MØTEINNKALLING SAKSLISTE 21/11 09/142 TJENESTEYTINGSAVTALE MELLOM LEIRFJORD KOMMUNE OG KIRKEN

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Solbakken Selskapshage, Sundøy Møtedato: Tid: 1100 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord kommunestyre. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant. Lovlige forfall meldes til telefon Vararepresentanter møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/11 11/554 BUDSJETTREGULERING 1/ /11 09/142 TJENESTEYTINGSAVTALE MELLOM LEIRFJORD KOMMUNE OG KIRKEN 22/11 11/477 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK 23/11 07/1005 KUNSTGRESSBANE 24/11 11/1142 VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID 25/11 11/949 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 26/11 11/734 KOMMUNAL OVERTAKELSE AV HELLESVIK/SUND VANNVERK 27/11 11/585 STADFESTING AV FORSKRIFT OM RENOVASJONSGEBYR SHMIL 28/11 11/649 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GBNR. 071/002 Leirfjord, Ivan Haugland ordfører

2 Sak 20/11 BUDSJETTREGULERING 1/2011 Saksbehandler: Rolf Karlsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/554-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Budsjettet for 2011 reguleres i henhold til saksutredningen, utgift på til sammen kr ,-, dekkes inn ved økning av inntekter på til sammen kr ,- samt reduksjon av utgifter på til sammen kr ,-.. Tillegg: Det budsjetteres med kr til julegave for ansatte i Leirfjord kommune. Beløpet dekkes inn ved bruk av reserverte tilleggsbevilgninger. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 46/11 Behandling: Ivan Haugland fremmet følgende tilleggsforslag: Det budsjetteres med kr til julegave for ansatte i Leirfjord kommune. Beløpet dekkes inn ved bruk av reserverte tilleggsbevilgninger. Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling og Hauglands tilleggsforslag. Vedtak: Budsjettet for 2011 reguleres i henhold til saksutredningen, utgift på til sammen kr ,-, dekkes inn ved økning av inntekter på til sammen kr ,- samt reduksjon av utgifter på til sammen kr ,-.. Tillegg: Det budsjetteres med kr til julegave for ansatte i Leirfjord kommune. Beløpet dekkes inn ved bruk av reserverte tilleggsbevilgninger. Saksutredning: Rammområde 1: Leirfjord kommune har inngått avtale med bruk av Tilskuddsportalen. Konto Tilskuddsportalen, økes med fra kr. 0 til kr Konto Diverse utgifter Hjelpeverge økes med kr fra kr. 0 til kr Konto Juridisk bistand, økes med kr fra kr til kr Side 2 av 29

3 Sak 20/11 Konto Edb-utgifter, økes med kr fra kr til kr ,- Økningen skyldes etterslep på faktura fra A.haug vedr. Visma Økonomi for 2010, og utgifter ved avslutning/uttak av opplysninger på systemene vi hadde hos EDB Konto Reserverte bevilgninger reduseres med kr fra kr til Kr ,- Sum økte utgifter kr Sum reduserte utgifter kr Rammområde 2: Grunnskole: Skoleskyss er underbudsjettert med til sammen kr Kr av dette framkommer som et resultat av for lav budsjettering i 2010, bla. ekstra kostnader ved nedlegging av Leines skole som ikke ble justert inn for Videre har rabattordningene blitt redusert fra 17% til 10 % fra 2009 til Videre vil det faktum at elever fra Ulvangen som ikke var forutsett overflyttet i 2010 komme som en ekstra kostnad. Disse var ikke budsjettert i Kr ,- som følge av nedleggelsen av Sørlandet skole. (Nye tall pr. 1.aug 2011). Kr ,- ble vedtatt tilført skoleskyssbudsjettet i Nærings- og forvaltningsutvalget sak 16/11 i forbindelse med ekstra skoledag Posten gjesteelever er underbudsjettert med ,- kr. Beløpet kommer ut fra at flere elever er fosterhjemsplassert i andre kommuner. I løpet av 2010 har flere av dem fått spesialundervisningsvedtak og økt behov for assistent. Dette framkom som et underskudd på posten i regnskap for 2010, og var ikke helt forutsett kostnadsmessig da budsjett 2011 ble lagt. Kultur: Kostnad ved reparasjon av Wangbrygga vil beløpe seg til ca kr. Ikke budsjettert i Barnehage: I budsjettarbeidet for 2011 ble det lagt til grunn at lønnsmidler fra Ulvangen barnehage skulle kunne overføres til Leines barnehage fra 1.august Dette ser ut til å ikke kunne gjennomføres i den størrelsesorden som anslått på grunn av endrede behov ved Ulvang barnehage. De midler som ikke kan overføres i henhold til forutsetning er ca kr. ( ped.lederstilling i 5 måneder). Ellers: Leines barnehage er underbudsjettert, men dekkes inn ved overføringer fra fellesutgifter barnehage og overføringer av midler fra Ulvang barnehage. Sum behov tilleggsbevilgning på kr ,- Konto Skoleskyss økes med kr fra kr til kr Konto Gjesteelev økes med kr fra kr til kr Side 3 av 29

4 Sak 20/11 Konto Helgeland Museum økes med kr fra kr til kr Konto Lønn i faste stillinger økes med kr fra kr til kr Rammeområde 3: Ingen behov for budsjettregulering. Rammeområde 4: Økning av utgifter: Konto Skuddpremie, økes med kr fra kr 0 til Konto Tilskudd private vannverk, reduseres med kr fra kr, til kr Konto Vedlikehold bygninger, økes med kr fra kr til kr Reduksjon inntekter: Konto Refusjon fra fylkeskommunen, reduseres med kr , fra til 0. Sum behov for tilleggsbevilgning kr Rammeområde 8: Konto Utbytte aksjer og andeler, kan økes med kr fra kr til kr Konto Andre statlige overføringer, kan økes med kr fra kr til Kr Konto Renter på lån reduseres med kr fra kr ,219 til Kr Konto Avdrag på lån reduseres med kr fra kr til Kr Sum økte inntekter kr Sum reduserte utgifter kr Vedlegg: Side 4 av 29

5 Sak 21/11 TJENESTEYTINGSAVTALE MELLOM LEIRFJORD KOMMUNE OG KIRKEN Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 024 C8 &01 Arkivsaksnr.: 09/142-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: 1. Tjenesteytingsavtale mellom Leirfjord kommune og kirkelig fellesråd gjeldende fra sies opp. 2. Vedlagte forslag til ny tjenesteytingsavtale mellom Leirfjord kommune og Leirfjord kirkelig fellesråd godkjennes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 41/11 Behandling: Ivan Haugland ba om vurdering av sin habilitet som medlem av fellesrådet. Haugland ble enstemmig erklært habil. Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Tjenesteytingsavtale mellom Leirfjord kommune og kirkelig fellesråd gjeldende fra sies opp. 2. Vedlagte forslag til ny tjenesteytingsavtale mellom Leirfjord kommune og Leirfjord kirkelig fellesråd godkjennes. Saksutredning: I henhold til Lov om Den norske kirke (kirkeloven) av 7. juni 1996 nr 31, har Leirfjord kommune og Leirfjord menighetsråd inngått avtale om tjenesteyting. Avtalen er vedtatt av formannskapet i møte den 19. desember 1996, sak 96/0266, og undertegnet av partene den 16. januar Avtalen er et supplement til det kommunale driftstilskuddet som årlig bevilges fra kommunen. For budsjettåret 2011 har kommunen bevilget kr ,- i driftstilskudd til Leirfjord sokn. Flere av tjenestene og utgiftene Leirfjord kommune yter overfor kirken, har gått inn i kommunens øvrige administrasjon slik at kostnadene ikke kommer fram av avtalen eller budsjett/regnskap. Disse tjenestene skal synliggjøres og kostnadsberegnes i avtalen. Dette fordi en skal kunne legge denne prisen til grunn ved eventuelle drøftinger om overføringer av midler til kirken ved eventuelt opphør av en tjenesteytingsavtale. Med dette som bakgrunn er derfor nødvendig å revidere avtalen fra Vedlagt saken følger utskrift av kirkelovens 14 og 15 angående kirkelig fellesråds oppgaver og kommunens økonomiske ansvar. Som det framgår av 15, 4. ledd, kan kommunen og kirkelig fellesråd avtale at kommunal tjenesteyting kan gis istedenfor særskilte bevilgninger til kirken innenfor de formål som listes opp i 15. Side 5 av 29

6 Sak 21/11 Vedlagte forslag til avtale er kommet i stand etter innspill fra kommunens etater/avdelinger som har direkte samarbeid med fellesrådet. Avtaleutkastet ble utferdiget og oversendt fellesrådet for uttalelse og behandling våren Saken ble først behandlet i mai 2011, sak 1/11, hvor avtaleforslaget ble vedtatt med følgende kommentarer: Punkt A4 Forsikringer: kr ,- totalt Punkt 6 Ytelser i form av personell og adm tjenester : endres fra kr til kr 0 Når det gjelder punkt A4, er fellesrådets merknad tatt til etterretning. Endringen vil si en økning på kr 200,-. Til punkt 6 er det å bemerke at beregnet kostnad som framkommer i avtaleutkastet på kr ,- kommer til fradrag i punkt 9. Dette er nå synliggjort i avtaleforslaget. Ut over disse forhold er det opprinnelige avtaleutkastet endret ved at telefonutgifter er endret fra kr 300,- til kr 5 500,- og portoutgifter øket fra kr 800,- til kr 1000,-. Tjenesteytingsavtalen har en total ramme på kr ,-. Vedlegg: Tjenesteytingsavtale av 16. januar og 15 i kirkeloven Forslag til ny tjenesteytingsavtale Mappevedlegg: Beregning av utgifter Side 6 av 29

7 Sak 22/11 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/477-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: 1. Utredningen Etablering av interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen for voldsutsatte på Helgeland tas til orientering. 2. Kommunestyret vedtar framlagte forslag til avtale mellom Vefsn kommune som vertskommune og øvrige kommuner på Helgeland om etablering og drift av overgrepsmottak i Mosjøen. 3. Det budsjetteres med kr ,- til finansiering av overgrepsmottak i Mosjøen i budsjettet for Leirfjord kommune. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 39/11 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Utredningen Etablering av interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen for voldsutsatte på Helgeland tas til orientering. 2. Kommunestyret vedtar framlagte forslag til avtale mellom Vefsn kommune som vertskommune og øvrige kommuner på Helgeland om etablering og drift av overgrepsmottak i Mosjøen. 3. Det budsjetteres med kr ,- til finansiering av overgrepsmottak i Mosjøen i budsjettet for Leirfjord kommune. Saksutredning: I brev av ber Vefsn kommune, som vertskommune for framtidig overgrepsmottak at, de øvrige kommunene på Helgeland om å behandle denne saken innen utgangen av juni I brevet står det videre: Etter anmodning fra Fylkesmannen i Nordland besluttet Helgeland regionråd i 2008 å få utredet etablering av et interkommunalt overgrepsmottak for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. På noe lengre sikt vil mottaket også kunne være et tilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Vefsn kommune ble anmodet om å påta seg arbeidet med å utrede etablering av mottaket i Mosjøen på grunn av stedets sentrale geografiske plassering på Helgeland. Det tas sikte på at en fullstendig utredning som kan danne grunnlag for behandling i den enkelte kommune vil bli oversendt februar/mars Utredningen er nå ferdig og følger vedlagt. I tillegg vedlegges avtale som inngås mellom Vefsn kommune og den enkelte kommune på Helgeland. Disse dokumentene er ment som saksgrunnlag for den enkelte kommunes behandling. Saksutredning behandlet i Vefsn kommunestyre vedlegges også. Side 7 av 29

8 Sak 22/11 I vedlagte utredning framkommer den kostnad som årlig er beregnet etter folketall for den enkelte kommune. For 2012 er det søkt om skjønnsmidler for å dekke 50% av kostnadene. Det fremkommer også av utredningen at restandel tilskott fra Helsedirektoratet til etablering av den interkommunale ordningen, vil bli fratrukket før kostnaden til den enkelte kommune beregnes for I en e-post datert fra Vefsn kommune framkommer det at Vefsn kommune har fått innvilget kr ,- i skjønnsmidler for 2012 til formålet. Dette innebærer at Leirfjord kommunes andel blir kr ,- for I samme e-post skriver saksbehandler i Vefsn at det i tillegg vil være en rest av tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering som vil kunne brukes i driften i 2012, og at kommunene dermed kan påregne at deres andel ytterligere reduseres. Hvor mye det er snakk om er ikke avklart ennå. Som vertskommune vil Vefsn ha det faglige og administrative ansvaret for overgrepsmottaket. Dette innebærer blant annet at mottaket til enhver tid drives faglig forsvarlig av personell som har den kompetanse som driften krever. Det tas til enhver tid sikte på å knytte til seg leger fra andre kommuner og tilby disse kompetansegivende opplæring ved Nasjonalt senter for legevaktmedisin i Bergen, og inngå avtaler om deltakelse i driften av overgrepsmottaket. Medarbeiderne rekrutteres fra forskjellige fagmiljø i Vefsn og forutsettes på lik linje med leger å ha samme kompetanse som legene ved senteret i Bergen. Siden det i dag foregår en omfattende sentral revisjon av lovverket som gjelder kommunehelsetjenestene, og at det knytter seg usikkerheter til hvordan dette vil virke inn på de lovbestemmelser som vedrører både legevakt og overgrepsmottak, er det i framlagte forslag til avtale innarbeidet en bestemmelse om at avtalen revideres når ordlyden i det nye lovgrunnlaget er kjent. En vurderer at Leirfjord kommune vil være godt tjent med det framlagte forslaget. Vedlegg: Utredning om interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen Skriv fra Fylkesmannen i Nordland Forslag til avtale Side 8 av 29

9 Sak 23/11 KUNSTGRESSBANE Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 07/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune ettergir all gjeld over kr ,- til Leirfjord Idrettslag på lån gitt i forbindelse med kunstgressbanen. Resterende kr ,- betales inn som engangsinnbetaling inneværende år. Leirfjord Idrettslag skal som motytelse utføre tilsyn og vedlikeholdsoppgaver knyttet til anlegg og eiendeler etter avtale med ok-etaten. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 43/11 Behandling: Ivan Haugland fremmet følgende forslag til vedtak: Leirfjord kommune ettergir all gjeld over kr ,- til Leirfjord Idrettslag på lån gitt i forbindelse med kunstgressbanen. Resterende kr ,- betales inn som engangsinnbetaling inneværende år. Leirfjord Idrettslag skal som motytelse utføre tilsyn og vedlikeholdsoppgaver knyttet til anlegg og eiendeler etter avtale med ok-etaten. Enstemmig vedtak i samsvar med Hauglands forslag. Vedtak: Leirfjord kommune ettergir all gjeld over kr ,- til Leirfjord Idrettslag på lån gitt i forbindelse med kunstgressbanen. Resterende kr ,- betales inn som engangsinnbetaling inneværende år. Leirfjord Idrettslag skal som motytelse utføre tilsyn og vedlikeholdsoppgaver knyttet til anlegg og eiendeler etter avtale med ok-etaten. Saksutredning: Bakgrunn: I brev til kommunen ber Leirfjord Idrettslag kommunen om å imøtekomme dem med endring i betingelsene for nedbetaling av lån som leirfjord kommune har tatt opp, og som Leirfjord idrettslag (LIL) skal betale tilbake.. Da kunstgressbanen ble prosjektert, ble det inngått en avtale mellom styret i Leirfjord idrettslag (LIL) og Leirjford kommune om en finansieringsplan. Side 9 av 29

10 Sak 23/11 Denne gikk i korte trekk ut på at kommunen skulle forskuddtere byggingen ved å ta opp lån. Idrettslaget skulle stå for bygging og utføre en del dugnad som egenandel i prosjektet. Leirfjord kommune fikk godkjent prosjektet som objekt for framtidig tildeling av tippemidler. Kommunens andel i finansieringen ville da være å skaffe tippemidler og betale renter av det beløpet tippemidlene utgjør fram til utbetaling av disse. Leirfjord kommune søker hvert år om tippemidler på prosjektet, men har enda ikke fått tildeling. Det ble inngått en skriftlig avtale med det daværende styret om at Leirfjord idrettslag skulle dekke omkostningene ved at kommunen tok opp ekstra lån til prosjektet. Dette utgjorde på det tidspunktet kr. Beløpet skulle nedbetales over 15 år gjennom et årlig beløp på ca kr. pr. år. I tillegg skal idrettslaget betale renteomkostningene som da utgjorde ca pr. år for et annuitetslån (renta var da en del høyere enn den er nå): I praksis forpliktet LIL seg til å dekke ca kr. årlig. Styret ga uttrykk for at dette var realistisk å klare å betale. Etter hvert har LIL fått problemer med å betale sine forpliktelser og ber i et brev om å få endret betingelsene for nedbetaling. Betraktninger. Leirfjord kommune hadde høsten 2009 et uformelt møte med representanter for styret ang. saken. Det ble da på uformelt grunnlag diskutert mulige løsninger. Møtet munnet ut i en avtale om at LIL skulle komme med en plan for hvordan de så for seg at saken skule løses. I denne skulle det også gå fram hvordan LIL ville forsøke å øke aktiviteten for å skaffe til veie pengene. I den forbindelse ble det gitt tips om hvordan laget kunne skaffe inntekter gjennom å påta seg dugnadsoppdrag, for eksempel under Indianerfestibvalen. Kommunen har ikke mottatt en slik oversikt over mulige tiltak, og har heller ikke hatt henvendelser fra styret ang. saken før dette brevet ble mottatt. Det kan også her nevnes at LIL ikke reagerte henvendelse om å påta seg salgsoppgaver under Indianerfestivalen 2010, noe som kunne gitt nok inntekter til å dekke avdraget det året. I forbindelse med de årlige søknadene om kulturmidler, kan det se ut som om LIL har et for høyt ambisjonsnivå i forhold til den støtteaktivitet som drives. Laget har ved flere anledninger ikke kunnet legge fram godkjente regnskap slik at de har kunnet få kulturmidler i første runde. OK-etaten har derfor måttet vente med å tildele midler til dokumentasjoner har blitt framskaffet. Dette kan tyde på at laget har et utviklingspotensiale når det gjelder styring og drift. Når det er sagt, må det også understrekes at LIL har lagt ned et stort dugnadsarbeid på idrettsanleggget og områdene rundt. Dette arbeidet er verdt mye penger omregnet i lønn. Dette har spart kommunen for utgifter. I tillegg har LIL hatt ansvaret for tilsyn med hele anlegget det siste året ettersom kommunen har måttet avslutte samarbeidet med Lysam. OK-etaten hadde i mai 2011 et nytt møte med styret i LIL, der en så på mulige løsninger på de betalingsutfordringer. Konklusjon: Side 10 av 29

11 Sak 23/11 LIL signaliserer at laget ikke klarer å betale sine forpliktelser overfor kommunen. Det betyr at Leirfjord kommune ikke får inn sine utestående fordringer. Dersom kommunen går til inndrivelse av midlene, vil LIL i praksis være konkurs. Dette er ikke en ønsket situasjon. Det må derfor finnes løsninger som kan løse situasjonen på kort sikt. Ok-sjefen vil foreslå at kommunen innvilger LIL rente og avdragsfrihet i 5 år i tillegg til de årene som det utestår fordringer for. Det betyr at LIL ikke betaler noe i årene fram til I 2016 ser en på ny på saken, og vurderer om hele lånet skal ettergis. I mellomtiden forplikter laget seg til å se på muligheter for å endre styringsformer og på å utnytte de mulighetene til inntekter som måtte gis. LIL forplikter seg også til å utføre oppgaver for kommunen av ulik art. Dette kan være drift og tilsyn og vedlikehold av idrettsanlegg og bygg tilknyttet disse (unntatt løpende vedlikeholdsutgifter). All merking av baneanlegg, samt drifting og vedlikehold av løypeanlegg på vinter. Det gjøres egne avtaler for de oppgaver som skal inngå i en slik avtale. Arbeidsinnsatsen skal kompensere for en del av de utgifter kommunen får ved endrede lånebetingelser, og som kommunen måtte ha leid inn andre for å få utført. Vedlegg: Brev fra LIL Side 11 av 29

12 Sak 24/11 VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune går inn som eier av det nye interkommunale næringsselskapet, basert på det mandat, arbeidsoppgaver og budsjetter som ligger i saksutredningen. Leirfjord kommune går inn med 25 % av aksjekapitalen, tilsvarende ,-, og tegner også grunnavtalen med selskapet. Grunnavtalen gjelder for 4 år, og er oppsigelig etter 3 av disse. Ved en oppsigelse av avtalen vil den bli avsluttet etter det 4. året. For grunnavtalen betaler Leirfjord kommune ,- pr. år. Beløpet indeksreguleres hvert år. Rådmann får fullmakt til å ferdigforhandle avtalen med selskapet. Ved stiftelse av selskapet er det ordfører, eller den som blir gitt fullmakt av ordfører, som representerer kommunen. Saksutredning: Rådmannen i Herøy har utarbeidet et felles saksfremlegg med forslag til vedtak. Det forutsettes at de berørte kommuner fatter likelydende vedtak. Saksfremlegg med forslag til vedtak, legges frem for politisk behandling, uten endringer fra administrasjonen i Leirfjord kommune. BAKGRUNN HALD IKS har vært i operativ virksomhet siden starten av Etableringen skjedde ved en virksomhetsoverdragelse fra omstillingsorganisasjonen HALD as. IKS er en forkortelse for Interkommunalt Selskap, en organisasjonsform som er regulert i en egen særlov Lov om interkommunale selskap. Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna er eiere av selskapet. Det var første gang i Nord-Norge, muligens også nasjonalt, at interkommunalt samarbeid om næringsutvikling ble formalisert på en slik måte. Selskapet har fire ansatte, to som har næringsarbeid som hovedoppgave og to som arbeider med reiseliv/turistinformasjon. Kontorplass leies i Sentrum Næringshage. Selskapet ledes av et styre med fire medlemmer, hvor rådmenn/administrasjonssjefer har hatt posisjonene. Øverste organ i HALD IKS er representantskapet, bestående av de fire ordførerne og fire næringslivsrepresentanter (en fra hver kommune). Roy Skogsholm er styreleder og Ivan Haugland leder av representantskapet. I desember 2010 reviderte Alstahaug kommune sin økonomiplan, og tok ut sitt drifts- og utviklingsbidrag fra HALD IKS med virkning fra Ved etableringen av HALD IKS ble det bestemt at selskapet skulle evalueres i løpet av Vedtaket i Alstahaug kommunestyre gjorde at denne prosessen ble iverksatt i februar Konklusjonene i evalueringsrapporten ble behandlet av både styre og representantskap i HALD IKS, som anbefalte at samarbeidet mellom de fire kommunene ble videreført. Siden HALD Side 12 av 29

13 Sak 24/11 IKS, ved etableringen i 2008, var en utvikling av næringsarbeidet på kommunalt nivå så var det både nødvendig og riktig å se på behovet for endringer, både i selskapets mandat og organisering. Dette lå i det forslaget til vedtak som ble oversendt fra HALD IKS sitt representantskap til eierkommunene; Selskapsform, arbeidsoppgaver og styrende organ skulle vurderes, og om nødvendig, endres. Kommunestyrene i Herøy, Leirfjord og Dønna vedtok det forslag til vedtak som representantskapet i HALD IKS foreslo. Alstahaug kommunestyre vedtok; HALD IKS avvikles og administrasjonssjefen får i oppdrag å opprette dialog med Herøy/Leirfjord/Dønna kommuner for å se på videre næringssamarbeid basert på en vertskommunemodell/kjøp av tjenester/felles Næringsforening. På bakgrunn av vedtakene i de respektive kommunestyrene har HALD IKS sitt styre arbeidet frem et nytt forslag til hvordan næringsarbeidet kan organiseres i fellesskap mellom de fire kommunene. Saksutredning I HALD IKS sin Strategiplan er følgende hovedsatsinger beskrevet i prioritert rekkefølge: Primæroppgave: En kundeorientert og kvalitetsmessig service til bedrifter og etablerere med utviklingsmuligheter og omstillingsbehov. Satsingsfelt 1: Strategisk innsats for å bedre samferdselstilbudet i regionen Satsingsfelt 2: Aktiv innsats for å bedre rekruttering av arbeidskraft og innbyggere til regionen Satsingsfelt 3: Bidra aktivt til å maksimere utviklingsmulighetene for regionen innenfor olje/gass Satsingsfelt 4: Bidra i viktige utviklingsprosjekt innenfor havbruk/fiskeri, reiseliv og miljøbasert næringsutvikling. Første kvartal 2011 ble det gjennomført en evaluering av HALD IKS. Konsulentselskapet PwC ble innleid til å gjennomføre evalueringen, som ble avsluttet gjennom overleveringen av rapporten Evaluering av HALD IKS. Langt mellom liv og lære. Konklusjonen i rapporten er tydelig; Selskapet har løst sin primæroppgave godt, og får gode skussmål for sitt arbeid. I forhold til satsingsfeltene 1-4 er resultatene utydelige - og det er vanskeligere å se hva som har vært HALD IKS sitt bidrag i disse prosessene. I prosessen med å videreføre samarbeidet om næringsutvikling mellom kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har også ordførere og ledere for næringsforeninger/handelsstandsforeninger vært involvert. Det har vært fokusert på at det ikke er en videreføring av HALD IKS som har vært målet, men å kunne skape en ny organisasjon som svarer på de utfordringene som evalueringsrapporten tydeliggjorde og som reduserer den økonomiske forpliktelsene til de involverte kommunene. Side 13 av 29

14 Sak 24/11 Prosessen har endt opp med følgende konsept; Navn: Blir bestemt senere Selskapsform: Aksjeselskap. Aksjekapital: ,- Aksjonærer: Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna eier 25% av selskapet hver. I aksjonæravtalen bestemmes det at hver av eierne kan selge seg ned til 20%. Salg skal skje til strategiske eiere og godkjennes av generalforsamlingen (vedtektfestes). Styret: Styret skal ha 5-7 medlemmer. Styret har ansvaret for økonomi og personell, og leder selskapet etter de retningslinjene som generalforsamlingen vedtar. For alle styrets medlemmer er kompetanse et sterkere kriterium enn geografi. Generalforsamling/eiermøter: Generalforsamlingen består av ordførerne i eierkommunene, eventuelt supplert med representanter for andre eiere i selskapet. Generalforsamlingen er eiernes forum. Det må vurderes, eventuelt skrives inn i aksjonæravtalen, om det skal være eiermøter utover generalforsamlingen. Det må også vurderes hvordan rapportering skal skje fra selskapet og til eierkommunenes politiske fora. Etablering: Etableringen av selskapet er en virksomhetsoverdragelse fra HALD IKS. Gjennom etableringen av Helgeland Reiseliv, vil de to ansatte innen reiseliv blir overført til det selskapet (allerede prinsippvedtak i representantskapet i HALD IKS), mens de to ansatte innen næring overføres til det nye selskapet. Den formelle etableringen skjer på stiftelsesmøte ultimo oktober. Selskapets arbeidsoppgaver: 1. Førstelinjetjeneste i forhold til næringsarbeid for eierkommunene. Det vil si rådgivning/bistand til bedrifter, gründere og etablerere. 2. Saksbehandling for eierkommunene. 3. Egne prosjekt eksternt delfinansiert. 4. Prosjektledelse og deltagelse for/i eierkommunene. 5. Salg av tjenester (til andre kommuner, organisasjoner og bedrifter). 6. Administrativ bistand til næringsselskap/handelsstandsforeninger i eierkommunene. 1., 2. og 6. går inn i grunnavtalen som tegnes mellom selskapet og den enkelte kommune. Side 14 av 29

15 Sak 24/11 For 3., 4., og 5. tegnes det egne avtaler. Grunnavtalen tegnes for 4 år (3+1), og sikrer driftskapitalen i selskapet. Økonomi; Selskapet har en budsjettramme på ca ,-. Kostnaden fordeles likt mellom kommunene slik. I tillegg bidrar vertskommunen med ,- som vertskommunebidrag. Dette som en kompensasjon for den fordelen det medfører å ha selskapet lokalisert i sin kommune. Budsjett: Kostnader Inntekter Lønn, alt inkludert: ,- Alstahaug: ,- Husleie: ,- Dønna: ,- Reise og diett: ,- Herøy: ,- Regnskap, revisjon: ,- Leirfjord: ,- Diverse: ,- Vertskommunetilskudd: ,- Totalt: ,- Salg av tjenester; ,- Totalt; ,- Hver eierkommune kan, uten ekstra kostnad, benytte ressurser tilsvarende et halvt årsverk, fra selskapet. Tjenester utover dette faktureres det for etter en på forhånd avtalt pris. VURDERING I forslaget som foreligger er det nye selskapet basert på det beste fra HALD IKS, arbeidet som har skjedd i forhold til eksisterende næringsliv, gründere og etablerere. Den delen av HALD IKS sitt mandat, som lå mot den politiske sfæren, slik som samferdsel og olje/gass er nå definert som oppgaver som tilligger regionrådet og den enkelte kommune. Skal det nye selskapet engasjere seg i disse temaene, vil det være på oppdrag/bestilling fra for eksempel kommunene og/eller regionrådet. Konsekvensen av en slik endring i arbeidsoppgavene er at det nye selskapet vil bli mye tydeligere. En tydelighet som blir ytterligere understreket ved at det blir den enkelte kommune sin førstelinjetjeneste i næringsarbeidet. I praksis løses dette ved at representanter for selskapet vil ha faste kontordager i den enkelte eierkommune, og dermed også bli en mer integrert del av kommunenes administrasjon og politiske miljø enn hva HALD IKS noen gang hadde mulighet til å bli. Ved å organisere det nye selskapet som et aksjeselskap, blir også styring og forvaltning tydeligere. Ansvar og mandat for styret og generalforsamlingen er tydelige og definerte, noe som også vil slå positivt ut for driften av selskapet. Næringslivets deltagelse i styret anses som avgjørende for å få et selskap som tilpasses næringslivets behov og ønsker. Nærhet med næringslivet er avgjørende for hvilken grad av suksess et næringsselskap kan oppnå. I finansieringen av selskapet er det lagt inn lik kostnadsfordeling mellom kommunene. En modell som ikke har vært brukt så mye i interkommunalt samarbeid på Helgeland så langt. Bakgrunnen for valget av denne modellen er at den enkelte kommune kan hente ut arbeidsressurser tilsvarende et halvt årsverk fra det nye selskapet og at den like fordelingen av kostnadene derfor er det mest naturlige og rettferdige. Side 15 av 29

16 Sak 24/11 Hva den enkelte kommune kan forvente å få av tjenester fra selskapet blir regulert i en grunnavtale, som i utgangspunktet er lik for alle fire eierne. Ønsker kommunene tjenester utover dette, inngås det avtaler om omfang og kostnad i hvert enkelt tilfelle. Grunnavtalen tegnes med en varighet på år. Det betyr at avtalen vurderes etter 3 år. Hvis en kommune velger å si opp sin avtale etter 3 år, gjelder avtalen fortsatt det påløpende kalenderåret. Vertskommunebidraget, se inntekstbudsjettet for selskapet, er en ordning som er hentet fra interkommunalt samarbeid andre steder. Det å være vertskommune gir positive effekter i forhold til aktivitet, som skaper inntekter for næringslivet. Kommunene som ikke er vertskommune får ikke disse inntektene, og denne ulikheten blir utjevnet gjennom vertskommunebidraget. Økonomien til det nye selskapet er nøktern. Det må i driften holdes fokus både på kostnader og inntekter. Samtidig gir ressursene i selskapet eierkommunene god tilbakebetaling for det som blir investert, og leveransene er meget målbare gjennom de avtalene som inngås mellom selskapet og kommunene. Svakheten ved tidligere samarbeid om næringsutvikling ser ut til å være redusert, og selskapet virker robust nok til å kunne takle de utfordringene som ligger i dets mandat. Det tette samarbeidet mellom selskapet og eierkommunene underbygger denne forventningen. Vedlegg: Side 16 av 29

17 Sak 25/11 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 11/949-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: 1. Leirfjord kommune ønsker en tettere oppfølging av brudd på bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, i tråd med det styrkede kravet til ulovlighetsoppfølging i den nye loven. Kommunen vil blant annet ta lovens bestemmelse om overtredelsesgebyr sterkere i bruk. 2. Kommunestyret ber administrasjonen iverksette et prosjekt som skal kartlegge omfanget av ulovlige tiltak i kommunen. Administrasjonen gis myndighet å vurdere behovet for og sette eventuelle frister for frivillig retting av ulovlige forhold i forbindelse med prosjektet. 3. Kommunestyret delegerer herved sin myndighet etter Pbl til Rådmannen. 4. I saker som anses som kurante, og hvor ilagt overtredelsesgebyr ikke overstiger NOK ,-, delegerer herved kommunestyret sin myndighet etter Pbl til Rådmannen. 5. I saker som ikke anses som kurante, og hvor ilagt overtredelsesgebyr ikke overstiger NOK ,- og summen av ilagte gebyrer ikke overstiger NOK ,-, delegerer herved kommunestyret sin myndighet etter Pbl til det faste utvalg for plansaker. 6. I saker hvor ilagt overtredelsesgebyr ikke overstiger NOK ,-, delegerer herved kommunestyret sin myndighet etter Pbl til det faste utvalg for plansaker. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 57/11 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Leirfjord kommune ønsker en tettere oppfølging av brudd på bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, i tråd med det styrkede kravet til ulovlighetsoppfølging i den nye loven. Kommunen vil blant annet ta lovens bestemmelse om overtredelsesgebyr sterkere i bruk. 2. Kommunestyret ber administrasjonen iverksette et prosjekt som skal kartlegge omfanget av ulovlige tiltak i kommunen. Administrasjonen gis myndighet å vurdere behovet for og sette eventuelle frister for frivillig retting av ulovlige forhold i forbindelse med prosjektet. 3. Kommunestyret delegerer herved sin myndighet etter Pbl til Rådmannen. 4. I saker som anses som kurante, og hvor ilagt overtredelsesgebyr ikke overstiger NOK ,-, delegerer herved kommunestyret sin myndighet etter Pbl til Rådmannen. Side 17 av 29

18 Sak 25/11 5. I saker som ikke anses som kurante, og hvor ilagt overtredelsesgebyr ikke overstiger NOK ,- og summen av ilagte gebyrer ikke overstiger NOK ,-, delegerer herved kommunestyret sin myndighet etter Pbl til det faste utvalg for plansaker. 6. I saker hvor ilagt overtredelsesgebyr ikke overstiger NOK ,-, delegerer herved kommunestyret sin myndighet etter Pbl til det faste utvalg for plansaker. Saksutredning: Innføringen av den nye Plan- og bygningsloven medfører at kommunens rolle med hensyn til oppfølging av ulovlige forhold er endret. Dagens lovverk krever at kommunen i større grad aktivt forfølger overtredelser mot bestemmelsene i loven. Vi finner bestemmelsene om ulovlighetsoppfølging i Plan- og bygningsloven(pbl.)s kapittel 32 Pbl.s 32-1 sier følgende: Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.. Den gamle Plan- og bygningsloven hadde ikke en bestemmelse som uttrykkelig påla kommunene å forfølge overtredelser. Ved å understreke denne plikten innledningsvis i kapittelet har dermed lovgiver nå gitt en klar føring om at kommunene skal prioritere ulovlighetsoppfølging. Kapittel 32 trådte i kraft Behovet for en sterkere ulovlighetsoppfølging En sterkere oppfølging av ulovlige tiltak har tre hovedmål. For det første er det viktig i seg selv å avdekke og rette opp i grove overtredelser, i tråd med innbyggernes forventninger til kommunen og den generelle rettsoppfatning. Uopprettelige skader kan man gjøre lite med, men en sterkere oppfølging av slike forhold vil forventes å ha en allmennpreventiv virkning. For det andre gjør forvaltningsrettslige likhetsprinsipp seg gjeldende i den grad at tiltakshavere som gjennomgår korrekt søknadsprosess ikke skal bli skadelidende for dette. Hva gjelder byggesaksgebyrer og saksbehandlingstid er det viktig for den generelle rettsoppfatning at man ikke kan unngå disse ved å gjennomføre tiltak uten søknad og tillatelse. For det tredje er det viktig for administrasjonen å ha et oppdatert bilde av hvordan bygningsmassen og bruken av denne er i kommunen. Denne informasjonen er blant annet relevant for behandling av bygge- og delesaker, beregning av eiendomsskatt, spørsmål om konsesjon og bo og driveplikt og lignende. Leirfjord kommune Det er lite som tyder på at Leirfjord kommune har større utfordringer med ulovlige tiltak enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Det er derimot på det rene at det eksisterer en del ulovlige forhold også i vår kommune. Spesielt antas at det vil kunne avdekkes en rekke av disse ved en kartlegging av deler av 100-metersbeltet fra sjø, den såkalte strandsonen. Bygninger som brukes til annet enn tillatt formål antas også å ha et visst omfang. Kartleggingsprosjekt For å sikre likebehandling vil det være naturlig å gjennomføre et prosjekt for å kartlegge omfanget av ulovlige tiltak i kommunen. Det er enkelte områder som utpeker seg som spesielt viktige i så henseende, hvorav de fleste ligger innenfor den såkalte strandsonen. Side 18 av 29

19 Sak 25/11 Det er viktig å påpeke at formålet med en slik kartlegging ikke er å straffe eiere av bygninger og eiendommer hvor det er utført ulovlige tiltak. Det viktigste er å sørge for at reell bruk og tilstand samsvarer med kommunale registre og kart, samt gi eiere mulighet til å rydde opp i manglende dokumentasjon og tillatelser. Det er i denne sammenheng et moment at det vil være en rekke eiere som muligens ikke er klare over at det eksisterer slike ulovlige forhold på deres eiendom. For å lette kommunens arbeid, samt gi eiere av bygninger med ulovlige forhold anledning til å rette opp i disse frivillig, vil det være formålstjenelig å påbegynne prosjektet med å innføre en tidsbegrenset mulighet for eiere med ulovlige forhold å selv gjøre opp for seg. Eiere som innen en viss frist selv gjør kommunen oppmerksom på forhold som er ulovlige, vil kunne motta en mildere behandling om tiltaket er av mindre alvorlig grad. I tilfeller hvor kommunen vurderer det slik at tiltaket ville blitt godkjent, skal kun ordinært saksbehandlingsgebyr ilegges. Kommunen vil, uavhengig av en slik frist, i forbindelse med oppfølging av ulovlige tiltak alltid gjøre en vurdering hvorvidt tillatelse ville blitt gitt om tiltakshaver hadde søkt. Dette gjelder både kurante saker og dispensasjonssaker. Om fristen er overskredet vil derimot overtredelsesgebyr kunne ilegges i tillegg til ordinært saksbehandlingsgebyr, også i kurante saker. Hjemler for å forfølge ulovligheter Kommunen har anledning til å forfølge overtredelser på forskjellige vis. De mest relevante bestemmelsene i Plan og bygningsloven for dette er: Pålegg om retting og pålegg om stans 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning 32-5 Tvangsmulkt 32-6 Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud 32-7 Tvangsfullbyrdelse 32-8 Overtredelsesgebyr 32-9 Straff Pålegg om retting og pålegg om stans Paragrafen gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om stansing av ulovlig arbeid, opphør av ulovlig bruk eller virksomhet og retting av ulovlige forhold. Et pålegg etter 32-3 vil være et enkeltvedtak og kan følgelig påklages Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning Paragrafen gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om stans av arbeid eller opphør av bruk med øyeblikkelig virkning, uten å måtte følge 32-3 sine bestemmelser angående forhåndsvarsel. Den kommer til anvendelse når forhold gjør det nødvendig å gi pålegg øyeblikkelig. Også pålegg etter denne paragrafen er enkeltvedtak Tvangsmulkt Et pålegg etter 32-3 kan følges opp enten ved tvangsmulkt etter 32-5 eller med forelegg etter Etter forarbeidene i loven følger det at paragrafen om tvangsmulkt er plassert foran paragrafen om forelegg for å markere at oppfyllelse av pålegg fortrinnsvis bør fremtvinges ved tvangsmulkt. Fastsettelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak. Side 19 av 29

20 Sak 25/11 Vedtak om tvangsmulkt er etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-2, bokstav d, tvangsgrunnlag for utlegg Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Forelegg skal normalt kun brukes når det er grunn til å tro at tvangsmulkt ikke vil ha effekt. Et utferdiget forelegg kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler, men paragrafen gir den som forelegget er rettet mot 30 dagers frist til å rette søksmål mot det offentlige om forelegget ønskes prøvd Tvangsfullbyrdelse Paragrafen gir kommunen hjemmel til å tvangsgjennomføre rettskraftig dom eller forelegg uten at det er nødvendig med særskilt kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Tvangsgjennomføringen skjer ved at kommunen besørger de nødvendige arbeidene utført for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot. Om denne motsetter seg gjennomføringen kan kommunen kreve hjelp hos namsmannen etter bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven Overtredelsesgebyr Paragrafen gir kommunen hjemmel til å pålegge en person eller et foretak å betale et pengebeløp til det offentlige som følge av at et forbud eller et påbud er brutt. For å kunne ilegge gebyret er det en forutsetning at bruddet er gjort forsettelig eller uaktsomt. Mer utfyllende regler for beløpsfastsetting er gitt i forskrift. Vedtak om overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak. Byggesaksforskriftens 16-1 gir føringer for hvordan størrelsen på eventuelle overtredelsesgebyr skal utregnes. Hver type overtredelse deles inn i opptil 3 grader av alvorlighet. Gebyrenes størrelse varierer fra opptil NOK ,- for de minst alvorlige overtredelsene, via opptil NOK ,- for brudd av et viss alvorlighetsgrad, til opptil NOK ,- for de mest alvorlige overtredelsene. Privatpersoner kan maksimalt ilegges gebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser Straff I motsetning til den gamle Plan- og bygningsloven, gir gjeldende lov hjemmel til å ilegge fengselsstraff med en øvre ramme på inntil 1 år. Kommunens oppgaver i forhold til denne paragrafen begrenser seg til å anmelde det ulovlige forholdet. Delegering av myndighet til ulovlighetsoppfølging Dagens delegeringsreglement gir, med henblikk på Plan- og bygningsloven av 1985 (Pbl.1985), Rådmannen myndighet til å avgjøre saker som anses kurante, med unntak for paragrafer som ikke kan delegeres, jfr. lovens 8. Vi finner den gamle Plan- og bygningslovens bestemmelser angående ulovlighetsoppfølging i kapittel 18 og 19. Ingen av paragrafene er ansett som udelegerbare, jfr. Pbl.(1985) 8.. Følgelig er ulovlighetsoppfølging etter Pbl.1985 i dag delegert til Rådmannen, under den forutsetning at sakene er kurante. Den nye loven inneholder ingen paragraf som innskrenker kommunestyrets muligheter til å delegere lovens bestemmelser. Som nevnt er ulovlighetsoppfølging etter den nye Plan- og bygningsloven noe inneskjerpet i forhold til Pbl Dette medfører at en spesifisering av delegering av enkelte bestemmelser i kapittel 32 ønskelig. I påvente av et nytt delegeringsreglement er det formålstjenelig om dette gjøres som et supplerende vedtak til dagens reglement. Side 20 av 29

21 Sak 25/11 Delegasjon av 32-3, 32-5, 32-6 og 32-7 anses å allerede være ivaretatt i gjeldende delegeringsreglement. Det vurderes ikke som ønskelig å delegere Delegering av 32-4 til Rådmannen Siden 32-4 kun kommer til anvendelse når det er behov for å komme med pålegg med øyeblikkelig virkning, vil det være uforenelig med bestemmelsens formål å ikke delegere den til Rådmannen. Delegering av deler av 32-8 til Rådmannen Ileggelse av overtredelsesgebyrer i størrelsesorden opp mot NOK ,- vil ventelig ha et visst omfang, og burde delegeres til administrasjonen. Omfanget av ileggelse av gebyrer over denne beløpsgrensen vil ventelig være lavt, og følgelig vil en politisk behandling av disse ikke forventes å medføre særlig økt saksbelastning på formannskap og kommunestyre. Konklusjon: Leirfjord kommune trenger å ta en mer aktiv rolle i forbindelse med oppfølging av ulovlige forhold etter Plan- og bygningsloven, i tråd med lovgivers uttalte ønske. For å muliggjøre dette må enkelte at lovens bestemmelser delegeres til det faste utvalg for plansaker og Rådmannen. Administrasjonen må også gis mandat til gjennomføring av kartleggingsprosjekt. Vedlegg: Plan- og bygningsloven kap. 32, Byggesaksforskriftens kap. 16 Side 21 av 29

22 Sak 26/11 KOMMUNAL OVERTAKELSE AV HELLESVIK/SUND VANNVERK Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 11/734-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Hellesvik/Sund vannverk overtas vederlagsfritt av Leirfjord kommune, fra 0l Kommunen overtar vannverkets økonomiske forpliktelser for en langsiktige gjeld, på inntil kr Det betinges at Hellesvik/Sund vannverk leverer et kart som med størst mulig nøyaktighet beskriver vannverkets ledningsnett og etablerte kummer og stoppkraner. - Det forutsettes at Hellesvik/Sund vannverk bistår med nødvendig opplæring ang. drift av renseanlegg, av kommunens driftsoperatør. - Alle innkjøp som er foretatt før overtakelsesdatoen, skal betales av Hellesvik/Sund vannverk, og alle utgifter som påløper vannverket etter denne datoen betales av Leirfjord kommune. Fakturert vannavgift for 2012 skal i sin helhet betales til Leirfjord kommune. - Anlegget vil i etter bli driftet i henhold til Leirfjord kommune sine vedtekter for vann og avløp. - Fremtidig vannavgift vil bli årlig fastsatt av Leirfjord kommunestyre, på lik linje med de øvrige kommunale vannverk. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 53/11 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens innstilling. Vedtak: Hellesvik/Sund vannverk overtas vederlagsfritt av Leirfjord kommune, fra 0l Kommunen overtar vannverkets økonomiske forpliktelser for en langsiktige gjeld, på inntil kr Det betinges at Hellesvik/Sund vannverk leverer et kart som med størst mulig nøyaktighet beskriver vannverkets ledningsnett og etablerte kummer og stoppkraner. - Det forutsettes at Hellesvik/Sund vannverk bistår med nødvendig opplæring ang. drift av renseanlegg, av kommunens driftsoperatør. Side 22 av 29

23 Sak 26/11 - Alle innkjøp som er foretatt før overtakelsesdatoen, skal betales av Hellesvik/Sund vannverk, og alle utgifter som påløper vannverket etter denne datoen betales av Leirfjord kommune. Fakturert vannavgift for 2012 skal i sin helhet betales til Leirfjord kommune. - Anlegget vil i etter bli driftet i henhold til Leirfjord kommune sine vedtekter for vann og avløp. - Fremtidig vannavgift vil bli årlig fastsatt av Leirfjord kommunestyre, på lik linje med de øvrige kommunale vannverk. Saksutredning: Hellesvik/Sund vannverk, v/styret, søker om kommunal overtakelse av vannverket. Søknaden innebærer at Leirfjord kommune overtar økonomisk ansvar og forpliktelser, og den praktiske drift av vannverket. Vannverket er etablert på Sundøy, og leverer vann til bygdene Hellesvik og Sund, med Justad som siste abonnent mot sør. Anlegget leverer vann til i alt 74 abonnement-andeler, hvorav 37 hytter og fritidshus. Vannverket ble etablert i 1964, og største del av ledningsnettet stammer fra denne etableringsperioden. Demningen for vannreservoaret ble fornyet i 1984 og senere oppgradert i For å tilfredsstillet kravene til drikkevannsforskriftene, ble det i 2009/10 investert i renseanlegg. Renseprosessen bygger på en rensemetode, med to adskilte prosesser, der den ene skjer ved oson/biofilter (kullfilter) og den andre ved UV- stråling. Mattilsynet har godkjent utbyggingsplanene og løsningen for rensing. Teknisk tilstand. I henhold til vannverkets årsmelding for 2010, har det vært foretatt en del utskifting av sluser/kraner som har vært i ferd med å tettes på grunn av korrosjon. I tillegg er det registrert lekkasje i overløpet for vannreservoaret. Lekkasjen bør utbedres i løpet av Det nye renseanlegget ble satt i drift i april 2010, og i følge årsmeldingen har anlegget fungert smertefritt. Renseanlegget driftes i dag ved ukentlig tilsyn, og ved tilkopling til vakttelefon. I tillegg kommer arbeid på grunn av uforutsett drift og vedlikehold. I samsvar med mattilsynets krav sendes det inn månedlige vannprøver. Vannverkets økonomiske status. I henhold til regnskapet for 2010, hadde vannverket en langsiktig gjeld på kr ,- per En får opplyst at vannverket har opprettholdt en pris per abonnement, som tilsvarer kommunens satser. Dette har resultert i at vannverket i 2010 har vært driftet til kostpris. Reparasjon av lekkasje ved overløpet på bassenget, kan grovt anslås til kr Konklusjon. Ved en overtakelse av Hellesvik/Sund vannverk må vannverket driftes ut fra samme vedtektene som de øvrige kommunale vannverk. Det innebærer at kommunens samlede utgifter til produksjon av vann, skal dekkes av abonnements- og for forbruksgebyr. Gjeldsbelastningen til Hellesvik/Sund vannverk vil i seg selv ikke påføre de øvrige abonnentene ved Leirfjord vannverk økte utgifter, ved en kommunal overtakelse. Utfordringene for kommunen vil i første omgang bli på bemanningssiden. Renseanlegget for Hellesvik/Sund vannverk er betydelig mer komplisert enn anlegget i eksempelvis Bardal, som bare består av UV belysning. Det vil også være arbeidskrevende med drift og vedlikehold på et anlegg som ligger forholdsvis langt fra Leirfjord vannverk. Økt bemanning bør derfor tas opp, ved budsjettbehandlingen for Side 23 av 29

24 Sak 26/11 Det kan være vanskelig å forutse fremtidig vedlikeholdsbehov på ledningsnettet. Det har siste driftsår blitt skiftet ut en del koplinger som er rustet nesten helt tett. Det opplyses at det skal være koplinger av samme type på hovedledningsnettet. Dette vil sannsynligvis skape driftsproblemer i årene som kommer. Leirfjord kommune mener det er viktig for både næringsetablering og bosetting at det kan leveres vann i henhold til drikkevannsforskriftene, i alle kretsene i kommunen. Det har derfor vært satt i verk en del stimuleringstiltak for å øke vannkvaliteten i kommunen. Det kan være grunn til å anta at utbyggingen av Hellesvik/Sund vannverk er en konsekvens av kommunens holdning. En kan ikke forvente at et så komplisert vannverk skal driftes etter dugnadsprinsippet, når vannverkene i andre deler av kommunen skal driftes av Leirfjord kommune. Det er allerede lagt ned en enorm dugnadsinnsats fra bygda, i forbindelse med etableringen av renseanlegget, og i følge mattilsynet er det nærmest bare formaliteter som gjenstår før produksjonsvannet kan godkjennes i henhold til drikkevannsforskriftene. Leirfjord kommune bør under visse betingelser tilby seg å overta Hellesvik/Sund vannverk. Mappevedlegg: Årsberetning 2010 Årsoppgjør 2010 Side 24 av 29