er in igjen Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 6. Våren 2005 Jens Stoltenberg: Større frihet med akademisk utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "er in igjen Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 6. Våren 2005 Jens Stoltenberg: Større frihet med akademisk utdanning"

Transkript

1 Læreryrket er in igjen Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 6. Våren 2005 Jens Stoltenberg: Større frihet med akademisk utdanning Nyutdannet akademiker: Hvilken kompetanse har du? Basic jobbsøking: Slik finner du jobbene

2 PROSPEKT er et karrieremagasin for akademikere, og utkommer med to nummer i året. PROSPEKT er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Postboks 94, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Problemveien 3 Frederikke-bygget, 1. et. Tlf Nr. 6. Vårsemesteret 2005 Opplag: 5000 eks. ISSN Redaksjon: Karrieresenteret v/ Vidar Grøtta (redaktør) Ingjerd E. Johnson Foto/ illustrasjon: s.1,7: Yann Anker/ Arbeiderpartiet s.1,4,24: Illustrasjoner fra NRK-serien Skolen (onsdager), NRK-foto: Bjørn Sigurdsson/SCANPIX s.1,8-10: Corbis/SCANPIX s.1,12-13: Ola Sæther s.3: Masterfile/SCANPIX s.4-6: Ingjerd E. Johnson s.8: Ståle Skogstad s.16: Thorstein Diesen s.21,23: Ola Sæther Grafisk formgivning: Ingjerd E. Johnson Annonseansvarlig: Gisle Hellsten Trykk: GAN Grafisk Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo. INNHOLD Leder Bransjeintervjuet: Skolen er in igjen Gjestespalten: Jens Stoltenberg Nyutdannet akademiker: Hvilken kompetanse har du? Start med et jobbsøkerkurs Kalender Basic jobbsøking: Slik finner du jobbene Hvor er du nå? Fire kandidater fra Blindern Pilene peker oppover Etterlyser minoritetsstudentene s. 3 s. 4 s. 7 s. 8 s. 12 s. 14 s. 18 s. 21 s. 23

3 LEDER Jobbsøking tar tid Bedring på arbeidsmarkedet er overskriften på den siste pressemeldingen fra Aetat, og det kan se ut som nyutdannende nå går bedre tider i møte. Økonomien er i full sving, og bedriftene har begynt å ansette igjen. Og selv om det fremdeles er trangt om plassen i enkelte sektorer og bransjer, føles det mye bedre å starte jobbsøkingen i en periode preget av generell optimisme. Troen på at det er mulig å lykkes er viktig i seg selv. Vi vet midlertid at det alltid er en viss andel av de nyutdannende som sliter en stund med å finne en plass i arbeidslivet. Den siste Kandidatundersøkelsen fra NIFU viser at så mange som 28,3 prosent opplevde en mistilpassning til arbeidslivet seks måneder etter endt utdanning, enten som helt arbeidsledige (11,1%), deltidsansatte med ønske om full stilling (7,1%) eller i jobb uten samsvar med utdanningen (10,1%). Riktignok er dette tall fra det vanskelige året 2003, men også tidligere år har mistilpassningen et halvt år etter studiene vært problematisk høy. Hvorfor blir det slik? Den viktigste grunnen er rett og slett at overgangen fra studier til arbeid er en tøff prosess, som tar en viss tid fra du begynner å tenke deg om til du får landet en kontrakt. Du skal tenke gjennom hva slags kompetanse du har, og hvordan du ønsker å bruke den. Du skal gjøre research på en rekke virksomheter, og du skal finne ut hvordan jobbsøking fungerer med søknader, CV-er og jobbintervjuer. Og du må regne med å forsøke flere ganger før du lykkes. Til sammen kan dette ta måneder. Dessverre vet vi at mange er så opptatt med oppgaven i sluttspurten av studiene at de utsetter disse forberedelsene til etter siste eksamen. Og når vi i tillegg vet at de fleste skal ut på arbeidsmarkedet om sommeren, og må vente to måneder på at arbeidslivet skal begynne å virke igjen, er det ikke så rart at en del ennå ikke har fått seg en relevant jobb når det nærmer seg juletider. Det ville vært mulig å tilrettelegge overgangen fra studier til arbeid bedre både fra universitetets og myndighetenes side, men det vil nok ta tid før vi får bedre institusjonelle løsninger på dette. Det har ikke du som er student tid til å vente på. Og du er uansett selv ansvarlig for å planlegge din egen karriere og unngå ledighetsfella gjerne ved aktiv bruk av Karrieresenteret. Vårt viktigste råd er: Start i god tid, senest et halvt år før du skal forlate universitetet! Begynn planleggingen med å melde deg på et av våre jobbsøkerkurs. Du finner oversikt over datoene på midtsidene i magasinet. Start i god tid, senest et halvt år før du skal forlate universitetet! Begynn planleggingen med å melde deg på et av våre jobbsøkerkurs. 3

4 Skolen er in igjen Av Ingjerd Espolin Johnson, Karrieresenteret Unge mennesker kjemper om lærerjobbene. NRK synes skolehverdagen virker så spennende at de lager dramaserie om den. Hva har skjedd med læreryrket? Én viktig ting som har skjedd er lønnsøkningen lærerne fikk på slutten av 90-tallet. Det ga et umiddelbart statusløft. Skolen har dessuten stått høyt på den politiske dagsorden i de senere år, blant annet gjennom en serie reformer som har vært heftig debattert i media. Samtidig har mange unge mennesker begynt å få øynene opp for de spennende faglige utfordringene som finnes i skolen. I sum har dette ført til at læreryrket er i ferd med å komme til heder og verdighet igjen. PROSPEKT har sett nærmere på hvordan det er å jobbe som lærer, og hva som skal til for å få en fot innenfor. Fikk lyst til å formidle Glenn Berge (34) har hovedfag i biologi og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) fra UiO, og jobber ved Ulsrud videregående skole i Oslo. Det var ikke den opprinnelige planen. Etter hovedfaget ville han fortsette med doktorgrad og hadde søknader inne for å få stipend. I mellomtiden hadde han et vikariat på Zoologisk museum på Tøyen. - Der ble jeg mer og mer interessert i å formidle. Jeg fant ut at mye av grunnen til at jeg brukte litt lang tid på hovedfag, var at jeg ikke trives så godt med å jobbe med prosjekter som går over veldig lang tid uten å samarbeide noe særlig med andre. Det ble rett og slett et slags karrierebrudd. Jeg valgte å gå en helt annen vei enn det jeg i mange år hadde tenkt, forteller han. Glenn Berge begynte i et engasjement på Ulsrud, og startet på praktisk-pedagogisk utdanning på deltid et halvt år etter. I lærerjobben opplever han at han har funnet mye av det han trives med. Han underviser i fagene sine - biologi, matte og naturfag, og han får jobbe i nært samarbeid både med elever og lærere. Dessuten trives han med arbeidsformen. - Det er ikke lenger slik at man snur bunken fra år til år og det eneste som endrer seg er elevenes ansikter, forteller Berge, som karakteriserer hvert skoleår som et nytt prosjekt. På Ulsrud har man organisert skoleuka på grunnkurs allmennfag i fagdager, der elevene har ett fag hele dagen og flere lærere samarbeider om undervisningen. Inndeling i grupper og temabaserte prosjekter er en del av den nye pedagogikken som har inntatt skoleverket de siste årene. Flere reformer med krav både til organisering av undervisningen, evaluering, dokumentering og utvikling, har betydd mye for lærernes arbeid. Dette har flere sider, mener Berge. Bruker faget - Det har nok blitt mer krevende, men også mer interessant. Jeg tror at lærerne før måtte ha mer av indre motivasjon for å fornye seg i faget. Nå er det også en del ytre faktorer som tvinger frem utvikling og nytenkning i lærerkollegiet, sier Berge. Satsing på IKT er en annen ting som har kommet for fullt. Ulsrud har Oslos beste tilbud med 1,2 elever per PC, men hele Oslo-skolen bruker nå Classfronter i undervisningen. Likevel er ikke alt det nye til det beste for elevene, mener Berge. 4

5 BRANSJEINTERVJUET - I blant kan det være frustrerende å jobbe med mye rapportering og utviklingsarbeid, når du kanskje heller skulle ønske at elevene kunne fått mer oppfølging. Du føler at vi sitter her i lange møter for å utvikle ting, mens det er hos dem vi burde vært. At han skulle komme til å like selve undervisningen så godt, kom som en overraskelse på Berge. - Det beste ved å være lærer er det å jobbe med så mange mennesker og ha det ansvaret. Og så er det veldig moro når en virkelig får til undervisningen, når elevene er tente og det svinger litt! Han føler han har stort utbytte av å ha en solid faglig utdannelse, selv om det ikke er all undervisning som foregår på et høyt nivå. - Det er veldig viktig å ha en god basis i faget. Jo svakere elever, jo viktigere er det kanskje, for å kunne klare å forenkle faget på en riktig måte og kunne avdekke feillæringer og misforståelser. Men det er jo spesielt morsomt å undervise biologi i tredje klasse, hvor man kan snakke om senere forskning som genteknologi. Han synes også at han har et godt faglig nettverk i naturfagsseksjonen, der de er seks lærere som jobber tett sammen i team. Han kunne nok likevel ha ønsket å bruke mer tid på faglig oppdatering. - Det blir en avveining mellom å jobbe med fag og å jobbe med unge mennesker og hjelpe dem å lære, sier han, og mener dette er noe som kan variere en del fra skole til skole. På Ulsrud har man elever med svært variert karakterbakgrunn fra ungdomsskolen, og de må bruke en del ressurser på å lære dem strategier for å lære. - På andre skoler, hvor elevene bare har bra karakterer, kan man kanskje konsentrere seg mer om faget, men jeg er ikke sikker på at jeg hadde følt at det var mer tilfredsstillende. Søke jobb i skolen Med universitetsutdannelse på 80 studiepoeng eller mer kan du undervise i grunnskolen fra trinn og i videregående skole. I grunnskolen må du ha minst 30 studiepoeng og i videregående minst 60 studiepoeng, for å ha undervisningskompetanse i et fag. Ledige lærerstillinger i Oslo-skolen blir utlyst på Utdanningsetatens hjemmesider, Omkring 1. mars går skolene ut med den første utlysningen. Supplerende utlysninger kan komme i løpet av våren, og vikariater og engasjementer utlyses året rundt. Du kan også sende en åpen søknad. Tidligere søkte man ved hjelp av et eget skjema, men nå vil de fleste skoler heller ha en vanlig jobbsøknad med CV, der du også kan få sagt noe om hvorfor du søker stillingen. Du sender søknaden direkte til den enkelte skole. Som regel vil aktuelle søkere bli innkalt til et ordinært jobbintervju, men er det et kort vikariat som skolen må ha noen til raskt, kan det hende intervjuet blir foretatt per telefon. Lønn som lærer Har du en lavere grad (cand.mag. eller bachelor, minimum 4 år) fra universitetet og PPU, lønnes du som adjunkt, eventuelt adjunkt med opprykk. PPU kan telle som ett av årene. Har du en høyere grad (hovedfag eller master) og PPU (6 år eller mer), lønnes du som lektor eller lektor med opprykk. Se for nærmere informasjon om årets lønnsoppgjør og beregninger. Glenn Berge, som er intervjuet her og er lektor med opprykk, har som eksempel lønnstrinn 44, dvs. en årslønn på kr. I tillegg til vanlig tariff har man lokale tillegg, som gir en viss mulighet for å forhandle lønn individuelt. Faktorer som blir vurdert er gjerne om man har vært aktiv i prosjekter, bidratt til kompetanseheving eller har oppnådd gode resultater år etter år. Artikkelen fortsetter neste side > 5

6 Utfordringer På spørsmål om hva som er det verste ved å være lærer, svarer Berge at det kan være at du må gi hundre prosent hver dag. - I en annen jobb går det kanskje an å ta det litt med ro en dag, hvis du føler deg litt småsyk eller lignende. Som lærer må du gå inn og prestere noe hver dag. Noe annet er at selv om lærerjobben fortsatt er nokså fleksibel med hensyn til arbeidstid og permisjoner, er den ikke fleksibel når det gjelder ferier. I mange yrker kan man ta ferie på tider hvor det er billig, men som lærer må du holde deg til skoleferiene. En lærer jobber mellom førti og førtifem timer i uka, og den lange sommerferien regnes delvis som avspasering. Du har mellom seksten og tjue undervisningstimer i uka, avhengig av hvilken fagkombinasjon du har. Berge mener det er viktig å strukturere jobben bra, så det ikke skal bli for lange dager. Viktige egenskaper - Jeg jobber mye - mer enn vanlig arbeidsuke, men jeg bruker ikke mye kvelder fordi dagene er strukturerte. Du får jo en lang arbeidsdag likevel når du er her fra kl. 07 til 17. Skal du gjøre en god jobb som lærer, spesielt de første årene, så jobber du mer enn vanlig. Og det vil nok ikke stoppe med det hvis man er interessert, for det er alltid ting å engasjere seg i, som prosjekter utenfor undervisningen, faglige spørsmål, lærebokarbeid og eksamensarbeid. Hva slags egenskaper synes han så man bør ha for å bli en god lærer? Berge svarer at det man umiddelbart tenker på, er en god faglig ballast. Minst like viktig er likevel en annen egenskap. - Det er veldig viktig å være god til å kommunisere, både med kolleger og elevene, og det å klare å finne nivået til hver elev, både faglig og sosialt. Kommunikasjon Også undervisningsinspektør Ranveig Prøven ved Ulsrud legger vekt på kommunikasjonsog samarbeidsevner, på spørsmål om hva som kjennetegner en god lærer. - En viktig egenskap er jo empati. Og tålmodighet. Du bør være litt selger, i positiv betydning, og like det å overbevise andre og få dem til å være med, sier Prøven, som også er opptatt av om søkerne kan gi eksempler på at de er fleksible. - Det er kjempeviktig, for det er ingen skoledag som blir akkurat sånn som man har tenkt seg. Du må kunne klare å snu deg rundt og ta ting på hælen, sier hun, men presiserer at det er viktig å bruke tid de første årene på å planlegge, slik at man har gode opplegg og strukturer i bunnen. Hva må til? I tillegg til personlig egnethet må du selvfølgelig ha den formelle kompetansen i orden. Vil du jobbe i videregående, må du minimum ha 60 studiepoeng (20 vekttall) i hvert av fagene du skal undervise i på grunnkurs, og skal du undervise i et studieretningsfag, må du som regel ha hovedfag eller mastergrad. For å bli fast ansatt er det nødvendig med PPU, men man kan få vikariater uten PPU. Det er forøvrig ikke lenger slik at det bare er ansiennitet som gjelder ved ansettelser, selv om det skal noe til at de velger en nyutdannet foran en med erfaring. - Det kan jo hende at intervjuet viser at dette er den rette personen, og da innstilles denne. Men i tilsettingssaker har de tillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjonene medinnflytelse, og de skal ta vare på sine medlemmers interesser. En slik innstilling kan derfor føre til uenighet, sier Prøven, som understreker at for å komme seg inn i skolen bør man skaffe seg erfaring i arbeid med barn og unge. Et godt råd er å begynne å ta vikartimer mens man fortsatt er student. Etter at man er ferdig, gjelder det å få seg noen vikariater eller engasjementer, enten ved å søke på utlysninger eller ved å sende eller komme innom med en åpen søknad. - Vi har stadig vikarbehov, og da bruker vi disse. Når vi mottar åpne søknader sender vi dem på sirkulasjon internt, og vi har en perm hvor vi setter dem inn. Trenger vi en historielærer eller kanskje en mattelærer, så går vi og ser der. Fast stilling får man i følge undervisningsinspektøren bare ved å søke på vanlig måte på en utlysning. - Hvis man blir tilsatt som vikar skal det være et reelt vikariat og det er vi veldig strenge på, sier hun, men legger til at de som har vært vikarer selvfølgelig kan ha den fordelen at skolen allerede kjenner dem, og vet hva de står for. Mer om skolen Utdanningsforbundet: Nettportal om norsk skole: Utdanningsdirektoratet: Oslo-skolen: 6

7 GJESTESPALTEN Jens Stoltenberg Leder for Arbeiderpartiet Større frihet med akademisk utdanning Jeg har hatt stor glede av min utdanning som sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Det er flere grunner til det. Utdanning gir trygghet. Det gir først og fremst trygghet i arbeidslivet. Man er i større grad sikret jobb og egen inntekt. I min situasjon har det gitt større frihet. Å ha en solid akademisk utdanning gjør at jeg ikke har vært avhengig av å gjøre politisk karriere. Jeg har hatt mulighet til å begynne i en ordinær stilling som økonom, noe jeg også valgte å gjøre i en kort periode på slutten av åtti-tallet. Da jobbet jeg med forskning i Statistisk Sentralbyrå. Faglig trygghet Men sosialøkonomiutdanningen gir også faglig trygghet som gjør at jeg lettere kan sette meg inn i flere saker og områder. Det er lettere etter mange års studier å lese politiske utredninger og dokumenter enn om man ikke er vant til den formen for lesestoff. Både som næringsminister, som finansminister og som statsminister har jeg opplevd å få direkte bruk for kunnskapen fra Blindern. Å kunne økonomisk teori er ikke akkurat noen ulempe i Finansdepartementet. enn å pløye gjennom de tunge offentlige dokumentene om pensjon, lese supplerende fagartikler og diskutere problemstillingene med de fremste forskerne. Først etter dette kan man trekke politiske konklusjoner. Jeg kan forsikre dere om at enkelte pensumbøker på det gamle embetsstudiet i sosialøkonomi var enklere enn mye av det jeg har lest om pensjon. Kritisk Dessuten blir man kritisk som student. Man får mindre ærefrykt for autoriteter. Man tør stille de dumme spørsmålene, som ofte er de som treffer spikeren på hodet. Og det er en viktig kompetanse uansett hvor man havner i karrieren. Krever mye kunnskap I det siste er det særlig en sak hvor jeg virkelig har fått bruk for utdannelsen min, og det er i arbeidet med å reformere pensjonssystemet. Pensjon er vanskelig. Pensjonssystemet er innviklet. Og det krever mye kunnskap før man kan gjøre seg opp kvalifiserte meninger om dette. Det finnes ingen annen vei til å forstå dette godt 7

8 Hvilken kompetanse har du? Av Vidar Grøtta, Karrieresenteret Etter X antall år på universitetet får du et vitnemål med karakterer på. Det er vel og bra, men arbeidsgiverne er mer opptatt av hva slags kompetanse du har. Det bør du også være... Kompetansebedrift, kompetanseregnskap, realkompetanse, sosial kompetanse, kompetanseutvikling. Begrepet kompetanse er blitt et moteord i arbeidslivet, og dermed misbrukt av noen og latterliggjort av andre. Men diskusjonene rundt dette begrepet rommer også innsikter som det er helt nødvendig for jobbsøkere med akademisk utdannelse å kjenne til. Hva slags kompetanse har så egentlig akademikere? Flere typer kompetanse Dag Gjestland er en som har hatt god anledning til å se hvilke deler av sin kompetanse unge akademikere tar i bruk når de skal løse oppgaver i arbeidslivet. Han har i en årrekke vært fagansvarlig for Prosjektforum på SV-fakultetet, et semesterstudium hvor studenter jobber i grupper med å løse prosjektoppgaver for norske bedrifter og virksomheter. Hans erfaring er at studentene har mer anvendbar kompetanse enn de kanskje tenker over til daglig. - De har jo selvfølgelig den faglige spisskompetansen, men vel så viktig er en mer generell akademisk kompetanse, som går på måter å forholde seg til informasjon på, analysere den, vurdere holdbarhet, trekke ut essensen, og så videre. Kort sagt, en metodisk tilnærming til arbeidsoppgaver. Dette ser vi er spesielt verdifullt å ha med seg ut i det moderne arbeidslivet, som jo handler mye om å behandle og tilrettelegge informasjon, sier Gjestland. Underselger Hans erfaring er at studentene har en tendens til å overfokusere sine forskjellige faglige spisskompetanser i første fase av et prosjekt, men at de blir mer bevisst på den generelle metodiske tilnærmingen som er felles for fagene når de kommer ordentlig inn i arbeidet. - Det er jo den metodiske delen av kompetansen som kan oversettes fra ett stoffområde til et annet, og som derfor har så stor bruksverdi. Gjestland mener at dette er noe studentene burde legge større vekt på i jobbsøkingen, både for å utvide det de tenker på som jobbmulighetene sine, men også for at arbeidsgivere lettere skal se hvordan den akademiske kompetansen er relevant i forhold til deres behov. Jeg tror akademikere underselger denne delen av sin kompetanse, sier Gjestland. Kunnskap er ikke alt En som har lang erfaring med rekruttering av akademikere til norske bedrifter er Bjørn-Frode Jacobsen, psykolog og administrerende direktør i Damsgaard-gruppen. Jacobsen har jobbet i mange år både som hodejeger og som personaldirektør, og er enig med Gjestland i at spisskompetansen ofte overfokuseres av nyutdannede kandidater. - Kunnskapene dine er selvfølgelig en viktig del av din kompetanse, men det er ikke hele historien. For det hjelper jo ikke å ha masse kunnskap 8

9 Kompetansebegrepet Ordet kompetanse kommer fra latin, compare, som betyr å svare til. Det finnes i dag ikke én allment akseptert definisjon av begrepet kompetanse, men det er vanlig å dele det inn i følgende komponenter: Kunnskaper kjennskap til fakta, som for eksempel styreformer i Asia, geologi på Atlanterhavssokkelen eller billedkunst i renessansen Ferdigheter beredskap til å utføre en arbeidsoperasjon, mentalt eller fysisk eks: modellberegning, tekstanalyse, muntlig presentasjon, undervisning, prosjektledelse, grafisk utforming, regnskapsførsel, kjemisk analyse hvis det ikke kommer til uttrykk i det du skal jobbe med. I tillegg til kunnskaper må du ha vilje og motivasjon til å ta den i bruk innenfor et arbeidsområde. Det hører også med til den kompetansen du frembyr når du søker jobb, sier han. Jacobsen innrømmer at som nyutdannet syntes han selv det var vanskelig å se sammenhengen mellom det han hadde lært i studiene og hva arbeidslivet krevde. Da jeg var ferdig med mine eksamener var jeg sprekkfull av kunnskap, men jeg var nok ikke like flink til å omsette kunnskapen i praksis. Arbeidsgivers behov Jacobsen understreker at arbeidsgivere selvfølgelig også er opptatt av rent faglige kvalifikasjoner. Men det er viktig å huske at de ser like mye etter den sosiale dimensjonen av kompetansen. - Det er den som setter deg i stand til å bruke de faglige kvalifikasjonene sammen med andre. Problemet er ofte at du ikke har fått prøvd deg så mye i de praktiske og sosiale sidene av kompetansen gjennom et akademisk studium. I hvert fall ikke på samme måte som du har vent deg til å få tilbakemeldinger og veiledning i Evner potensiale for tilegnelse av nye kunnskaper og ferdigheter potensiale for ny anvendelse av egne kunnskaper og ferdigheter Holdninger mentale innstillinger som kan påvirke bruken av kunnskaper og ferdigheter eks: kvalitetssans, serviceinnstilling, etisk bevissthet Kilde: Linda Lai: Strategisk kompetansestyring, Fagbokforlaget (Oslo, 1997) Fortsetter neste side > 9

10 forhold til den faglige kompetansen, sier han. Vær konkret En åpenbar fare for nyutdannede som ikke har tenkt gjennom hva deres kompetanse består i, er at de blir svært abstrakte og generelle når de skal fortelle arbeidsgivere om den. I følge Jacobsen er den beste medisinen mot dette å sette seg grundig inn i hva slags krav som vil bli stilt i den aktuelle jobben. - Finn ut hva slags bedrift du egentlig søker arbeid i. Forsøk å tegne deg et bilde av de mulighetene og kravene du vil bli stilt overfor der. Det vil hjelpe deg til å bli mer konkret når du skal fortelle hvordan du kan bruke akkurat din kompetanse, sier han. Bruk eksempler Et annet enkelt knep for å få sagt noe om kompetanse som ikke er så lett å begrepsfeste, er å gi praktiske eksempler. - Fortell helt konkret om hva du har lært av det du har gjort eller roller du har hatt enten det er i studiene, i deltidsjobber, i organisasjonslivet eller på andre måter. Du må våge å by på deg selv, like mye som du byr på dine akademiske kvalifikasjoner, avslutter han. Kunsten å være konkret En vanlig feil i jobbsøking er å omtale sin kompetanse med svært abstrakte begreper eller i form av påstander uten begrunnelse. Karrieresenterets erfaring er at arbeidsgivere sjelden lar seg imponere av tom retorikk de vil heller ha nøkterne beskrivelser og praktiske eksempler. Og de må være tydelig relevante for stillingen. For generelt: Mer konkret: - En av mine nøkkelkvalifikasjoner er min relasjonelle kompetanse. - I arbeidet med klientene vil jeg gi bistand som er spesielt tilpasset deres ulike behov, noe jeg lærte mye om i min tid som lærervikar. - Jeg vil spesielt trekke frem mine sterke analytiske ferdigheter. - Evaluering av asylmottakene er åpenbart en kompleks oppgave hvor jeg vil få bruk for min akademiske trening i å sette meg grundig inn i en sak fra mange ulike perspektiver. - Jeg har kompetanse i informasjonsbehandling og -analyse. - I arbeidet med masteroppgaven fikk jeg god trening i å bedømme ulike kilders relevans og holdbarhet ferdigheter som jeg kan trekke veksler på i saksbehandlingsoppgavene som ligger til stillingen. 10

11 Start med et jobbsøkerkurs Med et jobbsøkerkurs er du godt i gang med jobbsøkingen! Datoer, jobbsøkerkurs: 3. februar, kl februar, kl februar, kl mars, kl mars, kl mars, kl april, kl mai, kl mai, kl mai, kl juni, kl juli, kl Dette er Karrieresenterets lynkurs for jobbsøkere og vi går gjennom søkeprosessen fra A til Å. Kurset dekker temaer som: arbeidsmarkedet for akademikere særtrekk ved din akademiske kompetanse hva arbeidsgivere ser etter søknad- og CV-skriving jobbintervjuet Etter jobbsøkerkurset kan du gå videre med et av våre andre kurs eller få individuell veiledning. Noen av jobbsøkerkursene er spesielt rettet mot studenter ved de ulike fakultetene: Datoer, jobbsøkerkurs for samfunnsvitere: 15. februar, kl april, kl for pedagoger: 23. februar, kl for humanister: 28. februar, kl for realister: 14. mars, kl for TF-studenter: 15. mars, kl for jurister: 12. april, kl for MF-studenter: 18. april, kl

12 ...og fortsett med: CV/søknad-kurs Lær deg å skrive en god søknad og en målrettet CV! Kurset er en kombinasjon av øvelser, diskusjon og innspill fra Karrieresenterets kursholder. Du må ha med utkast til CV, søknad og en stillingsannonse. Jobbintervju-kurs Forbered deg til jobbintervjuet! Kurset gir trening i en intervjuliknende situasjon, i tillegg får du råd og tips om hvordan takle de ulike utfordringene i et jobbintervju. Du må ha med en stillingsannonse og CV. Individuell karriereveiledning Utforsk dine egne muligheter sammen med en trenet karriereveileder! Temaet bestemmer du, f.eks. hvilken kompetanse du har, dine jobbmuligheter, eller hvordan du bør gå frem for å få jobben du ønsker deg. Datoer, CV/søknad-kurs: 10. februar, kl mars, kl april, kl april, kl mai, kl juni, kl Datoer, jobbintervju-kurs: 27. januar, kl februar, kl mars, kl april, kl mai, kl juni, kl Drop-in Hver dag mellom kl. 15 og 16 kan du få en rask tilbakemelding på søknad og CV fra en av våre veiledere, uten avtale. Praktisk informasjon Karrieresenteret ligger i 1. et. i Frederikke-bygget på Blindern, åpent kl Påmelding til alle våre tilbud på Karrieresenteret eller på tlf I våre lokaler kan du låne PC, telefon, lese annonser, få svar på spørsmål og finne stoff om jobbsøking. Alle våre tilbud er gratis. Mer informasjon og stoff om jobbsøking: 13

13 Finn frem blant jobbannonsene PROSPEKT gir deg tipsene du trenger for å finne frem i kaoset av jobbannonser - i avisene, på nettet og i andre medier. Av Ken Hugo Jørgensen, Karrieresenteret Når du er klar for å begynne jobbsøkingen, er det naturlig å starte kartleggingen av arbeidsmarkedet med å lete deg frem til jobbannonsene i ulike medier. Riktignok regner man med at bare ca. 30% av alle stillinger besettes gjennom jobbannonser, men det er tross alt mange fordeler ved de gode, gamle stilling ledig-seksjonene: Du får oversikt over et bredt utvalg av jobber, arbeidsgivers behov og forventninger signaliseres gjennom stillingsannonsen, og prosedyren for å søke følger som regel et fast mønster. Problemet er at antall medier med jobbannonser er forvirrende stort, og det er ofte uklart hvordan de ulike aktørene er samkjørte. I tillegg er ofte jobbannonsene veldig kortfattede, noen ganger nærmest intetsigende. Derfor gjelder det å vite hva man gjør. Avisen fremdeles viktig Aftenpostens morgenutgave har tradisjonelt vært en viktig kanal for utlysning av stillinger, og er det fortsatt. Spesielt er søndagsutgaven en rik kilde til annonser, men også tirsdager og torsdager regnes som gode dager å annonsere i Aftenposten. Vær imidlertid klar over at ikke alle virksomheter ønsker å annonsere så bredt som mulig det kan være at de velger å annonsere bare i Klassekampen eller Dagens Næringsliv, fordi de tror at de mest interessante kandidatene for dem leser nettopp disse avisene. Søker du jobber i distriktene, er selvfølgelig lokalavisene aktuelle kilder. Er du på jakt etter en stilling i det offentlige, er Norsk Lysingsblad en publikasjon du må følge med i. Ofte kan du finne kortversjonen av en offentlig stillingsutlysning i en avis, mens Norsk Lysingsblad har fullversjonen. Mange aktører på nettet I de senere år har nettet og de mange stillingsdatabasene der blitt en stadig viktigere rekrutteringskanal for arbeidsgivere. Ofte benyttes utlysninger på nettet i kombinasjon med annonsering i avisene. Men vær oppmerksom på at en arbeidsgiver kan legge en utlysning direkte inn i en stillingsdatabase, som for eksempel aetat.no eller finn.no. Det betyr at det kan finnes jobber i en stillingsdatabase som ikke er utlyst noen andre steder. Per i dag er aetat.no landets største stillingsdatabase. Aetat tar daglig ut alle stillingsannonser fra de fleste av landets aviser, og legger dem inn i sin egen stillingsdatabase. I praksis betyr det at alle utlysninger som har stått i avisen, også er å finne på aetat.no, selv om de ofte kommer dit noen dager senere. Finn.no er nettversjonen av Aftenpostens trykte jobbilag, men vær oppmerksom på at det ikke er fullstendig sammenfall. Arbeidsgivere kan nemlig velge å annonsere bare i finn.no, bare i papirutgaven, eller begge steder. Som jobbsøker må du derfor følge med i begge. Søk smart Enten du er nyutdannet eller har noe fartstid i arbeidslivet, er det ikke sikkert du vet hva din kommende arbeidsgiver heter, eller hva stillings- 14

14 BASIC JOBBSØKING betegnelsen på din neste jobb er. Da blir det viktig å ikke låse seg til etablerte kategorier når du søker i stillingsdatabasene, som for eksempel biologi, administrasjon eller konsulent. Så i tillegg til å bruke slike kategorier, bør du bruke søkefeltet for fritekst, og tenke over hvilke ord som kan beskrive den jobben du er ute etter. Her kan du bruke det meste, enten det refererer til din kompetanse, eller preferanser du har. Noen eksempler: analyse, selvstendig, kommunikasjon, utadrettet, samfunn, ungdom, prosjekt, internasjonal. Stillingsdatabasen vil komme opp med alle annonser som inneholder søkeordene dine, uavhengig av bransje eller nivå. Dermed vil en del av jobbene være uaktuelle, men du vil også trolig finne relevante jobber og arbeidsområder du kanskje ikke var klar over fantes. Husk hjemmesidene Selv mindre virksomheter har som regel en hjemmeside på nettet. En del av dem benytter denne som rekrutteringskanal, og legger ut ledige stillinger på sidene sine. I noen tilfeller kan du finne jobber der som ikke er utlyst andre steder, verken i avisene eller i stillingsdatabaser. Hvis du ikke kjenner virksomheten på forhånd, kan gulesider.no være et godt hjelpemiddel for å finne dem. Hvis du for eksempel er interessert i å jobbe med undersøkelser eller meningsmålinger, kan du bruke dette som søkeord, og databasen lister opp relevante virksomheter for deg. Herfra kan du klikke deg videre inn på hjemmesidene deres. Større virksomheter, som Statoil og McKinsey, har gjerne en proaktiv rekrutteringsstrategi, og er alltid på jakt etter gode kandidater. Disse inviterer ofte til å legge inn en generell søknad elektronisk, og tar kontakt med deg dersom de finner din kompetanse interessant. Andre nettsteder Det finnes en del nettsteder som ikke representerer en bestemt virksomhet, men som dekker en bransje eller et arbeidsområde. I tillegg til publikumsinformasjon, nyheter og lignende, kan du også finne utlyste stillinger. Nettstedet global.no er et eksempel. Her finner du stillinger innen bistand og humanitært arbeid. Dersom du er interessert i internasjonalt arbeid, vil du også ha interesse av å sjekke ut Utenriksdepartementets sider (odin.dep.no/ud). Her vil du finne en oversikt over utlysninger fra UD, utenriksstasjonene, internasjonale organisasjoner og aspirantkurset. Et annet eksempel er elanit.no, hvis du er på jakt etter IT-jobber. Samleoversikter over stillingsdatabaser er forholdsvis lett å finne via vanlige søkemotorer på nettet. Fagtidsskrifter De fleste bransjer og yrkesgrupper har egne fagtidsskrifter, og mange av disse benyttes til annonsering av ledige jobber. Teknisk Ukeblad, Utdanning, Embla og Økonomisk forum har for eksempel ofte stillingsannonser som ikke rykkes inn andre steder og det samme gjelder for en rekke andre fagtidsskrifter. Her har du en god mulighet til å søke stillinger som er faglig relevante, og som ikke er bekjentgjort for hele Norge. En annen grunn til å lese fagtidsskrifter, er det generelle behovet du har for informasjon om fagmiljøer og bransjer i jobbsøkingen. Når du har funnet jobben du vil søke på, er det viktig at søknaden viser at du er faglig oppdatert, og har god forståelse av både bransjen eller sektoren, samt den virksomheten du søker hos. Sammen med årsrapporter og hjemmesider, er fagtidsskrifter da en svært god kilde. Slik leser du jobbannonsen > Finn annonsene i Karrieresenterets lokaler! For å gjøre jobbsøkingen enklere for deg, har vi på Karrieresenteret et daglig oppdatert klipparkiv over jobbannonsene fra Aftenposten, sortert på tema og fagområde. Vi har et stort utvalg fagtidsskrifter hvor du kan finne faglig relevante jobbannonser, og holder selvfølgelig Norsk Lysingsblad, som har alle offentlige utlysninger. Du er også hjertelig velkommen til å bruke våre fem student-pcer til å søke på nettet. 15

