kunnskap FP- dag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kunnskap FP- dag http://fp-dag.uib.no"

Transkript

1 Utdrag frå programmet: Biblioteket i Aleksandria: historien og myten Fra blåbær til medisin fargestoffer i frukt og grønnsaker Hvordan vil finanskrisen påvirke norsk økonomi? Med brunsnegl på menyen har Iberiaskogsnegl naturlige fiender? Øst-Asia - språk, kultur og historie Holbergmuseet endelig i Bergen kunnskap betre skule FP- dag fredag 6. februar

2 Videreutdanning via.uib.no IMP kommunikasjon Sviggum, Foto: yaymicro.no 2009 Forord V elkommen! Berit Rokne nettstudium Filosofi for vg. skole, videreutdanning til Historie og filosofi programfag Helseledelse Helseøkonomi Italiensk begynnerkurs JAVA I / JAVA II ( objektorientert programmering ) Korrupsjonsgranskning Kunsthistorie Kvalitetsforbedring i helsetjenester Matkultur: Tradisjon og nyskaping Symbol og mening Norsk som andrespråk ( for innvandrere ) Norge som innvandringsland, emne I : Interkulturell kommunikasjon Følg med på via.uib.no eller kontakt oss på no eller telefon kombinert /samlinger med nettstøtte samlinger Operativ psykologi Politisk kartlegging i felt / Feltmetodikk Saksbehandling i offentlig forvaltning Sikkerhets- og risikoanalyse Spansk Latinamerikansk historie Spansk Latinamerikansk litteratur Spansk begynnerkurs Suzuki lærerutdanning fiolin nivå 2/3 Tysk språk, fordypning Tysk årsstudium, Grunnemne i tysk språk I Tysk årsstudium, Tyskspråklig kultur Valgobservasjon, internasjonal Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til Faglig-pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen (UiB). Jeg er stolt av å kunne tilby dere et bredt og spennende program preget av faglig tyngde og aktualitet. Faglig-pedagogisk dag har blitt en svært viktig arena for UiB. Vi kaller oss et forskningsuniversitet. Med det mener vi ikke bare at alle våre fagmiljøer driver aktiv, internasjonal forskning. Det betyr også at studentene får nærkontakt med forskningen fra første studiedag og gjennom hele studieløpet. Akkurat som god undervisning er basert på ny forskning, er gode studenter en forutsetning for fornyelse av forskningen. Kunnskapen ved forskningsuniversitetene er ikke statisk, men utvikler seg hele tiden i dialog med samfunnet og i et nettverk av forskere fra hele verden. Faglig-pedagogisk dag er en del av denne store prosessen som utvikler kunnskap og skaper ny viten. Her har vi muligheter til å utveksle erfaringer, fortelle om nye oppdagelser og få innspill som igjen kan være spiren til gode forskningsprosjekter. Vi håper dagen i dag vil inspirere og oppdatere til beste for formidlingsarbeidet i skolen. Forskerne ved UiB er svært motiverte til å delta og ser frem til å dele sin siste forskningsoppdaterte kunnskap med dere. Den store tematiske variasjonen i programmet gjenspeiler den faglige bredden av forskning og utdanning som foregår hos oss. Det som binder oss sammen på tvers av faggrensene er en streben etter å bedrive førsteklasses forskning, formidling og utdanning. Samtidig er ikke dette bare en dag der formidling står i høysetet, det er også en møteplass for dialog om utfordringer i skolehverdagen. Vi ønsker faglige innspill og råd om hvordan UiB kan bli bedre til å dele og formidle kunnskap. I tillegg håper vi at dere vil bli smittet av vår entusiasme for forskning og sannhetsøking. Kanskje kan dagen i dag inspirere dere til å bruke mer forskning i egen undervisning? Verden står overfor en rekke store utfordringer, som krever vitenskap og engasjert forskning for å løses. Deres elever er framtidens forskere. Fortell dem det! Med ønske om at dere alle får en utbytterik dag både faglig og sosialt god fornøyelse! Berit Rokne Viserektor for utdanning 3

3 Praktisk informasjon Yrkesretta etterutdanning sidan 1990 Sidan 1990 har SEVU Senter for etter- og vidareutdanning vore Universitetet i Bergen sin hovudaktør for utvikling og drift av tiltak innan etter- og vidareutdanning. Målet med denne aktiviteten er å gjere institusjonen sin breie kompetanse innanfor sine fagområde betre tilgjengeleg gjennom tilbod som er tilrettelagt med sikte på yrkesaktive deltakarar. Skuleverket har vore ei viktig målgruppe, både gjennom direkte oppdrag og ved at mange av tilboda har hatt si hovudinnretting mot lærarar. Fagleg-pedagogisk dag som har vore arrangert i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Utdanningsforbundet sidan 1992 er eit døme på Universitetet i Bergen si verksemd retta mot skuleverket. Innhald Forord... 3 Gjennomføringa av tilboda er normalt på deltid og undervisningsaktiviteten kan være basert på fjernundervisning, samlingar på frå ein dag til ei veke og liknande. Tilboda er oftast opne, med individuell påmelding, men kan òg være organisert som oppdrag frå ei einskild bedrift, etat e.l. Praktisk informasjon... 5 Bymuseet i Bergen Bergens Sjøfartsmuseum... 8 Det humanistiske fakultet... 8 I vår kurskatalog: via.uib.no finn du oversikt over alle opne tilbod innan etter- og vidare utdanning ved UiB. Det juridiske fakultet...16 Det matematisk-naturvitskaplige fakultet E-post: telefon: Det medisinsk-odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet...25 Det samfunnsvitskaplige fakultet Firmapresentasjoner Si pronto Læremiddelutstilling...33 til innføringskurs i italiensk! Innføringskurs i italiensk (ITAL600) skal gje grunnleggjande opplæring i moderne italiensk både munnleg og skriftleg på grunnlag av ein komplett lærepakke. Undervisninga er nettbasert i form av nettforelesingar og lærarstyrte grupper. Det er to samlingar i Bergen, kvar på to dagar, i løpet av kurset. Den siste av samlingane er obligatorisk med munnleg eksamen. Meir informasjon finn du på via.uib.no Læremiddelutstillinga: 09:00 15:00 Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1 Praktisk informasjon: Vi vil gjere det vi kan for å skaffe alternative forelesingar for dei som måtte bli avlyste. Endringar blir kunngjort på internettsida: Oversyn over forelesingsstader og opningstider i kantinene finn du på baksida av programmet. Komitéen for fagleg-pedagogisk dag 2009 Det medisinske fakultet: Anders Birger Sviggum Det matematisk-naturvitskaplige fakultet: Kristin Kalvik IMP kommunikasjon Sviggum, Foto: Photos.com Nettside: via.uib.no Fagforelesingar: 09:00 15:00 Oversyn over tilbod frå institutt, museum og senter finn du på dei neste sidene. Foreles ingane er opne og gratis. Fleire fagmiljø kan gi forelesingar innanfor same fagområde. Les difor alle tilboda. Det humanistiske fakultet: Inger Marie Hatløy Det juridiske fakultet: Randi Stoltz Det samfunnsvitskaplige fakultet: Utdanningsforbundet Hordaland: Marit Helle og Mildrid Kronborg Økland Opplæringsavdelinga i Hordaland Fylkeskommune: Sigrid Hiller Sekretariat: Kari Sørstrømmen, SEVU Kristen Meling, IMP Kommunikasjon, tlf Det psykologiske fakultet: Frode Randal 5

4 Velkommen skal du være til et familie-eiet hotell! Hotel Park på Nygårdshøyden i Bergen er kjent for stil, varme og sjarme. Bymuseet i Bergen Bryggens Museum / Bergen Skolemuseum Holbergmuseet endelig i Bergen 09:15 11:00 Lille Øvregate 38 Konservator Torbjørn Akslen Bling-Bling-smykker, drakt og drakttilbehør som identitetsskapere i middelalderen Harald Hårfagres gt. 35 N-5007 Bergen Tel.: Fax: (Bredbånd sentral) Norsk Lektorlag Den 29. oktober 2008 åpnet Holbergmuseet dørene i den gamle Latinskolen i Bergen, i samlokalisering med Bergen Skolemuseum. Ludvig Holberg er Latinskolens mest berømte elev, og i Holbergmuseet presenteres den fascinerende komedieforfatteren, historikeren og opplysningsmannen, fra han var ung elev i Bergen til han døde som rik og berømt forfatter på sitt store gods i Danmark, omgitt av egne og andres bøker, og av minner fra sine dannelsesreiser i 1700-tallets Europa. I stemningsfulle og utradisjonelle utstillingsrom får du stifte bekjentskap med et mangfoldig, intelligent og humoristisk menneske. Auditoriet Bryggens Museum er en fagforening for akademikere i mange yrker I mai 2009 åpner Bryggens Museum / Bymuseet i Bergen en utstilling rettet mot ungdom. Ved bruk av design og spesialkomponert musikk, begge deler produsert av anerkjente utøvere som appellerer til ungdommen, ønsker vi å formidle hvordan mennesker skaper og uttrykker identitet og tilhørighet gjennom bruk av ytre materielle faktorer. Gjennom presentasjon av blant annet arkeologisk materiale ønsker vi å vise at avstanden til mennesker i middelalderen kanskje ikke er så stor. Foredraget vil presentere tankene bak prosjektet og smakebiter av de virkemidlene vi tar i bruk. Middelalderen var langt fra grå og trist! Konservator Janicke Zehetner Våre primære oppgaver er: å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår Auditoriet Bryggens Museum Bygningsvern; kulturminnevern til hverdags Bygningsvernleder Bjarte Gullachsen å være en pådriver i utdanningspolitiske spørsmål å arbeide for å heve det faglige nivået i norsk skole å sikre høyt faglig nivå på akademisk utdanning Bryggens Museum En magisk tid Hekser og prosesser Omvisning i utstillingen som handler om tiden før hekseprosessene. Museumspedagog Knut Høiaas Keysers gate 5, 0165 Oslo Telefon: Faks: E-post: Nettside: 6 7

5 Bergens Sjøfartsmuseum Griegakademiet Institutt for musikk Kulturmøte, innvandring og utvandring Båtfolket Bergens Sjøfartsmuseum Foredrag om ny utstilling og undervisningstilbud på Bergens Sjøfartsmuseum. Om hvordan båten har vært brukt i etterkrigstiden til å krysse hav for å skape en ny fremtid. Stikkord er Vietnamkrigen, Tampasaken og drømmen om Europa i dag. 10:15 12:00 G. Sævigs Sal Griegakademiet Lars Hilles gt. 3 4 sanger 4 metoder med utgangspunkt i det nye barnesangverket Primera Elisabeth Vannebo og Ruth Nonseid har gjennom flere års samarbeid holdt konserter for barn. De har lekt med ulike musikalske elementer for å utvikle sangen. Universitetslektor Elisabeth Vannebo Musikklærar Ruth Nonseid Undervisningsleder/arkeolog Bård Gram Økland 11:15 11:45 Bergens Sjøfartsmuseum Utvandringen til Amerika Vi gir en kort innføring i emnet, samt en gjennomgang av museets undervisningstilbud knyttet til utvandringen. Undervisningsleder/arkeolog Lilli Ingvaldsen Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Samisk kultur og språk: frå demonisering og usynleggjering til Kunnskapslyftet Del 1: Samisk religion, livssyn og etikk Ørkenen Sur Bergens Sjøfartsmuseum Det gikk ikke like godt med alle som utvandret til Amerika. Under depresjonen på 1930-tallet levde mange i slummen i New York, populært kalt ørkenen Sur. Historiker Roger Kvarsvik Bergens Sjøfartsmuseum 09:15 11:00 Auditorium B Krigen mot siouxene: nordmenn mot indianere Historiker Karl Jakob Skarstein I «Opplæringa i grunnskulen: prinsipp og retningslinjer» står det m.a.: «Samisk er ein del av den felles norske og nordiske kulturen som alle elevane skal bli kjende med.» [ ] «Samisk kultur og samfunnsliv er ein viktig del av den felles kulturarven som alle elevar i grunnskulen skal ha kunnskap om. Samisk kultur, språk, historie og samfunnsliv er derfor ein del av det felles lærestoffet i ulike fag.» Denne dobbeltforelesinga (på svensk) tek opp nokre sider ved endring og kontinuitet i samisk livssyn frå 1600-talet og til idag med fokus på fire tema: (1) landskapsoppfatting, (2) synet på liv og daud, (3) namn og identitet, og (4) joiken som minnekunst. Professor Håkan Rydving Det humanistiske fakultet Del 2: Samisk språk Senter for vitenskapsteori Hva er kritikk? Auditorium 3 Foredraget vil belyse forskjellige måter samfunnsteoretikere har vært kritiske til samfunnet på. Hva er den opprinnelige betydning av begrepet kritikk, og hvordan har kildekritikk blitt tolket bl.a i historievitenskapene og i litteraturvitenskapen. Stipendiat Jørgen Pedersen 8 12:15 14:00 Auditorium B I «Opplæringa i grunnskulen: prinsipp og retningslinjer» står det m.a.: «Samisk er ein del av den felles norske og nordiske kulturen som alle elevane skal bli kjende med.» [ ] «Samisk kultur og samfunnsliv er ein viktig del av den felles kulturarven som alle elevar i grunnskulen skal ha kunnskap om. Samisk kultur, språk, historie og samfunnsliv er derfor ein del av det felles lærestoffet i ulike fag.» Denne dobbeltforelesinga (på svensk) gjev ei kort innføring i grunntrekka i samisk og i dei samiske skriftspråka med fokus på nordsamisk. Dessutan presenterer den eit oversyn over den samiske språksituasjonen i dag. Professor Håkan Rydving 9

6 Å undervise «objektivt, kritisk og pluralistisk» i RLE 09:15 11:00 Seminarrom K Læreplanen i det nye faget RLE (Religion, livssyn og etikk) understreker at «undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk» og behandle alle religioner og livssyn «på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold». Seminaret vil presentere ulike metoder og gi praktiske eksempler på objektiv, kritisk og pluralistisk religion- og livssynsundervisning i grunn skolen. Eksemplene vil særlig konsentrere seg om undervisning i hinduisme. Det vil også bli god tid til diskusjoner og dialog med utgangspunkt i lærernes egne erfaringer og spørsmål. Førsteamanuensis Wanda Alberts Førstelektor Karina Hestad Skeie Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ( FOF ) Historiens filosofi og filosofiens historie 10:15 12:00 Auditorium 3 Religion og turisme ved Johanneskirken Auditorium 3 Mange religiøse steder brukes som turismeattraksjoner. Johanneskirken på Nygårdshøyden er et eksempel. Det er langt flere turister som oppsøker denne kirken enn troende om sommeren. Hva gjør disse turistene i kirken? Hvordan opplever de kirken? Hva mener de om den? Vi skal drøfte disse spørsmål med utgangspunkt i et feltarbeidsprosjekt sommeren Professor Michael Stausberg Vitenskapelig assistent Janemil Kolstø Førstelektor Egil H. Olsvik Institutt for fremmedspråk Øst-Asia; språk, kultur og historie Det felles verdigrunnlaget; om de historiske m otsetningene i Øst-Asia Palmyra og det omliggende territorium 09:15 11:00 Auditorium Studentsenteret Palmyra var i antikken en af de vigtigste byer på karavanruterne mellem øst og vest. Byens rolle belyses ud fra resultaterne af det fælles syrisk-norske feltarbejde nord for Palmyra. 09:15 11:00 Auditorium E Professor Jørgen Christian Meyer Auditorium Studentsenteret Med kartportalen BerGIS kan du finne opplysningar om hus, grunn og folk i Bergen frå 1686 til Gjennom ulike kjelder kan vi følgje tett både enkelthusa og dei som budde der. (http://noa.uib.no/kart/bergisv2/ viewer.htm) BerGIS er ein døropnar til historisk kunnskap og konstruksjon. Portalen opnar for individuell og prosjektorientert undervisning i fleire fag. Førsteamanuensis Arne Solli Øst-asiatisk sivilisasjon er gammel og rikholdig og kunnskap om den er viktigere enn noensinne. Landene i området - Kina, Japan og Korea - deler et konfusianistisk verdigrunnlag og har også mange begreper og skrifttegn felles. Historien deres er tett sammenvevd og er preget av både samkvem og sterke motsetninger, ikke minst i løpet av de siste 100 år. Førstelektor Benedicte Mosby Irgens Ber GIS et nytt undervisningsverktøy? Det nye programfaget Historie og filosofi bærer i seg uløste spenninger knyttet til å forene to fagtradisjoner; historie med sitt empiriske, faktabaserte grunnlag og filosofi som søker erkjennelse av mer overhistoriske, allmenne gyldigheter for menneskelig liv. Denne forelesningen vil undersøke dette spenningsforholdet og tilby en kanskje overraskende perspektivering gjennom 9. bok i Aristoteles poetikk, for så å foreslå at hermenutikken godt kan danne et grunnlag for all historisk tenkning. Det er alltid «Jeg» som forholder meg til det som er kommende gjennom klargjøringen av min egen forståelse og erindring. Hvis dette er riktig, hvilke følger kan det så få for et syn på historiedidaktikk i skolen? Japansk som fremmedspråk 12:15 14:00 Auditorium E Japanskfaget ved UiB har hatt en markant økning i studentantall de siste 10 årene. For de unge internettgenerasjonene er Japan bare et tastetrykk unna og interessen for japansk populærkultur, som popmusikk og tegneserier er sterk. I det siste er også interessen for kinesisk språk i vekst. Tiden kan være inne for å tilby et øst-asiatisk språk som 2. fremmedspråk også i ungdomsskolen og ved flere videregående skoler enn idag. Førstelektor Benedicte Mosby Irgens 10 11

7 Auditorium D El uso de cortometrajes en la clase de ELE Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier Vi ser på bruk av kortfilmer, trailere og musikkvideoer og hvordan disse kan utnyttes i spanskundervisningen i skolen til kreativ skriving, lytteøvelser m.m. Norske navn Førsteamanuensis Åse Johnsen Elevers fornavn 12:15 14:00 Auditorium D La guerre d Algérie et la mémoire collective des français Algerie-krigen var lenge noe franskmenn ville glemme og derfor ikke snakket om. På 2000-tallet ble det ny debatt om den «skitne» krigen. Forelesningen vil særlig referere til filmens framstilling av krigen. Auditorium 4 Professor John Kristian Sanaker The BOARDER question in Northern Irish English. Rural influence on urban varieties Auditorium Q Recent changes in urban Northern Irish English appear in many cases to originate in rural dialects. Some of them have then been taken up by urban vernacular speakers in Belfast, before diffusing into other, smaller urban communities. Social change in the north of Ireland over the last 30 years has also led to re-evaluation of many of these features. The spread of several innovations broadly follows the kind of gravity mechanism observed in other parts of the English-speaking world, but is also affected by social factors such as the ethnic composition of the community in question and the attitudes of speakers towards particular innovations and their users. This talk focuses particularly on the dynamics arising from relations between the two largest cities in the region, Belfast and (London)Derry. Professor Kevin McCafferty Auditorium 4 13:15 15:00 Auditorium 3 Førsteamanuensis Torgeir Skorgen Professor Knut Venneslan 12 Førsteamanuensis Ole-Jørgen Johannessen Amanuensis Ivar Utne Finst det typiske hordalandsord? Kor mange ord i det norske språket har oppstått i Hordaland? Ei drøfting av ordtilfanget i Hordaland: Om heimleg ordtilfang i høve til importord-tilfang. Professor Gunnstein Akselberg Elevers etternavn Auditorium 4 Auditorium 4 Eksil, integrering og inkludering: tilrettelegging for minoritetselevar i skulen Mange elevar med flyktningbakgrunn har med seg ein livsbagasje som skapar særlege utfordringar for trivsel og læring i møtet med den norske skulekvardagen. Det har hittil vore mykje fokus på kulturskilnader og kulturforståing, eller såkalla kultursensitivitetstrening. I denne forelesinga vil vi argumentere for at eksilsensitivisering, i tydinga innsikt i normale reaksjonar på flukt og eksilfasar, kan vere vel så viktig kunnskap for medelevar og tilsette i forhold til å nå skulen sitt mål om individuelt tilrettelagt læring. Korleis og i kva form kan slik kunnskap best formidlast til medelevar og tilsette? Kan t. d. lesing av eksillitteratur bidra til auka forståing? Desse og andre spørsmål vil bli drøfta. Typer fornavn som er i bruk hos dagens skoleelever, både navn med norsk tradisjon og nyere navn i landet. Auditorium A Auditorium A Vanlige etternavn i Norge. Etternavn fra andre land. Mellomnavn. Doble etternavn. Førsteamanuensis Ole-Jørgen Johannessen Amanuensis Ivar Utne Namn på bergenske handelsverksemder og institusjonar Namn på butikkar, retaurantar, kafear, fast food-sjapper, kioskar, firma, kjøpesenter og institusjonar. Professor Gunnstein Akselberg Amanuensis Ivar Utne Om Henrik Ibsens Brand og Søren Kierkegaard Var Kierkegaard modell for Brand, og i hvilken forstand kan Kierkegaards filosofi sies å komme til uttrykk i Brand? Professor Eivind Tjønneland Komedie og tragedie i Ibsens Brand Hadde Vinje rett da han kalte Brand «subjectiv tragisk og objectiv komisk»? Professor Erik Bjerck Hagen 13

8 Norsk vitalisme litteratur og livsdyrking Auditorium D ASKeladden Morsmålstransfer i norsk innlærerspråk Hvilken rolle spiller vitalismen i norsk litteratur? Gjennom nedslag i Hamsun, Vesaas og andre skal det drøftes hvilken betydning vitalismen som filosofisk, kunstnerisk og ideologisk impuls har i norsk litteratur i årene Filsofisk spiller vitalismen en viktig rolle i Europa i perioden rundt århundreskiftet (Nietzsche, Bergson), men i Norge skjer formidlingen av disse filosofiske ideene i stor grad gjennom kunst og litteratur. Forelesningen diskuterer hvordan dette tankestoffet nedfeller seg i litteraturen, og om hvilke forbindelser det er mellom en idémessig opptatthet av, en eksplisitt tematisering av og en litterær praktisering av vitalismen. Spørsmålet om hvordan morsmålet påvirker innlæring av et andrespråk er fremdeles sentralt i andrespråksforskningen. Forskningsresultatene er delvis motstridende og usikre. Et problem for andrespråksforskningen i Norge til nå har vært at datagrunnlaget mange prosjekter har vært basert på, har vært for begrenset. Dette problemet kan vi nå møte ved å ta i bruk det elektroniske korpuset ASK (Norsk andrespråkskorpus). Korpuset inneholder bl.a. tekster fra 10 ulike morsmålsgrupper. Omfanget av korpuset, og de søkemuligheter korpuset har, gir oss mulighet til en ny metodisk tilnærming til studier av spørsmålet om morsmålstransfer når andrespråket er norsk. Førsteamanuensis Eirik Vassenden Presentasjon av prosjektet og prosjektets relevans for skolen Olav Duuns Medmenneske Auditorium D Kan det være nødvendig å ta for seg Olav Duuns Medmenneske (1929) enda en gang? Ja, det kan det, og denne gangen for å la romanen belyse typiske trekk ved Duuns litterære metode. Auditorium Studentsenteret Stipendiat Grethe Syéd Auditorium A Professor em. Asbjørn Aarseth Tid og tempus i innlærerspråk og lærebøker i norsk for utlendinger Auditorium Studentsenteret Vennskap og kjærlighet hos Wergeland Auditorium A «Det var en mørk og stormfull natt» litt om norsk gotikk 14:15 15:00 Auditorium D Hva kjennetegner gotiske tekster på norsk? Med hvilken hensikt anvender forfattere gotikksjangeren? Hvilke grenser synes disse tekstene å overskride? Foredraget vil gå til tekster av Maurits Hansen, Ragnhild Jølsen, Sigurd Mathiesen m.fl. i et forsøk på å besvare disse spørsmålene. PhD stipendiat Ann-Kristin Kleppe Helland Modalitet i innlærerspråk og lærebøker i norsk for u tlendinger PhD stipendiat Snorre Karkkonen Svensson I forlengelsen av jubileumsåret for Wergeland 2008 tar forelesningen opp et sentralt og aktuelt tema hos denne forfatteren; vennskap, kjærlighet og kjønnsforståelse. Særlig vil forelesningen kommentere hovedverket Skablesen, Mennesket og Messias. Førsteamanuensis Jørgen Sejersted Tekstene i ASK-korpuset og nivåbeskrivelser i forhold til det europeiske rammeverket Post doc. Cecilie Carlsen Det moderne gjennombrotet i mediehistorisk perspektiv Var det Georg Brandes som skapte moderniteten i nordisk litteratur? Det er på tide å finne eit alternativ til den tradisjonelle oppfatninga i dansk og norsk tolking av dei nye tendensane i 1870-åras litteratur. Prosjektleder Kari Tenfjord Biblioteket i Aleksandria; historien og myten Auditorium B Biblioteket i Aleksandria var antikkens største og mest berømte boksamling. Førsteamanuensis i gresk Gjert Vestrheim vil i dette foredraget fortelle hva vi vet og ikke vet om biblioteket, om dets opprinnelse og hvordan det ble drevet, om hva det inneholdt og hvordan det ble ødelagt, og hvordan det har seg at vi tross alt har bevart en del av de bøkene som sto i dette biblioteket. Førsteamanuensis Gjert F. Vestrheim Førsteamanuensis Lars Rune Waage 14 15

9 Det juridiske fakultet Seminarrom 2 Hva er egentlig «subprime» og hvorfor taper norske banker på sviktende betalingsevne hos amerikanske låntakere? Foredraget vil på en relativt lettfattet måte forklare hvilke mekanismer som ligger under det som utløste den globale finanskrisen, og hvordan norske banker og ikke minst norske kommuner kunne tape store penger på at amerikanere med lav kredittverdighet ble tilbudt lån det viste seg de ikke greide å betjene. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bjerknessenteret for Klimaforskning Auditorium 1 Fortidens, nåtidens og fremtidens skoger i Hordaland sett i lys av klimaendringer Stipendiat Hans Fredrik Marthinussen Kunnskapspakke om rettsstaten Seminarrom 2 Daglig snakker vi om rettsstaten og rettsstatsprinsipper, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Men hva mener vi egentlig med disse begrepene, og hva betyr det for hver enkelt av oss at vi lever i en rettsstat? Er det en nødvendig sammenheng mellom rettsstat, demokrati og menneskerettigheter? Hvordan har rettsstaten utviklet seg gjennom århundrene? Rettsstatsprinsippene er i dag mer aktuelle enn noen gang, ikke minst på grunn av terrorisme og andre nye former for internasjonal kriminalitet. Foredraget tar sikte på å gi mottakerne en kompakt, men likevel grundig kunnskapspakke om rettsstaten, som skal kunne anvendes overfor elever både i ungdomsskolen og videregående skole. Stipendiat Bjarne Kvam Seminarrom 2 Samboeres rett til arv og uskifte Auditorium 2 Auditorium 1 Fossiler fra planter slik som pollen, frø, nåler og blader avsatt i vann og myrer siden siste istid kan fortelle oss om hvordan vegetasjonen har endret seg gjennom tid. I Sør-Norge vokste både furu og bjørk opptil 200 meter høyere for år siden enn det de gjør i dag. Samtidig var sommertemperaturene gjennomsnittlig 2 grader C høyere enn i dag. Hvordan kan tidligere tiders vegetasjon gi oss kunnskap om hvordan landskapet vil kunne se ut i fremtiden? Kan tidligere tiders variasjon i tregrensen sammenlignes med de endringene vi observerer i dag? Forsker Anne Elisabeth Bjune Auditorium 1 Den marine karbonsyklusen treng vi vite noko om den? Karbondioksid finst både naturleg og såkalla menneskeskapt (frå fossilt brensel og frå endra bruk av land). Gassen fordeler seg rundt i ulike reservoar, men kva skjer eigentleg når gassen blir tatt opp i havet? Forsker Ingunn Skjelvan Om forslaget til lovregulering av samboeres arverettslige stilling Førsteamanuensis Thomas Eeg Kvinnens rettsstilling i Islam Folgefonna ein vegvisar for framtidas klima Førsteamanuensis Jostein Bakke En økende globalisering og internasjonalisering har tilført det norske samfunnet et mangfold av nye ideer, normer og verdier. Dette gjelder spesielt påvirkning fra muslimske innvandrere. Med sin religiøse lov, Shari a, blir de stadig utsatt for en kraftig polemikk i mediene, spesielt etter «11. september». I disse debattene blir muslimske verdier og normer fremsatt som en trussel mot vestlige idealer, som demokrati og likestilling. Shari a-debatten er vanskelig fordi den ofte preges av manglende kompetanse og fordommer - på begge sider. Formålet med foredraget er å bidra til å forklare hvor sammensatt bildet egentlig er. Hva er «Shari a» og hvordan praktiseres den av muslimske trosamfunn i Norge i dag? Grunnleggende menneskerettigheter som religionsfrihet og retten til privat- og familieliv er inkorporert i norsk rett. Betyr dette at vi for eksempel skal tillate polygami eller tvangsekteskap? På hvilke områder kommer islamsk lov i konflikt med norsk rett og hvordan kan Shari a komme til anvendelse ved norske domstoler? Geofysisk institutt Lavtrykksbaner og ekstremvær Auditorium 2 Lavtrykksbaner har lenge vært gjenstand for forskning, ikke bare i meteorologi, men også i klimasammenheng. For eksempel spiller lavtrykkene en viktig rolle for varme- og fuktighetstransport mot polene og de har dermed en nøkkelrolle for klimaet på midlere og høye breddegrader. Temperatur og nedbørsfordeling her er i stor grad bestemt av lavtrykksbanene. Flere ekstremværtyper er også knyttet til lavtrykk. Et av de sentrale temaene i dagens klimaforskning er om økt drivhuseffekt vil gi endringer i lavtrykkenes utvikling og baner. Professor Nils Gunnar Kvamstø Stipendiat Katja Jansen Fredriksen 16 17

10 Min Fagleg-pedagogiske dag 2009 Planlegg dagen din ved å krysse av til høgre. Start Arena 24 Kunnskapspakke om rettsstaten Sem.rom 2 Aud. 130 Christiesgt Nasjonalstaten er død! Leve nasjonalstaten! Om den norske nasjonalstatens historiske utvikling Aud. E 27 El uso de cortometrajes en la clase de ELE Aud. D 12 Olav Duuns Medmenneske Aud. D 14 Arena Cellenes indre liv Aud. Q Den nye formålsparagrafen i eit filosofisk lys Personnavn Elevers etternavn Aud Aud President Barack Obama vinner gjenvalget i 2012 Stort Aud. SV-bygget 26 Holbergmuseet endelig i Bergen 1 Lille Øvregate 38 7 Rekruttering i et multikulturelt samfunn Aud. 130 Christiesgt Sem.rom 2 16 Utvandringen til Amerika Bergens Sjøfartsmuseum 8 Aud. 3 8 Alkohol og hjernen Aud. 130 Christiesgt Alle monner drar: Geologisk lagring av CO₂ som en løsning til klimaproblemet Aud ASKeladden Morsmålstransfer i norsk innlærerspråk 3 Aud. Studentsenteret 15 Bygningsvern; kulturminnevern til hverdags Auditoriet Bryggens Museum Hva er kritikk? Lavtrykksbaner og ekstremvær Aud Om Henrik Ibsens Brand og Søren Kierkegaard Aud. A 13 Palmyra og det omliggende territorium 1 Aud. Studentsenteret 10 Personnavn Elevers fornavn Aud Samisk kultur og språk: frå demonisering og usynleggjering til Kunnskapslyftet Del 1: Samisk religion, livssyn og etikk 1 Aud. B 9 Status i NAV-evalueringen Aud. R 27 Kan man forutse valgresultater? Resultater fra de amerikanske presidentvalgene i 2004 og 2008 Stort Aud. SV-bygget 12: Kjemometri flervariabel data-analyse for kjemikere Aud. R 22 La guerre d'algérie et la mémoire collective des français 3 Aud. D 12 Med brunsnegl på menyen har Iberiaskogsnegl naturlige fiender? Aud Øst-Asia; språk, kultur og historie Det felles verdigrunnlaget; om de historiske motsetningene i Øst-Asia1 Aud. E 11 Namn på bergenske handelsverksemder og institusjonar Aud Å undervise «objektivt, kritisk og pluralistisk» i RLE 1 Sem.rom K 10 Om giardiaepidemien i Bergen og seinvirkningene i befolkningen Aud. Q 24 9 Øst-Asia; språk, kultur og historie Japansk som fremmedspråk 3 Aud. E 11 U.rom Religion og turisme ved Johanneskirken Aud Bergens Sjøfartsmuseum 8 Samboeres rett til arv og uskifte Seminarrom Samisk kultur og språk: frå demonisering og usynleggjering til Kunnskapslyftet Del 2: Samisk språk 3 Aud. B 9 Aud. A 14 Bergens Sjøfartsmuseum 8 Aud Båtfolket CO₂ i luft og hav 18 11:15 Side Stort Aud. SV-bygget Arbeid med matematiske funksjoner på et dynamisk geometriprogram 11:15 Start Filmanalyse 4 sanger 4 metoder med utgangspunkt i det nye barnesangverket Primera 10:15 Side Folgefonna ein vegvisar for framtidas klima Hva er egentlig «subprime» og hvorfor taper norske banker på sviktende betalingsevne hos amerikanske låntakere? 09:15 Planlegg dagen din ved å krysse av til høgre. Tittel Tittel G. Sævigs Sal Griegakademiet Aud. 2 Finst det typiske hordalandsord? Aud Vennskap og kjærlighet hos Wergeland Fortidens, nåtidens og fremtidens skoger i Hordaland sett i lys av klimaendringer Aud Ørkenen Sur Historiens filosofi og filosofiens historie 2 Aud Eksil, integrering og inkludering: tilrettelegging for minoritetselevar i skulen Hvordan vil finanskrisen påvirke norsk økonomi? Seminarrom 2 27 En magisk tid Hekser og prosesser Aud. Bryggens Museum 7 Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevers læringsutbytte? Aud. A 21 4 Kan man brødfø verden med økologisk jordbruk? Aud. R 26 Komedie og tragedie i Ibsens Brand Aud. A 13 En omvendt romreise inn i den usynlige delen av havets økosystem Aud Interaktiv Informatikk, ukodet og ukryptert informasjon Aud. R 22 Minnets mysterium Aud. Q 24 Norsk vitalisme. Litteratur og livsdyrking Aud. D 14 13:15 Krigen mot siouxene: nordmenn mot indianere Bergens Sjøfartsmuseum 8 Aud President Barack Obama i «politisk tid» Stort Aud. SV-bygget 26 Kvinnens rettsstilling i Islam Spilleavhengighet hos ungdom Aud. 130 Christiesgt Når ideologi og ønsketenkning fortrenger fakta om naturen 4 Aud. 4 BerGIS et nytt undervisningsverktøy? Aud. Studentsenteret 10 Psykisk helse i skolen. Erfaringer fra et kompetansehevingstiltak for lærere i Bergen Kommune Aud. 130 Christiesgt Biblioteket i Aleksandria: historien og myten Aud. B 15 The BOARDER question in Northern Irish English. Rural influence on urban varieties Aud. Q 12 Bling-Bling-smykker, drakt og drakttilbehør som identitetsskapere i middelalderen Auditoriet Bryggens Museum 7 «Det var en mørk og stormfull natt» litt om norsk gotikk Aud. D Erfaringer med opplæring i grunnleggende ferdigheter i naturfag Aud. A 21 Trøtte tenåringer Aud. B 24 Den marine karbonsyklusen treng vi vite noko om den? Aud. 1 Det moderne gjennombrotet i mediehistorisk perspektiv Aud. A 14 Fra blåbær til medisin- fargestoffer i frukt og grønnsaker Aud Helsegevinst av å redusere innendørs forurensning i fattige land Aud. Q 24 14:15 1. Held fram til kl. 11:00, 2. Held fram til kl. 12:00, 3. Held fram til kl. 14:00, 4. Held fram til kl. 15:00 19

11 CO₂ i luft og hav Auditorium 2 Alle har hørt at utslipp av CO₂ styrker drivhuseffekten og gir global oppvarming. Atskillig mindre kjent er det at den delen av CO₂-utslippene som løses opp i havet, kan føre til ubotelig skade på marint liv. Havvannet blir surere og får lavere ph. Denne effekten kan lett beregnes ut fra et gitt CO₂-nivå. Forsuringen kan særlig påvirke organismer med kalkskall inkludert de store kaldtvannskorallene langs Norskekysten. I foredraget vil vi belyse hvilke slike konsekvenser som kan ventes i dette århundret fra dette som vi er begynt å kalle «det andre CO₂-problemet». For det første CO₂-problemet, klima, som på mange måter er mer kompliset, er det bl.a. viktig å avklare hvor lenge et utslipp av CO₂ påvirker atmosfæren. FNs klimapanel har gjennom årene sagt litt forskjellig om denne effektive oppholdstiden for CO₂. En betydelig del av utslippene blir imidlertid i atmosfæren i mer enn 1000 år. Vi vil komme inn på hvilke faktorer som bestemmer kretsløpet av CO₂ og hvor sikre eller usikre fremtidige estimat av CO₂-nivå og effekter er. Professor Peter M. Haugan Institutt for biologi Med brunsnegl på menyen har Iberiaskogsnegl naturlige fiender? Auditorium 1 Stipendiat Bjørn Arild Hatteland En omvendt romreise inn i den usynlige delen av havets økosystem Auditorium 1 Når ideologi og ønsketenkning fortrenger fakta om naturen 13:15 15:00 Auditorium 4 I vår moderne teknologi- og medieverden har den naturfaglige formidlingen på flere områder blitt fargerik masseunderholdning med sterkt indoktrinerende preg. Populære men udokumenterte påstander/teorier gjentas så ofte at det kan minne om «hakk i platen». Konsekvensen av slik hjernevaskende formidling er at visse synspunkter har fått bortimot autoritær forankring i utdanningssystemet og i samfunnet for øvrig. Diffuse naturfaglige ideologier, med sterke innslag av ønsketenkning og faglig fremmedgjøring, har på vesentlige områder erstattet formidlingen av klassiske fakta. Slik avsporing kommer knapt bedre til syne enn i mange av dagens populære forestillinger om jordens prosesser og fysiske forhold. Forelesningen tar for seg en rekke fakta om jorden som i nåtidens lærebøker er «unntatt offentlighet», og diskuterer eksempler på grunnleggende feilinformasjon. Genetiske analyser av mageinnhold til potensielle naturlige fiender kan gi oss svaret om brunsnegler har fiender i norsk natur. Løpebiller er kjent som rovdyr på mange skadedyr i jordbruket og enkelte arter har også snegler på menyen. Et pågående samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Bioforsk prøver å finne svar på om løpebiller også spiser brunsnegl. Ca 2/3 av jordens overflate er dekket av hav, og økosystemene i disse overflatelagene står for ca 50% av jordens fotosyntese. Mikroorganismene dominerer både stoffomsetning og biomassen i disse økosystemene og danner et nettverk med nært samspill mellom bakterier, alger, protozooer og virus. Hvordan fungerer dette systemet? Professor Tron Frede Thingstad Institutt for fysikk og teknologi Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevers læringsutbytte? Auditorium A Vi vil presentere eksempler på rammer for elevøvelser. Målet er at elevene skal forstå mer av teorien knyttet til forsøket. Ideene er utviklet i samarbeid med naturfaglærere i ungdoms- og videregående skoler i Bergen i forbindelse med prosjektet ElevForsk støttet av Norges Forskningsråd. Professor Stein Dankert Kolstø Stipendiat Idar Mestad Professor Karsten Storetvedt Erfaringer med opplæring i grunnleggende ferdigheter i naturfag 14:15 15:00 Auditorium A I to ungdomsskoler og en videregående skole har lærer prøvd ut ulike undervisningsopplegg for utvikling av elevers evne til lesing, skriving og muntlighet i naturfag. I dette foredraget vil vi presentere noen av ideene vi arbeider med. Oppleggene er utviklet i forbindelse med prosjektet ElevForsk støttet av Norges Forskningsråd. Stipendiat Idar Mestad Professor Stein Dankert Kolstø 20 21

12 Institutt for informatikk Auditorium R Matematisk institutt Interaktiv Informatikk, ukodet og ukryptert informasjon Arbeid med matematiske funksjoner på et dynamisk geometriprogram Hvordan vi tilrettelegger møtet mellom elev og universitet. Informatikere er ettertraktet i arbeidsmarkedet, og det er gode jobbmuligheter etter endt utdanning. Informatikk ligger i skjæringspunktet mellom mange ulike arbeidsområder, slik at utdannelsen kan brukes innenfor så ulike felter som medisin, finans, romforskning, oljeindustri og underholdning. På Institutt for informatikk tar vi imot besøk av skoleklasser hvor vi prøver å få vist noe av dette mangfoldet, skape interesse og aktivisere elevene. God dialog med skolen er viktig for et best mulig opplegg, og vi legger til rette for hver enkelt klasse. Vi vil her presentere vårt opplegg for skoleklasser og våre erfaringer med de besøkene vi har hatt til nå. På dette kurset skal vi se hvordan vi kan utnytte dynamiske geometriprogrammer som er gratis tilgjengelig for å kunne arbeide med funksjoner. Deltakerne vil få en kort introduksjon i et dynamisk geometriprogram (Geogebra, gratis). Deretter vil vi rette fokuset mot arbeid med funksjoner og gjøre oss kjent med potensialet som ligger i dynamiske geometriprogrammer når det gjelder arbeid med funksjoner (derivasjon, intergrasjon, nullpunkter, tangenter, osv.) Deltakerne vil kunne arbeide selvstendig med oppgaver tilknyttet stoffet. 10:15 12:00 Undervisningsrom 124 Førsteamanuensis Christoph Kirfel Førstekonsulent Inger Nilsen Førstekonsulent Siv Hovland Erstad PhD-stipendiat Martin Vatshelle Kjemisk institutt Auditorium 2 Fra blåbær til medisin fargestoffer i frukt og grønnsaker Auditorium 2 Alle monner drar: Geologisk lagring av CO₂ som en løsning til klimaproblemet De siste ti-femten årene har ordet antioksidant blitt et «moteord». I forbindelse med dette har blant annet blåbær og fargede frukt og grønnsaker fått mye oppmerksomhet. Men hva er disse «fargede» forbindelsene og hva vet vi om dem? Internasjonale utslippsmål for klimagasser krever at flerfoldige gigaton karbon, som ellers ville vært sluppet ut i atmosfæren, må unngåes. Ingen teknologi eksisterer i dag som alene kan oppnå dette, men en kombinasjon av energieffektivitet, nye energikilder, og lagring av utslipp kan til sammen oppnå målene. Hvor mye kan lagres? Hvor lenge blir det lagret? Hvor sikkert er det? Vi omtaler de matematiske problemene som oppstår når vi skal svare på disse spørsmålene, og presenterer et enkelt laboratorieforsøk som kan inngå i fysikkundervisningen for å fremheve de viktigste fysiske prosessene. Førsteamanuensis Jan M. Nordbotten Post doc. Monica Jordheim Kjemometri flervariabel data-analyse for kjemikere Auditorium R Både det moderne analytiske laboratoriet og kjemiske prosessanlegg/industri stiller kjemikeren overfor store utfordringer. De store datamengder som genereres krever tilpassede metoder for å kunne finne informasjonen i datamaterialet. Denne forelesningen vil introdusere noen grunnleggende teknikker for forsøksplanlegging og flervariabel data-analyse, med vekt på grafisk tolking av resultatene. Det vil også bli presentert et eksempel på et prosjektarbeid utført av en sjetteklasse i Bergensområdet, der elevene gjennomførte en prosessoptimalisering på en industriell prosess (sjokoladekakebaking) ved hjelp av simuleringsverktøy og kjemometriske teknikker. Førsteamanuensis Bjørn Grung 22 23

13 Det medisinsk-odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet Institutt for biomedisin Avdeling for utdanning og helse Auditorium Q Auditorium Q Cellenes indre liv Den nye formålsparagrafen i eit filosofisk lys Mitokondriene mer enn bare «cellenes kraftverk». Diskusjonen om den nye formålsparagrafen for skule og barnehage har primært handla om relasjonen mellom kristendommen og andre religionar og livssyn. Men det er også andre ting i denne paragrafen som er interessante og potensielt kontroversielle. Dette føredraget vil gje ei filosofisk drøfting av nokre av desse tinga. Førsteamanuensis Karl Johan Tronstad Minnets mysterium Førsteamanuensis Steinar Bøyum Professor Clive Bramham Helsegevinst av å redusere innendørs forurensning i fattige land Auditorium Q Auditorium 130 Christiesgt. 12 Hvordan husker vi? Foredraget tar for seg hukommelse som fenomen av forsk ning på hukommelsesmekanismer som utføres ved Institutt for biomedisin. Institutt for samfunnsmedisinske fag Røyk fra andre kilder enn tobakk, innendørs forurensning, er en risikofaktor for 3 milliarder mennesker som bruker åpen ild for matlaging og oppvarming hver dag. Innendørs forurensning er årsaken til at 1,5 millioner mennesker dør hvert år; 1 million av dem er små barn. De viktigste dødsårsakene er lungebetennelse blant barn og KOLS blant kvinner. En stor studie som undersøkte helseeffekten av å redusere inneforurensning ved å installere nye ovner i hjemmene ble satt i gang i 2004: «RESPIRE: Randomised Exposure Study of Pollution Indoors and Respiratory Effects». I et delprosjekt ledet fra Universitetet i Bergen studerte vi helsen til kvinnene som deltok i studien (spedbarnas mødre) og undersøkte om reduksjon av forurensing med ovner hadde innvirkning på deres luftveisplager og lungefunksjon. Avdeling for samfunnspsykologi Auditorium 130 Christiesgt. 12 Auditorium 130 Christiesgt. 12 Auditorium Q Om giardiaepidemien i Bergen og seinvirkningene i befolkningen Forsker Knut-Arne Wensaas Trøtte tenåringer 14:15 15:00 Auditorium B Vi vil gi informasjon om søvn og kanskje forklare hvorfor tenåringer er så trøtte. Vi vil også snakke om vårt pågående PhD-prosjekt som handler om nettopp dette. Siden vi er midt i rekrutteringsfasen, håper vi at publikum kan hjelpe oss med å formidle informasjonen videre til potensielle deltakere til studien. Psykolog Helga Myrseth Forskningsgruppe: Society and workplace diversity research group Rekruttering i et multikulturelt samfunn Immigranter med ikke-vestlig bakgrunn synes å ha vanskelig for å få jobb i norske bedrifter. Vår studie gir innblikk i mulige årsaker til reservasjon i forhold til ansettelse av utenlandske søkere. Stipendiat Jøri Gytre Horverak Psykisk helse i skolen erfaringer fra et kompetanse hevingstiltak for lærere i Bergen kommune Førsteamanuensis Esperanza Diaz Spilleavhengighet hos ungdom Pengespill har hatt en enorm vekst siste 10-årene. Denne forelesningen vil fokusere på årsakssammenhenger til spilleavhengighet- og tiltak og behandling. Auditorium 130 Christiesgt. 12 I forbindelse med Barn i Bergen prosjektet fikk alle lærerne i Bergen kommune høsten 2008 tilbud om et fire timers seminar om psykisk helse hos barn og unge. Psykolog Linda Munkvold (ansatt ved UiB, RBUP-vest og Helse Bergen) stod for mesteparten av undervisningen på disse seminarene. Hun vil beskrive innholdet i seminaret, samt presentere resultater fra evalueringen gitt av de ca lærerne som deltok. Stipendiat Linda Munkvold Stipendiat Ingvild Saxvig Stipendiat Ane Bergland Wilhelmsen 24 25

14 Kan man forutse valgresultater? Resultater fra de amerikanske presidentvalgene i 2004 og 2008 Avdeling for biologisk og medisinsk psykologi Alkohol og hjernen Auditorium 130 Christiesgt. 12 Alkohol har vært drukket i over år. I 2004 estimerte WHO at over 2 milliarder mennesker drikker alkohol på verdensbasis. Hva er det som gjør at så mange mennesker drikker alkohol og hva er de fysiologiske effekter av alkohol på hjernen og på nervesystemet? Stort auditorium SV-bygget Stipendiat Sveinung Arnesen Forsker Hilde Gundersen Nasjonalstaten er død! Leve nasjonalstaten! Om den norske nasjonalstatens historiske utvikling Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for geografi Kan man brødfø verden med økologisk jordbruk? Auditorium R Opplegget vil gi en innføring i begrensende faktorer og muligheter i det globale matsystem og hvordan økologisk jordbruk kan bidra til den globale matsikkerhet. En ny metode for å forutsi valgresultater har vokst fram i USA. Denne metoden kalles prediksjonsmarked, og vi kikker nærmere på deres resultater for de to siste amerikanske presidentvalgene. Vi sammenligner prediksjonene med vanlige meningsmålinger, og studerer hvilke hendelser under valgkampen som endret velgernes stemme på valgdagen. Auditorium E Førsteamanuensis Peter Andersen Nasjonalstaten er en særegen form for statsdannelse som vokste fram i Europa etter den franske revolusjonen. Den bygde på det revolusjonære prinsippet om folkesuverenitet. Den nasjonale suvereniteten har vært utfordret av globaliseringsbølgen de siste 30 årene. Og noen har proklamert nasjonalstatens død. At dette er i tidligste laget illustreres av det faktum at den norske staten aldri tidligere i historien har spilt en så stor rolle som idag. Når økonomiske kriser velter inn over oss, er det nasjonalstaten som da blir vårt viktigste forsvarsverk? Førsteamanuensis Torstein Hjellum Institutt for informasjons- og medievitenskap Stort auditorium SV-bygget Filmanalyse Presentasjonen skisserer ulike tilnærminger til å analysere billedfortellinger, og legger særlig vekt på bruken av filmatiske virkemidler. Førsteamanuensis Erlend Lavik Institutt for sammenliknende politikk Stort auditorium SV-bygget Stort auditorium SV-bygget Seminarrom 2 Hvordan vil finanskrisen påvirke norsk økonomi? Professor Erling Vårdal Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap President Barack Obama i «politisk tid» Status i NAV -evalueringen eller: I hvor stor grad kan vi predikere om Barack Obama vil bli like «mislykket» som Jimmy Carter eller like «stor» som Ronald Reagan. Norges Forskningsråd har satt i gang en evaluering av den store NAVreformen. Rokkansenteret ved UiB er prosjekthaver for denne evaluering som senteret utfører saman med fleire samarbeidene forskningsinstitusjoner og- institutt. Evalueringa er lagt opp som et to-trinnsprosjekt. Først skal etableringa av NAV evalureres som en form for følgeforskning. Deretter skal effektene av reformen evalueres, med blant annet funn frå det første trinnet som viktige forklarende variabler. Evalueringa av etableringane skal avsluttes i 2010 samtidig som effektevalueringen da starter opp. Forelesningen her vil legge frå underveisresultat frå det første trinnet i NAV-evalueringen. Førsteamanuensis Gunnar Grendstad Institutt for økonomi President Barack Obama vinner gjenvalget i 2012 En prediksjonsmodell for amerikanske presidentvalg. Førsteamanuensis Gunnar Grendstad Auditorium R Professor Anne Lise Fimreite 26 27

15 Aktuelle bøker Firmapresentasjoner Texas Instruments TI N spire i hele Vestfold all matematikk på en plattform Kr 395, Kr 295, Kr 440, Kr 298, Idéhefter for lærere Kr 95, Kr 95, Kr 95, Kr 120, Seminarrom 3 er en serie fagdidaktiske hefter utviklet ved Program for lærerutdanning (og Skolelaboratoriet) ved NTNU i Trondheim. Her presenteres eksempler på undervisningsopplegg og nyttige pedagogiske forslag og råd innen de ulike fagene. Bøkene får du kjøpt i bokhandelen eller på TI Nspire CAS er det nye matematikkverktøyet fra Texas Instruments. Det gir én plattform for alle anvendelser som er nevnt i de nye læreplanene. Kalkulasjon med symbolregning, regneark, dynamisk geometri, statistikk er integrert i en programpakke som også gir muligheter for tekstbehandling og dokumentbehandling. Direkte datalogging med mange sensorer hører også med. Vestfold fylke har testet forskjellige programvaretyper og kombinasjoner av programvare og bestemt seg for dette verktøyet for alle sine videregående skoler. Vi presenterer TI Nspire CAS, og vi presenterer erfaringer fra bruk av programvaren. TI Nspire fås også med samme funksjonalitet som håndholdt enhet for de som vil prioritere et pc-fritt matematikkmiljø. Anders Øverbye, matematikklektor og TI-konsulent Cyber Book AS Universell Matematikk Bo i hjertet av Bergen! Radisson SAS Hotel Norge tilbyr overnatting til gode priser. Pris kr 1095,- for enkeltrom, 1295,- for dobbeltrom i perioden feb. Inkluderer gratis bredbånd og vår super breakfast buffet. Tilbudet gjelder i forbindelse med Faglig-Pedagogisk Dag. Bestilling tlf Bookingkode: 0109FAGLIG. Bestilles innen 27. januar Seminarrom 3 Universell Matematikk 1T og Universell Matematikk 1P, fra en ny serie med komplette læremidler i matematikk og realfag, Universell Serien, er komplette digitale læremidler på nettet for både lærere og elever med tusenvis av interaktive sider. Sidene inneholder illustrasjoner, animasjoner, filmer, 3D-modeller, tester og selvrettende oppgaver som aktiviserer elevene og belyser matematiske problem gjennom konkrete eksempler og ulike innfallsvinkler. Med Universell Matematikk 1T og Universell Matematikk 1P får elevene en personlig digital alt-i-ett- lærebok, der fagstoff og oppgaver er knyttet tett sammen. Etter dine felles gjennomganger, jobber elevene på egen hånd. Først trener de fagstoffet, deretter bruker de det til å løse mer kompliserte og sammensatte problemer enten praktiske eller teoretiske. Du kan lett følge med i dine elevers framgang. Prøv selv: Gro Jørgensen og Jannicke B. Cederkvist, CyberBook AS Hjertelig velkommen! 28 29

16 Bruk LEGO EDUCATION i undervisningen...også på videregående skole! It's learning AS Digitale mapper og mappevurdering i it s learning. Seminarrom 3 Bruk CD-ORD, et verktøy for alle som ønsker lese- og skrivestøtteogså på videregående skole! Mappevurderingsfunksjonen i it s learning gir elever og lærere en unik arena for samarbeid og faglig utvikling. Hovedtankene bak mappevurdering er «vurdering for læring» fremfor «læring for vurdering». Vi viser hvordan mappevurdering kan styrke elevens faglige utvikling, og hvordan læreren lettere kan følge opp hver elev sitt arbeid. Gjennom aktiv bruk av arbeidsmappen og utvalgsmappen vil elevens faglige utvikling vises, og kravene om dokumentasjon og elevmedvirkning i KL06 kan ivaretas. Presentasjon ved Nils Hjelmervik, Cappelen Damm Undervisning BESØK OSS PÅ VÅR STAND! MikroVerkstedet as - Telefon: E-post: Nye muligheter med GeoGebra 3.2 Seminarrom 2 Det svært nyttige og brukervennlige matematikkprogrammet GeoGebra er nå kommet i en ny versjon med integrert regneark og muligheter for m.a. ulike typer regresjon. I denne presentasjonen vil vi vise hvordan vi kan utnytte gratisprogrammene GeoGebra og wxmaxima som verktøy ved løsning av eksamensoppgaver og som kilde til større matematisk innsikt. Kursdeltakerne vil også få demonstrert hvordan nettressursene som er knyttet til Sinusbøkene kan gjøre det enklere for lærerne å planlegge og gjennomføre integrering av IKT i matematikkopplæringen i den videregående skolen. Presentasjon ved lektor Sigbjørn Hals

17 Læremiddelutstilling 09:00 15:00 i Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1 LÆREMIDLER FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Lærebøker, oppgavebøker og eksamenshefter Elektroniske læremidler og ressurser GM Unik Kartleggeren M Ø T O S S P Å J U S S BYG G E T P Å FA G P E DA G O G I S K DA G ANNONSE Fagped dag 2009.indd :52:31 Møt Cappelen Damm på Læremiddelutstillingen Gyldendal Undervisning Mikroverkstedet AS Norsk Lektorlag Cappelen Damm Undervisning Vilvite Bergen Vitensenter Nyheter for Vg Vårens kurs og seminarer for videregående CyberBook ForeLeSNiNG om GeoGebra i Ny versjon Seminarrom 2 kl.13:15 14:00 Gamma Data Nye muligheter med GeoGebra 3.2 Sigbjørn Hals GeoGebra er kommet i ny versjon med bl.a. integrert regneark. Sigbjørn Hals viser hvordan vi utnytter GeoGebra og wx Maxima ved løsning av eksamensoppgaver og som kilde til større matematisk innsikt. Han demonstrerer også hvordan nettressursene til Sinusbøkene gjør det enklere å integrere ikt i matematikkopplæringen i videregående. CaPPElEn DaMM UnDERviSninG 32 Vett og Viten Sigbjørn Hals er lektor med fagene matematikk, fysikk, kjemi og sosialantropologi ved Måløy vidaregåande skule. De siste par årene har han også vært forfatter og konsulent på Sinus fra Cappelen. MERK! Påmelding til Nye muligheter med GeoGebra 3.2. Gå til for å sikre deg plass. Påmeldingsfrist: 28. januar. Komet Naturfag Grieg Multimedia AS Fagbokforlaget AS Fag og Kultur Its Learning Aksis* Fybikon AS Stortinget Texas Instruments Holbergprisen i Skolen KPT-naturfag Utdanningsforbundet Lyche Forlag Det norske Samlaget * På Norsk Musikforlag 33

18 Eigne Notat Utdanningsforbundet Hordaland har medlemer i heile utdanningsløpet frå barnehage til universitet og høgskule 34 Ditt fagforum ønskjer innspel frå deg som medlem; send e-post til: Du kan lese meir om vår faglege aktivitet på vår heimeside: Hordaland 35 IMP kommunikasjon Sviggum 12/07 Alltid oppdatert med desse fagfora: religion, filosofi og livssyn framandspråk helse- og sosialfag kroppsøving lærarutdanning realfag fagforum for mediefag norsk fagforum for kunst og handverk rådgjevarar

19 Forelesingstader og sentrale UiB-adresser Studentsenteret, Parkveien 1 Griegakademiet, Lars Hillesgt. 3 HF-bygget, Sydnesplass 9 Historisk Museum, Haakon Sheteligs plass 10 Christiesgt. 12, Psykologisk fakultet Stein Rokkans hus, Nygårdsgt. 5, Sydnesplass 9 Naturhistorisk Museum, Muséplass 3 SV-bygget, Fosswinckelsgt. 6 Sjøfartsmuseum, Haakon Sheteligs plass 15 Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1 (utstilling) 36 Kartsymbol Opningstider kantiner: Senter for etter- og vidareutdanning ( SEVU ), Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen Telefon: / Se vår kurskatalog: via.uib.no IMP kommunikasjon 12/08 Sviggum, Framsidefoto: Bjarne Nygård / Samfoto 13 5

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet

UiB hva er det? By-universitet. Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek. Internasjonalt universitet UiB hva er det? By-universitet Universitetsområdet i Bergen sentrum Seks fakultet Kantine, lesesaler, forelesningssaler, pc-saler, bibliotek Internasjonalt universitet Studenter fra 70 land 400 samarbeidsuniversitet

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk 2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer Årsplan i RLE for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g 35-39 Gresk kultur, filosofi,religioner og livssyn i dag, å leve sammen - Reflektere over

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

UiB har mange dyktige forskere som kan uttale seg om typiske sommertema. Her følger en liste over kontaktpersoner og aktuelle begivenheter.

UiB har mange dyktige forskere som kan uttale seg om typiske sommertema. Her følger en liste over kontaktpersoner og aktuelle begivenheter. Sommertips fra UiB, utgave per 17. juni 2011 UiB har mange dyktige forskere som kan uttale seg om typiske sommertema. Her følger en liste over kontaktpersoner og aktuelle begivenheter. Innhold: 1. Politiske

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 49/torsdag Elevundersøkelse 1. og 2.time 10abc-1.t, 10def-2.t. Gymsalen Uke 49/torsdag Vaksine

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012

EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012 EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012 Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i de krav som er beskrevet i studieplanen. Når det gjelder emnebeskrivelser og eventuelle forkunnskapskrav

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

DANSEVITSKAP. Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs.

DANSEVITSKAP. Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs. DANSEVITSKAP Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs. KVA ER DANSEVITSKAP? Kva er dans? Er det samanheng mellom breakdance og halling? Kvifor byrja ein å dyrka ballerinaer? www.ntnu.no I dansevitskap

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Studieplan for Spansk 1

Studieplan for Spansk 1 NTNU KOMPiS Studieplan for Spansk 1 Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere og kvalifiserer til å undervise i spansk på 8. 10. trinn. 1 Læringsmål Etter fullførte 30 studiepoeng

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 33-38 Etikk og filosofi

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 33-38 Etikk og filosofi Årsplan i RLE for 7. årssteg 2011/2012 Læreverket «inn i livet 7» er delt inn i fire kapittel: Filosofi og etikk Å leva i religionar og livssyn Gjennom livet i religionar og livssyn Kristendommen i Europa

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur: Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Samfunnsfag Trinn: 8. Lærer: Audun Nøkland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Bidrag fra Universitetet i Bergen

Bidrag fra Universitetet i Bergen 23. september 2. oktober 2011 Bidrag fra Universitetet i Bergen Forskningsutvalget, 24. september 2011 v/gro Malnes Øvrebø, rådgiver ved Kommunikasjonsavdelingen Forskningsdagene Landsomfattende festival

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9abc Lærer: Jørgen Ramsdal og Anne Marte Torjussen Uke Årshjul 34-39 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Norsk Samfunnsfag Samfunnsfag Valgfag Norsk. Engelsk Norsk Valgfag Prøve i trafikk

Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Norsk Samfunnsfag Samfunnsfag Valgfag Norsk. Engelsk Norsk Valgfag Prøve i trafikk Arbeidsplan 10 A Uke 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 08:20-09:05 1. 09:05-09:50 10:30-11:15 2. 11:15-12:00 12:25-13:10 13:15-14:00 14.00-14.45 3. 4. 5. Norsk Samfunnsfag Samfunnsfag Valgfag Norsk

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer