Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 24/11 Møtedato: Notatdato: Saksbehandler: Yvonne Halle Sakstittel: Opplæring i HMS på bachelornivå ved MN-fakultetet Tidligere vedtak i saken / Plandokumenter / Henvisning til lovverk etc.: Utdanningsstrategi for MN-fakultetet, vedtatt i fakultetsstyret MN-fakultetets HMS strategi, vedtatt i fakultetsstyret De viktigste problemstillingene: Som oppfølging av utdanningsstrategien er det utformet en handlingsplan, «Handlingsplan for utdanning MN-fakultetet 2011». Handlingsplanen har 13 mål, der HMS opplæring er et av 3 prioriterte mål i første fase. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere HMS behovet på bachelornivå. Arbeidsgruppen mener at HMS opplæring på bachelornivå skal gjelde for alle nye bachelorstudenter på fakultetet, også årsstudenter, enkeltemnestudenter og studenter på lektorprogrammet. Bachelorstudentene ved MN-fakultetet kan deles i studenter med og uten laboratorie- og/eller feltundervisning. I store trekk anbefaler arbeidsgruppen en felles del for alle fakultetets bachelorprogrammer, samt en spesialisert del for de «våte» programmene/studentene. Arbeidsgruppen trekker på erfaringene som er gjort i laboratoriesikkerhetskurset MNLAB0020 for masterstudenter og ph.d.- kandidater. HMS opplæring på bachelornivå vil kunne gjenbruke mye av pensum for MNLAB0020, som etter hvert vil bli mer spisset og mer tilpasset masterstudenter og ph.d.-kandidater, som på sikt allerede vil ha gjennomgått opplæring i HMS på bachelornivå. Arbeidsgruppen anbefaler at våren 2012 brukes til detaljert planlegging og arbeidsgruppen foreslår at emnet undervises første gang studieåret 2012/2013. Arbeidsgruppen mener at MN-fakultetet er ansvarlig for emnet, både faglig og administrativt, men at instituttene må bidra inn i emnet faglig og administrativt. Som for MNLAB0020 vil det være mulig å gi teoretisk opplæring med de ressurser som allerede finnes på fakultetet og enhetene. Når det gjelder brannsikkerhetskurs og førstehjelpskurs er det behov for å leie inn kompetanse utenifra. Dette er en relativt stor kostnad og det må i det videre arbeidet innhentes ulike anbud fra leverandører av disse tjenestene. Vedtaksforslag: Fakultetsstyret slutter seg til forslaget om HMS opplæring av alle nye bachelorstudenter ved fakultetet og ber dekanen iverksette dette. Vedlegg: Handlingslan for utdanning MN-fakultetet 2011.

2 Innledning Handlingsplan for utdanningsstrategi, Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet Som en oppfølging av analyserapporten fra arbeidsgruppe 4, utdanning som ble ferdigstilt i forbindelse med MATNAT21 prosessen. I fakultetsstyremøte ble fakultetsledelsen bedt om å utarbeide en strategi for videreutvikling av fakultetets undervisningsaktivitet. Som en oppfølging av vedtaket i fakultetsstyremøte ble det arrangert et seminar med tittel Fremtidens realfagsutdanning hvordan skal den være? , hvor fakultetsledelsen, instituttledere, programrådsledere, undervisningsledere, kontorsjefer samt representanter fra MNSU var invitert. En arbeidsgruppe med Knut Fægri som leder, diskuterte videre i en rekke møter senhøstes 2009 overordnede føringer for en utdanningsstrategi. Temaer rundt en utdanningsstrategi ble også diskutert på fakultetets styreseminar 4. februar 2010 og i den forbindelse ble fakultetets lille arbeidsgiverundersøkelse presentert. Utkast til utdanningsstrategi ført i pennen av Knut Fægri, ble diskutert på dekanat og sendt på høring til instituttene og MNSU med svarfrist I fakultetsstyremøtet ble utdanningsstrategien vedtatt. Hovedfokus Fakultetets visjon for utdanningsstrategien er: Denne visjonen er konkretisert i fire hovedmål: Våre studenter skal lykkes faglig og profesjonelt. Mål 1. Fakultetet skal gi landets beste realfaglige utdanning på universitetsnivå. Mål 2. Fakultetet skal ha en undervisningskultur som gir et godt, stimulerende og trygt læringsmiljø. Mål 3. Fakultetet skal gi en grunnleggende, robust og fremtidsrettet utdanning. Mål 4. Bedre rekruttering til realfagene og gjennomføring av studiene. Strategien slår fast at utdanningen ved fakultetet skal være forskningsbasert samtidig som utdanningen bør være generell og bred. Individtilpasset undervisning og rekruttering til forskning vil bli vektlagt. Når det gjelder studieinnhold vil det bli nye krav blant annet i forhold til HMS, prosjektarbeid og formidling. Det er ønskelig å utvikle nye studietilbud av tematisk karakter. Fakultetet ønsker å støtte og stimulere til utvikling av nye undervisningsmetoder og fremragende 1

3 undervisningsmiljøer. Det foreslås en gjennomgang av ansvar og forankring for programmene og at det innføres et felles undervisningsregnskap for hele fakultetet. Mål 1. Fakultetets utdanning på bachelor- og masternivå skal ha en bred generell profil. 1.1 Emneporteføljen er avstemt i forhold til undervisningsressursene. Dette omfatter både menneskelige og økonomiske ressurser. 1.2 Emneportefølje er tilpasset instituttets tilfang av studenter slik at risikoen for avlystundervisning pga for få studenter er så lav som mulig 1.3 Bachelorprogrammene er såpass faglig brede / har en faglig bredde slik at de kangi grunnlag for opptak på flere masterprogrammer/studieretninger. Dette for at studentene skal ha en viss faglig valgfrihet underveis i studiet. 1.4 Masterprogrammene er innrettet slik at det er mulig å rekruttere en kandidat til stipendiatstillinger innen flere fagområder. Hvilket tema en masterkandidat hadde i sin masteroppgave, bør ikke være utslagsgivende for ansettelse i stipendiatstilling. Det viktigste er å rekruttere de beste kandidatene til videre forskerkarriere. 1.5 Det enkelte emne og sammensetningen av emneporteføljen på det enkelte nivå, er slik at til helheten i og læringsutbyttet for studieprogrammene, blir ivaretatt. 2. Fakultetets undervisning skal ha en god individtilpassing 2.1 Det er en god og personlig kontakt mellom lærere og den enkelte student på bachelornivå. 2.2 Studentene får tilbakemeldinger som bidrar til bedre faglig forståelse. 2.3 De ulike undervisningselementene (forelesning, lab, felt, etc) på et emne er koordinert for å gi en god faglig sammenheng og oppfyllelse av læringsutbyttet. 2.4 Studentene opplever å bli sett, møtt, hørt, likt og respektert. 2.5 eller: Studentene (skal få personlig oppfølging for å bidra til at de utnytter sine ressurser til å) mestrer og trives med studiene. 2.6 Studentene (opplever at de) har en faglig tilhørighet. 3. Fakultetet har en særlig plikt til å sørge for rekruttering til forskning 3.1 De beste studentene søker seg til ph.d studier. 3.2 De gode studentene er pedagogisk skolert og trekkes aktivt med i undervisningen. 3.3 De gode studentene møter forskningen både gjennom undervisningen samt sommer- og semesterjobber. 4. Fakultetsnivået og instituttene har et felles ansvar for tilfredsstillende opplæring og holdningsskapende arbeid innenfor HMS. 4.1 Alle studenter har grunnleggende operativt kjennskap til HMS tilpasset studiesituasjonen og fag. 5. Prosjektarbeid inngår som en del av utdanningen 2

4 5.1 Studentene får i løpet av bachelorstudiet erfaring i samarbeid og i det å forholde seg til ulike rammebetingelser som tid, jus, økonomi/ressurser, regelverk, etc. 6. Krav til formidling i utdanningen 6.1 Studentene bør i løpet av bachelor- og masterstudiet ha trening og opplæring i faglig formidling basert på egne eller andres arbeider. (lar denne ligge foreløpig. Krevende. Må definere formidling. Med museet. Hurum, Bøckman. Artikkel, kronikk, webside.) 7. Krav til etikk i utdanningen 7.1 Etiske problemstillinger knyttet til fagets anvendelser i samfunnet belyses og diskuteres i undervisningen på aktuelle emner. 7.2 Opplæring i forskningsetikk og metoder er en del av veiledningen under master- og doktorgradsstudier. Dette kommer også naturlig inn i det enkelte emne på alle nivåer. 7.3 Studentene får opplæring i å beherske riktig kildebruk og å unngå plagiering, som er tilpasset det aktuelle studienivå. 8. Fakultetets utdanning skal omfatte tilbud av tematisk karakter 8.1 Fakultetets utvikling av nye studieprogram speiler fakultetets forskningssatsninger. 8.2 Fakultets studieprogramportefølje speiler nye behov i samfunnet spesielt knyttet til den teknologiske utviklingen. 9. Fakultetets utdanning skal ligge i fronten når det gjelder bruk og utvikling av nye undervisningsmetoder. 9.1 Vitenskapelige ansatte har et engasjement og tar ansvar for å utvikle nye og forbedre tradisjonelle undervisningsmetoder. 9.2 Fakultetet har arenaer for erfaringsdeling og diskusjon rundt videreutvikling av undervisning. 9.3 Nye muligheter med og økt bruk av IKT utnyttes i undervisningssammenheng. 10 Fremragende utviklingsmiljøer skal få bedre mulighet til å drive utviklingsarbeid. 11 Fakultetet skal ha et evalueringssystem som gir et pålitelig grunnlag for vurderinger og videreutvikling av undervisningen. 12 Studieprogrammene skal ha en forankring og en ansvarsfordeling som best mulig støtter opp om fakultetets utdanningsstrategi Tverrdisiplinære studietilbud ivaretas på lik linje med disiplinære studietilbud (også med ressurser og profilering) 3

5 12.2 Roller og ansvar for henholdsvis emne- og programeier er fordelt og beskrevet med tanke på å oppnå god samhandling, enkle vedtakslinjer og god ressursbruk 13 Fakultetets utdanningsaktivitet skal ha ett felles undervisningsregnskap Undervisningsregnskapet skal synliggjøre den innsatsen som den enkelte underviser og instituttet legger ned i undervisningen Undervisningsregnskapet skal synliggjøre om undervisningsressursene brukes på en riktig måte i forhold til den overordnede utdanningsstrategien og emneporteføljen. 4

6 Opplæring i HMS på bachelornivå ved MN fakultetet Fakultetsstyret vedtok ny utdanningsstrategi for MN-fakultetet og MN-fakultetets HMS strategi HMS-strategien har som mål at ansatte og studenter som arbeider ved fakultetets laboratorier har nødvendig kunnskap om og ferdigheter i laboratoriesikkerhet og at ansatte og studenter som arbeider i felt har nødvendig kunnskap om og trening i feltarbeid. Fakultetets utdanningsstrategi uttrykker at fakultetets utdanning skal inkludere opplæring i HMS på et nivå tilsvarende dagens krav. Som oppfølging av utdanningsstrategien er det utformet en handlingsplan, «Handlingsplan for utdanning MN-fakultetet 2011». Handlingsplanen har 13 mål, der HMS opplæring er et av 3 prioriterte mål i første fase. Mål 4: «Fakultetsnivået og instituttene har et felles ansvar for tilfredsstillende opplæring og holdningsskapende arbeid innenfor HMS». Delmål: «Alle studenter har grunnleggende operativ kjennskap til HMS tilpasset studiesituasjonen og fag». I 2010 og 2011 har en arbeidsgruppe ledet av Seniorrådgiver Kai Åge Fjeldheim arbeidet med utvikling og implementering av et emne i laboratorie- og feltsikkerhet for fakultetets masterstudenter og ph.d.-kandidater som arbeider på laboratorier med kjemiske og biologiske stoffer. Emnet MNLAB0020 Innføring i laboratorie- og feltsikkerhet ble undervist for 110 masterstudenter og 1 ph.d.-kandidat i uke 34 høsten Etter tilbakemeldinger og evaluering arbeider gruppen nå med videreutvikling av emnet, som skal undervises i begynnelsen av hvert semester. Neste gang emnet undervises er i uke 3 våren Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere HMS behovet på bachelornivå. Arbeidsgruppen består av: Annik M. Myhre (MN-fakultetet), Trond Eiken (Institutt for geofag), Atle Mysterud (Biologisk institutt), Hege Lynne (Kjemisk institutt), Ingunn Andvord Sandberg (MNs student utvalg, (MNSU)), Kai Åge Fjeldheim (MN-fakultetet) og Yvonne Halle (MN-fakultetet, sekretær). Mandat: Klarlegge HMS behovet for de forskjellige studiesituasjoner på bachelornivå. Foreslå robuste opplæringstiltak som imøtekommer dette behovet. Foreslå ansvarsfordeling mellom fakultet- og instituttnivå på opplæringstiltakene. Foreta en ressurs- og kostnadsvurdering av opplæringstiltak spesielt de som fakultetet og instituttene ikke dekker selv. Foreslå en hensiktsmessig implementering av opplæringstiltakene. Opplæringstiltakene skal særlig være rettet mot farer som brann, kjemikalier, strøm, stråling og førstehjelp for den allmenne studiesituasjonen og spesielt mot laboratorie- og feltarbeid. 1

7 HMS behov på bachelornivå: Arbeidsgruppen mener at HMS opplæringen på bachelornivå skal gjelde for alle nye bachelorstudenter på fakultetet. I tillegg til bachelorprogramstudentene inkluderes også årsstudentene, enkeltemnestudentene og studenter på lektorprogrammet. Bachelorprogramstudentene ved fakultetet kan grovt deles i «tørre» og «våte» programmer, henholdsvis uten og med laboratorie- og feltvirksomhet i undervisningen. De andre studentene vil også kunne kategoriseres ut fra hvilke emner de skal ta: «Tørre» programmer uten laboratorie- og feltundervisning (utgjorde i ca 60% av programstudentene ved fakultetet): o Fysikk, astronomi og meteorologi, FAM o Elektronikk og datateknologi, ElDat o Informatikk: design, bruk og interaksjon o Informatikk: nanoelektronikk og robotikk o Informatikk: programmering og nettverk o Informatikk: språk og kommunikasjon o Informatikk: teknisk og naturvitenskapelig anvendelse o Matematikk, informatikk og teknologi, MIT o Matematikk og økonomi, MAEC «Våte» programmer med laboratorie- og/eller feltundervisning: o Biologi o Farmasi o Geofag: geologi, geofysikk og geografi o Kjemi o Materialer, energi og nanoteknologi, MENA o Molekylær biologi og biologisk kjemi Noen programmer er i et grensesjikt. Det gjelder for de «tørre»: FAM, ElDat og Informatikk: nanoelektronikk og robotikk, der bare noen studieretninger har emner med laboratorieundervisning. Enkelte av disse laboratorieemnene innebærer heller ikke bruk av kjemiske eller biologiske stoffer. For de «våte» programmene er Geofag i grensesjiktet, da bare enkelte studieretninger/studieløp har laboratorieundervisning, men alle deltar i feltundervisning. Dette er en utfordring som må løses administrativt og i fagmiljøet, men i store trekk vil vi anbefale en felles del for alle fakultetets bachelorprogrammer, samt en spesialisert del for de «våte» programmene. Opplæringstiltak: Arbeidsgruppen trekker på erfaringene som er gjort i laboratoriesikkerhetskurset MNLAB0020 for masterstudenter og ph.d.-kandidater. Emnet ble undervist over fire hele dager. Tre dager med teori og en dag med gruppeundervisning i brannsikkerhet og førstehjelp. Som et resultat av erfaringer og tilbakemeldinger vil emnet bli kortet ned til 2,5 dager neste gang det gis. HMS opplæring på bachelornivå vil kunne gjenbruke mye av pensum for MNLAB0020, som etter hvert vil bli mer spisset og mer tilpasset masterstudenter og ph.d.- 2

8 kandidater, som på sikt allerede vil ha gjennomgått opplæring i HMS på bachelor-nivå. På grunn av det store antallet bachelorstudenter på MN-fakultetet (ca 800) vil det være administrativt vanskelig med mye gruppeundervisning. Vi foreslår en teoretisk fellesdel samt førstehjelpskurs og brannsikkerhetskurs for alle programmer. I tillegg foreslår vi en spesialisert teoridel for de «våte» bachelorprogrammene. Nedenfor finnes en grov skisse på innhold av de forskjellige delene. Det skilles ikke mellom fellesdelen og den spesialiserte teoridelen for de «våte» programmene, da det må gjøres en mer nøyaktig faglig vurdering av behovet for de forskjellige elementene. Det må også gjøres en administrativ vurdering i forhold til de ressurser som vil gå med til å dele studentgruppen. Teori (felles og spesialisert for våte programmer). o Introduksjon (bakgrunn, formål og kursopplegg). o Globale og lokale miljøutfordringer på og utenfor laboratoriet. o Presentasjon av UiOs HMS-mål og HMS-system. o Læringsmiljø og varslingsrutiner. o Sikkerhet ved feltarbeid. o Forsikringsordninger. o Risikofaktorer ved bruk av kjemiske og biologiske stoffer. o Arbeid på lab. (verneutstyr, risikovurdering, laboratoriejournal, bruk av elektrisk utstyr, avfallshåndtering m.m.). Førstehjelpskurs. o Teori som også innebefatter førstehjelp på lab.(sprutskader, stikkskader, brannog etseskader m.m.). o Praktisk øving i hjerte- og lungeredning. Brannsikkerhetskurs. o Brannteori. o Forebyggende brannsikkerhet. o Praktisk kurs i brannslukking. Ansvarsfordeling: Arbeidsgruppen mener at MN-fakultetet er ansvarlig for emnet, både faglig og administrativt. Instituttene må bidra inn i emnet faglig med forelesere og administrativt. Det administrative arbeidet vil være i samarbeid med fakultetet og vil blant annet angå informasjon på institutt-, program- og emnenivå, oppdatering på program- og emnenivå i FS, klargjøring for oppmelding og registrering av deltagende studenter. Ressurs- og kostnadsvurdering: Som for MNLAB0020 vil vi kunne gi teoretisk opplæring med de ressurser vi allerede har på fakultetet og enhetene. Når det gjelder brannsikkerhetskurs og førstehjelpskurs vil vi ha behov for å leie inn kompetanse utenifra. For undervisningsopplegg i grupper er det betalt på MNLAB0020 for brannslukking 1 time og førstehjelpskurs 3 timer til sammen ca 15000/25 studenter. For bachelorstudenter vil fakultetet med et slikt opplegg få en økt utgift hver høst på Det er mulig at man kan forhandle seg frem til en viss 3

9 kvantumsrabatt. Hvis tilbudet også skal gjelde for studenter som starter på vårsemesteret vil det også her måtte påregnes et beløp for å dekke innleie. Dette er en relativt stor kostnad og for å begrense denne utgiften, vil det være mulig å se på forskjellig organisering av den praktiske opplæringen. En løsning kan være å gjennomføre en teoretisk forelesning i førstehjelp som etterfølges av en gruppevis praktisk gjennomgang med blåsing på dukke. Hvis kursene gjennomføres etter arbeidstid vil man for eksempel kunne ta i bruk et foaje-område utenfor et stort auditorium og få gjennom studenter per gang. Behovet vil være en foreleser og 4-5 gruppelærere for den praktiske delen til slutt. Man kan se for seg at man gjennomfører brannundervisningen på samme måte, eller man kan dele studentene i grupper, der hver gruppe får noe teori i tillegg til å prøve å slukke med forskjellige apparater/stoffer på forskjellige poster. Det må i det videre arbeidet innhentes ulike anbud fra leverandører av disse tjenestene. Implementering: Våren 2012 brukes til detaljert planlegging og arbeidsgruppen foreslår at emnet undervises første gang studieåret 2012/2013. Et felles emne for alle bachelorstudenter ved fakultetet vil ikke kunne implementeres uten at det går på bekostning av noe som allerede foregår. Høstsemesterets første undervisningsuke er uke 34. Høstsemesteret er kort og det er ikke lett å utsette begynnerundervisningen på hele fakultetet for å få studentene gjennom opplæring i HMS. I uke 32 er det et frivillig tilbud om forkurs i matematikk for alle studenter på fakultetet som trenger en oppfriskning av sine matematikkunnskaper eller som har manglende matematikkunnskaper fra videregående skole. I uke 33 er det fadderuke med et relativt tett program hele uken for de fleste programmer blant annet med et 3 dagers forkurs i informatikk. Arbeidsgruppen mener at HMS opplæring vil kunne være med som en felles introduksjon til studiene i fadderuken. Studentene vil få en «samlet» velkomst av dekan eller studiedekan. Arbeidsgruppen foreslår en kombinasjon av teoriforelesninger i løpet av uke 33 (fadderuken) og undervisning i førstehjelp og brannsikkerhet på ettermiddag eller kveld i uke 34 og 35. For enkelte programmer som har emner med laboratorieundervisning som begynner umiddelbart etter semesterstart eller programstudenter som starter semesteret med feltkurs bør alle deler av HMS opplæringen være gjennomført før undervisningen starter. Teoriundervisning kan foregå i et av fakultetets store auditorier. Arbeidsgruppen mener at et fullt Sophus Lies auditorium (500 plasser) ikke er en god arena for en av de første forelesningene studentene møter på Universitetet i Oslo. Da er et av de andre auditoriene med plasser mer egnet. Brannslukningskurset foregår hovedsakelig ute og førstehjelpskurs kan gjennomføres i auditorium og foaje-område på ettermiddag eller kveld. Omfanget av studenter som skal følge emnet og den begrensede tiden vi har til rådighet i perioden før undervisningen starter, innimellom forkurs og fadderopplegg, gjør at 4

10 arbeidsgruppen anbefaler at det utarbeides et nettbasert undervisningsopplegg for deler av emnet. Arbeidsgruppen mener at læringsprosessen i et interaktivt nettbasert kurs også vil øke innlæringen hos hver enkelt student. Det anbefales at det nedsettes en egen arbeidsgruppe til å utvikle et fjernundervisningsopplegg. Vedtaksforslag: Fakultetsstyret slutter seg til forslaget om HMS opplæring av alle nye bachelorstudenter ved fakultetet og ber dekanen iverksette dette. 5