REFERAT FRA INSTITUTTRÅDSMØTE VED INSTITUTT FOR ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG

Transkript

1 REFERAT FRA INSTITUTTRÅDSMØTE VED INSTITUTT FOR ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG Møte torsdag 26. januar 2012 fra kl i møterom R701a i Pilestredet 48. Til stede: Instituttleder: Eksterne rådsmedlemmer: UF-tilsatte: TA-ansatte: Studenter: Mona Dahl Mette Vestli Nerrolyn Ford Ramstrand (vara) Brian Ellingham Inger Marie Starholm Unni Sveen Vigdis Holmberg (vara) Ewelyn Jordal Lillabeth Sørhuus (vara og sekretær) Tord Øverland Anders Pedersen Ikke til stede: Helena Hemmingsson (eksternt rådsmedlem) Marit Borg (vara for eksterne rådsmedlemmer) Griet van Veldhoven (vara for UF-tilsatte) Margrit Meyer (vara for UF-tilsatte) Martin Kinn (vara for studentene) IRF-sak 1/2012 Å avklare forventninger til hverandre og det videre arbeidet Mona Dahl ønsket alle velkommen, spesielt til de eksterne medlemmene og til studentene. Alle medlemmene fikk presentere seg kort med utdanningsbakgrunn og praksiserfaringer. Leder: Mona Dahl er utdannet ergoterapeut fra USA, har siden tatt en Master i Folkehelsevitenskap ved universitetet i Tromsø. Har jobbet klinisk i flere år, blant annet ved Sunnaas Sykehus og Rikshospitalet. Har jobbet som studieleder ved Ergoterapeututdanningen og Ortopediingeniørutdanningen ved gamle avdeling for Helsefag siden Ble direkte innplassert som instituttleder høsten 2011, stillingen skal lyses ut våren Eksterne: Narrolyn Ford Ramstrand er førsteamanuensis ved Hälsohögskolan i Jönköping, hun er utdannet ortopediingeniør i Australia og har siden praktisert både i Canada og i Sverige. Mette Vestli er administrerende direktør ved Trøndelag Ortopediske Verksted, hun er opprinnelig sivilingeniør fra NTH, har jobbet i 20 år ved Sintef og har vært med på å utvikle Norsk Helsenett. 1

2 Ergoterapi professor Helena Hemmingson fra Universitetet i Lindköping og ergoterapi professor Marit Borg, fra Høgskolen i Buskerud kunne ikke være til stede på dette første møtet. UF-tilsatte: Brian Ellinham er opprinnelig fra England der han tok en bachelorgrad i psykologi. Flyttet til Norge og tok sin ergoterapeututdanning her. Har jobbet ved utdanningen siden Inger Marie Starholm, utdannet ortopediingeniør, jobber nå som høgskolelektor ved Ortopediingeniørutdanningen og har vært der siden Unni Sveen er ergoterapeut, har en Doktorgrad i Ergoterapi og er nå førsteamanuensis. Har siden 2006 jobbet 50% ved Ergoterapeututdanningen og 50% ved Oslo Universitetssykehus. Er opptatt av somatisk helse og rehabilitering. Trives godt med å kombinere en hel stilling mellom utdanning og praksisfelt. Vigdis Holmberg er ergoterapeut og har en Master i Folkehelse. Er opptatt av helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Har jobbet ved Ergoterapeututdanningen siden TA-tilsatte: Ewelyn Jordal er nå ansatt i stab under fakultetsdirektøren. Har 10 års erfaring med studieadministrativt arbeid. Er Fronter-administrator ved fakultetet. Lillabeth Sørhuus er ergoterapeut, har jobbet klinisk i 10 år, jobber nå i studieadministrasjonen ved fakultetet for helsefag. Har jobbet ved tidligere avdeling for helsefag (nå fakultetet) siden Er sekretær for Instituttrådet. Studentrepresentanter: Anders Pedersen er tillitsvalgt ved Ortopediingeniørutdanningen. Han har tatt realfag ved videregående skole, deretter har han en befalsutdanning ved Forsvaret og nå har han startet opp som førsteårs-student ved utdanningen. Han trives godt. Tord Øverland er tillitsvalgt ved Ergoterapeututdanningen og sitter også i studentparlamentet. Han er opprinnelig fra Bergen. Går nå i 2 studieår. Etter presentasjonsrunden, gikk rådet i fellesskap gjennom retningslinjene for instituttrådet, slik at alle skulle få en felles forståelsee av innholdet. Formål Vårt Instituttråd har valgt å tenke internasjonalt, blant annet ved å ha samarbeidspartnere i Sverige og ved å sette sammen rådsmedlemmer som har erfaringer fra undervisning og forskning i mange land. Det er også en god bredde på fagområdene. Nevnt er allerede folkehelse, somatisk helse, arbeidshelse og ortopediingeniørfag Oppgaver Mona ønsker råd og veiledning fra rådet, slik at rådet vil kunne bidra aktivt til en positiv utvikling av instituttets virksomhet. Arbeidsform Instituttrådsmøtene er åpne møter, der alle som ønsker det kan komme. Rådet kan også invitere eksperter eller fagpersoner med spesielt ønsket kompetanse til møtene der det er ønskelig. Referatene skal være 2

3 tilgjengelige. Sekretæren vil sørge for å legge ut referatene på et egnet sted, enten på nett eller i Fronter der alle dokumenter, innkallinger og referater fra rådsmøtene vil være tilgjengelige for alle. Alle kan melde inn saker til møtene, i så tilfelle må sakene meldes til sekretær 14 dager før møtene. Det vil for øvrig alltid være et åpent punkt for eventuelle saker på sakslisten. Instituttrådets møter vil samsvare med fakultetsmøter og aktuelle prosesser som skjer ved HiOA, så langt det er praktisk mulig. Instituttmøtene er lagt til en uke før instituttrådets møter, slik at alle ansatte ved instituttet kan uttale seg om saker som skal opp i rådet. Et årlig seminar bør planlegges. Dette seminaret kan være åpent for flere enn rådsmedlemmene, blant annet vil de kunne være av interesse for års-koordinatorene. Sammensetning Vi er en av de to minste instituttene, men er sammensatt av 3 forskjellige studieområder. Vi har derfor valgt å gå for 9 medlemmer. De fleste instituttene har valgt dette. Det er med på å gi bredde i sammensetningen. Det er noe vi tilsynelatende har fått til i vårt instituttråd. Tiden vil vise om det er annen kompetanse som bør trekkes inn i tillegg knyttet til bestemte saker. Vi mangler fortsatt en vara til studentrepresentanten for Ortopediingeniørutdanningen. Funksjonstiden er for 4 år av gangen med unntak av studentene som velges for ett år av gangen. Studentene opplevde at årets valg bar preg av en noe dårlig prosess. De mente at det fremover vil være bedre å bruke høsten til å informere de nye studentene om rådets hensikt og arbeidsbelastningen ved å sitte der, og så la funksjonstiden vare fra 1. januar. Da er studentene også blitt mer kjent med hverandre i de respektive kullene. Ut på høstsemesteret i 2012 bør det være en prosess på valg av nye studentrepresentanter. Etter denne gjennomgangen av retningslinjene for instituttrådet, ble det åpnet for kommentarer. Mona var tydelig på at hun ikke ønsket noe supperåd. Hvordan jobbe sammen, slik at rådet blir en arena for å gi instituttleder råd og innspill. Ewelyn: Instituttrådet skal være rådgivende og ikke fatte vedtak. Mette: Har erfaring med slike råd fra før, både på godt og vondt. Det er viktig at instituttleder er tydelig på hvor hun vil med sakene. Tydelige spørsmålsstillinger. Det blir viktig for å forankre synspunkter. Unni: Vi skal være støttespillere til lederen. Det er også viktig å informere hverandre tilstrekkelig om de sakene som skal behandles, slik at vi kan gi gode råd. Brian: Det at rådet inkluderer 2 utdanninger + folkehelse kan gi positive synergieffekter, vi kan se på muligheter for samarbeid. Med medlemmer som jobber i praksis får både studenter og medlemmer som jobber ved utdanningene en fot i den virkelig verden. Vi kan løfte oss ut av den daglige driften. Inger Marie: Instituttrådet skal være rådgivende, være fokuserte og gi en retning. Vi må spørre oss om hva som er viktig for å nå målene som institutt. Vigdis: Instituttrådet må gi rom for å diskutere. Hva vil vi med utdanningene fremover? Stake ut veien. Samfunnsoppdrag. Få utdanningene til å bli mer synlige. Anders: Instituttrådet bør ikke bli for svevende for studenter, som ikke er så mye inne i styring og ledelse. Det er viktig med fokus på studentmiljø, tenke på brukeren. (Studentene). 3

4 Tord: Instituttrådet bør være løsningsorientert. Komme med forslag. For øvrig burde retningslinjene til instituttrådet inneholde noe om både arbeids- og læringsmiljø. Narrolyn: Instituttrådet bør ha et feed-back system. Slik at man får en følelse at de rådene man gir blir hørt. Mona: Vi bør ikke putte altfor mange store saker til dagsorden når vi møtes, det er viktig å få tid til å tenke kreativt. Håper å få til et klima hvor nye tanker kan skapes sammen. Etter denne runden med innspill i forhold til hva medlemmene mente om retningslinjene til instituttrådet, gikk Mona igjennom en Power Point presentasjon om Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). HiOA består av 2 campus, det er Pilestredet og Kjeller. Når det gjelder Fakultet for Helsefag (HF), så består det av 5 institutt på Campus Pilestredet og 2 på Campus Kjeller. HF er det største av de 4 fakultetene. De andre fakultetene heter: TKD - Teknologi, kunst og design LUI - lærerutdanningene SAM - Samfunnsfag (journalistikk + bibliotek) Det er interessant å samarbeide med de andre fakultetene, for eksempel med TKD om bevegelsesanalyse HF har 450 tilsatte og 4500 studenter fordelt på 7 institutter. (Se for øvrig vedlegg til innkallingen, en Power Point presentasjon om Fakultetet for helsefag, for flere detaljer vedr. fakultetet for HF). Hva er egentlig vårt samfunnsmandat? Det er FoU, undervisning og formidling. Vi har følgende studietilbud ved Instituttet: Bachelor i ergoterapi og ortopediingeniørfag International Public Health (IPH) 15 studiepoeng (sp) for ergo + 5 sp for orto + 18 sp for internasjonale studenter. Sommerskole - IPH (50 studenter) 10 sp, dette er et tilbud også for norske studenter. De kan da ta IPH om sommeren i stedet for i semesteret. Videreutdanning i allmennhelse (20 studenter) Samarbeidsmaster i folkehelsevitenskap med UMB Studietilbud under utvikling: Master i Ergoterapi (kan også være aktuell ifht nordisk samarbeidsmaster med Jönköping + en mulig modul for orto) Videreutdanning i «Assisterende teknologi». På forespørsel fra NAV. Det skal arrangeres en konferanse i juni om velferdsteknologi. Etterutdanningskurs på oppdrag fra eksterne 4

5 Andre ting: Ortopediingeniørutdanningen har et nasjonalt utdanningsansvar i forhold til dette med å forbedre praksisfeltet og utvikle faget. Bevegelsesanalyselab. Til dette formålet har vi fått inn over 4 millioner kroner. Viktig å lære av Jönköping, de er flinke til å få inn penger. Det er satt av midler til ombygging av kjelleren i P50 til dette bevegelsesanalyselab. TKD har lyst ut en teknikerstilling. Vi håper at deler av labben er i drift i løpet av IRF-sak 2/2012 Innspill til strategiplan Etter å ha gjennomgått retningslinjer for instituttrådet, samt presentert vårt fakultet, gikk Mona over til å snakke om strategien for universitetssatsing, blant annet ved å stille noen spørsmål: Hva er det vi skal få til med dette instituttrådet? Hva skal dette fakultetet bli i fremtiden? Hva kan studentene når de kommer til oss, hva skal vi gi dem og hvordan lærer de best? Studentene: Studentene er kritiske til universitetssatsningen. De opplever at den ikke har hatt noen god prosess. Den kommer for fort, det har vært lite studentinvolvering, og i den grad det har vært det, opplever studentene at de ikke har blitt hørt. Studentene har heller ikke sett noen god økonomisk begrunnelse for satsningen. Høgskolene bør fokusere på bachelorstudentene og ikke så mye på all annen virksomhet. Strategidokumentet bærer preg av å være mer en visjon enn en strategi. Instituttleder: Beslutningsgrunnlaget for fusjonen mellom høgskolene var mangelfull. Når dette nå settes ut i livet, så oppdages flere forhold som må konkretiseres og jobbes videre med. Interne medlemmer av rådet: Tatt i betraktning Oslo s størrelse, kan flere universiteter forsvares. Det er imidlertid et problem at HiAK visjonen har ikke noe budsjett. Vi vil få en noe bedre finansiering som universitet enn som høgskole, om enn ikke like god som de gamle universitetene. De formelle kravene som lå til grunn når andre høgskoler i sin tid ble universiteter er blitt strengere. Ved å bli et universitet kan vi få en noe bedre finansiering og tettere samarbeid over grensene i forhold til fagutvikling og forskning. Slik det er nå, er det vanskelig å forklare for andre hva et University College egentlig er. Er våre studiepoeng like mye verd som de ved utenlandske universiteter? Hva er egentlig et profesjonsuniversitet? Det er flere som utdanner til profesjoner. Universitetet utdanner for eksempel leger, psykologer, tannleger og jurister. Vi er med andre ord ikke unike når det gjelder å utdanne profesjoner, men vi er unike på bredden. Vi får kanskje en tyngre organisasjon med sammenslåingen? Ekstene medlemmer av rådet: Ortopediingeniørfaget har behov for et universitetsnivå som må ivaretas. I Jönköping satses det på en internasjonal profil, men det er litt uklart hva de ønsker å oppnå med det. Finansieringen må endres, både i forhold til basis- /FoU/ - og studiepoeng. Det er viktig med forskning i og på profesjon, å ha et kritisk blikk på forskningsbasert undervisning. FoU og utdanning er ofte i kollisjon. Forskning skal være langt mer enn og av og til det motsatte av undervisning og praksis. Praksis skal være noe langt mer og noe annet enn FoU. Alle skal ikke nødvendigvis både forske og undervise. 5

6 Hva blir så mulighetene/utfordringene videre for vårt institutt: Hva er vårt kompetanseområde? Hvilke utfordringer har vi? Små fagområder, hvordan skal vi klare å være bærekraftige? Rekruttering og frafall, viktig å rekruttere de riktige studentene. Markedsføring, må budsjetteres! Nettprosjektet går ikke som det skal. Hvem sitt ansvar er det egentlig å markedsføre utdanningene? Kanskje kunne vi fått til et samarbeid med NETF og de Ortopediske Verkstedenes Landsforbund. Departementet, som er vår oppdragsgiver? Journalistutdanningen? Ergoterapi handler om å gjøre folk mer selvhjulpne. Bjarne Håkon Hanson er nå med på å gjennomføre en kampanje om hverdagsrehabilitering. Vi må løfte disse fagene! Ergoterapeututdanningen og ortopediingeniørutdanningen vil være med på å påvirke hvilke studenter som søker og blir tatt opp i studiene. I dag har vi ingen styring på dette. Kanskje tiden er inne til å finne andre mekanismer for opptak. Praksissamarbeid Pedagogikk/studiekvalitet Kompetansenivå, både inne og ute FoU produksjon skal øke, men ikke på bekostning av alt annet Vi tar opp studenter i 3-årige programmer. Hva slags forventninger har vi til de studentene som begynner? Vi håper at de gjennomfører studiet, slik at de blir ergoterapeuter/ortopediingeniører. De som ikke gjennomfører får ingenting. Det er dyrt for samfunnet og den enkelte. Det kan være klokt å gjøre om studieprogresjonen og emnene slik at de ulike emnene kan brukes til noe. En måte å få dette til på kan være å utvikle flere felles emner i første året og at studentene først velger fordypning i andre året. Mona ønsker seg tilbakemelding på disse temaene på neste møte. Videre møteplan Torsdag , kl Torsdag , kl Torsdag (med forbehold) Torsdag (med forbehold) Oslo, 08. februar 2012 (Godkjent i instituttråd ) (sign) Mona Dahl Instituttleder Vedlegg: Lillabeth Sørhuus Sekretær Sist oppdaterte liste over Instituttrådsmedlemmene Power Point presentasjon fra Instituttrådsmøtet 6