15 > Fortsettelse fra forrige side Slik leser du jobbannonsen Jobbannonsen er en viktig kilde til informasjon når du skal skrive CV og søknad. Men det er en kunst å lese annonser. En del av det som står, kan være vanskelig å få noe ut av, og mye av det du trenger å vite, står kanskje ikke i det hele tatt. Nedenfor finner du et eksempel på en god jobbannonse og en guide til hvordan du bør lese den. Overordnet informasjon om virksomheten. Sier noe om virksomhetens funksjon og langsiktige målsettinger. Kan ha betydning for din motivasjon for å søke hos nettopp denne virksomheten. Nærmere om rammene rundt stillingen. Tenk over hvordan dette stemmer med dine ønsker og ambisjoner. Spesifisering av ansvarsområder, arbeidsform og rollen den ansatte skal ha, samt konkretisering av arbeidsoppgaver. Hvordan stemmer dette med din personlige og formelle kompetanse? Praktisk informasjon. Hvis du lurer på noe angående stillingen, kan du ringe kontaktpersonen som står oppført. Men husk forbered deg skikkelig - den du ringer til har det ofte travelt. Spesifiserer må-krav og bør-krav til kvalifikasjoner. Tenk over at flere typer utdanning og erfaring kan være relevant og gjøre deg kvalifisert. Riktig motivasjon og personlighet er også viktige faktorer. 16

16 Hvor høyt sikter du? Konserntrainee posten.no Søknadsfrist 28. februar

17 FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN OM JOBBEN DE HAR I DAG Jonas Hultmann (35) Cand.polit. med hovedfag i pedagogikk og støttefagene psykologi og engelsk Lamin Manjang (40) Cand.polit. med sosialøkonomi, sosialantropologi og hovedfag i sosiologi Hva jobber du med nå? - Jeg jobber som koordinator i Oppdragsgruppen (OG) ved Pedagogisk forskningsinstitutt. OG består av fire relativt nyutdannede pedagoger som i samarbeid med instituttets faglige ansatte gjennomfører evalueringer og FoU-oppdrag. Kompetansen vår er hovedsakelig knyttet til det å skape gode betingelser for læring innen utdanningsfeltet. Herunder driver vi blant annet med evaluering av undervisning, av ulike utviklingsprosjekter og med gjennomføring av både kvalitative og kvantitative undersøkelser. Som koordinator har jeg blant annet ansvar for forhandling om oppdrag, at vårt budsjett overholdes samt fordeling av arbeidsoppgaver i forbindelse med gjennomføring av oppdrag. Jeg deltar også i gjennomføringen av enkelte oppdrag. Hvordan fikk du jobben? - Jeg var faktisk veldig heldig. Det var en av sensorene på min siste muntlige eksamen som spurte om jeg var interessert i jobben, hvilket jeg selvfølgelig var. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Jeg har stor nytte av mine kunnskaper i vitenskapsmetode når vi gjennomfører våre oppdrag. Det gjelder både når vi skal utforme spørsmål i forbindelse med en undersøkelse og ved analyse av et kvalitativt eller kvantitativt datamateriale. Siden fokuset i våre evalueringer er på kvalitet i utdanning/opplæring, bruker jeg ofte læringsteori, som er en viktig del av pedagogikkstudiet. Et slikt teoretisk perspektiv er nyttig både i forbindelse med studentevaluering av undervisning og evaluering av ulike kompetanseutviklings-prosjekter. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? - Hold deg kontinuerlig oppdatert i forhold til stillinger som utlyses slik at du ikke går glipp av relevante jobber. Bruk også ditt kontaktnett for hva det er verdt - fortell studiekamerater, venner og bekjente at du søker jobb og hva du har lyst å jobbe med. Regn også med at det tar tid og krever innsats for å finne den jobben du vil ha. Hva jobber du med nå? - Jeg er ansatt i Flyktningerådet som prosjektleder innen leirdrift. Jeg jobber med koordinering av ulike aktiviteter i flyktningleire i Liberia, hvor over en million mennesker er flyktninger i eget land etter fjorten år med krig. Flyktningerådet er ansvarlig for driften av ti leire, og i min stilling har jeg blant annet ansvar for sikkerhet, distribusjon av mat, medisinsk hjelp, vann og sanitære forhold. Dette skjer i samarbeid med ikke-statlige organisasjoner, myndigheter og andre FN-organisasjoner. Hvordan fikk du jobben? - Jeg jobbet først som miljøarbeider på et flyktningmottak i Oslo. Deretter fikk jeg en stilling som mottaksleder ved Oslo flyktningmottak på Løren, og det var mens jeg jobbet der at jeg ble kontaktet av Flyktningerådet. De ønsket å teste ut et teknisk og administrativt redskap for å kvalitetssikre driften av leirene de var ansvarlige for. Dette hadde jeg erfaringer med fra en tidligere jobb i Sierra Leone, og jeg regner med at det var derfor jeg ble vurdert som kandidat for stillingen. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Camp management i Liberia handler om mennesker i en helt annen kulturell kontekst enn det vi er vant til i Norge. Dette er mennesker som bor tett i tett og som lever på grensen av total fattigdom. Det er klart at det er vanskelig å få oversikten. Men min afrikanske bakgrunn og min utdannelse innen sosiologi har til sammen bidratt til å gi meg økt forståelse for mellommenneskelig interaksjon, også under slike betingelser. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? - Som nyutdannet vil du møte store utfordringer når du skal ut i arbeidslivet. Hvis du ikke får drømmejobben med én gang etter endt utdannelse, så ikke gi opp! Søk gjerne andre stillinger parallelt som kanskje ikke er like relevante, men som gir deg verdifulle tilleggskunnskaper. Ønsker du å jobbe utenlands, må du skaffe deg gode språkkunnskaper! 18

18 HVOR ER DU NÅ? Heidrun Reisæter (28) Cand.philol. med hovedfag i medievitenskap og humanistisk prosjektsemester Per Lauvås (30) Cand.scient. med hovedfag i informatikk (kommunikasjonssystemer) og adjunkt Hva jobber du med nå? - Jeg jobber som Management Trainee i Schibsted. Det vil si at jeg i løpet av en toårsperiode skal jobbe et halvt år hver i fire forskjellige Schibsted-bedrifter. Etter å ha vært i Aftenpostens annonseavdeling og i Bokkilden.no jobber jeg nå i Schibsted ASA med et prosjekt der Aftenposten, VG, Svenska Dagbladet og Aftonbladets annonseavdelinger skal begynne å selge SMS-tjenester i kombinasjon med avisannonser. Hvordan fikk du jobben? - Jeg søkte på trainee-stillingen da jeg var ferdig med hovedfag jul Etter tre intervjurunder fikk jeg jobben og begynte i Schibsted i mars Jeg tror at min orientering mot næringslivet gjennom humanistisk prosjektsemester og en hovedoppgave skrevet med utgangspunkt i praktisk arbeid i Hjemmet Mortensen bidro til å skille meg fra en del andre kandidater fra universitetet. I tillegg kunne jeg vise til ulike verv og aktiviteter ved siden av studiene, som sa noe om mitt engasjement og interesse for å ville være med å påvirke og lede. Men Schibsted tar inn veldig ulike profiler til trainee-programmet sitt, så det er vanskelig å peke på klare kriterier for at jeg fikk jobben. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Jeg tror egentlig ikke jeg bruker utdannelsen min så mye. Som trainee lærer jeg masse nytt for hvert sted jeg er jeg har kanskje lært å lære? Jeg har nytte av arbeidsmetoder jeg har brukt i løpet av studiene, som prosjektarbeid på humanistisk prosjektsemester, og selvstendig analyse da jeg tok hovedfag. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? - Forsøk å skaffe deg jobberfaring mens du studerer. Og ikke vær altfor kresen på førstejobb hvis du har lite erfaring fra før. Når du først er innenfor et sted er det lettere å vise hva du kan, enn når du bare er en av mange søknader i bunken. I tillegg tror jeg det er viktig å huske på at veldig mange jobber aldri lyses ut. Derfor blir det viktig å bygge og bruke nettverk. Hva jobber du med nå? - Nå jobber jeg i en av Norges ledende leverandører av nettbaserte læringsløsninger, Mintra AS. Jeg jobber som systemutvikler, og er med på å videreutvikle verktøy for utvikling og administrasjon av opplæring. Hvordan fikk du jobben? - Etter en periode på tre måneder med jobbsøking ble jeg tilbudt et engasjement av min tidligere sommerjobbarbeidsgiver. De trengte en utvikler som kjente til deres løsninger, og på den måten raskt kunne bli produktiv i arbeidet med disse. Etter seks ukers arbeid ble jeg tilbudt fast jobb. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Jeg er utdannet pedagog og informatiker. For tiden bruker jeg hovedsakelig min informatikk-utdannelse ettersom jeg programmerer. På sikt vil jeg nok få bruk for begge. Mintra er en bedrift med et tverrfaglig sammensatt arbeidsmiljø. Utvikling av gode e-læringsløsninger gir både pedagogiske og informatiske utfordringer. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? - Som nyutdannet med gode karakterer på hovedfagsnivå trodde jeg jobbsøkingen skulle bli en enkel affære. Det viste seg at markedet prioriterer erfaring framfor gode karakterer. Bedriftene ønsker seg (naturlig nok) personer som på kort tid kan sette seg inn i den aktuelle jobben. Informatikk-utdannelsen ved UiO legger stor vekt på en teoretisk forståelse av de viktigste ingrediensene i informatikk. Næringslivet ønsker personer med minimum 2-3 års praktisk erfaring med et knippe av ulike verktøy eller teknologier. Mitt viktigste råd går derfor til de som fremdeles er under utdanning: Skaff deg en relevant deltidsjobb/sommerjobb ved siden av studiene. På denne måten vil du få praktisk erfaring samtidig som du øker sannsynligheten for at denne arbeidsgiveren vil ansette deg når du er ferdig utdannet. Uten min erfaring fra sommerjobben i 2002 ville jeg sannsynligvis stått uten en relevant jobb i forhold til min utdannelse. 19

19 Vil du jobbe der det skjer? Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med kort vei til den politiske ledelse og gode utviklingsmuligheter. Hva gjør vi? Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken Samordner arbeidet med statsbudsjettet Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene Hva kan vi tilby deg? Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver Muligheter for faglig utvikling En arbeidsplass midt i sentrum Fleksible arbeidsordninger

20 Bli med ut i verden! Karrieresenteret introduserer i år et nytt tilbud til studenter og nyutdannede. I tillegg til de velkjente bedriftspresentasjonene her på universitetet, vil vi arrangere bedriftsbesøk ut i verden hos ulike virksomheter. Dette er et gratis tilbud der deltagerne møter opp på Blindern og blir kjørt til og fra med buss. Det første besøket gikk til Statkraft i januar og interessen var stor. Et tyvetalls realister reiste til Statkrafts lokaler på Lilleaker, hvor de fikk masse nyttig informasjon om jobbmuligheter, og god anledning til å se hvordan arbeidet foregår i praksis. Ut over våren vil det bli flere slike muligheter. - Dette er en ypperlig anledning for studenter og nyutdannede til å møte en aktuell arbeidsgiver og få innblikk i bedriften, dens virksomhet og ikke minst lære noe om hvordan en arbeidsgiver tenker i forhold til rekruttering av nyutdannede, sier nestleder ved Karrieresenteret, Gisle Hellsten. Han er opptatt av at nyutdannede må bli mer offensive og dyktige til å skaffe seg kunnskap om arbeidslivet og om konkrete interessante bedrifter. - Derfor oppfordrer vi også ulike studiemiljøer til å ta kontakt med Karrieresenteret dersom de ønsker å få til et besøk hos en bestemt bedrift. Så skal vi gjøre hva vi kan for å få det til. Vår erfaring er at mange virksomheter er svært interessert i å få en slik anledning til å møte nyutdannede akademikere og vise seg frem for dem. Pilene peker oppover Til glede for alle nyutdannede jobbsøkere fra universitetet er det optimisme å spore på arbeidsmarkedet. Det viser seg at mange arbeidsgivere planlegger å ansette nye medarbeidere i løpet av Dette kommer frem i målinger gjort i desember av Manpower og DnB NOR. De spør jevnlig hundrevis av arbeidsgivere og bedriftsledere om deres fremtidsperspektiver, og utarbeider på bakgrunn av dette sine barometre for arbeidsmarkedet. Manpowers arbeidsmarkedsbarometer viser at 12 prosent av arbeidsgiverne planlegger å ansette flere i 2005, mens 74 prosent vil holde bemanningen stabil. Optimismen gjelder alle sektorer, men det er i energisektoren, varehandel, hotell og restaurant og offentlig sektor at optimismen er størst. Dette er det mest positive resultatet Manpower har registrert siden de startet med slike målinger, og konsernsjef Terje Nygaard mener at det i noen sektorer nå vil bli konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Noe som understreker trenden, er at Manpower også kan fortelle om økning i antall vikaroppdrag som de formidler. Dette er gledelig for nyutdannede på leting etter en snarvei inn i arbeidsmarkedet. Optimisme De positive signalene bekreftes ytterligere av DnB NORs årlige bedriftsbarometer, som viser at 30 prosent av bedriftslederne tror de vil ansette flere i året som kommer. Optimismen i forhold til økt bemanning forklares med at den økonomiske situasjonen for mange virksomheter er bedret. To av tre bedrifter forventer økt omsetning, og mer enn halvparten tror de vil få økt lønnsomhet i Positivt for UiO-kandidater er at ved siden av Rogaland, er fremtidsoptimismen størst i Oslo. Aetat har også registrert økt sysselsetting den siste tiden. Men det er verdt å merke seg for nyutdannede at man ikke ser noen økning i antall stillingsannonser i avisene eller i Aetats database. Det vil si at mange jobber formidles gjennom andre kanaler. Da er det viktig å være offensiv, benytte nettverket sitt og bruke tid på å skrive åpne søknader. 21

21 Statoil rekrutterer mange nyutdannede til ulike fagområder. Følg med på Trainee-stillingene utlyses i januar og sommerjobbene i februar. Andre stillinger utlyses fortløpende.

22 Etterlyser minoritetsstudentene Universitetet i Oslo har opplevd en sterk økning av minoritetsstudenter. Likevel har få av disse funnet veien til Karrieresenteret. På spørsmål fra PROSPEKT om mulige grunner til dette, peker nestleder i Pakistansk Studentersamfunn, Tahseen Riaz, på manglende informasjon. - Karrieresenterets tilbud er for dårlig kjent i miljøene, sier hun. Karriereveileder Ken Hugo Jørgensen er enig at informasjonen kan bli bedre, og ønsker samtidig flere minoritetsstudenter velkommen. - På Karrieresenteret er vi godt kjent med at mange studenter med minoritetsbakgrunn sliter med å få en relevant jobb etter studiene. Vi har derfor satt et ekstra fokus på problemstillingen, og håper at flere studenter med minoritetsbakgrunn vil bruke våre tilbud når de er på jobbjakt, sier Jørgensen. Ikke spesialtilbud Karriereveilederen mener det er flere ting den enkelte kandidat bør gjøre for å lette overgangen fra studier til arbeid. - Jeg vil oppfordre flere studenter med minoritetsbakgrunn til å benytte seg av Karrieresenterets kursog veiledningstilbud, helst i god tid før siste eksamen. Vi har forsøkt å arrangere egne kurs for denne gruppen, men vi innser at det kan virke stigmatiserende å lage spesialtilbud for en bestemt gruppe. Nå forsøker vi heller å legge til rette for at også minoritetsstudenter skal få dekket sine behov gjennom våre regulære kurs- og veiledningstjenester, sier Jørgensen. Velges bort På spørsmål om hva som kan være årsakene til at mange minoritetsstudenter opplever arbeidsmarkedet som vanskelig og lite tilgjengelig, trekker han frem fasttømrede rekrutteringsmønstre. - Arbeidsgivere har en tendens til å velge det kjente og trygge fremfor å ansette noen med annen kulturell bakgrunn. Jeg sitter ikke med inntrykk av at arbeidsgivere bevisst velger bort kandidater med utenlandsk klingende navn, men jeg tror at mange av dem ubevisst velger kandidater som er mest mulig like dem selv. Nøkkelen Jørgensen fremhever at det er svært viktig å mestre jobbsøkingsteknikkene, og oppfordrer alle til å sette seg inn i hvordan man presenterer seg selv og sin kompetanse. - En godt spisset søknad, som viser at kandidaten har god forståelse for hva jobben går ut på og hva en selv kan bidra med, kan være nøkkelen til å skyte blink, forteller Jørgensen. Minoriteter i fokus på UiO Sharam Alghasi er leder for prosjektet Minoriteter i fokus i Akademia (MiFA) ved UiO. Han understreker hvor viktig det er at den enkelte student benytter seg av de tilbud som finnes på universitetet. - For å gjøre tilbudene bedre kjent, må Karrieresenteret og prosjekter som MiFA spille på lag med de ulike etniske minoritetsstudent-foreningene. Karrieresenteret og MiFA skal gjøre sin del av jobben, men det er viktig at også studentene selv kommer på banen, avslutter Alghasi. Av Gisle Hellsten, Karrieresenteret

Dårligere tider - også for akademikere?

Dårligere tider - også for akademikere? Dårligere tider - også for akademikere? Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr.2. Våren 2003 Gjestespalten: Kristin Clemet - Vi må utnytte akademisk kompetanse på en ny måte! Bransjeintervjuet:

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 Jobbsøking Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 1. Stillingsannonser... 2 Hvorfor lese stillingsannonsen grundig?... 2 Hva må jeg se etter i annonsen?... 2 2. Slik finner du de ledige jobbene...

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Senter for yrkeskvalifisering. Tilbud om omstillingstjenester høsten 2013

Senter for yrkeskvalifisering. Tilbud om omstillingstjenester høsten 2013 Senter for yrkeskvalifisering Tilbud om omstillingstjenester høsten 2013 TILBUD OM OMSTILLINGSTJENESTER HØSTEN 2013 Senter for yrkeskvalifisering ønsker å tilby vår kompetanse ved å bistå deg i prosessen

Detaljer

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 KJELSETH CONSULTING AS Daglig leder, eier og eneste ansatte er meg Stiftet 1.1.2006 under

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

KarriereDagen SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV

KarriereDagen SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV KarriereDagen Karrieredager er en gyllen anledning til å knytte kontakter og finne ut hvor din kompetanse er etterspurt. Bruk dagen for alt den er verdt, oppfordrer lederen

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov «Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov Professor Oddrun Samdal Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Vardekonferansen 29.-30. september 2014 Hva vektlegger

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering. Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk

Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering. Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk Karrieresenteret Etablert i 2005 3 faste stillinger, 3 på prosjekt Skal lokaliseres sentralt

Detaljer

Hvordan veilede for at eleven skal velge rett?

Hvordan veilede for at eleven skal velge rett? Hvordan veilede for at eleven skal velge rett? Rønnaug Tveit, daglig leder Hvor er vi og hva gjør vi? Individuell karriereveiledning Drop in: CV/søknad/kjappe spørsmål Jobbsøkerkurs Intervjutreningskurs

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Kursholder: Bjarte Horn Rådgiver NITO Kompetanse

Kursholder: Bjarte Horn Rådgiver NITO Kompetanse Jobbsøkerseminar Kursholder: Bjarte Horn Rådgiver NITO Kompetanse Hva er NITO? Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer Muligheter og sikkerhet 50.000 medlemmer www.nito.no ..og som medlem

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Trainee Ringerike spennende karrieremulighet for nyutdannede

Trainee Ringerike spennende karrieremulighet for nyutdannede Trainee Ringerike spennende karrieremulighet for nyutdannede Ringeriksregionen er i vekst og tilbyr mange spennende jobbmuligheter for personer med høyere utdanning Trainee Ringerike er et nyutviklet samarbeid

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo DISKRIMINERINGENS OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad /Fafo BLD, 10. januar 2012 Et unikt metodisk design Kombinasjon av et felteksperiment

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Arbeidslivsrelevans i studieløpet

Arbeidslivsrelevans i studieløpet Arbeidslivsrelevans i studieløpet Samarbeid mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Karrieresenteret Bakgrunn og mål Eksisterende samarbeidstiltak studentrettede kurs Erfaringer så langt

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD HER FÅR DU SVAR PÅ: HVORDAN SØKER DU LÆREPLASS?... s. 3

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Leveringsbetingelser. ABC Personell Vikar- og rekrutteringsbyrå AS

Leveringsbetingelser. ABC Personell Vikar- og rekrutteringsbyrå AS Leveringsbetingelser ABC Personell Vikar- og rekrutteringsbyrå AS ABC Personell AS Storgaten 39 0182 Oslo Telefon: 22 98 93 90 Telefaks: 22 98 93 91 E-post: adm@abcpersonell.no LEVERINGSBETINGELSER Dette

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Tre stillingsannonser

Tre stillingsannonser Tre stillingsannonser Rektor, kontormedarbeider og renholder Endres i topp-/bunntekst Rektor, Levanger kommune Vi søker etter rektor til Grøtta grunnskole. Skolen ligger i Levanger kommune. Levanger byr

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM?

KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? KULTURARBEIDSPLASSER HVA SNAKKER VI OM? HVEM SNAKKER VI OM? Hvor finnes kulturarbeidsplassene? Offentlig sektor Privat sektor Frivillig sektor Kultur og næring? Kulturnæringer? Kulturskoler Bibliotek Museer

Detaljer

Manpower 2015 Voksenopplæringssenteret 9. Oktober 2015

Manpower 2015 Voksenopplæringssenteret 9. Oktober 2015 Manpower 2015 Voksenopplæringssenteret 9. Oktober 2015 Hvordan komme seg inn på arbeidsmarkedet? v/aase Askvig Berg Tuesday, December 01, 2015 Tema for dagen - Arbeidsmarkedet - Hvor finnes jobbene? -

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Meråker videregående - Årsmelding for 2012

Meråker videregående - Årsmelding for 2012 Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2015 Ref. nr.: 14/82124 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til møte med A 22. august 2008, og formell klage av 8. september

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 2. april 2009 Ref. nr.: 08/40828 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 14/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer