EDERIFORBUND. Oslo, 13. august HØRING AV NOU 2004 :3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING

Transkript

1 EDERIFRBUND Z z n EM/FV EM Det Kgl. Sosialdeparteent Postboks 8019 Dep SL slo, 13. august 2004 c] z Co D n n c] E-ail: bente.torstensen@sos.dep.no Deres ref. 04/00359 Vår ref. 536/672.2/04/00136 HØRING AV NU 2004 :3 ARBEIDSSKADEFRSIKRING Det vises til Departeentets brev av 25. februar 2004 og brev 2. juli 2004 ed +j;rt h,iii.1g-:f: ist til 15. august 20n /I Generelt Norges Rederiforbund representerer rederier ed skip i utenriks sjøfart og offshore, sat bedrifter ed offshore entreprenørfartøyer. Rent generelt vil vi påpeke at: 1. Gjeldende regler i folketrygdloven og yrkesskadeforskriften for arbeidstakere i våre næringer er kopliserte og uklare, ed en rekke uheldige konsekvenser. Utkastet til ny lov o arbeidsskadeforsikring retter ikke opp disse forhold. 2. EØS-avtalen og EUs trygdeforordning 1408/71 har skapt probleer ed å få unntak fra norske regler for arbeidstakere so ofattes av tilfredsstillende og/eller tvingende regler i hjelandet. Forbundet har vært involvert i en koplisert og ressurskrevende sak for EØSborgere bosatt i Australia i tjeneste på NIS-skip i operasjon i Det Fjerne Østen og Australia. Man åtte her enten godta dobbelt dekning og dobbelt avgiftsbetaling, eller unnlate å benytte et norsk skip for oppdraget. Dette er næringspolitisk helt uakseptabelt. Norske forpliktelser etter EUs trygdeforordning bør avklares og søkes begrenset slik at reglene for unntak er klare og enkle. NÆRINGS - G PRBEIDSGIVERRGRNISRSJN FR SKIPSFART G FFSHRE ENTREPRENØRER Kontor: Rådhusgaten 25 - Postadresse: Boks 1452 Vika, N-0116 slo Tel: Fax: N: E-ail: post@rederi.no -

2 3. Det vil dessuten være er hensiktsessig o rett til edleskap i folketrygden for alle EØS-arbeidstakere i aritie næringer ed bosted utenfor Norge var begrenset til ytelser so angitt i folketrygdlovens 2-6 (ytelser ved yrkesskade og dødsfall). For arbeidstakere på skip ville det parallelt ed overføring av disse regler til den nye loven o arbeidsskadeforsikring være best at disse arbeidstakerne ble henført sjøannslovens 32 for all tjeneste so gjelder norske skip. Det foreslås at denne ulighet utredes og avklares ed EU-koisjonen og ESA. En slik løsning vil være er i overenssteelse ed den ordning so er under vurdering for ILS nye raekonvensjon for skipsfart der rederiet og flaggstaten pålegges å sikre arbeidstakerne visse sosialytelser, ens hovedansvaret for trygdeytelser er lagt til bostedsstaten. Det forventes at EUs trygdeforordning vil bli endret i sasvar ed ILs nye raekonvensjon. 4. Gjeldende regler i folketrygdlovens kap 23 gir plikt til å betale arbeidsgiveravgift også for arbeidstakere so er uten rett til ytelser etter loven, en har plikt til å betale inntektsskatt i Norge. Dette gjør det økonoisk uulig for partene i arbeidslivet å etablere andre og bedre ordninger. Saenhengen ello skatteregler og sosialytelser er dessuten dårlig, og lite forenlig ed EU regler. Så vel reglene o arbeidsgiveravgift so reglene o plikt til å tegne yrkesskadeforsikring bør derfor avvikles. Ansatte uten rettigheter i folketrygdloven, å ikke ofattes av den nye loven. 5. Vi forutsetter at yndighetene avvikler eller reduserer trygd- og arbeidsgiveravgifter i den utstrekning yrkesskadeytelser ikke lenger vil være hjelet i folketrygdloven. Koentarer til de enkelte besteelser Ad 2-1, Lovens virkeoråde For tjeneste på skip og offshoreentreprenørfartøyer, er det ikke avgjørende at arbeidsgiver er norsk. Dette fregår forutsetningsvis av lovteksten ved særreglene 2-2 til 2-8. Det bør antagelig presiseres også i 2-1, slik at dette blir utvilsot for disse ansettelsesforhold. Ad 2-2, Arbeidstaker ansatt hos norsk arbeidsgiver og so arbeider i utlandet Vi forutsetter at denne besteelse ikke har anvendelse for ansatte i tjeneste på skip og offshore entreprenørfartøyer, siden forholdene for disse ansatte er detaljert regulert i de etterfølgende besteelser. Det hadde vært nyttig ed en presisering at reglene ikke gjelder for disse arbeidstakere.

3 3 Ad 2-3, Utenlandske statsborgere ansatt hos utenlandsk arbeidsgiver Det er uklart o denne besteelse vil gjelde for arbeidstakere i våre næringer, ed utenlandsk arbeidsgiver. De etterfølgende besteelser gir detaljerte regler for skip og offshoreentreprenørfartøyer so til dels gjelder uansett arbeidsgivers nasjonalitet. Hvis forslaget ot forodning er tenkt gitt anvendelse for våre næringer, ber vi o at det siste del av lovteksten rettes til: "..., gjelder loven når arbeidstakeren plikter å betale trygdeavgift etter folketrygdlovens " Vi er uenig i at plikten til å tegne forsikring er knyttet til plikten til å betale arbeidsgiveravgift. Etter vår oppfatning bør også plikt til å betale arbeidsgiveravgift avvikles for disse ansatte, jfr. våre generelle beerkninger i pkt. 4 foran. Den nye loven bør bare ofatte arbeidstakere ed rettigheter i folketrygdloven i henhold til 2-2, ed plikt til å betale trygdeavgift. Rettigheter for ansatte so ikke ofattes av 2-2 og so er uten plikt til å betale trygdeavgift, er sikret i petroleusforskriftens 43. Denne forskriften besteer at rettighetshaver skal sørge for forsikring for egne ansatte, og dessuten sørge for at alle entreprenører og underentreprenører forsikrer sine ansatte i sae utstrekning. Dette å være en tilst: ekkelig ordning for disse ansatte. Tilleggsordninger bør overlates til partene i næringen å fastsette. Ad 2-4, Arbeidstaker ansatt i petroleusvirksohet Vi forutsetter at denne besteelse vil dekke de sae arbeidstagere so folketrygdlovens 2-2, dvs. ansatte ed tvunget edleskap i folketrygdloven. Besteelsen å gi presise regler for hve den ofatter, nelig arbeidstagere på offshore entreprenørfartøyer og produksjonsfartøyer på norsk sokkel, uansett o arbeidsgiver er norsk eller utenlandsk. Lovforslagets bør således endres til: "Loven gjelder arbeidstakere so er ansatte i petroleusvirksohet på den norske kontinentalsokkelen og so ofattes av folketrygdlovens 2-2 edplikt til å betale trygdeavgift. " Ad 2-5, Arbeidstakere NIS ansatt på skip, boreplattforer v registrert i NR og Vi er uenig i lovforslaget, og ber o at dette endres således: "Loven gjelder for arbeidstakere på NR- og NIS skip, ed rettigheter i folketrygdloven og plikt til betaling av trygdeavgift. Loven gjelder også for arbeidstagere ansatt på norske offshoreentreprenarfartayer i virksohet på

4 4 norsk sokkel, sat for arbeidstakere bosatt i Norge ed norsk arbeidsgiver når offshoreentreprenorfart@vet er i virksohet på utenlandsk sokkel. Loven gjelder ikkefor ansatte so er unntatt fra rettigheter/edleskap i folketrygdloven i henhold til avtale ed annen stat eller et særlig forvaltningsvedtak. " Skip registrert i NR -register Ansatte på disse fartøyer har, etter dagens regler, fulle eller begrensede rettigheter etter folketrygdloven, og satlige ofattes av folketrygdlovens regler o yrkeskadeytelser. For ansatte ed begrensede rettigheter (yrkesskade og død), ville en overføring til sjøannslovens 32, være bedre løsning enn dekning i den nye loven o arbeidsskadeforsikring. Vi forutsetter at arbeidsgiveravgiften vil bli redusert (fulle folketrygdrettigheter) eller avviklet (begrensede rettigheter) parallelt ed at folketrygdlovens besteelser o yrkesskade overføres til den nye loven o arbeidsskadeforsikring. Skip registrert i NIS Ansatte på disse skipene ofattes fullt ut av folketrygdlovens regler hvis de er statsborgere eller bosatt i EØS-orådet. De har også vært ansett so ofattet av yrkesskadeforskriften selv o reglene her er uklare. I utgangspunkt kan vi derfor være enig i at disse ansatte by4r ofattes av loven o arbeidsskadeforsikring. So påpekt foran i vårt generelle pkt. 3, vil det være er hensiktsessig at EØSarbeidstagere uten bosted i Norge ble unntatt fra folketrygdlovens regler og overført til sjøannslovens regler o sosialytelser (sjøannslovens 28 og 32). For arbeidstagere uten EØS-borgerskap og uten bosted i EØS-orådet, er lovforslaget helt uakseptabelt, og viser angel på innsikt i de særlige næringspolitiske forhold so gjelder for NIS-skip. Det gjelder også NIS-skip i virksohet på norsk sokkel. Utenlandske arbeidstagere bosatt i utlandet i tjeneste på NIS-skip, ble unntatt fra folketrygdens regler Inntil da hadde disse ansatte begrensede trygderettigheter, dvs. sae regler so for NR-skip. Endringene i 1990 ofattet også fritak for norsk skatteplikt (ed unntak av skatteplikt etter petroleusskatteloven). EØSavtalen fra 1994, edførte at sjøenn fra EØS-orådet ble tatt inn igjen i folketrygden og gitt fulle trygderettigheter. Endringene av trygde- og skattereglene i 1990 ble foretatt i erkjennelse av at disse regler edførte uforholdsessig ye arbeid for forvaltning og rederiene, provenyet var lite og utgiftene for folketrygden uforholdsessige. Det var således enighet o at sosialtrygd for disse ansatte åtte være et ansvar for rederiene, ikke for det norske safunn. Det ble derfor innført særlige regler i sjøannslovens 32 o ansvar for rederiet, herunder ansvar for å sørge for yrkesskadeforsikring. Den for-

5 S sikring det her er tale o, er iidlertid en forsikring av rederiets ansvar, P&Iforsikring (protection and indenity), ikke en forsikring i vanlig forsikringsselskap slik lov o yrkesskadeforsikring forutsetter, og so utkastet til lov o arbeidsskadeforsikring ohandler. Når det gjelder forskriften o yrkesskadeforsikring, har det vært Norges Rederiforbunds klare forståelse at utenlandsboende utlendinger på NIS-skip ikke er ofattet av yrkesskadeforsikringsloven når de er uten rettigheter i folketrygdloven (ikke er EØS-borgere eller bosatt i EØS-orådet). Det erkjennes at forskriftsteksten er uklar, en de næringspolitiske forutsetninger her har vært så vidt tydelige at det aldri har vært praktisert eller godtatt at yrkesskadeforsikringsforskriften ofattet disse ansatte. Det ville være helt i strid ed NIS-konseptet og forålet ed det Norske Internasjonale Skipsregister. Vi å derfor avvise so uakseptabelt at lovforslaget tar sikte på å dekke opp de utenlandske sjøenn so ofattes av sjøannslovens 32. Tvert o, bør reglene i sjøannslovens 32 utvides, so nevnt foran, slik at arbeidsskadeforsikringsloven blir uten anvendelse også for EØS-sjøenn bosatt i utlandet. Særlig o NIS-skip, arbeidstagere fra 3. land (ikke EØS -borgere eller bosatt i EØS orådet ) og norsk sokkel Vår forståelse av gjeldende regler er at de er de sae for alle NIS -skip, uansett hvor skipet opererer. Utenlandse oende utlending e. i tjeneste på NIS-skip ofattes ikke av reglene i folketrygdlovens 2-2 (ansatte på offshoreentreprenørfartøyer og produksjonsinnretninger ). De har derfor ingen rettigheter i folketrygden, og er etter vår oppfatning heller ikke ofattet av yrkesskadeforskriften, en av reglene i sjøannslovens 32, jfr. foran. Vi er kjent ed at det avkreves arbeidsgiveravgift for disse ansatte ed høyeste sats, til tross for at det for utenlandske ansatte på NR-skip so har rett til yrkesskadedekning i folketrygden, er fastsatt en egen lav sats ed kr. 250,- pr. ann pr. åned. Disse reglene o arbeidsgiveravgift å avvikles. De skaper næringspolitiske probleer og er i strid ed NIS-ordningens ide. Vi inner ellers o at disse ansatte vanligvis også vil ofattes av reglene o forsikringsplikt i petroleusforkriftens 43. Norske boreplattforer v. Vi forutsetter at betegnelsen "boreplattfor" er ent å ofatte fartøyer so ikke er skip, og so i næringen benevnes so "offshore entreprenørfartøyer". De ofattes ikke av sjøannslovens regler, en av arbeidsiljøloven ed særlige regler inntatt i arbeidsiljøforskriften når de er i virksohet på norsk sokkel. Utenfor norsk sokkel er forutsetningen at de ikke ofattes norske regler, en av regler i sokkelstaten slik dette er fastlagt i havrettstraktaten.

6 6 Alle ansatte i tjeneste på disse fartøyer ofattes av folketrygdloven når fartøyet er i virksohet på norsk sokkel, jfr. folketrygdlovens 2-2. Vi har oppfattet yrkesskadeforsikringsforskriften slik at den gjelder disse ansatte. Vi har ikke beerkninger til at forslaget til ny arbeidsskadeforsikringslov vil ofatte disse ansatte. For offshore entreprenørfartøyer i virksohet på utenlandske sokler, herunder fartøyer so er under forseiling til annen sokkel, gjelder folketrygdlovens regler bare for ansatte so er bosatt i Norge ed norsk arbeidsgiver. Det er derfor bare disse ansatte so kan ofattes av forskriften o yrkesskadeforsikring. De nye lovreglene o arbeidsskadeforsikring å gis tilsvarende begrensning. Vi forutsetter at reglene o arbeidsgiveravgift for arbeidstagere so ikke ofattes av folketrygdens regler o trygdeavgift, blir avviklet. Ad 2-6, Arbeidstagere ansatt på skip, boreplatfor v. registrert i utenlandsk register Vi er uenig i utkastet til lovforslag, og vil be o at dette endres således "For arbeidstagere so er ansatt på skip so er registrert i utenlandsk skipsregister, gjelder loven hvis arbeidstakeren er bosatt i Norge og er ansatt hos norskarbeidsgiver. For arbeidstager so er ansatt på utenlandsk offshore entreprenørfartøy, gjelder loven hvis fartøyet er i virksohet på norsk sokkel. For arbeidstager so er* ansatt p å utenlandsk fshore entreprenørfartøy i virksohet på utenlandsk sokkel, gjelder loven derso arbeidstakeren er bosatt i Norge og er ansatte hos norsk arbeidsgiver. Loven gjelder ikke ansatte so er unntatt fra lovens regler i henhold til avtale ed annen stat eller særlig forvaltningsvedtak". Utenlandske skip Ansatte på utenlandske skip ofattes ikke av rettigheter i folketrygdloven ed indre de er bosatt i Norge og har norsk arbeidsgiver. fattes arbeidstakeren av folketrygdloven, har han også vært betraktet so ofattet av yrkesskadeforsikringsforskriften, selv o forskriftsteksten er uklar. Forskriften o yrkesskadeforsikring ofatter uligens også ansatte bosatt i utlandet ed skatteplikt i Norge, jfr. forskriftens henvisning til reglene o arbeidsgiveravgift so gjelder hvis den ansatte ofattes av innberetningsplikt (skatteplikt) i Norge. Det praktiske tilfelle her vil være utenlandske skip i offshorevirksohet på norsk sokkel. Ansatte bosatt i utlandet vil ellers ikke være skattepliktige i Norge ved tjeneste på utenlandske skip. So foran påpekt, er det eget uheldig at det avkreves arbeidsgiveravgift for ansatte so er uten rettigheter i trygden, ed høy sats, ens det for ansatte på NR-skip ed begrensede trygderettigheter, er fastsatt en egen lav sats (kronebeløp på pt kr. 250,- pr. ann pr. åned). Disse reglene å avvikles.

7 7 Vi er uenig at ansatte so har vært uten yrkesskaderettigheter i norsk lov skal ofattes av den nye lov o arbeidsskadeforsikring. Disse ansatte ofattes iidlertid av reglene i petroleusforskriftens 43, ed plikt for operatør å sørge for forsikringer av arbeidstagere hos alle underentreprenører, jfr. foran. Utenlandske borefarttøyer Vi viser til våre beerkninger vedrørende norske offshoreentreprenørfartøyer. Registreringsland har liten betydning når det gjelder norsk sosialtrygdregler for disse fartøyer. Ad 2-7, Arbeidstagere ansatt i hotell og restaurantvirksohet på cruiseskip Forslaget ofatter NIS-skip, en bør også ofatte NR-skip. Det innes o at også ansatte i hotell- og restaurantavdeling på cruiseskip registrert i NR, er unntatt fra norske skatte- og trygderegler når den ansatte er bosatt utenfor Norden. Dette å videreføres. Headingen nevner bare restaurant, en det korrekte ofang har alltid vært hotell- og restaurantansatte. Dette å også videreføres. Ad 2-8, Utenlandsk statsborger so er arbeidstaker på skip registrert i utlandet v. Besteelser her er også dekket i besteelser foran, hvor det ikke er sondret ello norske og utenlandske, statsborgere. Ad pkt. a - Loven bør antagelig gjelde også for utenlandske statsborger bosatt i Norge ed norsk arbeidsgiver so tjenestegjør på utenlandsk skip. Ad pkt. b - Loven bør antagelig gjelde også for utenlandsk statsborger bosatt i Norge so tjenestegjør på NIS-skip (unntatt hotell- og restaurantpersonell på cruiseskip). Det er ulig at hensikten ed 2-8 har vært å gi regler for utenlandske statsborgere bosatt i utlandet i tjeneste på utenlandske skip eller i NIS. I såfall er vi enig i forslaget på dette punkt. Med hilsen NRGES REDERIFRBUND r `ø, akl