Folkehøgskoledagen 4. november Side NKF/IF-konferanser Side 5-9. Folkehøgskolelærernes korpsånd Side 11-14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehøgskoledagen 4. november Side 20-21. NKF/IF-konferanser Side 5-9. Folkehøgskolelærernes korpsånd Side 11-14"

Transkript

1 Nr årgang Folkehøgskoledagen 4. november Side NKF/IF-konferanser Side 5-9 Folkehøgskolelærernes korpsånd Side 11-14

2 andakt Tormod Reiten tidlegare rektor på Høgtun Folkehøgskole innhold Med fokus på... Det handlar om å vera fokusert... Slik er det i så mange samanhengar, ja i det meste av det vi tek oss føre: I daglegliv, i arbeidsliv, i heim og i skule, i sport og leik, bak rattet i bilen eller til rors i båten... Ein augneblinks tap av fokus kan få alvorlege og tragiske konsekvensar, koma til å koste dyrt og ende opp i ein situasjon som slett ikkje var planlagt. Det gjeld å halde fokus på det som er viktig - ja viktigast - i straumen av alt som flimrar forbi og gjer krav på sansane våre. Slik også i kristenlivet. Gamalt og nytt tankegods, idear og lærdomar som set spørsmålsteikn ved tru og tillit til Guds Ord, og prøver å fange både interesse, intellekt og overtyding. Da gjeld det å vera fokusert på det eine og viktige. Hebrearane fekk denne sterke oppmodinga frå forfattaren av Hebrearbrevet (3,1): «Difor heilage brør, de som har fått del i eit himmelsk kall: Gjev akt på Jesus, den apostelen og øvstepresten som vi kjennest ved!» For galatarane heldt det på å gå gale. (Gal.1) Dei hadde vorte forvirra - ja fortrylla - Forsidebilde: En skoledag for 90 år siden. Grenland folkehøgskole har nylig vært 90 år, og markerte dette med blant annet en skoledag for 90 år siden. FOTO: GRENLAND FOLKEHØGSKOLE Andakt Redaksjonelt Innspill / utspill Tillitsvalgtkonferansen Informasjonskonferansen Syng livet-songar Svært vellykket kurs i arbeidsveiledning Hva forklarer folkehøgskolelærernes «korpsånd»? av, og hadde «gått over til eit anna evangelium» enno «det finst ikkje noko anna evangelium». Så må den gamle Paulus irettesetje med sterke ord. Men òg stadfeste rettleie dei med dette (5,1): «Til fridom har Kristus frigjort oss. Stå difor støtt og lat ikkje nokon tvinga dykk inn att under trældoms åk.» Og Timoteus får ei sterk oppmoding - med ein lovnad - i 1.Tim.4,16: «Gjev akt på deg sjølv og på læra! Hald fram med det. For når du det gjer, skal du frelsa både deg sjølv og dei som høyrer deg.» Det handlar om å vera fokusert - om å gje akt på... Og vi tek med enno eit gje akt; «Gje akt på den tenesta du har fått for Herren, så du fullfører henne.» (Kol.4,17). Så let vi desse bibelske påminningane følgje oss inn i kvardagen i kristen folkehøgskole, idet vi til slutt, med Kristen Kold sine ord, set fokus den rike oppgåva vi står i: «Min egentlige oppgave i verden er å gjøre hjertene glade med det budskap at Gud elsket oss ved sin sønn Jesus Kristus på tross av at vi var syndere.» Internasjonalt utvalg Ny giv i INTER-FOLK Statsbudsjettet Folkehøgskolekonferansen Nytt ffra NKF Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG, Sagavoll (leder) JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNJULF MATHISEN, Danvik TERJE FLATEN, Valdres Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland GUNNAR BIRKELAND, Folkehøgskolen Sørlandet EDGAR FREDRIKSEN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, JON ILSENG informasjonsrådgiver, MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL Hurra ffor Grenland organisasjonskonsulent, Det nye styret i IKF HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ARILD BØE ODD HADDAL pedagogisk konsulent, ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, Står det i Bibelen? redaksjonelt Meget er forskjellig, men det er utenpå, synger Jo Tenfjord. For et par år siden var jeg i Kyoto i Japan. Det var sommer og varmt. Veldig varmt, så tiden for aktivitet var mest behagelig jo lenger ut på dagen man kom. En kveld var jeg ute ved elven som renner gjennom byen, temperaturen var sunket til under 30 grader, og den lille avkjølingen i luften som var ved elven, var forfriskende. Det var nok mange med meg som syntes det, for det krydde med folk overalt. (Det gjør det for så vidt hele dagen). Her ved elva var det også noen musikere denne kvelden, som samlet mange tilhørere. Blant dem var en ung mannlig lærer som kom bort til meg og spurte hvor jeg kom fra? (De er ikke beskjedne sånn, japanerne). Da han også fikk vite at jeg har vært lærer, kom oppfølgingsspørsmålet ganske spontant. Hva vil du jeg skal lære min elever i morgen? Hm Det var da et underlig spørsmål, tenkte jeg, men likevel spennende og interessant å møte en målbevisst og engasjert ung lærer med et dyptfølt ønske om å gi sine elever en god undervisning. Så her følte jeg sterkt på at jeg burde kommet med et velbegrunnet forslag, men ble tatt litt på sengen. Som medarbeider i folkehøgskolen var man sjelden i tvil. Det var mål og visjoner, det var planer og ideer. Men nå? Her i et fremmed land? I en fremmed kultur og med fremmed religion. Hva skulle jeg si? Det første en forhenværende folkehøgskolelærer kunne komme på var: Lær dem å dele med hverandre. Det var naturlig å komme inn på at det var Bibelen som var rettesnor for meg, hvor jeg hentet inspirasjon og kraft for min livsanskuelse. I samtalen som forløp, fortalte jeg at Jesus lærte oss hvordan vi skal dele med hverandre, slik det står skrevet: Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Står det i Bibelen? spurte han. Ja. Da skal jeg kjøpe meg Bibel i morgen. NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 2 SIDE 3

3 innspill og utspill TILLITSVALGTKONFERANSEN VEGARD FAGERLI Jeg ser deg Bedre oppslutning ønskelig sier Arvid Kopperdal Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole TOR COWARD medialærer Danvik Folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule Hvis du ser ned i margen til venstre så står det: Vegard Fagerli, friluftslivslærer, Nordfjord Folkehøgskule. Det stemmer ikke, jeg har dette skoleåret fått det ærefulle oppdraget å være husfar her på skolen. Dermed har jeg hoppet over bekken (som vi kan bruke som et bilde på skillet) mellom pedagogisk personale og praktisk personale. For det er et skille, det er det. Nordfjord Folkehøgskule gjør etter min mening mye som skulle tilsi at det ikke er et slikt skille. Man prøver å gjøre den bekken man må krysse så liten som mulig. Jeg vet ikke, i alle fall er bekken der. Det finnes noen helt åpenbare årsaker til at det er et skille, blant annet har man helt ulike arbeidsoppgaver. Men skillet er skarpere enn det åpenbare skulle tilsi. Og det er her jeg nå etter hvert sitter på en kompetanse. Hva innebærer skillet? Hva kan man gjøre for å minske skillet? Er det noen vits i å minske skillet? Jeg skal faktisk prøve å svare: Spørsmål 1. Hva innebærer skillet? Jeg leser fra en høytsvevende bok om social psychology, og der står det om en teori som kalles Reward theory of attraction. Følgende er å lese: We like those whos behaviour is rewarding us, or whom we associate with rewarding events. Jeg oversetter fritt: Vi liker dem som gjennom sin oppførsel anerkjenner oss, eller de vi assosierer med hyggelige/anerkjennende omstendigheter. Uten å konkludere for mye om hvem som liker hvem på min arbeidsplass, så er det i alle fall sånn at eksempelvis lærer på Vind og Vatn er med lærer på Ski og Surf, og assistenter er med kokker. Nå tenker jeg først og fremst på arbeidstiden, fritiden mangler jeg oversikt over. Det er lett å argumentere for åpenbare årsaker til dette også, men samtidig er det lett å argumentere for at det ikke trenger å være sånn heller. Spørsmål 2. Er det noen vits i å minske skillet? Ja. Spørsmål 3. Hva kan man gjøre for å minske skillet? Tatt den vidløftige teorien over i betraktning så er det ikke så vanskelig. Det handler om anerkjennelse. Jeg tror vi har utrolig mange ansatte i folkehøgskolen (både pedagogisk og praktisk personale) som er høvdinger på å se elevene. Vi ser og anerkjenner. Prøv å gjør det samme i møte med andre ansatte. Jeg har et godt tips: Si hei, men tenk jeg ser deg. Så får det være opp til deg å konkludere med hva det vil si å se noen. Jeg har hoppet over bekken. Fra Geilo-møtene på 80-tallet via Fefor-konferansene på 90- og begynnelsen av 2000-tallet, er nå tillitsvalgtkonferansen for NF og NKF blitt lagt til Sanner Hotell på Gran, Hadeland. Utenom disse tre stedene har man hatt en mer flyktig tilværelse på litt ulike steder. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør De viktigst sakene på årets konferanse var Lokale forhandlinger, Særavtale for undervisningspersonalet og Turnustjeneste for kjøkkenpersonalet. Arvid Kopperdal er organisasjonskonsulent i NKF og blir stilt spørsmålet om hvordan han vil oppsummere konferansen. - Med 19 av 30 NKF-skoler kunne vi ønsket en noe bedre oppslutning. Jeg synes det er noe uheldig for de som ikke er der. De tillitsvalgte representerer jo ulike grupper, både IKV-ansatte og pedagogisk personale. Det er viktig å utvikle kompetanse for begge disse områdene. I år har vi lokale forhandlinger på skolene og en lokal pott er avsatt til fordeling. Jeg mener derfor det vil det være nyttig å være med på opplegget her på Sanner for å få gjort det på en god måte. - Så dette er en viktig konferanse? - Vi synes at det er viktig at alle er her, for det er mange spørsmål som blir drøftet, og det er verdifullt at alle hører det som blir sagt i den forbindelse. De tillitsvalgte får mye god erfaringslæring samt at de blir oppdatert på en del viktige ting i organisasjonsarbeidet. Kurset dekkes av organisasjonene og skolene har rett på vikar, så alt burde ligge godt til rette. - Dere har nå valgt å legge konferansen til Sanner Hotell de siste årene? - Vi opplever at vi får mye igjen for pengene her, det er en gunstig pris, hyggelig vertskap og meget god mat, samt at det også er veldig grei forbindelse. - Søsterkirkene på Gran er jo godt kjent. Blir de brukt i programmet? - Vi hadde orgelkonsert i Mariakirken en dag. Det var en veldig flott opplevelse, fin musikk i et flott kirkelokale. - Hvor viktig er tillitsvalgtarbeidet? Søsterkirkene på Gran - Skolen tjener på å ha et oppegående tillitsvalgtapparat. De ansatte skal ha mulighet for medbestemmelse. Derfor bør arbeidsgiver- og arbeidstakersiden spille godt sammen for å skape et godt arbeidsmiljø og sørge for at lover og avtaler praktiseres forsvarlig. Tillitsvalgte må være synlige på arbeidsplassen og ikke bare finne tid til møter. De må se hvordan de ansatte trives og at de har gode rammer. Det er ikke alltid like lett å ta opp ting som ikke fungerer helt bra. Medlemmene identifiserer seg lettere med sitt arbeide når de har en stemme i avgjørende saker og får nødvendig informasjon. - Hva med rektorene? - For å kunne utføre medbestemmelse må også rektorene se nødvendigheten av at de ansatte er organisert, slik at de kan spille på lag med tillitsvalgte hvis det har oppstått en vanskelig situasjon. Et oppegående lokallag skaper trygghet på arbeidsplassen. Knut Simble, NF og Arvid Kopperdal, NKF var ansvarlig for tillitsvalgtkonferansen. KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 4 SIDE 5

4 TILLITSVALGTKONFERANSEN Bra, lærerikt og godt utbytte Kristian Westergaard Per Arne Askeland Kristian Vestergaard fra Nordfjord og Per Arne Askeland fra Øytun har ulik fartstid i folkehøgskolen, men som tillitsvalgte er ikke forskjellen så stor. Vi har spurt de begge om deres opplevelse av årets konferanse. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Hvor mange tillitsvalgtkonferanser har du deltatt på? K: Dette er min første. PA: Dette er min tredje konferanse. Når var første gang og når var forrige gang? K: I år.. PA: Første gang for tre år siden på Gardermoen, og i fjor på Sanner. Hvorfor er det viktig å reise på tillitsvalgtkonferanse? K: Det er bra å få satt seg inn i og frisket opp hvilke rettigheter man har som arbeidstaker, og spesielt lærerikt med tanke på andre arbeidsgrupper enn den jeg selv representerer. I tillegg opplevde jeg det spennende og lærerikt å høre hvordan de har det på andre folkehøgskoler. Spennende også å møte rektorer som er engasjerte i fagforeningsarbeidet og som har opplevd og levd i folkehøgskolen i mange år. Jeg er jo ung og uerfaren, og da er det spennende å få oppleve et skikkelig brennende engasjement for folkehøgskolen. Det smittet! Og jeg sier takk for gode prater! PA: Det er viktig å lære mer om det å være tillitsvalgt. Skal skolene kunne fungere godt må det faglige arbeidet også fungere. Der har tillitsvalgte en viktig funksjon på skolene. Jeg synes også det er viktig med den uformelle dialogen utenom programmet - erfaringer fra andre skoler er viktig for å kunne bidra til utvikling av egen skole. er viktig å ha noen som fremmer folkehøgskolens sak, sammen med NF. Men for alt jeg veit kunne Utdanningsforbundet gjort den samme jobben? PA: Organisering av arbeidslivet er generelt viktig, og dermed også for folkehøgskolen. Klare og gode avtaler for arbeidsforhold er viktig for at arbeidsplasser skal kunne fungere, og grunnlaget for slike avtaler gjøres jo mellom partene - organisasjonene - i arbeidslivet. Fordelen med en liten organisasjon som NKF er at det er kort vei til "topps" og dermed lett å få svar på spørsmål vi har lokalt. Hva er det viktigste med fagforeningsarbeidet? K: Det er en fin måte for de organiserte til å snakke åpent og ærlig om hvordan en har det og hvor skoen trykker i arbeidshverdagen. Når en har en fagforening er det lettere å fange opp hvordan arbeidstakerne har det på jobb, og er det utfordrende situasjoner står en sammen og backer hverandre. En viktig del av fagforeningsarbeidet, sånn jeg ser det, er også å sikre at forholdet til og samarbeidet med ledelsen er positivt, åpent og ærlig. PA: Mange ting, men akkurat nå synes jeg arbeidet med å få på plass gode og vel fungerende lokale avtaler er viktigst. Hvordan drives fagforeningsarbeidet på din skole? K: Vi møtes litt nå og da, når det er behov. Men det prioriteres ikke faste møter i uken eller måneden. Det fungerer greit sånn. Hvor engasjert er medlemmene eventuelt de ansatte på skolen med hensyn til fagforening? K: Jeg opplever at folk er relativt engasjerte og opptatt av dette arbeidet. Enkelte faggrupper er mer engasjerte enn andre. PA: Tror ikke fagforeningsarbeid generelt er det som engasjerer mest, og på den bakgrunn er engasjementet hos oss bra, med godt oppmøte på medlemsmøtene. Dessuten er nesten alle ansatte medlemmer! Årets konferanse hadde som hovedtema: Lokale lønnsforhandlinger. Er dette en vanskelig sak på din skole? K: Det er utfordrende, helt klart. Vanskelig å skulle mene noe om hvem som skal ha mer eller mindre av den lokale potten, men heldigvis har vi sentrale føringer som virket ganske gjennomtenkte. Nei, jeg syntes det gikk veldig fint hos oss i år. Dialogen med ledelsen er positiv og de ønsker sine ansatte det beste, sånn jeg opplever det i alle fall. Mulig jeg og varatillitsvalgte blei grundig lurt, men håper ikke det. PA: Det har til nå ikke vært plankekjøring, men reelle uenigheter om hvordan det skal innrettes. Årets forhandlinger er ikke klare, men vi vil nok komme i havn til slutt. Fikk du nok innspill og hjelp til å kunne gjennomføre denne prosessen? K: Ja, det synes jeg. Og det var lett å få svar på mail og telefon i etterkant, for det var jo en del som dukket opp når forberedelsene og forhandlingene startet. PA: Vi har fått mange gode innspill som gir et godt grunnlag for forhandlingene. Dessuten er vi ikke større som organisasjon enn at vi kan ringe til NKF sentralt for råd underveis i prosessen. Hvordan synes du Sanner Hotell er som kurssted? K: Flott. PA: Godt hotell med bra fasiliteter, dessuten er maten av ypperste klasse. Hvordan syntes du årets konferanse var? K: Bra og lærerik. PA: Godt utbytte, og fint med et besøk til søsterkirkene. Dette ble et nødvendig pustehull i et tett program. I år uten lokale forhandlinger kan man godt kutte ned til to dager, da blir det lettere å være borte fra skolen i en travel periode. Hvor viktig er det at NKF har fagforening? K: Jeg har forstått det som at det PA: Vi har et styre på 3 personer og regelmessige medlemsmøter 2-3 ganger i semesteret. Deltagerne ble delt opp i grupper som fikk i oppdrag å gjennomføre en runde med lokale forhandlinger. KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 6 SIDE 7

5 Informasjonskonferansen 2010 Hele 26 skoler var representert under årets informasjonskonferanse, hvor ungdom og sosiale medier sto i sentrum. Alt fra Facebook-sider til brosjyrer og slagord ble grundig diskutert. Informasjonskonsulenet i IKF, Jon Ilseng, var hovedansvarlig for informasjonskonferansen. TEKST: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent FOTO: ARILD BØE Det var action over starten av konferansen. 30 avgangselever ved Oppegård videregående skole hadde tatt turen for å dele sine meninger om skolenes informasjonsmateriell. De hadde på forhånd sett på både nettsider og brosjyrer, og i Oslo ble elevene delt inn i grupper sammen med folkehøgskolerepresentantene. Elevene hadde kanskje et noe faglig blikk, da de alle kommer fra en medieklasse, men kunne likevel komme bidra med nyttige tips til skolene. Ser forsiden av brosjyren virkelig ut som om den representerer en skole, og er egentlig nettsiden brukervennlig for en 18-åring? Både elever og skolerepresentanter glødet etter gruppearbeidet, og evaluering i etterkant tyder på at dette er noe vi kan gjøre mer av. Facebook Felles markedsføringstiltak fra kontorene ble presentert, men ellers var hovedtyngden på konferansen vinklet inn på sosiale medier. Hva kan skolene gjøre for å få mest mulig ut av egen Facebook-side, og hvordan får vi elever til å ta i bruk sidene? Deltakerne fikk diskutere muligheter og utfordringer nye mediekanaler byr på, og snakket sammen om mulige retningslinjer og kontroll. De fleste skolene har egne Facebook-grupper som fungerer godt for hvert enkelt kull, så utfordringen ligger i å få potensielle elever til å bruke hovedsidene. Til dette trengs trolig hjelp fra nåværende elever til å lage fengende innhold. Kontoret har også opprettet en egen Facebook-side, Alle Folkehøgskolene i Norge, hvor vi stadig ønsker oss mer aktivitet. For kursets deltakere ble det opprettet en egen diskusjonsgruppe, hvor tanken er å kunne utveksle ideer og erfaringer med hverandre. Viken er foreløpig den skolen med flest tilhengere på Facebook, så gjenstår det å se hvem som leder når vi møtes til ny konferanse neste år. Lik seg selv Folkehøgskolene har vært synlige i en del mediekanaler det siste året i forbindelse med gode søkertall, og et lite bilde av folkehøgskolen sett fra medias synsvinkel ble presentert. Men konferansens avslutning var kanskje mest overraskende. Under overskriften merkevarebygging, ble utfordringen om å være seg selv mest mulig lik lagt frem. Hvordan skiller skolene seg fra hverandre, og hva kjennetegner egentlig den enkelte? Slagord brukt i brosjyrer og felleskatalogen var listet opp og ble vist på storskjerm, men det viste seg til tider å være en vanskelig oppgave å knytte slagord og skole sammen. Noen var nokså like, og slagordene kunne vært brukt om hvilken som helst folkehøgskole. Kanskje bør denne utfordringen være noe å ta med seg inn i arbeidet frem mot nytt skoleår: hvordan er vi oss selv mest mulig lik? FAKTA Facebook, slogan og pay-off TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Markedsføring er ikke det samme lenger som det var tidligere. Nye ord, begreper og kanaler har endret måten å tenke og arbeide på. Agnete Amlie og Tor Coward var to av deltagerne på konferansen og var skjønt enige om at Facebook nå er blitt en av de viktigste kanaler for å nå nye elever. De var skjønt enige om at dette er en viktig arena for folkehøgskolen. - Facebook er en viktig møteplass for ungdom. Så der er målgruppa vår, understreker de. - Og i tillegg er den gratis. Et annet sentralt tema på konferansen var skolenes web-sider. Elever fra videregående skole var invitert til å kommentere disse. - Dette var nyttig informasjon, sier Tor Coward, lærer i radio og lydproduksjon samt kultur og event. Han har jobbet i reklamebransjen før han kom til Danvik. Dette var Årets Informasjonskonferanse ble arrangert i Oslo, september. 36 deltakere fra 26 skoler. Sosiale medier var hovedtema for konferansen. Elever fra Oppegård videregående skole evaluerte skolenes informasjonsmateriell, og skolene ble utfordret på egen merkevarebygging. ungdom som ikke kjenner folkehøgskolen og kunne komme med objektive synspunkter på skolenes kommunikasjonsplattformer. For ham ble det en virkelig aha-opplevelse å oppdage feil i egen slogan. - Det var nesten pinlig, medgir han, og erkjenner at det var verdifullt med en gjennomgang av dette som temasak. Agnete Amlie er ny i folkehøgskolen denne høsten, men ikke ny i kommunikasjonsfaget. Hun har bakgrunn fra media og reklamebransjen, men på Viken folkehøgskole er hun internatleder samtidig med at hun har ansvar for markedsføring på skolen. - De siste årene har folkehøgskolen hatt en merkbar vekst. - At det er så mange elever på folkehøgskolene i år tror jeg blant annet skyldes at skolene er blitt mye mer bevisste på markedsføring. Viken og Danvik folkehøgskoler er begge skoler med tydelige fronter. Viken med musikk og Danvik med media. Dette gjør også at det er lettere å spisse sine linjer og sin profil i forhold til skoler med flere linjer på programmet, tror jeg. De er begge enige i at dette har vært et meget inspirerende kurs. Det er derfor hyggelig å kunne gi ros til arrangøren som har gjort en superbra jobb. - Egentlig burde alle informasjonsansvarlig på skolene vært her, mener de. Selv er de begge veldig glad for å ha deltatt på konferansen. - Vi tror vi kan alt, men det er alltid noe nytt å lære, er deres konklusjon. Agnete Amlie fra Viken folkehøgskole, og Tor Coward fra Danvik folkehøgskole mente de hadde stort utbytte av konferansen. KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 8 SIDE 9

6 -songar Velsignelsen Syng Livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha ein fast post i Kristen folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefale eit par songar frå boka. Denne gangen er det Marit Holm Byre fra Bakketun folkehøgskole. Nesten hver torsdagskveld synger vi denne sangen sammen med elevene på torsdagskro. En sang som for meg stopper tiden og omslutter oss med det viktigste... hver gang. Selve den aronittiske velsignelsen er refrenget, og så er verset en beskrivelse noe av det velsignelsen gir. For hva Guds velsignelse virkelig er kan vi ikke gripe med annet enn hjertet tror jeg. I den ligger hele Guds kjærlighet og nåde uttrykt. Ubegripelig! Det er som Herren åpner sin himmel og øser over oss det beste han kan gi. Den følger oss fra vugge til grav. Et kors tegnet på pannen på spedbarnet og på den døende..."herren velsigne deg og bevare deg..." Jeg tok meg selv i å gå med denne sangen syngende inni meg en sein kveld i Budapest der uteliggerne ligger under pappesker og i skitne soveposer. Det eneste jeg kunne gi der og da, - et inderlig ønske om at de som lå der måtte omsluttes av den tryggheten og varmen Guds omsorg kan gi. Vi reiser mye rundt i verden og hver gang presten, pastoren, forkynneren løfter armen og gjør korsets tegn vet vi hva han sier selv om språket er helt uforståelig for oss. Og Herrens velsignelse flommer over oss der og da! Fantastisk! Så sangen til Tore Aas er en sang som åpner hjertet og mange sier at den sangen har hjulpet dem til å huske ordene i velsignelsen. Når vi har sunget den sangen på torsdagskro kjenner jeg meg så utrolig trygg når jeg går å legger meg, sa en elev. Trygg i natten trygg i livet! Gud velsigne deg! Jeg utfordrer Bodil Lotterud musikklærer på Hurdal Verk. En lærer som brenner for sangbok i folkehøgskolen! Svært vellykket kurs i arbeidsveiledning Hva forklarer folkehøgskolelærernes korpsånd? Knut-Andreas Christophersen, Eyvind Elstad og Are Turmo Universitetet i Oslo Målstyring, resultatkontroll og ansvarliggjøring brer om seg i dagens utdanningspolitiske landskap. I dette perspektivet befinner folkehøgskolene seg i et frirom. Ettersom folkehøgskolene er en eksamensfri skole, er det rett og slett ikke mulig å kontrollere læringsresultater på tilsvarende vis som resultatkontroll utøves i andre utdanningstyper uten å endre skoleslagets egenart. Derfor er det viktig for folkehøgskolene at lærerne har et sterkt engasjement for de kjerneverdier folkehøgskolene bygger på og viser en korpsånd i sin læreratferd (heretter forkortet til korpsånd). I denne studien utforskes de empiriske sammenhenger mellom lærernes korpsånd og faktorer som kan tenkes å influere lærernes korpsånd. NKF har dette året arrangert et kurs i arbeidsveiledning med 6 deltakere fra IKF-skoler. Kursleder har vært Arne Børresen, en meget dyktig og rutinert veileder. Han har blant annet stått i spissen for oppbyggingen av arbeidsveiledning innen den Norske kirke. Kurset har omfattet 4 heldagssamlinger/30 timer, og ble avsluttet 1. november. Tilbakemeldingene fra kurs deltakerne er svært god. De sier kurset har gitt meget stort utbytte, både faglig og personlig. Flere av deltakerne sier de sterkt motivert for å lære mer, og de er klare på at NKF må følge opp med et nytt veilederkurs og også snart starte en ny, mer omfattende utdanning for arbeidsveiledere. ARVID K. Marit Holm Byre, Bakketun; Arne J. Børresen, veileder; Randi Høgh, Rønningen; Anne Gjerding, Molde; Jorun Knapstad, Sunnfjord Introduksjon I løpet av det siste tiåret har styringen av utdanningssektoren i Norge endret seg i betydelig grad. Reformbølgen kjent som New Public Management har skyllet inn over norsk utdanning. Et resultatorientert styringssystem er blitt implementert nokså sent i Norge sammenliknet med land det er naturlig å sammenlikne seg med. Folkehøgskolene berøres av denne styringsformen gjennom de statlige finansieringsformene, men befinner seg i et frirom når det gjelder resultatkontroll. Folkehøgskolene lever således et stille liv i forhold til den sterke styringsiver norske myndigheter har overfor institusjonene i utdanningssektoren. Men folkehøgskolene er likevel ikke uberørt av den endring som har skjedd i utdanningspolitikken i Norge i løpet av det siste tiåret. Det er etablert en ny utdanningsdiskurs i Norge for å vurdere skoler og høyere utdanning etter tusenårsskiftet som kan ha betydning for folkehøgskolelærere. Denne nye utdanningsdiskursen, som vektlegger læringsutbytte, trykk i opplæringen, gjennomstrømning og effektivitet, kan settes i sammenheng med internasjonale trender. Sammenliknet med grunnskolen og videregående skoler har folkehøyskolene en forholdsvis fri og uavhengig plass i det norske utdanningssystemet i forhold til disse nye formene for kontroll. Folkehøgskolen er en eksamensfri skole og uten statlig fastsatte læreplaner. Med dette utgangspunktet er det vanskelig å utøve resultatsammenlikning og annen kontroll på tilsvarende måte som grunnskoler, videregående skoler, universiteter og høgskoler blir kontrollert, men folkehøgskolenes eiere og nasjonale myndigheter kan utøve kontroll over folkehøgskolenes virksomhet, for eksempel via folkehøgskolenes selvevalueringsrapporter. Folkehøgskolelærernes arbeidssituasjon Folkehøgskolene er et tradisjonsrikt skoleslag, men det finnes likevel forholdsvis lite forskning om norske folkehøgskolers virksomhet, og vi har derfor begrenset viten om folkehøgskolelærere. Hensikten KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 10 SIDE 11

7 med denne studien er å undersøke faktorer som kan virke inn på det vi her kaller korpsånd blant norske folkehøgskolelærere. Ettersom folkehøgskoler skiller seg på vesentlige punkter fra særtrekkene ved høyere utdanning og videregående skole, er det en forskningsmessig utfordring å bidra med ny kunnskap om hva som influerer deres korpsånd. Folkehøgskolens kjerneverdier står i spenningsforhold til de seneste årenes vektlegging av tester, læringstrykk og tydelig lærerrolle. Folkehøgskolenes særtrekk framstår derfor som en motstrøm til hovedtendenser i utdanningssystemenes utvikling. Folkehøgskolelærernes arbeidssituasjon skiller seg på flere måter fra andre læreres situasjon. Folkehøgskolelærere bestemmer selv sitt pensum (ofte i samspill med elevene). Skolen bestemmer linjer, fellesfag og valgfag, mens lærerne fyller dem med innhold. Konsekvensen er stor variasjon i fag. Når det gjelder styring av opplæringens innhold og kontroll av læringsresultat, har folkehøgskolelærerne en langt mer autonom rolle som yrkesutøvere enn lærere i grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning. Likevel influerer den gjeldende utdanningsdiskursen måten folkehøgskolelærerne tenker og snakker om lærerjobben. For eksempel var begreper som læringsutbytte og gjennomstrømming fraværende i den interne kommunikasjonen i folkehøgskoler for om lag ti år siden. I dag brukes slike begreper også i folkehøgskolemiljøene. Folkehøgskolelærere har gjerne 30 prosent eller mer av sitt arbeid knyttet til sosiale oppgaver blant elevene. Det innebærer at internatlivet, matsalen, skoleturene og kveldssamlingene er læringsarenaer der lærerne utøver påvirkning. Dette utvidete undervisningsbegrepet innebærer at det er vanskelig Eyvind Elstad, professor i pedagogikk og fagdidaktikk, Universitetet i Oslo FOTO: ØYVIND KRABBERØD å skille skarpt mellom undervisningstid og tidspunkter mellom undervisningsøkter. Folkehøgskolelærere har et fortettet arbeidsår med 33 skoleuker der en vanlig arbeidsuke er mellom 50 og 55 timer, ikke 37,5 timer som er vanlig i arbeidslivet for øvrig. I folkehøgskolemiljøer heter det at lærerne underviser i fag og med fag. Dette skal bygge opp under visjonen om å utvikle selvstendig tenkende og handlende samfunnsborgere med fri anledning til utvikling av alle sine medfødte evner (Torjusson 1977:11). Det er nærliggende å tro at folkehøgskolelærere har noe av sin jobbidentitet knyttet til de fagfelt undervisningen dreier seg om. Ettersom skolene er små, arbeider folkehøgskolelærere som oftest alene i linjefagene på skolen. Det kan bety at sosiale normer som gjerne utvikles blant kollegaer som arbeider med samme arbeidsoppgaver, kan ha mindre betydning for folkehøgskolelærere ettersom lærernes fagkolleger som regel bare fins på andre skoler. Mange folkehøgskoler er forholdsvis små skoler, og dermed er lærernes arbeidsinnsats og dyktighet gjennomskinnelige for skolens innsidere. På den annen side har ikke folkehøgskolenes ledere samme typen ledelsesverktøy og ytre resultatkrav som rektorer i grunnskolen og videregående skole har (i form av nasjonale prøver, eksamen etc.). Tydelig ledelse, læringstrykk og prestasjonsforbedring er begreper som står i spenningsforhold til kjerneverdiene som skolene bygger på. Folkehøgskoler er derfor annerledesskoler. Lærere som har innstilling om å yte godt i arbeidet, er en meget viktig ressurs for folkehøgskoler. Dette fenomenet kalles i denne artikkelen korpsånd (eller på engelsk: organizational citizenship behaviour ). Det er derfor interessant å undersøke hvilke faktorer som kan ha innvirkning på lærernes korpsånd. Vi avgrenser oss her til lederlærer-interaksjon, og vi konsentrerer oss om to typer ledelse: den ene typen vektlegger de gode relasjonene mellom skoleleder og lærere, her kalt rektorlærer-relasjonen. Den andre typen kalles i vår tid tydelig ledelse, altså klargjørende kommunikasjon om hva som er skolens mål, hva skolen forventer av lærerne etc. Videre regner vi med at samfunnets anerkjennelse av lærere kan virke inn på hva som gir energi til å yte godt i arbeidet som lærer. Nesten all atferd kan forstås som et slags bytte mellom parter. Vi tar her for oss to typer byttebegreper: lærernes oppfattelse av økonomisk bytte og sosialt bytte. Det økonomiske byttet innebærer at skolen gir læreren jobb og arbeidsoppgaver, læreren yter innsats og får lønn (og eventuelle positive opplevelser) tilbake. Lærerinnstillingen som korresponderer med et økonomisk bytteperspektiv, vil være at jeg gjør bare en innsats etter det jeg får betalt for og ikke noe ut over dette. En sterk skåre på økonomisk bytte vil samsvare med en avmålt innstilling til jobbytelsen. Det sosiale byttet omfatter imidlertid gjensidige forpliktelser mellom skolen og arbeidstaker som går ut over det umiddelbare byttet: arbeid mot lønn. Forpliktelsene har her sin basis i gjensidig tillit og sosioemosjonelle aspekter knyttet til byttet mellom jobbinnsats og arbeidsgivers ytelser. Hypotesen vår er at en slik innstilling vil ha positive assosiasjoner med det å hjelpe kollegaer, stå på for at skolens skal bli best mulig, bry seg om at skolen skal fungere godt etc. Hvordan vi ter oss som arbeidstakere, avhenger av mange faktorer, blant annet arbeidsgivers politikk når det gjelder personalforvaltning. For de av oss som tror på god personalforvaltnings betydning, er det gledelig at dagens skolemyndigheter vet å verdsette de menneskelige faktorenes betydning for å utvikle den gode skole: Kjernen i enhver skoleutvikling er den menneskelige faktor. Denne faktoren i norsk skole er ikke satt høyt nok i en tid med hovedfokus på læreplaner og nasjonale prøver. Den trenden må snus (forhenværende statsråd Solhjells tale under åpningen av SkoleForum 2009). Hva forklarer folkehøgskolelærernes korpsånd? Undersøkelsen Vi baserer oss på en spørreskjemaundersøkelse blant folkehøgskolelærere. Samtlige folkehøgskoler ble invitert til å være med. Lærerne besvarte et elektronisk spørreskjema ved å krysse av på en sjupunkts svarskala mellom kategoriene Svært uenig og Svært enig, der svaralternativ 4 representerer et nøytralt midtpunkt. Svarprosenten ble 56 prosent. Indikatorene ble målt med grupper av enkeltspørsmål. Analysene viser at påliteligheten til målingene gjennomgående er høy. Analyser Vi har tatt utgangspunkt i en modell for hvordan ulike variabler påvirker læreres korpsånd. Analysene viser at variablene i modellen til sammen forklarer 25 prosent av variasjonen i læreres korpsånd. I det følgende oppsummerer vi hovedtrekkene i modellen. Modellen er detaljert presentert i Christophersen, Elstad & Turmo, Analysene viser at det er en forholdsvis sterk relasjon mellom rektor-lærer-relasjonen og tydelig ledelse. Med andre ord synes disse fenomenene i stor grad å opptre samtidig. Tydelig ledelse ser imidlertid ikke ut til å påvirke læreres sosiale bytteinnstilling og korpsånd. Det er en negativ sammenheng mellom tydelig ledelse og læreres økonomiske bytteinnstilling. Positive relasjoner mellom rektor og lærere har videre en relativt sterk direkte og positiv effekt på lærernes sosiale bytteinnstilling, men en negativ effekt på læreres økonomiske bytteinnstilling. Med andre ord synes læreres økonomiske bytteinnstilling å være sterkest der relasjonene mellom rektor og lærere ikke er så gode. Videre viser analysene at læreres forpliktelse til å gjøre en god jobb synes å påvirke lærernes korpsånd (i faktisk atferd) positivt, mens det er en negativ relasjon for læreres økonomiske bytteinnstilling. Våre funn viser at relasjonen mellom forpliktelse og korpsånd er ganske sterk. Relasjonene tillit mellom leder og lærer og korpsånd, samt mellom tillit KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 12 SIDE 13

8 Hva forklarer folkehøgskolelærernes korpsånd? og forpliktelse er meget sterke. En mulig tolkning kan være at kvalitetsforbedringer best kan skje ved å satse på å styrke de menneskelige relasjonene mellom leder og lærere. Dette er den viktigste implikasjonen for praksis i denne undersøkelsen. Resultatene tyder dessuten på at verken økonomisk bytte eller tydelig ledelse er relatert til korpsånd. Dette er interessant ettersom det kan indikere at incentiver via kommando og økonomisk belønning ikke har noe å si for læreres korpsånd. Videre viser denne studien at folkehøgskolelærere kan karakteriseres ved høye verdier på sosialt bytte og lave verdier på økonomisk bytte. Dette kan forstås som et kvalitetskriterium: lærernes oppfattelse av bytte med sin arbeidsgiver influeres av lærernes følelse av noe mer enn privatøkonomisk kalkyle. Et ytterligere funn er at anerkjennelse fra samfunnet ikke ser ut til å spille noe rolle for verken forpliktelse eller oppfattelsen av bytteforholdet. Konklusjoner En studie basert på spørreskjema utfylt av lærere har en rekke svakheter, blant annet selvrapporterte opplysninger (og ikke uavhengige observasjoner), et øyeblikksbilde av hvordan lærere vurderer en rekke spørsmål (og ikke data målt over tid), data fra en kommune osv. Til tross for disse begrensingene mener vi at studien har praktiske implikasjoner. For tiden legges det vekt på å bygge ut kvalitetssikringssystemer som i noen grad ansvarliggjør skolens aktører. Denne studien gir en påminner om hvor betydningsfull relasjonsbygging er for å virkeliggjøre visjonen om den gode skole. Denne studien fokuseres de positive relasjonene mellom rektor og lærere som via sosialt bytte assosieres med læreres. Dette understreker (i likhet med annen forskning, for eksempel Bryk & Schneider 2002) betydningen av høy relasjonell tillit mellom skolens aktører. Når vi konkluderer med at tydelig ledelse ikke ser ut til å virke gunstig for folkehøgskolelærernes korpsånd, må det understrekes at former for lederskap og styring som ellers vokser fram i store deler av utdanningssystemene i mange land, har forholdsvis svake tradisjoner i folkehøgskoler. Tilhengere av disse nye styringsformene vil kunne hevde at det er nettopp styring og ledelse via målsettinger og kontroller som mangler innenfor folkehøgskolene. Dette spørsmålet avhenger av øynene som ser. En skoselger som kommer til et samfunn der ingen bruker sko, vil kunne konstatere at et marked for sko ikke finnes. En annen skoselger vil derimot kunne konkludere med at markedet for sko er enormt ettersom ingen bruker sko. I forhold til folkehøgskolen kan målstyring og resultatkontroll bryte med kjerneideene som folkehøgskolen er tuftet på. På den annen side ser folkehøgskoler i Finland og delvis Sverige ut til å tilpasse seg visse nyere former for styring. Vår studie har vist at en betydelig andel av variasjonen i læreres korpsånd kan knyttes til sentrale begreper hentet fra sosiale bytteteorier. Men vi trenger utvilsomt mer forskning for å forstå de underliggende mekanismene. Dersom vi tror at den gode skole avhenger av lærere som yter en høy innsats, må konklusjonen bli: Å satse på å kultivere positive menneskelige relasjoner innad i skolens organisasjon bør være en farbar vei for forbedringsarbeidet. Referanser Akerlie, O. (2001). Frilynt folkehøgskole Oslo: Norsk Folkehøgskolelag. Bryk, A. S. & Schneider, B. (2002). Trust in Schools. A Core Resource for Improvement. Russell Sage Foundation. Christophersen, K. A., Elstad, E. & Turmo, A. (2010). Exploring Antecedents of Organizational Citizenship Behaviour among Teachers at Norwegian Folk High Schools. Arbeidskultur TEKST: TERJE R. JOHANSEN Internasjonal sekretær i folkehøgskolen Ihøst var jeg på et todagers besøk på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Moelv. Den første dagen sammen med alle elevene og Pedagogikk for de rike seminar, den andre dagen med FN- akademiet. Som tidligere folkehøgskolelærer er det kjekt når jeg får muligheten til å overvære det daglige programmet på timeplanen i tillegg til undervisningen vi har sammen. Å være i miljøet, spise måltider med ansatte og elever, spille innebandy, etc. gir mulighet for nye oppdagelser og inntrykk i disse kulturmøtene. Jeg får være gjest i en folkehøgskole- stammekultur for noen timer og dager. Stammekulturene oppleves forskjellig i forhold til hvem som deltar i fellesskapet, hvor de kommer fra, og hva de velger å gjøre. Ingen av skolene er helt like, ikke menneskene heller, men likhetene er flere enn forskjellene. Et av stammemedlemmene på folkehøgskolen i Moelv kom fra Danmark. Det er ikke spesielt i seg selv, hun kunne like gjerne kommet fra Hedemark og allikevel representert en annen kultur i forhold til språk, verdier o.l. I alle fall, Johanne Strenov hadde morgensamling og hun ønsket å formidle noe om hvordan det var å være dansk i Norge hvor hun delte sine tanker om kultur og kulturmøter. Til avslutning leste hun diktet av Carl Scharnberg. Kultur er ikke teater og sange og danse og spil. Kultur er hele den samlede sum af det, vi erfarer os til. Kultur er ikke en ramme om smuler fra riges bord. Kultur er hele den samlede sum af det, vi håber og tror. Kultur er ikke en vane og smukke, velformede ord. Kultur er hele den samlede sum af klassebevidsthed, der gror. Kultur er vor fælles styrke. Vi ved jo, at ingen kan alt. Kultur er hele den samlede sum af sammenhold, hver gang det gjaldt. Kultur er også teater og sange og danse og spil. Kultur er hele den samlede sum af alt det, vi kæmper os til. Kultur er hele vor viden. Vor måde at leve på. Kultur er hele den samlede sum af det, vi slås for at nå. Carl Scharnberg Når vi møtes og deler tanker gir vi hverandre muligheten til utvidet forståelseshorisont. Som det afrikanske UBUNTU uttrykker; jeg er fordi vi er, og fordi vi er, er jeg! Vi blir mer menneske i møte med hverandre som det engelske togetherness! For å forstå mer av hvem en selv er i møte med andre trenger man ikke reise langt, eller treffe nye mennesker. Selv har jeg daglige kulturmøter med min kone etter 21 års samliv. I kraft av at hun kommer fra et annet land; Vestlandet og jeg Østlandet, hun er fra Venus og jeg fra Mars, stiller vi oss, og hver for oss, undrende til den andres språk og adferd. Mange slike kulturmøter finnes på og i umiddelbar nærhet. For å få tilgang til denne erfaringen og oppdagelsen trenger vi møteplasser hvor folk kan komme sammen til stammefelleskap. Folkehøgskolen er en slik plass. Dens mulighet for tilretteleggelse og dens mandat og dannelsesoppdrag gir gode rammer for å romme hverandres likheter og forskjeller. Takk for at jeg får mulighet til å være gjest og fikk denne muligheten til å møte en annen landsgjest. Takk for en fin morgensamling Johanne! Diktet legges i ressursbanken hos meg personlig og i verktøykassa til Pedagogikk for de rike. Dikt refleksjon og ettertanke for flere? Kultur er hele vor viden. Vor måde at leve på FOTO: MARTE PUPE STØYVA, NORDHORDLAND FOLKEHØGSKOLE KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 14 SIDE 15

9 INTER-FOLK = internasjonalt folkehøgskoleengasjement i sør Ny giv i INTER-FOLK! egne venneforeninger. Kontakt i så fall venneforeningen for Jagriti Vihara prosjektet i India: eller venneforening for FTC (Nigeria) ved leder Bernt Ove Bjørgsvik Kontaktperson for KNFEP-prosjektet er Jan Egil Berg Antallet medlemsskoler håper vi også nå vil øke igjen. I dag har INTER-FOLK medlemsskoler, bare halvparten av det vi hadde for fem år siden (medlemskontingenten er kr per år). INTER-FOLK - et engasjement i periferien av norsk folkehøgskole? INTER-FOLK har som mål å støtte formidling av den nordiske folkehøgskoleideen til land i sør gjennom opplysningsvirksomhet og prosjektarbeid. INTER-FOLK er folkehøgskolenes bistandsorganisasjon, men uten formell tilknytning til Folkehøgskolerådet eller folkehøgskoleorganisasjonene. Norad sier at folkehøgskoler som skal søke Norad om midler til prosjekter i sør, kan ikke søke direkte til Norad om støtte, men må søke gjennom INTER-FOLK. INTER-FOLK har lenge ønsket å få en formell tilknytning til folkehøgskolens organer, men for et par år siden svarte Folkehøgskolerådet nei til en slik formell tilknytning. Dette fordi prosjektarbeid faller utenfor Folkehøgskolerådets mandat/rolle og at internasjonal sekretær ikke har kapasitet til ytterligere arbeidsområder/arbeidsoppgaver. Viktige verdier som solidaritet, fokus på menneskerettigheter, demokrati og globale spørsmål, utfordring til engasjement og formidling av kunnskap om andre land og kulturer, står sentralt i folkehøgskolen. INTER-FOLK håper å bidra til dette i samarbeid med skoler og ansatte/elever! INTER-FOLKs årsmøte 2010 Årsmøtet arrangeres rett i forkant av kurset Internasjonalt utvalg arrangerer på Senter for Seniorutvikling i Melsomvik (ved Tønsberg). Tidspunkt torsdag 25. november kl Påmelding til INTER-FOLK v/arvid Kopperdal Rwenzori Elverum Cultural College er allerede en veletablert skole. Elverum folkehøgskole vil bidra til at skoleanlegget utvides med planteskole og idretts- og kultursenter. TEKST: ARVID KOPPERDAL Medlem INTER-FOLK INTER-FOLK har vært lite synlig i folkehøgskolebevegelsen de siste to-tre årene. I dag er byggingen av Småbøndenes folkehøgskole Escuela Popular Campesina Kab áwil i Guatemala, vårt eneste Norad-støttede prosjekt. Sund folkehøgskole er prosjektansvarlig, og folkehøgskolen i Guatemala har fått meget god omtale av blant annet Norges ambassadør i landet. Skolen er nå omtrent ferdig, og 2010 er siste år med Norad-støtte. Prosjektet KNFEP (skole for burmesisk ungdom som tilhører Karen-folket) på thailandsk side av grensen mellom Burma og Thailand, ble avsluttet i Denne høsten øker imidlertid aktiviteten igjen og vi søker Norad om støtte til to nye prosjekter i sør; Rwenzori Elverum Cultural College i Uganda. En allerede veletablert skole skal utvides med en planteskole og et idrettsog kultursenter. Elverum folkehøgskole står bak prosjektet. Rent vann på Folk Technical College (FTC) i Nigeria. FTC er et gammelt Norad-støttet INTER-FOLK prosjekt. Det søkes nå om ytterligere Norad-midler til boring for å finne rent grunnvann og for bygging av et vannreservoar. Styret i INTER-FOLK er nå motivert for å sette INTER-FOLK tydeligere på kartet igjen! Vi håper noen folkehøgskoler kan tenke seg å henge seg på som støtteskoler til et av disse prosjektene, eller knytte seg til tidligere prosjekter som fremdeles samarbeider med en del norske folkehøgskoler gjennom Elevene deltar selv i byggingen Av Småbøndenes folkehøgskole i Guatemala. KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 16 SIDE 17

10 STATSBUDSJETTET Nytt fra folkehøgskolerådet Folkehøgskoler sliter Folkehøgskolerådet beklager at regjeringen har kuttet inn på tilskuddet til folkehøgskolene. ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Folkehøgskolerådet var den 20. oktober i møte med Kuf-komiteen på Stortinget. Nedenfor følger Rådets budskap til politikerne på Stortinget og politisk ledelse av Kunnskapsdepartementet. Regjeringens forslag i Kap. 253 Folkehøgskolar viser et samlet beløp til skoleslaget på kr Økningen i forhold til budsjettet for 2010 er på 3,1 % i post 71 og 72. I post 70 Tilskott til folkehøgskolar er det et reelt kutt på Dette tallet kommer frem ved å legge til det økte tilskuddstallet på 70,06 elever og kostnadsjustere summen med 3,1 % - det samme som for de andre postene. I det økte elevtallet ligger det 40 årselever ved Setesdal folkehøgskole, godkjent for oppstart i Kuttet på nesten 5,7 mill kroner stemmer overens med departementets egne beregninger. Folkehøgskolerådet beklager kuttet som rammer skolene sterkt. Flere skoler opplever i 2010 og en forholdsvis sterk økning i elevtallet. Per 1. oktober 2010 er det elever på langkursene ved de 77 folkehøgskolene. Dette tilsvarer 11,2 % av et årskull 19-åringer. Økningen får ikke utslag i ekstra tilskudd inneværende eller neste år. Tilskuddsmodellen gir nemlig et elevavhengig tilskudd på bakgrunn av gjennomsnittet av elevtallet i 2007, 2008 og 2009 for Folkehøgskolerådet er fornøyd med modellen, men viser til at skolene får ytterligere kostnader som må dekkes inn. I 2006 innebar forslag til statsbudsjett et kutt på 25 millioner kroner. Stortinget førte tilbake 20 mill i sin behandling slik at det reelle kuttet den gang ble på 5 millioner kroner. I lengre tid har ikke tilskuddet til folkehøgskolene holdt tritt med kostnadsutviklingen. Folkehøgskolerådets beregninger viser at sammenlignet med tilskuddet til skoleslaget på midten av 90-tallet og fram til i dag, har hver enkelt skole mistet rundt 1 mill kroner i tilskudd. Summen av punktene ovenfor gjør at folkehøgskoler sliter. Folkehøgskolerådet har mottatt flere bekymringsmeldinger de siste to ukene. På bakgrunn av det ovennevnte Folkehøgskolekonferansen 2010 en skole for hode og hjerte ble arrangert 4. november i Lærernes Hus i Oslo. Åpning av konferansen var ved Marianne Aasen, leder i KUF-komiteen. Her står hun sammen med medlemmer av Folkehøgskolerådet: Lars Sigve Meling, Odd Arild Netland og Edgar Fredriksen. ber vi om at Stortinget fører tilbake kroner på post 70, kapittel 253. I sms fra statssekretær Rugtvedt peker hun på kuttet og sier Men merk at det også står at vi vil samarbeide om tiltak mot frafall. Vi kommer tilbake til dere om dette. I proposisjonen står det: Departementet vil òg peike på at folkehøgskolane kan spele ei rolle i arbeidet for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Folkehøgskolen er ein sjølvstendig, ubunden og eksamensfri skole, og med sin eigenart vil dette skoleslaget kunne medverke til å motivere unge menneske til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Folkehøgskolerådet er glad for denne invitten! Holtekilen folkehøgskole Til tross for god elevsøkning... Smalhans for Holtekilen, skriver Jens Svenningsen i Asker og Bærums Budstikke i en kommetar om statsbudsjettet. Holtekilen folkehøgskole i Bærum i har 93 elever, men får bare statsstøtte for 59. Rektor Elsebeth Hansen forteller til avisen at skolen aldri før har hatt flere elever enn i høst. De siste årene har elevtallet ved Holtekilen folkehøgskole økt betydelig, noe som gjør at skolen ikke får uttelling for det reelle elevtallet. - I og med at tilskuddet er basert på et gjennomsnittlig elevtall for de tre siste årene vil ikke elevtallet stå i forhold til tilskuddet, forteller hun til avisen. Før i tiden fikk skolene statstilskudd til å betale lærerlønningene. Senere ble tilskuddet lagt om til å basere seg på elevtallet. Ifølge Hansen har ikke tilskuddet fulgt folkehøyskolenes kostnadsutvikling. Lærerne har fått store lønnsløft. Dette er ikke kompensert gjennom tilskuddene over statsbudsjettet. Ifølge Folkehøgskolekontoret har Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet lagt til grunn en generell kostnadsjustering på 3,1 prosent. Men mens elevtallet for landets folkehøgskoler øker, presenterer regjeringen kutt i tilskuddet i statsbudsjettet for 2011, tilsvarende 5,5 millioner kroner, skriver Asker og Bærums Budstikke. Samtidig må det være helt klart at skoleslaget ikke kan ta på seg ytterligere oppdrag før tilskuddet til dagens drift er minst på samme nivå som i Folkehøgskolerådet er glad for at Stortinget i budsjettet for 2010 ga tillatelse til oppstart av Setesdal folkehøgskole fra høsten 2010 og at det ble lagt inn en ekstra ressurs på 2 mill. til dette. Men det må ikke være slik at det ikke gis friske midler til drift kommende år. Slik budsjettet for 2011 er satt opp kan det se ut som om de 76 andre folkehøgskolene betaler for driften av nye skoler. Folkehøgskolerådet ønsker også at det settes av friske midler til oppstart av nye folkehøgskoler og vil i den sammenhengen peke på søknaden fra Kristiansand folkehøgskole. Rektor på Holtekilen folkehøgskole, Elsebeth Hansen. KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 18 SIDE 19

11 FOLKEHØGSKOLEKONFERANSEN 2010 Innsikt i livets muligheter Det er mye pent man kan si om folkehøgskolen. Det blir også gjort, ikke bare av folkehøgskolens egne folk, men av politikere, av professorer, av forskere, av journalister, av fagforeningsfolk ja, stort sett alle som har med folkehøgskolen å gjøre kan ikke få fullrost dette skoleslaget. Det var godt oppmøte om Folkehøgskolekonferansen som ble arrangert i Lærernes Hus i Oslo, den 4. november. Over 180 deltagere var i salen. viktig prosjekter som på sikt vil være med på å løse samfunnets utfordringer som vi står overfor, som bærekraftig miljø, grønnere samfunn, globale utfordringer, ikke-vold og nedrustning, samt pedagogikk for de rike. Denne konferansen er derfor viktig, la hun til. Hvorfor har dere ikke gjort dette før? Vi ser fram til samarbeidet med folkehøgskolen, avsluttet hun. Professor ved Universitetet i Oslo, Eyvind Elstad har sammen med Knut Andreas Christophersen og Are Turmo skrevet en rapport om Hva forklarer folkehøgskolelærernes korpsånd. Denne rapporten finnes som midtsidebilag i dette nummeret av Kristen Folkehøgskole. Konferansen er kommet i stand i samarbeid mellom NTNU, Utdanningsforbundet og Folkehøgskolerådet. På programmet sto mange ulike temaer, men som vil bli omtalt i neste nummer av Kristen Folkehøgskole. Nestleder i Utdanningsforbundet ønsket velkommen til konferansen. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Men hvorfor er folkehøgskolen ikke med i den offentlige diskusjonen når skolepolitiske spørsmål drøftes, eller hvorfor var det nesten bare folkehøgskoleansatte på tilhørerbenken på Folkehøgskolekonferansen 4. november? Over 180 deltagere var påmeldt, ikke bare fra Norge, men også de andre nordiske land, men det var også folkehøgskolefolk. Ingen presse, ingen radio eller tv. Hovedsaken var forskningsrapporten om folkehøgskolen som ble overlevert statsråd Kristin Halvorsen tidligere i høst. I sin tale den gang lovte hun å komme på denne konferansen, men ble forhindret da andre viktigere ting sto på programmet. Men leder i KUF-komiteen, Marianne Aasen, kom, og understreket den betydningen folkehøgskolen har, med innsikt i livets muligheter, hvor man lærer for sitt daglige liv og at det er et skoleslag for alle, ikke bare de få. Hun trakk også linjen bakover til den tid da Fædrelandets historie var et hovedfag i folkehøgskolen og pekte på den evnen folkehøgskolen har til å tilpasse seg samfunnsutviklingen og legge til rette for nye og relevante tilbud. Politikere har gjort et poeng av at folkehøgskolen også bør være for de som sliter med motivasjonen i andre skoleslag, noe som gjenspeiles i en politisk visjon om at vi skal skape et samfunn hvor alle skal være med, samtidig med at vi må ta ansvar for våre egne liv. Dette kom også Marianne Aasen inn på. I den senere tid er det kommet ganske mange søknader om opprettelse av nye folkehøgskoler på regjeringens bord. At det er kun en som er godkjent for dette skoleåret, skyldes ifølge Aasen at regjeringen ønsker å jobbe mer langsiktig med dette arbeidet. Folkehøgskolen har et program som kommer hele vårt skolesystem til gode, mente Aasen og nevnte som eksempel: Allmenndanning, folkeopplysning, internat, pedagogisk frihet og eksamensfrihet. Her kan man lære uten å bli målt og vurdert. Dessuten driver folkehøgskolen med mange Elever fra Solbakken folkehøgskole og Viken folkehøgskole sto for de kulturelle innslagene under konferansen. Her spiller elever fra Viken folkehøgskole. De nordiske land var også representert på konferansen. Fra Danmark kom Thor West Nielsen, Kurt Willumsen, Helga Kolby Kristiansen, og Niels Glahn. Marianne Aasen, leder av KUFkomiteen. Jan-Arne Bremnes, rektor på Rødde og seniorkonsulent Bård Pettersen, tidligere også rektor på Rønningen. Pettersen var ansvarlig for arbeidet med Kompetanseprosjektet i folkehøgskolen i KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 20 SIDE 21

12 Nytt fra NKF-handboka - et godt redskap TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Under tillitsvalgtkonferansen som NF/NKF arrangerte i slutten av september, fikk vi mange tilbakemeldinger som lød omtrent slik: Dere må tydeliggjøre bedre betydningen av NKF-handboka som et tjenlig redskap for skolene og medlemmene/de ansatte! NKF-handboka finner du lett tilgjengelig på NKFs hjemmeside Handboka inneholder informasjon om blant annet organisasjonen NKF, lover og avtaler, arbeidstid, lønn, utdanning og ansiennitetsberegning og ulike stipendordninger. Skolebesøk NKF vedtok på sitt årsmøte i 2009 en handlingsplan der det står at Tilsette i NKF-sekretariatet eller sentrale tillitsvalde skal besøke alle lokallaga og skolane i løpet av skoleåra og Vi håper å nå målet om besøk på alle skolene i løpet av inneværende skoleår. Dette er en god anledning for ansatte i sekretariatet og for styremedlemmene til presentere NKF som en aktuell organisasjon og dessuten en mulighet til å fange opp innspill og synspunkter fra ansatte på skolene. Vi håper skoleledelsen og de tillitsvalgte kan samarbeide om et opplegg på de skolene som får besøk! Internatlederkurs NKF arrangerer IKV-kurs etter tur for de ulike IKV-gruppene. Neste IKV-kurs er internatlederkurset på Sanner Hotell, på Gran på Hadeland, mars Sanner ligger ca. 45 minutter med buss fra Gardermoen. En god del av programmet vil bli knyttet til tema som tas opp i det nye heftet Byggesteiner - internatliv i folkehøgskolen. Det er gått tre år siden forrige kurs for internatledere, som var et felleskurs sammen med inspektører. Denne gangen blir kurset lagt opp fullt og helt for internatledere, og vi håper mange vil delta! Oppnevning av medlemmer til råd og utvalg i NKF Folkehøgskolerådet, ut 2010 Leon Haugsbø, Edgar Fredriksen, Høgtun, Kjell Konstali, Solborg. Folkehøgskolerådet får nye vedtekter og ny sammensetting fra januar Økonomiutvalget Øystein Sundvoll ( ), Johan Smit, NKF ( ) Skoleutviklingsutvalget Morten Serkland, Grenland ( ), Ingvild Gran, Haugetun ( ), Sollaug Klevstad, Sagavoll (2009- Får lærere for dårlig lønn? I Forbundsnytt nr 9 i 2010, utgitt av Utdanningsforbundet, kan vi lese at lærere får for dårlig betalt. Bakgrunnen er en SSB-undersøkelse som har beregnet hvor mye en person tjener i løpet av et helt liv i forhold til utdanning. Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. 2010), Jan Einar Roos, Sunnmøre ( ), Odd Haddal, NKF (sekretær) Internasjonalt Utvalg Turid Fagerli, Sagavoll Redaksjonsrådet Andreas Melberg, Sagavoll ( ), Jorunn Tveit, Danvik ( ), Hilde Maria Espelid, Sunnmøre ( ) Nordisk Folkehøgskoleråd, ut 2010: Leon Haugsbø Men førskolelærere og lærere er blant de som tjener mindre enn gjennomsnittet. I forhold til referansegruppa som kun har allmennfaglig videregående skole, tjener en førskolelærer nesten 20 % mindre og allmennlærere tjener 10 % mindre i løpet av et liv. Noregs Kristelege Folkehøgskolelag NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2010/2011 Tillitsvalgtkonferanse september Sanner hotell, Gran Hadeland Method Acting - en kreativ prosess oktober Hurdalsenteret, Hurdal Rektorforum november Rica Holberg Hotell, Oslo Inspektørkonferanse november Rica Holberg Hotell, Oslo Årsmøte i IKF 3. november Rica Holberg Hotell, Oslo Folkehøgskolekonferansen 2010 En skole for hodet og hjertet 4. november Lærernes hus, Oslo Nye inspirasjonsdager om kristen folkehøgskole januar 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Kurs for internatledere mars 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Åpen fagdag om veiledning 5. april 2011 Sted: Ikke bestemt Landsmøte i NKF juni 2011 Grenland folkehøgskole, Porsgrunn HURRA for Grenland! Også personalet var utrustet som for 90 år siden I hele 90 år har Grenland Folkehøgskole holdt koken. Torsdag 21. oktober var det tid for bursdagsfest. Itidsriktige klær anno 1920 stilte elver og lærere opp for å feire skolen som ble opprette i Guttene i nikkers og sixpence, jentene i lange skjørt og bluser. Tiden var skrudd tilbake 90 år og det var ikke bare klærne som var byttet ut, men også de vanlige fagene. For guttene var det blant annet hogging av trær og raking av løv som sto på programmet, mens jentene broderte og lagde eplemos. Dagen startet med flaggheising og Ja, vi elsker før elevene steg inn i foredragssalen for en noe annerledes morgensamling. Skolepresten holdt andakt lignende det de ville gjort for 90 år siden og FOTO: GRENLAND FOLKEHØGSKOLE selvfølgelig ble det innføring i etikette. Det at mennene skulle holde døren for en dame og ingen albuer på bordet under måltidet var på denne tiden en selvfølge. En god del annerledes enn i dag, men elever og lærere gjorde sitt ytterste for å følge 90 år gamle skikker og regler. Dagens høydepunkt var middagen der grenlandsfolket fikk servert flesk og duppe. Måltidet gikk med til å snakke om dagens gjøremål og fortelle hverandre vittigheter. I løpet av dagen hadde skolen fått sitt eget pikekor og de underholdt også med vakre toner i løpet av ettermiddagen. Dagen ble avsluttet med gjester fra fjern og nær som kom for å feire skolen de tidligere hadde vært en del av. Elever og lærere var alle fornøyde med dagen og skolen satser på nye vellykkede 90 år. KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 22 SIDE 23

13 B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo Nytt styre i IKF På årsmøtet i IKF nå i høst ble følgende styre valgt: Edgar Fredriksen, Høgtun; Kjell Konstali, Solborg (leder); Anne Apesland, Grenland; Jan Inge Wiig-Andersen, Nordhordland, Gunnar Birkeland, Folkehøgskolen Sørlandet Grenland Folkehøgskole 90 år FOTO: GRENLAND FOLKEHØGSKOLE FOTO: ARILD BØE Kjøkkenbetjeningen var viktig også den gang

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV.

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Til lokallagsleder Rundskriv L 14-2005 Oslo, 12. september 2005 J.nr. 155.05/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonale

Kurs for kjøkkenpersonale Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 2-2010 Rundskriv L 3-2010 Oslo, 11. januar 2010 Kurs for kjøkkenpersonale NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker, kjøkkenassistenter og andre

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonalet

Kurs for kjøkkenpersonalet Til Skolen v/rektor NKFs lokallagsleder Rundskriv S 18-2005 Rundskriv L 16-2005 Oslo, 30. september 2005 J.nr.: 168.05/A.1.10 Kurs for kjøkkenpersonalet NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker,

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

Oppfølging av nye medarbeidere

Oppfølging av nye medarbeidere Oppfølging av nye medarbeidere Oppfølging av nye medarbeidere Dette notatet bygger på innsamlingen av det materialet vi fikk inn da vi i mars 2015 spurte de kristne folkehøgskolene om de kunne beskrive

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 56/14/A 1.08 Oslo, 26.08.2014 FHF-rundskriv 23/2014 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 41 /15/A 1.08 Oslo, 26.08.2015 FHF-rundskriv 20/2015 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 123/11 - rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 14/11 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Innhold. Folkets skule Bård Vegard Solhjell... 13. Introduksjon... 17. Del 1... 21

Innhold. Folkets skule Bård Vegard Solhjell... 13. Introduksjon... 17. Del 1... 21 Innhold Folkets skule Bård Vegard Solhjell... 13 Introduksjon... 17 Del 1... 21 Pedagogikk på en fri læringsarena Odd Haddal og Sigurd Ohrem... 23 Frihet og ansvar... 24 Metoder... 24 Læringsarenaer...

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 168/06- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 17/06 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter

Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Evaluering av fordypningskurs i friluftsliv for treningskontakter Tromsdal, Verdal 23.04.15 kl 17-21 10 av 12 deltakere har besvart undersøkelsen. Identiteten er skjult 8 kvinner og 4 menn Alderspenn 26

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.187/05/rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 28/05 Folkehøgskolebladene 14.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september.

Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september. Oslo 24. august 2015 Rundskriv L 16-2015 Til NKFs lokallagsleder Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september. Tillitsvalgtkonferansen

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Aktuelt ved skolestart

Aktuelt ved skolestart Til NKFs tillitsvalgte Rundskriv L 13 2013 Oslo, 8. august 2013 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Til lokallagsleder Rundskriv L 17-2003 Oslo, 29. september 2003 J.nr. 303.03/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det årlige kurset

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 11 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for våren 11. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 Folkehøgskolene J.nr. 143/11/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 REKTORSAMLINGEN 2012 Rektorsamlingen er i 2012 lagt til Rica Nidelven

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale

Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale Til Lokallag i FHF og NKF Rundskriv L 06-2016 Oslo, 14. mars 2016 Til lokallagene i FHF og NKF Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale På tillitsvalgtkonferansen FHF og NKF arrangerte

Detaljer

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen!

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 1-2007 Rundskriv L 3-2007 Oslo, 2. februar 2007 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere NKF inviterer til kurs for skolesekretærer og vaktmestere på

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Vedlegg 1: Kulturledelse, forventningsledelse og forventningsstrateg

Vedlegg 1: Kulturledelse, forventningsledelse og forventningsstrateg VEDLEGG Vedlegg 1: Kulturledelse, forventningsledelse og forventningsstrateg Vedlegg 2: Modell for kundeorientert strategi Vedlegg 3: Spørreskjema til ansatte ved Britannia Hotel Spørreskjema til ansatte

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015

Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015 Nyhetsbrev nr 1/2015 18.09. 2015 Kjære elevforeldre og kursdeltakere hos Nyborg Pedagogikk, og andre interesserte! Etter at Nyborg Pedagogikk fikk egen Facebookside, har denne siden overtatt mye av formidlingen

Detaljer

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid UTDANNINGSFORBUNDET In n: 2 9 JUN 2011 ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL [Ark Beh: År 2011, den 22.juni ble det holdt forhandlinger om særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene, Til stede fra

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer