år fvt «Mennesket skiltes fra sjimpansen 6 MÅ fvt «Parenteser = antall nye (+) eller tapte (-) gener «Våre tidligste forgjengeres genom ble tilført 689 gener, mens 86 gener ble luket ut siden Homo skilte lag med sjimpansene (6 MÅ fvt) þ Demuth JP, De Bie TD, Cristianini N mfl. The evolution of mammalian gene families. PLOS one 2006; 1(1). doi: / journal.pone
10 Fellestrekk for alle pattedyr v Utviklingslinja på 93 mill. år ga nye gener! v Viktige mekanismer for alle arters utvikling: tilfeldige mutasjoner, seleksjonspress, valg av habitat, klimaendringer, naturkatastrofer þ Dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden v Primatene har felles utviklingslinje ca. 80 millioner år; våre forgjengere skilte lag med primatene for 6-7 mill. år siden. Fysiologi, hormoner, enzymer felles. v Nærmeste slektninger blant hominider = dvergsjimpanse (bonobo), sjimpanse, gorilla, orangutang, gibbon
11
12 Naturen gir entydige svar v Dyr som lever naturlig, kan holde seg friske fra vogge til grav (de som ikke blir spist) v Vanskelig å fastslå alderen til dyr som lever i sitt naturlige miljø v Levealderen i naturen er kortere enn i optimalt fangenskap pga. færre traumer/fiender v Ingen dyr trener ; de sparer energi v Jegere/sankere som fikk nok mat og levde i pakt med naturen, hadde god helse i høy alder
13 Naturlig kosthold - storfe Plantespisere: gras, kløverplanter, blomster, litt insekter Bakterier i magen bryter ned cellulose og lager korte fettsyrer Gras inneholder nok nitrogen/protein Kyr absorberer nesten bare fettsyrer i blodet
14 Naturlig kosthold - løver v Kattedyr er rovdyr (må ha arginin!) v Evolusjonært godt tilpasset kjøtt v Tåler ikke korn, frukt, bær, planter! v Spiser ca. 40 kg kjøtt hver 3. dag v Fettsyrer som energi
15 Naturlig kosthold - elger v Spiser bark, kvister, blader, sopp, mose, gress, insekter v Omdanner stivelse og cellulose til fettsyrer v Nok protein i blader, gress
16 Naturlig kosthold - bjørner v Altetere v Tilpasset planter (bær), honning, fisk, kjøtt/innmat v Lagrer fett fra sukker (bær) vha. Insulin v Bruker FFS og ketoner i dvale
17 Naturlig kosthold - isbjørn v Fett- og proteinrik animalsk mat: sel, hvalross, småhval, fisk, rev, fugl
18 Påvirker følelser og tanker våre barn og barnebarn? q Følelser og tanker påvirker oss fysiologisk, f. eks. hormonnivå (stress: adrenalin, kortisol, testosteron), magesyre ( magehjernen ), hjertefrekvensen (adrenalin) q Nyere funn: Følelser og tanker påvirker også DNA epigenetisk (Bruce Lipton) q Epigenetiske påvirkninger videreføres fra besteforeldre til foreldre og barn q Vi arver karaktertrekk og personlighet epigenetisk/ved påvirkninger i oppvekstmiljøet
19 Primatene og utvikling av Homo v Vårt stamtre 7 millioner år tilbake i tid v 7 4 mill. år før vår tid: Ardipitheciner v 4,2 1,5 må fvt: Australopitheciner v 1 må fvt: Homo v Homo ender med Homo sapiens år fvt v Anatomisk moderne mennesker år
20
21 Orangutangens utviklingslinje 15,7 19,3 millioner år siden «Hunn 127 cm, 45 kg; d syklus, fertile v/ år, 8 år ny fødsel «Hann 175 cm, >118 kg «Opportunistiske sankere: 65 90% frukt, blader, skudd, bark, insekter, honning, fugleegg, jord «Urtemedisin, verktøy «Lever år (>55 år under fangenskap)
22 Gorilla (6 arter): østlige og vestlige skilte lag 1,8 0,78 millioner år fvt «Skiltes fra Homo 8 9 millioner år siden «Genetisk 98,4 % like, men flere kopiavvik «Hunn 140 cm/100 kg, hann cm/ kg «Spiser bambus, blader, skudd, insekter, frukt «Levealder år; >55 år i fangenskap
23 Vanlig sjimpanse (Pan troglodytes) v Hann: cm høy/35-70 kg; hun: cm/ kg. Lever år (60 år i fangenskap) v Kosthold: Frukt, insekter, aper, gris, antilopekalv
24 Bonobo (Pan paniscus) «Skiltes fra sjimpansene for 1 mill. år siden «DNA avviker 0,4 % fra sjimpansene; 98 99,4% genetisk like mennesker «Hanner 120 cm/38 kg; hunner 100 cm/30 kg «Frukt, bær, insekter, blader, smådyr, aper «Lever år vilt; 60 år i fangenskap «Bruker verktøy, særlig seksuelt aktive/fredelige
25 Miljøtilpasninger etter at Homo skilte lag med apene Menneskets evolusjonære utvikling er den viktigste faktoren som kan fortelle hvilket kosthold og hvilken livsstil som gir størst mulighet for å maksimere vårt genetiske potensial og levealder. En betingelse for å opprettholde god helse fra fosterliv til alderdom er at vi lever slik vi er evolusjonært tilpasset!
26 Menneskets utviklingslinje
27 Hvordan Homo sapiens ble til v Varmebehandling et viktig grunnlag for skillet mellom aper og Homo! v Naturlig utvalg favoriserte mindre mage/tarm, munn og lepper, tyggemuskler v Tygging/fordøyelse lettere v Mindre volum mat, bedre smak, mer energi, bedre opptak av næringsstoffer v Varme dreper bakterier, virus, parasitter, insekter v Hjernens volum økte raskt
28 Mage /tarmvolum tilpasses kosten Milton K. The critical role played by animal source foods in human (Homo) evolution. J Nutrition 2003; 133: 3886S-92S
29 Relativt magevolum aper/mennesker
30 Evolusjon og hjernevolum v Store aper spiser 87-99% plantemateriale v Planteetere må ha kraftig fordøyelsesapparat v Mage/tykktarm begrenser hjernens størrelse v Menneskehjernen krever ca. 20 % av total hvileenergi (nyfødte 87 %, 5 åringer 44 %) v Hjernen vokste fordi våre forgjengere spiste mat av høy kvalitet og ble tilpasset å få mest mulig næring fra kjøtt og planter v Fordøyelsessystemet begrenset hjernevolumet tykktarmen krympet og hjernen vokste
31 Vekst i homininenes hjernevolum v Hjernevolumet økte raskt etter at Homo habilis begynte å spise fett kjøtt og så fikk kontroll over ild Hjernevolumet ble tredoblet fra Homo habilis til Homo neanderthalensis og Homo sapiens
32
33 Næringsopptak fra rå/kokt mat v Mennesket mangler enzymet cellulase (kreves for å bryte ned cellulose) v Måling av frigjort betakaroten fra gulrøtter: ü Biter i tyggestørrelse: 3% ü Homogenisert gulrot: 21% ü Kokt gulrot: 27% ü Kokt med tilsatt olje: 39% v Hedrén E mfl. Estimation of carotenoid accessibility from carrots. European Journal of Clinical Nutrition 2002; 56:
34 Evolusjon, ild og lys/mørke v Kontroll over ilden ble et vendepunkt i menneskets utviklingshistorie v Døgnet fikk flere timer lys, noe som endret døgnets hormonsyklus v Lys hemmer utskillelsen og bryter ned melatonin v Mindre melatonin førte til bedre hukommelse og bedre kognitive evner
35 Mennesket er tilpasset ulike varianter av steinalderkost v Naturgitte forskjeller i geografi, klima/sesong og istider v Mennesket har tilpasset seg å leve over alt på kloden
36 Jegere/sankeres kosthold v Fett av høy kvalitet: Ø Inntil 85 % av matens energi v Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer Ø Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr på beite enn dyr på bås v Forholdet mellom ω-6- og ω-3-fettsyrer Ø 1-2:1 steinalderen Ø 10:1 USA (50-60) Ø 6-7:1 Norge (>10?)
37 Optimal jaktstrategi v Mest mulig energi fra jakt og sanking! v Først store byttedyr! v Planter (stivelse) som nødproviant v Dyr gir mer energi og næring enn planter (fett/protein og mineraler/vitaminer) v De feiteste delene av dyra ble foretrukket
38 Levealder 100 år med tradisjonell livsstil
39 Tradisjonell kost ga god helse
40 Nesten ingen tannråte før moderne kosthold
41 Animalia alltid populært
42 Vår arts endrede tilværelse q Våre forgjengere var tilpasset et rolig liv i små grupper hvor de hadde en selvsagt tilhørighet q Vår sterkeste drift handler om å være en likeberettiget part i en liten gruppe likesinnede q Fra 30 jegere/sankere via klaner på 200 til 5,1 millioner norske, 500 millioner i EU og en verden med 7+ milliarder q Vår arts overlevelse avhenger av om vi lykkes i å globalisere følelsen av fellesskap
Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet
Evolusjonære prinsipper optimal tilpasning til miljøet Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2017 Grunnleggende forutsetninger 1. Evolusjon har funnet sted 2. DNA-kopiering en nøyaktig prosess 3. Alle arter
DetaljerVOF-kurs i ernæring. Del I
VOF-kurs i ernæring. Del I Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF Evolusjonær miljøtilpasning Alle levende vesener som lever i
DetaljerFrisk med riktig mat
Frisk med riktig mat Kostholdet til våre fjerne slektninger kan være en referansestandard for ernæring hos moderne mennesker og en modell for forsvar mot visse sivilisasjonssykdommer. S. BoydEaton og Melvin
DetaljerErnæringsterapi Evolusjon. Målsetning. Ernæringsmedisin. Kurs i ernæringsmedisin. Innledning. Evolusjonen og kostholdet
Målsetning Ernæringsmedisin Del 1 Grunnlaget Målet med studiet er å gi studentene en oversikt over matens innhold og dens virkning på kroppens funksjoner. Studentene skal også få kjennskap til de viktigste
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerAvhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv
Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerEpigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk
DetaljerSpiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
DetaljerSteinalderen (10 000 1800 f.kr.)
Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerErnæringsterapi Steinalderdietten. Loren Cordain PhD. Steinalderdietten. Andre steinalderresepter. Arkeologiske kilder
Loren Cordain PhD Hva spiste våre forfedre og hvordan kan vi nyttegjøre oss det Professor Colorado State Universitet Ekspert på steinalderkosthold Utgitt i 2002 Andre steinalderresepter Anbefalinger for
DetaljerDin guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!
Din guide til Matvalg for god helse Din mat skal være din medisin! MATVALG FOR GOD HELSE Spis rene, naturlige matvarer. Det vil si mat som ikke er bearbeidet på en fabrikk. Mat uten innholdsfortegnelse.
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerSteinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerKunnskap og holdning til miljøet
Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerProteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling
Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %
DetaljerHøsting fra naturens spiskammer
Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt
DetaljerHardanger symposium. Jondal, 20. august 2006. Dag Viljen Poleszynski 2006
Menneskets genetiske arv følger for helse og sjukdom Hardanger symposium Jondal, 20. august 2006. Dag Viljen Poleszynski 2006 Bøker om evolusjonært kosthold Smakens fysiologi (Jean( Jean-Anthelme Brillat-Savarin,
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerHvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå?
Hvilke matvarer er Homo sapiens best tilpasset? Hva bør b r vi unngå? Foredrag for distributører rer av Xoçai Quality Hotel Mastemyr, Kolbotn/Oslo 15. desember 2010. Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.,
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerStort, åpent gap mellom Australopithecus (apelignende) og Homo (menneskelignende) Mangler fossiler, må konstruere en historiefortelling Underliggende
Stort, åpent gap mellom Australopithecus (apelignende) og Homo (menneskelignende) Mangler fossiler, må konstruere en historiefortelling Underliggende spørsmål til likheter: Hva skyldes de? 2 hovedalternativer:
DetaljerTEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerFødt sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk
Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerNok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerMenneskets lavkarbofortid. Medisinske virkninger av høyfettkosthold
Medisinske virkninger av høyfettkosthold Menneskets lavkarbofortid Konferanse om lavkarbokosthold Arrangert av Lille Måne M Forlag AS i samarbeid med 4M-klinikken, Foreningen KOS, Helsemagasinet VOF Høyres
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerVOF-kurs i ernæring. Del VI
VOF-kurs i ernæring. Del VI Akinon, La Nucia / Alicante 30. mars 2. april 2011. Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Helsemagasinet VOF Hvis budskapet gjentas ofte nok, vil de fleste tro på det. De
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerPKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group PKU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av PKU British
DetaljerTags: Virksomhetsarkitektur / Rådgiving
Hva skjer når mennesket har oppfunnet en entitet smartere enn oss selv. Er det plass til oss, og hva skjer med oss. Har moral og etikk en plass? En analyse av mulige utfallsrom. Tags: Virksomhetsarkitektur
DetaljerEffektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker
Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og
DetaljerGro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål
Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerUNIVERSITETET I AGDER
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:
DetaljerEnergi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21
Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerMSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MSUD BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MSUD British
DetaljerErnæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1
Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff
DetaljerGener, evolusjon og overspising
Biolønnsomhet for hvem? Gener, evolusjon og overspising knyttet til UMB-prosjektet: The Ecology of Food Perception Bjørg Egelandsdal, Marije Oostindjer & Gro Amdam Institutt for kjemi, bioteknologi og
DetaljerBIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerINNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET
KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerHvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida?
Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida? Einar Risvik, Forskningsdirektør Nofima De store utfordringene Nok mat til alle
DetaljerHvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman
Hvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman Øvelse I: Hva er en dinosaur? Hva er en dinosaur? Dinosaurer er dyr med skjelettet inni (virveldyr). Skjelettet er som oftest alt vi finner fra dem. Foto:
DetaljerKlipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerGjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no
Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerGenetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
DetaljerNorsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås
Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor
Detaljerhjemmekompostering Gratis kurs!
Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerFettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa
Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Anna Haug Ås september 2016 Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold, men det er
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerIBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost
IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerArgumenter for lavkarbokosthold
Argumenter for lavkarbokosthold Høgskolen i Vestfold, Campus Bakkenteigen Brage bokhandel, tirsdag 7. november 2011 Dr.philos. Dag Viljen Poleszynski 2011 Ansvarlig redaktør r Helsemagasinet VOF (www.vof.no(
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerBjørneekskrementer innsamling til DNA analyser
Bjørneekskrementer innsamling til DNA analyser Innhold Overvåking av brunbjørn s. 3 DNA bjørnens fingeravtrykk s. 4 Innsamling av ekskrementer og hår s. 5 Sportegn av bjørn s. 6 Bjørnehår s. 7 Sesongvariasjon
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerVitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner
VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte
DetaljerPåbudt merking av matvarer
Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».
DetaljerFOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora. Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter
FOREDRAG 25.10.2014 Overvekt, gener og tarmflora Stig Bruset Fastlege og spesialist i allmennmedisin Regnbuen Helsesenter TRENDER SISTE 15 ÅR HVA BLIR FASTLEGENS ROLLE? DEN IDEELLE SLANKEKUR 1. DU KAN
DetaljerHva du skal spise og hvorfor
Hva du skal spise og hvorfor Erik Slinde Norges miljø og biovitenskaplige universitet NMBU Problem Jo mer jeg kan/vet, jo mindre kan/vet jeg. 1 Levealder, genetikk eller noe annet Det er omfattende sosiale
DetaljerASEA VIA. Se etter BioVIA på etiketten
VEIEN TIL VELVÆRE ASEA VIA Langvarig helse er avhengig av riktig ernæring. Men selv de mest nøye gjennomtenkte matvalgene gir deg kanskje ikke næringsstoffene du trenger for å holde deg frisk. Kosttilskudd
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
Detaljer