Innblikk. Internavis for Tromsø kommune Nr

Transkript

1 Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr En slik ordning gjør at alle instansene blir mer bevisst sitt eget ansvar og arbeidsoppgave. SIDE 4-5 Tromsø trenger: flere barnehager flere boliger Om ti år vil det være rundt flere innbyggere i Tromsø. De to aldersgruppene som vokser mest i perioden er unge voksne og unge eldre. Det gir enkelte kommunalsjefer ekstra utfordringer. SIDE 2-3 Rent vann i begge ender Vannkvaliteten i Tromsø er unik. Til og med avløpsvannet er imponerende rent. SIDE 8-9 Gratis svømming hele sommeren Alfheim er gratis hele sommeren for barn og unge, og er bare ett av kommunens mange fristende sommertilbud. SIDE 10

2 Leder Web-TV neste Demokratiet skal være åpent, synlig og tilgjengelig. Tromsø kommune har i flere år vært en pådriver for dette. Både den administrative og politiske ledelsen har tatt utfordringer fra media om å praktisere meroffentlighet, og kommunestyret vedtok i mai 2002 Åpenhetserklæringen: «Tromsø kommune ser åpenhet som en forutsetning for et levende folkestyre. Det er kommunens oppfatning at minst mulig av kommunens informasjon og saksbehandling skal være hemmelig eller lukket, men at kommunens organer og medarbeidere samtidig skal respektere pålagt taushetsplikt av hensyn til enkeltmennesker og virksomheter.» løpet av seks år har mye skjedd. Det siste var at møtene I mellom administrativ og politisk ledelse ble åpent for media i fjor høst. På lederplass har vi tidligere skrevet om den nye nettsatsingen som skal gi bedre service til innbyggerne og også bedre innblikk i de demokratiske prosessene. Dette vil selvsagt være viktig, men parallelt med dette jobbes det nå med løsninger for web-tv fra kommunestyret. Web-TV er ikke noe alternativ til nettsatsingen vår, men et supplement. I Bodø har de hatt web-tv i flere år og er nå i gang med utredning av generasjon to. Stavanger kommune er denne måneden på studietur hos oss for å utveksle erfaringer med nettsatsing og andre kommunikasjonsformer med innbyggerne. De vurderer også web-tv. Med tre kamera i kommunestyresalen kan vi lage severdige sendinger fra det øverste folkevalgte organ. Web- TV kan som direktesending fungere bra, men den viktigste funksjonen vil den ha etterpå. Ved å dele sendingen opp i bolker tilhørende hver sak kan hvem som helst etterpå enkelt og greit klikke seg inn for å se hva som ble sagt og vedtatt. Erfaringene fra Bodø viser at innbyggere, ansatte i administrasjonen og media ofte bruker dette verktøyet. Og de som bruker det aller mest er politikerne. De henviser til stadighet til hva som ble sagt av politiske motstandere i tidligere debatter. Demokratiet vokser med et slikt verktøy. Morgan Lillegård ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 3. oktober. Tips må være inne før 10. september. Kontakt oss på e-post: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no, sidsel.figenschow@tromso.kommune.no e l l e ri n n b l i k k r y s s p r e s s. n o. Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. aktuelt Tromsø fram til 2018 For få barneha For få boliger I følge befolkningsstatistikken de neste ti årene kan det nærme seg bolignød i Tromsø, spesielt for unge voksne. Befolkningens vekst og sammensetning er en viktig faktor for hvordan tjenesteproduksjonen i kommunen skal innrettes. Statistisk sentralbyras prognoser for veksten på kommunenivå og innen ulike aldersgrupper gir en god pekepinn på hvor man bør fokusere innsatsen i fremtiden. I økonomiplanperioden forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,37 prosent, mens det er anslått en mer dempet vekst på 1,17 prosent de påfølgende åtte årene. Flere mellom år Etter 2012 er det forventet en vekst på nærmere 15 prosent i aldersgruppen år. Dette er mennesker i etableringsfasen. I følge kommuneplanlegger Gunn E. Jakobsen, vil boligmarkedets utvikling vil være en viktig faktor for om disse unge voksne vil eller kan velge å slå seg ned i Tromsø. I følge GIS koordinator ved geodatakontoret, Einar Hamnvik, er det godkjente reguleringsplaner i Tromsø kommune som kan ta unna noe av behovet for denne gruppen. Hamnvik skal delta i arbeidet med å revidere boligpronosen for kommunen, der man blant annet skal kartlegge hvilke typer boliger det er behov for. Hamnvik antyder at det kan ha blitt bygd for mange små toromsleiligheter de siste årene i forhold til markedsbehovet. Men behovet i befolkningen er ikke nødvendigvis det samme som markededsbehovet. I følge prosjektleder Ulf R. Hansen på boligkontoret, vil man i løpet av sommeren og høsten utrede fremtidens boligbehov for de vanskeligstilte. 35 prosent toroms Tromsø har i dag 842 boliger til salgs, hvorav 35 prosent 291 salgsobjekt er små toromsleilig heter. Leder i Norges Eiendomsmeglingsforbund Nord Norge, Jon Rye Holmboe, påpeker at det som ligger ute for salg er bebodde boliger. Selgerne av disse boligene skal som oftest videre inn i boligmarkedet etter at de har solgt, påpeker Rye Holmboe. Gjennom blant annet befolkningsøking, vil markedet absorbere det store antall boliger som nå ligger ute til salgs. Men det vil ta tid, kommenterer Rye Homboe. Uansett vil kultur- og utelivsbyen Tromsø fremdeles ha et stort marked i kommunens unge befolkning. Utlendinger skapte vekst I 2007 var det for Tromsøs del negativ innenlands nettoinnflytting på 213 personer. Men med en nettoinnflytting på 475 personer fra utlandet, opplevde kommunen en nettoinnflytting på 262 personer i Med et fødselsoverskudd på 586, var befolkningsøkningen på totalt 848 personer. For å kunne vurdere fremtidige behov for kommunale tjenester, må man i følge se nærmere på hvordan de ulike aldersgruppene i kommunen forventes å endre seg i økonomiplanperioden. Det gjelder særlig de aldersgruppene som er store bruker grupper. Det forventes en vekst i antallet barn i barnehagealder både i økonomiplanperioden og fra 2012 til Det betyr at en fortsatt må arbeide for å øke barnehagedekningen. Samme antall skoler? Antallet barneskolebarn forventes å gå noe ned i økonomiplanperioden, for deretter å øke igjen frem mot Derfor vil det være uhensiktsmes- 2 Innblikk juni 2008

3 Prosentvis endring fra 2008 til 2012 og fra 2012 til 2018 i de ulike aldersgruppene 90 + år 6,88 ger år år 0,51 3,45 19,65 40, år 10,68 7, år -0,97 3, år 2,36 14, år 5,60 19,50 sig å bygge ned den fysiske kapasiteten i sentrumsskolene, for deretter å møte øke den like mye igjen i løpet av neste fireårsperiode, mener Jakobsen. Fordelingen av ny boligbygging vil selvfølgelig ha innvirkning på hvordan veksten fordeler seg på de ulike barneskolekretsene, dette krever nøye samhandling mellom areal- boligplanlegging og skoleplanlegging. Hun får støtte fra kommunalsjef Kari Henriksen. Det er ikke er fare noen skolenedleggelser i den neste fireårsperioden. Vi ser heller ingen grunn til noen store utbygginger i perioden , uttaler kommunalsjefen med forbehold om eventuelle større byggeprosjekt i bydelene. I følge fagsjef Snorre Bråthen i utdanningsetaten ved Troms fylkeskommune, er ikke etaten veldig bekymret for kapasiteten i de videregående skolene. Selv om kapasiteten ved enkelte videregående skoler, som Kongsbakken og Breivang er sprengt, har vi ledig plass på Kvaløya, Tromsdalen og Breivika som kan ta unna en eventuell økning i elevmassen. Skulle vi få et OL i 2018 er det mulig vi må gjøre noen grep, legger fagsjefen til. Eldrebølgen Den store etterkrigsgenerasjonen begynner å komme over i pensjonistenes rekker og gruppen forventes å øke med hele 19,6 prosent i økonomiplanperioden. I perioden blir økningen enda større med vel 40 prosent år år år år -2,31-9,20 2,52 7,13 5,46-5,02 5,19 4,39-20,00-10,00 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 % Prosentvis endring fra Prosentvis endring fra I figuren kan en se hvilken vekst som er beregnet for Tromsø i SSBs siste prognose for middels nasjonal vekst. I økonomiplanperioden forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,37 prosent, mens det er anslått en mer dempet vekst på 1,17 prosent de påfølgende åtte årene. Kilde: SSB MMMM 2008 I følge kommuneplanlegger Jakobsen, vil utviklingen i helse vil være en viktig faktor i forhold til om disse vil forventes å få andre behov for kommunale tjenester enn dagens eldre. Deres valg av bolig vil kunne komme til å sette sitt preg på boligmarkedet. Jon Rye Holmboe påpeker at fremtidens pensjonister er en helt annen gruppe enn dagens pensjonister. Personer over 67 år i dag bor gjerne i en enebolig de har arvet eller bygd selv for mange år siden, og blir som oftest boende i eneboligen så lenge det er praktisk mulig. De som blir pensjonister om 10 år er ikke like stedsbundne som dagens pensjonister, og det er grunn til å tro at de i større grad vil flytte inn i mer praktiske leiligheter, analyserer Rye Holmboe, som legger til at boligmarkedet hele tiden endrer seg og er vanskelig å forutsi. De eldste Gruppen fra 90 år og over vokser med nær syv prosent i økonomiplanperioden. Så selv om det antallsmessig ikke er så mange med 17 flere over 90 år i økonomiplanperioden og 60 personer i neste fireårsperiode, så vil i følge kommuneplanleggeren, tjenesteytingen likevel kunne bli presset. Igjen er det helsemessige aspekter og sykdomsutvikling som vil være interessant å se nærmere på. Kommuneoverlege Trond Brattland mener rekruttering av personell ute i tjenestene en utfordring de neste 10 årene. Kommuneplanlegger Gunn E. Jakobsen planlegger fremtidens utfordringer i Tromsø kommune. FAKTA Tromsø kommune utarbeider prognoser på skolekretsnivå (byområdet) i statistikkprogrammet Kompas. Revisjonen av prognosen fra 2006/2007 krever justering av boligbyggeprogrammet. Inntil dette arbeidet er fullført vil en bruke siste prognose på kommunenivå fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt frem våren Det utarbeides flere alternativer med ulike vekstforutsetninger, men alternativet med middels nasjonal vekst er det som presenteres her og som anbefales brukt av KS. Vi forventer et underskudd av sykepleiere, leger og spesielt omsorgsarbeidere i årene som kommer. Kommuneoverlegen påpeker at dette er et internasjonalt og nasjonalt problem, som må løses nasjonalt. thomas.schanche@krysspress.no juni 2008 Innblikk 3

4 nyttig Helhetlig tilbud til ung Et nytt utviklingsarbeid i Tromsø skal sørge for et bedre og mer oversiktlig tilbud for unge som står uten jobb eller skoleplass. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres i åtte kommuner, og ble initiert av Barneog likestillingsdepartementet (BLD) i Arbeidet skal i hovedsak rette seg mot unge mellom 15 og 25 år som har sluttet på skolen og står uten jobb. Utekontaktens hovedoppgave er å jobbe ut mot disse ungdommene ved å drive oppsøkende arbeid og å skape relasjoner til ungdommene. I tillegg har vi veldig lav terskel for hvem vi jobber med, så vi kan nå mange, sier avdelingsleder ved Utekontakten Bente Høiseth. Komme raskt i gang Unge som står uten skoleplass eller jobb måtte tidligere oppsøke en rekke forskjellige institusjoner for å skrive søknader eller melde seg på kurs. Tanken bak det nye utviklingsarbeidet er at ungdommene skal kunne nå alle de forskjellige virksomhetene på en gang, ved å møte et bredt sammensatt inntaksteam. Vi skal i stor grad basere utviklingsarbeidet på en allerede etablert metodikk. Utekontakten har tidligere arrangert ei arbeidstreningsgruppe i samarbeid med Oppfølgingstjenesten og NAV Arbeid, hvor målet var at ungdommene fikk seg arbeidspraksis. Dette samarbeidet skal videreføres og utvides til ei arbeidsgruppe som også inkluderer Sosialtjenesten, Idrett drift og SLT-koordinator (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Nå kan ungdommer i målgruppen nå alle disse instansene på en arena, som skal gjøre det lettere å komme raskt i gang med arbeidspraksisen, forklarer Høiseth. Bedre oversikt At de forskjellige aktørene i hjelpeapparatet møtes og samarbeider i større grad enn tidligere skal gjøre det mer oversiktlig for ungdommene å navigere seg frem til et arbeid. Samtidig er det en måte å få hjelpeapparatet til å jobbe mer effektivt og samordnet. En prosjektleder skal ansettes for bedre å koordinere utviklingsarbeidet og de ulike aktørene. En slik ordning gjør at alle instansene blir mer bevisst sitt eget ansvar og arbeidsoppgave. Ungdommene skal samarbeide med dette teamet av aktører for å finne en jobb som passer dem best mulig. Da er det viktig at man har flere forskjellige tiltak, slik at flest mulig får et tilbud som de kan lykkes med. Man vil få bedre oversikt over tiltakene når alle møtes samtidig, sier Høiseth. Den totale livssituasjonen Det kan være et utall av årsaker til at ungdommene i målgruppa ikke har noe tilbud. Noen har problemer med rus, andre kan ha psykiske problemer, mens noen rett og slett ikke har initiativ til å finne seg arbeid. Likevel er det ikke bare problemer knyttet til jobb som er i fokus for utviklingsarbeidet. Det ligger en stor utfordring i det å ivareta den totale livssituasjonen rundt ungdommene. Hvor de bor og om de er ensomme er ting man må få skikk på for at de skal klare å stå i situasjonen. Har de ikke noe nettverk, så kan vi forsøke å hjelpe dem med det. Trenger de hjelp til å flytte, hjelper vi dem med det. Vi hilser også ungdommene velkommen innom Utekontakten for en prat, sier Kjetil Larsen. Skal overføres BLD har lagt føringer for hva de forventer å oppnå med utviklingsarbeidet, men det har vært opp til de åtte kommunene selv å gjennomføre tiltak for å nå de vedtatte målene. BLD gir penger til Tromsø kommune for at det skal utvikles en metode som har overføringsverdi til andre kommuner, sier Bjarne Woll, som er SLT-koordinator i kommunen. Og det forventes et resultat også 4 Innblikk juni 2008

5 Barneverntjenesten med ny organisering Fra 5. mai i år består barneverntjenesten av fire avdelinger og stab, totalt ca. 60 stillingshjemler med ulike arbeidsoppgaver. I tillegg til Tiltaksavdelingen, Omsorgsavdelingen og Barnevernvakta, er Avdeling for undersøkelse og ungdomstiltak (AUT) nå offisielt i drift. AUT er en videreføring av det vellykkede «Null Frist Brudd»-prosjektet som hadde oppstart i september Målsettingen med prosjektet var å sette fokus på arbeidet med undersøkelser, og overholde den lovpålagte tidsfristen på tre måneder for gjennomføring av undersøkelser fra det tidspunkt en melding ble konkludert i tjenesten. Enhetsleder Elizabeth Kræmer (nå i permisjon) har ledet omorganiseringen, og avdelingsstrukturen er nå tilpasset enhetens arbeidsoppgaver og størrelse. Avdelingen behandler bekymringsmeldinger, gjennomfører undersøkelser og følger opp ungdom med særlige behov/atferdsvansker sistnevnte i form av ulike hjelpetiltak iverksatt etter gjennomført undersøkelse. Barn med annen problematikk og/eller der forholdene i hjemmet tilsier hjelp fra tjenesten, overføres tjenestens Tiltaksavdeling for oppfølging av iverksatte hjelpetiltak etter gjennomført undersøkelse. Støtter Gaza-aksjonen Utdanningsforbundet Tromsøs valgmøte vedtok følgende solidaritetsresolusjon hvor det blant annet heter: Som en del av Tromsø kommune vedtar Utdanningsforbundet i Tromsø å slutte seg til Tromsø aksjonen «Krafttak for Gaza!». Vi vil vise vår solidaritet med befolkningen i Gaza. Med vår økonomiske støtte vil vi være med på å gjøre proteseverkstedet og lokale leger i stand til å gi livsløpsproteser og skikkelig rehabilitering til de barna som mistet ett eller begge beina i løpet av de israelske angrepene i februarmars Våre kroner går uavkortet til proteseverkstedet. Utdanningsforbundet Tromsø oppfordrer andre fagforeninger i Tromsø til å vedta økonomisk støtte til Tromsøaksjonen «Krafttak for Gaza». e i Tromsø Vi skal nå ut til ungdommer mellom 15 og 25 som er marginaliserte i forhold til jobb og skolegang, og raskt gi dem et tilbud de kan lykkes med, sier f.v. Kjetil Larsen (Utekontakten), Bente Høiseth (avd.leder Utekontakten) og Bjarne Woll som er SLT-koordinator i Tromsø. Foto: Marius Fiskum etter dette utviklingsarbeidet er over om to år, men at man da skal kunne jobbe uten ekstra støtte innenfor de rammene man har utviklet, sier Larsen. Og rammene som nå er satt virker å fungere utmerket. Inntaksgruppa, som skal møtes hver 14 dag, hadde sitt første møte mandag 26. mai. Da ble tre ungdommer fordelt på ulike tiltak. Så er det å håpe at utviklingsarbeidet får like gledelige utfall de neste møtene. sverre.bottenvann@krysspress.no Arbeidet forebyggende i London Forebyggende arbeid blant klienter er svært sentralt i virksomheten ved Helsetjenesten, Sosialmedisinsk senter (SMS). Da det i midten av april ble varslet om stort snøfall i Tromsø, valgte Helsetjenesten SMS å arbeide forebyggende også i forhold til de ansatte og dro på studietur til London. Ifølge de ansatte var turen en suksess. I et reisebrev skriver de følgende: «Så, mens snøen lavet ned i Tromsø, og gjorde veiene uframkommelige og tilværelsen generelt til et mareritt, vandret de livsglade kvinner og menn ved Helsetjenesten SMS sorgløse langs Themsen, promenerte i Hyde Park, nøt vårluften på Trafalgar Square, og ødslet sine ennå ikke utbetalte feriepenger på ymse markeder fra Camden til Portobello Road.» Besøk ved ulike steder hvor det arbeides med rusmiddelmisbrukere og ungdom utgjorde den faglige delen av studieturen. FAKTA Faglig tilnærming: Arbeidet skal tuftes på følgende prinsipper: lav terskel tidlig intervensjon selvbestemmelse og brukermedvirkning på individnivå fleksibilitet oppsøkende virksomhet FAKTA Utekontakten i Tromsø Utekontakten er et samarbeidstiltak mellom Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge I 2006 jobbet Utekontakten med 487 ulike ungdommer, jevnt fordelt på begge kjønn Hovedtyngden av ungdommene er mellom 15 og 19 år Sosialmedisinsk senter dro på studietur til London i april. (Foto: SMS) juni 2008 Innblikk 5

6 aktuelt Store og små fasineres av korpsmusikk. Nå kan musikantene og deres foreldre slippe dugnad ved siden av øvingen. Begge foto: Rune Stoltz Bertinussen Skolekorps uten dugnad Ny korpssatsning på Kvaløya skal bli dugnadsfri, mot en avgift. Kulturskolen og Kvaløya Musikkforening jobber sammen for å få til et nytt skolekorps på Kvaløya. Etter to år med samarbeid ser det ut til at det til høsten endelig kan tas i mot rekrutter. Målet er at korpset skal være dugnadsfritt. Vi er ute etter å finne nye måter å drive korps på. Vi ser at der korps greier å samarbeide med kulturskoler er det en stor suksess. Vi ser også at der de ikke får det til er det ofte isbilen som går fremst i toget på 17. mai, forteller seksjonskoordinator ved Kulturskolen Lars K. Jakobsen. Finansiert av foreldre Vi skal prøve å starte opp en avdeling av musikkforeningen som er primært for unge aktører. I stedet for å være et generasjonskorps skal vi nå være et skolekorps og et seniorkorps, sier Dagfinn Conradi i Kvaløya Musikkforening. For mange foreldre kan det virke avskrekkende med mye dugnadsarbeid rundt korpsene. Det er mye av grunnen til at dette prosjektet skal finansieres med avgifter. Vi legger litt mer av kostnadene ved å drive korps over på foreldrene i starten. Det blir ingen dugnader, men det kan bli litt dyrere i starten, sier Conradi. Elevavgiften på rundt 2000 kroner per år vil gå til Kulturskolen mens instrumentleien på rundt 800 kroner vil gå til Kvaløya Musikk Sentralisert øving De første to årene vil utdanningen sentraliseres etter stordriftsprinsipp hvor alle musikere på opplæringsstadiet øver sammen. Det innebærer for Kvaløyas del at samtlige aspiranter må benytte Krognesveien som undervisningssted, noe som kan føre til lang kjørestrekning for enkelte. Man må bruke kjøreallianser for å redde middagsluren. De har de greid for eksempel i Molde, og det var langt å foretrekke fremfor å tjene inn masse penger på dugnad, forteller Jakobsen. Når det tredje året begynner skal imidlertid aspirantene innlemmes i korpset, og vil da øve på vanlig måte. Det er mange fordeler ved å «sentralisere» øvingene på denne måten. For eksempel vil instrumentparken og notearkivet bli felles, det vil kun være en administrasjon med bare et årsmøte, og det gir mulighet til større samspill på tvers av generasjoner. Rekrutterer Det kan være vanskelig å starte opp et korps helt fra bunnen av. En stamme av mer erfarne musikere kommer godt med der det er mange aspiranter. Vi har en blåsere på Kvaløya som allerede kan brukes inntil aspirantene begynner å komme opp, sier Jakobsen. For tiden jobbes det med å rekruttere nye aspiranter. Dersom alt går som det skal kan korpset få sin spede start til høsten. Interesserte kan kontakte Kulturskolen eller Dagfinn Conradi i Kvaløya Musikkforening for påmelding. Mer informasjon om satsningen kan du finne på www. kvaloya-musikkforening.no. espen.andreassen@krysspress.no 6 Innblikk juni 2008

7 ASFALTERING UTFØRES Kontakt oss for asfaltering av veier, industriplasser, parkeringsplasser, gårdsplasser m.v. - Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor Lemminkäinen Norge AS Skattøraveien Tromsø Tlf. avdeling Tromsø: firmapost@lemminkainen.no jh`ZgjY 7jh`ZgjY (',%&* (+! :^`Zg<g³ cib^a_³6 H edhi5z^`zg\ b#cd =ZYbVg`!D eeavcy +'*(*. -%! HX]_³aWZg\ IdbWgZ 6H edhi5 (',%&*(+! :^`Zg<g³cib^a_³6H edhi5z^`zg\b#cd hx]_dawzg\ "idbwgz#c d =ZYbVg`!DeeaVcY 7jh`ZgjY +'*(*.-%! (',%&*(+! KZhi :^`Zg<g³cib^a_³6H HX]_³aWZg\ IdbWgZ6H [day!izazbvg`! 6jhi edhi5z^`zg\b#cd edhi5hx]_dawzg\"idbwgz#cd "6\YZg (*.)+* +*! H³kZAZ` Zb^a_³6H =ZYbVg`!DeeaVcY `cji#]vak dghzc5hdkz# +'*(*.-%! cd KZhi[daY!IZaZbVg`! HX]_³aWZg\ IdbWgZ6H Gd\VaVc 6jhi"6\YZg Y!KZhi"V\Y edhi5hx]_dawzg\"idbwgz#cd Zg *&*-), (*.)+*+*! %%! H³kZAZ`Zb^a_³6H Cn\VVgY6H \]5cn\V `cji#]vakdghzc5hdkz #cd VgY"Vh#cd KZhi[daY!IZaZbVg`! Søve Lekemiljø: Et miljøvennlig valg ø: Søve Lekemilj valg ig nl en øv ilj m Et hi[day (*.)+*+*! H³kZAZ`Zb^a_³6H edhibvhizg5hdkz#cd s gara s garan.orges F RSTE O G ENESTE 3VANEME.ORGES F RSTE OG RKEDE LEKEMILJ ENESTE 3VANEMERKEDE RSTE OG.ORGES F LEKEMILJ 3VANEMERKEDE ENESTE LEKEMILJ WW W SOVE NO WWW SOVE NO NO WWW SOVE 3 VE,EKEMILJ 3 VE,EKEMILJ 3 VE,EKEMILJ 6ISSTE DU AT 6I ER.ORGES F RSTE OG ENESTE 3VANE MERKEDE LEKEMILJ OG AT VI GIR HELE krs GARANTI Pk ALLE VkRE LEKEAPPARATER år 15 &OR BARNAS SKYLD 3 VE,EKEMILJ ti WWW SOVE NO g` hi[day Igdbh!;^ccbV (*.)+*+*!,,+&(+%%! H³kZAZ`Zb^a_³6H >kvghvcyczh6h edhibvhizg5hdkz#cd edhi5^hvh#cd 15 WWW SOVE NO år 15 WWW SOVE NO år 15 Gd\VaVcY!KZhi"V\YZg 6jhi"6\YZg =dgyvavc Y! *&*-),%%! (*.)+*+*! Hd\cd\ ;_dgyvcz H³kZAZ`Zb^a_³6HCn\VVgY6H **.-.) ))! \]5cn\VVgY"Vh#cd `cji#]vakdghzc5hdkz#cd DahZc >cyg ³n6H WZg\Zc5 hdkz#cd Gd\VaVcY!KZhi"V\YZg =dgyvavcy! B³g Zd\Gdb *&*-),%%! hyva! Hd\cd\;_dgYVcZ Ig³cYZaV Cn\VVgY6H \ **.-.)))!,&+ )-&%,! \]5cn\VVgY"Vh#cd DahZc >cyg³n6h Cdga ch6\z cijgzg WZg\Zc5hdkZ#cd cdv\5dc a^cz#cd =dgyvavcy! B³gZd\GdbhYVa! Hd\cd\;_dgYVcZ Ig³cYZaV\ CdgYaVcY **.-.)))!!,&+)-&%,! Igdb DahZc >cyg³n6h Cdga ch6\zcijgzg h!;^ccbvg`,,+ WZg\Zc5hdkZ#cd cdv\5dca^cz#cd &(+%%! >kvghvcy czh6h Va! B³gZd\GdbhY edhi5^hv h#cd Ig³cYZaV\,&+)-&%,!CdgYaVcY! hi[day Igdbh!;^c gzg cbvg` Cdga ch6\zcij (*.)+*,,+&(+%%! +*! cdv\5dca^cz#cd H³kZAZ` >kvghvcyczh6h Zb^a_³6H edhibvhizg5 edhi5^hvh#cd hdkz#cd CdgYaVcY! 3 6% +!4!,/' &OR BARNAS SKYL %. 3 6% +!4!,/'%. D /'%. &OR BARNAS SKYLD +!4!, 3 6%RNA D år &OR BA S SKYL s garan ti Dhad!6`Zgh]jh ''('&(-%! Dhad`dcidg Vgk^Y#\Zgd5hdkZ#cd ti Søve Lekemilj ø: Et miljøvennlig valg 4EKNISKE SPESIFIKAS JONER OG TEGN INGER KAN LAST ES NED Pk WWW SO VE NO 4EKNISKE SPESIFIKASJONER OG TEGNINGER KAN LASTES NED Pk WWW SOVE NO VE NO ES NED Pk WWW SO INGER KAN LAST JONER OG TEGN 4EKNISKE SPESIFIKAS i KuG: ;DG=6C9A:G: Dhad!6`Zgh]jh ''('&(-%! Dhad`dcidg Vgk^Y#\Zgd5hdkZ#cd : Dhad!6`Zgh] jh ''('&( -%! Dhad`dci dg Vgk^Y#\Zgd 5hdkZ#cd nt Prinfo Porsgrunn KuG: ;DG=6C9A:G: Prinfo Porsgrunn KuG: ;DG=6C9 A:G Prinfo Porsgrunn 2AMMEAVTALE LEVERAND R TIL 4ROMS KOMMUNE Pk LEKEAPPARATER s garan 4ELEFON % MAIL LIV ISAS NO,ES MER Pk WWW SOVE NO juni 2008 Innblikk 7

8 aktuelt VANNvittig miljø Enhetsleder for Vann og avløp Geir Helø med overblikk over renseanlegget i Breivika. Tromsø kommune har vært veldig frempå når det gjelder mekanisk kloakkrensing, og satset på å bidra til utvikling av maskiner som gir et godt renseresultat, opplyser han. Rekk opp hånda de som vet hva som er byens største næringsmiddel- og miljøbedrift! Alle vet at vann og kloakk renner i rør, men hvem vet at vannforsyninga er Tromsøs største næringsmiddelbedrift? spør nytilsatt enhetsleder for Vann og avløp Geir Helø retorisk. Og driftsleder for vann, Tor Inge Kjeldsen, opplyser at avløp er byens største miljøbedrift! Vann og avløp er lokalisert i Skippergata rett nord for Seminaret, noen vannrørlengder fra Rådhuset. De skjøtter et viktig samfunnsansvar de færreste vet noe særlig om. Drikkevann til hele verden Tromsøs innbyggere får vann i krana som har blitt transportert via et sinnrikt rørsystem fra Simavika og Kvaløya. Her ligger kildene godt beskyttet fra allmennheten, og fylles opp av regnvann. Fra kildene sluses vannet trygt videre til vannbehandlingsanleggene som er lokalisert nede i Simavika og rett ovenfor bebyggelsen på Slettelva. Vannet blir behandlet med klor eller med UV-stråler. Klor var det foretrukne middelet inntil man fant ut at det ikke tok knekken på parasitter, men kun bakterier. Her i nord er vi likevel velsignet med å ha vannkilder langt til fjells, så råvannskvaliteten er i utgangspunktet veldig bra. Sørpå har de flere vannkilder som er utsatt for mye menneskelig aktivitet, og vannkvaliteten kan dermed forringes. Vi har faktisk så mye godt råvann i Norge at vi i teorien kan forsørge hele verden med drikkevann, opplyser Kjeldsen. Samfulle analyser Vannet renner videre i rør fra behandlingsanleggene til trykkbassengene som står proppfulle av rent vann, på steder som Forhåpningen, Lysaker, Stakkevollan og i Kroken. At vannet er rent, kan man være helt trygge på. Mattilsynet er vårt kontrollorgan, og de følger nøye med på hva vi gjør. Det er hensiktsmessig fordi det er med på å sikre vannkvaliteten. Vi bruker 1,8 millioner kroner i året på å foreta analyser av vannet overalt i byen. Er det avvik, så har vi helt klare retningslinjer for hva vi skal gjøre. Det som er sikkert er at så lenge det kommer vann ut fra springen, så er det helt trygt. Finner vi avvik, vil beskjed om dette sendes ut umiddelbart og tiltak som f.eks. kokepåbud vil bli iverksatt. I verste fall kan vannforsyningen avstenges. Utskiftninger for 30 millioner For å kunne tilby en prima vannkvalitet skiftes det vannledninger for 30 millioner kroner i året. Dette kan avstedkomme frustrerte grynt fra bilister, ikke minst når lange strekninger som Stakkevollveien må graves opp. Vi har pallplassering over de kommunene som bruker mest penger på utskifting av vannledninger i Norge. Rørene skal aldri være mer enn 100 år gamle. Det er for å holde tritt med slitasje og generell forringelse av rørene. Går det hull på noen av ledningene, tar det normalt seks til åtte timer å få lekkasjen reparert og rørstrekket desinfisert. Likevel, det er slike situasjoner som kan påvirke og true vårt fremste mål om en betryggende hygienisk vannkvalitet, sier Kjeldsen. 8 Innblikk juni 2008

9 VENNlig Rør tett i tett Det som først og fremst er et faremoment når det går hull på et vannrør, er at det kan oppstå et undertrykk i selve røret. Dette gjør at røret nærmest suger til seg omkringliggende vann i det aktuelle området. Fremmed vann og avløpsvann kan da komme inn i vannrøret. Vann- og avløpsrørene går nærmest parallelt i sine baner under jorda, og de ligger veldig tett på hverandre. Dette øker sjansen for at det ved eventuelle uhell kan komme avløpsvann inn i et vannrør. Når vi nå graver opp bakken for å utbedre rørene, sørger vi for å legge vannrørene høyere opp enn avløpsrørene. Slik skal vi gjøre ledningsnettet sikrere, opplyser Helø tonn slam Avløpsvannet, eller kloakken, går i rør gjennom byen til nærmeste rense anlegg. I Tromsø by er det renseanlegg på Strandveien, i Breivika, i Hamna Sør og på Langnes. Byens største renseanlegg skal bygges på Tomasjord ved tunnelutslaget og skal være ferdig i Det er cirka 70 pumpestasjoner i bynære områder, som sørger for å få avløpsvannet transportert til disse rense anleggene. Ved anleggene renses først kloakken for sand og stein, før den går videre til selve rensemaskinene. Tromsø kommune har vært veldig frempå når det gjelder mekanisk kloakk rensing, og satset på å bidra til utvikling av maskiner som gir et godt renseresultat. Kravet er å ta vekk rundt 50 prosent av all slammet, det vil si alt av papirmasse og mannskjit, som er større enn 0,3 millimeter. I realiteten tas det vekk mer slampartikler enn minstekravet. Det nyeste anlegget har vist Hvem skulle trodd at dette bygget huser et renseanlegg for kloakk? Avløpsrense anlegget i Breivika ser ut som en mellomting mellom Hålogaland Teater og operaen i Bjørvika. Foto: Rune Stoltz Bertinussen resultater på opp mot 70 prosent reduksjon. Vi kommer til å ta ut tonn slam i året, som skal viderebehandles. Vi tar ut tonn av dette slammet i året fra renseanleggene i byen. Slammet får etter hvert får nye bruksområder, som skråningsmasse til veibygging, sier Helø. Dette slammet får nye bruksområder, som for eksempel skråningsmasse til veibygging, sier Helø. Springvannet tilbake Vann og avløp har 67 ansatte som sørger for rent vann inn til husstandene. Samtidig sørger de for at avløpsvannet fra de samme husstandene blir forsvarlig renset. Dette uopphørlige kretsløpet er med å underbygge seksjonens status som byens største næringsmiddel- og miljøbedrift. Vi har en totalramme på 200 millioner kroner i året, og er en svær butikk! Dessuten må vi poengtere at springvannet er på full fart tilbake som den foretrukne tørstedrikk, etter å ha vært undervurdert i en årrekke. Det er en ikke ubetydelig miljøgevinst ved å drikke vann fra springen framfor å kjøpe flaskevann. Tenk at vi som har så godt vann i springen kjøper flaskevann som er tappet fra Mjøsa eller andre steder sørpå eller sågar i utlandet? Og FAKTA Tenk at vi som har så godt vann i springen kjøper flaskevann som er tappet fra Mjøsa eller andre steder sørpå eller sågar i utlandet? Vann Geir Helø, enhetsleder for Vann og avløp. at vi i snitt bruker like mye penger på flaskevann som det man betaler i vannavgift i året? Det er mildt sagt tullete, mener Geir Helø. sverre.bottenvann@krysspress.no Vi bruker i gjennomsnitt vann for fem kroner dagen i et hushold i Norge Det som trekker mest vann i et hus er toalettet og dusjen. En oppvaskmaskin bruker svært lite vann Hver person i en norsk husstand forbruker rundt 200 liter vann i døgnet Det koster cirka 0,5 øre i snitt å fylle opp en halvlitersflaske vann fra springen. Det er 1500 ganger billigere enn å kjøpe flaskevann juni 2008 Innblikk 9

10 aktuelt Klar for tide Det er tid for å knytte varige vennskap, forelske seg, nyte livet og rett og slett ha det gøy. Tromsø kommune ved kultur og idrett byr i sommer på et bredt utvalg av forskjellige aktiviteter for barn og ungdom. Sommerleir I år vil det arrangeres tre sommerleirer, en for ungdom (13 til 16 år) og to for barn (9 til 13 år). Disse vil være naturbasert og ganske utfordrende for deltakerne. Pris vil være kr 1300 pr. uke inkludert mat og transport. For nærmere info om leirene kontakt Fritidsseksjonen ved Svein eller Erling: / / eller på e-post svein.mikalsen@tromso. kommune.no, erling.solvang@tromso. kommune.no. Sommerklubben Sommerklubben er et tilbud til barn i alderen 7 (ferdig med 1. trinnet) til 12 år og foregår i ukene 27, 28, 29 og 30 hverdager mellom 0900 og Den foregår på Fagereng Her vil barna bli delt opp etter alder i minimum to forskjellige baser. En dag i uka drar de til Alfheim for å bade. Det planlegges også to turer til Polarbadet. Pris pr. uke er kr 750. Dette inkluderer lunsj hver dag og utgifter til de forskjellige turene. Spørsmål om Sommerklubben kan rettes til telefon eller mobil Bindende påmelding sendes Tromsø kommune, Fritidsseksjonen, Utsikten, 9018 Tromsø eller pr. mail til: sommerklubben@tromso.kommune.no. Småjobbsentralen De som ønsker seg sommerjobb har en mulighet hos kultur og idrett. Ring eller send en e-post til smajobb@ tromso.kommune.no. Småjobbsentralen holder til på TVIBIT og har åpent fra mandag til fredag fra kl 1200 til åringer tjener minimum 70 kroner timen og åringer minimum 100 kroner timen. 10 Innblikk juni 2008

11 nes s mmer Alfheim aktivitetshus Alfheim aktivitetshus arrangerer sommertilbud for utviklingshemmede i samarbeid med Folkeuniversitetet. Det spenner fra deltakelse på NUK, Festspillene i Harstad, sommerkurs på Alfheim med dagsturer og ukesturer til Senja og til Bardu. Dagtilbudet er fra kl samt basseng to ganger i uka. Her blir det masse sommermoro, fisketurer og ukentlige utflukter. Kursdeltakere og turdeltakere med ekstra behov for bistand må ha med seg egne ledsagere. Ønsker man avklaring på dette er det bare å kontakte Alfheim aktivitetshus. Egne sommerbrosjyrer med påmeldingsskjema finnes på Servicetorget, Rådhuset, Tromsø kommune og på Alfheim aktivitetshus i Alfheimvegen 23. Du kan også kontakte Lillian Sørem på telefon , eller mobil eller e-post: lillian.sorem@ tromso.kommune.no. Sommerkursene avsluttes med den populære Cafè Latter 1. august. Idretts- og svømmehallene Hele sommerferien er det gratis svømming på Alheim for de som er under 18 år. Tilbudet gjelder hele sommerferien fra 23. juni og til 17. august. Barn under 10 år må ha en voksen med seg. Stakke vollan svømmehall har åpent fram til skoleslutt, men vil være stengt gjennom sommeren. Idrettshallene vil ha stengt for ordinær trening fra skoleslutt og frem til skole start, men det er mulig å leie hallene gjennom sommeren. Kontakt Hildegunn Vevik på telefon eller e-post: hildegunn.vevik@tromso.kommune.no. Kulturskolen Kulturskolen arrangerer sommerkurs for strykere og dansere på Kulturskolen august. Det er de tradisjonelle Kirsten Sand kursene for strykere og Polardans for danserne. I år kommer det ti ungdommer fra Arkhangelsk for å delta, og kurset er støttet av Barentssekretariatet. For danserne er instruktører hentet fra inn og utland slik at interesserte barn og unge får inspirasjon til å ta fatt på neste skoleår. Kursene er delt i klasser for nybegynnere og viderekommede. Rundt 150 barn og ungdom fra hele nordnorge deltar vanligvis på disse kursene. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Alle foto: Erling Solvang, Fritidsseksjonen og Informasjonstjenesten juni 2008 Innblikk 11

12 portrett 12 Innblikk juni 2008

13 Navn: Erland Loso Stilling: Reguleringssjef Utdannelse: Befalskolen og Luftforsvarets Krig Arealplan legging ved UMB. Sivilstatus: Gift med Stine fra Finnsnes. Datteren Hannah Sofie er 7 måneder. Opprinnelse: Kautokeino. Brenner for: Endre negativt fokus på saksbehandlingen i kommunen. Jobbe for en ekspeditt saksbehandling. EN bra plan I følge reguleringssjef Erland Loso, er det familie og eiendom som skaper mest følelser hos folk flest. Loso vil bruke teknologi og organisering for å spre gode følelser hos private utbyggere. Erland Loso fikk en dramatisk velkomst i Tromsø kommune i februar. Han så for seg en myk og hyggelig start med Byutviklings julebord, da han i dress og pene sko fikk en ubehagelig telefon hjemmefra. Kona Stine og deres nyfødte datter Hannah var på tur til å bli evakuert til Scandic Hotell, etter at en mur hadde rast ut ved deres nye hjem i Slipelvveien, sør for Gammelgård. I stedet for å møte nye kolleger rundt et hyggelig måltid, fikk han møte flere av dem som ledd i kriseteamet som i hui og hast møtte opp på Scandic for trøst og rådgivning. I tillegg ble han møtt av både ordfører og representanter fra helsevesen og ordensmakten. Kommunens raske og profesjonelle håndtering av saken gjorde den nye reguleringssjefen enda tryggere på at han hadde forlatt sitt elskede Finnmark til fordel for en oppegående og omsorgsfull kommune. Han var også trygg på at han skulle forsikre seg om at grunnforholdene i fremtidige byggeprosjekter skulle utredes grundig. Loso ønsker at fremtidige utredninger skal benytte seg av moderne teknologi. Gjerne dataspillteknologi. Jeg ønsker at mest mulig informasjon skal være tilgjengelig på datafiler på internett og ikke bare på papir. Mange tror de kan lese kart og plantegninger, men de færreste klarer å forestille seg virkeligheten etter å ha studert et flatt papir, påpeker Loso som i fremtiden helst ikke vil høre kommentarer som: «Oi, ble bygget såå høyt...» Med 3D teknologi har man muligheten til å «bevege» seg i et tredimensjonalt rom og se bygget i sine rette omgivelser med korrekte størrelser. På sikt kan man også ta turen under bakkenivå for å sjekke grunnforhold, samt lokalisere kabler og rør. Når man nå kan designe sitt eget IKEA kjøkken med 3D teknologi på nett, trenger ikke veien frem være så lang, kommenterer reguleringssjefen. Før Loso studerte arealplanlegging og eiendomsfag ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås, hadde han 10 år bak seg i forsvaret. I følge ham selv, var det en tid han lærte mye om livet, seg selv og hva han ville gjøre med livet. Spesielt de 18 månedene han hadde i Bosnia under krigen. Å være med i et slikt morbid teater gjør noe med folk, forklarer Loso. For meg var det en nyttig erfaring. Gleden av å hjelpe folk i ytterste nød. Men også frustrasjonen over å ikke kunne hjelpe. På den tiden var det den krigsforbryterske generalen Mladic som måtte gi tillatelse til at vi kunne fly med våre redningshelikopter på vegne av FN. Det kunne være problematisk å få klarering av en eller uforklarlig grunn. Avslag fordi generalen var på fest var vanskelig å akseptere, spesielt når oppdraget var å hente ut sårete barn. Den ekstreme situasjonen i Bosnia gjorde noe med Losos videre karrierevalg. Alle ødeleggelsene i Bosnia, kampen om landområder og alt hatet, gjorde at jeg bevist eller ubevist begynte å tenke i retning av arealplanlegging. Med samisk far og mor fra Gudbrandsdalen, har han fått ytterpunktene av arealforvaltning inn med morsmelka. Studentavisa på Ås heter betegnede nok Tuntreet. Et tuntre på en gård i Gudbrandsdalen er vitne til mange generasjoners arbeid for å gjøre gården litt bedre for sine etterkommere, kommenterer Loso. Innenfor nøyaktig opptegna grenser og skigarder ble tilbygg lafta og åkrer sådd. Skog ble plantet med tanke på barnebarn og oldebarn. Min fars familie på finnmarksvidda hadde ikke fast bopel før i Livssyklusen ble styrt av erfaringer om naturen og av flyttingen gjennom årstidene. Styrt av urgamle reguleringsregler i siidaen. Loso vokste opp i et miljø der det bare var en eiendomsbesitter; Statskog. Det var en underlig opplevelse når jeg gikk i fjellene i Indre Troms for å fiske i befalskoletiden, erindrer Loso. Der var det grunneiere, og jeg måtte tenke på om jeg gikk på annen manns grunn selv om jeg var på ville snaufjellet. I Finnmark var det ingen utenom nessekongene som hadde papirer på eiendommene de hadde brukt i generasjoner. Derfor var Finnmarksloven så viktig, konkluderer reguleringssjefen. Som areal og kulturvernsjef i Finnmark Fylkeskommune, var Loso sentral i arbeidet med Finnmarksloven. Hva vil det si at vi har et urfolk? Hva vil det si at vi har signert ILO konvensjonen? Ingenting rører opp følelser hos folk som land og familie, fortsetter Loso. Folk merket det i magen. Etter fire møter i Justiskomiteen, hvor tre av dem var lukket, ble Finnmarksloven endelig vedtatt i Loso mener loven ble rettferdig, men at man har mye å gå på med hensyn til samiske interesser på lokalplanet. Jeg skrev en oppgave på universitetet om to siidaer i Trøndelag og deres utfordringer med kommunal forvaltning i forbindelse med reinflytting. Siidaene måtte forholde seg til 19 kommuner, en motorcrossbane, et skianlegg og E6. Ikke spesielt enkelt å håndtere, kommenterer Loso som legger til at det generelt er lite forståelse for reindriftsnæringa i kommunene. Kautokeino- og Karasjok kommune har begge landbrukskontor, men ikke reindriftskontor. Sammen med planutvalget i Tromsø kommune har han allerede vært på befaring rundt om i distrikts- Tromsø. Han synes det var inspirerende å møte de lokale utviklingslagene. Det var flott å se at de ulike utviklingslagene samarbeider om turisme og annen næringsvirksomhet. Innenfor regulering, ønsker jeg ikke å bidra til at det skal bli lettere å få tillatelse til å bygge fritidsboliger enn helårsboliger. Jeg ønsker ikke at Sommarøya og andre perler skal bli landsdelens svar på Stavern, med yrende liv om sommeren og vinterstengt næringsliv. Reguleringssjefen har stor tro på at omorganiseringen avdelingen har vært gjennom har vært vellykket og at avdelingen skal nå sine mål. Losos enkle visjon, er at planene skal bli som man har planlagt. Vår avdeling rendyrker private reguleringsplaner, fastslår reguleringssjefen. Vi er blitt mer spisset, og er bedre i stand til å geleide utbyggerne gjennom hele prosessen. Jeg er omgitt av utrolig dyktige medarbeidere med enorm kunnskap, erfaring og entusiasme. Medarbeidere med et aldersspenn på over 40 år, legger Loso til. Nå er vi rimelig á jour i saksbehandlingen. Men vi skal fortsette å utvikle oss! thomas.schanche@krysspress.no Foto: Rune Stoltz Bertinussen juni 2008 Innblikk 13

14 Velkommen til VIA vi dekker alle dine reisebehov! Alt til forretningsreisen Få profesjonell hjelp av våre reiserådgivere, eller bestill enkle reiser på vårt brukervennlige selvbookings system VIA Online. Der finner du alle flyselskaper og priser i markedet, inkludert bedriftens og VIAs avtalepriser. Tel: tromso@viatravel.no Sammen skaper vi opplevelser Vi er spesialavdelingen for kurs/konferanse, gruppereiser og skreddersydde arrangement i både inn- og utland. Et vellykket arrangement krever god planlegging og effektiv gjennomføring. Ved hjelp av vårt web-baserte påmeldingssystem hjelper vi deg med begge deler. Tel: grouptos@viatravel.no Finn din drømmetur Vi er spesialister på ferie- og fritidsmarkedet og skreddersyr ferieopplegg som cruise, opplevelsesferier, weekendturer og charterpakker. Tel: tromso@ferieverden.no Vår størrelse, nettverk og kompetanse sikrer deg de beste løsningene til best pris! VIA Tromsø, Grønnegata 80, Postboks 137, 9252 Tromsø Telefon: Vianor tilbyr nå oljeskift og aircondition-service. I tillegg har vi også et stort utvalg av batterier til de fl este typer biler. Kontakt oss idag! VIANOR Tromsø, Terminalgt. 90, 9003 Tromsø, Tlf Innblikk juni 2008

15 Nord-Norges GRØNNE entreprenør A. Markussen AS har rammeavtale på levering av samtlige tjenester innenfor anleggsgartnerfaget til kommunale etater, institusjoner og foretak. Kanter og belegg Murer og trapper Plen og planter Lekeplasser og mye mer. A.Markussen AS: NARVIK TAD TROMSØ Avd. kontor Tromsø: Postboks 97, 9251 Tromsø rtner.no www rtner.no L A N D S K A P S E N T R E P R E N Ø R M A S K I N O G A N L E G G ALT TIL HUS OG HYTTE! Hytter Maling Bad Utemiljø Hage Vindu Tak Verktøy Garderobe Kjøkken Grunnmur Ovner Mandag-fredag Torsdag Lørdag Tlf.: tromsoe@neumannbygg.no idé:tromsø DET KOMPLETTE BYGGMARKED Vi tar forbehold old om trykkfeil. kfei Mediateam am AS - Harstad ad juni 2008 Innblikk 15

16 KOmmunen rundt Fantastisk Karlsøy-tur 40 ansatte fra Bydrift dro til Karlsøya på fellessamling 29. og 30. mai. Det ble en fantastisk tur de vil huske svært lenge. Først var det faglig program ved Åge Bakken og Ellen Holmes Indahl. Bydrift evaluerte seg selv fra topp til bunn med foredrag og gruppearbeid. Der etter ble de satt inn i Karlsøyas historie ved professor Håvard Dahl Bratrein og «hippie», varaordfører og IT-ansvarlig i Karlsøy kommune Svein Egil Haugen. Samtlige 40 deltok deretter på Karlsøyas Natur og Kulturvandring, en tretimers tur fra Været, via Arvika hvor de fikk bålkaffe og nydelig nistemat. Tre bygutta; Bjørn Willumsen, Georg Høegh og Pita, Arnold Pettersen, spilte og sang alt fra rock til visesang i puben på brygga som ble åpnet for gjestene samme kveld. Bydrift takker alle involverte. Fra venstre: Kristine Iversen, Ingvild Alvarstein, Matias Haugan Nilsen og Aleksander Vassnes reiste til Tunza 2008 i Stavanger. (Foto: Reinen skole) Elever fra Reinen til Stavanger Alle 40 fra Bydrift på Karlsøyas Natur og Kulturvandring. Eget medbrakt husband fikk opp stemningen. Foto: Ellen Holmes Indahl Den 16. juni reiste fire elever og en lærer fra Reinen skole til Stavanger for å delta på FN s miljøkonferanse for barn, Tunza Temaet i år er miljø; energi, forbruk, mangfold og vann. Hver dag i konferansen vil man fokusere på ett av disse temaene. Dagen vil være to delt med en halv dag med «forelesning» om dagens tema og en halv dag med ekskursjon/workshop. Til sammen er det ca 1000 deltakere fra mer enn 100 land som deltar på Tunza- konferansen. Dette er en barnekonferanse for barn i alderen år og elevene fra Reinen regnet med å bli kjent med mange barn og unge fra andre land. Reise og opphold er finansiert gjennom Grønn barneby-prosjektet i Tromsø. Kysten rundt med planutvalget Planutvagets møte den 4. juni ble kombinert med en todagers befaring på Kvaløyas sørvestre del og møter i Tromvik, på Sommarøy og på Vikran. Som en viktig del av befaringen var det avsatt tid til å møte utviklingslagene langs ruta. Planutvalget har tidligere ønsket at det skal settes fokus på fritidsbebyggelse og hvordan dette kan kombineres med næringsutvikling. I Kattfjorden ble det lunsj og møte med utviklingslaget på Lauklines kystferie hvor det gamle handelsstedet er istandsatt slik det framstod på 1900-tallet med pakkhus, trandamperi og en «gammelbutikk». Et fint eksempel på hvordan historiske steder kan utnyttes til ny næring. Dersom alle planer som lå langs kjøreruta ble realisert, vil dette gi mellom nye hytter, inkludert de som er integrert i reiselivsanlegg. Dette vil utfordre både plassering i landskapet og byggenes arkitektur. Den store interessen for hyttebygging har gjort at rådmannen i høst legger frem en sak for planutvalget som vil gi noen føringer på hvordan den videre utbyggingen bør planlegges for å tilfredsstille både hytteeiere og beboere i distriktet. Lederen av planutvalget er imponert over utviklingslagene. Tilpasning av nybygg til eksisterende miljø ved bunkersanlegg fra 2. verdenskrig. Foto: Erland Loso Foto: Erland Loso Restaurert salthus med nye utleiehytter i bakgrunnen. Foto: Erland Loso 16 Innblikk juni 2008

17 Fullelektronisk post og arkiv i Fokuskvartalet Fra 1. juni 2008 ble det innført fullelektronisk arkiv i Fokuskvartalet. Dette gjelder alle dokumenter registrert, skannet og produsert i esak/kontor2000. Som saksbehandler vil du ikke lenger motta papirdokumenter, men du vil finne posten din i saksbehandlingssystemet, sier arkivleder Torill Bergum. Når kommunen nå går over til fullelektronisk arkiv, må det settes skarpt skille i arkivet, det vil si at alle saker opprettet før 1. juni 2008 må avsluttes og nye saker opprettes. Det skal ikke knyttes nye dokumenter til saker opprettet før 1. juni Se kommunens intranettside for ytterligere informasjon. Veiledere kan også lastes ned fra samme side. Medlemmer i esak arbeidsgruppen. Foran fv. Ann Britt Bertheussen, Janne Jacobsen og Kirsti Haavold. Bak fv. Vidar Størkersen, Torill Bergum og Atle Olaisen. Ga leseglede og inspirasjon Forfatter Bjørn Ingvaldsen leser for elever fra Borgtun I slutten av april gjennomførte den kjente Gyldendalforfatteren Bjørn Ingvaldsen en turne rundt om på skolene i Tromsø. Han besøkte Borgtun, Ersfjordbotn, Fagereng, Kaldfjord, Lunheim, Mortensnes, Prestvannet, Solneset, Storelva og Workinnmarka skoler. Det ser ut som om spredning av leseglede og inspirasjon satte barn og ungdom i gang med skriving rundt om på skolene som hadde besøk. På Fagereng skole var det kjemperespons der elevene gikk ut av døra og sa: «Nå skal jeg begynne å skrive historier», sier en engasjert lærer og skolebibliotekar ved Borgtun skole, Øystein Norvoll. Gyldendal bidro, på initiativ fra Øystein Norvoll, med å dekke reise og opphold for forfatteren den uka han var på forfatterturne i Tromsø. Les mer om Bjørn Ingvaldsen på Lån en levende bok! Velferdstur til Steinskartinden Rachel Peterson (t.h.) fra USA er utlånt og forteller her om seg selv og om hva hun gjør i Norge. Foto: Synnøve Baustad, Biblioteket Bibloteket startet et noe spesielt utlån i forbindelse med Internasjonal uke i Tromsø. 30. og 31. mai lånte de ut «Levende bøker». Man kunne låne en person i opptil 20 minutter, som fortalte om et gitt tema. Flere lånere tok i bruk dette noe originale lånet. De som lot seg låne ut med sine fortellinger kom fra ulike land som f.eks Eritrea, Afghanistan, Irak og Rwanda, og de fortalte i hovedsak om sitt land og sin kultur. På utsiden av biblioteket hadde kaféen «Globus» etablert utsalg mens «Levende bok» pågikk inne på biblioteket. Fv. Bo Eide, Plan og næring, Lars Hamran, Byutvikling, Vidar Eggimann, Vann og avløp, Jørgen Drangfelt, Eiendom, Knut Stalsberg, NGU, Håkon Gjertsen, Eiendom, Audhild Aspnes, Hjemmetjenesten, Linn Hilde Løvlimo, Helsetjenesten, Ulla Brith Rånes, Internservice, Eivind Hansen, Fagrent, Else Torill Nilsen, Hjemme tjenesten, Paul Henrik Kielland, Biblioteket. Sittende foran: Gjertsen jr., Jan Pedersen, Hjemmetjenesten, Morten Jensen, Bydrift, Marte Thorstensen, Byutvikling og Kristin Bergum, Hjemmetjenesten. Noen velferdsturer er noe mer luftige enn andre. I et fantastisk vær stilte 18 blide tobente, og en ivrig firbent venn, på toppen av Steinskartinden som ligger 817 meter over havet. Tilstrekkelig påfyll med kaffe og sjokolade undervegs opp, og mange artige stiler i nedover bakken ga i sum et artig kommunalt fellesskap, litt utenom det hverdagslige, melder skog- og utmarksveileder Bo Eide. juni 2008 Innblikk 17

18 kommunen rundt Gøy å jobbe med fagprosjekt Undervisingssykehjemmet i Tromsø, Kroken sykehjem har stor tro på prosjektorientert arbeid. Hvert år lyser Undervisningssykehjemmet ut midler, kroner , for økonomisk støtte til mindre fagprosjekt. De som fikk tilsagn på sine «Frie midler»- søknader fikk tilbud Ansvarlig for kurset og foreleser Toril B. Mobakken i videokonferanse med deltakere fra Bodø. om deltakelse på kurset «Gøy å jobbe med fagprosjekt». 29 deltakere fulgte kurset som var en introduksjon i prosjektorientert arbeid, samt hvordan planlegge, gjennomføre og avslutte prosjekt. Undervisningssykehjemmet mottok i år 19 søknader på «Frie midler 2008», og følgende fra Tromsø fikk tilsagn: Prosjekt «Det Samiske rom»: Wenche Hanssen, Sør Tromsøya sykehjem, Tromsø. Prosjekt «Bruk av eteriske oljer (aromaterapi) som forebygging/redusering av utfordrende adferd hos personer med demens»: Torhild Jonassen, Alderspsykiatrisk avdeling, UNN. Prosjekt «Demens å skape utvikling og bedre forståelse»: Hilde Fryberg Eilertsen og Randi Røkeberg, Omsorgstjenesten Fastlandet, Tromsø. Prosjekt «Lanes ute»: Marit Anne Hauan, pårørendegruppen Lanes. Prosjekt «SPOR»: Kirsti M. Larsen, Marit Simonsen og Elisabeth Meløy, Kroken sykehjem, Tromsø. Undervisningssykehjemmet kan også tilby introduksjonskurs i prosjektarbeid på bestilling. Les mer om «Frie midler» på Ny fane og eget tog på Reinen Reinen skole med ny fane og eget tog for aller første gang. Reinen skole feiret i år 17. mai med eget tog og fane for første gang siden skolen ble etablert i Andrea fra 6. trinn sin tegning vant konkurransen om å pryde fanen, og underveis i arbeidet med den fødtes tanken om et eget tog fra Reinen På den store dagen var det riktignok like kaldt på Reinen skole som ellers i Tromsø, men temperaturen og stemninga var likevel høy. Reinens første tog hadde også fått med seg barnehagene i området, og de mange oppmøtte langs togruta fikk med seg et staselig tog med ny fane, stor flaggborg og flott musikk fra Tromsø Janitsjarkorps. Interesserte kan lese mer og se bilder fra forberedelsene og arrangementet på Reinen skole sine hjemmesider reinen.skoleveven.no Margrethe Kristiansen veileder prosjektgruppen fra Kroken sykehjem i sitt prosjekt «SPOR». Fv: Margrethe Kristiansen, fag- og organisasjonskonsulent, Elisabeth Meløy, avdelingsleder på avdeling Minde, Kirsti Merethe Larsen, hjelpepleier og Rigmor Bjørklund, hjelpepleier. Vårens vakreste eventyr Mandag 19. mai arrangerte Tromsø kommune seniorseminar for alle ansatte som er fylt eller fyller 60 år i Seminaret tok opp tema om kommunens seniorpolitikk, arbeidsglede og nye utfordringer samt pensjonsspørsmål. Det virket som de fremmøtte var veldig fornøyd med den informasjonen som ble gitt og det kulturelle innslaget, sier personalkonsulent Merethe Dalseth. Skuespiller Maryon Eilertsen holdt et innlegg om motivasjon og arbeidsglede som var preget av både humor og alvor. Totalt var det 195 seniorer som møtte til seminar. Hederlig 5. plass Tromsø kommune deltok i sesongen 2007/2008 med et lag i Troms Bedriftsidrettskrets bowlingserie. Bowlinggruppa ble startet i august 2007 og består i dag av tre kasteglade medlemmer fra Økonomienheten. Laget har etter starten i august hatt stor sportslig fremgang og endte opp på 5. plass (av 12 lag) i 3. divisjon, avdeling B. De har tilsammen spilt 22 kamper annenhver onsdag fra august 2007 til mai Vi har gjennom hele sesongen hatt progresjon i spillet vårt, så vi er godt fornøyd med den endelige tabellplasseringen, sier Thomas Johansen på Økonomienheten og tilføyer: Spesielt godt er det å «gruse» Remiks!! Svensk kor sang våren inn Det svenske koret Arctic Voices, fra Tromsøs vennskapsbyen Luleå, holdt konsert i rådhuset fredag 2. mai for flere av de ansatte og besøkende. Koret består av helt vanlige mennesker som er glad i sang. Det er tradisjon å synge våren inn siste dagen i april i Sverige, og denne gangen hadde vi lyst til å gjøre det samme i Tromsø, sier dirigent Jöran Lindgren. Arctic Voices har 30 medlemmer og har både norsk og svensk repertoar på programmet, blant annet «Våren» av Grieg, og den svenske visen «Ut i vår hage». Økonomienhetens bowlere: fv. Roald Johnsen, Thomas Johansen og Ole Martin Høgmo. 18 Innblikk juni 2008

19 Tromsø har fått landets første eplebibliotek, her åpnes det av varaordfører Gunhild Johansen før det ble servert eplekake og eplejuice. Landets første eplebibliotek Mandag 26. mai åpnet landets første epleavdeling i biblioteket. Eplebiblioteket skal være et modellbibliotek der både utforming og innhold er tilrettelagt for barn med funksjonshemming av ulikt slag. Samtidig skal det også være aktuelt for barn uten noe funksjonsnedsettelse. Det er en stor dag for biblioteket og barn med ulike funksjonsbehov i Tromsø, siden biblioteket er utpekt som landets første eplebibliotek, sa biblioteksjef Paul Henrik Kielland. Utvalget i epleavdelinga består av lydbøker, lettleste bøker, følebøker, videobøker for døve og DVDer. Fra høsten er planen at eventyrstundene utvides med ukentlige eventyrstunder for barn med ulike funksjonshemminger. For å finne epleavdelinga er det bare å følge eplene på gulvet fra inngangen og ned. I Sverige har de mange eplekroker i sine bibliotek allerede og ideen er nok kommet derfra, sier prosjektleder Elin Paulsen ved Biblioteket. Til etableringen av eplebiblioteket har biblioteket fått i offentlige midler som skal fordeles over to år. Varaordfører Gunhild Johansen og leder for NAV Tromsø Ivar Sæther feirer samboerskapet til sosial, arbeid og trygd. Foto: NAV Troms Markering på NAV Onsdag 7. mai markerte NAV i Tromsø at de har fått sosial, arbeid og trygd under samme tak. Jeg vil takke Sosialtjenesten for et kreativt og godt samarbeid i forkant av og under sammenflyttingen i Brennbygget, sa leder for NAV i Tromsø Ivar Sæther. Sæther forventer og tror at de tre etatene raskt vil dra fordeler av å ha flyttet inn i samme bygg. Vi skal gi brukerne et bedre og mer helhetlig tilbud. Per Lorentzen, leder for NAV Tromsø arbeid, sier «de nye samboerne» fra de tre etatene allerede knytter kontakter. Vi samarbeider om å finne løsninger for felles brukere, spesielt innenfor fattigdomssatsingen. Framover skal vi utnytte hverandres ulike kompetanse i enda større grad, sier Lorentzen. Ansvarlig Vertskap en gladhistorie Ansvarlig Vertskap i Tromsø startet opp i april 2007 med midler fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus. Fram til mai 2008 har prosjektet kurset rundt 340 personer fra Hotell- og Restaurantbransjen i byen i hva det innebærer å utøve et ansvarlig vertskap. Målsettingen med kursene er å bevisstgjøre ledere og ansatte på deres ansvar når de skjenker, og kursene får nå skryt både fra nyansatte og fra personer med lang bransjeerfaring. Deltakerne har mange spørsmål til skjenkelovgiving og skjenkekontroll, hvordan alkoholen virker i kroppen, og til hvordan og når man bør nekte gjester mer skjenking. Det er ikke alltid like greit å nekte gjester. Vårt håp er selvsagt at kursene vil skape diskusjoner omkring disse spørsmålene på de enkelte skjenkestedene, sier prosjektleder Elisabeth Balmer. Ansvarlig Vertskap i Tromsø har lagt vekt på at kurset skal være mest mulig aktuell for deltakerne. Prosjektet har derfor som de eneste i Norge, utviklet et eget kurstilbud for hotellnæringen, og er i gang med utviklingen av et eget opplegg for festivaler. Fv Jimmy Blennerup, tidligere Jimmis, Roger Kristoffersen, Nord Norsk Kompe tansesenter Rus, Methe Westberg, Arctandria, Tor Einar Eilertsen, ordensseksjonen i politiet og prosjektleder Elisabeth Balmer, Tromsø kommune. Fv. kommuneoverlege Trond Brattland, prosjektmedarbeider Katrine Kvanli og prosjektleder Frank Remman plukker søppel i Gyllenborgtrappa. Friskere og renere Tromsø Tromsø kommunestyre har bevilget kroner til et friskere og renere Tromsø. Fredag 9. mai ble «Friske fraspark» lansert. Dette er en kampanje som skal gi oss en renere kommune både gjennom ryddeaksjoner og holdningskampanjer. Vi oppfordrer folk til en dugnad for å rydde i nærmiljøet, sier prosjektmedarbeider Katrine Kvanli. Kommunen vil belønne så mange som mulig av de som deltar i rydde aksjonen. Lag og foreninger kan etter søknad få midler til ryddeprosjekter i sine områder av kommunen. I tillegg vil det også bli delt ut midler som skal gå til folkehelse og uterom. Det blir utarbeidet en aktivitetskalender og fotokonkurranse for alle friske aktiviteter fram til nyttår. Disse blir annonsert på nettstedet PSS et pilotprosjekt Undervisingssykehjemmet i Tromsø, Kroken sykehjem har tatt initiativ til å prøve ut PPS som et pilotprosjekt ved Kroken sykehjem. PPS består av et elektronisk prosedyreverktøy med grunnleggende prosedyrer for pleie- og omsorgtjenesten (ca 300 prosedyrer). PPS fremstår som et lett håndterbart verktøy for alle faggrupper til fagutvikling og undervisning, det oppdateres årlig og det arbeides med å integrere verktøyet med plan og rapport i Profil. Målet for prosjektet er å vurdere om PPS kan erstatte deler av våre eksisterende prosedyrer for å rasjonalisere tidsbruk til anvendelse, utvikling og oppdatering av prosedyrer ved sykehjemmet. I tillegg vil prosjektet se på nytteverdien og brukervennligheten ved bruken av PPS og vurdere om dette er et hensiktsmessig verktøy for pleieog omsorgssektoren i Tromsø kommune. I dag har ca 80 kommuner og alle høyskoler i hele landet tatt verktøyet i bruk, sier fag- og organisasjonskonsulent Margrethe Kristiansen ved Kroken sykehjem. Odette Mukanyarwaya, Margrethe Kristiansen og Catrin Bergersen og foreleser Elsebe Hille fra Akribe i bakgrunnen deltar på kurs for å kunne bruke PPS. juni 2008 Innblikk 19

20 Folkehelse koordinator Ny på Økonomienheten Inger-Lise takket av nytt om navn Katrin Reil Conradi startet 1. mai opp i ny stilling som Folkehelsekoordinator i Tromsø kommune. Prosjektstillingen varer foreløpig i to år, og Katrin skal jobbe med prosjekt for hele befolkningen uansett alder. Med folkehelse mener vi samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen, sier Katrin, og kommer med stikkord som delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og sitasjon. Ny i KUTT Ny leder for Vann og avløp Kommunens utviklings-, veiledningsog innsatsteam (KUTT) fikk 1. juni en ny medarbeider. Kirsti Lervoll er utdannet allmennlærer og spesialpedagog, og har tidligere jobbet som pedagog i Tromsøskolene. Kirsti Lervoll skal stå for den pedagogiske spesialkompetansen i KUTTteamet. Geir Helø har begynt i jobben som enhetsleder for Vann og avløp. Helø er 49 år og utdannet ingeniør i kommunalteknikk. Fra 1. mai overtok han jobben som enhetsleder etter Inger- Lise Sverdrup. Den nye lederen for Vann og avløp er født og oppvokst i Tromsø og startet sitt yrkesliv i kommunen i Helø har jobbet over 25 år i det private næringslivet og kom tilbake til Tromsø kommune som driftsleder for avløp. På fritiden er 49-åringen ivrig caravanist med vinteroppholdssted på Kilpis i Finland, og er aktiv med skigåing og lagleder for TIL s guttelag (1992-årgangen) Nye medarbeidere på dokumentsenteret I april startet to nye medarbeidere opp på Økonomienheten. Mona Pedersen (bildet) er utdannet siviløkonom, og har tidligere jobbet tre år som regnskapskonsulent i Elkem ASA og tre år som førstekonsulent ved Universitetet i Tromsø. Ved Økonomienheten er hun ansatt som controller/ økonomi- rådgiver, og har hovedsakelig ansvar for Barneverntjenesten, Sosialtjenesten og Kommunehelsetjenesten. Marianne Blomli er inne i en toårig prosjektstilling og skal jobbe med innføring av budsjettsstyringssystemet Buddha for pleie-og omsorgssektoren. Hjelper til med IT Vidar Vorland startet opp på ITsenteret 5. mai. Vidar er utdannet førskolelærer og har jobbet flere år i barnehage. Nå skal Vidar ha hovedansvar for å øke tilgjengeligheten til IT-senteret og skal være bindeleddet mellom brukerne og teknisk personell. Han vil i det daglige ha en sentral rolle i å hjelpe ansatte raskt og effektivt. IT-senteret er nå inne i en prosses med innføring av ITIL, et rammeverk for rasjonell og hensiktsmessig IT-drift, der fokuset skal være på brukerens opplevelse av dataverktøyene i hverdagen. Formann i overfor mynderiet Tromsø overformynderi har fått ny fast formann frem til Hun heter Siv Stark og hun treffes på telefon Ny enhetsleder for Barneverntjenesten Håvard Geving startet mandag 5. mai opp i ny stilling som enhetsleder for Barneverntjenesten i kommunen. Geving er utdannet jurist og har stort sett jobbet i offentlig forvaltning. Han har tidligere jobbet med barnevernstilsyn hos Fylkesmannen i Troms samt vært avdelingssjef i Skatteetaten. Jeg ser frem til å lede Barneverntjenesten i samarbeid med svært kompetente medarbeidere, sier Geving, som er trønder men har vært bosatt i Tromsø de siste seks årene. Økonomisjef Mandag 28. april ble enhetsleder Inger-Lise Sverdrup behørig takket av i ei høytidelig tilstelning i rådhuskantina. Etter at Inger-Lise sluttet som rådmann, har hun hatt flere jobber i kommunen, deriblant på tidligere Oppvekstavdelingen og på Personalenheten i rådhuset. Siden mars 2005 har hun vært enhetsleder på Vann og avløp. Fra 1. mai gikk Inger-Lise over i pensjonisttilværelsen. Hun har jobbet i offentlig sektor i hele 45 år der hun har vært en foregangskvinne i både Fylkeskommunen og kommunen. Hun har også vært svært opptatt av organisasjonsutvikling. Du har vært ei utrulig støtte og en god kollega. På vegne av alle medarbeidere i kommunen ønsker jeg å takke for det du har vært for oss, sa kommunalsjef Irene Valstad Simonsen i sin tale til Inger-Lise. Tidligere kollegaer takket med gaver og godord for den tiden hun har vært i Tromsø kommune. Kommunalsjef Irene Valstad Simonsen takker og overrekker gaver til en rørt Inger-Lise Sverdrup. Takk til Astrid Hjemmehjelp Astrid Larsen på sone Guleng går nå av med pensjon etter å ha jobbet i hjemmetjenesten i 26 år. Astrid er en representant for historien til pleie og omsorg i byen. Da hun startet fantes det bare en hjemmesykepleieavdeling som skulle gi hjelp til alle i Tromsø. De fikk sin arbeidsliste i Fredrik Langes gate og jobbet over hele byen. Astrid opplevde flere ganger å finne døde hjemme. Hun har også vært gjennom utviklingen fra da brukerne fikk hjelp to timer daglig til i dag da de får hjelp til husvask hver tredje uke. Astrid er en viktig person for sone Guleng. Hun er full av historier om hvordan det var å arbeide før og hun setter ting i perspektiv for oss. Hun er en påle i arbeidsmiljøet, og hun har ikke brukt en eneste egenmelding på alle disse årene, sier avdelingsleder Siri Andersen. Hilsen alle ansatte på sone Guleng, Nordøya hjemmetjeneste. Åshild Jensen har bakgrunn som lærer, og har siden høsten 1987 jobbet ved Sommarøy I 2007 jobbet hun på Trygdekontoret, og i januar i år startet hun opp på dokumentsenteret. Jobben består blant annet i å motta, registrere og gradere inngående post, samt avskrive utgående post og å opprette nye saker. Jeg har lært mye på den korte tiden jeg har vært her, men ser at det er enda mye å ta tak i. De som jobber her på dokumentsenteret er både dyktige, hjelpsomme og hyggelige. Jeg trives veldig godt her, sier Åshild Jensen. Ulla Brith Rånes kommer fra Bydrift, hvor hun har permisjon ett år. Der har hun jobbet med informasjon mot publikum. Fra 1. mars begynte hun på dokumentsenteret ved Internservice. Geir Andersen er fra 18. april ansatt som økonomisjef i Tromsø kommune. En av de viktigste oppgavene for Andersen vil være å styrke og videreutvikle økonomiforvaltningen i kommunen. Geir Andersen er siviløkonom av bakgrunn. I tillegg har han teknisk utdannelse fra Luftforsvaret samt to avdelinger med jus fra Universitetet i Tromsø. Jeg har arbeidserfaring både fra privat og offentlig sektor. Arbeidserfaringen i offentlig sektor varierer fra tekniker i Luftforsvaret til økonomikonsulent i fylkeskommunen til Tromsø kommune, hvor jeg har vært ansatt siden november 2006, sier den nyansatte økonomisjefen Geir Andersen og tilføyer: Fremover ser jeg det som viktig å styrke og videreutvikle økonomiforvaltningen i kommunen, uavhengig av de rammebetingelser som til enhver tid blir gitt oss. Avdelingsleder Siri Andersen og hjemmehjelp Astrid Larsen. 20 Innblikk juni 2008