Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Fagsjef Liv Heidi Brattås Remo Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Orientering: Fagsjef Liv Heidi Brattås Remo vil gi en orientering vedrørende bemanning i hjemmesykepleien. Befaring: I forbindelse med «Lier som friluftslivets år kommune», vil det være en befaring på Eiksetra kl

2 SAKSLISTE: Saksnr 12/2015 Godkjenning av protokoll fra møte /2015 Meldinger 12/2015 Høring - Veileder: Samarbeid mellom helse- omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov 13/2015 Videreutvikling av PP - tjenesten i Lier kommune 14/2015 Bruk av Husbankmidler /2015 Elevundersøkelsen 2014/2015 med spesielt fokus på mobbing 16/2015 Melding om antall pc/nettbrett pr. elev i skolene i Lier. 17/2015 Oversikt over lierskolens skyssutgifter 18/2015 Årsrapport 2014 Frisklivssentralen 19/2015 Årsrapport 2014 Forebyggende helseteam 20/2015 Årsrapport for Kultur og fritid og Lier Frivilligsentral /2015 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 22/2015 Lier kommunes satser for kommunalt tilskudd til private barnehager for /2015 Samarbeidsavtale for Kommunehelsesamarbeidet 15/2015 Omlegging av ressursfordelingsmodell for grunnskolen i Lier 16/2015 Etablering av Barnas stasjon i Lier 17/2015 Kryssing av vei ved Bakkerudveien Midtre Enger 18/2015 Flere lærere til de yngste elevene

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1060 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/2015 Tjenesteutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:10 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Bjørg Myran Nestleder FRP Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Mari Espedal Medlem H Reidar Lauritsen Medlem H Oda Strand Medlem H Knut Røssum Medlem A Ove Andreas Solberg Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Ninnie Bjørnland Medlem SV Pål Bendiksen Varamedlem A Mirsada Kemura (AP) Anders G Opsahl Medlem KRF Maria K. Løkstad Grande Varamedlem V Hans Kristen Solberg (SP) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal kommunalsjef Marianne Støa rådgiver skole Øystein Granheim økonomisjef

5 Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Marianne Gilhuus og Elisabeth Jachwitz fra Høvik skole hadde merknader til melding 11/2015. Spørsmål til rådmann: Mari Espedal (H) stilte spørsmål om hvor mange langtidspasienter bor på dobbeltrom i sykehjem? Ninnie Bjørnland (SV) stilte spørsmål vedrørende parkeringsforhold ved Bakkeli barnehage? Knut Røssum (AP) stilte spørsmål ifbm skolevei Egge skole og strøplikt i Justadveien? Bestilling av sak: Karl Bellen (H) fikk utvalgets tilslutning til bestilling av følgende sak: «Tjenesteutvalget ber rådmannen forberede en sak der følgende blir hensyntatt: Det foreslås at dialogmøtene gjennomføres med både de private og de offentlige barnehagene. TU innkaller alle barnehager i kommunen til dialogmøte snarest mulig etter at barnehagenes regnskap for 2014 foreligger, ca 1. april. Dialogmøtene skal sikre at: 1. Barnehagene, kommunens administrative ledelse og politikere har en felles forståelse av barnehagenes budsjett og regnskap, herunder beregningsunderlag og konsekvenser. 2. Barnehagene har forutsigbare økonomiske rammer. 3. Barnehagene kan opprettholde god kvalitet gjennom tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. 4. Barnehagene har en god dialog med kommunens administrative ledelse og politikere. I god tid før dialogmøtene inviteres barnehagene til å spille inn konkrete forhold av betydning for agendaen på dialogmøtene. Innspillene oversendes administrasjonen. På bakgrunn av innspillene foretar administrasjonen en vurdering av eventuelle konkrete tiltak som bør drøftes under dialogmøtet. Politikerne sikres innsyn i alle innspill.»

6 Karl Bellen (H) fikk utvalgets tilslutning til bestilling av følgende sak: «Tjenesteutvalget ber rådmannen legge frem melding nr. 11/2015: «Omlegging av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Lier» som ny sak til politisk behandling i neste møterunde.» Orientering i Tjenesteutvalget 25. mars: Utvalget ønsker orientering om følgende tema i neste møte: «ellesrådet har registrert at antall ekstra liggedager har gått ned men at dette setter økt press på hjemmes kepleien Man er bek mret for mulige konsekvenser av dette og anmoder om at bemanningen tilpasses behovet. Det henvises videre til rapport fra KS om kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen.» Dialogmøter i skolekretsene våren 2015: Lierbyen krets 16.03: Knut Røssum møteleder. Høvik krets 18.03: Gina Ekeberg og Reidar Lauritsen møteledere. Befaring Tjenesteutvalgets møte 25.mars: I forbindelse med «Lier som friluftslivets år kommune» vil det være befaring på Eiksetra/ Martinsløkka kl Janne Eide Utvalgssekretær

7 SAKSLISTE: Saksnr 5/2015 Godkjenning av protokoll fra møte /2015 Meldinger 6/2015 Pasienter utskrevet fra sykehuset i Vestre Viken perioden august - desember /2015 Rapport etter interntilsyn ved Liertun sykehjem /2015 Oppsummering tilsyn spesialpedagogiske ressurser /2015 Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 2.halvår /2015 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 11/2015 Omlegging av ressursfordelingsmodell for grunnskolen i Lier 7/2015 Læringsledelse - ny Ståstedsanalyse 8/2015 Midlertidige paviljonger - Lierbyen skole 9/2015 Nytt ordensreglement for lierskolen 10/2015 Høring - endring av kompetansemål i svømming 11/2015 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Nordal skole

8 5/2015 Godkjenning av protokoll fra møte Tjenesteutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Tjenesteutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 6/2015 Meldinger 6/2015 Pasienter utskrevet fra sykehuset i Vestre Viken perioden august - desember 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 6: Pasienter utskrevet fra sykehuset i Vestre Viken perioden august - desember 2014, tas til orientering Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 7/2015 Rapport etter interntilsyn ved Liertun sykehjem Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 7: Rapport etter interntilsyn ved Liertun sykehjem , tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 8/2015 Oppsummering tilsyn spesialpedagogiske ressurser 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 8: Oppsummering tilsyn spesialpedagogiske ressurser 2014 Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9/2015 Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 2.halvår 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 9: Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 2.halvår 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 10/2015 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 10: Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne tas til orientering og ber om at fagsjef Liv-Heidi Brattås Remo orienterer om Rådets merknader til melding nr. 9/ 2015 (Rådets saksliste) Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering med merknad om ønske om orientering fra fagsjef Liv-Heidi Brattås Remo om Rådets merknader til melding nr. 9/2015 (Rådets saksliste)

9 11/2015 Omlegging av ressursfordelingsmodell for grunnskolen i LIer Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 11: Omlegging av ressursfordelingsmodell for grunnskolen i Lier, tas til orientering Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 7/2015 Læringsledelse - ny Ståstedsanalyse Tjenesteutvalgets vedtak: 1. Skoleeieranalyse gjennomføres av politikere og skoleledere - og går inn som en del av sluttevalueringen til prosjektet "Læringsledelse" som avsluttes våren Tjenesteutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 8/2015 Midlertidige paviljonger - Lierbyen skole Tjenesteutvalgets vedtak: 1. Midlertidige paviljonger flyttes fra Hegg skole til Lierbyen skole våren Dette finansieres som investeringer fra kapitalfond Tjenesteutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 9/2015 Nytt ordensreglement for lierskolen Tjenesteutvalgets vedtak: orslag til ordensreglement sendes elevrådene til uttalelse eventuelt ungdommens kommunestyre, før det legges frem for Tjenesteutvalget på nytt. Tilfø else til paragraf 7 Sanksjoner: «Ved bortvisning skal foreldre til elever på årstrinnene 1-10 varsles før bortvisning finner sted.»

10 Tjenesteutvalgets behandling: Ninnie Bjørnland (SV) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: Forslag til ordensreglement sendes elevrådene til uttalelse, eventuelt ungdommens kommunestyre, før det legges frem for Tjenesteutvalget på nytt. Maria K. Løkstad Grande (V) fremmet slikt forslag som ble enstemmig vedtatt: «Tilføyelse til paragraf 7 Sanksjoner: «Ved bortvisning skal foreldre til elever på årstrinnene 1-10 varsles før bortvisning finner sted.» 10/2015 Høring - endring av kompetansemål i svømming Tjenesteutvalgets vedtak: Lier kommune støtter forslaget om endringer i læreplan for kroppsøving Lier kommune støtter følgende definisjon av svømmedyktighet: «Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rulle uti på djupt vatn, symje 100 m på magen, og undervegs plukke opp ein gjenstand frå botnen med hendene, stoppe og kvile (flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg, samla i 3 minutt), symje 100 meter på rygg, og ta seg opp på land.» Tjenesteutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 11/2015 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Nordal skole Tjenesteutvalgets vedtak: Ny politisk representant ved samarbeidsutvalget ved Nordal skole: Ruth-Eline Iversen (AP) Tjenesteutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok Ruth-Eline Iversen (AP) som nytt politisk medlem av samarbeidsutvalget ved Nordal skole.

11 13/2015Meldinger

12 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/329 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 12/2015 Tjenesteutvalget Høring Veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med Representant for helse Helle Gustavsen, representant for habilitering Anne K Mortvedt, representant for PPT Sissel Østberg og representant for skole Liv-Astrid Egge har gått igjennom veilederen for «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov». Høringsutkastet er datert med høringsfrist På grunn av den korte høringsfristen var det ikke tid til å lage en politisk sak. Derfor kommer dette som en melding. Veilederen var nyttig lesing for å oppsummere hvem som har ansvar for hva, men det var lite om samarbeid på tvers. Det var lite nytt i veilederen og den var ordrik. Vedlagt ligger høringsutkast og høringssvar fra Lier kommune.

13 Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Lier kommune Generelle spørsmål: Er tittelen dekkende for veilederens innhold? Svar: Tittelen er ikke dekkende. Veilederen er et informasjonshefte om skole, helse, omsorg, skole, barnehage og spesialisthelsetjeneste. Det var lite nytt og spennende om samarbeid. Dersom veilederen er for lang, hva kan det være hensiktsmessig å fjerne? Svar: Noe omhandles flere ganger i teksten. Det bør kvalitetssikres om det er nødvendig at det skal gjentas. Det er mye tekst. Er det noe tekst innen hvert område som kan kortes ned? Er det synspunkter på hovedkapitlenes rekkefølge? Svar: OK Er eksemplene relevante? Hvis ikke, har dere forslag til andre eksempler vi kan bruke? Svar: Casene er gode eksempler på samhandling. Dette gir heftet et løft. Det samme gjør boksene med relevante lover, forskrifter, rundskriv m.m. Kapittel 1 Tema: Innledning Kommentarer, evt. konkret forslag til ny tekst 1.1 Leseveiledning og avgrensninger Kapittel 2 Tema: Informasjon om tilbud i helse- og omsorgssektoren 2.1 Om habilitering 2.2 Barn og unge med habiliteringsbehov 2.3 Kommunale helse- og omsorgstjenesters oppgaver Det ramses opp mange tiltak. Her bør også omsorgslønn nevnes. 2.4 Spesialisthelsetjenestens oppgaver er litt rundt og uklart formulert. Hvem samarbeider BUP med. Vær tydeligere. 2.5 Både kommunene og spesialisthelsetjenesten skal tilby en koordinator 2.6 Individuell plan Denne beskrivelsen stemmer ikke med dagens praksis. Dette gjorde vi før, men nå er IP i denne sammenheng sjelden til noen nytte. 2.7 Helhetlige tjenester Her er det plukket ut individuell plan, BPA og støttekontakt. Alle tiltak i loven burde også beskrives her Stryk setningen: Det er ingen hindringer for at en bekjent kan være støttekontakt. Kapittel 3 Informasjon om tilbud i utdanningssektoren 3.1 Før skole

14 3.2 Grunnskole 3.3 Videregående opplæring 3.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 3.5 Statped 3.6 Sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning 3.7 Oppfølgingstjenesten 3.8 Tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring m.m. 3.9 Når regnes et tiltak som opplæring? Kapittel 4 Samarbeidet Bør det som omhandler spesialpedagogikk samles på et sted, for eksempel i kapittel 3? 4.1 Sentrale prinsipper 4.2 Taushetsplikt og samtykke 4.3 Forholdet mellom barnehagetilbud/opplæringstilbud Og behandling 4.4 Overganger mellom faser Flere kommuner praktiserer med hell at bh og skole er koordinatorer i IP 4.5 Legemiddelhåndtering når barnet går i barnehage, skole og SFO 4.6 Det første leveåret 4.7 Barnehagealder 4.8 Grunnskolealder 4.9 Ungdom i videregående opplæring 4.10 Helsehjelp i en skolehverdag 4.11 Langvarige og/eller hyppige sykehusinnleggelser opplæring i helseinstitusjoner 4.12 Opplæring i hjemmet på grunn av sykdom 4.13 Bruk av tvang og makt i helse- og omsorgssektoren 4.14 Bruk av tvang og makt i utdanningssektoren Dette er et dårlig formulert kapittel, uheldige formuleringer, feil og sammenblandinger. Bør skrives helt om.

15 Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov Samarbeid om barn og unge som trenger samordnet bistand fra helse og utdanning Veileder - utkast

16 Forord Alle barn og unge har rett til omsorg, utvikling, læring og deltakelse i samfunnet. Det innebærer rett til å leve et fullverdig liv under forhold som sikrer deres verdighet og fremmer respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har rett til nødvendig bistand. Barn og unge som har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, må sikres livskvalitet og muligheter på lik linje med den øvrige befolkningen. Vår nasjonale politikk tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har til å gi barnet veiledning og støtte (FNs Barnekonvensjon artikkel 5). For å innfri barn og unges rettigheter, må det etableres gode samhandlingsrutiner mellom de ulike tjenesteyterne slik at brukerne erfarer god kvalitet i tjenestene. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet ønsker med denne veilederen å bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer får mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet. Vi ser betydningen av å samordne tilbudet fra de to sektorene. Derfor har vi utarbeidet denne veilederen sammen. I veilederen legges det særlig vekt på å beskrive brukernes rettigheter og sektorenes plikter slik at tjenesteytere i både utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren kan planlegge og samarbeide om et koordinert tilbud. For å oppnå et best mulig resultat for bruker, må tilbud og tjenester ses i sammenheng, og aktørene må understøtte hverandres innsats på tvers av sektorene. Direktoratene ønsker å inspirere til samarbeid, klargjøre ansvar og roller og gi aktørene en felles plattform som gir forutsigbare og godt koordinerte tilbud og tjenester. 2

17 1 INNLEDNING LESEVEILEDNING OG AVGRENSNINGER MÅLGRUPPEN FOR VEILEDEREN DISPOSISJON BRUK AV BEGREPER 8 2 INFORMASJON OM TILBUD I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN OM HABILITERING BARN OG UNGE MED HABILITERINGSBEHOV KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE SPESIALISTHELSETJENESTEN TO VEIER INN I SPESIALISTHELSETJENESTEN SPESIALISTHELSETJENESTENS VEILEDNINGSPLIKT HABILITERINGSTJENESTEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTRE NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR BARN OG UNGE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE AKTIV UNG OG FRITID FOR ALLE KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN BÅDE KOMMUNEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN SKAL TILBY KOORDINATOR KOORDINATOR I KOMMUNEN KOORDINATOR I SPESIALISTHELSETJENESTEN INDIVIDUELL PLAN ANSVAR FOR Å UTARBEIDE INDIVIDUELL PLAN INDIVIDUELL PLAN GIR ENKLERE TILGANG TIL HJELPEMIDLER BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE STØTTEKONTAKT 17 3 INFORMASJON OM UTDANNINGSSEKTOREN FØR SKOLE GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSORDNING LEKSEHJELP VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE STATPED SOSIALPEDAGOGISK RÅDGIVNING OG UTDANNINGS- OG YRKESRÅDGIVNING OPPFØLGINGSTJENESTEN TEGNSPRÅKOPPLÆRING, PUNKTSKRIFTOPPLÆRING M.M., ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNIKASJON OG TRENING PÅ DAGLIGLIVETS AKTIVITETER 24 3

18 3.8.1 TEGNSPRÅK PUNKTSKRIFT, MOBILITET OG BRUK AV TEKNISKE HJELPEMIDLER ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNIKASJON AKTIVITETER I DAGLIGLIVET SKOLENS PLIKT TIL Å DELTA I ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN NÅR REGNES ET TILTAK SOM OPPLÆRING? 25 4 SAMARBEIDET SENTRALE PRINSIPPER LIKEVERDSPRINSIPPET INKLUDERING UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING TIDLIG INNSATS TIDLIG INTERVENSJON RETT TIL MEDVIRKNING OG RETT TIL Å BLI HØRT TAUSHETSPLIKT OG SAMTYKKE TAUSHETSPLIKT I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN TAUSHETSPLIKT I UTDANNINGSSEKTOREN SAMTYKKE OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN FORHOLDET MELLOM BARNEHAGETILBUD/OPPLÆRING OG BEHANDLING FOREBYGGING OVERGANGER MELLOM FASER BARNEHAGESTART SKOLESTART RUTINER FOR LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SFO DET FØRSTE LEVEÅRET ANSVARET FOR Å OPPDAGE SYKDOM ELLER FUNKSJONSNEDSETTELSE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I FØRSTE LEVEÅR BARNEHAGEALDER ANSVARET FOR Å OPPDAGE SYKDOM ELLER FUNKSJONSNEDSETTELSE BARN MED HABILITERINGSBEHOV I BARNEHAGE PRIORITERT BARNEHAGEPLASS TIL BARN MED HABILITERINGSBEHOV HJELPEMIDLER I BARNEHAGEN SPESIALPEDAGOGISK HJELP TIL BARN FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER GRUNNSKOLEALDER ANSVARET FOR Å OPPDAGE SYKDOM ELLER FUNKSJONSNEDSETTELSE RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING HJELPEMIDLER PÅ SKOLEN UNGDOM I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UNGDOMMENS MEDVIRKNING OG SELVBESTEMMELSE HELSETJENESTER I UNGDOMSFASEN HELSESTASJONEN FOR UNGDOM RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING HJELPEMIDLER I SKOLEN 46 4

19 4.10 HELSEHJELP I SKOLEHVERDAGEN FYSIOTERAPEUT OG ERGOTERAPEUT ASSISTENTER OPPLÆRING I HELSEINSTITUSJONER OPPHOLD PÅ TRENINGS- ELLER HABILITERINGSINSTITUSJON OPPLÆRING I HJEMMET PÅ GRUNN AV SYKDOM BRUK AV TVANG OG MAKT I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN BRUK AV TVANG OG MAKT I UTDANNINGSSEKTOREN 51 5

20 1 Innledning Med denne veilederen vil Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet legge grunnlag for bedre samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ofte behov for tjenester fra begge sektorene samtidig. God kvalitet i det samlede tilbudet forutsetter strukturert samarbeid og fleksibilitet. Bedre samordning av tjenestene innebærer ikke at fagfolk skal gjøre hverandres oppgaver, men at de skal utfylle hverandre og nyttiggjøre seg hverandres kompetanse og erfaring. I dette ligger det at samarbeidet må bygge på innsikt og respekt for aktørenes faglige og organisatoriske ståsted. Veilederen kan også være nyttig for andre samarbeidspartnere. I forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er habilitering og rehabilitering definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Barn og unge med habiliteringsbehov skal ha mulighet til å oppnå og beholde størst mulig selvstendighet og utnytte sitt fysiske, mentale og sosiale potensial fullt ut. De skal videre ha mulighet til å oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. For å nå dette målet skal tjenestene opprette, styrke og videreutvikle tverrfaglige habiliteringstjenester. Staten og kommunene skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak, herunder gjennom brukerorganisasjonenes likemannsarbeid, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. Målgruppen for habilitering relateres til funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander. Kjennetegn ved målgruppen er at de ikke følger et forventet utviklingsforløp. Habilitering innebærer bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som vedkommende i utgangspunktet ikke har hatt. Målet er å utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet. Forebyggende tiltak for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er sentralt. Barn og unge med tidlig ervervede funksjonsnedsettelser med behov for tjenester og tilbud fra flere sektorer omtales i denne veilederen som å ha et habiliteringsbehov. Tverrsektoriell samhandling er et viktig kjennetegn ved habilitering. Veilederen skal bidra til at barn og unge får nødvendig bistand av god kvalitet tilpasset den enkeltes behov tjenestenes roller, funksjon og ansvar tydeliggjøres gode samhandlingsrutiner etableres det skapes gode overganger mellom ulike tilbud og tjenester leseren får oversikt over relevante lover, forskrifter og aktuelle offentlige dokumenter Sektorene har ulike oppgaver og ulik juridisk forankring, men har felles mål om at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer skal få gode tilbud og kunne delta i samfunnet på lik linje med jevnaldrende. 6

21 Veilederen dreier seg om samarbeidet mellom ansatte i utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren når det gjelder habilitering av barn og unge. Den er ikke uttømmende, for eksempel når det gjelder faglig tilnærming og metodikk, og den må sees i sammenheng med andre offentlige dokumenter. Veilederen omhandler habilitering av barn og unge fra fødsel og fram til og med videregående opplæring (i utgangspunktet 0-19 år). Selv om barn, unge og deres foreldre ikke er den primære målgruppen for veiledere, kan den være til nytte også for dem. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet understreker betydningen av å ta deres erfaringer og meninger på alvor, slik at de blir aktive deltagere i utviklingen av tjenestene. Dette er avgjørende for å oppnå gode resultater. 1.1 Leseveiledning og avgrensninger Målgruppen for veilederen Veilederen skal gi bedre grunnlag for samarbeid mellom utdanningssektor og helse- og omsorgssektor og retter seg primært til aktørene i disse to sektorene. Både Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet er klar over at det også er andre viktige aktører som har betydning for gode prosesser, for eksempel NAV. Barn, unge og foreldre eller andre foresatte kan også ha nytte av veilederen. Den kan for eksempel gi innsikt i hvordan sektorene forplikter hverandre i samhandlingen Disposisjon Veilederen er bygget opp med en kortfattet beskrivelse av aktuelle tjenester i helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren og et kapittel om hvordan sektorene kan samarbeide. De innledende kapitlene beskriver rettigheter, tilbud og tjenester i de to sektorene, og de er ment for at aktørene skal få informasjon om hverandres områder. Målet er å skape felles forståelse for hverandres oppgaver og ansvar og avklare forventninger. Dette er avgjørende forutsetninger for et godt samarbeid. Henvisninger til internasjonale konvensjoner, lov og forskrift er oppgitt i grønne bokser. Mer utdypende informasjon finnes i offentlige dokumenter som det henvises til i røde bokser. Eksempler for å vise hvordan aktørene kan samarbeide finnes i blå bokser. Internasjonale konvensjoner, lover og forskrifter Offentlig informasjon som rundskriv, veiledere, nettsider etc. Eksempler 7

22 1.1.3 Bruk av begreper De to sektorene bruker i praksis forskjellige ord i omtalen av målgrupper og aktører. I helse- og omsorgssektoren brukes ofte ordene pasient, bruker og tjenesteyter. I utdanningssektoren brukes ordene barn, elev, foreldre, ansatte og personale. I denne veilederen vil derfor disse ordene bli brukt noe ulikt, avhengig av om det er med utgangspunkt i helse- eller en utdanningssammenheng. Begrepet «aktører» anses å være dekkende for de som gir tilbud og tjenester i begge sektorer. 8

23 2 Informasjon om tilbud i helse- og omsorgssektoren 2.1 Om habilitering Habilitering omfatter flere tiltak som inngår i planlagte og avgrensede prosesser med definerte mål. Et habiliteringsbehov kan for noen vare livet ut, men det vil variere hvilke tiltak som er aktuelle til enhver tid. Varigheten må tilpasses behovet. I perioder hvor det skjer mye, både relatert til helsetilstand og livsfase, kan det være nyttig med korte prosesser for å sikre hyppige evalueringer og justering av mål. I mer stabile perioder kan prosessene gå over lengre tid. Individuell tilpasning gjennom livsløpet er sentralt for å oppnå best mulig måloppnåelse. Habiliteringsprosesser forutsetter at alle involverte aktører, uavhengig av hvilken instans de representerer, samarbeider for å gi sine tjenester på en samordnet måte. Habiliteringstiltak skal være tilpasset brukerens behov og tilrettelagt for dennes forutsetninger og muligheter. Habilitering innebærer bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som vedkommende i utgangspunktet ikke har hatt. Det har som mål å utvikle funksjonsevnen, eller mestringsevnen, med sikte på størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Forebyggende tiltak for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er sentralt. 2.2 Barn og unge med habiliteringsbehov Barn og unge med behov for habilitering er en sammensatt og mangfoldig gruppe. De kan ha svært ulike medisinske tilstander eller kroniske sykdommer. Felles for deres tilstand er at den påvirker deres funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i en slik grad at de har behov for tverrfaglig og tverrsektoriell bistand med ulik grad av spesialisering både fra kommunale og statlige aktører. Medisinsk og eventuelt fysikalske behandling relatert til somatisk eller psykisk sykdom vil være elementer i en habiliteringsprosess. Behov for habilitering vil i stor grad også ha konsekvenser for barnets og den unges øvrige familie. Tiltakene må derfor også ha oppmerksomhet mot familiens fungering og deltakelse i samfunnet. De fleste barn som trenger habilitering, har en diagnose med ulike symptomer. Diagnosen sier vanligvis lite om dens konsekvenser for barnets funksjonsnivå og evne til selvstendighet og deltakelse, som er det helt sentrale spørsmålet i habilitering. Arbeidet må dermed baseres på flere kriterier enn de diagnostiske. To mennesker med samme diagnose kan ha helt ulik funksjonsnedsettelse. For eksempel kan to barn som begge har diagnosen cerebral parese ha ulike funksjonssvikt, og utviklingen over tid vil også variere. Barnets vekst og modning krever fortløpende tilpasning av omgivelsene og eventuelle hjelpemidler for å minimere konsekvensene av funksjonsnedsettelsen. I tilfeller hvor barnets utvikling stagnerer, vil arbeidet med familiens endrede forventninger også være viktig. Gjennom hele livsløpet må endring av behov fanges opp gjennom kontinuerlig tverrfaglig kartlegging. 9

24 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 5 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Kommunale helse- og omsorgstjenester Habiliteringstjenestene i kommunene er viktig for at hverdagen til barn unge og deres familier skal fungere. Hvorvidt tjenestene er organisert samordnet under én virksomhet som omtales som habiliteringstjenester, varierer. Uavhengig av organisering vil et bredt spekter av kommunale tilbud og tjenester være sentrale elementer i habiliteringsforløp. Fysioterapi, ergoterapi, hjemmesykepleie, avlastningstiltak, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), barneboliger og treningsboliger er eksempler på tjenester som kan være nødvendige for brukergruppen. Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig tjenestetilbud i samsvar med den enkeltes behov. Fastlegen har ansvaret for den medisinskfaglige koordineringen for pasientene på sin liste og har dermed en sentral rolle i en habiliteringsprosess. Fastlegen henviser til og samarbeider med andre helsetjenester og tjenester fra NAV arbeids- og velferdsetaten, inkludert økonomiske ytelser. Kommunen har ansvar for utarbeidelse av individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Videre skal kommunen også tilby koordinator uavhengig av om bruker ønsker en individuell plan. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 5 og kapittel 7 Fastlegeforskriften 8 og Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet skal bidra til helhetlige tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Enheten skal ha overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Koordinerende enhet skal være et sted å henvende seg til, et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere og en pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten generelt. Koordineringsfunksjonen skal være tydelig plassert og lett tilgjengelig både for tjenestemottakerne og for samarbeidspartnere. Enhetene har en viktig rolle i å etablere og eventuelt formalisere samarbeidet med andre sektorer. De er også et kontaktpunkt for samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Som ledd i det overordnede ansvaret for individuell plan bør de også utvikle enhetlige rutiner for samarbeid og kompetanseutveksling på tvers av nivåer og sektorer. 10

25 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 7-3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel Spesialisthelsetjenesten To veier inn i spesialisthelsetjenesten Det er to veier inn i spesialisthelsetjenesten, enten som øyeblikkelig hjelp eller etter henvisning fra fastlege. Når spesialisthelsetjenesten mottar en henvisning, skal tjenesten vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Dersom en pasient har rett til slik hjelp, skal det settes en frist for når spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp. Vurderingen skal gjøres innen 30 virkedager. For pasienter under 23 år med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser er vurderingsfristen 10 virkedager fra henvisningen er mottatt. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b første ledd, andre ledd og 2.2 femte ledd Prioriteringsforskriften 4a Spesialisthelsetjenesteloven 3-1 Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt Plikten til å gi veiledning etter spesialisthelsetjenesteloven gjelder «helsemessige forhold» som er «påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift». Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt skal blant annet understøtte kommunene i å sikre nødvendig faglig kompetanse og kapasitet slik at helsehjelpen kan utføres forsvarlig. Veiledningsplikten gjelder råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold knyttet til enkeltpasienter eller brukere som kommunen har eller overtar tjenesteansvaret for. Råd og veiledning vil ofte foregå som ambulant virksomhet i tett samarbeid med helse- og omsorgstjenesten i kommunen og andre aktuelle samarbeidspartnere. Spesialisthelsetjenesteloven 6-3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 14 Rundskriv 1 3/2013 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet Habiliteringstjenesten Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) og habiliteringstjenestene for voksne over 18 år (HAVO) er tilknyttet helseforetakene og skal yte tjenester som krever særskilt kompetanse. HABU har ansvar for å gi tverrfaglige spesialisthelsetjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Tilbudet skal omfatte utredning, diagnostikk, nødvendig behandling og, ved behov, intensiv spesialisert trening. Et viktig aspekt er pasientopplæring som også skal omfatte pårørende, samt rådgivning og veiledning til kommunene. HABU finnes i alle fylker. Tjenesten har en tverrfaglig 11

26 bemanning, og de største profesjonsgruppene er spesialpedagoger, fysioterapeuter, sosionomer og psykologer Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir tilbud i psykisk helsevern til barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0-18 år, men der det er påbegynt behandling før 18 år kan tilbudet videreføres til fylte 23 år. Tilbudet gjelder også barnas familier og består av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker. BUP tar hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som fastlege, kommunepsykolog, helsesøster, hos utekontakten eller i barnevernet. BUP vektlegger samarbeid i tverrfaglige team. Sentrale fagpersoner er psykolog, barnepsykiater, familieterapeut, nevropsykolog, klinisk pedagog og klinisk sosionom. BUP samarbeider med primære omsorgspersoner og førstelinjetjenester. Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel tristhet, angst, konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker, ettervirkninger etter ubehagelige hendelser og søvnproblemer. Også vanskelige relasjoner, for eksempel til foreldre, søsken, venner eller lærere kan BUP hjelpe med. Noen barn og unge har psykisk lidelse av mer alvorlig karakter. Lege eller leder for barneverntjenesten kan henvise til BUP. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, IS-1570, Helsedirektoratet Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten, IS-1820, Helsedirektoratet Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten, IS-1739, Helsedirektoratet Lærings- og mestringssentre Lærings- og mestringssentrene er sykehusenes helsepedagogiske ressursmiljø. Sentrenes hovedoppgave er å strukturere og styrke det faglige arbeidet med pasient- og pårørendeopplæringen. Læringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. Hovedaktiviteten ved Lærings- og mestringssenteret er gruppebasert opplæring for pasienter og pårørende i alle aldre Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Aktiv ung og Fritid for alle For å styrke og løfte kunnskapsgrunnlaget om alle barn og unge med funksjonsnedsettelser ble Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, «Aktiv ung», etablert i Helse Nord RHF er ansvarlig for tjenesten. Å styrke habiliteringsfeltet gjennom tilpasset fysisk aktivitet i tett samarbeid med kommunene er en av hovedoppgavene. «Fritid for alle» er en annen satsning for å gi barn og unge med habiliteringsbehov tilrettelagte fritidsaktiviteter

27 2.4.7 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Det skal være koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering ved alle helseforetak. Enheten i helseforetak skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbud i helseregionen. De skal ha oversikt over, og nødvendig kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunene. I tillegg skal enheten ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Enheten er et sentralt kontaktpunkt for samhandlingen med koordinerende enheter i kommunene. I spesialisthelsetjenesten er det også koordinerende enheter på regionalt nivå. Disse er å finne i hver av de fire helseregionene. Disse har i samarbeid utviklet informasjon om habiliterings- og rehabiliteringstilbud i helseregionen og nasjonalt gjennom informasjon på sine hjemmesider og drift av den nasjonale informasjonstelefonen for pasienter, pårørende og helsepersonell. De regionale enhetene har også en sentral rolle i å drifte regionale nettverk og møteplasser bestående av enhetene både i kommuner og helseforetak. Lov om spesialisthelsetjenester 2-5 b Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 11 Perspektiver på god praksis, IS-0288, Helsedirektoratet 2.5 Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal tilby koordinator Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, uavhengig av om de ønsker en individuell plan. For de som ønsker individuell plan, oppnevnes koordinator i forbindelse med igangsetting av planprosessen. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinator kan ikke oppnevnes uten samtykke fra bruker eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende. I så stor grad som mulig må tjenestemottakeren selv få innflytelse på valget av koordinator.. Kommunen og helseforetaket har plikt til å tilby koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, men pasient og bruker må samtykke til oppnevnelsen Koordinator i kommunen Koordinator i forbindelse med individuell plan vil som hovedregel oppnevnes i kommunen. Dette følger av at det er kommunene som har ansvar planarbeidet når det er tjenester fra både helseforetak og kommuner. Koordinerende enhet har overordnet ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Koordinator skal som hovedregel velges blant tjenesteyterne. Sentrale oppgaver for koordinator er å sikre informert samtykke fra pasient og bruker planprosess og informasjonsutveksling 13

28 å legge til rette for at pasient og bruker deltar i arbeidet å sikre god informasjon og dialog med pasient og bruker, og eventuelt pårørende, gjennom hele prosessen å sikre helhetlig kartlegging med utgangspunkt i pasient og brukers mål, ressurser og behov å sikre god samhandling med relevante tjenesteytere å avklare ansvar og forventninger å sikre samordning av tjenestetilbudet og god fremdrift i arbeidet med individuell plan å initiere, innkalle og eventuelt lede møter knyttet til individuell plan og koordinering å følge opp, evaluere og oppdatere plandokumentet å følge opp og evaluere arbeidsprosessen Helse- og omsorgstjenesteloven 7-2 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel Koordinator i spesialisthelsetjenesten Barn og unge som har behov for flere tjenester i spesialisthelsetjenesten, skal tilbys en koordinator der. Koordinatoren skal i følge spesialisthelsetjenesteloven «sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsoppholdet og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan». Koordinator skal dermed følge opp pasienten og brukeren samordne tilbudet under institusjonsoppholdet samhandle med andre tjenesteytere sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan Det er som regel kommunene som oppnevner koordinator i forbindelse med individuell plan. Derfor er oppgaven til koordinator i sykehus i større grad å koordinere internt under oppholdet og videre eksternt med de som skal følge opp etter utskrivning. Eksempler på sentrale samarbeidspartnere er fastlege, koordinator i kommunen, hjemmesykepleie eller spesialist i annet helseforetak. Helseforetakets koordinerende enhet har overordnet ansvar for å oppnevne og veilede koordinatorer. Det anbefales at det er den avdelingen hvor pasienten er innlagt som peker ut koordinator. Spesialisthelsetjenesteloven 2-5a Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator? Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, IS-1947, Helsedirektoratet. Rundskriv Q-21/2012 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Rundskriv IS-5/ a, Helsedirektoratet 14

29 2.6 Individuell plan Pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, ofte forkortet IP. Planen skal bidra til et helhetlig, koordinert og tilpasset tjenestetilbud på tvers av fag, nivåer og sektorer. Utarbeidelse av individuell plan krever samtykke. Erfaringen viser at tjenestene oppleves som mer målrettede når individuell plan tas i bruk som et verktøy for koordinering og samarbeid mellom tjenesteytere og -brukere. Individuell plan er i tillegg et godt verktøy for å styrke brukermedvirkningen. Skolen skal delta i samarbeid om utarbeidelsen og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Barnehageloven har ikke en slik bestemmelse. Hvis barnet eller ungdommen har vedtak om spesialundervisning og har en individuell opplæringsplan (IOP), kan den individuelle opplæringsplanen være en del av den individuelle planen. En individuell opplæringsplan kan ikke erstatte en individuell plan eller omvendt. Pasient eller bruker har rett til å delta i arbeidet med den individuelle planen, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning brukeren og pårørende ønsker det. Alle personer som har fylt 16 år har formelt samtykkekompetanse til helsehjelp. Dersom brukeren på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemning eller utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, bortfaller helt eller delvis samtykkekompetanse. Da har vedkommendes nærmeste pårørende rett til å medvirke. Den individuelle planen gir ikke pasienten eller brukeren større rett til helse- og omsorgstjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5, 3-1 tredje ledd og 4-3 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7 Spesialisthelsetjenesteloven kapittel 2-5 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, kapittel 5 Tipshefte for Individuell plan, IS-1544, Helsedirektoratet Jeg har en plan! IS-1672, Helsedirektoratet Perspektiver på god praksis, IS-0288, Helsedirektoratet Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet NOU 9/2011 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Ansvar for å utarbeide individuell plan Kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan utarbeides for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen har det overordnede ansvaret for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. 15

30 Dersom en pasient eller bruker har behov for tjenester fra både helseforetak og kommune, er det kommunen som har ansvar for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. Spesialisthelsetjenesten skal i slike tilfeller medvirke i kommunenes arbeid med individuell plan. Har pasienten eller brukeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller sektorer, skal kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket samarbeide med disse. Intensjonen er at det bare skal utarbeides en individuell plan som omfatter tjenester og tilbud fra alle sektorer og nivåer. Med dette menes ett samordnet dokument som skal være resultatet av en planprosess der utgangspunktet er tjenestemottakers mål og helhetlige behov for tjenester. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 6 og 11 Individuell plan er hjemlet i flere lover: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5 Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 Spesialisthelsetjenesteloven 2-5 Psykisk helsevernloven 4-1 Helsepersonelloven 4 og 38 a Arbeids- og velferdsforvaltningsloven 15 sjekk disse!!! Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 28 Barnevernloven 3-2a Individuell plan gir enklere tilgang til hjelpemidler En individuell plan omfatter mange tiltak på ulike livsområder. Ofte er behov for hjelpemidler nedfelt i planen. Individuell plan kan erstatte søknad om hjelpemidler for barn med sammensatte behov. Hjelpemiddelsentralen kan låne ut hjelpemiddel uten søknad dersom behovet for disse er beskrevet i en individuell plan, og den individuelle planen er godkjent av hjelpemiddelsentralen i form av et vedtak. Samhandlingsdokument til rammeavtale mellom NAV Hjelpemiddelsentral og kommunene, NAV 2.7 Brukerstyrt personlig assistanse Kommunen skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA innebærer en annen måte å organisere personlig assistanse på, i form av praktisk bistand og opplæring. Også andre tjenester kan inngå i en BPA-ordning dersom det kan gjøres forsvarlig og kommunen vurderer det som hensiktsmessig. BPA gir brukeren større innflytelse på organisering og styring av tjenestene. 16

31 Som for de øvrige tjenestene som inngår i kommunens ansvar, skal BPA tildeles på bakgrunn av en vurdering av om brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tildeling av BPA følger forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det må søkes om tjenesten, og kommunen skal fatte enkeltvedtak. Vedtaket skal inneholde opplysninger om søknaden innvilges helt eller delvis. Hvis søknaden avslås, skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og hvor klage kan sendes. For personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring kan kommunen ta egenbetaling etter nærmere fastsatte satser. Hvis det gis bistand til personlig stell og pleie, kan det likevel ikke kreves egenbetaling for dette. Brukeren bestemmer både hva assistentene skal bistå med og når de skal gjøre det. Kommunen plikter å gi opplæring i rollen som arbeidsleder. Assistentene kan være ansatt i kommunen, i et andelslag eller av brukeren selv. Det er kommunen som bestemmer hvor assistentene skal være ansatt. Organiseringen av tjenesten kan derfor variere noe fra kommune til kommune. Personer under 67 år med langvarige og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven, har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Rettigheten gjelder for brukere med et tjenestebehov på minst 32 timer per uke, og som vil vare utover 2 år. Rettigheten gjelder videre for brukere med et tjenestebehov på minst 25 timer per uke, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Retten til brukerstyrt personlig assistanse omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, men ikke helsetjenester i avlastningstiltak. Videre omfattes ikke tjenester som krever mer enn en tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren har kontinuerlig behov for slike tjenester. Helse- og omsorgstjenesteloven 2-2, 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og 3-8 Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a og 2-7 andre ledd Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, kapittel Håndbok om helse- og omsorgstjenester i kommunen, IS-1579, Helsedirektoratet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Rundskriv 1-20/2000 og 1-15/ Støttekontakt Støttekontakt er en person som får godtgjørelse fra kommunen for å hjelpe et annet menneske, slik at han eller hun kan ha et sosialt liv og en meningsfull fritid. Aktiviteter kan være å komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, konserter, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter. Kommunene organiserer sin støttekontakttjeneste på ulike måter, og ordningen blir kalt fritidskontakt, treningskontakt eller tilrettelegger. Tjenesten kan gis individuelt eller i grupper. Det er ingen hindringer for at en bekjent kan være støttekontakt. Brukeren dekker egne utgifter ved 17

32 fritidsaktivitetene, og ordningen er fritatt for egenandel. Kommunen dekker støttekontaktens utgifter ved aktivitetene. De som ønsker å få en støttekontakt, må søke hjemkommunene om dette. Helse- og omsorgstjenesteloven

33 3 Informasjon om utdanningssektoren I denne veilederen viser vi til opplæringsloven som gjelder opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter. Det som sies om opplæringsloven gjelder så langt det passer også for elever i private skoler. 3.1 Før skole Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året foreldrene søker om barnehageplass, har rett til plass i en barnehage fra august samme år. Barn som fyller ett år i september eller senere, har rett til plass fra august året etter. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. For barn med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom gjelder vanlige regler for foreldrebetaling for barnehage. Foreldrebetalingen for en plass i barnehage skal ikke være høyere enn en maksimalgrense. Grensen fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Betaling for kost (matpenger) kan komme i tillegg. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder fra fødsel og frem til barnet begynner på skolen. Barn som oppholder seg i asylmottak, har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis. Får barna spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, skal foreldrene ikke betale for disse timene. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Fylkeskommunen har plikt til å sørge for spesialpedagogisk hjelp i helse- og barneverninstitusjoner. Barnehageloven 12 a og 13 Opplæringsloven 5-7, 13-1, 13-2 og 13-3a Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet Grunnskole Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Grunnskoleopplæringen begynner vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år. Etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra barnets foreldre kan kommunen i særlige tilfeller utsette skolestarten ett år. Rett og plikt til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Loven omfatter også barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse, eller når tiden det tar å behandle en søknad om asyl er mer enn tre måneder. 19

34 Alle elevene i grunnskolen har rett til en plass på nærskolen. Det vil si den skolen som ligger nærmest hjemmet og som eleven sokner til. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevens evner, forutsetninger og behov. Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at elevene skal få oppfylt retten til grunnskoleopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Gratis skyss er ett av elementene for å oppfylle lik rett til opplæring. Om eleven har rett til skyss er avhengig av det årstrinnet eleven går på og avstanden mellom hjem og skole. Elever som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har denne retten uavhengig av avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet. Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet. Samarbeidet med foreldrene skal bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Barn og unge i barneverns- og helseinstitusjoner beholder uavkortet sine rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter i den tiden de er i institusjonen. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatt i kommunen. Fylkeskommunen har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring i helse- og barnevernsinstitusjoner Skolefritidsordning Alle kommuner skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) både før og etter skoletid for årstrinn. For barn med særskilte behov skal det også være tilbud for elever på årstrinn. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Det skal tas utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter. Kommunen er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser. Det betyr at elevene ikke har rett til plass i SFO. Kommunen kan kreve at utgiftene til SFO dekkes gjennom foreldrebetaling. Denne er begrenset til å dekke kommunens utgifter Leksehjelp Alle kommuner skal ha et tilbud om leksehjelp i grunnskolen. Elevene har rett til å delta på leksehjelptilbudet, men det er frivillig. Leksehjelpen skal tilrettelegges slik at elever med funksjonsnedsettelser også kan delta. Formålet med leksehjelpen er å gi elevene støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid, og leksehjelpen skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen. Tilbudet om leksehjelp skal utgjøre totalt 8 timer per uke. Kommunen avgjør hvordan disse timene fordeles på årstrinnene 1-10 i grunnskolen. Leksehjelpen skal være gratis. 20

35 Opplæringsloven 1-1,1-3, 2-1, 5-1, kapittel 7, 8-1, 13-3d, 13-7, 13-7a, 13-1,13-2 og 13-3a Forskrift til opplæringsloven kapittel 1A og 20 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet Nettressurs om kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen (SFO) Utdanningsdirektoratet, Rundskriv Udir : Informasjon om leksehjelp i grunnskolen 3.3 Videregående opplæring Elever som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til 3 års heltids videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har eleven rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Elever som har fylt 15 år søker selv om opptak i videregående opplæring. Videregående opplæring er ingen plikt. Fylkeskommunen har ansvar for den videregående opplæringen, et opplæringsløp som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på et lavere nivå. Alle som søker videregående opplæring, har rett til opptak på ett av de tre utdanningsprogrammene som de har søkt på. Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil 2 år ekstra når eleven trenger det for å nå sine læringsmål. Opplæringen skal tilpasses den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidatens evner, forutsetninger og behov. Elever og lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elever i videregående opplæring kan også ha rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse dersom de bor mer enn seks kilometer fra skolen. Elever som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har denne retten uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolen. Skolen er også her forpliktet til å samarbeide med hjemmet med det formål å bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Ungdommer i barnevern- og helseinstitusjoner beholder uavkortet sine rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter i den tiden de er i institusjonen. Opplæringsloven 1-1, 1-3, 3-1, 5-1, kapittel 7, 13-2,13-3 og 13-3a Forskrift til opplæringsloven kapittel 20 21

36 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet Pedagogisk-psykologisk tjeneste Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste). Tjenesten kan organiseres sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner gjennom interkommunale løsninger. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det, blant annet før kommunen eller fylkeskommunen fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Tjenesten skal også hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Barnehagen, kommunen, fylkeskommunen, helse- og omsorgssektor, foreldre eller skolens rektor kan ikke instruere om hva de faglige vurderingene skal gå ut på. Dersom PP-tjenesten selv ikke har nok fagkompetanse i en sak, må det hentes kompetanse utenfra, for eksempel fra den statlige spesialpedagogiske tjenesten Statped, andre sakkyndige eller andre kommunale tjenester, for eksempel helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Opplæringsloven Statped Statped er en statlig tjeneste organisert i fire regioner og underlagt Utdanningsdirektoratet. Tjenesten skal gi støtte til kommuner og fylkeskommuner. For å gi likeverdige tilbud og opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov, skal Statped gi spesialpedagogisk bistand i samarbeid med PP-tjenesten. Tjenestene kan være både individ- og systembaserte. Statped utvikler også læremidler og produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker. Hovedansvaret for å gi barn, unge og voksne en helhetlig, likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Statped skal yte tjenester når kommuner og fylkeskommuner har behov for bistand i dette arbeidet. Statped kan også selv ta initiativ overfor kommuner og fylkeskommuner med tilbud om tjenester der dette synes hensiktsmessig. Det blir lagt vekt på å yte de tjenester som kommunene spør etter. Tidlig innsats er et grunnleggende prinsipp i opplæringen og i Statpeds arbeid. 22

37 Statped har spisskompetanse innen seks definerte fagområder; syn, hørsel, døvblindhet (kombinert syns- og hørselstap), språk/tale, sammensatte lærevansker og ervervet hjerneskade. 3.6 Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Den enkelte elev, både i grunnskolen og videregående opplæring, har rett til nødvendig rådgivning. Elevene har rett til to former for rådgivning; sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er å medvirke til at den enkelte eleven finner seg til rette i opplæringen og å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringen og elevens sosiale forhold på skolen. Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og med hjemmet slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven. Utdannings- og yrkesrådgivingen har som formål å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke, og å utvikle den enkeltes kompetanse i å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig perspektiv. Opplæringsloven 9-2 Forskrift til opplæringsloven kapittel Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år. Tjenesten omfatter også ungdom som har tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning eller vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen, får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak eller en kombinasjon av disse. Tilbud som formidles gjennom oppfølgingstjenesten, skal først og fremst ta sikte på å føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå innenfor videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser. Aktuelle samarbeidspartnere for oppfølgingstjenesten er skolene, PP-tjenesten, arbeidsog velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene. Oppfølgingstjenesten skal ha en koordinerende funksjon, og skal ikke overta oppgavene til andre sektorer. Opplæringsloven 3-6 Forskrift til opplæringsloven kapittel 13 23

38 3.8 Tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring m.m., alternativ og supplerende kommunikasjon og trening på dagliglivets aktiviteter Tegnspråk Elever som har tegnspråk som sitt førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk. Barn som er under opplæringspliktig alder og som har særlig behov for tegnspråkopplæring, har også rett til slik opplæring. Opplæringsloven 2-6, 3-9 Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet Punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, ferdes til og fra skolen og i hjemmemiljøet (mobilitet). Opplæringsloven 2-14 og 3-10 Rundskriv Udir : Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar, Utdanningsdirektoratet Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler, Utdanningsdirektoratet Alternativ og supplerende kommunikasjon Elever, lærlinger og lærekandidater som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), har rett til å bruke egne kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen. For barn under opplæringspliktig alder som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, kan hjelpen omfatte bruk av ASK. Opplæringsloven 2-16, 3-13, og Aktiviteter i dagliglivet Noen elever trenger langt større oppfølging enn andre. Dette gjelder blant annet elever som kan trenge hjelp til aktiviteter i dagliglivet, for eksempel til av- og påkledning, hjelp i forbindelse med måltider, toalettbesøk og annen trening i dagliglivets aktiviteter (ADL). Dette kalles ADL-trening. Mange av aktivitetene disse elevene får er viktig hjelp og læring som de har rett til med hjemmel i flere lovverk. ADL-trening kan regnes som opplæring når tiltaket gis under skolens ansvar og ledelse, og tiltaket er en del av den individuelle opplæringsplanen og hjemlet i enkeltvedtaket om 24

39 spesialundervisning. ADL-treningen vil da være en del av elevens spesialundervisning etter opplæringsloven og skal fremgå av elevens enkeltvedtak om spesialundervisning. Opplæringsloven Skolens plikt til å delta i arbeidet med individuell plan Skolen skal delta i samarbeid om utarbeidelsen og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Hvis barnet eller ungdommen har vedtak om spesialundervisning og en individuell opplæringsplan (IOP), kan IOP være en del av den individuelle planen (IP), men en IOP kan ikke erstatte en IP eller omvendt. Opplæringsloven Når regnes et tiltak som opplæring? Når barnet begynner på skolen, vil alle tiltak som faller inn under opplæringslovens virkeområde regnes som opplæring. Opplæringen (ordinær opplæring og /eller spesialundervisning) skal også legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen skal innredes slik at den tar hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne og ved at arbeidsplassene skal tilpasses deres behov. Tilpasninger og hjelp til elever med nedsatt funksjonsevne og habiliteringsbehov og andre med særskilte behov må i noen tilfeller regnes som en del av opplæringen. Det daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet har i et brev av forsøkt å konkretisere hva som skal til for at et tiltak skal regnes som opplæring: 1. Aktiviteten må stå under skolens ledelse og ansvar. Herunder må det også være en tilsatt lærer som står for aktiviteten som oppfyller vilkårene i opplæringslovens kapittel 10, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 14 (om kompetanse). 2. Aktiviteten skjer innenfor rammen av det sentralt fastsatte undervisningstimetallet (eventuelt utvidet lokalt fastsatt timetall). 3. Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er innrettet på å oppnå de målene som fremgår av lovens formålsparagraf. 4. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, eller innebære en oppfyllelse av en IOP som er fastsatt i henhold til 5-5. Opplæringsloven 5-1, 5-5 og kapitlene 10 og 14 25

40 4 Samarbeidet Godt verktøy og gode samarbeidsrutiner er viktig for at den enkelte og deres familier kan erfare helhet og sammenheng i tjenestene. Det er den enkeltes behov som skal legges til grunn. I samarbeidet er det viktig å avklare grensene mellom helse- og omsorg og utdanning, slik at sektorene ikke overtar hverandres oppgaver, men utfyller hverandre med kompetanse. Utdanningssektorens arbeid er hjemlet i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven, mens helse- og omsorgssektoren reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven, psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven. I dette kapittelet beskrives viktige faser i barnets liv, og det gis eksempler på hvordan samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren kan utføres. 4.1 Sentrale prinsipper Her omtales ulike prinsipper og begreper som er sentrale når helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren skal gi tjenester til barn og unge med habiliteringsbehov Likeverdsprinsippet Prinsippet om likeverd ligger til grunn for tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller kroniske sykdommer. Det gjelder både innenfor helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. Prinsippet om likeverd må forstås slik at tilbudet er likeverdig når barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer har lik sjanse til realisering av mål, som andre barn og unge. Prinsippet om likeverdighet i tjenester og tilbud gjelder uavhengig av bosted, alder, kjønn, etnisitet, forutsetninger og behov Inkludering Mange barn og unge med habiliteringsbehov møter barrierer som gjør det vanskelig å delta i samfunnet på lik linje med andre. Et sentralt prinsipp i utdanningssektoren er inkludering. Alle barn og unge skal tilhøre fellesskapet. Barnehagens innhold, omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må inkludere og gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne. Barnehagen skal i sitt pedagogiske arbeid ta hensyn til barnas funksjonsnivå. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen. Skolen må organisere og tilrettelegge opplæringen slik at den er inkluderende overfor alle elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt tar hensyn til barns og unges ulike forutsetninger og behov i organisering, innhold og pedagogikk. Dette er et verdigrunnlag som har sterk oppslutning i samfunnet vårt, og det er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. 26

41 Elever skal oppleve gode læringsmiljøer hvor det faglige og sosiale fellesskapet er utviklende og godt. I noen sammenhenger krever det utstrakt individuell tilrettelegging. Opplæringsloven 1-1 og kapittel 9a Barnehageloven 2 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet Universell utforming og tilrettelegging Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse og mestring. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller krav om universell utforming av omgivelser og supplerende krav om tilgjengelighet på arbeidsplasser og i skoler og barnehager. Universell utforming skal bidra til å gjøre omgivelser, informasjon og tilbud tilgjengelige for alle mennesker. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehager og skoler for å gi barn med nedsatt funksjonsevne likeverdige muligheter for utvikling og aktiviteter. Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager skal være basert på prinsipper om universell utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolene skal dermed planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevens sikkerhet, helse, trivsel og læring. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemninger. Skolen skal også ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Et samarbeid mellom NAV Hjelpemiddelsentral, helse- og omsorgstjenesten i kommunen, skole/barnehage og PP-tjenesten er viktig for at løsningene skal bli gode. Barn med varig nedsatt funksjonsevne kan få stønad til hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral til lek, trening og stimulering, hjelpemidler i dagliglivet og hjelpemidler til å redusere praktiske problemer knyttet til barnehage, skole- og lærlingesituasjon. Helse- og omsorgstjenestene skal innrettes og tilbys slik at de fremmer likeverd. Lik tilgang til tjenester uavhengig av egne forutsetninger er sentralt. Sentrale prinsipper om likeverdige helsetjenester er nedfelt i formålsbestemmelsene i helselovgivningen. Spesialisthelsetjenesteloven 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 1 Pasient- og brukerrettighetsloven 1 Opplæringsloven 9a-1, 9a-2, 9a-3 og 9-3 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 til 17 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet 27

42 4.1.4 Tidlig innsats tidlig intervensjon Begrepet «tidlig innsats» gjelder i et livslangt perspektiv, både innen utdanningssektoren og i helseog omsorgsektoren. I helse- og omsorgstjenestene brukes ofte begrepet tidlig intervensjon. Tidlig innsats må forstås både som konsentrert innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og som tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i forskjellige stadier i barnets liv. Det skal mobiliseres beredskap for å yte ekstra støtte med én gang det oppstår behov for det. Alle skal ha mulighet til gode utviklings- og læringsprosesser. Tidlig innsats kan også innebære et tilrettelagt og tilpasset tilbud uten unødig ventetid. Opplæringsloven 1-3 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419, Helsedirektoratet Meld. St.18 ( ) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov Rett til medvirkning og rett til å bli hørt Retten til medvirkning er fastsatt i FNs barnekonvensjon og følger også av bestemmelsene i barneloven. Det er fastsatt i FNs barnekonvensjon at barn skal bli hørt i saker som berører dem. Dette følger også av barneloven. Barnet skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Medvirkning skal sikre at barnet eller den unge og foreldrene til ikke myndige, blir hørt i saken og får innflytelse over egen og familiens situasjon. Etter hvert som barnet blir i stand til å ta egne standpunkt om det saken dreier seg om, skal foreldrene og andre som har med barnet å gjøre, høre hva barnet har å si før det treffes avgjørelser om barnets personlige forhold. I tillegg til rett til medbestemmelse har barnet også rett til økende grad av selvbestemmelse frem til han/hun er myndig. Barn som er fylt 15 år, avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Etter fylte 16 år er barnet helserettslig myndig. Det er viktig at den det gjelder og foreldrene, erfarer at medvirkningen er reell. Den enkeltes synspunkter er viktige i utarbeidelsen av for eksempel individuell plan, valg av koordinator og i saksgangen ved spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Offentlige tjenester må ta høyde for at det kan være behov for språklig tilrettelegging, som tolking og oversettelser av skriftlig materiale, slik at ansatte og brukere i tjenesteapparatet kan kommunisere med hverandre, og slik at brukeren får et godt tjenestetilbud. Behovet for tolking følger av informasjons- og veiledningsplikten og plikten til å høre partene i en sak. Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår pasientens og brukerens rett til medvirkning og informasjon. 28

43 FNs barnekonvensjon artikkel 12 Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 og 3-2 Barneloven 31, 32 og 33 Forvaltningsloven 17 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924, Helsedirektoratet Meld St. nr. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap 4.2 Taushetsplikt og samtykke Alle som er involvert i samarbeid om helse- og omsorgstilbud og barnehage- eller opplæringstilbud til barn med habiliteringsbehov, må ha kjennskap til reglene om taushetsplikt. De må også være oppmerksomme på at opplysninger kan være taushetsbelagt. Overføring av informasjon og samarbeid innen og mellom forvaltningsorganer må følge de lovbestemte rammene for taushetsplikt, personvern, opplysningsrett og opplysningsplikt Taushetsplikt i helse- og omsorgssektoren Taushetsplikt for ansatte i helsetjenesten kan være lovbestemt eller avtalebasert. De viktigste er lovbestemte og kan deles inn i tre hovedkategorier; den profesjonsbaserte taushetsplikten etter helsepersonelloven, den alminnelige taushetsplikten etter forvaltningsloven og de særlige taushetspliktreglene i tjenestelovgivningen. Alt helsepersonell som yter helsehjelp har taushetsplikt etter helsepersonelloven, enten det skjer i offentlig eller i privat virksomhet. Med mindre pasient eller bruker motsetter seg det, kan opplysninger som er belagt med taushetsplikt gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold (forvaltningsmessig taushetsplikt). Den yrkesmessige taushetsplikten er beskrevet i helselover og i forvaltningsloven. Bestemmelsene går i korthet ut på at enhver som gjør tjeneste for offentlige helseinstitusjoner eller for kommunehelsetjenesten har taushetsplikt etter de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningen. Taushetsplikten har etter disse bestemmelsene også betydning for helsepersonell som ikke yter helsehjelp, men for eksempel utfører administrativt arbeid, Dette gjelder også andre arbeidstakere eller tjenesteytere som ikke er underlagt den profesjonsbaserte taushetsplikten. Dette kan for eksempel dreie seg om administrativt personell, tolker, renholdere og annet servicepersonell. 29

44 Helsepersonelloven 21 og 25 Forvaltningsloven 13 og 13 a til e Spesialisthelsetjenesteloven 6-1 Helse- og omsorgstjenesteloven 12-1 Pasient- og brukerrettighetsloven Taushetsplikt i utdanningssektoren Personalet i barnehager, skoler og i PP-tjenesten har på samme måte taushetsplikt etter forvaltningsloven. Også barnehageloven og opplæringsloven omtaler taushetsplikt i tjenesten. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten får vite om noens personlige forhold. Forvaltningsloven 13 og 13a til e Barnehageloven 20 Opplæringsloven Samtykke Taushetsplikten er primært begrunnet i hensynet til å beskytte den eller de opplysningene gjelder. Derfor oppheves taushetsplikten der den som har krav på taushet, eller dennes foreldre, samtykker i at opplysningene kan gjøres kjent for andre. Når det skal innhentes samtykke, er det viktig at det opplyses om følgende: det er frivillig å gi samtykke hvilke opplysninger man samtykker til at deles hvem opplysningene blir gitt til hensikten med overføringen av opplysningene er klar konsekvenser det vil kunne ha å gi samtykke konsekvenser av eventuelt ikke å gi samtykke Den som har gitt samtykke kan når som helst trekke samtykket tilbake. Det er praktisk at et samtykke er gjort skriftlig. Et muntlig samtykke er imidlertid like bindende som et skriftlig. Forvaltningsloven 13a nr. 1 Helsepersonelloven kapittel Hvem kan samtykke? Hvem som skal gi samtykket, vil avhenge av barnets alder og hvilke opplysninger det gjelder. For barn vil det vanligvis være foreldre eller andre med foreldreansvaret som samtykker. Barn har rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. Foreldrene og andre som har med barnet å gjøre, skal høre hva barnet har å si før det treffes avgjørelser om barnets personlige forhold. Den helserettslige myndighetsalderen er 16 år. Når barnet er over 16 år, er det barnet selv som kan samtykke til at opplysninger om egen helse gis videre. Kompetansen til å samtykke kan bortfalle ved for eksempel psykisk utviklingshemning og kognitiv svikt som gjør at vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. 30

45 Et barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Når barnet er fylt 15 år, er det barnet selv som blant annet samtykker til sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. Barneloven Pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel Opplysningsplikt til barneverntjenesten Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner. Den som yter helsehjelp og personalet i barnehager og skoler, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell og personalet i barnehager og skoler av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Helsepersonelloven 33 Barneloven Barnehageloven 20 og 22 Opplæringsloven 15-1, 5-4 og 15-3 Barneverntjenesteloven 6-4 Rundskriv Udir : Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten. Helsepersonells taushetsplikt, Rundskriv, Helsedirektoratet Forholdet mellom barnehagetilbud/opplæring og behandling Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen helse. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg (tidligere rådgivingstjenesten for skoleanlegg) er en tjeneste for alle andre som søker informasjon om barnehage- og skoleanlegg. Tjenesten gir informasjon og faglig råd om utforming, planlegging, drift og bruk av barnehage- og skoleanlegg. Barnehageloven 2 Opplæringsloven 9a-1 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 31

46 Miljø og helse i barnehagen, IS-2072, Helsedirektoratet Miljø og helse i skolen, IS-2073, Helsedirektoratet Forebygging Forebygging handler om å unngå at sykdom eller skade oppstår, mens behandling finner sted etter at sykdom har oppstått. Helsetjenesten både forebygger og behandler sykdom og skader. Utdanningssektoren har ansvar for at alle barn og unge får et likeverdig og inkluderende barnehageog opplæringstilbud som også innebærer forebygging. Godt forebyggende arbeid krever tidlig innsats og langsiktig planlegging og handling. Gode fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. Tidlig forebyggende innsats kan settes inn på alle nivå. Et godt system rundt barnehageansatte og lærere, som for eksempel veiledning fra helsetjenesten, gir redskaper til forebygging. Utdanningssektorens ansvar og oppgaver kan på denne bakgrunnen deles inn i tre: Universell forebygging rettet mot alle barn og unge, utvikle et godt omsorgs- og læringsmiljø, gode relasjoner, trygghet, mestring og forebygging av krenkelser som mobbing, rasisme og diskriminering. Tidlig innsats for utsatte barn og unge, det vil si oppdage, iverksette tiltak, sørge for kontakt med helsetjenestene eller annet hjelpeapparat. Følge opp barn og unge med særskilte behov og samarbeid med helse- og omsorgstjenestene ved behov. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten samarbeider med barnehager og skoler om slike typer forebygging. Kommunen skal ved å yte helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid og arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn og unge som har behov for det. Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen blant annet tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, som helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste Etter spesialisthelsetjenesteloven skal det regionale helseforetaket sørge for at helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a Opplæringsloven 1-3 og kapittel 9 a 32

47 4.4 Overganger mellom faser Overganger mellom faser i livet kan være både spennende og utfordrende. For barn og unge med nedsatt funksjonsevne som har behov for spesiell tilrettelegging, kan overganger være spesielt utfordrende. Gode overganger krever godt samarbeid mellom familien, involverte fagfolk og tjenester om planlegging, overføring av informasjon og kompetanse i rett tid. Godt samarbeid mellom ulike instanser gjør det nødvendig med samtykke fra foreldre til å dele informasjon. I overganger mellom ulike faser dukker det opp mange spørsmål som det skal tas stilling til. Hvordan kan barnehagen eller skolen legge til rette for den enkelte? Hvordan kan tilbudet organiseres slik at det blir best mulig? Hvordan kan nærskolen ivareta barnets særskilte behov? Hvilke alternativ finnes? Individuell plan og koordinator er verktøy som nå med fordel tas i bruk. Koordinator bør vite hvem det kan henvises til og hvem en må samarbeide med og hvordan tjenesteytere i de ulike instansene og sektorene jobber, hvilke regler som gjelder og hvilken myndighet aktørene har Barnehagestart Den første store overgangen for mange barn og deres foreldre er oppstarten i barnehage. Den krever godt samarbeid mellom foreldre, barnehagepersonalet, helsestasjonen, PP-tjenesten, habiliteringstjenesten, eventuelt fysioterapitjenesten, og Statped. Også overgang mellom forskjellige avdelinger eller baser i barnehagen kan by på utfordringer. Barnehagen har ansvaret for at slike overganger er gode Skolestart En god overgang fra barnehage til skole krever overføring av informasjon og kompetanse mellom barnehage, foreldre og skole. Igjen kreves det samtykke fra foreldrene. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at overgangen fra barnehage til skole er så smidig som mulig. Ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan det være aktuelt å flytte til en annen skole. Da er det igjen aktuelt å involvere foreldre, ulike fagfolk og tjenester for å sikre at overføring av informasjon og kompetanse skjer til rett tid. Ved overgang til videregående kan det hende at man må gå på skole i en annen kommune. Informasjon om enkeltelever kan bare overføres til den videregående skolen med samtykke fra eleven. Det samme gjelder der eleven skal til lærebedrift. I begge tilfeller skal for eksempel opplysninger formidles fra kommunal PP-tjeneste til fylkeskommunal PP-tjeneste. I enkelte tilfeller har kommunen en særskilt meldeplikt (etter samtykke fra eleven) per 1. oktober til fylkeskommunen. Hvis endring av skole innebærer flytting til ny kommune, vil det være viktig at fylkeskommunen og ny bostedskommune involveres i planleggingen av denne overgangen. Ofte innebærer slike overganger også bytte av koordinator. Bytte av koordinator kan være naturlig dersom koordinatoren er fra helsestasjonen eller barnehagen og barnet skal starte på skolen. Den tjenesten som best kan ivareta barnets konkrete behov, bør ha koordineringsansvaret, og dette vil variere fra sak til sak. Når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal skolen delta i samarbeidet om utarbeidelsen av individuell plan. Skolen har plikt til å delta i arbeidet, ikke plikt til å lede eller koordinere. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at også ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan. 33

48 Dette er forutsigbare overganger hvor det bør være gode rutiner for overlapping ved bytte av koordinator. Opplæringsloven 15-5 Forskrift til opplæringsloven 6-15 flg. Veileder Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet 34

49 Case Peder Peder er 6 år og går i første trinn ved nærskolen. Peder har cerebral parese, type dystoni med mye spastisitet i hele kroppen. Han blir kjørt i rullestol og er avhengig av hjelp til lek med andre barn, kommunikasjon, personlig stell og spising. Peder har ikke tale, men bruker kommunikasjonsbok og talemaskin slik at han kan formidle at han er en gutt som er interessert i sport og som vil være med på det meste. Peder trenger oppfølging av spesialisthelsetjenesten blant annet til epilepsimedisinering og injeksjoner for å få avspenning i musklene. Han har ukentlig kontakt med kommunal fysioterapeut som trener med Peder og veileder hans assistenter i daglige øvelser og bruk av stå- og/gå-hjelpemidler for å motvirke stivhet i leddene. Hjemme har Peder stå- og gåhjelpemidler slik at han også kan være fysisk aktiv hjemme. Peder har vedtak om spesialundervisning og av enkeltvedtaket hans fremgår det at han skal ha en assistent som følger han gjennom hele skoledagen for at han skal ha et forsvarlig utbytte av opplæringen. En spesialpedagog med videreutdanning i alternativ og supplerende kommunikasjon er ansvarlig for hans opplæring. To år før overgangen til nærskolen startet koordinator og ansvarsgruppe arbeidet for å sikre Peder en likeverdig opplæring der personalet har nødvendig kompetanse. Det var behov for langsiktig kompetanseoppbygging for å sikre videre utvikling av kommunikasjon og språk. Peder må være i et språkmiljø der voksne og barn forstår og bruker hans kommunikasjonsformer. Kommunikasjonsløsningene krever tverrfaglig samarbeid og må jevnlig bygges ut for å sikre deltagelse i all undervisning og annen aktivitet. Det må også sikres at skolen er tilpasset bruk av rullestol og har bad og stelleforhold som fungerer. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til at Peders funksjonshemning. Individuell plan ble her det sentrale arbeidsredskapet som sikret samarbeid mellom foreldre, skole og helsepersonell. 35

50 4.5 Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO En del barn og unge som bruker legemidler i det daglige, har behov for bistand til å få tatt legemidlene. Det er i utgangspunktet barnas foreldre som har ansvaret for dette. Når barnet oppholder seg i barnehagen, på skolen eller i skolefritidsordningen (SFO) har ikke foreldrene mulighet til å gi barnet eller ungdommen den hjelpen de trenger. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. I dag er legemiddelhåndtering i barnehagen ikke direkte regulert i verken lov eller forskrift. Hvis et barn har behov for legemidler mens det oppholder seg i barnehagen, må foreldrene i hvert enkelt tilfelle inngå avtale om hjelp med legemiddelhåndteringen. Foreldrene kan ikke pålegge barnehagen å gi barnet legemidler. Hvis barnehagen bistår med legemiddelhåndtering, anbefales det at det inngås skriftlige avtaler. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Kommunen har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring. Denne retten og plikten skal være reell for alle barn, og det er kommunens overordnede ansvar å sørge for at elever med behov for hjelp med legemiddelhåndtering, får det. Barn som har behov for hjelp med å ta legemidler har også rett til å benytte seg av skolefritidsordningen (SFO), og det er kommunens ansvar å sørge for slik hjelp også i SFO. Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående skoler, og det er kommunens helsestasjons- og skolehelsetjenestes ansvar å skape rutiner for legemiddelhåndtering også der. Opplæringsloven 2-1 og 13-1 første ledd Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2-4 Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, 2011 Rundskriv I-5/2008 Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, Helseog omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet 4.6 Det første leveåret Hjemmet er som regel barnets hovedarena, og foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barnets liv. Foreldre og barn etablerer grunnleggende kontakt og kommunikasjon, noe som medvirker til å bygge en trygg og god relasjon. Dette danner et viktig grunnlag for barnets videre utvikling. I denne fasen bør tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten samarbeide godt med foreldrene om å avklare barnets behov Ansvaret for å oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelse Helsestasjonen mottar fødselsmelding om alle nyfødte i kommunen og får informasjon fra sykehuset dersom et barn blir født med sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Helsestasjonen har derfor 36

51 mulighet til å oppdage barn med spesielle behov tidlig og bidra til at det settes i gang en habiliteringsprosess. Melding om mulig behov for habilitering skal meldes til kommunene koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Hjemmebesøk til familier med nyfødte barn er ofte den første kontakten familien har med helsestasjonen. Det er forskriftsfestet at alle nybakte foreldre skal tilbys hjemmebesøk. Hjemmebesøket tilbys helst innen to uker etter fødsel. Gjennom kontakten med nær familie og barnet skal tjenesten gi tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om å forebygge sykdom og skader og støtte til mestring og positiv utvikling. Det kan gis råd og veiledning om blant annet amming, ernæring og stell, samt regulering av søvn og spising. Helseundersøkelser av barnet ved helsestasjonen innebærer undersøkelse av syn, hørsel, oppmerksomhet og kontakt, samt oppfølging og eventuelt videre henvisning til andre tjenester. Helsestasjonen samarbeider med foreldre, og ved behov med fastlege, spesialisthelsetjeneste, barnevern og andre aktuelle tjenesteytere og sektorer i kommunen eller fylkeskommunen. Foreldrene må som hovedregel samtykke til utveksling av informasjon mellom tjenestene. Personell ved helsestasjonen skal melde fra til koordinerende enhet i kommunen ved behov for individuell plan og koordinator. Helsepersonelloven 25 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Spesialpedagogisk hjelp i første leveår Barnet kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp i det første leveåret. Det er ingen nedre aldersgrense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene eller helse- og omsorgspersonell kan, med foreldrenes samtykke, i aktuelle tilfeller henvende seg til kommunen for å få informasjon om henvisningsrutiner. Retten til spesialpedagogisk hjelp er knyttet opp mot det enkelte barns behov for slik hjelp. På bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten fatter kommunen enkeltvedtak om at spesialpedagogisk hjelp enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene kan klage på enkeltvedtaket, og Fylkesmannen er klageinstans. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i hjemmet, eller andre steder, for eksempel i en barnehage eller i en medisinsk institusjon. Et nært samarbeid mellom hjem, PPtjenesten, utøver av spesialpedagogisk hjelp og helse- og omsorgstjenesten er nødvendig for å kunne utforme et godt tilbud for det enkelte barn og den enkelte familie. Opplæringsloven 5-7 Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet 37

52 Abid er født blind og har fra fødsel vist forsinket utvikling innen alle livsområder uten at han har fått noen definert diagnose. Sykehuset hvor Abid ble født og foreldrene informerte helsestasjonen i hjemkommunen om situasjonen i god tid før familien skulle skrives ut og reise hjem. Helsesøster og fysioterapeut på helsestasjonen deltok på oppsummeringsmøte på sykehuset før hjemreise, og de fulgte familien tett etter hjemkomst. Med samtykke fra Abids foreldre henviste sykehuset Abid og familien til habiliteringstjenesten for oppfølging. Sykehuset meldte behov for omfattende tjenester til koordinerende enhet habilitering og rehabilitering i hjemkommunen allerede på oppfølgingsmøtet. Kommunen tildelte familien en koordinator på bakgrunn av Abids varige og sammensatte behov for habilitering. Med samtykke fra foreldrene kontaktet kommunen PP-tjenesten. PPtjenesten vurderte at de ikke hadde nødvendig kompetanse, og med samtykke fra foreldrene sendte kommunen henvisning til Statped. Statped tilbød tverrfaglig utredning, som omfattet observasjon, kartlegging av Abids synsfunksjon og motoriske funksjon samt hans utviklingsmessige status. Statped ga så råd til PP-tjenesten, familien og nettverket rundt Abid som omhandlet synsfunksjonen og om taktil og auditiv stimulering. PP-tjenesten utarbeidet en sakkyndig vurdering, og kommunen fattet på denne bakgrunnen et enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp. Abid hadde ikke startet i barnehage, men familien og fagpersonene ønsket at den spesialpedagogiske hjelpen skulle iverksettes så raskt som mulig. Dette ble løst ved at en spesialpedagog ansatt ved skole- og barnehagekontoret i kommunen innledningsvis jobbet med Abid hjemme. Foreldrene fikk også foreldreveiledning. Abid fikk barnehageplass den våren familien søkte om dette. Barnehageplassen var tilrettelagt og hadde forsterket personalressurs. I begynnelsen ønsket mor å være tilstede i barnehagen. Abid og mor var i barnehagen ti timer pr uke, og de jobbet sammen med spesialpedagogen som også skulle jobbe fast med Abid fra høsten av, når Abid skulle ha heltidsplass. Den oppfølgingen som helsesøster og fysioterapeut hadde hatt med Abid og familien, ble lagt vekselvis til hjemmet, barnehagen og helsestasjonen. Dette resulterte i tverrfaglig samarbeid og veiledning til familien og barnehagepersonalet, slik foreldrene ønsket det. 38

53 4.7 Barnehagealder I denne fasen vil vanligvis barnets selvstendighet øke, og de fleste barn gjennomgår en omfattende utvikling. Gradvis vil andre arenaer enn hjemmet, og andre personer enn foreldrene, bli viktigere i barnets liv Ansvaret for å oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelse En sentral oppgave for helsestasjonen er å fange opp tidlige signaler på bl.a. utviklingsavvik. Helsestasjonen følger opp alle barn fra fødsel til skolepliktig alder. Helsestasjonen samarbeider tett med foreldrene og følger et anbefalt helsestasjonsprogram, systematisert etter alder. Helsestasjonen har et tett tverrfaglig samarbeid med andre kommunale tjenester. Helsestasjonslegen vurderer dessuten behov for videre utredning og henvisning til spesialisthelsetjenesten. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering bør involveres. Også barnehageansatte, PP-tjeneste og fastlege eller annet helsepersonell kan oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelser hos barnet. Ved slik mistanke skal det veiledes og henvises videre. Det er vesentlig med systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid for å gi tidlig intervensjon. Foreldrenes bekymringer skal alltid tas på alvor Barn med habiliteringsbehov i barnehage De fleste barn med habiliteringsbehov går i barnehage. Barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at det enkelte barn skal motta et tilpasset og likeverdig tilbud. Det er barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet som har ansvar for dette. Kommunen er barnehagemyndighet og har det praktiske og økonomiske ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne får plass i barnehage. Barnehagen skal, enten den er kommunal eller ikkekommunal, gi et tilpasset tilbud til hvert enkelt barn. Barnehagepersonalet må få nødvendig informasjon om sykdom eller funksjonsnedsettelser som fører til behov for tilrettelegging. Slik informasjon kan gis av foreldrene eller av PP-tjenesten eller helse- og omsorgstjenesten, med samtykke fra foreldrene. Barnehagepersonalet kan bidra med viktig informasjon om barnets trivsel og utvikling i barnehagen til samarbeidspartnere, både innenfor utdanning og helse- og omsorgstjenesten, etter samtykke fra foreldrene. Personopplysninger og sensitiv informasjon kan kun overføres etter samtykke. Det må gjøres en vurdering av hvilken informasjon som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Barnehageloven 13 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Prioritert barnehageplass til barn med habiliteringsbehov Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til barnehageplass fra august. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike typer funksjonsnedsettelser. Det er en sakkyndig instans som vurderer om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et 39

54 større behov for barnehageplass enn andre barn har. Sakkyndig instans kan for eksempel være barnets fastlege, helsestasjonen eller PP-tjenesten. Barnehageloven 12a og Hjelpemidler i barnehagen Barn med habiliteringsbehov kan ha behov for hjelpemidler når de er i barnehagen. Hvem som har ansvaret for å dekke utgiftene til hjelpemidler avhenger av hensikten med hjelpemiddelet. Hvis hjelpemiddelet er knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen, er det kommunen som har ansvar for å dekke utgifter til hjelpemidlene. Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og skal vurdere hjelpemidler som ett av flere mulige tiltak på grunnlag av barnets samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til dette. Det er ikke noe krav om at barnet må gå i barnehage for å ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Retten til spesialpedagogisk hjelp er ikke knyttet opp mot en eventuell diagnose, men det enkelte barns behov for slik hjelp. Det er ingen nedre aldersgrense for når retten inntrer. På bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten fatter kommunen enkeltvedtak om at spesialpedagogisk hjelp enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene har klagerett på enkeltvedtaket, og Fylkesmannen er klageinstans. I de tilfellene der barnets helsetilstand gjør at barn ikke kan delta i et daglig barnehagetilbud, er det særlig viktig med samarbeid mellom familien, helse- og omsorgstjenesten og utdanning slik at barnet får et godt og samordnet tilbud. Opplæringsloven 5-7 Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet 40

55 Sara, snart to år gammel, blir henvist til fysioterapeut av helsesøster på grunn av sen motorisk utvikling. Fysioterapeuten kartlegger Saras motoriske ferdigheter og tar kontakt med helsestasjonslegen. Sammen henviser de Sara til habiliteringstjenesten (HABU). I henvisningen til HABU krysser de av for ønske om utredning og diagnostikk, forslag til behandling og andre tiltak samt veiledning av familien. PP-tjenesten er også en sentral instans i denne saken. Sara er allerede henvist dit og er under utredning. PP-tjenesten tar kontakt med helsestasjonen om utredningen på HABU med samtykke fra Saras foreldre. PP-tjenesten vurderer at Sara har behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Kommunen fatter enkeltvedtak om dette. I barnehagen blir det lagt til rette for oppfølging av spesialpedagog og samarbeid med fysioterapeut. De utarbeider et tilbud til Sara som skal støtte hennes videre motoriske utvikling. I samråd med familien har helsesøster meldt behov for koordinator for familien til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen. Koordinator som blir oppnevnt i saken, tar kontakt med familien og planlegger en individuell plan sammen med dem. De vurderer også behovet for felles møter med barnehagen og helsestasjonen. HABU og PP-tjenesten deltar i møtene etter behov og ønske fra familien. I den tiden Sara er under utredning, vil det være mange nye mennesker og instanser å forholde seg til. En av koordinatorens viktige roller er å hjelpe familien til å få oversikt over de involverte, slik at familien lettere kan orientere seg i hjelpeapparatet rundt barnet sitt. Dernest skal koordinator sørge for at alle tjenesteyterne rundt Sara samordner sine innsatser, i henhold til hennes individuelle plan. 41

56 4.8 Grunnskolealder I denne fasen gjennomgår barnet en stor motorisk, sosial og språklig utvikling. Vennskap og relasjoner med jevnaldrende får stor plass i barnets liv. Ulikhetene og avstanden elevene imellom øker og kan bli mer synlig i denne fasen. Fritidsarenaer blir stadig viktigere i denne fasen. Overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn kan gjøre barnet spesielt sårbart med betydelig større krav både faglig og sosialt. Ved funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer kan utfordringene knyttet til puberteten være spesielt store, noen barn kommer f.eks. ekstra sent i puberteten. Grunnlaget for en god ungdoms- og voksentilværelse dannes i denne perioden Ansvaret for å oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelse Skolehelsetjenesten har en viktig rolle i igangsetting og videreføring av habiliteringsprosessen og i samhandlingen rundt barnet og familien. Ved rutineundersøkelser, observasjoner, melding om bekymring fra foreldre, kontakt med barnet eller ungdommen selv eller henvendelse fra skolen med samtykke fra foreldrene, kan skolehelsetjenesten avdekke behov for tiltak. Bekymringer drøftes med foreldrene og barnet eller ungdommen som bør anbefales å kontakte fastlege ved behov. Fastlegen utreder, eventuelt i samarbeid med øvrig helse- og omsorgstjeneste i kommunen og kan vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten for videre utredning. En informasjonspakke som blant annet inneholder informasjon om tjenester i kommunen, er nyttig. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er et fast kontaktpunkt for meldinger om mulige behov for habilitering i kommunen. Her kan både interne og eksterne samarbeidspartnere henvende seg også for å få nødvendig informasjon. Helsepersonell har plikt til å gi informasjon om helse- og omsorgstjenester barnet og familien kan ha rett til. Dette skal skje på et tidlig tidspunkt. Avlastningstilbud, støttekontakt, individuell plan og brukerstyrt personlig assistent kan være eksempler på aktuelle tjenester. Diagnostisering og helseoppfølging skal foregå i helse- og omsorgstjenesten, mens problemstillinger knyttet til gode utviklings- og læringsbetingelser for barn og unge uavhengig av medisinske tilstander skal følges opp innenfor utdanningssektoren. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 7, kapittel 4 og kapittel Retten til spesialundervisning Dersom undervisningspersonalet ser at en elev ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har vedkommende en plikt til å vurdere om eleven trenger spesialundervisning og melde fra til rektor. Det er skolen, som med foreldrenes samtykke sender en henvisning til PP-tjenesten dersom eleven ikke får et tilstrekkelig utbytte av opplæringen, og kan ha behov for spesialundervisning. Skolen skal også sende en henvisning til PP-tjenesten dersom foreldrene eller eleven ber om spesialundervisning. Med samtykke fra foreldrene involveres eventuelt skolehelsetjenesten. 42

57 På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten fatter kommunen eller fylkeskommunen et enkeltvedtak, hvor spesialundervisning enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen eller fylkeskommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene eller eleven har rett til å klage på vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans. Skoleeier kan søke om tjenester fra statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) i saker hvor kommunen eller fylkeskommunen selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Det understrekes at det er nødvendig med samtykke fra elev eller foreldre, før Statped involveres i saken. Det er utarbeidet egne skjema for henvisning til psykisk helsevern, til habiliteringstjenesten for barn og unge og til Statped som skal fylles ut slik at nødvendige opplysninger følger med henvisningen. Hvis foreldrene og barnet ønsker det, kan skolehelsetjenesten veilede personalet og informere klassen der eleven går om elevens tilstand. Opplæringsloven kapittel 5 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet Hjelpemidler på skolen Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres. Skolen skal innredes slik at den også passer for elever ved skolen som har funksjonshemninger. Dersom det er nødvendig med bygningsmessige endringer på skolen, er dette skolens og skoleeiers ansvar. Det kan for eksempel være fastmonterte teleslynger, kontraster, ramper, heiser og vasker som kan heves og senkes. Elevene har rett til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Skoleeier har ansvaret for å stille til rådighet de hjelpemidlene og det utstyret som er nødvendig for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler som skoleeier har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som NAV Hjelpemiddelsentralen kan være ansvarlig for. Skoleeier vil uansett ha et restansvar når NAV ikke dekker hjelpemiddelet, og det er nødvendig for at eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen. Utgifter til læremidler og programvare som brukes i opplæringen og som ikke er knyttet til eleven personlig, skal dekkes av skolene. Rett til spesialundervisning omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen. Opplæringsloven 9a-2 og 9-3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 43

58 Eva er 7 år og har cerebral parese. Hun sitter i rullestol og har få viljestyrte bevegelser. I tillegg er hun blind og har ikke talespråk. Hun får mat og drikke via sonde og en knapp på magen. Undersøkelser har vist at hun har kontinuerlig epileptisk aktivitet i hjernen, og hun har stadig anfall som krever medisinering. Nedsatt lungefunksjon krever at hun får behandling i form av pustemaske flere ganger gjennom dagen. Eva tilhører en klasse ved en lokal barneskole. Hun har enkeltvedtak om spesialundervisning, og der fremgår det at hun skal ha opplæringen sin i en mindre gruppe for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Her tilbringer hun skoledagen sammen med tre jevnaldrende barn med store funksjonsnedsettelser. Opplæringen ledes av undervisningspersonalet, og en av assistentene bistår Eva gjennom dagen. Både skole-, leksehjelp- og SFO-tiden tilbringes på samme sted med de samme assistentene, men i SFO og i leksehjelp har hun ikke spesialundervisning. Eva har rett til skyss både til og fra skolen og SFO. Når Eva er i avlastningsbolig, kjøres hun også med drosje til og fra skolen. For at Eva skal få en opplæring som er tilpasset henne, har det vært behov for omfattende avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Eva har i utgangspunktet rett til det samme totale undervisningstimetall som gjelder andre elever. Av enkeltvedtaket fremgår det imidlertid at hennes totale undervisningstimetall er redusert på grunn av hennes særlige utfordringer. Enkeltvedtaket om spesialundervisning viser omfanget, organiseringen, innholdet i opplæringen og personalets kompetanse. I den individuelle opplæringsplanen (IOP), som er utarbeidet på bakgrunn av enkeltvedtaket om spesialundervisning, er målene for opplæringen angitt. Det er også angitt hvordan opplæringen skal organiseres, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr. Av Evas enkeltvedtak og individuelle opplæringsplan fremgår det at hun har en assistent som jobber med henne på skolen. Dette er nødvendig for at Evas skolehverdag skal fungere bra. Assistenten gir henne mat og drikke gjennom sonde, gir pustemaske flere ganger daglig, sørger for stillingsendringer, setter Eva opp i ståhjelpemiddel, beveger leddene etter veiledning fra fysioterapeut for å unngå stivhet i leddene, deltar på ukentlige fysioterapikonsultasjoner og i bassenggruppe med Eva. Assistenten jobber også med stimulering etter veiledning fra pedagog og utfører nødvendig stell og bleieskift. Ved epilepsianfall som varer ut over forventet tid, gir assistenten medisin. Medisiner oppbevares på skolen. Eva har kommunal koordinator som etter avtale med foreldrene innkaller involvert personale som assistent, pedagog, fysio- og ergoterapeut, ansatte ved habiliteringstjenesten og i avlastningsboligen til ansvarsgruppemøte om lag to ganger pr. år. Foreldrene synes den individuelle opplæringsplanen fungerer godt for arbeidet rundt Eva i skoletiden og ser ikke behov for Individuell plan i tillegg på nåværende tidspunkt. Siden Eva er blind og mangler verbalt språk, er kommunikasjon en stor utfordring. Det jobbes med rutiner for at alle som er sammen med Eva bruker de samme kroppstegn og konkreter som representerer steder og aktiviteter i dagliglivet. Assistenten fra skolen er med Eva til kontroller hod fysioterapeut og ergoterapeut i habiliteringstjenesten. Da Eva gikk i barnehagen, søkte kommunen om tjenester fra Statped. Statped veiledet personalet i barnehagen over tid og har også vært inne og observert Eva og veiledet de ansatte på skolen. 44

59 4.9 Ungdom i videregående opplæring I denne fasen legges grunnlag for senere studier, yrkesvalg og voksenliv. Det stilles større krav til selvstendighet og egen mestringsevne. Nye arenaer gir nye sosiale relasjoner. Skolehelsetjenesten kan bidra til tilrettelagt informasjon og veiledning om tema de unge spør om. Den unge får flere rettigheter i denne perioden. Myndighetsalder er 18 år og medfører større rettigheter og plikter, men helserettslig myndighetsalder er 16 år. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning Ungdommens medvirkning og selvbestemmelse Helserettslig myndighetsalder innebærer at ved fylte 16 år er det den unge selv som skal samtykke til helsehjelp. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldrenes omsorgsplikt skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Dette innebærer at foreldrene ikke kan motsette seg at ungdommen velger bort videregående opplæring eller bestemmer hvilket utdanningsprogram han eller hun skal søke på. Men det understrekes at 15 år ikke er en generell skolerettslig myndighetsalder. Foreldreansvaret gjelder frem til fylte 18 år. Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet. Foreldresamarbeidet skal bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Skolen skal holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige gjennom hele opplæringsåret. Ungdommen har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan. Dersom den unge ikke har samtykkekompetanse, har pårørende rett til å medvirke sammen med ungdommen. Fra fylte 16 år er det som hovedregel ungdommen selv som deltar i utarbeidelsen av individuell plan når det gjelder helserettslige spørsmål, og det er ungdommen som samtykker til overføring av informasjon mellom dem som samarbeider. Barneloven Opplæringsloven 3-1 Pasient- og brukerrettighetsloven 4-3, 4-4 og 4-5 Forskrift til opplæringsloven 20-4 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel 5 Rundskriv Udir : Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring Helsetjenester i ungdomsfasen Mange forhold omkring helse vil på dette tidspunktet være avdekket allerede. Mye av det som avdekkes i denne fasen vil gjelde tilleggsdiagnoser og eventuelle følgetilstander. Det er viktig å gjøre tverrfaglige kartlegginger for å fange opp endringer i behov. Fastlege, fysioterapeut, barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og psykolog er tjenester som ungdom kan ha behov for. Forebyggende og helsefremmende tjenester er også aktuelt for ungdom med funksjonsnedsettelse. Skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom skal tilby tjenester også til denne gruppen. 45

60 For utredningsrutiner i forbindelse med avdekking av nedsatt funksjonsevne, se grunnskolealder, kapittel Helsestasjonen for ungdom Helsestasjonen for ungdom i alderen 13 til 20 år er et supplement til skolehelsetjenesten. En del steder er aldersgruppen for ungdom utvidet til 25 år, fordi man har sett et behov for et lett tilgjengelig lavterskeltilbud i overgangsfasen mellom ungdom og voksenliv. Helsestasjonen for ungdom er et drop in-tilbud hvor ungdom kan komme med sine små eller store helseutfordringer. Aktuelle tema er seksuell helse og prevensjon, inkludert seksuell legning og seksuelle overgrep og fysisk og psykisk helse. Andre tema kan være trivsel, kropp, fysisk aktivitet, ernæring, spiseforstyrrelser, vold, forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, mobbing, rus og røyking Retten til spesialundervisning Elever i videregående opplæring og lærekandidater har rett til spesialundervisning dersom de ikke har, eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Her gjelder de samme reglene som for elever i grunnskolen, se kapittel Hjelpemidler i skolen For elever i videregående opplæring gjelder de samme reglene som for elever i grunnskolen. Se kapittel Helsehjelp i skolehverdagen Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har etter søknad rett til videregående opplæring. Opplæringen skal være i samsvar med fag- og timefordelingen. Det betyr at elevene har rett til et bestemt antall timer i de ulike fagene. Dette gjelder også for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er derfor viktig at helse- og omsorgssektoren tar hensyn til dette når de planlegger helsehjelp til eleven. Dersom nødvendig helsehjelp ikke kan legges utenfor skoletiden, bør behandlingen legges til ulike tidspunkter slik at eleven ikke går glipp av de samme fagene ved hver behandling. Dersom en elev er fraværende fra timene, regnes dette som fravær. Det gjelder uavhengig av hva som er årsaken. Fra og med 8. trinn vil fraværet føres på vitnemålet. Elever som har dokumentasjon (legeerklæring) på at fraværet skyldes helsemessige årsaker, kan kreve at fravær inntil 10 skoledager i et skoleår ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder hele dager, ikke timefravær. Når elevene har lagt fram dokumentasjon på årsaken til fraværet, kan eleven eller foreldrene kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Tilpasninger og hjelp til elever med særskilte behov, for eksempel ADL-trening, mobilitet eller bevegelighetstrening, må i noen tilfeller regnes om en del av opplæringen. Foreligger det enkeltvedtak om spesialundervisning, kan det fremgå av enkeltvedtaket hvilken hjelp og støtte eleven skal ha for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Helsepersonell kan i slike tilfeller bidra til utformingen av mål og tiltak i den individuelle opplæringsplanen. 46

61 Forskrift til opplæringsloven 1-1, 1-3, 3-41 og Fysioterapeut og ergoterapeut Fysioterapeuten er en viktig samarbeidspartner for tilrettelegging av aktivitet i skolen, tilrettelegging av kroppsøvingstimer og veiledning av personalet. Fysioterapeuten kan samarbeide med kroppsøvingslæreren og lage forslag til treningsøkter i kroppsøvingen i grupper eller individuelt. Fysioterapeuten samarbeider med ergoterapeut i utprøving og tilpasning av tekniske og ortopediske hjelpemidler. Veiledning til ungdommen og dennes foreldre og tjenesteytere er en viktig del av oppfølgingen Assistenter Bruk av assistent kan være en del av tilpasningen skolen gjør for å legge til rette for at opplæringen skal kunne gjennomføres. Elever som har behov for praktisk bistand fra assistent for å kunne fungere i skolehverdagen, bør ikke måtte gå veien om sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning for å få hjelp og støtte. Det følger av retten til videregående opplæring at elever som har behov for det, får nødvendig bistand. Assistenter kan både ivareta enkeltelevers behov for hjelp og avlaste lærerne med å bidra til å skape et godt Iæringsmiljø i klassen eller i gruppen. De kan assistere undervisningspersonalet, gi praktisk hjelp til elevene eller følge opp elevene utenfor klassen eller gruppen. Kommunen har en plikt til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, men avgjør selv hvilke tjenester som skal tilbys den enkelte bruker, og om de skal gis i form av brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen skal rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter. Både en assistent som er ansatt på skolen og en BPA kan ha oppfølgingsoppgaver mens eleven er på skolen. Assistentene har ulike funksjoner og bør ikke overta hverandres oppgaver ettersom de begge er viktige i elevens skolehverdag. BPA er brukerstyrt og kan brukes på den arenaen bruker ønsker det. Kommunen bevilger et antall timer til BPA. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-8 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 annet ledd Opplæringsloven

62 Pål går på VG1 og har cerebral parese, hemiplegi med venstresidig utfall. Pål deltar i ordinær kroppsøving med klassen sin og har ikke avvik fra læreplanen for kroppsøving. Han har ikke vedtak om spesialundervisning, slik at tilpassingen skjer innenfor ordinær opplæring. Når det er aktiviteter som klassen skal gjennom og som ikke egner seg for Påls funksjonsevne, gir læreren Pål tilrettelagte aktiviteter som er med på å utvikle kompetansen hans innenfor samme tema. Når lærer planlegger undervisningen har han diskutert målene i læreplanen med fysioterapeut som kjenner Påls muligheter. Lærer og fysioterapeut legger periodeplaner for hvilke aktiviteter Pål kan delta i, hvilke aktiviteter lærer må tilrettelegge i, samt forslag til alternative opplegg til Pål slik at han har mulighet for å nå de samme målene som resten av klassen. Lærer og fysioterapeut har faste møter med foreldrene og Pål. Dette skjer ved oppstart av ny periodeplan, som er hver 6. uke. Foreldrene og Pål deltar aktivt med å utforme planene basert på forslag fra lærer og fysioterapeut. Kroppsøvingslærer har ansvar for underveisvurderingen og å fastsette standpunktkarakteren til Pål. 48

63 4.11 Opplæring i helseinstitusjoner Barn og unge som er innlagt i helseinstitusjon eller annen institusjon har rett til opplæring og skal i utgangspunktet følge et ordinært opplæringstilbud. Pasientenes rettigheter til opplæring etter opplæringsloven gjelder uavkortet i institusjon. Dette betyr at skolevirksomheten i institusjonene er omfattet av de samme lov- og forskriftsbestemmelser som ordinær grunnskole og videregående opplæring. Pasienter i institusjon har krav på opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og fag- og timefordeling og læreplanene for fag. Retten til opplæring gjelder først og fremst heldøgnspasienter, men kan også omfatte dagpasienter og polikliniske pasienter. Det må da foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om behovet. Dette vil kunne gjelde når pasientens tilknytning til institusjonen kan likestilles med det å være heldøgnspasient fordi pasienten av helsemessige årsaker ikke kan motta opplæring innenfor det ordinære systemet. Dette kan f.eks. gjelde barn eller unge som regelmessig må reise til en helseinstitusjon for behandling, selv om oppholdet er kortvarig Det er fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring, både grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Opplæringsloven 13-3a Rundskriv Udir : Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom Opphold på trenings- eller habiliteringsinstitusjon Innen habilitering i spesialisthelsetjenesten kan det i noen tilfeller være aktuelt å tilby såkalt intensiv trening. Med intensiv trening mener Helse- og omsorgsdepartementet tilbud om daglige treningseller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv trening skal være målrettet og bidra til utvikling av barnet, både motorisk, sosialt og mentalt. Intensive trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Treningsperiodene vil danne grunnlag for tilrettelegging av det videre trenings- eller aktivitetstilbud i barnets hverdag, for eksempel i barnehage og skole. Det regionale helseforetaket skal sørge for tilbud om intensiv trening som inngår i en individuell habiliterings-/rehabiliteringsplan. Det regionale helseforetaket har også ansvar for å sørge for tilbud om trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning. Det er etablert tilbud om intensiv trening innenfor alle helseregioner, vanligvis i regi av habiliteringstjenesten for barn og unge. En elev som har opphold på en trenings- eller habiliteringsinstitusjon, har rett til opplæring. Barnets rettigheter til opplæring etter opplæringsloven gjelder uavkortet i institusjon. Barn og unge har vanligvis med seg foreldre under opphold i spesialisthelsetjenesten for intensiv tening. Ansatte i kommunen kan også få tilbud om å delta. Intensiv trening omfatter ofte motorikk, spising, ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) og mestringsgrupper hvor målsetningen kan 49

64 være læring om egen funksjonshemning, mestring, selvstendighet og forberedelse til ungdom og voksenliv. Perioder med intensiv trening i spesialisthelsetjenesten kan forbedre barnets funksjonsnivå og samtidig gi læring til ansatte i kommunen. Samarbeid og felles planlegging både før, under og etter et slikt intensivt treningsopphold av stor betydning. Dersom det av andre årsaker enn intensiv trening er nødvendig med langvarige eller hyppig gjentagende innleggelser i spesialisthelsetjenesten, må det også samarbeides godt. Opplæringsloven 13-3a Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 13 annet ledd b 4.12 Opplæring i hjemmet på grunn av sykdom Dersom elever har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen eller fylkeskommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel hjemme hos eleven. Retten til opplæring i hjemmet ved langvarig sykdom må vurderes ut fra reglene om spesialundervisning i opplæringsloven. Opplæringsloven 5-1 Rundskriv Udir : Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom 4.13 Bruk av tvang og makt i helse- og omsorgstjenesten De fleste barn og unge med habiliteringsbehov vil kunne motta nødvendige tjenester uten ekstra tiltak som inkluderer bruk av tvang og makt. Enkelte er likevel i den situasjonen at de kan utsette seg selv eller andre for vesentlig skade, enten ved utagerende atferd eller ved at de motsetter seg nødvendige hjelpetiltak. Den som blir gjenstand for bruk av tvang og makt, skal ha diagnosen utviklingshemmet. Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer bruk av tvang og makt i slike situasjoner. Bruk av tvang og makt defineres som et tiltak som skal få personen til å utføre eller unnlate å utføre en handling. Det omfatter også situasjoner der et tiltak griper direkte inn i personens handling ved å stoppe eller korrigere gjennom bruk av fysisk makt. Forholdene skal legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt, og det er krav om forebyggende tiltak og faglig og etisk forsvarlighet. Andre løsninger skal være prøvd først. Kommunen skal påse at det er oppnevnt verge eller hjelpeverge. 50

65 Tvang og makt kan anvendes som planlagt tiltak i (gjentatte) nødsituasjoner eller for å dekke brukerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. Den som har det daglig ansvaret for tjenesten skal fatte vedtak om tidsbegrenset bruk av tvang og makt. Habiliteringstjenesten skal bistå ved utforming av tiltakene og bistå ved gjennomføringen. Vedtaket skal straks sendes til Fylkesmannen for overprøving. Vedtaket skal samtidig sendes til habiliteringstjenesten, verge og pårørende, som kan uttale seg til Fylkesmannen. Gjennomførte tiltak der det brukes tvang og makt, skal dokumenteres i journal. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Ot.prp. nr. 55 ( ) Om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) 4.14 Bruk av tvang og makt i utdanningssektoren Barnehageloven og opplæringsloven åpner ikke for bruk av tvang. Likevel kan det oppstå situasjoner hvor den som griper inn må bruke fysisk makt, for eksempel for å hindre at barnet eller den unge skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Personalet har dessuten en særlig plikt til å ha omsorg for barna eller den unge i barnehage- og skoletiden. Personalet har derfor ikke bare rett, men også plikt til å gripe inn for å hindre at barnet eller den unge skader eller plager andre, eller skader seg selv eller eiendom. Reglene om nødrett og nødverge kan i ekstraordinære tilfeller kunne komme til anvendelse. Adgangen til å bruke nødrett og nødverge er meget snever, og dette vil alltid bli utført for å forsvare noen eller noe. 51

66 Litteratur det er henvist til Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, IS-1947, Helsedirektoratet. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten, IS-1820, Helsedirektoratet Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten, IS-1739, Helsedirektoratet Håndbok om helse- og omsorgstjeneste i kommune, IS-1579, Helsedirektoratet Meld. St. nr. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Meld. St.18 ( ) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov Miljø og helse i barnehagen, IS-2072, Helsedirektoratet Miljø og helse i skolen, IS-2073, Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419, Helsedirektoratet Ot. prp. nr. 55 ( ) Om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet Samhandlingsdokument til rammeavtale mellom NAV Hjelpemiddelsentral og kommunene, NAV Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom og familier, Veileder, KS Tipshefte for individuell plan, IS-1544, Helsedirektoratet Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, IS-1570, Helsedirektoratet Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet 52

67 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet

68 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/728 Saksbehandler: Sissel Østberg 13/2015 Tjenesteutvalget Videreutvikling av PP - tjenesten i Lier kommune Videreutvikling av Liers Pedagogisk -Psykologiske tjeneste 1. Bakgrunn Kommunestyret ønsket i HP 2014 en vurdering av en mulig sammenslåing med Røyken og Hurum kommune, eller andre kommuner, for å styrke PP tjenesten i Lier sitt tilbud. Rådmannen dannet en prosjektgruppe bestående av ansatte i PP tjenesten, rådgivere for barnehagene, en rektor og rådgiver for skole, som alle har bidratt i vurderingen. Prosjektgruppa besøkte PP tjenesten i ulike kommuner, og fikk mange interessante innspill, som vil være nyttige i det videre arbeidet med å styrke PP tjenesten i Lier kommune sitt tilbud. Prosjektgruppa oppsummerer et behov for å se nærmere på egen organisering, rutiner for samarbeid ut mot brukere, samt se nærmere på kompetansebehov for å ivareta hele mandatet til tjenesten. Rådmannens forslag til vedtak ble følgende: Tilbudet innen Liers pedagogisk- psykologiske tjeneste styrkes og videreutvikles innen Lier kommunes organisasjon. Forslaget ble vedtatt, med tillegg, etter Tjenesteutvalgets behandling. Tjenesteutvalgets vedtak: Tilbudet innen Liers pedagogisk psykologiske tjeneste styrkes og videreutvikles innen Lier kommunes organisasjon. Fokus økes på det allmennpedagogiske perspektivet som f. eks veiledning på tilpasset opplæring før og etter utredninger, samt systemrettet arbeid. Det skal arbeides for å unngå stor utskiftning av personalet. Det skal arbeides for å øke det reelle samarbeidet innad i PPT. 2. Videreutvikling av PP tjenesten i Lier kommune PP-tjenesten er regulert i opplæringsloven 5-6. Opplæringsloven understreker tjenestens tosidige arbeidsoppgaver: PP tjenesten skal både sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det, og tjenesten skal bistå skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Sistnevnte betegnes ofte som PP tjenestens sytemrettede arbeid. I 2011 la Kunnskapsdepartementet frem Stortingsmelding 18 Læring og fellesskap, som omhandler tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Utgangspunktet for meldingen er Midtlyng-utvalgets innstilling, NOU 2009:18 Rett til læring,

69 som har undersøkt hvordan opplæringstilbudet til barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte kan forbedres. Stortingsmeldingen presenterer fire forventninger til PP tjenesten, for å tydeliggjøre dagens mandat og oppgaver til tjenesten. Det forventes at PP tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler, og departementet ønsker å tydeliggjøre hvordan PP tjenesten skal gjøre dette i praksis. Det utdypes også nærmere hva som ligger i kravet om at PP tjenesten skal arbeide systemrettet. Forventning 1: PP tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP tjenesten skal være tilgjengelig for brukerne og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Undersøkelser i andre kommuner viser at gode relasjoner mellom samarbeidspartnere er en viktig forutsetning i arbeidet med å bidra til helhet og sammenheng, slik at alle barn og unge med behov for særskilt støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser. For å få til et bedre samarbeid bør man i Lier kommune bruke tid på å bli kjent med hverandre, f. eks på tvers av de 4 hjelpetjenestene. I dette arbeidet kan vi se at det er nødvendig å arbeide for at PP tjenesten har ansatte som blir værende over tid, for å kunne bli kjent med samarbeidspartnere ellers i kommunen. I arbeidet med å unngå stor utskiftning av personalet, kan det være behov for i større grad å etterspørre ansatte som har PP tjenesten som sitt hovedarbeidsfelt. Forventning 2: PP tjenesten arbeider forebyggende. Kunnskapsdepartementet ønsker at PP tjenesten arbeider forebyggende slik at barnehagen og skolen i størst mulig grad kommer i forkant av problemer og lærevansker. «Tettere på» lærere vil innebære at PP tjenesten bidrar med råd og veiledning innenfor det allmennpedagogiske tilbudet og i spesialpedagogiske didaktiske spørsmål. PP tjenestens systemrettede arbeid skal fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. PP tjenesten kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP tjenesten. Forventninger fra Kunnskapsdepartementet sammenfaller med Tjenesteutvalgets vedtak om at fokus skal økes på det allmennpedagogiske perspektivet som veiledning før og etter utredning. I praksis betyr dette at PP tjenesten i Lier fremover vil endre sine arbeidsmetoder i retning av i større grad å være tilgjengelige for veiledning før henvisning av barnet/eleven, noe som også er en ønsket arbeidsform både fra ansatte i PP tjenesten og ansatte i skoler og barnehager. Dette vil medføre en dreining i retning av mer systemrettet arbeid, i det PP rådgiver vil være «tettere på» lærere i veiledning/rådgivning, og se elevene som en del av et læringsmiljø. I praksis betyr dette at PP tjenesten i Lier må ha god kompetanse på det allmenpedagogiske arbeidet i barnehagene og skolene. I dette arbeidet ser vi også nytten av å styrke det interne samarbeidet mellom ulike faggrupper i egen tjeneste, og vi vil i større grad samarbeide tverrfaglig der vi ser at dette er mest hensiktsmessig for barnet/eleven. Forventning 3: PP tjenesten bidrar til tidlig innsats Tidlig innsats forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Departementet ønsker at PP tjenesten, sammen med barnehagen og skolen, skal bidra til at det settes inn tiltak raskt når barn og elever er henvist til PP - tjenesten. Det må være et mål at PP - tjenesten skal være tilstede i barnehagen og

70 skolen for å diskutere alternative tiltak og strategier som kan iverksettes raskt innenfor rammen av tilpasset opplæring. Dette kan redusere andelen sakkyndige vurderinger som anbefaler vedtak om spesialundervisning, fordi foreslåtte tiltak i undervisningen og i læringsmiljøet kan vise positiv effekt på barnas utvikling og elevenes læring. Dette forutsetter i stor grad PP rådgivere som har erfaring og praktisk kompetanse på området, med andre ord er det viktig med stabilitet i personalet i tjenesten. PP tjenesten skal arbeide mer forebyggende, og være mer tilgjengelige for å diskutere tiltak med lærere på skolen. Det er et sammenfallende ønske fra ansatte i skolen og PP - tjenesten for et tettere samarbeid rundt denne arbeidsmetoden. Denne arbeidsmetoden sees som et viktig utgangspunkt i arbeidet med i større grad å kunne ivareta flere elever innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Forventning 4: PPT skal være en faglig kompetent tjeneste Departementet ønsker at PP tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger av god kvalitet. Den sakkyndige vurderingen skal være så klar og konkret at den som skal skrive enkeltvedtak forstår hvilke tiltak PP - tjenesten foreslår. Dette krever at de ansatte i PP tjenesten har god kompetanse i forhold til det ordinære opplæringstilbudet i skolen, i tillegg til spesialpedagogisk kompetanse. Vi ser derfor at det kan være behov for i større grad å arbeide med kompetanseheving av ansatte i PP tjenesten i forhold til disse områdene. PP tjenesten i Lier deltar også, sammen med resten av PP tjenesten i Buskerud, i ulike samarbeidsprosjekter med bl. a Statped og Fylkesmannen for å kunne være bedre rustet i vårt systemrettede arbeid.

71 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/4 Saksbehandler: Laila Wam 14/2015 Tjenesteutvalget Bruk av Husbankmidler 2014 Vedlagt følger rapport om bruk av Husbankmidler 2014

72 Bruk av Husbankmidler (Beløpene er i hele 1000 kr.) Startlån Tilskudd tilpasning Tilskudd etablering Beløp Ant. Beløp Ant. Beløp Ant. Beløp Ant. Beløp Ant. Beløp Ant. Beløp Ant. Beløp Ant. Beløp Ant. Overførte midler Ved årsskifte Midler fra Husbanken I perioden Overført mellom Ordningene (+/-) Innfridde, ubrukte midler Avsatt tap Totalt til videretildeling I perioden Utbetalt (helt /delvis) Ikke utbetalt midler Ved årsslutt Herav aktive forhånds- Godkjenninger Vedtatt, ikke utbetalt Avslag/avvist Tallene i parentes er 2013 tall Totalt er det registrert mottatt 102 (133) søknader i Søknadsgrunnlag er størst i gruppen førstegangs boligetablering med 46 (52) husstander og økonomisk vanskeligstilte med 28 (31) husstander. Vi registrerer at mange av søknadene i gruppen førstegangs boligetablering, skyldes at de ikke får lån i bank pga Finanstilsynets «15 %-regel». De fleste avslagene, 56 (59) husstander, er; EØS-borgere uten varig oppholdsbevis, husstander som ikke bor eller har nær tilknytning til Lier. Årsak til dette er: Nye retningslinjer vedtatt i Kommunestyret , sak nr. 72/2013 Søknader som er avvist 8 (33) husstander, er pga. manglende dokumentasjon.

73 Lier kommune søkte Husbanken om kr ( ) til videretildeling i 2014, og fikk alt utbetalt, kr ( ). Lier kommune har fått utbetalt startlånsmidlene i 3 omganger i Det har i perioder vært tomt for startlånsmidler og det har påvirket søknadstilgangen i disse periodene. Av utbetalte lån, har 16 husstander med total lånesum kr fått refinansiering slik at husstanden kunne beholde boligen sin. Flere mennesker var på vei til, eller var i faresonen til å miste bolig på tvangssalg. 9 husstander med total lånesum kr har gått til kjøp av bolig. Fem departementer har signert en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), «Bolig for Velferd». I denne blir det presisert at startlån skal være behovsprøvd lån for de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Nye retningslinjer for startlån ble vedtatt i kommunestyret Med de nye retningslinjene har flere mennesker, etter informasjon om ordningen ikke søkt likevel, da de ikke har nær tilknytning til kommunen, ikke har varig oppholdsbevis for EØS-borgere eller ikke er varig vanskeligstilt (5-7 år). Forvaltning Lindorff Låneadministrasjon forvalter Lier kommunes startlån og tilskudd til etablering. Inkassosaker er fordelt på Lindorff og Kredinor. Dette utfra når inkassosaken har oppstått og hvem vi har avtale med på gitt tidspunkt. Tapsfond Fra 1996 til 2005 har det vært mulig for kommunene å sette av inntil 20 % av tildelt tilskuddspott til eventuelle tap på etablerings/startlån som er gitt etter Kr. 0 (70.873) er ført som tap i Lier kommune satte av 20 % av tilskuddspotten så lenge det var mulig. I perioden har det ikke vært anledning til å avsette til tap, fordi Husbanken anser at kommunen har tilstrekkelig buffer for tap. Det er imidlertid mulighet og søke om å avsette til tap dersom kommunen må benytte seg av tapsfondet og det er lite midler igjen på tapsfondet. Fondet er pr på kr ,- ( ,-). Tap 3(3) saker er i inkassosystemet hos Lindorff (gamle saker) med hovedkrav totalt kr ,- ( ,-). Med påløpte renter, omkostninger/salær er beløpet kr ,- ( ,-).

74 1 sak er til overvåking, dvs. den blir jevnlig fulgt opp om skyldner får betalingsmuligheter, 1 er under gjeldsordning med 0 i dividende (dvs ingen betaling) og 1 har lønnstrekk. Det er ingen endring fra 2013 til 2014 på hvor sakene står. Ingen av sakene har sikker/pant, da bolig er solgt med tap. 6 (5) saker er i inkassosystemet hos Kredinor med rest hovedstol kr ,- ( ). 1 sak er overført inkasso i desember Her er det sikkerhet/ pant i boligen I de 5 andre sakene er bolig solgt med tap og kravet er fortsatt ikke innfridd. Alle saker blir jevnlig fulgt opp. Boligservicekontoret: Betjenes ved NAV-kontoret. Åpningstid kl

75 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/745 Saksbehandler: Marianne Støa 15/2015 Tjenesteutvalget Elevundersøkelsen 2014/2015 med spesielt fokus på mobbing Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger de mest sentrale forholdene ved elevenes læringsmiljø slik dette er avklart i nyere forskning. Elevene svarer på spørsmål om hvordan de trives på skolen, hvordan forholdet er til lærere og medelever, hvordan de opplever vurdering for læring, krenkelser med mer. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn og på Vg1 i høstsemesteret. I lierskolen gjennomfører vi elevundersøkelsen for alle elever fra 5. til og med 10. trinn. Vi har i tillegg til de obligatoriske spørsmålene i undersøkelsen valgt ut tilleggsspørsmål som gjenspeiler satsingsområdene i kvalitetsplanen. Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Lovgrunnlaget for Elevundersøkelsen finner du i forskrift til opplæringsloven 2-3 og forskrift til privatskoleloven 2-3. Elevundersøkelsen brukes som grunnlag for skoleeier til å evaluere skolenes praksis og følge opp der det er behov. Den gir også tilbakemelding på hvordan elevene opplever de ulike satsingsområdene i lierskolen. Den gir verdifull informasjon til rektor, lærere og foreldre om læringssituasjonen til elevene. I denne meldingen presenterer vi resultater på kommunenivå. Elevundersøkelsen vil være grunnlag for mange av diskusjonsoppgavene og presentasjonene på dialogmøtene, der hver enkelt skole har med sine resultater. Tabellene i denne meldingen er hentet fra verktøyet PULS. PULS er utarbeidet for skolene av Conexus. De har også har laget Elevundersøkelsen for Utdanningsdirektoratet. Fargekodene i tabellene indikerer ulike nivåer av kvalitet, der rød er dårligst, gul er middels og grønn er god kvalitet. Hovedområder i elevundersøkelsen Elevundersøkelsen har seks hovedområder. Under hvert hovedområde er det en rekke utdypende spørsmål. I tillegg kan kommunen eller skolen velge tilleggsspørsmål dersom det er spesielle områder med behov for mer informasjon. For Lier kommune er det for eksempel valgt tilleggsspørsmål om regning som grunnleggende ferdighet, lesing, digitale ferdigheter og fysisk aktivitet som er satt opp som indikatorer for måloppnåelse i Kvalitetsplanen. De seks hovedområdene er: - Motivasjon og mestring - Arbeidsmiljø

76 - Klasseledelse - Vurdering - Veiledning og rådgiving - Støtte hjemmefra I Kvalitetsplanen har vi satt opp spørsmål fra Elevundersøkelsen som indikatorer på måloppnåelse innenfor satsingsområdene: Klasseledelse, lesing, regning, digitale ferdigheter og fysisk aktivitet. Trivsel Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Læring Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Snakker lærerne med deg om hva du må gjøre for å bli bedre i fagene? Arbeidsmiljø Det er god arbeidsro i timene. Punktene om trivsel er presentert nedenfor sammen med spørsmål om faglige utfordringer. Her tar vi med faglige utfordringer og støtte fra lærerne som sier mye om den faktiske læringen i skolen og blir presentert sammen. Læring og støtte Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger som er realistiske. Det dreier seg om å balansere mellom å gi faglige utfordringer på den ene siden og støtte på den andre siden. For å finne ut mer om dette forholdet, kan vi benytte data fra Elevundersøkelsen. Tabellen under sier noe om elevenes opplevelse av støtte fra lærerne: Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Lier kommune (14-15) Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Grønn 4,32 Alle De fleste 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Noen få Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Bare en Ingen Snitt , ,38 Opplever du at ,29

77 lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne ,36 Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Jeg ber læreren om hjelp hvis det er noe jeg ikke får til Helt enig Litt enig Verken uenig eller enig Litt uenig Helt uenig Snitt , ,52 Denne tabellen viser hvordan elevene opplever de faglige utfordringene: Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Lier kommune (14-15) Gul- 4,08 1,0 <= Rød < 3,9 3,9 <= Gul- < 4,1 4,1 <= Gul+ < 4,3 4,3 <= Grønn < 5,1 Noen elever i ditt utvalg mener at de får nok utfordringer på skolen, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes de får nok utfordringer i alle fag. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Får du nok utfordringer på skolen? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt ,08

78 Tabell 2:Faglig utfordring. Kilde: Elevundersøkelsen. Noen ganger kan de faglige utfordringene bli for store, mens støtten er for lav. Og omvendt: enkelte elever kan oppleve å få mye støtte, men for få faglige utfordringer. Ved å koble de to datakildene ovenfor kan vi fremstille data i følgende dialogkart: Denne oversikten viser at en stor andel av elevene i Lier opplever å få nok faglige utfordringer i tillegg til støtte fra lærerne. Den gule sirkelen oppe til venstre viser at 28% av elevene opplever å ikke få nok faglige utfordringer. Dette resultatet er et viktig utgangspunkt for å se på læringsarbeidet på skolene og gjøre en analyse av hvordan alle elever skal få tilstrekkelige faglige utfordringer. Resultatene her er ganske like de nasjonale resultatene. Områdene som er presentert i oversikten over er hentet fra hovedområdene i disse tabellene: Lier kommune (14-15) 1.1 Motivasjon 3,92 3, Innsats 4,22 4, Mestring 4,08 4, Faglig utfordring 4,08 4, Relevant opplæring 3,86 3,88 Nasjonalt (14-15) Lier kommune (14-15) Nasjonalt (14-15)

79 3.1 Støtte fra lærerne 4,32 4, Arbeidsro 3,57 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,60 3, Felles regler 4,14 4,21 Læring Her er en oversikt over spørsmålene som tar for seg vurdering for læring. Vi ligger høyt på skalaen, men vi ser av tallene at det fortsatt er et område å jobbe med. Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Lier kommune (14-15) Grønn 3,94 1,0 <= Rød < 3,4 3,4 <= Gul- < 3,6 3,6 <= Gul+ < 3,8 3,8 <= Grønn < 5,1 Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? ,19 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? ,80 Satsingsområdene i Kvalitetsplanen Resultatene fra elevundersøkelsen på disse områdene er presentert både for og for Dette fordi vi ønsker å se utviklingen og å sammenligne med tidligere år. Her er det også antall elever som har svart i kommunen som helhet som vises i tabellene. Resultatene på skolenivå er tema på dialogmøtene.

80 Regning Regning er et satsingsområde som er inne i sitt annet år. Som tallene viser er det en bedring i løpet av perioden. Utvalg Snitt Lier kommune (14-15) 3,25 Lier kommune (13-14) 3,08 I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Snitt På skolen bruker vi regning i flere fag enn i matematikk Lier kommune (14-15) ,38 Lier kommune (13-14) ,15 Jeg bruker regning for å forstå informasjon i de fleste fag Lier kommune (14-15) ,91 Lier kommune (13-14) ,78 I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt Jeg bruker regning for å undersøke ting jeg lurer på Lier kommune (14-15) ,28 Lier kommune ,14

81 (13-14) Lesing Utvalg Snitt Lier kommune (14-15) 3,94 Lier kommune (13-14) 3,98 I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt På skolen lærer jeg hvordan jeg skal lese ulike tekster for å lære Lier kommune (14-15) ,02 Lier kommune (13-14) ,06 På skolen lærer jeg hvordan jeg skal arbeide med teksten før jeg leser den Lier kommune (14-15) ,85 Lier kommune (13-14) ,90 Jeg lærer hvordan jeg kan arbeide med en tekst for å forstå den Lier kommune (14-15) ,93 Lier kommune (13-14) ,97 Jeg lærer hvordan vi kan arbeide med nye ord og begreper for å forstå dem

82 Lier kommune (14-15) ,95 Lier kommune (13-14) ,98 Digitale ferdigheter På dette området er det en svak økning fra fjoråret. En stadig utvidelse av antall pcer og nettbrett på skolene vil på sikt også øke bruken. Utvalg Snitt Lier kommune (14-15) 3,88 Lier kommune (13-14) 3,85 I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snitt På skolen lærer jeg å være kritisk til informasjon jeg finner på Internett Lier kommune (14-15) Lier kommune (13-14) , ,84 På skolen lærer jeg å tenke over hvordan jeg bruker informasjon fra Internett Lier kommune (14-15) Lier kommune (13-14) , ,85 På skolen bruker vi digitale verktøy for å lære (digitale verktøy er for eksempel datamaskin, nettbrett og interaktiv tavle). Lier kommune (14-15) Lier kommune (13-14) , ,86

83 Fysisk aktivitet På dette området er det en liten nedgang. Utvalg Snitt Lier kommune (14-15) 3,36 Lier kommune (13-14) 3,51 Går Sykler Blir kjørt Skoleskyss Snitt Hvordan kommer du deg vanligvis til skolen? Lier kommune (14-15) ,03 Lier kommune (13-14) ,15 Hvor enig er du i følgende: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Snitt Jeg deltar daglig i minst 1 time fysisk aktivitet på skolen Lier kommune (14-15) ,62 Lier kommune (13-14) ,86 Det er lett å delta på fysisk aktivitet på min skole Lier kommune (14-15) ,04 Lier kommune (13-14) ,13

84 Skolen min er flink til å legge til rette for at vi skal få bevege oss i skoletiden Lier kommune (14-15) ,74 Lier kommune (13-14) ,91 Mobbing og krenkelser I denne meldingen har vi spesielt fokus på mobbing og krenkelser. Tjenesteutvalgets møte i januar ba om en melding med følgende spørsmål: Hvordan er status på mobbing v/skolene i Lier? Hvilke tiltak iverksettes? Det er stort fokus på dette også nasjonalt. Det er gledelig å se at tallene har gått noe ned fra i fjor. Arbeidet med forebygging og bekjempelse av mobbing ser ut til å begynne å gi resultater. Resultatene for Lier viser samme tendens. Det er en liten bedring gjennom de tre siste årene. I Elevundersøkelsen er mobbing et av hovedtemaene, og vi kan med denne som grunnlag gi «ferske» fakta på hvordan elevene i Lier opplever mobbing og krenkelser. Mobbing på skolen I tabellene nedenfor er det referert til antall elever som har svart i de ulike kolonnene. Begrepet «snitt» brukes her i sammenheng med skalaen som er definert av Conexus for å identifisere nivåer på de ulike områdene. Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Lier kommune (14-15) Gul+ 4,72 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Er du blitt mobbet på skolen de Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt ,72

85 siste månedene? Har du blitt mobbet av elever i gruppa/klassen? andre elever på skolen? en eller flere lærere? andre voksne på skolen? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt , , , ,94 På skolenivå kan man identifisere klassene hvor det er elever som opplever mobbing. Skolene jobber med resultatene på elevundersøkelsen både med personalet og også med klassene. I tillegg har elevundersøkelsen mange spørsmål om krenkelser. Mange elever har ubehagelige opplevelser som de selv ikke definerer som mobbing. Dette er likevel områder det er viktig for skolen å vite noe om, slik at man kan arbeide for å forebygge og hjelpe elevene med å håndtere dette. Krenkelser Vi gjengir her alle spørsmålene under emnet «Krenkelser» for å vise grundigheten i utspørringen og hvilket grunnlag skolene har for å jobbe videre med dette. Skolene kan bruke svarene på klassenivå og dermed identifisere hvor problemene innenfor dette området er størst. Hvor ofte har dette hendt med deg på skolen i dette skoleåret? Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Hvem gjorde det? Noen elever i klassen 155 Andre elever på skolen 52 Noen som ikke gikk på skolen 3 Noen voksne på skolen 11 Lier kommune (14-15)

86 Andre 7 Vet ikke 5 Hvor skjedde/skjer det? I klasserommet 69 På gangen 66 På do 8 I garderobene/ dusjen 18 Ute 128 På Internett/ mobilen 26 Andre steder 45 Lier kommune (14-15) Gjorde skolen noe som hjalp deg? Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg 74 Nei, skolen har ikke gjort noe som hjelper meg 37 Er litt usikker 55 Ja, de gjorde litt 40 Ja, de gjorde mye 24 Lier kommune (14-15) Hvor ofte har dette hendt med deg på skolen i dette skoleåret? Jeg ble holdt utenfor Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Hvem gjorde det? Noen elever i klassen 108 Andre elever på skolen 24 Noen som ikke gikk på skolen - Noen voksne på skolen 5 Andre - Vet ikke 8 Lier kommune (14-15)

87 Hvor skjedde/skjer det? I klasserommet 32 På gangen 37 På do 5 I garderobene/ dusjen 9 Ute 86 På Internett/ mobilen 12 Andre steder 38 Gjorde skolen noe som hjalp deg? Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg 56 Nei, skolen har ikke gjort noe som hjelper meg 31 Er litt usikker 29 Ja, de gjorde litt 23 Ja, de gjorde mye 9 Lier kommune (14-15) Lier kommune (14-15) Hvor ofte har dette hendt med deg på skolen i dette skoleåret? Noen spredte løgner om meg Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Hvem gjorde det? Noen elever i klassen 81 Andre elever på skolen 36 Noen som ikke gikk på skolen - Noen voksne på skolen - Andre 0 Vet ikke 8 Lier kommune (14-15)

88 Hvor skjedde/skjer det? I klasserommet 28 På gangen 30 På do 8 I garderobene/ dusjen 10 Ute 55 På Internett/ mobilen 30 Andre steder 46 Lier kommune (14-15) Gjorde skolen noe som hjalp deg? Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg 60 Nei, skolen har ikke gjort noe som hjelper meg 19 Er litt usikker 30 Ja, de gjorde litt 15 Ja, de gjorde mye 8 Lier kommune (14-15) Hvor ofte har dette hendt med deg på skolen i dette skoleåret? Noen truet meg Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Hvem gjorde det? Noen elever i klassen 22 Andre elever på skolen 11 Noen som ikke gikk på skolen - Noen voksne på skolen 5 Andre - Vet ikke - Lier kommune (14-15) Hvor skjedde/skjer det? Lier kommune

89 (14-15) I klasserommet 9 På gangen 11 På do 5 I garderobene/ dusjen 5 Ute 21 På Internett/ mobilen 4 Andre steder 11 Gjorde skolen noe som hjalp deg? Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg 17 Nei, skolen har ikke gjort noe som hjelper meg 11 Er litt usikker 8 Ja, de gjorde litt - Ja, de gjorde mye - Lier kommune (14-15) Hvor ofte har dette hendt med deg på skolen i dette skoleåret? Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Hvem gjorde det? Noen elever i klassen 36 Andre elever på skolen 21 Noen som ikke gikk på skolen - Noen voksne på skolen 4 Andre - Vet ikke 3 Lier kommune (14-15) Hvor skjedde/skjer det? Lier

90 I klasserommet 9 På gangen 19 På do 4 I garderobene/ dusjen 5 Ute 32 Andre steder 18 kommune (14-15) Gjorde skolen noe som hjalp deg? Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg 23 Nei, skolen har ikke gjort noe som hjelper meg 11 Er litt usikker 16 Ja, de gjorde litt 6 Ja, de gjorde mye 9 Lier kommune (14-15) Hvor ofte har dette hendt med deg på skolen i dette skoleåret? Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Hvem gjorde det? Noen elever i klassen 95 Andre elever på skolen 44 Noen som ikke gikk på skolen 0 Noen voksne på skolen - Andre 7 Vet ikke - Hvor skjedde/skjer det? Lier kommune (14-15) Lier kommune (14-15)

91 I klasserommet 52 På gangen 65 På do 6 I garderobene/ dusjen 22 Ute 70 På Internett/ mobilen 20 Andre steder 45 Gjorde skolen noe som hjalp deg? Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg 69 Nei, skolen har ikke gjort noe som hjelper meg 27 Er litt usikker 29 Ja, de gjorde litt 16 Ja, de gjorde mye 10 Lier kommune (14-15) Et aspekt ved resultatene som er verdt å merke seg er krenkelser via mobiltelefon og internett. Her ser vi nye arenaer som skolen og samfunnet må lære mer om. Det er vanskelig å overvåke og håndtere i og med at det skjer utenfor skoletiden og i det skjulte. Forskning på dette området viser at dette er en stressfaktor i mange barn og unges liv. Den grundige og detaljerte spørsmålsstillingen i undersøkelsen er til stor hjelp i skolenes arbeid med det psykososiale miljøet. Krenkelser som skjer i det skjulte og via internett blir tydeligere og lettere å snakke om. Tiltak mot mobbing i Lier På systemnivå har lierskolen gode rutiner for håndtering av mobbesaker. I kvalitetssystemet er det rutiner for elevenes psykososiale miljø og skolens organer med en klar og tydelig beskrivelse av tiltak dersom elever opplever mobbing eller krenkelser. Det er også rutine for hvordan skolen skal håndtere og behandle en klage på det psykososiale miljøet. I tillegg omhandler rutinen for skolens ordensreglement også viktige punkter om elevenes trivsel. På skoleledernivå har vi dette skoleåret hatt mobbing som tema på faglig arena. I november var tema: mekanismer, forebygging, avdekking og tiltak mot mobbing med mobbeombud Bodil Houg og utviklingsveileder Bente Granberg som forelesere. På denne samlingen deltok også PP-tjenesten og helsesøster. I januar hadde vi en forelesning om hvordan man bruker lovverket med Bodil Houg. I tillegg har vi planlagt en tredje økt hvor tema skal være digital mobbing. Det er under planlegging et beredskapsteam mot mobbing som skal kunne bistå skolene og barnehagene i vanskelige mobbesaker. Systematisk og langsiktig arbeid med læringsmiljøet er viktig for å forebygge og håndtere mobbing og krenkelser. I skolenes arbeid med læringsledelse har relasjoner og arbeidsmiljø stort fokus.

92

93 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/785 Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen 16/2015 Tjenesteutvalget Melding om antall pc/nettbrett pr. elev i skolene i Lier. Antall pc/nettbrett pr. elev i skolene i Lier Skole Antall nettbrett(ipad- Surface mm) Antall PC(bærbare og stasjonære) Antall enheter pr. elev Oddevall ,79 Heia ,5 Tranby Gullaug ,73 Hennummarka ,4 Høvik u-trinn Høvik b-trinn ,5 Sylling u-trinn Sylling b-trinn ,56 Nordal ,47 Hallingstad ,5 Lierbyen Egge ,3 Tabellen over viser antallet digitale enheter pr. elev på skolene i Lier. Antallet varierer fra skole til skole, og mellom ungdomstrinn og barnetrinn. Ungdomstrinnet har full dekning. Dette med bakgrunn i at ungdomstrinnet gjennomfører eksamen digitalt og bør ha god tilgang. På barnetrinnet er det stor variasjon på tilgjengelige enheter. På Egge skole er det 3 elever pr. enhet mens det på Oddevall skole er nærmest full dekning. Tidligere hadde skolene datarom med stasjonære maskiner, mens det i dag er en overvekt av bærbare enheter- enten i form av en pc eller ett nettbrett. Flere bærbare enheter gir større fleksibilitet og utvidet bruk- man er ikke avhengig av et spesielt rom og man kan ta bilder og skrive feltrapporter når det skjer-der det skjer. Ulempen er holdbarhet fordi en bærbar enhet ofte har kortere levetid. Levetiden en på en bærbar enhet regnes til ca.3 år mens stasjonære enheter har betydelig lengre levetid. Det er verdt å merke seg at skolene i Lier i mange tilfeller har bærbare enheter som er langt eldre enn 3 år. De eldste enhetene har dårligere ytelse som kan føre til lang oppstartstid, problemer med å synkronisere dokumenter etc. Dette kan igjen medføre at enhetene ikke brukes da de blir mer til irritasjon enn glede. Det finnes ikke en overordnet plan/strategi i kommunen for fornyelse av pc og nettbrett. Fornyelse medfører en betydelig driftskostnad for skolene. Skolene får hvert år midler til investeringer knyttet til IKT-handlingsplan. Midlene fordeles etter antall elever. En skole som

94 Oddevall får midler tilsvarende innkjøp av 3-4 enheter. Disse midlene kan ikke imidlertid ikke benyttes til å fornye eksisterende datapark da det er å anse som drift. Sett under ett har elevene i lierskolen god tilgang på pc/nettbrett. Det at elevene har tilgjengelig utstyr trenger imidlertid ikke ha en sammenheng med hvor aktivt utstyret er i bruk. Tidligere undersøkelser(monitor 2013-Senter for IKT i Utdanningen) viser at det er store forskjeller i bruk fra lærer til lærer, fra fag til fag og fra skole til skole. I Lier svarer bare 65 % elevene (5.-10.trinn) bekreftende på at de bruker digitale verktøy for å lære under punktet, i de fleste eller i mange fag, på elevundersøkelsen. Dette er under nivået for det elevene svarer i Buskerud og Nasjonalt.

95 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/4068 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 17/2015 Tjenesteutvalget Oversikt over lierskolens skyssutgifter i 2014 I tjenesteutvalgets møte ble det bestilt en melding som belyser hvordan skyssutgiftene på skoleområdet var fordelt. De totale skyssutgiftene i 2014 var ,-. Skyssutgiftene fordeler seg slik: Skyss etter opplæringsloven 7-1.Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Taxikjøring farlig skolevei kr ,- Buss farlig skolevei kr ,- Til sammen farlig skolevei kr ,- kr ,- Buss, Heggelever kr ,- kr ,- Busskort på grunn av avstand kr ,- kr ,- Opplæringsloven 7-3.Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. Elevar som har plass i skolefritidsordninga, jf. opplæringslova 13-7, og som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga. Retten omfattar ikkje skyss i skoleferiane. Retten til skyss gjeld uavhengig av avstanden mellom heimen og skolefritidsordninga. Ledsager for barn med funksjonsnedsettelse kr ,- Taxi barn med funksjonsnedsettelse, Liers andel kr ,- Feriekjøring, barnetrinn (ikke lovbestemt) kr ,- Skyss for barn med funksjonsnedsettelse, barnetr. Kr kr ,- Annet, kjøregodtgj. Barnehage m.m. kr ,- kr ,-

96 Elever i avlastning på ungdomstrinnet Det er ikke lovbestemt skolefritidsordning for elever på ungdomstrinnet. Men det skal ved behov gis avlastningstilbud. Etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Elever på ungdomstrinnet får avlastningstilbud på Eikenga, Tranby skole og på Frydenhaug skole. Habilitering fatter egne vedtak om skyss til og fra avlastning Skyss for ungdomstrinnselever til/fra avlastning kr ,- kr ,- Skyss til/fra aktiviteter i skoletiden Opplæringsloven 2-15.Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa Gratisprinsippet. Skyss 17. mai og landbruksdag kr ,- kr ,- Svømmekjøring kr ,- kr ,- Til sammen skyssutgifter kr ,- Summene er avrundet. Det var budsjettert med kr ,- og forbruket var ca. kr ,- Det vil si et overforbruk på ,-. Av dette utgjør ekstra kjøring av Heggelever kr ,- og kjøring av ungdomsskoleelever til og fra avlastning kr ,-. I tillegg har elevtallsveksten medført flere busskort, men også flere elever som har behov for taxi m/ledsager. Lier kommune betaler en egenandel på ca kr. 5700,- pr. elev for busskort. Dette gjelder også ekstrakjøringen for Hegg. Det er pr. i dag 310 Heggelever som blir kjørt i buss til ulike skoler. Til sammen i Lier er det 400 elever som har busskort på grunn av lang skolevei. 112 elever har busskort på grunn av farlig skolevei. Disse er fordelt slik: Egge 15, Hallingstad 1, Høvik 5, Lierbyen 74, Oddeval 1, Sylling 16. Totalt har 35 elever i dag skyss med taxi på grunn av farlig skolevei. Disse er fordelt slik: Gullaug 7, Sylling 8, Nordal 17, Oddeval 1, Hegg 2.

97 For elever med nedsatt funksjonsevne som får taxi til og fra skolen betaler Lier kommune også en egenandel på kr. 5700,- i året. For elever som ikke går på nærskolen, altså i spesialenheter, betaler Lier kommune i tillegg det det koster mer å kjøre til spesialenheten enn det ville kostet å kjøre til nærskolen.

98 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/1964 Saksbehandler: Live Brekke 18/2015 Tjenesteutvalget Årsrapport 2014 Frisklivssentralen 1. Oppsummering av status Lier Frisklivssentral (FLS) er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud til personer som ønsker å endre levevaner. Gjennom veiledning og gruppebaserte tilbud knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk/alkohol gis støtte til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Lier Frisklivssentral i ble etablert i februar 2014, og har kommet godt i gang med å tilby liunger støtte og veiledning til å endre levevaner. I løpet av 2014 er det ved Lier Frisklivssentral gitt tilbud til ca 160 personer. I tillegg har ca 500 personer deltatt på markeringer Lier Frisklivssentral har vært med å arrangere. Tabellen under viser en oppsummering av aktivitetene ved Lier Frisklivssentral i Tiltak Antall personer Frisklivsresept 58 KiD og KiB kurs (3 kurs) 38 BRA MAT kurs (2 kurs) 14 Røykeslutt kurs (1 kurs) 5 Informasjon og veiledning 20 Aktiv på jobben 15 Møteplassen 12 Sum deltagere aktiviteter ved Lier Frisklivssentral 162 Arrangementer Antall personer Åpning 40 Verdens aktivitetsdag 450 Sum deltagere arrangementer Status - Frisklivssentralen er etablert Lier Frisklivssentral ble etablert i februar Tilbudet ved Lier Frisklivssentral er under utvikling, og Frisklivssentralen kan så langt tilby:

99 Frisklivsresept Kurs om levevane endring Informasjon og veiledning om Friskliv- og mestringstilbud Frisklivssentral har kommet godt i gang med å tilby liunger støtte og veiledning til å endre levevaner, og tilbakemeldingene på tjenestene er gode både fra brukere/deltagere og de som henviser. Frisklivssentralen er i 2014 drevet med 90% stilling, 20% er omprioritert fra Folkehelsekoordinator stilling. 3. Frisklivsresept FLS er kommet godt i gang med tilbudet Frisklivsresept, og vi har en gruppe på deltagere som er med oss og trener tirsdager og torsdager. Frisklivsresepten er et veiledning-, trening- og oppfølgingstilbud som varer i 12 uker og består av: Frisklivssamtaler, individuelle helsesamtaler med endringsfokusert rådgivning, ved oppstart, etter 6 uker og etter 12 uker. Telefonoppfølging etter 6 mnd og 12 mnd. Fysisk aktivitet, gruppetrening ute og inne 2 ganger pr uke. Nivået er tilpasset deltagerne. Temalunsj/undervisning, temabasert undervisning og erfaringsutveksling om endring av levevaner hver 2 uke. Deltagerne henvises med resept fra fastleger, NAV og annet helsepersonell. FLS tar kontinuerlig inn nye deltagere til helsesamtaler videre fulgt av 12 ukers trening og oppfølging. Vi har siden oppstart i februar mottatt 113 resepter fra Fastleger, NAV og annet helsepersonell. Av de 113 reseptene vi har mottatt har 67 resepter blitt satt i gang, 14 stk utenfor målgruppe eller ikke motivert og 32 stk har så langt ikke henvendt seg til oss. Av de 67 igangsatte reseptene har 9 personer vært igjennom resepten i 2 runder. Tiltak Antall resepter Antall personer Igangsatte resepter I gang på egenhånd uten oppfølging 3 3 Ikke motivert Utenfor målgruppe/henvist videre 4 4 Ikke tatt kontakt med Frisklivssentralen Sum Frisklivsresepter i Alder på deltager: 10% er under 30 år 20% er år, 40% år 20% år 10 % over 60 år

100 Årsaker til Frisklivsresept Det er flere årsaker til deltagelse på frisklivsresept, under er de mest vanlige årsakene fysisk inaktivitet overvekt psykiske plager muskelskjelett plager. diabetes høyt blodtrykk og hjerte-/karsykdommer lungesykdom 4. Kurs om levevane endringer Det er våren 2014 gjennomført følgende kurs i levevaneendringer Kurs i Depresjonsmestring (KiD) og kurs i Belastningsmestring (KiB) Vi har gjennomført 2 KiD-kurs og 1 KiB kurs i samarbeid med psykisk helse i løpet av 2014, og 38 personer har deltatt. KiD er basert på kognitiv atferdsteori som er godt dokumentert metode for å behandle depresjon. Kurset er for alle som i perioder kjenner seg nedstemte, eller er deprimerte, slik at det går ut over evnen til å fungere, og kvaliteten på livet. KiB bygger på kognitiv læringsteori og målet er å utvikle sin evne til å mestre belastning i arbeids- og privatliv. Både KiD og KiB-kurset består av 1 individuell samtale og 10 gruppesamlinger. BRA MAT kurs Vi har gjennomførte et Bra Mat kurs før sommeren og et etter sommeren, og 14 personer har deltatt. Deltagere har hovedsakelig kommet med Frisklivsresept og/eller allerede deltagere ved Frisklivssentralen. Kurset er over 5 kurs økter og er et inspirasjonskurs for å få til varig endring av levevaner i forhold til bevissthet rundt matvaner og matvarevalg. Røykesluttkurs Vi har gjennomført røykelutt kurs høsten 2014, og 5 personer har deltatt. Kurset er over 6 samlinger av 1 time, med felles sluttedato ca halvveis. Det var 4 av 5 deltagere som klarte å slutte i løpet av kurset. 2 er fortsatt helt røykfrie og 2 er delvis røykfrie 3 mnd etter røykesluttdato. 5. Informasjon og veiledning om frisklivs og mestringstilbud i Lier Kommune Frisklivssentralen har god oversikt over tilbudet i kommunen (offentlig, frivillig og privat) slik at vi kan finne fram til et frisklivs- og mestringstilbud som passer den enkelte. Vi har bl.a laget aktivitetshefte «Aktiv i Lier» med oversikt over fysisk aktivitetstilbud for voksne og seniorer i Lier kommune. Det er i 2014 gjennomført 20 veiledningssamtaler til personer uten Frisklivsresept.

101 6. Annen aktivitet våren 2014 Aktiv på jobben I samarbeid med HR- avdelingen i Lier kommune har Lier Frisklivssentral gitt tilbud om trening for ansatte x1 pr uke i 1 mnd + informasjon om helsefremmende levevaner, som er en del av et prosjekt for å styrke nærvær på jobb. Vi har gjennomført aktiv på jobben ved en virksomhet, og 15 personer deltok. «Møteplassen» for kreftrammede og pårørende I april startet et nytt ukentlig tiltak for kreftpasienter som enten har eller har hatt en kreftdiagnose og deres pårørende. Tiltaket ble etablert i samarbeid med Kreftforeningen v/per Morten Holmen repr. for Prostataforeningen, kreftkoordinator i Lier Tammy Mach, diakon Lisbeth Olsbye, samt fysioterapeut Marjon Oppen. Fysioterapeut kan tilby trening og avspenning for de ønsker det. Møteplassen brukte i 2014 lokalene til Frisklivssentralen, og det har vært mellom 5-12 deltagere på disse samlingene. Møteplassen flytter i 2015 til Lierbyen seniorsenter og håper at flere vil finne veien dit. Lavterskel tilbud til barn og unge - Friskliv barn og unge De fire hjelpetjenestene for barn og unge i Lier kommune (Habilitering, Barnevern, helsetjenesten og PP-tjenesten) har fått bevilget midler til å videreutvikle lavterskeltilbud til barn og unge. Prosjektet har våren 2014 brukt tid på å få oversikt over aktivitetstilbudet til barn og unge. Ive Losnegard fra Virksomhet Habilitering er prosjektleder i 20 % stilling og i samarbeid med Frisklivssentralen og Nettverk fritid barn & unge jobber hun med å videreutvikle lavterskel tilbud til barn og unge i Lier kommune. Se prosjektbeskrivelse og årsrapport Friskliv barn og unge (FBU). Markering av Verdens aktivitetsdag Lier Frisklivssentral var med på å koordinere markering av Verdens aktivitetsdag i Lier 10. mai Folkehelsearrangementet var i år på en lørdag og liunger i alle aldre ble invitert til å oppleve gleden ved å være i bevegelse og samle sine daglige aktive 30 minutter. Ca 450 personer deltok på arrangementet og 200 leverte aktivitetskort, 150 barn og 50 voksne/seniorer. 7. Veileder ved Lier Frisklivssentral 2014 Anette Larsen Akselsen, Idrettspedagog 50% stilling Lene Palmberg Thorsen, Fysioterapeut 20% stilling fra sept 2014 Live Brekke, Folkehelsekoordinator 40 % stilling til sept 2014, fra sept 20% stilling Ressursbruk stillinger 90% stilling i 2014 øker til 100% fra 2015

102 8. Utfordringer og veien videre Utvide timeplanen til 3 treninger pr uke. Starter opp med å tilby spinning fra uke Røykeslutt kurs, Bra Mat kurs, KiD og KiB kurs tilbys også i Fortsette å jobbe med samarbeid med frivillige, andre samarbeidspartnere og nærliggende aktører. Vi fortsetter arbeidet med å ta imot deltagere på Frisklivsresept og optimalisere prosessen rundt dette. Kontakte de som har fått resept uten å ta kontakt med oss. Gjøre nettsiden mer tilgjengelig og evt. utarbeide egen facebookside. Kvalitetssikring og forankring. En effektiv og hensiktsmessig måte å dokumentere på må utarbeides. Deltagelse på Lierdagene 2015, planlegging og gjennomføring Lier 7. jan 2015 Veileder ved Frisklivssentralen Idrettspedagog Anette L Akselsen i Lier kommune, nettside Lier Frisklivssentral -

103 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/4661 Saksbehandler: Live Brekke Eldrerådet 19/2015 Tjenesteutvalget Årsrapport 2014 Forebyggende helseteam 1. Forebyggende helseteam Forebyggende helseteam tilbyr helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer på grønt og lysegult nivå i omsorgskjeden (nivå 0-3). Teamet er pådriver for videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester i omsorg, og har spesielt ansvar for tjenesteyting på: Nivå 0 - Helseopplysning - Infohefter og Folkehelsenytt - Nettside og helseopplysning i media - Folkehelse arrangementer Nivå 2 - Helsefremmende og forebyggende veiledning - Forebyggende hjemmebesøk og gruppeveiledning - Helsestasjon for seniorer - Gruppetrening for seniorer - Demensteamet Forebyggende helseteam besto i 2014 av: Informasjonskoordinator Helsestasjonskoordinator Forebyggende sykepleier Forebyggende fysioterapeut Demensteamet, sykepleier og ergoterapeut 2. Tjenester, ressurser og antall brukere Forebyggende helseteam har i 2014 gitt følgende tjenester. Det er skrevet egen årsrapport pr tjeneste som utdyper status og utfordringer - se vedlegg. Forebyggende og Ressursbruk helsefremmende tjeneste Helseopplysning 20% informasjonskoordinator Helsestasjon for seniorer 20% helsestasjonskoordinator Antall seniorer Kommentarer 1000 Ansvarlig for koordinering av helseopplysningstiltak; infohefter, Folkehelsenytt, nettside, folkehelsearrangementer m.m. Vedlegg - punkt 1 Helseopplysning i 35 Balanse- og styrketrening, Helseveiledning og oppfølging individuelt og i grupper x1 pr uke. Vedlegg - punkt 2 Helsestasjon for seniorer ii

104 Helseveiledning Ytre Lier Helseveiledning Øvre Lier Gruppetrening for seniorer 80% forebyggende sykepleier 100% forebyggende sykepleier 50% forebyggende fysioterapeut Demensteamet 200% sykepleier og ergoterapeut 305 Helseveiledning og oppfølging individuelt og i grupper iii Vedlegg - Punkt 3a Helseveiledning Ytre Lier 328 Individuell helseveiledning og oppfølging, forebyggende hjemmebesøk. Vedlegg punkt 3b Helseveiledning Øvre Lier 126 Tilrettelagt gruppetrening med fysioterapeut Vedlegg punkt 4 Gruppetrening for seniorer iv Helseopplysning 20% stilling 1000 Sum helseopplysning Helseveiledning 450% stilling 916 Sum Helseveiledning Forebyggende helseteam 470% stilling 1916 Sum totalt 122 Veiledning og oppfølging av personer med demens. Vedlegg punkt 5 Demensteamet v 3. Har tjenesteytingen ønsket effekt? Hensikten med satsning på helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer er å tilrettelegge for et godt liv livet ut,og utsette og redusere behovet for tjenester på høyere omsorgsnivå. Tilbakemeldingen på tjenestene til forebyggende helseteam er svært gode. Seniorene utrykker at veiledningen, støtten og oppfølgingen fra forebyggende helseteam gir dem bedre mulighet til å være selvhjulpen og ta ansvar for egen helse/livskvalitet. Kartlegging av seniorer sitt tjenestenivå i 2008 og nå i 2014 viser at behovet for kommunale gule og røde tjenester er redusert fra 45% til 34%. Tjenestene fra Forebyggende team er et av tiltakene som har vært med på å bidra til denne reduksjonen av tjenestebehov. Tjenestenivå Presisering av tjenestenivå 70+ Lier 2076 seniorer 80+ Lier 872 seniorer 80+ Ytre Lier 466 seniorer Grønt nivå 70% 55% 66% Helsefremming og forebygging Lysegult nivå nokså selvhjulpen Gult nivå 20% 45% 34% Behandling har behov for Rødt nivå 10% jevnlige omsorgstjenester 4. Utfordringer Prioritere helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer Det er varslet innsparinger i omsorg. Forebyggende helseteam tilbyr tjenester som ikke er lovpålagte, og føler seg av den grunn spesielt utsatt for kutt i sine tjenester. Innspill fra Helsefremmende team er at omsorg må fortsette å prioriterer helsefremmende og forebyggende tjenester på dagens nivå. Å tilrettelegge for at de friske og selvhjulpne seniorene blir værende på grønt/lysegult nivå er, slik vi ser det, det beste og smarteste innsparingstiltak omsorg kan velge. Lier kommune har fra 2008 videreutviklet et bredt og variert helsefremmende og forebyggende tjenestetilbud til seniorer. Dette arbeidet bør videreføres, da tjenestene er med på å redusere og utsette behovet for omsorgstjenester på gult og rødt nivå. Noe som er positivt både for den enkelte senior og kommuneøkonomien. Dette argumentet støttes også av rapporten fra forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge vi. Rapporten konkluderer med det samme som prosjektet «Et godt liv livet ut, » Helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer er og bør være satsningsområder. Ha et bredt og variert tilbud om helsefremmende og forebyggende tjenester til eldre.

105 Reetablere psykisk helsetilbud til seniorer I perioden har forebyggende helseteam blitt redusert med Terapeut i alderspsykiatri (100%) og Psykologtjeneste (30%). Forebyggende helseteam mener det er behov for å reetablere satsning på psykisk helsetilbud til seniorer. Kompetanseutvikling Rammene til kompetanseutvikling for helsefremmende og forebyggende tjenester er i 2014 redusert fra ca de foregående år til i Det er urovekkende at mulighetene for kompetanseheving og fagutvikling for helsefremmende og forebyggende tjenesteyting redusres. Helseveiledning for seniorer Forebyggende helseteam mener det er behov for å videreføre og videreutvikle helseveiledning for seniorer, og ytterligere samordnede og koordinere valg av metode for tjenesteytingen. Forebyggende Helseteam 27. januar 2015 i Helseopplysning og helsetips om helsefremmende levevaner - ii Helsestasjon for seniorer - iii Helseveiledning for seniorer - iv Gruppetrening for seniorer - v Demensteamet - vi Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge -

106 Vedlegg ÅRSRAPPORT 2014 FOREBYGGENDE HELSETEAM 1. Helseopplysning til seniorer 2. Helsestasjon for seniorer 3. Forebyggende helseveiledning a) Ytre Lier b) Øvre Lier 4. Gruppetrening for seniorer 5. Demensteamet

107 1. Helseopplysning til seniorer Informasjonskoordinator (20%) er ansvarlig for å samordne og koordinere helseopplysning til seniorer. Beregninger viser at ca 1000 seniorer har mottatt ulike former for helseopplysning om helsefremmende levevaner i i Tiltaksplanen for helseopplysningsarbeidet er noe videreutviklet i Det er konkretisert målgruppe, tiltak og ansvarlig utfra 3 de nivåene; generell helseopplysning, helseopplysning i grupper og individuell helseopplysning. Se tiltaksplanen under. Nivå Målgruppe Tiltak Ansvarlig Generell Seniorer Media, nyhetssaker Informasjon- og helseopplysning Pårørende Nyhetsskriv - Folkehelsenytt folkehelsekoordinator Helsepersonell Nettsider koordiner tiltakene Politikere Infohefter Forebygge helseteam Andre interesserte Folkehelsearrangementer Annet helsepersonell følger opp, bl.a ved å distribuere infohefter Helseopplysning Seniorer 75+ Gruppeveiledning/ Forebyggende helseteam til grupper informasjonsmøter Annet helsepersonell Gruppeveiledning på helsestasjon for seniorer Individuell Seniorer 75+ Individuell helseveiledning i Forebyggende sykepleier helseopplysning Pårørende hjemmet forebyggende (forebyggende hjemmebesøk Individuell helseveiledning på helsestasjon Individuell helseopplysning fra helsepersonell hjemmebesøk) helsestasjonskoordinator ( helsestasjon) annet helsepersonell Informasjonskoordinator har i 2014 utført følgende 6 arbeidsoppgaver og status i fht til disse er konkretisert under : 1. Infohefter Følgende informasjonshefter ii er trykket, revidert, utarbeidet og distribuert til nøkkelpersoner i Aktivitetstilbud for seniorer vår og høst x 1000 stk - Lier Frisklivssentral ønsker du å endre levevaner 500 stk - Kurs i mestring av depresjon KID kurs 200 stk - Aktiv i Lier - voksne og seniorer + barn og unge 1000 stk - Forebyggende helseveiledning for seniorer 300 stk 2. Nyhetsskriv Folkehelsenytt iii er utarbeidet vår og høst Nettside. Det er utarbeidet nye nettsider om helsetips og helseveiledning iv m.m. Prosessen med å oppdatere nettsidene går sin gang. Vi har også fått en egen nettside som heter Folkehelse i Lier v med link til sidene helsetips ol. 4. Media Det har i 2014 vært en del fokus på folkehelse, og vi har (slik jeg ser det) hatt et greit antall med nyhetssaker om folkehelse/folkehelsearbeid i Lier. Facebook er mer benyttet. 1

108 5. Folkehelsearrangementer To folkehelsearrangementer vi har i 2014 hatt spesielt fokus på seniorer. Verdens aktivitetsdag ble markert 10. mai med ca 450 deltagere.(ca 80 seniorer). Informasjonsdag for seniorer «Et godt liv - livet ut» ble markert 24. september med ca 250 deltagere. 6. Kartlegginger og analyse av tjenestenivå 80+. Utarbeide kartleggingsverktøy av tjenestenivå og analysert resultatene fra 466 seniorer i Ytre Lier. Utfordringer: Samordne slik at oppgavene til informasjonskoordinator blir en del av rollen som folkehelsekoordinator Oppdatere og videreutvikle nettsidene med helsetips, helseveiledning m.m. Vurdere å opprette egne nettsider/facebook sidere på de områdene hvor det er naturlig f.eks Seniorsentrene Redusere antall infohefter og styrke mer målrettet distribusjon av infohefter TID/ressurser til videreutvikle kartleggingsverktøy og analyse av resultater. Gjerne i samarbeid med forskningsmiljøer. Lier 27. januar 2015 Informasjons- og Folkehelsekoordinator Live Brekke Utklipp fra programmet til Verdens aktivitetsdag og informasjonsdag for seniorer i

109 2. Helsestasjon for seniorer Forebyggende sykepleiere i Ytre Lier Arja Aalto har ansvar for drift av helsestasjon for seniorer. Hun er helsestasjonskoordinator og 20 % av hennes ressurser som forebyggende sykepleier brukes på helsestasjonen. Helsestasjon for seniorer vii ble etablert høsten 2011 av Forebyggende helseteam. Det har vært besøkende pr gang i De fleste som kommer er fra Lierbyen og Ytre Lier, kun noen fra Øvre Lier. Besøkende har vært både enslig og ektepar. 75 % av brukergruppa på helsestasjonen er over 80 år. Det er også i 2014 satt ca 120 vaksiner på helsestasjonen Kari Tomine Bodnar som er koordinator på Lierbyen seniorsenter bistår på helsestasjonen. Helsestasjonen har følgende program: Kl Mulighet for å måle BT, Bls og HB, sette influensavaksine Kl :00 Balanse- og styrketrening Kl Helseopplysning, foredrag om ulike temaer Kl Kaffe og rundstykker samt sosialt samvær Kl Individuell helsesamtale. Etter avtale med spl Arja Aalto Helsestasjon koordinator har fått gode tilbakemelding det varierte programmet. De som har vært fra begynnelsen sier at de merker tydelig bedring i helsen sin og de ser at det er egen innsats som hjelper. Det er flere enslige som gir tilbakemelding at det å komme til helsestasjonen er som å komme hjem. Utfordringer Få i gang kurs/samtalegruppe om mestring av belastning eller depresjon Få besøkende fra andre kulturer Lier 5. januar 2015 Forebyggende sykepleiere Arja Aalto Utklipp fra programmet ved helsestasjonen vår og høst

110 3. Helseveiledning Hjemmetjenesten Øvre Lier startet i 2001 med helseveiledning til seniorer viii 75 år og eldre, som ikke mottok andre kommunale tjenester. Helseveiledningen tilbys i hjemmet som forebyggende hjemmebesøk etter en Dansk modell. Helseveiledningen/den forebyggende samtalen har fokus på: aktivitet - fysisk aktivitet og bruk av kroppen ernæring - regelmessig og sunt kosthold sosialt liv/trivsel - nettverk og sosiale møteplasser trygghet i hjemmet - brannsikring og fallforebygging Samhandlingsreformen og Folkehelseloven styrker det kommunale ansvaret for folkehelsearbeidet. Hjemmetjenesten Ytre Lier ved forebyggende sykepleiere ble høsten 2011 utfordret til å videreutvikle modellen for helseveiledning for seniorer. a. Ytre Lier - helseveiledning til seniorer Basis innholdet for helseveiledning er videreutviklet fra modellen i Øvre Lier. Helseveiledningen har fokus på de samme 4 kjerneområdene; aktivitet, ernæring, sosialt liv/trivsel og trygghet i hjemmet. Vi benytter også det samme informasjonsmateriellet. Forebyggende helseveiledning for seniorer ix Målgruppe er også de samme som i Øvre Lier, seniorer som er 75 år og eldre og ikke mottar «tunge» kommunale pleie og omsorgstjenester. ( dvs regelmessige omsorgstjenester nivå 4-8) Oppfølging er også lik som i Øvre Lier Seniorer under 80 år tilbys oppfølging ved behov Seniorer over 80 år tilbys årlig oppfølging Forskjellen mellom modellene ligger i HVORDAN man tilbyr helseveiledningen og oppfølging. Kort sagt kan man si at modellen Ytre Lier har videreutviklet gir seniorer flere valg muligheter. Mulighetene for helseveiledning er mer differensiert ved at Ytre Lier tilbyr gruppeveiledning og helsestasjon for seniorer. Seniorene i Ytre Lier kan velge mellom 3 alternative typer for helseveiledning 1. Gruppeveiledning utfra skolekretser 2. Individuell veiledning a) Forebyggende hjemmebesøk - individuell veiledning i hjemmet b) Individuell veiledning på helsestasjon 3. Informasjonshefte i posten Kake diagrammet til høyre viser helseveiledningsvalgene til de 576 seniorene som i perioden er tilbydd helseveiledning oppstart. 4

111 Seniorene kan også velge mellom 3 alternativer for oppfølging 1. Gruppe oppfølging a) Gruppeoppfølging utfra skolekrets b) Gruppeoppfølging på helsestasjon for seniorer 2. Individuell oppfølging a) Oppfølging i hjemmet individuelt hjemmebesøk b) Individuell oppfølging på helsestasjon for seniorer 3. Oppfølging via telefon Kake diagrammet til høyre viser oppfølgingsvalgene til de 305 seniorene som i 2014 er tilbydd helseveiledning oppfølging. Vi har i 2014 arbeidet etter Ytre Lier modellen x vi utarbeidet i 2012 og 2013 (beskrevet over). Justering av alder for oppstart av helseveiledning fra 75 år til 78 år ble besluttet i 2014, og vi har derfor kun gjennomført 8 helseveiledning oppstart (rest veiledning fra 2013). Forebyggende sykepleier har i 2014 brukt mesteparten av sine ressurser til kartlegging og analyse av tjenestenivå av tjeneste nivå seniorer 80+ og helseveiledning oppfølging. Vi har i løpet av 2014 gjennomført kartlegging og analyse av tjenestenivå på 466 seniorer, og vi har gjennomført 1 eller flere oppfølgingssamtaler med 305 seniorer - enten i grupper, individuelt i hjemmet, på helsestasjon eller via telefon. Det ble i 2014 utarbeidet et infoskriv til 75. åringer se infoskriv. Infoskrivet er en videreutvikling av infoskrivet som tidligere ble sendt til 70 åringer (avsluttet i 2013). Infoskrivet vil i Ytre Lier bli sendt ut til 75 åringer fra Årsaken til at dette ikke er gjort i 2014 er at vi hadde noe «kluss» med listene fra folkeregisteret, og vi mottok derfor ikke lister over 75 åringene. Dette blir rettet opp fra Vi har som sagt ikke mottatt lister fra Folkeregisteret i 2014, og brukte derfor lister fra Disse listene viser at det er 466 seniorer 80+ i Ytre Lier. Tabellen under konkretiserer tjenesteytingen til forebyggende sykepleier i 2014: Tjenesteyting 2014 Antall 1. Helseveiledning oppstart av seniorene 80+ hadde ikke gjennomført/valgt type helseveiledning - oppstart i og av disse deltok følgende på gruppe helseveiledning i januar De resterende fikk informasjonshefte i posten og tilbud om oppfølging Kartlegging og analyse av tjenestenivå seniorer 80+ Ytre Lier 466 Seniorer grønt nivå 203 Seniorer lyse gult nivå 66% 102 Seniorer gult nivå 129 Seniorer rødt 34% Helseveiledning oppfølging Gruppeoppfølging Individuell oppfølging Oppfølging via telefon 124 5

112 Kake diagrammet til høyre viser prosentandel med antall oppfølginger. Utfordringer Videreutvikle arbeidsmetoden for helseveiledning seniorer Vurdere friskliv senior Frisklivssentralen tilbyr helseveiledning til voksne år. Endring av aldersgrense for helseveiledning - oppstart til 78 år gjør at vi fra 2014 har et «hull» for helseveiledningstilbud seniorer mellom år. Lier 27.januar 2015 Forebyggende sykepleier Arja Aalto og Live Brekke b. Øvre Lier helseveiledning til seniorer Denne rapporten beskriver virksomheten til forebyggende sykepleiere i Øvre Lier, Edle Aamann og Kristin Rødseth, som hver jobber 50% stilling. De deler distriktet i to, dvs. man følger skolekretsene i Øvre Lier. Edle følger opp personer over 75 år i skolekretsene Hallingstad og Hennummarka, og Kristin følger opp tilsvarende i skolekretsene Lierskogen, Nordal, Sylling og Egge/Sjåstad. Sykepleierne har primært tilbudt forebyggende hjemmebesøk til personer som fyller 75 år inneværende år, men også til eldre personer som etterspør tjenesten. I februar 2014 ble det i ett møte med virksomhetslederne i Ytre og Øvre hjemmetjenestedistrikt bestemt at man f.o.m.2014 skal tilby forebyggende hjemmebesøk/forebyggende helseveiledning til de som fyller 78 år inneværende år. I påvente av politisk godkjenning på dette i kommunen, samt at alle årets 78-åringer har fått tilbudet for to år siden, har vi i Øvre fokusert på å gi tilbudet til de over 80 som ikke har fått tilbud om hjemmebesøk tidligere og som ikke har andre tyngre kommunale tjenester fra før. Det ble sendt ut info.brev om endringene til årets 75-åringer ( f.1939 ) i Øvre Lier, 61 personer ( se infoskriv). I tillegg tilbys ett årlig hjemmebesøk/oppfølgingssamtale til personer fylt 80 år og eldre. Man bruker også tid til oppfølging av personer som står på grensen til å måtte motta utvidede tjenester som f.eks. hjemmesykepleie. 6

113 Følgende oppgaver er utført i 2014: I tillegg til førstegangsbesøkene, har både Edle og Kristin en stor andel personer fylte 80 år som man følger opp årlig, minimum en gang i året enten via telefon eller et nytt hjemmebesøk. Av og til er det nødvendig med flere oppfølgingsbesøk og samtaler før forholdene er tilfredsstillende. Dette ser man spesielt hos de over 80 år. Førstegangsbesøkene har varighet på ca 1,5 til 2,5 timer. Det blir lagt vekt på helseveiledning om hvordan ta vare på egen helse, samt informasjon om kommunale tjenester. Ett informasjonshefte blir delt ut med beskrivelse av sosiale møteplasser, fysisk aktivitet, ernæring, informasjon om diabetes, demens, fallforebygging, brannsikkerhet, viktige adresser og telefonnummer i Lier og Buskerud. Man prøver også å kartlegge behovet for ulike hjelpemidler og tilrettelegging av boligen i løpet av hjemmebesøket. Totalt 62 personer har fått tilbud om forebyggende hjemmebesøk i Av disse takket 58 ja, 3 takket nei (men ønsket info.perm i posten) og 1 person var det ikke mulig å få tak i. Dvs. at 95% av de som fikk tilbud om Forebyggende hjemmebesøk i Øvre Lier i 2014 takket ja til hjemmebesøk. 47 % av de som hadde Forebyggende hjemmebesøk i 2014 bor alene. Antall brukere av tjenesten pr er 328 personer Type oppdrag Antall Førstegangsbesøk 58 Søknad om kommunale tjenester 27 Hjelpemidler 52 Oppfølgingsbesøk/samtaler pr.tlf. 223 Samtaler/samarbeid med pårørende, lege, hj.spl., fysio., dagsenter, 180 demensteam Hjulpet til med bestilling av time hos lege,fysio., eller fotpleier. Enkle 104 sykepleieoppdrag som for eks. sårstell, injeksjoner eller medisiner Samarbeidet mellom fysioterapeut Fody Kaba og Edle Aamann har fungert som før, med tilbud om trening i gruppe på Liertun hver torsdag. Vi arrangerte vaksinasjonsdag for årets influensavaksine på Hallingstadtunet ca 70 personer møtte opp. Lier Sykepleiere forebyggende team, Edle Aamann og Kristin Rødseth 7

114 Infoskriv 75 åringer 8

115 4 Gruppetrening for seniorer Forebyggende fysioterapeut for seniorer tilbyr gruppetrening for seniorer xi, og skal bidra til at hjemmeboende seniorer har varierte, lokale muligheter til å være aktive. Hensikten er å gi et tilbud om aktivitet med geografisk spredning og med ulik treningsintensitet. Det har i forbindelse med denne stillingen foreløpig blitt satt i gang 10 ulike treningstilbud for seniorer i kommunen. Forebyggende fysioterapeut har ansvar for 9 av disse i dag, 1 er overført til annen kommunal fysioterapeut. Gruppetrening: Trim på Alfheim og Bakerikvartalet. Sirkeltrening på LHL-huset. Styrketrening for seniorer i Lierhallen. 3 aerobicgrupper for seniorer; Lierhallen, Hallingstadtunet og Sylling skole. Rehabiliteringsgruppe i treningsalen på rehabiliteringsavdelingen. Intervallgruppe i Lierhallen for personer med hjerteproblematikk, overvektsproblematikk, diabetes og lav til moderat grad av KOLS. Trening i tall: STED ANTALL DELTAGERE Trim, Alfheim 8 Trim, Bakerikvartalet 18 Treningsgruppe, LHL 17 Aerobic, Sylling 17 Aerobic, Lierhallen 23 Aerobic, Hallingstadtunet 31 Rehabiliteringsgruppa, Rehab-Liertun 14 Intervallgruppa, Lierhallen 8 Styrketrening, Lierhallen 25 SUM 161 Antall brukere registrert i Iplos: 126. Noen benytter seg av flere tilbud i løpet av en uke. Andre oppgaver: Planlegging og gjennomføring av Verdens aktivitetsdag 10. mai Informasjonsheftet «Aktiv i Lier»: Oversikt over fysiske aktivitetstilbud for seniorer i Lier Oversikt over gruppetreninger med fysioterapeuter i Lier 2 foredrag om fysisk aktivitet på Helsestasjon for eldre Gjennomføring av Informasjonsdagen for seniorer 24. september Forebyggende fysioterapeut Grethe-Lill Vilhelmshaugen, Utklipp fra programmet gruppetrening for seniorer vår og høst

116 4. Demensteamet Demensteamet xii tilbyr veiledning til personer med symptomer på kognitiv svikt/demens og deres pårørende. Demensteamet besto i 2014 av: Wiebke Henriksen, ergoterapeut, 100% stilling, 30 %sykemeldt januar til august. Kjersti Hennum, sykepleier 100% stilling til Vikar: Sonia Regina Teca, sykepleier, 36.9% stilling fram til Arbeidsoppgaver: utredning og oppfølging av personer med kognitiv svikt, oppfølging av pårørende. Samarbeidsmøter med de ulike virksomhetene i kommunen som hjemmetjenesten, bofellesskapene, sykehjem, Brukerkontoret, Forebyggende team, dagsenterforum samt spesialisttjenesten Lier og Blakstad Alderspsykiatriske avdelinger. Faglig: - deltagelse i relevante seminar og kurs; - undervisning av enkelte grupper i hjemmetjenesten - Igangsetting og oppfølging av opplæringstilbudet Demensomsorgens ABC Utredning og oppfølging av personer med demens Hjemmebesøk: uformell samtale, kartlegging av ADL-funksjonsnivå, utredning av kognitiv funksjonsnivå, vurdering av ulike behov, Oppfølging i form av motivering og besøk i daggruppen, opplæring i bruk av hjelpemidler, kartlegging av psykiske symptomer ved demens. Oppfølging av pårørende Støttesamtaler i krevende situasjoner, utvide forståelsen for demenslidelsen og hvilke følger en slik lidelse har for personens selv; være en samtalepartner i prosessen å forsone seg med egne reaksjoner; synliggjøre egne behov og bearbeide dette. Kartlegge i samarbeid med pårørende pasientens behov og problemområder. Kartlegging pårørendes belastning, ev å intervenere. Samarbeid Regelsmessige arbeidslunsj med kommunens virksomheter innen eldreomsorgen og brukerkontoret Statusmøter med virksomhetsleder Deltatt på dagsenterforum Ved behov veiledning for daggruppens ansatte Kurs og seminar Kurs i Profil Utredning og oppfølging av yngre personer med demens Rus i eldre år, Borgestadklinikken teknologiske hjelpemidler ½ dags produktinformasjon vedr kogn. hjelpemidler, Abilia Seminardag vedr pårørendeintervensjon, Aldring og Helse Temadag vedr kognitive hjelpemidler, NAV Demensdagene i Oslo i regi av Aldring og helse. 10

117 Diverse Besøk pasient på institusjon, kartlegge innsikt Temadag velferdsteknologi, oppdatering ift produkter og søknadsprosedyrer Hukommelsesstøttende hjelpemidler, oppfølging Formidle kunnskap, bofellesskap, helsestasjon for senior Nytt sykehjem, ekskursjon, dagsseminarer, møter x2 1 4 familier; ca 90 min 9 foredrag 6 møter, 1 dags- og ½ dagsseminar Oppfølging fra demensteamet 122 brukere, hvorav 35 nye Målgruppe Aktivitet Effekt, resultat bruker Hjemmebesøk Rapport Besøke dagsenter Utredning på dagsenter Søknader vedr kog.hj.mid. Søknader vedr dagsenter Ca 100 Ca 100 Pårørende Kontor / administrasjon/ samarbeid Samtale på kontoret, vedr Kartlegging av pasient og pårør.: - ADL /selvhjelp - psyk. symptomer - Pårør. Belastning Familiesamtaler Telefonsamtaler Pårørendeskole Møter med - Dagsentrene - Hj.tjenesten - Fastleger - Alderspsyk.avd. - Bofellesskap - Statusmøter - Samarbeidsmøter - REHAB, ergoterapeut Prosjekt i 2014 Starte kveldstilbud, tirs- og torsdager, lavterskel tilbud for personer med demens Søknader - kognitive hj.midl. - dagsenter - hj.sykpl./ prakt.bist - klagebrev 80 2 à 120 min 35 6 kvelder à 2,5 timer 78, varighet mellom 30 og 90 minutter 3 1x 90 min, vedr kartleggingsverktøy Ca 100 Ca 150 Usikker 1 11

118 Utklipp fra tilbudet til personer med demens og deres pårørende vår og høst 2014 i Helseopplysning helsefremmende levevaner - ii Informasjonshefter - iii Folkehelsenytt - iv Helseveiledning for seniorer - v Nettside om Folkehelse i Lier - vi Folkehelsearrangementer - vii Helsestasjon for seniorer - viii Forebyggende hjemmebesøk og gruppeveiledning - ix Infohefte, Forebyggende helseveiledning for seniorer - x Ytre Lier modellen Helseveiledning for seniorer, Tjenesteutvalget sak 70/ xi Gruppetrening for seniorer - xii Demensteamet

119 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/591 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud 20/2015 Tjenesteutvalget /2015 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Årsrapport for Kultur og fritid og Lier Frivilligsentral 2014 Kultur og fritid inkludert Lier Frivilligsentral har lagt bak seg et nytt aktivt år, og vedlagt følger oppsummeringene våre i form av to rapporter. Vi opplever det viktig både for brukerne av våre tjenester, våre folkevalgte og oss som jobber med dette å dokumentere hva vi har gjort, også som utgangspunkt for å utvikle tjenestene videre.

120 Kultur og fritid i 2014 En oppsummering Lier kommune har tre kulturvirksomheter Lier kulturskole, Lier bibliotek og Kultur og fritid. Kultur- og frititidstilbudet i Lier omfatter både tilbud driftet av kommunen og av ca 170 frivillige organisasjoner og andre arrangører i Liersamfunnet. Denne oppsummeringen forteller hva Kultur og fritid har gjennomført av aktiviteter og arrangementer og hva vi har bidratt med av tjenester til liunger og Liersamfunn, foreningsliv og lokale arrangører og vv. andre kommunale virksomheter i

121 Overordnede mål og vedtak Kommunestyret vedtok i november 2013 strategidokumentet «For kropp og sjel en melding om kultur, idrett og friluftsliv i Lier Denne har sammen med Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet vært grunnleggende styringsdokumenter for arbeidet i Kultur og fritid i HP pekte ut som særlige utfordringer i fireårsperioden å sikre gode arenaer for allmenn kulturaktivitet og å sikre målsettingen om at alle skal ha mulighet for å delta i kultur- og fritidstilbud i Lier. Økonomi Kultur og fritid hadde i 2014 et opprinnelig vedtatt driftsbudsjett på netto kr , samt et investeringsbudsjett på kr 1,540 mill. Fordelingen mellom idrett/friluftsliv og kultur er ca 53% - 47% på drift og med 2/3 av investeringene til idrett/friluftsliv. Lønn utgjør ca 67 % og tilskudd ut ca 14 %. Kultur og fritid er i hovedsak kommunalt finansiert, men med fast statstilskudd til frivilligsentralen, og noen brukerbetalinger og billettinntekter knyttet til tjenestene våre. Vi har i 2014 fortsatt lagt arbeid i å søke eksterne tilskudd til ulike formål, i hovedsak knyttet til anleggsutvikling, men også noe til aktivitetstilbud. Vår inntektsside på driftsregnskapet utgjorde i 2014 ca kr 2,5 mill etter fratrekk for sykepenger og mva-refusjon. Endelige regnskapstall kommer som del av kommunens samlede regnskap i løpet av våren. Flere økonomidetaljer kommer også i kultur- og idrettsmeldingen som legges fram våren Ansatte og samarbeidspartnere Kultur og fritid er en virksomhet med svært mangfoldige oppgaver. Vi har organisert oss med en egen driftsenhet innenfor park, idrett og friluftsliv (PIF) med til sammen ni fastansatte + sesongarbeidere, en frivilligsentral med en ansatt, en driftsenhet innenfor ungdom og tilrettelagt fritid med til sammen 11 ansatte, i hovedsak deltidsansatte (mange i svært små stillinger) og med øvrig bemanning på fem ansatte/4,1 årsverk inkl. kultursjefen. Medarbeidertilfredsheten er god, og virksomheten har også stabilt lavt sykefravær. Vi får gode tilbakemeldinger fra brukerne våre ifht. tjenestetilbudene våre, og gjennomfører mange arrangementer og tilbud sammen med gode samarbeidspartnere bl.a. fra foreningslivet. Bred kontaktflate Kultur og fritid er en av de kommunale virksomhetene som har bredest kontaktflate både utad og innad, noe vi ser på som nyttig og spennende. PIF samarbeider mye med Lier drift og de tekniske virksomhetene og i forhold til idrettslag og friluftsgrupper, samt nabokommuner. Virksomheten ellers samarbeider med foreningsliv, kulturskole og skoler, biblioteket, planseksjonen, landbruk, folkehelsekoordinator og frisklivssentral, barnevern, habilitering, helsetjenesten og omsorg, samt lokalt næringsliv og andre som er aktive innenfor det omfattende kulturfeltet. 2

122 Hva har vi gjort i 2014? Vi har tilrettelagt mye for aktivitet og rekreasjon ute Kultur og fritid tilrettelegger for fysisk aktivitet, idrett, lek, rekreasjon og møteplasser utendørs, og bidrar slik bl.a. til kommunens folkehelsetilbud. Vi drifter kommunale uteområder som parker, friområder, idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, samt stier og løyper i Lier. Våre anlegg er Lier stadion, Tranby idrettspark og Sylling idrettspark, de kommunale friområdene som bl.a. Engersand, Gilhusodden, Damtjern og Svangsstrand, samt et stort antall nærmiljøanlegg, uteområdene ved alle skoler og rundt kommunale bygninger ellers. Til sammen 10 naturgressbaner, 12 grusbaner, 3 kunstgressbaner, 5 ballbinger, 10 sandvolleyball/håndballbaner, 2 friidrettsanlegg, 8 badeplasser, 15 isbaner, 7 turparkeringsplasser og ca 200 km skiløyper driftes av oss. Utstyr (ca 110 fotballmål/ håndballmål, ca 140 apparater/lekeplassutstyr, 5 badeflåter mm) på anleggene kontrolleres jevnlig ifht. sikkerhet. Vi samarbeider tett med idrettslag og skoler, bl.a. ved å kjøre skiløyper i nærområdene når forholdene tillater det og ved ulike arrangementer og anleggsutvikling. Vi samarbeider også med frivillige ellers med rydding av stier og klopper og skilting, og om ulike arrangementer og aktivitetstilbud. Vi har driftsavtaler og samarbeid med skiforeningen og nabokommuner vedr. løypekjøring. Driften er avhengig av værforholdene startet snøfattig, men takket være kunstsnøen ved Martinsløkka hadde vi gode skiforhold som ble benyttet av mange fra hele regionen. Det ble fine natursnøforhold resten av vinteren, og vi kjørte som vanlig våre faste løyper både i skogområdene og i nærmiljøene med gode tilbakemeldinger. Løypetelefonen ble avviklet, men vi ga ut oppdatert nettbasert løypeinformasjon på skisporet.no, lier-ski.com og skiforeningen.no. Sommeren ble varm og fin med mye bruk av badeplassene. Engersand friområde ble opprustet betydelig bl.a. ved å fjerne mye vegetasjon og åpne opp ned mot badestranden (se bildet), samt utvide parkerings-kapasiteten dette takket være en ny bevilgning til standardheving av friområder. Et innendørs toalett ble åpnet i sommerferien med tidslås og daglig renhold, og dette fungerte veldig bra og uten noe hærverk som vi hadde fryktet. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger fra brukerne på Engersand pga økt standard, og hadde en super sommer for innvielse! 3 Vi har i samarbeid med Oslofjorden friluftsråd revidert forvaltningsplaner for Engersand, Gilhusodden og Eiksetra.

123 Av anleggsprosjekter i 2014 vil vi ellers trekke fram at vi har forenklet og oppgradert Fjordparken ved grensen mot Drammen med mange positive tilbakemeldinger fra brukerne. Friskkollen akebakke ble oppgradert og gjort mer attraktiv for aking og aktiviteter, samtidig som driften både sommers- og vinterstid blir enklere. Det er etablert nytt vannuttak og gjort grunnarbeider for ny skøytebane på Gullaug skole, og gress-sletta bak skolen ble oppgradert for ballspill. Dette gir skole og idrettslag gode aktivitetsanlegg, og gjør at vi nedlegger drift av Dynobanen fra Vi har også ryddet og utbedret skiløypetraséer flere steder, bl.a. i Dritarbakkene ved Eiksetra i samarbeid med Thorleif Haug-komitéen og grunneier. Vi ønsker å kunne dokumentere bruken av anleggene våre bedre, og kjøpte i 2014 inn to turtellere. Den ene telleren satte vi ut på den gamle jernbanetraseen ved Bråstad. Telleren har registrert opptil 300 passeringer pr dag og anslagsvis passeringer årlig. Dette viser at utbedring og vedlikehold av friluftsanlegg og turveier er kostnadseffektive og viktige verktøy i folkehelsearbeidet. I 2014 har vi økt kontakten og samarbeidet med friluftsorganisasjoner og andre foreninger. Samarbeidet utløser frivillighet, offentlige tilskuddsmidler og økt aktivitet og oppmerksomhet rundt friluftsliv. I samarbeid med DNT Drammen og Omegn (nytt navn forkortes DNTD, før DOT) skiltes og merkes 8 rundløyper med nærmiljøutgangspunkt, et prosjektsamarbeid som er påbegynt, men som fullføres først i Vi er samarbeidspartner med DNT Drammen også om skilting/merking av sykkeltrasséer i Finnemarka, et prosjekt som omfatter alle kommunene rundt marka. Vi har samarbeidet med Oslofjorden friluftsråd om skilting av kyststi ved Engersand og Gilhusodden. Disse skiltprosjektene er del av det nasjonale turskiltprosjektet der organisasjonene søker midler, mens kommunene bidrar med 25% av totalsum, samt mht. utforming av skiltplaner, trasévalg og grunneier-informasjon. Tørr sommer og tidlig høst, og deretter en svært våt oktober/november gjorde grøntvedlikeholdet vanskelig. PIF overtok i 2014 vedlikehold av Høvik skoles uteområder som er et krevende anlegg som ikke er godt planlagt i forhold til drift. Erfaringene herfra må brukes inn i nye anleggsprosjekter, og som grunnlag for en bedre budsjettering og forvaltningsplanlegging. Snøfattig slutt på 2014 gjorde at vi bl.a. fikk mer tid til hogst/tynning og vedlikehold av parkmøbler. Høsten 2014 ble det kjøpt ny løypemaskin til preparering i Vestmarka og Kjekstadmarka. Maskinen har base på Tranby klubbhus. Ny maskin gir større driftssikkerhet og lavere vedlikeholdskostnader. Den gamle maskinen ble solgt til «Breililøypas venner» på Øverskogen. 4

124 Flere lokaler og anlegg for idrett og kultur Lier kommune drifter kommunale haller for idrett, skoler og allmenhet. Kulturlivet benytter seg også av kommunale lokaler der disse er egnet, men bruker i stor grad andre lokaler, delvis utenfor kommunen, til egne arrangementer. Kultur og fritid har ansvar for utleiehånderingen av flerbrukslokalene, mens driften ligger til Anlegg og eiendom og Lier drift. Heiahallen ble tatt i bruk fra mars Dette økte hallkapasiteten i Lier, men hallen ble kjapt fylt opp pga. en underdekning fra tidligere og høyt aktivitetsnivå fra idrettslag og trimgrupper i Lier. Ny storhall blir bygd også ved nye Hegg skole, denne blir tilrettelagt særlig for turn. Ved skolen blir det også bygd en 7-er kunstgressbane som idrettsanlegg i tillegg til mange utendørs aktivitetsanlegg som åpne nærmiljøanlegg. PIF har deltatt tett i planleggingen av dette uteanlegget som pga. kompleksiteten blir mer krevende å drifte enn det gamle uteanlegget, men bedre praktisk tilrettelagt for drift enn Høvik. Ny 7-er kunstgressbane på Lier stadion er vedtatt og klargjort for anbud med sikte på bygging vår/sommer Arbeid med spillemiddelsøknader tar en god del tid, men gir uttelling i store tilskudd i 2014 mottok Lier kr i slike tilskudd, hvorav ble utbetalt til private anlegg. Ved nye Hegg skole blir det også bygd en godt tilrettelagt kultursal/scene som i 2014 har blitt forberedt mht. drift via en medvirkningsprosess med lokalt kulturliv. Utstyrsanbud ligger ute fram til 28. januar 2015 med sikte på installasjoner like over påske. Tjenesteutvalget vedtok i juni at leieprisnivået skal ligge lavt for lokalt kulturliv for å sikre bruk, og at det skal settes av ressurse til drift og aktivitet ved det som nå heter Lier kulturscene. Ansettelse av teknisk ressursperson og programprodusent i deltidsstillinger ble gjort i desember 2014 med oppstart vinteren 2015 for planlegging av oppstart fra høsten I tillegg har det blitt brukt ca kr til arrangementsteknisk utstyr for å bedre andre lokaler brukt til kulturformål. «Det skal være enklest mulig å drive frivillige tilbud i Lier! Tilbud til barn og unge prioriteres.» Vi tilrettelegger for frivillige organisasjoner gjennom tilskudd til aktivitetsdrift for alle med tilbud til barn og unge, tilskudd alle åpne arrangementer/tilbud og utlån/utleie av lokaler og anlegg mm. For 5

125 idretten er det tilrettelegging av lokaler og anlegg som anses som viktigste bidraget. For andre foreninger utgjør tilskuddsmuligheter og annen praktisk hjelp det største bidraget fra kommunen. Vi bidrar derved til å sikre både gode og allsidige aktivitetstilbud og lokalt engasjement og deltakelse. Vi anslår verdien av gratis eller subsidiert leie av kommunale lokaler og anlegg til ca 6 mill pr år. Dette er basert på driftsutgiftene for anleggene og en enkel fordelingsnøkkel der vi legger til grunn at foreningslivet (og da i hovedsak idretten) benytter idrettshaller mm 40% av driftstiden, mens skolen disponerer 60%, og for de utendørs idrettsanleggene har vi snudd brøkfordelingen. Drifts- og prosjekttilskudd til foreningslivet utgjorde i 2014 ca kr 2,4 mill, og i tillegg kommer medlemsavgifter og tjenestekjøp fra foreninger på ca kr 0,5 mill. Vi har gitt tilskudd til et stort antall arrangementer/konsertserier, bl.a. til Lierskogen kulturkirke og andre kirkekonserter, til Jordbæreventyret, flere amatørteateroppsetninger, 17.-maiarrangementer ved skolene, julemarkeder og julekonserter og til flere enkeltkonserter ellers. Vi har samarbeidsavtaler med paraplyorganisasjonene Lier idrettsråd og Lier kulturråd, som bl.a. gir rådene innflytelse på de kommunale tildelingene av tilskudd og treningstider. I tillegg har vi fra 2014 som oppfølging av vedtak til For kropp og sjel etablert et fast, årlig felles dialogmøte mellom folkevalgte, foreningslivet og kommunale kulturtjenester for erfaringsutveksling og prioriteringsdrøftelser. Møtet ble gjennomført 16. oktober, og resulterte i en oppfølgingsrapport for meldingen som ble sendt tjenesteutvalg og kommunestyret parallelt med handlingsprogrambehandlingen. Vi ønsker å bidra til at det omfattende frivillige engasjementet blir synlig og anerkjent, og prøver å få dette fram i alle sammenhenger der vi informerer om ting som skjer i Lier. Frivilligsentralen har i 2014 hatt mange aktiviteter som drives av engasjerte frivillige. Sentralen har hatt fokus på gode møteplasser, folkehelse, friluftsliv og mangfold. Sentralen har hatt 70 registrerte frivillige og ca 200 personer har hver uke deltatt på sentralens aktiviteter. 150 brukere har mottatt tjenester fra sentralen gjennom matutkjøring, ledsaging, handling, tur- og besøksvenn. Av aktiviteter kan nevnes; filosofisk kafé, lesesirkler, matutkjøring, leksehjelp, seniordans, bridge, turgrupper, småjobbsentral, natur- og friluftsgruppe, hørselshjelper, strikkekafé, natteravn. Nytt av året er Språkkafé i samarbeid med Voksenopplæringen og vi vil også fremheve leksehjelp for somaliske barn i samarbeid med foreningen Nomaden. Det lages egen årsrapport for Lier Frivilligsentral som kommer på nyåret. 6

126 Kulturpris og Haugestadstipend Lier kommunes kulturpris 2014 ble tildelt Hans Martin Fisknæs for hans mangeårige og engasjerte innsats for Liunggjengen og undergrupper. Prisen, som er på kr diplom, ble delt ut av ordfører Helene Justad under et kulturarrangement på Haugestad 4. desember, der også Haugestadstipendet for 2014 ble delt ut til Aage Rayen Meyer. De påskjønnede utkvitterte med konsertinnslag og underholdning. Den kulturelle skolesekken Kultur og fritid sikrer planer og kulturinnhold i Den kulturelle skolesekken (DKS) gjennom praktisk prosjekt-koordinering og delfinansiering. Våren 2014 ble ny kommunal plan for den kulturelle skolesekken vedtatt, i stor grad som en videreføring av tidligere planer: Samarbeidsavtale med Buskerud fylkeskommune sikrer alle barn i grunnskolen (ca 3.300) et årlig tilbud av profesjonell kultur gjennom abonnementsordning fra fylket, og egne prosjektmidler sikrer i tillegg skolene rom for egne kulturprosjekter. I tillegg finnes flere gode lokale opplegg, bl.a. knyttet til Lier Bygdetun. Kommunale ungdomstilbud og tilrettelagte tilbud Kultur og fritid drifter flere ungdomstilbud i egen regi: Høvik fritid og Sylling fritid (etter skoletidstilbud på skolene), Tranby ungdomsscafe og Lier musikkverksted, samt flere mer frittstående arrangementer og kurstilbud. Vi drifter også andre tilrettelagte tilbud som Torsdagsklubben og ulike arrangementer for psykisk utviklingshemmede. Vi samarbeider med skoler, barnevern, habilitering, lag og foreninger, organisasjoner og andre for å gi best mulig tilbud. Høvik Fritid har blitt benyttet av mellom barn hver uke. Tilbudet er etter skoletid to dager i uken. Mangfold av aktiviteter; fotballturneringer, kreativt verksted, playstationturneringer, hip hop dans, baking, street-håndball med DHK-spillere, bordtennis, fusball, dans/drama med St.Hallvardelever. Aktivitetene er alle godt besøkt og det er gledelig at mange fra velkomstklassen også er faste besøkere av tilbudet, vi får stadig tilbakemeldinger om at det gode miljøet og aktivitetene bidrar til at mange av disse elevene trives godt og opplever stor sosial utvikling. Ungdom og fritid ønsker å være mer prosjektorientert og ikke knytte oss fast til skolene. Vi har vært på Sylling skole i tre år, men besøket der har gradvis gått nedover til tross for god markedsføring og nye/varierte aktiviteter, samt samarbeid med Sylling IF. Vi startet derfor opp med etter skoletids tilbud på Gullaug skole. Vi har hatt følgende tilbud: friluftsgruppe, åpen hall, dukketeaterverksted og kreativt verksted. Friluftsgruppa møtes etter skoletid og driver friluftslivsaktiviteter i skolens nærområde har gitt nyttige erfaringer og det skal i 2015 gjennomføres friluftsgrupper ved Tranby og Gullaug skoler, i større omfang enn i Tranby ungdomscafe har i høst hatt åpent hver dag i uken, med ulike grupper gjennom barnevern og habilitering. Lokalene og atmosfæren gir en god og hyggelig base som barna og ungdommene setter pris på. Vi har hatt et godt samarbeid med Lier IL og var medarrangør i Tranbydagen - Heia alle. Tranby Ungdomscafe arrangerte bl.a. skatekonkurranse Lier Open, workshops, hadde kino og 7

127 serverte gratis popkorn. Både Tranby Ungdomscafe og Lier IL var godt fornøyde med samarbeidet og arrangementet. Vi hadde tre ungdommer på jobb, og en av dem har vært med i hele prosessen gjennom møter og ideutvikling -og sørget for god ungdomsmedvirkning. Konserter med kulturskolen har blitt et hyggelig innslag i ungdomscafeen. To tirsdager i året åpner vi lokalet for kulturskolens ferskeste elever og deres foreldre/søsken. Konserten i november, ca. 70 besøkende gjester og ungdommer i kafeen. Kulturskolen har gitt oss gode tilbakemeldinger på at dette fungerer godt. Lier Musikkverksted har i 2014 hatt sitt store jubelår: «30 år med rock» dette ble feiret i to dager med konserter med gamle og nye band, pølse og kakefest og ikke minst Rockeverksted for barn. Hegg gamle skole har vært pusset opp. Kjøkkenet fremstår nå som rockete, moderne og innbydende. Toaletter i kjeller er satt i stand og det er laget ett HC toalett i første etg. Mye av det elektriske anlegget er også tatt. Ved årsslutt har Lier Musikkverksted 68 medlemmer og målet er 80 innen skoleåret. Ferietilbud friluftsskoler og Tidsreisen Kultur og fritid har i 2014 tilbudt ferietilbud for barn og unge i høst-, vinter- og sommerferien. I vinterferien hadde vi et ferietilbud over tre dager i samarbeid med DNTD og bestyrerne ved Eiksetra. 30 barn fra trinn deltok på ulike vinteraktiviteter ved Eiksetra turisthytte. I sommerferien utvidet vi til et ukesopplegg og kalte tilbudet friluftsskole. Friluftsskoler bygger på et konsept utarbeidet av Friluftsrådenes Landsforbund og som senere ble definert som et satsingsområde i Friluftslivets år Lier var blant de aller første kommunene som gjennomførte en friluftsskole; sommeren 2014 i samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd og Eiksetra. Friluftsskolen var fulltegnet og 40 barn deltok på spennende friluftsaktiviteter i en uke. Utover å tilby spennende friluftsaktiviteter har friluftsskoler et pedagogisk innhold i form av opplæring (i eksempelvis kart og kompass og andre elementer) som er forankret kunnskapsløftet/ kompetansemål. Det planlegges i 2015 friluftsskoler både vinter, sommer og høst. «Tidsreisen 2014» var ett nytt sommerferietilbud for barn og unge lagt til Lier Bygdetun. Ca 40 barn deltok. Prosjektet var et samarbeid mellom Lier Husflidslag, Lier Bygdetun, Lier Historielag og Lier kommune. En uke med lek og læring gjennom opplevelser og mange spennende aktiviteter. Kulturformidling av kulturminner og husflidstradisjoner i tidsriktig og levende miljø med dyr og mennesker. Det ble en unik opplevelse. Barna ble satt tilbake i tid og opplevde tidsriktige aktiviteter blant annet farging av garn, spinning, matsanking, baking, hesjing, støping av tinnsoldater, historiefortelling og mye, mye mer. Mange høyt kvalifiserte frivillige satte av uke av ferien sin til å lage gode opplevelser for barn og unge i Lier. 8

128 Ungdom trekkes med både som arrangører og redaksjon Del av årets kunstutstilling på Hegg gamle skole UKM Ungdommens kulturmønstring UKM Lier er en årlig stormønstring av barne- og ungdomskultur i Lier. Ungdom i alderen år kan delta innen alle kultursjangere og på alle nivåer. Arrangementet har rollen som en første utvelgelse for videre representasjon i fylkessamlinger og landssamlinger. Kultur og fritid er prosjektansvarlige i Lier og har i flere år satset på å lage et profesjonelt arrangement med stor deltakelse. 210 unge deltok, og Lier ligger derfor langt over landsgjennomsnittet. Med både sceneshow og egen kunstutstilling fikk ungdommene vist alt fra dans, film, billedkunst, keramikk, band, klassisk musikk i tillegg til at mange ungdommer var med å arrangere, lage nettredaksjon og konferansierer. Fra den lokale mønstringen gikk 22 ungdommer videre til fylkessamlingen, og to innslag gikk helt til landsfinalen i Trondheim. (konferansier Ida Benonisen og saksofonist Hermann Støa Sannes) Saksofonisten Hermann Støa Sannes fikk også anledning til å delta som pauseinnslag på NRKs MGP junior i Oslo spektrum og direktesendt på NRK. Oppstart av arbeidet med Lierdagene 2015 Lierdagene er neste gang lagt til helgen juni Planleggingen er i gang, med fem arbeidsgrupper med hvert sitt ansvarsområde: Sceneprogram, aktiviteter, infrastruktur/miljø, boder og markedsføring. Lierdagene 2015 vil være preget av at 2015 er Friluftslivets år. Andre større arrangementer og aktiviteter Se Dansegalla for psykisk utviklingshemmede har vært arrangert årlig siden 2008 av Kiwanis og Lier kommune. I 2014 gjorde vi en endring ved å hente inn Plumbo som nytt band, og kalle arrangementet Rockefot. I år var det 340 solgte billetter og nesten like mange ledsagere og en stor stab med frivillige fra Kiwanis Lier som hygget seg med musikk og dans i St.Hallvardhallen/Reistad Arena. 9

129 Eplefestivalen 2014 ble gjennomført 21. september på Lier Bygdetun med mange tilbud og stor publikumsoppslutning. Meget godt samarbeid med frivillige, god fordeling av arbeidsoppgaver. Kultur og fritid har ansvar for kulturprogram og markedsføring. Kultur og fritid samarbeidet også bl.a. om Ukas kulturminnepost, julegrantenningen i Lierbyen, og som samarbeidskommune i Kunst rett vest i september der kun Eva solheim deltok fra Lier i Det historiske Lier et prioritert innsatsområde Det historiske Lier er vedtatt som politisk prioritert område. Kultur og fritid følger bl.a. opp kommunens ansvar for Lier Bygdetun via tilskudd og samarbeidstiltak. I henhold til avtale fikk bygdetunet utbetalt kr 1 million til investering og drift i Lier Bygdetun drives av en stiftelse etablert av Lier Historielag og Lier kommune, og med de to stifterne i styret for bygdetunet. Lier Bygdetun er pekt på som et satsingsområde i For kropp og sjel, men er samtidig vedtatt gitt strammere økonomiske rammer fra lier kommune fra Lier Bygdetun har i 2014 selv gjort flere nye grep for å styrke sin drift og utviklingskapasitet. Lier Bygdetun har hatt et aktivt og godt år med mye aktiviteter, bl.a. sommerutstilling (de historiske knyttet til at det er 200 år siden Norge fikk sin grunnlov og Lier santitetsforenings 100 år), flere åpne dager, bl.a. Eplefestival og julemarked og mange skolebesøk. Lier Bygdetun leverer egen årsmelding. Lier kommune eier og drifter Lars Sørums samlinger som vi fikk i gave for flere tiår siden. Samlingen omfatter mange gjenstander og utstyr i hovedsak med tilknytning til Liers landbrukshistorie. Samlingen har vært åpen en søndag og åpnes ellers for publikum etter avtale. Kultur og fritid har i 2014 jobbet med en temaplan for kulturminner og kulturmiljøer i samarbeid med andre kommunale virksomheter og via møter med berørte grunneiere/bondelaget og interesserte ellers. Planen kommer til politisk behandling i Høsten 2014 tok Kultur og fritid initiativ til å koble grunneier av Haugstua og «venner» av Thorleif Haugs minne for å sikre en driftsavtale der vennene kan ta ansvar for vedlikehold og formidling av 10

130 historien i samarbeid med grunneier. En slik tilretteleggerrolle er det hyggelig å kunne ta når forholdene ligger til rette for det. Kunstneriske utsmykkinger Kultur og fritid sikrer kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg, ved prosjektledelse fra planfasen til realisering og inkl. søknader om statlige tilskudd. Vårt utgangspunkt er at alle bør kunne oppleve kunst og estetiske kvaliteter der de er til hverdags. Det settes av 1% av entreprisekostnader til kunst, og evt. statlige tilskudd kommer i tillegg. Heiahallen I 2014 har Heiahallen blitt ferdigstilt med både utvendig og innvendig veggkunst ved Jannick Abel, og utvendig og innvendig kunst er også plukket ut via konkurranse for nye Hegg skole der Bigert og Bergstrøm kommer med «hengende epler» i foajeen, og Oscarson og Nordstrøm har laget tre «høybente» installasjoner i stål og grønt på uteområdet. En kunstkomité er i full gang med å velge kunst til Fosshagen bo- og omsorgssenter også, der er det gitt direkteoppdrag til de fire utvalgte kunstnerne Petter Hepsøe, Astrid Nondal, Catrine Thorstensen og Christine Hoem. I tillegg gjennomføres en konkurranse mellom tre kunstnere for hovedkunst i foajeen. Illustrasjon av kunst til Fosshagen Det er innvilget statlige tilskudd til alle de tre nevnte prosjektene. Kultur og fritid ønsker også kunstopplevelser på friområder og uterom ellers, og sendte derfor i 2014 også søknader til Sparebankstiftelsen og KORO- URO midler (forprosjekt) på kunst langs kyststi som fortsettelse av «Elvelangs» i Drammen, men fikk avslag begge steder. Det søkes på nytt til KORO i

131 Flere skal med - økt informasjonssatsing Som virkemidler for å nå ut til flest mulig med tilbudene som finnes i Lier, og for å synliggjøre mangfoldet, har Kultur og fritid i 2014 jobbet mer enn tidligere med ulike informasjonstiltak: Vi har gitt ut kulturkalender for vårhalvåret og høsthalvåret, bredt distribuert via ulike møtesteder i Lier. Vi har etablert nettstedet der vi vil vise fram turmuligheter og aktivitetstilbud, kulturminner og besøkssteder som er særegne i Lier. Vi har etablert facebook- og instragramsider i tilknytning til samme. Denne skal vi markedsføre bedre i 2015 når mer er på plass og som tiltak i Friluftslivets år. Vi bruker fortsatt Lierposten i fulldistribusjon et par ganger årlig, i tillegg til kommunens egne hjemmesider og facebook. Vi markedsfører egne tilbud og andres vi kjenner til overfor andre kommunale virksomheter og i media ellers for å øke samarbeidet mht. å rekruttere deltakere og tilrettelegge best mulig for flest mulig. Vi har hatt flere målrettede aktivitetstilbud for å motivere til bredere deltakelse, bl.a. turarrangementer for voksenopplæringen og fiskedager for familier. Vi samarbeider med hjelpetjenestene og Frisklivssentralen som også bruker våre tilbud. Vi har også gitt tilskudd til integreringstiltak i privat regi. Vi har forberedt videre markedsføringstiltak særlig i forbindelse med Friluftslivets år Andre oppgaver og tjenester Kultur og fritid sørger for saksbehandling, planlegging og oppfølging for alle kulturtemaer ekskl. kulturskole og bibliotek i Lier kommune. Vår saksbehandling omfatter både planer og tjenester vi direkte har ansvar for, men også en del som ellers faller mellom stoler, bla. for tiden reguleringsplan for Eiksetra-området, eierskap og drift av Eikseterveien fra Kleivdammen og inn til Eiksetra/Solvang, sikring av tunnel på gamle jernbanetraseen fra Røyken og bruk av Portnerboligen ved gamle Lier sykehus. Vi sørger også for at nyansatte i Lier kommune får en halvdags busstur for å bli bedre kjent i bygda. Avsluttende kommentar Kultur og fritid ser tilbake på et aktivt og krevende år. Vi har levert resultater på alle de prioriterte målområdene våre, og har gjennomført drift og prosjekter på en tilfredsstillende måte slik vi selv oppsummerer det. Vi tar med oss årets erfaringer og utfordringer videre til 2015 da vi både skal videreføre drift og følge opp prosjekter innenfor de rammene som kommunestyret setter i HP Kultursjef Ingeborg Rivelsrud 12

132

133

134

135

136

137

138

139

140 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/352 Saksbehandler: Janne Eide 21/2015 Tjenesteutvalget Protokoll fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Se protokoll fra møte den under Rådets sakslister og protokoller.

141 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/4852 Saksbehandler: Kariann Reime 15/2015 Formannskapet /2015 Tjenesteutvalget Lier kommunes satser for kommunalt tilskudd til private barnehager for Satsene for kommunalt tilskudd 2015 ble kunngjort for de private barnehagene den (frist for kommunen er ), og brev med vedtak, beregninger og dokumentasjon ble sendt barnehagene den Satsene for tilskudd er basert på regnskapstall for de kommunale barnehagene i 2013, justert for kommunal deflator for 2014 og 2015 (deflator oppgis i statsbudsjettet). Beregningene følger de gitte bestemmelser i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Forskriften innehar en vesentlig endring fra 2015, da beregningsgrunnlaget går fra å være de kommunale barnehagenes budsjetter til å være de kommunale barnehagenes regnskap fra to år tilbake (justert for deflator). Tilskuddet for drift er for 2015 beregnet til å bli kr per hele plass 0-2 år, og kr per hele plass 3-5 år. Tilskuddet til kapital følger de nasjonale satsene, og er for kr per hele plass uansett alder. De private barnehagene skal ha et kommunalt tilskudd tilsvarende minimum 98 % av det som de kommunale barnehageplassene koster kommunen (den såkalte «likeverdsprosenten» som fastsettes i statsbudsjettet). Lier kommune fikk en økt ramme til barnehagesektoren på 2,1 mill. kr gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og KrF/V. Rådmannen har valgt å bruke 0,3 mill. til «delvis friplass»-ordningen, mens det resterende av rammeøkningen brukes til å øke tilskuddssatsene utover det som beregningen tilsier. Fordelt på alle barnehageplassene, så gir dette en endelig sats for tilskudd per plass 0-2 år på kr, og for 3-5 år kr. Utbetalt tilskudd per plass har med dette økt med 0,5 % fra 2014 til Dette er en svært lav økning fra et år til et annet. Vi hadde fra 2013 til 2014 en økning på 4,8 % for utbetalt tilskudd. Dette er inklusive avregningen med krav om tilbakebetaling av tilskudd (utgangspunktet var en økning på 7 %). Tilskuddssatsene varierer en del fra år til år. Grunnlaget for beregning er som kjent driften i de kommunale barnehagene. Disse barnehagene har et nokså stabilt kostnadsnivå, men har hatt noe variasjon i antall barn de siste årene. Det som varierer mest, er pensjonskostnadene. Vi håper og tror at omleggingen til å bruke regnskapstall som grunnlag for beregning, vil gi større forutsigbarhet for både de private barnehagene og for kommunen. Man slipper uvissheten med at det skal foretas en avregning i etterkant av året, som slår ut positivt eller

142 negativt for det kommunale tilskuddet, og som må kreves inn eller utbetales av kommunen i slutten av det påfølgende året. Avregning er det siste året hvor vi skal foreta en avregning mellom budsjettert selvkost og regnskapet for selvkost. Avregningen viser at det er utbetalt 2,3 mill. kr mer til de private barnehagene enn hva regnskapet tilsier. Denne avregningen legges frem sammen med årsregnskap for kommunen (i politisk møte i mai måned). Rådmannen registrerer den økonomiske situasjonen i flere av de ikke kommunale barnehagene. I forbindelse med regnskapsavslutningen 2014 vurderes om for mye utbetalt tilskudd helt eller delvis skal ettergis-

143 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/136 Arkiv: G00/&13 Saksbehandler: Torill E. Groth Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2015 Tjenesteutvalget Forslag til samarbeidsavtale for Kommunehelsesamarbeidet Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune slutter seg til vedlagte forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i kommunehelsesamarbeidet, med en tilføying under punkt 3 om at det skal være gjennomgående representasjon i de ulike foraene. Bakgrunn: Partene i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken helseområde valgte i 2011 å inngå en samarbeidsavtale som skal sikre et felles systematisk samarbeid mellom kommunene og helseforetaket (kalt Overordnet samarbeidsavtale), og en samarbeidsavtale som regulerer ansvar og oppgaver for 5 lokale samarbeidsutvalg (LSU). Dette samarbeidet ansees som viktig og hensiktsmessig for kommunene og det er ønske om å videreføre avtalen i 3 år. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) skal gjennom erfaringsutveksling, samarbeidstiltak og deltakelse i utviklingsprosjekter, bidra til å styrke kommunens tjenesteutvikling. KHS skal bidra til å: Ivareta kommunens interesser i samhandling med Vestre Viken, og bidra til utvikling av helsetjenester i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. styrke partsinteresser i forhold til Vestre Viken gjennom økt samhandling og bidra til at deltakerkommunene har oversikt over samhandlingsfeltet. Derigjennom å bli bedre i stand til å ivareta forpliktelser i h.t.t. samhandlingsreformen. ivareta deltakerkommunenes partsinteresser ved koordinert oppfølging og reforhandling av inngåtte samarbeidsavtaler med Vestre Viken, å jobbe for partsinteressene inn i avtaleverket. Koordinere deltakerkommunenes innspill og føringer i de ulike samarbeidsorganene som er opprettet.

144 Som ledd i kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken, deltar Lier kommune i rekke prosjekter sammen med øvrige kommuner og helseforetaket. Elektronisk samhandling Mobilt røntgen FOU-samarbeid Bolighelseprosjektet Kompetanseutvikling og nettverksbygging Samhandlingsteam for psykisk helse og rus Overgang mellom DPS og kommunene en helhetlig helsetjeneste Kvalitetssikre ernæringstilbud til ulike kronikergrupper Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Oksygennettverk I prosjektene bidrar kommunen både med personalressurser og medfinansiering. Vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF. Vurdering: Rådmannen ser viktigheten av drivkraften KHS har som samarbeidspartnere og vi kan løfte opp og iverksette tiltak i forhold til større problemstillinger som vi ikke hadde maktet å dra i gang alene. Vi har sammen med de andre kommunene, spilt inn at det er ønskelig med en gjennomgående representasjon i de ulike foraene. Konklusjon Som flertallet av de andre kommunene anbefaler Lier kommune å videreføre samarbeidsavtalen.

145

146

147

148

149 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/841 Arkiv: Saksbehandler: Marianne Støa Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2015 Tjenesteutvalget /2015 Formannskapet Omlegging av ressursfordelingsmodell for grunnskolen i Lier Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det innføres en ny ressursfordelingsmodell på barnetrinnet der klasse er en ny faktor. 2. Modell B) innføres, med opptrapping fra 26 elever Rådmannens saksutredning: I det vedtatte handlingsprogrammet ble det bestilt følgende: Før omleggingen av finansiering innen grunnskolen iverksettes må effekt og konsekvenser vurderes nærmere. Det skal foreligge en grundig gjennomgang som inkluderer og ivaretar pedagogiske, organisatoriske, administrative, økonomiske og kvalitetsmessige hensyn. Arbeidet med dette påbegynnes umiddelbart og klargjøres for politisk behandling i løpet av februar Dette av hensyn til skolenes egen planlegging. En omlegging følges opp nøye og evalueres politisk gjennom Tjenesteutvalget (Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget i neste kommunestyreperiode) og administrativt av Rådmannen. Barneskolekretsene skal opprettholdes. Det legges inn en buffer for å håndtere en elevtallsøkning i perioden. Sammenlignet med andre kommuner, Buskerud fylke og nasjonalt har Lier kommune tilnærmet den samme kostnaden pr. elev. Det nasjonale snittet er over 7000 kr høyere enn Lier, men det er selvsagt mange små kommuner med små skoler som påvirker dette tallet. Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud fylke Nasjonalt Driftsutgifter per elev

150 I driftsutgifter inngår lønn, leie av lokaler, innkjøp/vedlikehold av undervisningsmateriell, inventar og utstyr, og skoleskyss mellom hjem og skole. Fra tidligere analyser vet vi at lierskolen ligger høyt når det gjelder skoleskyss. På ett område bruker Lier kommune mer penger enn mange andre kommuner. Utgifter til undervisningsmateriell, inventar og utstyr per elev i Lier kommune ligger 27% høyere enn landsgjennomsnittet. Her er det store variasjoner mellom skolene, og en mulighet for innsparing for de som ligger høyest. Likeverdighet i lierskolen Gjennom analysearbeidet kan rådmannen konstatere at den modellen som lierskolen har benyttet siden 2006 ikke sikrer likeverdigheten mellom skolene. Dette er spesielt merkbart på barnetrinnet der klassestørrelsen varierer mye. På ungdomstrinnet er ikke forskjellene så store og dagens økonomimodell på ungdomstrinnet forutsettes videreført. Økning i elevtall Fra vil antallet elever i lierskolen øke, det samme gjør kommunens inntekter. I er elevtallsveksten ca. 100 elever. Dersom skolene skal kompenseres dette etter gammel modell vil det koste ca. 4,5 millioner. I dagens modell er elevressursen ca ,- pr elev. Nye elever for skoleåret går i hovedsak inn i eksisterende klasser. Høsten 2015 opprettes to nye klasser på barnetrinnet. I den neste fireårsperioden er det forventet en ytterligere vekst samtidig som enkelte små skoler har en elevnedgang. Modellen som velges må derfor også sikre at de skolene som mister elever har økonomiske rammer slik at de kan opprettholde et forsvarlig tilbud. Ny ressursfordelingsmodell for barnetrinnet Ny modell inneholder i tillegg til elevressurs og klasseressurs, en grunnressurs og særtildelinger som tidligere. - Elevressurs: beløp pr. elev - Klasseressurs: beløp pr klasse - Grunnressurs: beløp pr skole - Særtildelinger: 1)beløp som tildeles etter en sosioøkonomisk faktor, 2)elever med særskilte behov utover vanlig spesialundervisning, 3)Velkomstklassene, Hundremeterskogen og Miljøverkstedene 4) Grunnleggende norsk og tospråklig fagopplæring. Her er fordelingen av de ulike komponentene:

151 På barnetrinnet innføres en klasseressurs på kroner pr klasse. I tillegg foreslår rådmannen at elevressursen reduseres fra ,- til ca ,- pr. elev. Differansen på den økonomiske rammen mellom en liten og en stor klasse vil dermed bli mindre. Dette bidrar til at alle klasser får et forsvarlig tilbud. Ved overgangen fra en til to klasser var det tidligere vanlig å dele ved 28 elever. I dagens praksis er det rektor som skal vurdere når klassestørrelsen er forsvarlig. Det vil si at i noen tilfeller er det forsvarlig med klasser/grupper som er større enn 28, i andre tilfeller kan det være riktig å etablere mindre grupper. Derfor ønsker rådmannen en gradvis opptrapping av ressursen ved overgang til ny klasse. Det legges frem to alternativer: -Alternativ (A): en ekstra ressurs fra og med 29. elev. I denne modellen vil en klasse beregnes opp til 28 elever. For hver elev over 28 graderes nytt tilskudd. Det tilføres kroner pr elev opp til 33 elever. Full klasseressurs innføres når elevtallet passerer 33. -Alternativ (B): en ekstra ressurs fra og med 27. elev. Det tilføres kroner pr elev opp til 31 elever. Full klasseressurs innføres når elevtallet passerer 31.Alternativ (B) har en lavere elevressurs enn alternativ (A). Modell B tar i større grad hensyn til de største klassene.

152 Økonomisk beregning av modell A) med tilleggsressurs over 28 elever Denne tabellen viser en beregning av grunnressurs, elevressurs og klasseressurs pr. skole. Høstens endringer i elevtall er lagt inn og kolonnen til høyre viser endringer sammenlignet med vårens budsjett. Kolonnen viser helårseffekten. Elever pr trinn pr skole Gule trafikklys indikerer at skolen får pr elev over elev nr. 28 pr klasse. Ved flere klasser pr trinn kan det oppstå desimaler når elevtallet er forskjellig i klassene. Høvik har for eksempel 2 klasser på 5. trinn der en klasse får 29 elever, mens en klasse får 28 elever. Høvik får da ekstra. Kolonnen til høyre for trafikklysene indikerer hvor mange klasser det er på trinnet.

153 Økonomisk beregning av modell B) med tilleggsressurs over 26 elever Denne tabellen viser også en beregning av grunnressurs, elevressurs og klasseressurs. Her er innslagspunktet for klassedeling 26 elever. Elevressursen i denne modellen er 600 kroner pr. elev lavere. Høstens elevtall er lagt inn og kolonnen til høyre viser endringer sammenlignet med vårens budsjett. Kolonnen viser helårseffekten. De gule trafikklysene indikerer at skolen får pr elev, over elev nr. 26 pr klasse. Ved flere klasser pr trinn kan det oppstå desimaler når elevtallet er forskjellig i klassene. Høvik har for eksempel 3 klasser på 2. trinn der to klasser får 27 elever. Høvik får da ekstra for disse to elevene. Kolonnen til høyre for trafikklysene indikerer hvor mange klasser det er på trinnet. Pedagogiske, administrative og organisatoriske hensyn. I den politiske behandlingen av Handlingsprogrammet ble det bestilt en vurdering av effekt og konsekvenser av en ny modell for finansieringen av grunnskolen. I denne vurderingen skal både pedagogiske, organisatoriske, administrative, økonomiske og kvalitetsmessige hensyn ivaretas. Resultatene av nasjonale prøver i Lier er meget bra når vi tar hensyn til utdanningsnivået i kommunen. Av kommunene vi sammenlikner oss med, som også har lavere kostnader i grunnskolen, ser vi at de alle sammen, med unntak av Ullensaker også har gode resultater på de nasjonale prøvene. Sørum har de beste resultatene på nasjonale prøver i Buskerud og Akershus korrigert for utdanningsnivå. De har også en meget kostnadseffektiv grunnskole.