Innkalling av Heradsstyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling av Heradsstyret"

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Heradsstyret Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhusn - heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 037/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 038/14 Godkjenning av møtebok 039/14 Referatsaker og meldingar 040/14 2. tertialrapport /14 Justering av budsjettet for /14 Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS (RNH) 043/14 Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS 044/14 SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISKE VERV BUDSJETT 2015 I starten av møtet vert det orientering om arbeidet med budsjettet for 2015, føresetnader og førebelse rammer m.m. Innspel/debatt. 20. oktober 2014 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

2 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/3716 Saknr Utval Type Dato 037/14 Heradsstyret PS Godkjenning av innkalling og sakliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/3716 Saknr Utval Type Dato 038/14 Heradsstyret PS Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Heradsstyret Protokoll - Heradsstyret Framlegg til vedtak: Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 19:10 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind Litland AP Medlem Johannes Bysheim AP Medlem Øystein Borge AP Medlem Eli Hole AP Medlem Torunn Fjeldstad AP Medlem Robert Eikeland AP Medlem Wenche Fiskeseth AP Medlem Jørgen Varden AP Medlem Terje Rosnes AP Medlem Jørgen Martin Sandal SP Medlem Fredrik Bakke SP Medlem Anders Flæsland SP Medlem Dag Sveinung Åsheim KRF Medlem Geir Iversen, kom kl V Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Atle Solberg H Medlem Astrid Bernes Hanstvedt H Medlem Ingvald Ådland, kom kl. H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Knut Riple FRP Medlem Kim Andre Hartveit FRP Medlem Svein Jarle Bernes FRP Medlem Annbjørg Bysheim Herland KRF Varamedlem Inge Halland H Varamedlem Sigmund Faugstad FRP Varamedlem Carl Gunnar Nesheim FRP Varamedlem

5 Forfall meldt frå følgjande medl. Hildegunn Mo Jarle Skeidsvoll Ragnar Tyssebotn Thomas Andre Kristiansen Parti FRP KRF, varaordførar FRP H Frammøte ved møtestart: 25 medlemmer/varamedlemmer av 27. Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmannen (kl kl )og utvalssekretæren. Ass. rådmann møtte frå kl Saknr Tittel 032/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 033/14 Godkjenning av møtebok 034/14 Referatsaker og meldingar 035/14 Revidert budsjett 2014 Sakliste 036/14 Forslag om oppheving av lokal forskrift om skjenke- og opningstider for serveringsstadene Val av setjevaraordførar Øyvind Litland, AP, gjorde framlegg om val av Dag S. Åsheim, KRF, som setjevaraordførar. Han vart samrøystes vald og tok plass ved dirigenbordet Kommunereforma vidare prosess i Osterøy kommune Fylkesmann Lars Sponheim presenterte føringane frå regjeringa og kva verkemiddel som er lagt fram for å få gjennomført reforma. Alle kommunar må gjennomføra ein prosess og fylkesmannen vil hjelpa til med råd og rettleiing. Prosessrettleiar Ole Bakkebø var og til stades. KS v/kst. Regiondirektør Victor Ebbesvik orienterte om KS si rolle i prosessen som medlemsorganisasjon for kommunar og fylkeskommunar.

6 Etter orienteringa vart det halde pause i møte frå kl. 15:30 kl. 16:05. Rådmannen gjekk frå møtet etter pausen Lokalvaldagen Forskar Hilde Danielsen, Rokkansenteret, presenterte utviklinga innan likestilling i lokalpolitikken, og kva parti og nominasjonsnemnder kan gjera for å få fleire kvinner inn i lokalpolitikken Det vart halde pause i møtet frå kl kl Nordhordland biosfæreområde Prosjektleiar Kari Evensen Natland og Peter Emil Kaland, Universitetet i Bergen orienterte om prosjektet og vidare saksgang for søknaden Det vart halde pause i møtet frå kl kl

7 032/14: Godkjenning av innkalling og sakliste Behandling: Carl G. Nesheim, FRP, viste til sine protokolltilførslar i sakene 028 og 029/14 og at sakspapira i budsjettsaker kjem for seint ut til heradsstyremedlemmene. Øyvind Litland, AP, bad om å få ta opp eit spørsmål om rullering arealdelen til kommuneplanen i slutten av møtet Det var ikkje andre merknader til innkalling og saksliste. Vedtak: "Innkalling og sakliste vert godkjent." /14: Godkjenning av møtebok Behandling: AVRØYSTING Protokoll frå møtet vart samrøystes godkjend. Vedtak: "Møtebok frå vert godkjend." /14: Referatsaker og meldingar Behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

8 Vedtak: "Referatsakene vert tekne til vitande." /14: Revidert budsjett 2014 Behandling: Ass. rådmann orienterte kort om resultat og prognose etter 2. tertial, og samla prognose for Meir detaljar kjem når rapporten vert lagt fram til behandling. Rådmannen har og iverksett innkjøps- og tilsetjingsstopp ut året Carl G. Nesheim, FRP, gjorde slikt framlegg: "Osterøy heradstyre vedtek revidert driftsbudsjett for 2014 i samsvar med skjema 1A og med desse endringane på skjema 1B: Pkt. 1 "Stab/leiing vert endra frå kr som i budsjett vedteke til kr i revidert budsjett (- kr 1 594). Pkt. 2: "Oppvekst, undervisning og kultur vert ståande som i budsjett vedteke med kr Pkt. 3: Helse, omsorg og sosial vert ståande som i budsjett vedteke med kr Sum rammeområde vert uendra kr (som i rådmannens justerte budsjett). Rådmannen har fullmakt til å gjere naudsynte endringar i drift/teneste for å tilpasse drifta dei nye rammene. Formannskapet skal haldast orientert om kva endringar som vert sett i verk ved kvartalsvise korrekte rekneskapstal. AVRØYSTING Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 22 røyster (10AP,2KRF,3SP,1V,6H) Carl G. Nesheim sitt framlegg - 5 røyster (5FRP) Vedtak: Osterøy heradstyre vedtek revidert driftsbudsjett for 2014 i samsvar med skjema 1A og skjema 1B slik det går fram av saksutgreiinga. Budsjett vedteke ( sak 050/13 ) vert gjeldande med endringane i denne sak. Rådmannen har fullmakt til å gjere naudsynte endringar i drift/teneste for å tilpasse drifta dei nye rammene. Formannskapet skal haldast orientert om kva endringar som vert sett i verk

9 036/14: Forslag om oppheving av lokal forskrift om skjenke- og opningstider for serveringsstadene Behandling: Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for KRF og SP AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: «Forskrift fastsett med heimel i alkohollova 4-4 og serveringslova, 15, om skjenkeog opningstider i Osterøy kommune, vedteken i heradsstyret , vert oppheva med verknad frå kunngjerings-dato.» Andre saker Øyvind Litland, AP, gjorde slikt framlegg: «Rådmannen vert beden om å leggja fram ei sak om ei mindre reguleringsendring av arealdelen i kommuneplanen der bustadfelt på Kvisti, Øvre Mjelde og Bruvik vert teke inn.» Framlegget vart oversend til rådmannen utan realitetsbehandling Orienteringar Ordføraren referte m.a. kort frå møte styringsgruppa for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, møte om strategi for innfartsparkering, der Arna stasjon og Åsane terminal er viktige for reisande frå Osterøy og frå møte i Regionpakke Bergen Til å skriva under møteboka saman med ordføraren vart desse valde: Janne Sylta og Ingemar Tepstad. Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær

10 Kari Foseid Aakre Janne Sylta Ingemar Tepstad ordførar

11 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping 14/3716 Saknr Utval Type Dato 039/14 Heradsstyret PS Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Møteutskrift Osterøy kontr.utval Framlegg til vedtak: Referatsakene vert tekne til vitande. Saksopplysningar:

12 Osterøy kommune - kontrollutvalet KONTROLLUTVALET I OSTERØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møte: 1.oktober 2014 kl Stad: Formannskapsalen Tilstades: Ole Johannes Mjøs (leiar), John Tysse, og Janne Sylta Forfall: Thomas Kristiansen og Margrethe Riple Ådland, vara hadde fått innkalling Innkalla: Rådmann til sakene 20/14, 22/14 og 23/14 Frå revisjon: Revisjonssjef Reidar Bjørsvik Sekretær: Sekretariatsleiar Bent Gunnar Næss /14 Godkjenning av innkalling og saksliste Samrøystes vedtak: Innkalling og saksliste vart godkjent. 18/14 Godkjenning av møteutskrift frå sist møte Samrøystes vedtak: Møteutskrift frå vart godkjent. 19/14 Skriv og meldingar KOSTRA notat Kommunebarometeret notat Revisors beretning årsregnskapet Osterøy overformynderi 2012 Revisors beretning årsregnskapet Osterøy overformynderi fyrste halvår 2013 Revisjonsmelding bebuar og pasientrekneskap 2013 Samrøystes vedtak: Kontrollutvalet tok skriv og meldingar til etterretning. 20/14 Oppfølging av revisjonsrapport nr 10 kommunerekneskapen Sakstilfang: Revisjonsrapport nr 10 I revisjonsrapport nr 10 som gjeld årsrekneskapen for 2013 så har revisjonen peika på nokre punkt som administrasjon bør følgje opp. Tapsrisiko på kortsiktige krav Revisjonen skriv følgjande: Møteutskrift kontrollutvalet Osterøy kommune Side 1 av totalt 4

13 Osterøy kommune - kontrollutvalet Rådmann gjorde greie for status: Har endra oppfølging på faktura. Har vore bekymra for restansane, satte derfor av midlar på tap. Det som revisjonen tek opp er det satt i gong arbeid med og det vil bli fullført i løpet av dette året. Lønsforskot og avstemming Revisjonen peikar på følgjande: Lønsforskot og oppretting av lønskjøring bør vere på to forskjellige artar Det bør vere dobbel godkjenning av utbetalingar Det er ikkje noko eige reglement for lønsforskot det bør innførast Rådmann gav følgjande orientering: Det er ein type «forskottering» som går på refusjon av dokumenterte reiseutgifter. Det vil fortsette som før. Har hatt ei stor gruppe som ikkje det er innmeldt ordentlige lønnsdata for, dei har fått «forskottering» på lønn. Dette er det tatt tak i ved at ein nå nyttar eit system i lønnssystemet som skal sikre at ein får data tidlegare på plass og da vil behovet for forskottering bli redusert. Den tredje gruppa er dei som har søkt/bedt om forskott av ulike årsaker. Det er blitt skjerpa inn slik at det skal vere vanskelegare å få innvilga. Personalhandboka gir visse retningslinjer. Alle forskott skal ha ein godkjenning frå sin overordna. Det skal no avstemmast fortløpande slik at det som revisjonen tek opp skal vere ivareteke. Det er ei målsetting om å redusere bruken av forskott. I den nye bankavtalen går det fram at alle utbetalingar skal ha ein dobbel godkjenning. Avstemming av likvidar Revisjonen peikar på følgjande: Har nokre mindre uforklarte avvik ved avstemming av likvidar som ikkje skal vere der Bankkontoar utanom rekneskapen vart første gong tatt opp i 2010 gir risiko for misleghald Møteutskrift kontrollutvalet Osterøy kommune Side 2 av totalt 4

14 Osterøy kommune - kontrollutvalet Rådmann gav følgjande svar: Avstemming er eit område som kommunen har mått forbetre seg på alle område. Avstemming skjer no fortløpande gjennom året. Det skal ikkje vere uforklarte avvik på likvidar. Bankkontoar utanom rekneskapen. Det har vore ulike kontoar som er oppretta i kommunen sitt organisasjonsnr som følgje av gåver eller innbetaling. Det har vore ei utfordring å få aksept for at desse må inn i kommunerekneskapen. Det vil bli sett på dette i samband med ny bankavtale og årsavslutning. Ferdigstilling av årsrekneskap Det er laga til eit årshjul. Vil også sjå på rapporteringa til KOSTRA for å få det meir presist. Har som målsetting å levere årsrekneskapen ein månad tidlegare. Det vert innført kvartalsvis rapportering til heradsstyret. Fortløpande avstemming bør føre til at arbeidet med årsrekneskapen går enklare. Samrøystes vedtak: Kontrollutvalet tok orienteringa til etterretning. Kontrollutvalet ser det som viktig at arbeidet med å følgje opp revisjonsrapport nr 10 held fram og at bannkontoar som tilhøyrer kommunen skal inn i kommunerekneskapen. 21/14 Forvaltningsrevisjon vedlikehald av kommunale bygg revisjonen gir ein status for prosjektet Revisjonen gjorde greie for status til prosjektet: Rapporten er snart fullført Orienterte om kva som er gjort og metode Ventar på nokon svar frå kommunen før ein kan ferdigstille rapporten Samrøystes vedtak: Kontrollutvalet tok orienteringa til etterretning. 22/14 Orientering om tenesteområdet helse og omsorg Rådmann bad om at denne saka vert utsatt til neste møte. Samrøystes vedtak: Kontrollutvalet utsett saka til neste møte. 23/14 Orientering om byggjesaksområdet Rådmann orienterte om byggjesaksområdet : Byggesak er no organisert rett under rådmann Restanselista går ned Møteutskrift kontrollutvalet Osterøy kommune Side 3 av totalt 4

15

16 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Magne Verpelstad FE /1671 Saknr Utval Type Dato 073/14 Formannskapet PS /14 Heradsstyret PS tertialrapport 2014 Rapportering pr Vedlegg: Osterøy kommune gjeldsrapport Framlegg til vedtak: Rapporten pr vert teken til vitande. Saksopplysningar: Bakgrunn Rådmannen legg fram rapport om økonomistoda for Osterøy kommune basert på rekneskapen for dei åtte fyrste månadane i Det vert vist til 1. tertialrapport for 2014, der rådmannen peika på store vanskar med budsjettbalansen. Samla avvik for 2014 vart då stipulert til kr 2 millionar. Det vert òg vist til sak om revidert budsjett for 2014, som vart handsama i heradsstyret Den samla prognosen for 2014 i denne rapporten syner eit negativt avvik på kr 1,5 millionar i høve til revidert budsjett. Økonomistoda er framleis vanskeleg i høve til det som tidlegare har vore rapportert angåande svak utvikling i skatteinngangen i landet, med negative konsekvensar for rammetilskotet, samt stram og vanskeleg stoda for dei 2 største sektorane Helse, omsorg og sosial og Oppvekst, undervisning og kultur. Sektorane slit med budsjettbalansen, dette vil òg gje utfordringar i samband med salderinga av budsjettet for På den positive sida vert det no lagt til grunn at kommunen får ei større innsparing på lønsreserven, kan redusere avdragsbetalinga i høve til utrekning av minimumsavdrag òg kan inntektsføre høgare premieavviksinntekt i tråd med oppdaterte tal og pensjonskostnadsutrekningar frå pensjonsselskapa. Det er òg innført innkjøps- og tilsetjingsstopp i kommunen.

17 Med dei endringane ein no ser, og med dei tiltaka som er iverksett, har ein von om at kommunen kan klare eit samla rekneskapsmessig resultat nær balanse i høve til revidert budsjett. Hovudtal avvik: mill. kr For sektorane inkl sjølvkost er det ein prognose på eit samla avvik på 5,0 Sjølvkostområdet er venta å gje negativt avvik 0,7 Premieavvik for pensjon er vurdert til å gje auka inntekt -3,7 Skatt og rammetilskot er vurdert til å gje redusert inntekt 0,5 Minimumsavdrag er rekna til å gje innsparing -0,5 Innsparing Unytta del av lønsreserven -0,5 Netto negativt avvik prognose ,5 Vurdering Sjølv om prognosen på samla avvik no er rekna til kr 1,5 millionar, er det viktig å vere merksam på at det er store avvik på dei største tenesteområda, der det er størst press på tenester og størst utfordringar i høve tenesteytinga og budsjettbalansen. Mykje av inndekninga av avvik er knytt til inntekt/innsparing som ikkje gjev varige effektar. Premieavvik skal dekkast inn att over dei neste 7 åra, og innsparing på lønsreserven gjeld kun for dette året. Såleis er det stadig store utfordringar, men det er likevel realistisk å klare å dekke inn det meste av det oppsamla underskotet i Rådmannen er spent på verknaden av innkjøps- og stillingsstoppen og vonar at endeleg resultat vert nærmare null enn meldt prognose. Sjå sektorvise kommentarar under med meir informasjon om økonomi, tenesteyting og utfordringar. Budsjettområdet: Rådmannen og stabsseksjonar Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Justert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av Årsprognose avvik årsbudsj Rådmannen og stabsseksjonar ,4 % 0 Budsjettkontroll pr 30.4:

18 Budsjetteining Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av Årsprognose avvik årsbudsj Rådmannen og stabsseksjonar ,8 % 0 Kommentarar og vurdering: Sektoren driv i hovusak i tråd med budsjett, samla sett. Mindreinntekt og meirkostnad på einskildområde vert i stor grad dekka inn av meirinntekt og mindrekostnad andre plassar. Innsparing skuldast i hovudsak at ein lar vakante stillingar stå tomme, kjøper lite konsulenttenester (plan) og ikkje tar inn vikarar ved fråvær. Meirkostnad skuldast i hovudsak store behov/kostnadar på IKTområdet, auka kostnad til forsikring og reinhald, samt ulike felleskostnader. Ein legg til grunn at den stramme praksisen som har vore gjennomført knytt til bruk av konsulentar og vikarbruk så langt i året, samt innføringa av innkjøps- og stillingsstopp, skal gje positiv effekt. Det vert såleis lagt til grunn ein prognose på kroner 0 i avvik ved årsslutt. Løn og personal - meirkostnad knytt til forsikring Service, dokument og informasjon - mindrekostnad knytt til løn Politisk - mindreforbruk Reinhald - meirforbruk Økonomikontoret - meirforbruk Plan meirinntekt gebyr/betaling for planar Rådmannen Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Ein arbeider målretta for å gjennomføre pålagte innsparingar, har ei nøktern tilnærming til innkjøp og vikarbruk. Sjukefråver 6,0 % Status politiske vedtak : Dokument- og servicesenteret Arkiv - Alt eldre arkiv ferdig pakka og sendt i løpet av 2015 Heimesida - Samarbeid med 8 andre Nordhordlandskommunar om nye heimesider.

19 Posthenting Planlegg ny løysing Plan Økonomi Områdeplan Valestrand - Fyrste gongshandsaming Utsett høyringsfrist Reguleringsplan Vesetgjelet - Fyrstegongshandsaming haust 2014 Venter på planforslag frå konsulent Kommuneplan, samfunnsdel - Planprogram førebuast Områderegulering Lonevåg - Grunnlagsdata samlast inn Kommuneplanen sin arealdel, mindre justering ikkje påbegynt Kommuneplan oppvekst Arbeider med planprogram Funksjonell strandsone Planprogram ferdig haust 2014 Områderegulering Haus Ikkje påbegynt Områderegulering Åsheim Ikkje påbegynt Sakshandsaming og rettleiing, private planar pågår kontinuerleg Teknisk forvaltning Plan for skogsbilvegar - pågår Implementere byggsøk - ferdig Utarbeide felles standardtekstar for byggesaksområdet (BING) - pågår Strategiplan for SMIL-midlar pågår Politisk Oppfølging av saker/tidsfristar på alle nivå Fortløpande prioritert Kvalitet i sakshandsaming/dokument/rutinar Fortløpande prioritert Oppfølging av saker/tidsfristar på alle nivå - Opplæring i sakhandsaming i websak Gjennomført Løn og personal Prioritere HMT og rådgjeving i personalsaker - kontinuerleg Implementere KF-kvalitet (HMT system) - pågår Kvalitet og effektivisering forhandlinsmodul på plass. Arbeid med elektronisk personalmelding pågår Utvikle rapporteringsrutinar for økonomirapporteringa i organisasjonen - pågår Ta ut kvalitets- og effektivitetsfordelar i oppgradert økonomisystem Prosess med innføring av elektronisk handel pågår (Visma ehandel). Visma ebudsjett er teke i bruk i budsjetteringsprosessen. Reinhald Omorganisering, justeringar reinhald - pågår Kompetanseutvikling reinhald 2 reinhaldarar tar fagbrev Trafikksikringsplan - Oppstart Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - Oppstart

20 budsjettområdet: Oppvekst, undervisning og kultur Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Oppvekst, undervisning og kultur Justert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsj Årsprognose avvik ,8 % Budsjettkontroll pr 30.4: Budsjetteining Oppvekst, undervisning og kultur Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsj Årsprognose avvik ,2 % Kommentarar og vurdering: Prognose på samla avvik for 2014, baserer seg på vurdering av heile driftssituasjonen og tilhøva med auka tal på barnehageborn, utgift knytt til spesialundervisning i privatskular og utfordringar innan grunnskulen. Redusert rammeløyving i revidert budsjett har ytterlegare stramma situasjonen for sektoren. Tiltak iverksett i sektoren og innkjøps- og stillingsstopp skal bidra til å redusere det samla avviket. Barnehage Den ordinære kommunale barnehagedrifta har så langt hatt ei drift i samsvar med vedteke budsjett for 2014 men tenesta får likevel avvik. Det er vesentleg to faktorar som påverkar budsjettet negativt: A. Ved søknadsfristen 1.mars var det 140 barn som søkte om plass i kommunale og

21 private barnehagar. 130 av desse borna var born med rett til plass. Det var 84 born/ skulestartarar frå august Frå 1.august har vi ved Hauge, Valestrand, Haus og Mjøsdalen barnehagar oppretta til saman 19 nye småbarnsplassar. Det betyr ei auke i bemanning på 2.6 stillingar ut over det som er budsjettert, samt kostnader til innkjøp av naudsynt utstyr og inventar for å ta imot dei nye borna. Samstundes har vi redusert styrka bemanning som eit tiltak for å redusere overskridinga. Frå august 2014 er det 419 born i kommunale og private barnehagar. B. For våren 2014 er det ein auke i talet på born busett i Osterøy kommune som har barnehageplass i private barnehagar i Bergen kommune. Her krev Bergen kommune eit tilskot pr born sjølv om desse borna kunne fått plass i våre kommunale barnehagar. Dette er meirkostnader som er svært vanskeleg å budsjettere og halde oversikt over. Ein del av desse borna byrjar i skulen august 2014, men det vil likevel bli eit avvik. Refusjonsplikta er heimla i pgf. 11 i forskrift om likeverdig behandling. Ved utgangen av 2.tertial ser det ut til at barnehagedrifta vil få eit meirforbruk på kr 1 million ved utløpet av året. Dette meirforbruket skriv seg frå kr i auka refusjonsutgift til Bergen kommune (born frå Osterøy i private barnehagar i Bergen), og kr i auka tilskot til private barnehagar i Osterøy. Barnehage status fokusområde: Nye barnehageplassar ved Hauge, Valestrand, Haus og Mjøsdalen barnehagar for å imøtekomme rett til barnehageplass. 19 nye småbarnsplassar Tidleg innsats med målretta tiltak Under arbeid Barnehagen som kulturformidlar Under arbeid Pedagogisk leiing Årsplan for barnehagane ferdigstilt frå august. Grunnskule I fordeling av budsjettet har ein lagt til grunn ytterlegare innsparing for skulane samla med kr pr. mnd. Skulane har vanskar med å klare innsparinga. I økonomiplanen og budsjettet for 2014 vart det lagt til grunn ein elevnedgang på 15 elevar frå hausten Hittil i skuleåret viser tilflytting av nye elevar at elevmassen ikkje har vorte redusert, det ser ut som elevtalet snarare vil auka framover. Forbruket pr. august syner eit negativt avvik på kr Ved skulestart hausten 2014 har vi fått ein ny auke med minoritetsspråklege elevar som ikkje kan norsk. Dei fleste av desse kom til Norge sumaren 2014 og har såleis lite kunnskap om

22 nærmiljøet og skulen. Desse elevane har rett til særskild språkopplæring. Ei anna sak som kan påverke rekneskapen i negativ lei, er eit vedtak av Fylkesmannen der Osterøy kommune ser ut til å verta pålagt å bruka meir ressursar til spesialundervisning (private skular) enn budsjettert. Ei ekstrarekning for haustesemesteret 2013 er alt belasta 2014-rekneskapen med kr ,-. I tillegg kan ytterlegare etterbetaling for skuleåret 2013/14 dukke opp. Denne saka er p.t ikkje endeleg avklart. Samla udekka sum kan verta nærare kr Status pr 2. tertial er at grunnskule og SFO, på grunn av betydelege innstrammingar frå hausten 2014 (4,5 årsverk), kan klare balanse i beste fall - ved slutten av året. Grunnskule status Mål 2014: Utbygging av Lonevåg skule byggjestart september 2014 Plan for utbygging av Hauge/Valestrand - Planarbeid ikkje starta Utviklingssamtalar med kommunale grunnskular, vaksenopplæring og kulturskule Gjennomført Leiaropplæring, leiarskap i pedagogisk verksemd gjennomført 2 av 5 dagar Visma Flyt Administrativt verktøy Ikkje teke i bruk Auka administrasjonsressursen til skulane ikkje gjennomført Utarbeide ny kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen Gjennomført Kulturskule Prognosane viser balanse så langt. Status i høve mål 2014: Vidareutvikla nye fagområde. Vår satsing på teater/dans har vorte veldig populært og denne hausten er det 94 elevar på desse faga. Ein auke på 44 elevar. Elevtalet på individuelle plassar har gått ned med 20 elevar. Me har fått ei ekstra gruppe på media. Samarbeid med grunnskule/lag. I samband med musikaloppsetninga denne sesongen vil me samarbeide med grunnskulen om eit kunstprosjekt der elevane på eit klassesteg får vera med å laga scenografien. Kompetanseutvikling i personalet. Ikkje eksterne krefter på grunn av økonomiske prioriteringar. Me prioriterar denne sesongen kompetanseheving innanfor media og digitale musikkverktøy. Osterøy vaksenopplæring

23 Pr utgangen av august viser rekneskapen at Osterøy vaksenopplæring er i balanse. OVO har siste året rasjonalisert talet på stillingar i takt med mindre inntektsgrunnlag. Prognosen er at dette ser ut til å halde seg ut året. Status mål 2014: Tydelegare og meir definert undervisning i fag og grunnleggjande ferdigheiter under arbeid Tilbod om fleire timar i Norsk for framandspråkelege vaksne under arbeid Tilbod om fleire timar i Norsk for framandspråkelege vaksne under arbeid Større bruk av kartleggingsverktøy for å betre måloppnåing i undervisninga under arbeid Kompetanseutvikling for lærarar under arbeid Osterøy bibliotek Rekneskapen pr viser mindreutgift, men refusjonsinntekt frå fylkeskommunen vert halvert første halvår, grunna manglande tilbod til den vidaregåande skulen, sidan ein ikkje har tilsett bibliotekar. Her vert altså ei stor justering av inntektssida. Bibliotekbussen er noko forseinka. Utgiftene vert høgare når bibliotekbusstilbodet startar opp. Elles er ein i rute. Status mål 2014: - Auke lesestimulering i barneskulen - i rute - Formidling, innkjøp og utlån av e-bøker - i rute - Ny bibliotekplan - er bestemt utsatt til neste år - Kvalitativt betre og utvida tilbod i den nye bibliotekbussen - i rute Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Familiens hus Pr har Familiens hus eit lite mindreforbruk i forhold til budsjettet, også prognosen for året syner mindreforbruk.

24 Barnevernet: PPT: Fleire born er plassert i forhold til budsjett. Eigendel på kjøp av plass i institusjon har auka med kr i år utan budsjettjusteringar Bufetat sine hjelpetiltak vert lagt ned i større grad og kommunane må etablera eigne hjelpetiltak. Dette vil utfordre budsjetta våre. Rekneskapen viser balanse. Tverrfagleg teneste: Regnskapen viser balanse. Innsparingar i tiltak i familien og tverfagleg teneste kompenserer for auken i tiltak i familien. Familiens hus status Mål 2014: Kvalitetssikre tiltak. - Barnevernstenesta jobber målretta for å kvalitetssikre arbeidet både i forhold til undersøkingar, tiltakssakar og oppfølging av fosterheimar. Auka brukarmedverknad for barn er òg eit viktig fokusområde. Tiltak/fokusområde frå Status 1. tertial 2014 Status 2. tertial 2014 kommunedelplanar/temaplanar Undersøking innan frist* 94% 80% Barnesamtalar i alle sakar** 100% Tala ikkje klare Oppfølging av fosterheimar*** Ikkje tal 87% Tiltaksplanar i bv sakar 92% Ventetid på utredning PPT 4-8 mnd 8 mnd Foreldrerettleiingskurs 1 0 Systematisk, førebyggande prosjekt 1 2 *Undersøkingar konkludert innan 3 mnd frist eller konkludert utvida grunna sakens karakter og godkjent av Fylkesmannen **Der det er ein fagleg grunngjeving for ikkje å snakke med barnet, reknast det ikkje som eit avvik. *** rapporterast halvårleg. Helsestasjon:

25 Rekneskapen viser at ein er i rute. Helsestasjonen status Mål 2014: Fødselsførebuande kurs til førstegongsfødande i rute Heimebesøk til alle nyfødde innan 14 dager i rute Gjennomføring av konsultasjoner i tråd med retningslinjer og innan fastsette tidsrammer i rute Samarbeidsavtale og faste møter med fastlegane- jobber med å finne tidspunkt som passer for legane. Samarbeidsavtaler og faste møter med psykiatritenesta, barnevern og PPT - i rute Zippy rettleiing for lærarane- har gjennomført ein gong ICDP-rettleiing for foreldre ikkje fått gjennomført Vaksinering -i rute Psykologisk førstehjelp, undervisning - gjennomført Oppsummert Oppvekst, undervisning og kultur: Samla sett vil sektoren få eit meirforbruk ved årsslutt. Sektoren har fått auka utgift som følgje av at det historisk store barnehageopptaket. Og elevtalet i grunnskulen har ikkje minka slik det vart lagt til grunn i budsjettprosessen. Høgare barnetal i barnehagane og høgare elevtal enn det som er lagt til grunn i budsjettet, burde ideelt sett ha ført til positiv revidering av budsjettet. Der sektoren då ville fått auke i budsjetta for å møta veksten i tilbod og aktivitet. I staden for dette er rammeløyvinga redusert, og ein får såleis ei enno strammare drift for sektoren. Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Det er uvisse knytt til kva ein klarer å dekke inn resten av året. Det er gjort tiltak for innsparing i sektoren. I tillegg kjem innføringa av generell innkjøps- og stillingsstopp. Drifta innan grunnskule og SFO har vorte tilpassa ved ny tildeling av ressursar til skulane for det nye skuleåret. Innsparinga for skulane og SFO sin del vart til hausten om lag 0,8 millionar kronar (4,5 årsverk). Dette er med på å få skuledrifta i balanse, sjølv om elevtalet ikkje går ned slik det var stipulert ved budsjetthandsaminga for Situasjonen i barnehagane er òg vanskeleg. Utvida drift på grunn av lovpålagte oppgåver vil føre til meirforbruk. Ein prøver òg å flytte midlar internt i sektoren for å styrke barnehagane og skulane. Både styrarar og rektorar brukar mykje av si tid til å vera vikar. Dette er ein situasjon ein ikkje kan leva med over tid.

26 Vakansar er eit av fleire tiltak som sektoren har sett i verk. Stram bruk av driftsmidlar er eit anna virkemiddel. Situasjonen er vanskeleg i sektoren med knappe budsjett og utfordrande oppgåver. Budsjettområdet: Helse, omsorg og sosial Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Justert Vedteke Rekneskap Forbruk i % av Årsprognose budsjett budsjett pr årsbudsj avvik Helse, omsorg og sosial ,6 % Budsjettkontroll pr 30.4: Budsjetteining Vedteke Rekneskap Forbruk i % av Årsprognose budsjett pr årsbudsj avvik Helse, omsorg og sosial ,8 % 0 Kommentarar og vurdering: Pr. 12. sept har sektoren eit meirforbruk på drøye kr 3 millionar. Ein legg til grunn at dette skal reduserast noko pga uteståande inntekt og effekt av innsparingstiltak. Det vil òg verte redusert utgift til pensjonspremie i 2014 til sjukepleiarordninga i KLP. Høg tilbakeført avkastning dekker delar av premien, og reduserer det rekneskapsmessige meirforbruket. Ein reknar med at kostnad til medfinansiering vil akkumulere. Sett i høve til overforbruket så langt i år og erfaringstal, vil dette truleg enda kring kr Det er òg eit overforbruk i Psykisk helse, som ser ut til å enda på kr ved årsslutt. Vidare har vi fått nye brukarar i Bu- og avlastningstenesta som ikkje var kjent ved budsjetteringsprosessen, desse vil truleg medføre eit overforbruk på kr 1,5 millionar. I og med at ein ikkje har heilårseffekt av desse, vil ein ikkje få refusjon frå staten frå ordninga med særleg ressurskrevjande brukarar. Helse: Legetenesta har så langt eit meirforbruk på om lag kr Årsaka til dette er at fleire av legane ikkje har ført limelister for lokal legevakt i Desse arbeidstimane er derimot vorte ført i Det er difor ikkje grunn til å tru at avviket vil akkumulera. Vidare har omlegging av datasystem gjort at det har vore naudsynt å kjøpe nyte PC-ar og medisinsk materiale som er knytt opp mot IKT. Ergo- og fysioterapitenesta driv i balanse så langt i år.

27 Omsorg: Osterøytunet har eit overforbruk på om lag kr så langt i år, men ein venter at dette sparast inn, og at institusjonen går i balanse ved årsslutt. Kjøkkenet har slutta å selje tenester til privat aktør, og har pålegg om å kutte i stillingsheimlar. Ein er godt i gang med dette, og reknar med å vere i hamn i løpet av hausten. Rekneskapen syner eit positivt avvik på om lag kr så langt i år. Heimetenesta har eit underforbruk på om lag kr så langt i år. Vi veit at vi vil få nye brukarar utover hausten som vil krevje ressursar, noko som vil kunne føre til at underforbruket går i retning overforbruk. Brukarstyrt personleg assistent, omsorgsløn og støttekontaktar ligg an til eit underforbruk på om lag kr Samhandling Når det gjeld kostnadar til medfinansiering i spesialisthelsetenesta, ser det ut til at innbyggjarar frå Osterøy kommune nytter somatisk sjukehus i større grad enn stipulert, og kva kommunen betaler inn til helseføretaket kvar månad. I løpet av dei fyrste åtte månadane i år har innbyggjarane nytta sjukehus for kr meir enn innbetalt. Det er spesielt i mars, april og mai kostnadane har vore høge. Tar ein utgangspunkt i bruken så langt i år, og erfaringstal frå 2013, kan det sjå ut til at ein ender på eit overforbruk på om lag kr ved årsslutt. Når det gjeld kostnadar i høve utskrivingsklare pasientar, har det vore nokre tilfelle med uklar kommunikasjon med spesialisthelsetenesta i samband med omlegging frå telefonisk til elektronisk dialog. Dette har ført til unødige kostnadar for kommunen (om lag kr ), men ein venter at auka erfaring frå begge partar vil gjere at ein unngår dette framover. Bu- og avlastningstenesta har eit overforbruk på om lag kr så langt i år. Tenesta har fått fleire brukarar i løpet av året, og har difor måtte oppretta eit nytt, midlertidig bufellesskap. Kostnaden for inneverande år er stipulert til kr Ein venter å få refundert noko av kostnadane kring desse brukarane frå to andre kommunar. Dette vil vere med på å redusere overforbruket vesentleg. Store delar av kostnadsbruken i einingane må sjåast opp mot refusjon av kostnadar knytt til særleg ressurskrevjande brukarar. Ein har sett i verk interne granskingar for å redusere kostnadsbruken. Psykisk helse og rus har eit meirforbruk på om lag kr på den kommunale drifta så langt. I Statsbudsjettet vart det bestemt at Spesialisthelsetenesta skal betale kostnader kring utlevering av LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Kommunen er i dialog med spesialisthelsetenesta kring løysning/kostnadsoverføring, og ein venter at Spesialisthelsetenesta vil dekke inn dette avviket. Vidare har vi etter søknad fått tildelt midlar frå Helsedirektoratet til kommunepsykolog innan psykisk helse og rus, vi har no tilsett ein psykolog som vil starte i januar Osterøy kommune kjøper tenester frå annan kommune i eit interkommunalt samarbeid. Det er budsjettert med ei innsparing på kr 1 million ved å avslutte deler av tenestekjøp. Det var ikkje mogleg å sette dette i verk frå januar av pasientomsyn, men det er no gjennomført. Dette medfører eit overforbruk med årseffekt på kr Ein har fokus på å minimere overforbruket, men i verste fall

28 kan overforbruket verte ståande ved årsslutt. Sosial har vorte drifta godt, med vesentleg underforbruk i heile år. Det har difor vore gjort budsjettjusteringar undervegs, og eininga er i balanse. Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Ein arbeider målretta for å gjennomføre pålagte nedtrekk, har ei nøktern tilnærming til innkjøp og vikarbruk. Vidare vurderer ein fortløpande om ytterligare tiltak må gjerast. Årsverk 192,48 ÅV Sjukefråvær 7,9 % Status politiske vedtak : Ein er i gang med Elektronisk meldingsutveksling. Innføring av Multidose vart utsett til 2014 på grunn av usemje i høve til anbodsprosess i Bergensavtalen. Forholdet er no avklart, og ein har starta arbeidet opp mot Apotek1. Både Osterøytunet, Heimetenesta, Bu- og avlastningstenesta og Psykisk helse og rus tek i bruk Multidose i haust. Prosjekt innan palliasjon (omsorg ved livets slutt) vart etablert i 2013, prosjektet held fram ut Ein ser gode resultat av arbeidet, og vi er invitert til å presentere prosjektet under Trondheimskonferansen i haust. Ein har starta planarbeidet med å byggje nye bustadar til menneske med utviklingshemming. Det er imidlertid enno uklart kvar dei nye bustadane skal byggjast. Det hastar å få ei avklaring på dette, då presset er stort med tanke på alle som har behov for bustad. Strategisk kompetanseplan for Helse, omsorg og sosial er ferdigstilt og vil bli sendt fram til orientering for politikarane i haust/vinter. Temaplan for Psykiatri skal rullerast i 2014, ferdigstillast i haust/vinter og vil bli sendt fram som orientering for politikarane. Temaplan for Demens er under utarbeiding, ferdigstillast i haust/vinter og vil bli sendt fram som orientering for politikarane. I Helse- og omsorgsplanen vart det vedteke at ein skal evaluere leiarstruktur og drift ved Osterøytunet. Denne prosessen er godt i gang, og ein reknar med å ha ny struktur på plass i byrjinga av Driftsanalyse vil halde fram i Det er sett av kr til å vurdere fysisk endring av bygningsmassen på Osterøytunet. Dette arbeidet er ikkje komme i gang, ein vil utsetje dette til ny struktur er på plass. Brukarundersøkinga i Bu og Avlastingstenesta er gjennomført. Resultata frå undersøkinga er gode, spesielt i høve til trivsel og brukarmedverknad

29 Bu og avlastingstenesta vil i 2015 opprette eit prosjekt for å greie ut alternative løysingar til sjølv å drifte dagtilbodet for personar med utviklingshemming budsjettområdet: Miljø og teknikk Budsjettkontroll pr 31.8: Tal i tusen kroner Budsjetteining Justert Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett budsjett pr av årsbudsj avvik Miljø og teknikk ,4 % 400 Budsjettkontroll pr 30.4: Budsjetteining Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett pr av årsbudsj avvik Miljø og teknikk ,3 % 0 Kommentarar og vurdering: Teknisk drift: Lågare kostnad til vintervedlikehald. Husleige og straum i ballanse. Lønskostnader i balanse. Meirforbruk til generelt vedlikehald. Det er store utfordringar til vedlikehald av bygg og kommunale vegar. Brann og redning: Ny avtale med Bergen brannvesen frå medfører negative avvik i forhold til budsjett. Spesielt overgangfasen krev ekstra personalresurssar. Ligg an til eit negativt avvik på om lag kr Samla for Miljø og teknikk legg ein til grunn å kunne klare eit mindreforbruk på kr I stor grad som følgje av innkjøpsstoppen.

30 Status politiske vedtak : 1. Planlegge brannstasjon og samlokalisering teknisk utedrift. Pågår. 2. Lage vedlikehaldsplan for kommunale bygg og vegar. Arbeid pågår. 3. Adresseprosjekt er i hovudsak i rute. 4. Innløysing av festekontrakter/grunn. Drøftingar pågår 5. Vatn og avlaupsanlegg Haus - Mjeldalen. Arbeid i marka pågår. 6. Tysse vassverk og avlaup til Østre Kleppe. Er skrive kontrakt med entreprenør, vert oppstart hausten Vatn og avlaupsanlegg Mjeldalen - Espevoll. Prosjektering starter haust Utviding av Hamre og Gjerstad gravplass. Har vore på anbud. Reknar med oppstart haust Opprusting av kommunal veg til Svenheim, ferdig haust Utviding Lonevåg skule. Er skrive kontrakt. Byggjestart hausten Enøk- veglys, symjebasseng. Forseinka. 12. Utbetring Kringastemma. Søknad om senking av vasstand ligg til handsaming hjå NVE. 13. Planlegging av nytt bufelleskap. Forseinka. Teknisk drift - sjølvkost Budsjettkontroll pr 31.8: Tenesteeining Justert Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett budsjett pr av årsbudsj i kr - avvik Teknisk drift sjølvkost ,8 % 600 Budsjettkontroll pr 30.4: Tenesteeining Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett pr av årsbudsj i kr - avvik Teknisk drift sjølvkost ,7 % 0 Kommentarar og vurdering: Fortsatt låg rente samanlikna med budsjett. Kalkylerenta for sjølvkost er låg. Det fører til at rentekostnaden som skal belastast sjølvkostrekneskapen vert låg. Utrekning og analyse tyder på mindreinntekt på sjølvkost i 2014 på om lag kr 0,6 millionar. Eventuell overgang til ny sjølvkostutrekning kan gje andre summer på administrative påslag og rente/avskrivingar.

31 budsjettområdet: Sentrale postar Budsjettkontroll pr 31.8: (tal i 1000 kr) Justert budsjett Vedteke Rekneskap Forbruk i % Årsprognose budsjett pr av årsbudsj i kr - avvik Skjema 1A ,4 % 0 Skjema 1B ,1 % Skjema 1A: Skatt og rammetilskot: Mindreinntekt kr 0,5 mill. Skatt og rammetilskot vart justert i revidert budsjett for 2014, HS-sak 035/14, Skatteinngangen i landet er framleis dårleg. Nye prognosar frå staten vert lagt fram i samband med framlegg til statsbudsjett, Det er framleis stor usikkerhet her. Siste tal for landet syner at skatteinngangen for januar til august ligg 2,2 % over same periode i I Revidert nasjonalbudsjett for 2014 vart skatteveksten for året justert til 3,0 %. Fyrst når endeleg likningsoppgjer ligg føre i oktober, samt korrigeringar av fordeling mellom skattekreditorane (Stat, kommune og fylke), kan ein sjå korleis endeleg skatteinngang vil verte. På bakgrunn av usikkerhet, vert prognosen justert noko ned i denne rapporten. Eigedomsskatt Ventar ikkje avvik i høve til justert budsjett. Andre direkte eller indirekte skattar I denne posten inngår naturressursskatt og konsesjonsavgift. Venter ikkje avvik i høve til justert budsjett. Finans mindreutgift kr 0,5 millionar. Rente-/finansinntekt ventar inntekt i tråd med justert budsjett.

32 Renteutgift vart nedjustert i revidert budsjett. Ventar ikkje avvik. Avdrag Oppdatert minimumsavdragsutrekning er gjennomført. På bakgrunn av denne utrekninga, kan ein legge til grunn at kommunen kan redusere avdragsbetalinga med kr Underskotsdekning Underskotsdekninga vart oppjustert til kr 11,3 millionar i sak om revidert budsjett for Det utgjer heile det oppsamla underskotet. Målsetjinga er å klare å dekke inn dette i rekneskapen for Evt samla negativt avvik mellom rekneskap og budsjett for året 2014, vil redusere underskotsdekninga. Underskotsdekning som evt ikkje vert dekka i 2014 må dekkast neste år. Skjema 1B: Kyrkjeleg fellesråd Samla budsjett for kyrkjeleg fellesråd er kr 4,7 millionar totalt med tilskot og tenesteyting. Det er ikkje venta avvik. Mva-kompensasjon Samla budsjett for mva-kompensasjonsinntekt er kr 10,8 millionar. Ein ligg noko over periodisert inntektsbudsjett så langt i år. Med tanke på innføringa av innkjøpsstopp vert det ikkje lagt til grunn at det vil verte meirinntekt på denne posten pr Premieavvik pensjon Kommunen har i september motteke oppdaterte premieprognosar og pensjonskostnadsutrekningar for På bakgrunn av grunnlaget i rekneskapen, utrekningar og prognosar frå KLP og SPK, legg ein til grunn at det kan inntektsførast kr 3,7 millionar meir enn budsjettert premieavvik for Dette betrar rekneskapsresultatet tilsvarande. Det er verdt å merke at inntektsført premieavvik skal utgiftsførast over dei neste 7 åra, og dermed gjev auka kostnad i åra som kjem. Konsulent/tapsavsetjing/diverse På sentrale postar vert det òg budsjettert og ført kostnader knytt til konsulent/rådgjeving angåande pensjon, finans, forsikring og liknande, i tillegg tapsavsetjing, og andre mindre fellespostar. Det vert lagt til grunn at det er behov for å setje av midlar til usikre fordringar/tap. Sjå eiga sak med framlegg til budsjettjustering, der det vert tilrådd ei avsetjing på kr for Det vert lagt til grunn at dette kan dekkast med inntekt frå sal av konsesjonskraft. Sal av konsesjonskraft er ved ein feil ikkje vorte lagt inn i det samla budsjettet for sentrale postar.

33 Det vert vidare lagt til grunn at det vil vere hensiktsmessig å flytte rekneskapsføring og budsjettering av konsulent/rådgjeving knytt til forsikring, pensjon og finans m.m. frå Sentrale postar til sektoren Rådmannen/stabsseksjonar. Såleis vert både rekneskap/utgift og løyving flytta frå Sentrale postar i skjema 1B til linja Stab/leiing i skjema 1B. Budsjettposten som vert tilrådd flytta utgjer kr Sjå eiga sak om budsjettjustering. Rekneskapsoversyn pr 2. tertial: Økonomisk oversikt drift og Rekneskapsskjema 1A og 1B pr 2. tertial Periode 1-8 Heilår Periode 1-8 Heilår Økonomisk oversikt - drift Regnskap Just budsj Just budsj Reknesk Reknesk Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj som inngår i tj.prod Kjøp tjenester som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Periode 1-8 Heilår Heilår Periode 1-8 Heilår Regnskapsskjema 1A - drift Reknesk Just budsj Oppr.budsjett Reknesk Reknesk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom

34 Andre direkte eller ind. skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument Renteutg.,provisjoner og fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidl. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra 1B) Regnskapsm. mer/mindreforbruk Skjema 1B: Rådmannen og stabsseksj Felles IKT Oppv, undervisn og kultur Helse, omsorg og sosial Miljø og teknikk Sjølvkost Sentrale postar Lønsreserve Flyktningetilskot (netto) Konklusjon Rådmannen har i denne rapporten synleggjort ein krevjande økonomisk situasjon innan den ordinære drifta. Mykje av avvika kan dekkast gjennom inntektsføring av premieavvik, samt andre postar som ikkje varig kan bidra til betra budsjettbalanse. Ein har såleis utfordringar som må handterast vidare i budsjettarbeidet for For å oppnå best mogleg resultat for 2014, og klare mest mogleg underskotsdekning, er det innført innkjøps- og stillingsstopp. Det er likevel fleire store usikre faktorar, og risiko for negativt avvik i høve til det reviderte budsjettet. Situasjonen vert fylgt tett opp resten av året, med mål om minst mogleg negativt avvik ved årsslutt. Sjå òg vedlagte rapport ang gjeldsportefølja.

35 Formannskapet - 073/14 FS - behandling: Ass. rådmann og økonomisjef var til stades ved utvalet si behandling Rådmannen orienterte kort om endringane sidan førre rapportering AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Formannskapet si innstilling til heradsstyret: "Rapporten pr vert teken til vitande."

36 Finansrapport Osterøy kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014 (1. januar til 31. august) Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

37 Innhold Forbehold Side 3: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 8: Side 9: Side 10: Side 11: Side 12: Side 13: Side 14: Oppsummering og nøkkeltall Fordeling rentebinding Finansreglementets krav Porteføljens durasjon Utvikling i durasjon Utvikling gjennomsnittsrente Utvikling i lånegjeld Motpartsoversikt Beholdningsoversikt Stamdataoversikt Markedskommentar Ordliste og forklaring Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift om finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Osterøy kommune. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatninger på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatninger uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Denne rapporten er kun ment å være til bruk for våre klienter, ikke for offentlig publikasjon eller distribusjon, men BCM tar dog ingen forbehold om klienters eventuelle offentliggjøring. Ansatte i BCM kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låne- og verdipapirmarkedet slik at endelig resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedspriser i rapporten. Historisk resultat i porteføljer forvaltet av BCM er ingen garanti for fremtidig resultat. Fremtidig resultat vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, porteføljens risiko, samt kostnader ved forvaltning. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen, BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. Ved reproduksjon eller annen bruk av rapporten bør rapporten i sin helhet vedlegges. Rapporten gir et øyeblikksbilde på rapporteringstidspunkt, slik at porteføljens sammensetning og risiko p.t. kan være høyere eller lavere. 2 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

38 Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Forklaring Total lånegjeld Kr Viser samlet lånegjeld ved utløpet av rapporteringsperioden. Inkluderer startlån i Husbanken, lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og verdipapirmarkedet. Gjennomsnittlig rentebinding / durasjon 2,191 ÅR Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på sertifikat, lån og obligasjoner i porteføljen er fast, hensyntatt alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har en rentebinding på 12 måneder. Vektet gjennomsnittsrente 2,81 % Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige kupongrente, effektiv rente vil avvike noe. Ved sammenligning mot referanserente må det tas hensyn til durasjon og rentesikringsstrategi. Gjennomsnittlig nedbetalingstid / kredittdurasjon 6,17 ÅR Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige kredittbinding. Tallet viser hvor lang tid det i gjennomsnitt tar før renter, avdrag og hovedstol er nedbetalt. Desto høyere tall, desto mindre refinansieringsrisiko har kommunen alt annet like. 3 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

39 Fordeling rentebinding Fordeling Saldo Prosentvis vis av total Fordeling rentebinding grafisk Lån med fast rente: Rentebinding > 1 år ,26 % Rentebinding < 1 år ,57 % Rentebinding > 1år Rentebinding < 1 år Flytende rente 14 % Sum rentebinding ,83 % Flytende rente (p.t. vilkår) ,17 % 52 % 34 % SUM total ,00 % Oversiktstabell fordeling av porteføljen Fordeling av porteføljen rentebinding i prosent Forklaring Tabellen over viser fordelingen av gjeldsporteføljen til kommunen på rapporteringstidspunkt Lån med flytende rente er lån i Husbanken og Kommunalbanken til p.t. vilkår. Lån med p.t. vilkår har 14 dagers rentevarsel og oppsigelsestid. Forklaring Figuren over viser grafisk fordeling av gjeldsporteføljen til kommunen på rapporteringstidspunkt. 4 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

40 Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Status på rapporteringstidspunkt Kommentar Punkt 7.1 Vedtak om opptak av lån: Nye låneopptak tatt opp i tråd med reglene i Kommuneloven 50 OK Punkt 7.2 Val av låneinstrument: Det er ikke anledning til å ta opp lån i utenlandsk valuta OK Punkt 7.3 Tidspunkt for låneopptak: Vurderes i forhold til likviditet, vedtatt investeringsbudsjett og markedstilpasninger/forhold OK Punkt 7.4 Konkurrerende tilbod: Normalt skal ein henta inn minst 2 konkurrerande tilbod frå aktuelle långjevarar. Punkt 7.5 Val av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrument: Optimalisere låneopptak og bindingsperiode, renteutvikling, markedstilpasning/forhold, stabile lånekostnader, spre forfall/rentereguleringer, ikke løsrive derivathandel fra finansforvaltningen (underliggende lån) OK OK Punkt 7.6 Storleik på einskildlån spreiing av låneopptak OK Punkt 7.7 Rapportering: tertialrapportering, 30. april og 31. august samt årsrapport OK Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement 5 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

41 Millioner Porteføljens durasjon Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Kommentar Under 1 år ,49 65,74 % 1-2 år ,81 8,11 % 2-3 år ,27 1,24 % Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. 3-5 år 0 0 0,00 % 5-10 år ,8 24,91 % SUM , ,00 % Nøkkeltall porteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall i % av porteføljen Durasjonsintervall i NOK Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens durasjon var ved slutten av rapporteringsperioden på 2,191. Dette er i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi, hvor forutsigbarhet i rentekostnadene er et viktig element. Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år Risiko i porteføljen Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og 66 % 8 % 1 % 0 % sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. 25 % 50 - Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år 6 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

42 Durasjon Utvikling i durasjon Utvikling i durasjon Kommentar 2,50 Durasjon er målt ved slutten av hver 2,38 2,32 2,19 2,15 måned. 2,00 1,95 1,90 1,84 1,77 1,84 1,77 Durasjonen i porteføljen er uendret i 1,50 1,69 1,64 1,58 1,52 1,46 1,38 1,32 1,52 1,43 1,40 perioden fra 2,15 ved starten av 2013, til 2,19 ved utgangen av august ,00 0,50 Ved refinansieringer og nye låneopptak vil rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Utvikling durasjon frem til rapporteringstidspunkt 7 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

43 Utvikling gjennomsnittsrente Utvikling i gjennomsnittsrente Kommentar 3,70 % Rentenivået på porteføljen er i tråd med - 3,50 % 3,50 % 3,30 % 3,41 % 3,34 % og reflekterer kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. 3,10 % Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 1,50 % i perioden, og har 2,90 % 2,70 % 3,01 % 2,80 % 2,81 % utsatt rentehevingene til neste vår som har gjort at rentekurven kom noe ned siden forrige rapportering. 2,50 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Vektet gjennomsnittsrente Kommunalbanken har holdt p.t. renten sin i ro på 2,25%, men har økt marginpåslaget på Nibortilknyttede lån med flytende margin, fra 0,25% til 0,4 %. Porteføljen og markedsrenter 31. august 2014 (Rentene indikerer lånerente for kommune for ulike løpetider) Vektet gjennomsnittsrente P.T KBN Norges Bank (foliorenten/ styringsrenten) 3 MND 6 MND 12 MND 3 ÅR 5 ÅR 2,81 % 2,25 % 1,50 % 1,75 % 1,83 % 1,84 % 2,13 % 2,47 % Markedsrenter og porteføljens betingelser Kilde: Norges Bank, Reuters og Bloomberg 8 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

44 Utvikling i lånegjeld Utvikling lånegjeld kr kr kr kr kr kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Kommentar Avdrag i henhold til nedbetalingsplaner for perioden er betalt. Det er i april 2014 tatt opp et nytt lån i Husbanken. I mars 2014 ble to lån i Kommunalbanken refinansiert som henholdsvis 3 og 12 MND sertifikat til gunstige betingelser. I juni 2014 ble det tatt opp et nytt lån på kr Utvikling lånegjeld i millioner NOK Ny långiver / refinansiering Dato Beløp Rente Forfall / renteregulering Nytt lånenummer Kommentar Kommunalbanken ,85 % Refinansiering av KBN SEB ,73 % NO Refinansiering av KBN Husbanken ,49 % Nytt låneopptak i Husbanken Kommunalbanken ,52 % / Kommunalbanken ,03 % Nytt låneopptak 2014 (10 års fastrentelån) Refinansiering av KBN og NO Aktivitet 9 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

45 Motpartsoversikt Motpartsoversikt i prosent Motpartsoversikt i MNOK Husbanken KLP Kommunalbanken ,84 % 26,90 % ,26 % Husbanken KLP Kommunalbanken Motpartsoversikt i prosent Motpartsoversikt i NOK 10 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

46 Beholdningsoversikt ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo i % av total gjeld Osterøy kommune - Lån Husbanken Osterøy - HB - Flytende ,01 % Osterøy - HB - Flytende ,01 % Osterøy - HB - Flytende ,00 % Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,01 % Osterøy - HB - Fast 5 år - 3,700 % ,15 % Osterøy - HB - Flytende ,58 % Osterøy - HB - Flytende ,19 % Osterøy - HB - Flytende ,22 % Osterøy - HB - Flytende ,49 % Osterøy - HB - Flytende ,74 % Osterøy - HB - Flytende ,75 % Osterøy - HB - Flytende ,76 % Osterøy - HB - Flytende ,76 % Osterøy - HB - Flytende ,76 % Osterøy - HB - Flytende ,27 % Osterøy - HB - Flytende ,29 % Osterøy - HB - Flytende ,21 % Osterøy - HB - Fast 5 år - 3,100 % ,22 % Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,084 % ,24 % Osterøy - HB - Flytende ,58 % Osterøy - HB - Flytende ,06 % Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,18 % Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,20 % Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,14 % Osterøy - HB -Flytende ,01 % ,84 % Osterøy kommune - Lån KLP Osterøy - KLP - Fast 5 år - 4,100 % ,89 % Osterøy - KLP - Fast 5 år - 3,470 % ,89 % Osterøy - KLP - Fast 10 år - 4,040 % ,89 % Osterøy - KLP - Fast 10 år - 3,85 % ,23 % ,90 % Osterøy kommune - Kommunalbanken Osterøy - KB - Flyt - P.T Rente ,48 % Osterøy - KB - Fast 5 år - 3,760 % ,73 % Osterøy - KB -12 mnd - 1,85 % ,59 % Osterøy - KB - Fast 10 år - 3,52 % ,80 % Osterøy - KBN - SRT. 12 MND ,67 % ,3 % Osterøy kommune - Verdipapirmarkedet 0,00 % 0 0,0 % SUM TOTAL % 11 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

47 Stamdataoversikt ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo Forfall Rente vilkår Neste renteregulering Osterøy kommune - Lån Husbanken Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB - Fast 5 år - 3,700 % ,700% Osterøy - HB - Flytende ,379% OSterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Fast 5 år - 3,100 % ,100% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,084 % ,084% Osterøy - HB - Flytende ,386% Osterøy - HB - Flytende ,379% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB - Fast 5 år - 2,700 % ,700% Osterøy - HB -Flytende ,379% Osterøy kommune - Lån KLP Osterøy - KLP - Fast 5 år - 4,100 % ,100% Osterøy - KLP - Fast 5 år - 3,470 % ,470% Osterøy - KLP - Fast 10 år - 4,040 % ,040% Osterøy - KLP - Fast 10 år - 3,85 % ,850% Osterøy kommune - Kommunalbanken Osterøy - KB - Flyt - P.T Rente ,250% Osterøy - KB - Fast 5 år - 3,760 % ,760% Osterøy - KB -12 mnd - 1,85 % ,850% Osterøy - KB - Fast 10 år - 3,52 % ,520% Osterøy - KBN - SRT. 12 MND ,025% Osterøy kommune - Verdipapirmarkedet SUM TOTAL Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

48 Markedskommentar Den økonomiske situasjon globalt viser fortsatt en moderat økonomisk oppgang. Veksten i USA er på vei oppover, og vi ser bedring i både økonomisk vekst og sysselsetting. I Europa er det også tegn til bedring, selv om veksten er lav og arbeidsledighet er på høye nivåer. Styringsrentene er nær null i mange land, og markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lave. Veksten i norsk økonomi er fortsatt moderat, men det er ventet at veksten vil kunne ta seg litt opp fremover. Veksten i bolig og petroleumsinvesteringer har avtatt fra og med i år, og ser ut til å bli lavere enn tidligere anslått. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,50 prosent ved siste rentemøte 19. juni 2014, et nivå som renten har ligget på siden mars Beslutningen ble begrunnet med at norsk økonomi har utviklet seg omtrent som ventet, inflasjon er nær målet, kredittveksten og boligprisene stiger på nytt. Det ventes nå at første renteøkning kommer i løpet av 2016, og at renten deretter skal økes gradvis. Hovedstyret i Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på at inflasjonen skal være nær 2,50 prosent. Underliggende inflasjon har i 2014 vært på nivåer nært målet slik at det er det en viss risiko for at renteøkningene kan komme raskere enn det som markedet og Norges Bank legger til grunn. Norges Bank anslår nå uendret styringsrenten til vinteren 2016, og deretter en gradvis økning. 3 mnd nibor er ved utgangen av 2. tertial 2014 på 1,75 prosent, som gir en flytende kortsiktig lånerente for kommunen på mellom 1,70 1,85 prosent etter kredittpåslag. Det er også svært lave styringsrenter og markedsrenter ute, og det ventes ikke økninger i verken USA eller Europa før godt inn i Det er derfor mye som taler for at kommunen kan låne til flytende renter under 2 prosent i hele 2014 og store deler av Kilde: Bergen Capital Management AS / Norges Bank / Bloomberg, juni Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

49 Ordliste og forklaring Basispunkt Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Denne måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning. Deflasjon Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). Derivat En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Priser på finansielle aktiva, råvarer osv. benyttes ofte som underliggende variabel. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater. Durasjon Durasjonen til en fastrenteobligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) gir i tillegg uttrykk for hvor følsom verdien av obligasjonen er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonen vil gå ned med dersom markedsrentene stiger med ett prosentpoeng. Lang durasjon betyr at obligasjonsverdien er svært følsom for renteendringer. Finansinstitusjoner Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak. Finansinstitusjon er en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Finanstilsynet Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper. Foliorenten Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. FRA-rente Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode. IMM-dager Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). Inflasjon Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). KPI Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon). Kredittinstitusjon Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. Kredittrisiko Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen. Markedsrisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av prisfluktuasjoner i finansielle markeder. Nominell rente Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente. Nullkupongobligasjon En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. Obligasjon Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet. Oppgjørsrisiko Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko. Ved betalingsformidling blir transaksjoner generert av kunder og de resulterende eksponeringer vil ikke være resultat av eksplisitte kredittvurderinger. Risikoen som oppstår i et betalingssystem. Opsjon Man skiller mellom to typer opsjoner, kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta m.m. 14 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

50 Ordliste og forklaring Pengeoppgjøret Pengedelen av verdipapiroppgjøret. Portefølje Brukes om samlet mengde av verdipapirer eller lån. Realrente Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon). Rentebærende instrumenter Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner. Renteforvaltning Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter. Rentefølsomhet Sier noe om hvor mye kursen på et rentefond endres ved renteendring på ett prosentpoeng i pengemarkedet. Rentemargin Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente. Rentepapirer Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler. Styringsrente Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten. Swap Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Terminrenter Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Valutakurs Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutarisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen. Verdipapirforetak Foretak som yter investeringstjenester. VPS Verdipapirsentralen (VPS) er en privat, selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral, som driver et elektronisk rettighetsregister for aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med i hovedsak norske utsteder. Renterisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten. Risikopremie Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko. Sertifikat Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon. Statskasseveksel Et standardisert omsettelig lån utstedt av den norske stat med løpetid under ett år og ingen rentebetalinger. Se også nullkupongobligasjon. 15 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014

51 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Magne Verpelstad HistSak - 13/1574, FE /1523 Saknr Utval Type Dato 074/14 Formannskapet PS /14 Heradsstyret PS Justering av budsjettet for 2014 Jfr 2. tertialrapport for 2014 Framlegg til vedtak: 1. Budsjettert avdragsutgift vert redusert frå kr 10,5 millionar til kr 10,0 millionar. Motpost vert inntekt frå skatt/rammetilskot som vert redusert med kr 0,5 millionar. 2. Rådmannen får fullmakt til å fordele avsett lønsreserve kr 10,2 millionar på sektorane, i tråd med endeleg lønsoppgjer når det er kjent. Evt unytta del av lønsreserven skal ikkje disponerast. 3. Det vert sett av kr til usikre fordringar/tap på fordringar. Avsetjinga finansierast av tilsvarande inntekt frå sal av konsesjonskraft. 4. Konsulentmidlar kr budsjettert på sentrale postar flyttast til sektoren Rådmannen/stabsseksjonar. Saksopplysningar: Bakgrunn I samband med arbeidet med økonomirapporteringa pr , er det avdekka ulike behov for justeringar knytt til budsjettløyvingane. Vurdering Minimumsavdrag Kommunelova gjev føringar for kva avdrag ein kommune som minimum skal betale og utgiftsføre i eit rekneskapsår. Nye utrekningar har synleggjort at det er rom for å redusere budsjettert avdrag frå kr 10,5 millionar til kr 10,0 millionar. Rådmannen legg til grunn at det viktigaste no er å få dekke mest mogleg av oppsamla underskot. Det er såleis hensiktsmessig å redusere avdragsbelastninga til eit minimum.

52 Lønsreserve Avsett lønsreserve er kr 10,2 millionar i justert budsjett for Denne potten skal fordelast på dei ulike sektorane og einingane i kommunen. I denne saka ber rådmannen om fullmakt til å fordele lønspotten i høve til belastninga på dei ulike sektorane og einingane, etter at endeleg lønsoppgjer og verknad er kjent. Avsetjing tap/usikre fordringar Det vert vist til kommentar i 2. tertialrapport knytt til at det er behov for å setje av midlar til usikre fordringar/tap. I 2013 vart det starta eit arbeid med tettare og grundigare oppfølging av restansar, i dette ligg òg vurdering av å avskrive/utgiftsføre usikre fordringar. Det vil såleis vere behov for midlar til slik utgiftsføring. I 2013 vart det sett av kr til dette. Det vil vere hensiktsmessig å setje av ytterlegare kr til dette føremålet i rekneskapen for 2014, finansiert med tilsvarande inntekt frå sal av konsesjonskraft. Det skal utarbeidast eit reglement/rutine for når usikre fordringar skal avskrivast/tapsførast. At ei fordring vert utgiftsført/avskrive, betyr ikkje at nødvendigvis at kravet vert ettergjeve eller er endeleg tapt. Dersom ein oppnår innbetaling av allereide tapsførte fordringar, skal innbetalinga inntektsførast. Konsulentmidlar finans/forsikring/pensjon og liknande. Det vert vist til kommentar knytt til dette i 2. tertialrapportering. Det ligg løyving til konsulent, rådgjeving, forsikringsmekling m.m. i Sentrale postar. Det vert tilrådd å flytte denne budsjettløyvinga på kr frå Sentrale postar til Rådmannen/stabsseksjonar. Konklusjon Formannskapet - 074/14 FS - behandling: Ass. rådmann og økonomisjef var til stades ved utvalet si behandling

53 AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Formannskapet si innstilling til heradsstyret: 1. "Budsjettert avdragsutgift vert redusert frå kr 10,5 millionar til kr 10,0 millionar. Motpost vert inntekt frå skatt/rammetilskot som vert redusert med kr 0,5 millionar. 2. Rådmannen får fullmakt til å fordele avsett lønsreserve kr 10,2 millionar på sektorane, i tråd med endeleg lønsoppgjer når det er kjent. Evt unytta del av lønsreserven skal ikkje disponerast. 3. Det vert sett av kr til usikre fordringar/tap på fordringar. Avsetjinga finansierast av tilsvarande inntekt frå sal av konsesjonskraft. 4. Konsulentmidlar kr budsjettert på sentrale postar flyttast til sektoren Rådmannen/stabsseksjonar."

54 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping HistSak - 12/611, FA - G09 14/222 Saknr Utval Type Dato 071/14 Formannskapet PS /14 Heradsstyret PS Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS (RNH) Vedlegg: Selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS - politisk handsam Selskapsavtale Helsehus - til kommunane - revidert Framlegg til vedtak: 1. Osterøy kommune sluttar seg til etablering av Region Nordhordland Helsehus IKS og selskapsavtalen slik den er framlagt i saka. 2. Osterøy kommune gir ordførar fullmakt til å vera kommunen sin representant på stiftingsmøtet til selskapet.» Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunane i Region Nordhordland gjorde hausten 2013 vedtak om å byggja eit Region og helsehus på om lag 8000 m2, oppført og drifta av eit interkommunalt selskap(iks). Heretter kalla Region Nordhordland Helsehus IKS(RNH) Bakgrunn for vedtaket var bl.a. Kommunestyrevedtak i alle Nordhordlandskommunane som støtter opp om interkommunalt samarbeid for å vurdere samlokalisering av helsetenester i Nordhordland, januar/februar Kommunestyrevedtak i alle Nordhordlandskommunane med tilslutning om å vidareføre utgreiingsprosjekt og lokalisering av bygg m.v. mai/juni 2012.

55 «Forprosjekt Helsehus i Nordhordland», rapport med vedlegg og orientering til alle kommunestyra, hausten Vedtak i Lindås kommunestyre om nærare utgreiing retta mot innhald, tomt, eigarskap, økonomi, og organisering, februar Rapport Helsehus i Nordhordland med tilråding om innhald, tomt, eigarskap, økonomi, og organisering, NUI september Sidan Region Nordhordland Helsehus IKS vil ha ein relativ stor økonomi, og at målet med selskapet vil vere annleis enn for Nordhordland utviklingsselskap IKS(NUI) vil det vere mest tenleg å ha dette i to åtskilte selskap. Med bakgrunn i dette vert det etablert eit eige IKS med heimel i Lov om interkommunale selskap av 29.januar 1999, eigd av dei ni samarbeidskommunane i Region Nordhordland. Regionrådet har i møte 11.april 2014 slutta seg til framlegg til Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS, med fordeling av røyster, eigardel og rammer for låneopptak, slik det er utforma i avtalen, men med justeringar som kom fram i møtet. Regionrådet har bedt Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) legge fram selskapsavtalen for handsaming i eigarkommunane. Avtalen vart sendt til handsaming i kommunane i , men grunna tilbakemeldingar og spørsmål, særleg retta mot 11 Utmelding har avtalen vore til ny gjennomgang, og endringar er gjort etter rådføringar med advokatkontor med kompetanse på området. Dette for å sikra ein best mogeleg avtale. Formålet med selskapet: Selskapet skal planlegge, byggje, drifte og leige ut lokale til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. Når selskap er etablert vil det bli inngått intensjonsavtalar med aktuelle leigetakarar. Ein slik avtale er viktig for mellom anna å stadfeste kontakten mellom partane, synleggjera arealbehov og særlege krav til tekniske løysingar, samt intensjon om leigeperiode. Før byggeprosjektet vert sendt ut på anbod skal der vere underskreve forpliktande leigeavtalar. Finansiering: Finansiering av bygget vil skje gjennom lån samt eit tilskott frå Husbanken. Det er ikkje lagt opp til nokon innbetaling av eigenkapital. Det er etablert dialog med Kommunalbanken som p.t er den som ser ut til å kunne gi best lånevilkår for kommunar og IKS. Kommunalbanken sine signal er positive til å kunne gi tilbod om lån til eit slikt selskap. Husbanken har tilskottsordning som kan vere med å finansiere døgnplassar. Tilskottet kan maksimalt vere 1,6 mill kr pr plass/rom. Avhengig av kor mange plassar som vert godkjent reknar ein med at tilskottet vil kunne utgjere om lag mill kr. Selskapet vil søke om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret etter Merverdiavgiftsloven 2-3. Selskapet vil da oppnå frådragsrett for inngåande meirverdiavgift (MVA) for både oppføringskostnader og driftskostnader på det arealet som vert leigd ut til kommunar eller IKS, fordi dei er omfatta av ordninga med momskompensasjon. Det arealet som vert leigd ut til Helse Bergen HF gir ikkje rett til frådrag for inngåande MVA. Dette er bekrefta i brev frå Skatteetaten Skatt vest.

56 Tilskott og refusjon av MVA vil komme etter at utbetalingane har skjedd. Det gjer at selskapet må ha likviditet til å tåle den tidsforskyvinga som er mellom utbetalingar og innbetalingar. I selskapsavtalen vert det fastsatt ramme for selskapet sitt samla låneopptak (7-4). Denne ramma må difor vere høgare enn kva ein forventar i netto kostnad for det totale prosjektet. Endeleg opptak av lån vert godkjent av representantskapet (4-7). Dette er bakgrunn for at ein foreslår at selskapet si låneramme skal vere 300 mill kr. I eit IKS så heftar eigarane for selskapet sine forpliktingar for den eigarandelen som dei har i selskapet. Drift av selskapet: Representantskapet er øvste organ i selskapet og vel styre. Representantskapet og styret si samansetting, rolle og ansvar går fram av selskapsavtalen og Lov om interkommunale selskap. Selskapet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Dagleg leiar har ansvaret for dagleg leiing og drift av selskapet og rapporterer til styret. For å nytte ressursane best mogleg, og for å få realisert og drifte det nye selskapet(rnh) vil det vere naturleg at Region Nordhordland Helsehus IKS(RNH) kjøper administrative tenester frå Nordhordland Utviklingsselskap IKS(NUI). Viktige element i avtalen: Selskapet skal ha ansvar for å planlegge, byggje, drifte og leige ut lokale til offentleg tenesteyting. Selskapet sitt øvste organ er representantskapet. Fordeling av røyster i representantskapet er basert på eigardelen i selskapet, slik det er vist til 4 i avtalen. Kommunane betalar ikkje inn noko innskotskapital i selskapet. Kommunane sin eigar-/ansvarsdel i selskapet er fordelt etter følgjande prinsipp: 20 % fordelt likt på alle kommunane 80 % fordelt ut i frå folketalet som er Høgaste ramme for selskapet si samla låneopptak er 300 millionar kroner. Representantskapet skal godkjenne låneopptak etter framlegg frå styret. Vurdering Rådmannen viser til tidlegare vedtak i heradsstyret om tilslutnad til bygging av helsehus i Knarvik drifta av eit interkommunalt selskap. Framlegg til selskapsavtale er tilrådd av Regionrådet som ber om at denne vert behandla i eigarkommunane. Folkehelse Miljø Økonomi Konklusjon Rådmannen rår til at framlegg til selskapsavtale vert godkjend slik det ligg føre.

57 Formannskapet - 071/14 FS - behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: 1. Osterøy kommune sluttar seg til etablering av Region Nordhordland Helsehus IKS og selskapsavtalen slik den er framlagt i saka. 2. Osterøy kommune gir ordførar fullmakt til å vera kommunen sin representant på stiftingsmøtet til selskapet.»

58 Fra: Rune Heradstveit Sendt: 16. september :41 Til: Ingvild Hjelmtveit; Jan Olav Osen; Jarle Landås; Odd Ivar Øvregård; Reidun Halland ; Rune Heradstveit; Svein Helge Hofslundsengen; Vidar Bråthen; Øivind Olsnes; Ørjan Raknes Forthun; Post Austrheim; Post Masfjorden kommune; Post Osterøy; Postmottak Fedje; postmottak Gulen kommune Postmottak Lindås; Postmottak Meland; postmottak Modalen; Postmottak Radøy Emne: Selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS - politisk handsaming i kommunane Vedlegg: Saksframlegg_Selskapsavtale.docx; Selskapsavtale Helsehus - til kommunane - revidert docx Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Kategorier: Følg opp Flagget Vidaresendt med spørsmål Til rådmenn. Selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS politisk handsaming i kommunane Viser til handsaming og vedtak i Regionrådet fredag 15. september. Vedtak: 1. Regionrådet sluttar seg til revidert versjon av Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS, med endringar som er gjort etter innspel frå partane. 2. Regionrådet ber NUI legge fram selskapsavtalen for handsaming i eigarkommunane. 3. Regionrådet ber valnemnda starta arbeidet med å finna representantar til styret for det nye selskapet. 4. Regionrådet ber om at NUI førebur og gjennomfører stiftingsmøte for det nye selskapet når selskapsavtalen er godkjent i kommunane. 5. Regionrådet ber vidare om at NUI fortsett å jobbe med prosjektet inntil nytt selskap er etablert. Vedlagt fylgjer forslag til saksframlegg og selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS. Me ber om at saka vert handsama så fort det let seg gjera i kommunestyra i kommunane slik at me kan kalla inn til stiftingsmøte for det nye selskapet i november / desember. Med venleg helsing

59 Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Region Nordhordland Tlf Mobil

60 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy SELSKAPSAVTALE for Region Nordhordland Helsehus IKS 1 NAMN Selskapet sitt namn er Region Nordhordland Helsehus IKS (RNHI). 2 SELSKAPSFORM OG EIGARAR Selskapet er eit interkommunalt selskap (IKS), etablert med heimel i Lov om interkommunale selskap av 29. januar Selskapet er eigd av kommunane: Austrheim - org.nr Fedje - org.nr Gulen - org.nr Lindås - org.nr Masfjorden - org.nr Meland - org.nr Modalen - org.nr Osterøy - org.nr Radøy - org.nr FØREMÅL 3-1 Selskapet skal planlegge og byggje eit Region- og helsehus til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. 3-2 Selskapet skal drifte og leige ut lokale til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. Leigeinntektene skal dekke kapitalkostnadane, drift- og vedlikehaldskostnadane samt felleskostnadar til selskapet. 3-3 Selskapet kan inngå samarbeidsavtalar og forpliktande leigeavtalar med kommunar, fylkeskommunar, helseføretak og andre verksemder. 3-4 Selskapet kan gå inn som eigar i andre verksemder, innanfor rammene til kommunelova og andre lover og føresegner knytt til kommunar si deltaking i verksemder /forretningsdrift. 3-5 Selskapet skal ha kontoradresse i Lindås kommune. 4 REPRESENTANTSKAP 4-1 Selskapet sitt øvste organ er representantskapet som skal ha eitt medlem frå kvar kommune. 4-2 Ordføraren i dei deltakande kommunar er kommunen sin representant med varaordførar som vararepresentant. 4-3 Styret og dagleg leiar har plikt til å møte i representantskapet, med tale og forslagsrett. Administrasjonssjefane i eigarkommunane har rett til å møte, med tale og forslagsrett. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 1

61 4-4 Røystetalet i representantskapet er lik eigarandelen i selskapet, jfr Representantskapet kan ta avgjerder når minst halvdelen av medlemmene er til stades og desse representerer minst to tredelar av røystene. 4-6 Representantskapet skal gjere vedtak i samsvar med Lov om interkommunale selskap og selskapsavtalen, eller i dei saker som styret legg fram. 4-7 Representantskapet kjem saman minst to gonger i året. Årsmøtet skal haldast seinast innan utgangen av juni månad. Representantskapet skal handsame desse sakene: Årsmelding Årsrekneskap Årsbudsjett og økonomiplan Framlegg frå styret om opptak av lån Fullmakter til styret Val av medlemer og varamedlem til styret Val av leiar og nestleiar i representantskapet vert valt for 4 år føl kommunestyreperioden Val av revisor og fastsetjing av godtgjersle for revisjon Fastsetjing av godtgjersle for representantskap og styre Vedtak i representantskapet skal godkjennast av kommunane dersom dette vert kravd etter Lov om interkommunale selskap eller andre lover. Økonomiplan, årsbudsjett, årsrekneskap, årsmelding og utskrift frå møteboka skal sendast medlemskommunane som melding. 5 STYRET 5-1 Styret består av tre medlem og to varamedlem. 5-2 Styret vert vald av representantskapet for to år om gongen. Representantskapet vel leiar og nestleiar. 5-3 Dagleg leiar kan ikkje veljast til styret. 5-4 Kvart styremedlem har ei røyst. Styret kan ta avgjerder når minst to av medlemene er til stades. 5-5 Styret forvaltar selskapet og skal sjå til at verksemda vert drive i samsvar med føremålet, selskapsavtalen, årsbudsjettet, andre retningsliner og vedtak gjort av representantskapet. Styret skal sørgje for at bokføring og forvaltning av selskapet sin formue vert underlagd forsvarleg kontroll. Styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av verksemda. 6 DAGLEG LEIAR 6-1 Selskapet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. 6-2 Dagleg leiar rapporterer til styret. 6-3 Dagleg leiar sine arbeidsoppgåver: Er ansvarleg for den daglege leiinga av selskapet si drift og har ansvaret for å følgje opp dei pålegg og retningslinjer som vert gitt av styret. Tilviser selskapet sine utgifter. Er sekretær for styret og representantskapet og er ansvarleg for at dei sakene som vert lagt fram til handsaming er forsvarleg utgreidd. 6-4 Saker av uvanleg art eller av stor betyding for selskapet inngår ikkje i den daglege leiinga, jfr. 14, 3. ledd i Lov om interkommunale selskap. 6-5 Utbetalingar til dagleg leiar personleg eller i saker kor det kan ligge føre inhabilitet tilvisast av styret sin leiar. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 2

62 7 KAPITAL 7-1 Eigarane betalar ikkje inn noko innskotskapital i selskapet. 7-2 Eigar/ansvarsdelen er delt etter følgjande prinsipp: 20 % fordelt likt på alle kommunane 80 % fordelt ut i frå folketalet som er Desse prinsippa gir følgjande eigardel/ansvarsdel i selskapet: Fast del fordelt Kommune på alle kommunane Fordelt ut i frå folketal Totalt 1252 Modalen 2,2 % 0,7 % 2,9 % 1253 Osterøy 2,2 % 14,4 % 16,6 % 1256 Meland 2,2 % 14,0 % 16,2 % 1260 Radøy 2,2 % 9,3 % 11,6 % 1263 Lindås 2,2 % 27,9 % 30,1 % 1264 Austrheim 2,2 % 5,2 % 7,5 % 1265 Fedje 2,2 % 1,0 % 3,3 % 1266 Masfjorden 2,2 % 3,1 % 5,4 % 1411 Gulen 2,2 % 4,3 % 6,5 % Totalsum 20 % 80 % 100 % 7-3 Eigar/ansvarsdelen kan endrast ved at deltakarar trer inn eller ut av selskapet. 7-4 Høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak er 300 millionar kroner. 8 REKNESKAPSPRINSIPP 8-1 Selskapet har rekneskapsplikt etter kommunale rekneskapsprinsipp. 9 ADMINISTRATIVT ARKIV OG OFFENTLEGHEIT 9-1 Selskapet er eit eige rettssubjekt, med eiga arkivteneste og arkiv. Føresegnene i forskrift om offentlege arkiv gjeld for selskapet sitt administrative arkiv. Selskapet sine saksdokument er offentleg tilgjengelege etter føresegnene i Offentlegheitslova. 10 DOTTERSELSKAP 10-1 Representantskapet kan med 2/3 fleirtal etablere dotterselskap under Region Nordhordland Helsehus IKS. Dotterselskap er i denne samanheng selskap kor Region Nordhordland Helsehus IKS har minst 50% av eigarskapet. Eit dotterselskap kan vere alle selskapsformer som stettar krav som eige rettssubjekt. 11 UTMELDING 11-1 Dersom ein enkelt kommune vel å tre ut av selskapet, må vedtak om dette fattast av kommunestyret sjølv og leggast fram skrifteleg for selskapet før komande års budsjett er vedteke av representantskapet. Det inneber at uttreden tidlegast vil kunne skje året etter utmeldingsåret Deltakar som trer ut av selskapet har ikkje krav på å få utbetalt nokon del av den moglege eigenkapitalen som er i selskapet ved utmeldinga. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 3

63 11-3 Deltakar som trer ut av selskapet er ansvarleg for sin del av selskapets gjeld på tidspunktet for uttreden inntil kreditor fritek deltakaren for gjeldsansvaret Viser elles til Lov om interkommunale selskap OPPLØYSING 12-1 Framlegg til oppløysing skal vedtakast med minst 3/5 av røystene i representantskapet. Elles gjeld reglane for oppløysing og avvikling i Lov om interkommunale selskap. Ved oppløysing fordeler eigarkommunane selskapet sine eigendeler og forpliktingar i samsvar med eigarandelen. 13 ENDRINGAR I SELSKAPSAVTALEN 13-1 Endringar i selskapsavtalen må godkjennast av alle medlemskommunane Ved opptak av nye medlemer skal medlemskommunane også fastsetje ny eigardel og representasjon i medhald av 4 og TVIST 14-1 Tvist om tolking vert avgjort med bindande verknad ved valdgift etter reglane i tvistelova. 15 ANNA 15-1 For tilhøve som ikkje er omtala i denne selskapsavtala gjeld Lov om interkommunale selskap. Dato: xx.xx Per Lerøy Ordførar i Austrheim Kristin Handeland Ordførar i Fedje Hallvard Oppedal Ordførar i Gulen Astrid Aarhus Byrknes Ordførar i Lindås Karstein Totland Ordførar i Masfjorden Nils Marton Aadland Ordførar i Meland Knut Moe Ordførar i Modalen Kari Aakre Ordførar i Osterøy Jon Askeland Ordførar i Radøy Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS 4

64 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Bente Skjerping FA - M59, TI - &10 14/2372 Saknr Utval Type Dato 072/14 Formannskapet PS /14 Heradsstyret PS Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS Vedlegg: Forslag til interkommunal samarbeidsavtale om forsøpling-ct Prosjektgruppens rapport Framlegg til vedtak: Rådmannen rår Formannskapet til å gje slik innstilling til vedtak i heradsstyret: «Heradsstyret godkjenner at Osterøy kommune inngår eit interkommunalt samarbeid om kartlegging, tilsyn og oppfølging av forsøpling etter lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova). Samarbeidet vert etablert mellom kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS. Oppgåvene vert utførte av BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføring av oppgåvene etter forureiningslova. Samarbeidet etablerast først som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart og avslutning , med ein intensjon om å få i stand ei permanent ordning. Osterøy kommune deltek saman med dei andre kommunane i finansieringa av prøveprosjektet frå til Kostnadene knytt til samarbeidet vert dekka innanfor ansvar og vert innarbeidde i budsjett og økonomiplan.» Saksopplysningar:

65 Bakgrunn BIR AS har, med deltaking frå eigarkommunane, gjennomført eit prosjekt for å utgreie eit mogeleg interkommunalt samarbeid om utføring av kommunane sine tilsynsoppgåver etter forureiningslova, der BIR AS på vegner av kommunane tek del i utføring av kommunane sine oppgåver. Prosjektet tilrår at kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS inngår eit samarbeid om tilsyn, kartlegging og oppfølging av saker om forsøpling etter forureiningslova. BIR AS ved avdeling for Forvaltning og utvikling utfører oppgåvene på kommunane sine vegner, og tilset ein ekstra medarbeidar for dette formålet. BIR AS har arbeidsgjeveransvaret for medarbeidaren. Driftsutgifter knytt til ein ekstra medarbeider kan ikkje dekkast av renovasjonsgebyret, men kostnadane vert difor fordelt prosentvis mellom kommunane i forhold til eit grunnbeløp på 30 % og folketalet i den enkelte kommune. Avtalen forutset gjennomføring av eit to års prøveprosjekt ( ) med intensjon å om ei permanent ordning. Avtalen kan seiast opp av den enkelte kommune med eitt års skriftleg varsel. Vurdering BIR AS etablerte eit prosjekt for å utgreie eit mogeleg interkommunalt samarbeid i BIR-kommunene om kommunale oppgåver etter forureiningslova. Utrgreiinga har kartlagt ønske, behov, krav og forventningar til eit eventuelt interkommunalt samarbeid om kommunens oppgåver etter forureiningslova. Som eit ledd i planlegginga av prosjektet, blei det hausten 2012 innhenta synspunkter frå alle eigarkommunane på det planlagte prosjektet og eit interkommunalt samarbeid om ei lovpålagt miljøoppgåve. Forundersøkinga viste at: Kommunane er utelukkande positive til eit interkommunalt samarbeid om ei lovheimla miljøoppgåve. Det er brei interesse hos kommunane for å delta i eit interkommunalt samarbeid om ei miljøoppgåve. Bergen kommune ønskjer fortsatt å ivareta oppgåvene sjølv, men er positiv til samarbeid.

66 Det er interesse for samarbeid om fleire typar oppgåver; tilsyn med næringsavfall, tilsyn med forsøpling (inkl. fjerning av gamle bilvrak) og tilsyn med bygg- og anleggsavfall, Viktige grunnar for kommunal deltaking i eit interkommunalt samarbeid er å sikre at miljøoppgåvene blir utført med tilstrekkelig kvalitet i utføringa. Det er brei interesse hos kommunane for å delta i prosjektorganisasjonen som skal utgreie eit interkommunalt samarbeid. 1. Etter forundersøkinga blei prosjektet starta opp. Mål for prosjektet har vore å utgreie korleis BIR AS kan tilby assistanse til kommunar som ønskjer hjelp til ulike forvaltningsoppgåver innan forureinings-området. Utgreiinga har fokusert på korleis BIR kan tilby kommunar assistanse i tilsyn med: Næringsavfall (som i art ikke skil seg vesentlig frå hushaldningsavfall) Forsøpling (inkl. fjerning av gamle bilvrak) Bygg og anleggsavfall (BA-avfall) Etter utgreiingsarbeid og dialog med BIR-kommunane, skal prosjektet tilrå ei lovheimla oppgåve for gjennomføring av BIR i eit prøveprosjekt. Deretter skal ordninga evaluerast. Kommunestyra i BIRkommunane må så eventuelt vedta ei permanent oppgåveoverføring til BIR. Prosjektet er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og ei referansegruppe, der BIRs eigarkommunar er representerte. Referansegruppa har gitt innspel til og kommentert både utgreiinga og prosjektgruppas forslag til samarbeidsoppgåve og samarbeidsmodell. Utgreiinga er lagt opp som ein prosess med fleire aktivitetar, som har ført fram til ei tilrådd samarbeidsoppgåve og ein samarbeidsmodell. Aktivitetar og prosess er vist i figur på side 3 i rapporten. Utgreiinga tar omsyn både til kommunane sine ønske og behov, og til BIRs høve til å ta på seg og å utøve ei tilsynsoppgåve på vegner av kommunane. Data til utgreiinga er samla inn ved hjelp av: Spørreundersøking på mail til BIRs eigarkommunar hausten 2012 Intervju/møte i 8 av BIRs 9 eigarkommunar vår og haust 2013 Intervju/møte i BIR haust 2013 Workshop med prosjektets referansegruppe, vinter 2013 Erfaringar frå liknande interkommunale samarbeid

67 Lovtolking og informasjon om regelverk frå Miljøverndepartementet Utgreiinga er basert på ein kost/nytte vurdering av eit interkommunalt samarbeid for kommunane og for BIR, der følgande kriterium har vore sentrale: 2. Kriterium 1: Ivareta oppgåver som enkeltkommunar ikke får løyst sjølv: Kommunar jobber alt i dag med saker om forsøpling, om enn i varierande grad Kommunar vil med bistand frå BIR jobbe med og få løyst fleire saker om forsøpling enn før Kommunar vil få ei betre og dokumentert oversikt over forsøplinga i kommunen, og vil dermed kunne ta tak i sakene på eit tidligare stadium, noko som har ein førebyggande effekt BIR har eit større apparat enn kommunane, for informasjon til publikum om det viktige i å hindre forsøpling, og om resultatet av arbeidet BIR og kommunane gjer Det må påreknast noko arbeid for kommunens kontaktpunkt/saksbehandlar i BIR, sjølv om BIR får delegert mynde og utfører oppgåvene sjølv. BIR ønskjer å dra nytte av kommunens lokalkunnskap om avfalls- og forsøplingssituasjonen, og til dette treng BIR eit kontaktpunkt i kvar kommune. Etter som tida går vil BIR opparbeide seg meir lokalkunnskap om avfalls- og forsøplingssituasjonen i kommunane Kriterium 2: Utføre oppgåvene med betre kvalitet enn enkeltkommuner kan: 5. Det vil bli ei raskare gjennomføring av krevande/større saker om forsøpling Det vil bli ei gjennomføring av saker der lovverkets handlingsrom utnyttast meir enn før Kommunar vil få ein større prosessrisiko som følge av at det vert brukt fleire maktmidlar for å få rydda opp (pålegg, tvangsmulkt) BIRs kompetanse på miljøfag og forureiningsjuss vil gjere det lettare å sjå korleis dei ulike sakene bør handterast og gi ei trygg gjennomføring av sakene Kapasitet hos tilsynsorgan i BIR AS kan vere ei utfordring dersom det er fleire saker i fleire kommunar som krev rask respons og avklaring 6. Kriterium 3: Utføre oppgåvene på ein kostnadseffektiv måte Kommunen vil bruke meir pengar på saker om forsøpling enn før, som følge av at det vil bli

68 jobba med fleire saker og som følge av at stillinga i BIR må finansierast ved eit driftstilskot frå kommunane. Kostnader ved opprydding vil i større grad bli velta over på den ansvarlege, da ansvarlege i større grad vil bli identifisert og rommet lovverket gir for å plassere kostnader hos desse vil bli teke i bruk i større grad. Med eit fast rammeverk og med BIR sin kompetanse vil kompliserte saker kunne løysast raskare enn før Oppsummert, så vil assistanse fra BIR føre til at kommunane i større grad enn før får rydda opp i forsøpling. Det må påreknast at kommunene får auka kostnader som følgje av samarbeidet. Men med større fokus på opprydding og tidlig opprydding, samt informasjon til publikum, vil imidlertid omfanget av forsøpling over noko tid kunne synke og bli mindre. Prosjektet tilrår at kommunane samarbeider om tilsyn med forsøpling. Folkehelse Ingen merknader. Miljø Meir og betre tilsyn med forsøpling og forureining må ha positiv effekt på miljøet. Økonomi Finansieringa av samarbeidet går fram av forslag til samarbeidsavtale, siste side, der kostnader pr. kommune kjem fram. Desse må leggjast inn i driftsbudsjettet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunen inngår interkommunalt samarbeid om utføring av oppgåver knytt til forsøpling etter forureiningslova i samsvar med vedlagte forslag til avtale.

69 Formannskapet - 072/14 FS - behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Formannskapet si innstilling til vedtak i heradsstyret: «Heradsstyret godkjenner at Osterøy kommune inngår eit interkommunalt samarbeid om kartlegging, tilsyn og oppfølging av forsøpling etter lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova). Samarbeidet vert etablert mellom kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS. Oppgåvene vert utførte av BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføring av oppgåvene etter forureiningslova. Samarbeidet etablerast først som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart og avslutning , med ein intensjon om å få i stand ei permanent ordning. Osterøy kommune deltek saman med dei andre kommunane i finansieringa av prøveprosjektet frå til Kostnadene knytt til samarbeidet vert dekka innanfor ansvar og vert innarbeidde i budsjett og økonomiplan.»

70 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling DD.MM.2014 Side 1 av 9

71 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 1. Parter Avtalen er inngått mellom kommune og BIR AS. 2. Bakgrunn Askøy kommune, Fusa kommune, Kvam herad, Os kommune, Osterøy kommune, Sund kommune, Samnanger kommune og Vaksdal kommune (heretter kalt deltakerkommunene) ønsker å inngå et samarbeid med BIR AS, hvor BIR AS får delegert myndighet fra kommunene til å løse noen av deltakerkommunenes oppgaver i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Samarbeidet omfatter utføring av administrative oppgaver knyttet til tilsyn med og kartlegging av forsøpling i kommunene, samt administrative oppgaver med opprydding i saker om forsøpling i kommunene. For å realisere samarbeidet inngås det likelydende avtaler mellom BIR AS og hver av deltakerkommunene. 3. Formål Formålet med samarbeidet er å sikre en god ivaretakelse og gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling ihht forurensningsloven. Samarbeidet har som formål: Å redusere omfanget av forsøpling i deltakerkommunene Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Å tilrettelegge for innsamlingskampanjer for avfall Å sikre oversikt over forsøplingssituasjonen i deltakerkommunene, og gjennomføre tilsyn i saker om forsøpling Å sikre en rask oppfølging av og opprydding i saker om forsøpling, i samsvar med forurensningslovens bestemmelser Å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling 4. Virkeområde og avgrensning Samarbeidet omfatter deltakerkommunenes oppgaver og myndighet etter forurensningsloven som er delegert til BIR AS, jamfør denne avtalens pkt Delegasjon av oppgaver og avgjørelsesmyndighet BIR skal ivareta følgende oppgaver for. kommune: 1. Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Bistå kommunen med å informere utad om betydningen av at det ikke forsøples og synliggjøre kampanjer mv i lokalpressen mv. Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Tilrettelegging av innsamlingskampanjer, som kan forebygge forsøpling Side 2 av 9

72 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 2. Gjennomføre kartlegging og tilsyn med avfall og forsøpling i kommunen Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Etablering av et felles rammeverk (planer, rutiner, dokumentmaler mv) for kartlegging av forsøplingssituasjonen og oppfølging av saker om forsøpling Gjennomføring av kartlegging av den generelle forsøplingssituasjon i kommunen, herunder lokalisering av forsøpling, samt type, mengde, farlighetsgrad Utarbeidelse av planer for prioritering, håndtering og opprydding av forsøpling, med tidsfrister, basert på kartlagt behov i kommunen At det føres planmessige og ad hoc tilsyn i saker om forsøpling 3. Sørge for opprydding i avfall og forsøpling, ved at ansvarlige identifiseres og får pålegg om å rydde mv, eller ved å sørge for nødvendig opprydding og kreve utgifter dekket hos ansvarlige. Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Identifisering av ansvarlige for forsøpling, der dette er mulig uten uforholdsmessig bruk av tid og ressurser Sørge for opprydding i konkrete saker om forsøpling, ved bruk av forvaltningsmyndigheten som delegeres BIR AS etter forurensningsloven For gjennomføring av oppgavene,delegerer.. kommune med hjemmel i forurensningsloven j 83 myndighet til BIR AS etter følgende bestemmelser: (Full tekst i bestemmelsene er gitt i vedlegg av prosjektrapport). 48, første ledd, 2. pkt og andre ledd (forurensningsmyndighetens oppgaver og tilsyn) 28, første ledd, 1. pkt, andre og tredje ledd (forbud mot forsøpling) 35, første, tredje og fjerde ledd (avfall i samband med utslagssteder, turistanlegg og utfartssteder) 37, første ledd, andre ledd men med unntak for alternativene skip, fly eller annen liknende større gjenstand, og tredje ledd (pålegg om å rydde opp i avfall eller betale for opprydding) 49, første, andre og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (opplysningsplikt) 50, første ledd siste pkt, andre, tredje og fjerde ledd (rett til granskning) 51, andre ledd og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (pålegg om undersøkelse) 52, men med unntak for alternativet forskrift (godkjenning av laboratorier og analysemetoder) 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven) 74, første ledd men med unntak for alternativet 7 fjerde ledd, andre men med unntak for alternativet eller dersom det er uvisst hvem som er ansvarlig og tredje ledd (umiddelbar gjennomføring av tiltak) 76, første ledd 1 pkt og tredje ledd (betaling av utgifter til tiltak mot forurensinger og avfallsproblemer) 77, første ledd (begrenset adgang til å kreve utgifter dekket før tiltak er truffet) BIR AS plikter å ivareta og utøve delegerte oppgaver og myndighet fra det tidspunktet som delegasjonen trer i kraft. Tidspunkt for ikrafttredelse av delegasjonen er sammenfallende med tidspunkt for ikrafttredelse av denne avtalen. Side 3 av 9

73 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 6. Organisering Deltakerkommunene delegerer oppgaver og myndighet til BIR AS, som vil være kommunenes interkommunale samarbeidsorgan. I BIR AS organiseres og ivaretas delegerte oppgaver og myndighet i Avdeling for Forvaltning og Utvikling (FoU-avdelingen). FoU-avdelingen ansetter 1 person i 100 % stilling for å ha tilstrekkelig bemanning for å uføre oppgavene. Hver kommune oppnevner 1 kontaktperson for samarbeidet med BIR samtidig med godkjennelse av avtalen og informerer BIR AS skriftlig om navn og kontaktinformasjon, BIR AS oppnevner en kontaktperson i FoU-avdelingen for samarbeidet, og informerer kommunene skriftlig om navn og kontaktinformasjon. 7. Vederlag og betalingsbetingelser For de oppgaver som BIR AS skal utføre etter denne avtalen, betaler deltakerkommunene årlig et vederlag til BIR AS. Vederlaget skal dekke BIR AS sine driftsutgifter i forbindelse med utførelsen av oppgavene og myndigheten delegert fra kommunene. For kommune er det årlige vederlaget i norske (2014) kr fastsatt til.. Vederlagets størrelse for hver kommune i (2014) kroner fremgår av tabellen under. Vederlaget reguleres i hht SSB sin indeks for lønnsvekst for industriarbeidere. Kommune Årlig vederlag i norske kroner Askøy Fusa Kvam Os Osterøy Samnanger Sund Vaksdal Sum I de to årene prøveprosjektet varer, kommer tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen til fratrekk i kommunenes årlige vederlag, jf, avtalens pkt 8. Vederlaget er basert på finansieringsmodell inntatt i vedlegg til avtalen. Vederlaget skal dekke nødvendig utgifter til bemanning i FoU-avdelingen, og reiseutgifter knyttet til gjennomføring av delegerte oppgaver og myndigheter. Hver kommune betaler sitt årlige vederlag fordelt på to perioder, og etter faktura fra BIR med minst 30 dagers betalingsfrist. 50 % av vederlaget forfaller til betaling hhv 15.4 og resterende 50 % forfaller til betaling 15.9 hvert år. Side 4 av 9

74 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Hvis kommunen ikke betaler til avtalt tid, har BIR AS krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, i henhold til lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). Vederlaget kan endres i den utstrekning regler eller vedtak for offentlige avgifter endres med virkning for BIR AS sitt vederlag eller kostnader. Det årlige vederlaget kan under enhver omstendighet endres hvert årsskifte, begrenset oppad til et beløp som tilsvarer økningen i Statistisk sentralbyrås sin konsumprisindeks (hovedindeksen) med utgangspunkt i indeksen for desember I perioden etter prøveprosjektet kan vederlaget dessuten endres etter dialog mellom BIR og deltagerkommunene og som en konsekvens av endrede arbeidsoppgaver og/eller arbeidsomfang og ressursbruk. Endringer av vederlag gjøres da i hht gjeldende budsjettfrister. 8. Gjennomføring av prøveprosjekt Samarbeidet organiseres i første omgang som et prøveprosjekt med varighet to- 2- år. Partenes intensjon er å etablere et permanent samarbeid etter gjennomføring av prøveprosjektet. Gjennomføring av prøveprosjektet forutsetter vedtak i kommunestyrene i deltakerkommunene om delegasjon av oppgaver og myndighet til BIR AS, og at deltakerkommunene godkjenner og underskriver denne avtalen. Prøveprosjektet starter opp og avsluttes De første månedene av prøveprosjektet (anslått til 6 måneder) finansieres ved hjelp av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland (stort kr. tre hundretusen ,-). De siste månedene av prøveprosjektet (anslått til 18 måneder) finansieres av deltakerkommunene ved et vederlag til BIR AS i samsvar med bestemmelsene om vederlag inntatt i denne avtalen. Før sluttføring av prøveprosjektet skal FoU-avdelingen gjennomføre en evaluering av resultatene av samarbeidet. Evalueringen skal bl.a.vurdere kost/nytte for kommunene ved samarbeidet. Resultatet av evalueringen legges fram for kommunene sammen med en innstilling om enten 1) å fortstette samarbeidet som en permanent eller midlertidig løsning, eller 2) om å avslutte samarbeidet. Side 5 av 9

75 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 9. Underretning og informasjon til kommunene BIR skal for hvert år utarbeide en årsrapport som sendes kommunene. Årsrapporten skal foreligge senest 15. mars påfølgende år, og skal minimum inneholde informasjon om planer og oppgaver som er utført for hver kommune. Årsrapporten stiles til kommunens administrasjonssjef. Årsrapporten kan ellers inneholde (ikke uttømmende): Mål Resultat av kartlegging og tilsyn Planer for tilsyn Saker om forsøpling, herunder status ift opprydding Oversikt over vedtak, pålegg, bruk av tvangsmulkt mm Omtale av informasjonsarbeid Omtale av innsamlingskampanjer Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Klager og andre henvendelser Driftsregnskap FoU-avdelingen og kontaktpersonen i hver kommune avtaler seg i mellom omfang av informasjonsutveksling mellom FoU-avdelingen og kommunen utover den formelle årsrapporten. På forespørsel fra kommunen vil BIR AS gi kommunen innsyn i alle saker som gjelder kommunen med alle saksdokumenter, samt innsyn i FoU-avdelingens virksomhet og rutiner for å utføre de delegerte oppgavene og myndighetene. 10. Tvister Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Dersom det oppstrå tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger. Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. BIR AS sin forretningsadresse er verneting. Partene kan alternativ avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge i henhold til lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift (voldgiftsloven). 11. Mislighold Det foreligger mislighold fra BIR AS sin side, dersom BIR AS ikke overholder de forpliktelser som BIR AS har etter denne avtale. Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes.. kommunes forhold eller force majeure. Kommunen skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. Tilsvarende foreligger det mislighold fra kommunes side, dersom kommune ikke overholder de forpliktelser som kommunen har etter denne avtale Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes BIR AS forhold eller force majeure. BIR AS skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. Side 6 av 9

76 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 12. Sanksjoner ved mislighold Tilbakehold av ytelser Ved mislighold fra BIR AS kan kommunen holde betaling tilbake, men ikke åpenbart lenger enn det som er nødvendig for å sikre kommunens krav som følge av misligholdet. Ved mislighold fra kommunen kan BIR AS holde tilbake sine ytelser overfor kommunen, men ikke åpenbart lenger enn det som er nødvendig for å sikre BIR AS sitt krav som følge av misligholdet. Erstatning Kommunen kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra BIR AS sin side, med mindre BIR AS godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes BIR AS. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kommunens siste årlige driftstilskudd til BIR AS ekskl. merverdiavgift. Begrensningen gjelder ikke dersom BIR AS eller noe BIR AS svarer for har utvist grov uaktsomhet eller forsett. BIR AS kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra..kommune sin side, med mindre kommunen godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes kommunen. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer kommunens siste årlige driftstilskudd til BIR AS ekskl. merverdiavgift. Begrensningen gjelder ikke dersom kommunen eller noe kommunen svarer for har utvist grov uaktsomhet eller forsett. 13. Force majeure Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom. Motparten kan i force majeure-situasjoner bare si opp avtalen med den rammede parts samtykke eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonene inntrer, og da bare med 15 kalenderdagers varsel. I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig. 14. Utvidelse og uttredelse fra samarbeidet Det interkommunale samarbeidet regulert i denne avtalen er åpent for tiltredelse av andre kommuner, både blant BIR sine eierkommuner og for andre kommuner. Nye kommuner som vil tiltre denne samarbeidsavtalen gjør det på samme vilkår som deltakerkommunene som er part i avtalen med BIR AS. BIR avgjør om nye kommuner skal kunne tiltre denne samarbeidsavtalen. Side 7 av 9

77 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Når nye kommuner tiltrer avtalen, beregner BIR AS på nytt vederlaget per kommune basert på finansieringsmodellen lagt til grunn for vederlaget. BIR tar samtidig stilling til behovet for eventuell endring i bemanning, som vil bli dekket av vederlaget fra kommunene. Alle deltakerkommuners avtaler revideres. Dersom en eller flere deltakerkommuner trer ut av avtalen etter oppsigelse, beregner BIR AS på nytt vederlaget per deltakerkommune basert på finansieringsmodellen lagt til grunn for vederlaget. BIR tar samtidig stilling til behov for eventuell endring i bemanning. Alle deltakerkommuners avtaler revideres. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist. Oppsigelse skal være skriftlig og fremsettes overfor BIR AS, med kopi til de andre deltakerkommunene. Avtalen trer i kraft , forutsatt at alle parter har godkjent og underskrevet avtalen. Dersom avtalen ikke er godkjent og underskrevet av alle parter innen trer avtalen i kraft på det tidspunkt alle parter har underskrevet avtalen. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom en part krever avtalen revidert, skal alle likelydende avtaler inngått mellom BIR AS og deltakerkommuner undergis samtidig revisjon. 15. Underskrift Denne avtalen er utstedt i 2 (to) likelydende eksemplarer, ett til hver av partene. Sted /dato Sted /dato Underskrift X kommune Underskrift BIR AS Administrerende direktør Steinar Nævdal Side 8 av 9

78 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Vedlegg til avtalen Finansieringsmodell Kommunene yter et vederlagt i form av et driftstilskudd til BIR, som skal dekke en stilling i avdeling for forvaltning og utvikling i BIR AS. Driftstilskuddet består av et grunnbeløp, som er likt for kommunene. Grunnbeløpet utgjør 30 % av driftstilskuddet. Resterende driftstilskudd fordeles på kommunene etter innbyggertall, slik at 70 % av driftstilskuddet avhenger av innbyggertall i kommunene. Fordelingen per kommune er vist i tabellen under: Kommune Årlig grunnbeløp Innbyggertall (SSB, ) Innbyggertall i % av totalt innbyggertall Årlig estimert kostnad regnet ut etter innbygger Årlig totalt per kommune Per innbygger i kr. Askøy , ,8 Os , ,3 Osterøy , ,7 Vaksdal , ,3 Sund , ,5 Fusa , ,9 Kvam , ,3 Samnanger , ,6 Sum , Side 9 av 9

79 Rapport Interkommunalt samarbeid om miljøoppgave

80 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forundersøkelse Prosjektmandat Evalueringskriterier Tilnærming i prosjektet 2 2 Kommunenes behov og ønsker Ivaretakelse av tilsynsoppgaver i kommuner per Oppsummering av kartleggingen i kommunene Behov og ønsker for et framtidig interkommunalt samarbeid Oppsummering av kartleggingen i kommunene 5 3 Lovhjemlede tilsynsoppgaver Innledning Tilsyn med forsøpling og oppfølging av henvendelser om forsøpling Hva er forsøpling? Hjemmel for tilsyn Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Finansiering av tilsyn og opprydding av forsøpling Nytt avfallsgebyr for å dekke kostnader til opprydding av forsøpling Tilsyn med næringsavfall Hva er næringsavfall og hvilken del av næringsavfallet kan kommunen føre tilsyn med? Hjemmel for tilsyn Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Finansiering av tilsyn med næringsavfall KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

81 3.4 Delegasjon av myndighet etter forurensningsloven Klageinstans ved delegering av myndighet 13 4 Erfaringer fra andre interkommunale samarbeid Interkommunalt samarbeid (1) om tilsyn med næringsavfall Innledning Delegering av myndighet Kostnader ved tilsyn Gebyrfinansiering Rutiner for gjennomføring av tilsynet Uavhengighet Erfaringer fra tilsynet Interkommunalt samarbeid (2) om tilsyn med næringsavfall Innledning Finansiering Valg av virksomheter for tilsyn Uavhengighet Kommunale gebyrsatser ved tilsyn med næringsavfall Interkommunalt samarbeid (3) om opprydding av forsøpling Innledning Delegering av myndighet Finansiering Organisering av samarbeidet Oppryddingskampanjer Effekter og tilbakemeldinger fra kommunene på samarbeidet KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

82 5 BIRs muligheter Innledning Oversikt over hvordan BIR kan oppfylle kommunenes ønsker Nærmere om samarbeid om forsøpling Oppgaver som et samarbeid kan omfatte Finansiering av samarbeidet Nærmere om samarbeid om næringsavfall Oppgaver som et samarbeid kan omfatte Finansiering av samarbeidet Utfordringer Ivareta politisk kontroll ved delegering av myndighet 28 6 Forslag fra prosjektgruppen Vurdering av mulige samarbeidsmodeller/løsninger Forsøpling Næringsavfall Prosjektgruppens forslag til referansegruppen 37 7 Innspill fra referansegruppen 38 8 Anbefaling Prosjektgruppens anbefaling til kommunene Foreslått samarbeidsoppgave Deltakere i samarbeidet Organisering Oppgaver BIR utfører Delegering av myndighet fra kommuner til BIR Prøveprosjekt og finansiering KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

83 8.1.7 Finansieringsmodell Interkommunal avtale om samarbeid om forsøpling 42 9 Om høringen og den videre prosessen Kort om høring av avtale Tidsplan KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved.

84 1 Innledning 1.1 Bakgrunn BIR er et interkommunalt avfallsselskap eiet av 9 kommuner i Hordaland. Selskapets formål er å utfører kommunenes forpliktelser i henhold til Forurensningsloven 30 og sikre BIR tilgang til avfall. BIR er organisert som et konsern og eierkommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til husholdningsavfall blir håndtert av selskapet BIR Privat AS. BIR Privat sine to siste avfallsplaner har tatt opp spørsmålet om BIR-samarbeidet også skal brukes for å samordne andre kommunale forvaltningsoppgaver innenfor forurensingsområdet, i tillegg til håndtering av husholdningsavfall. I Avfallsplan BIR Privat ble det bestemt at BIR skulle arbeide videre med å samordne andre kommunale forvaltningsoppgaver innenfor forurensningsområdet, og BIR arrangerte i 2005 et seminar med dette spørsmålet som tema. En rekke eierkommuner var positive til at BIR-samarbeidet også skulle kunne brukes for å samordne andre kommunale forvaltningsoppgaver innfor forurensingsområdet. I Avfallsplan BIR Privat er det derfor tatt inn at BIR skal utrede hvordan en kan tilby assistanse til kommuner som ønsker hjelp til ulike forvaltningsoppgaver innenfor forurensingsområdet. Høsten 2012 startet BIR opp arbeidet med å utrede hvordan et interkommunalt samarbeid om utøvelse av lovpålagte oppgaver innen miljøområdet kan ivaretas. Arbeidet er organisert i prosjektet Oppgaveoverføring til Interkommunalt forvaltningsorgan (IFO). BIR har fått støtte av Fylkesmannens skjønnsmidler for gjennomføring av utredningen. 1.2 Forundersøkelse Som ledd i planleggingen av prosjektet ble det høsten 2012 innhentet synspunkter fra alle eierkommunene på det planlagte prosjektet og et interkommunalt samarbeid om en lovpålagt miljøoppgave. Forundersøkelsen ble gjennomført som en spørreundersøkelse utført per mail. Oppsummert viste spørreundersøkelsen: Kommunene er utelukkende positive til et interkommunalt samarbeid om en lovhjemlet miljøoppgave. Det er bred interesse blant kommunene for å delta i et interkommunalt samarbeid om en miljøoppgave. Bergen kommune ønsker å fortsette å ivareta oppgavene selv, men er positiv til samarbeid. Det er interesse for samarbeid om flere typer oppgaver; tilsyn med næringsavfall, tilsyn med forsøpling (inkl. fjerning av gamle bilvrak) og tilsyn med bygg- og anleggsavfall, Viktige grunner for kommunal deltakelse i et interkommunalt samarbeid er å sikre at miljøoppgavene blir utført med tilstrekkelig kvalitet i utførelsen. Det er bred interesse blant kommunene for å delta i prosjektorganisasjonen som skal utrede et interkommunalt samarbeid. 1.3 Prosjektmandat Overordnet mål for prosjektet er å utrede hvordan en kan tilby assistanse til kommuner som ønsker hjelp til ulike forvaltningsoppgaver innenfor forurensingsområdet Utredningen skal fokusere på hvordan BIR kan tilby kommuner assistanse i tilsyn med: Næringsavfall (som i art ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall; mindre virksomhet, institusjoner) 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 1

85 Forsøpling (inkl fjerning av gamle bilvrak) Bygg og anleggsavfall (BA-avfall) Prosjektet skal anbefale en lovhjemlet oppgave som skal gjennomføres av BIR i et ettårig prøveprosjekt. Deretter skal ordningen evalueres. Kommunestyrene i BIR-kommunene må så behandle og godkjenne prøveprosjekt og en eventuell permanent oppgaveoverføring til BIR. Arbeidet i prosjektet er organisert i fire faser: 1. Forberede og starte opp prosjektet 2. Kartlegging og utredning av interkommunalt samarbeid om en miljøoppgave 3. Prøveprosjektet 4. Avslutning og overføring av prosjektets leveranse til drift Fase 1 og 2 er gjennomført, mens fase 3 og 4 gjenstår. Prosjektet er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og en referansegruppe, hvor BIRs eierkommuner er representert. Referansegruppen har gitt innspill til og kommentert både utredningen og prosjektgruppens forslag til samarbeidsoppgave og samarbeidsløsning. 1.4 Evalueringskriterier Utredningen og anbefalingen om samarbeidsoppgave og samarbeidsløsning er basert på en kost/nytte vurderingen av et interkommunalt samarbeid for kommunene og for BIR. Basert på føringer fra BIR-kommunene (jamfør forundersøkelsen) er det viktig at samarbeid om en tilsynsoppgave oppfyller følgende målsettinger: Ivareta oppgaver som enkeltkommuner ikke får løst selv Utføre oppgavene med bedre kvalitet enn enkeltkommuner kan Utføre oppgavene på en kostnadseffektiv måte I tillegg er det gjennom intervjuer i kommunene kommet frem ønsker og behov som er viktige å ivareta ved et interkommunalt samarbeid. For nærmere omtale vises det til kap Tilnærming i prosjektet Utredningen er lagt opp som en prosess med flere aktiviteter, som har ledet fram til en anbefaling av en samarbeidsoppgave og en samarbeidsmodell. Aktiviteter og prosess er vist i figuren under: 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 2

86 Forundersøkelse Kommunens ønsker og behov Erfaringer fra andre BIRs muligheter Forslag fra prosjektgruppen Innspill fra referansegruppen Anbefaling Et samarbeid om en tilsynsoppgave kan innebære at kommuner overlater oppgaver til BIR. Utredningen tar derfor både hensyn til kommunenes ønsker og behov og til BIRs muligheter for å ta på seg og utøve en tilsynsoppgave på vegne av kommunene. Data til utredningen er samlet inn ved hjelp av: Spørreundersøkelse på mail til BIRs eierkommuner høsten 2012 Intervjuer/møter i 8 av BIRs 9 eierkommuner i vår og høst Intervjuer/møter i BIR høst 2013 Workshop med prosjektets referansegruppe, vinter 2013 Erfaringer fra lignende interkommunale samarbeid Lovtolkning og informasjon om regelverk fra Miljøverndepartementet 1 Det har ikke vært gjennomført intervju/møte med Bergen kommune KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 3

87 2 Kommunenes behov og ønsker 2.1 Ivaretakelse av tilsynsoppgaver i kommuner per Oppsummering av kartleggingen i kommunene Gjennom intervjuer ble utførelse av tilsynsoppgavene (tilsyn med forsøpling, næringsavfall og BAavfall) i kommuner i 2013 kartlagt. Kartleggingen fokuserte på: Kommunale målsettinger og interne krav med relevans for tilsynsoppgavene Kunnskap om eksterne krav som gjelder for tilsynet i kommunen Kompetanse i kommunen for å ivareta tilsynsoppgavene Hvilke tilsyn kommunen utfører Kostnader med tilsyn og finansiering Tabellen under viser prosjektgruppens oppsummering av kartleggingen. Tabell 1: Oppsummering av kartleggingen av kommuners utførelse av tilsynsoppgavene Kartlagte områder: Kommunale målsettinger og interne krav med relevans for tilsynsoppgavene Kunnskap om eksterne krav som gjelder for tilsynet i kommunen Kompetanse i kommunen for å ivareta tilsynsoppgavene Hvilke tilsyn kommunen utfører Resultat: Kommuner har overordnede målsettinger (for eksempel nedfelt i Klima- og energiplaner), men i liten grad konkrete mål eller interne føringer/krav for tilsynsoppgavene Kommuner har ikke nok kunnskap om kravene som gjelder Kommuner har ikke nok kompetanse på tilsyn; hvordan tilsyn kan utføres, erfaring fra tilsyn og kunnskap om hvilken tilsynsmyndighet kommunen har eller erfaring med anvendelse av denne Kommuner utfører ikke planmessige tilsyn, med noen unntak for tilsyn med BA-avfall. Kommuner har ikke rutiner eller system for slikt tilsyn. Kommuner gjennomfører ad hoc baserte tilsyn etter tips/meldinger fra publikum. Det er store variasjoner ift kvalitet og effektivitet i slike ad hoc tilsyn. Kostnader med tilsyn og finansiering Kommuner har ikke oversikt over kostnader til drift knyttet til tilsyn eller opprydding av forsøpling og lignende Oppgaver/aktivitet kommuner har blir finansiert over driftsbudsjettet KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 4

88 2.2 Behov og ønsker for et framtidig interkommunalt samarbeid Oppsummering av kartleggingen i kommunene Gjennom intervjuer ble kommunenes behov og ønsker for et eventuelt framtidig interkommunalt samarbeid om en tilsynsoppgave kartlagt. Kartleggingen fokuserte på: Behov og ønsker for et samarbeid Hvilke av de tre tilsynsoppgavene kommuner vil samarbeide om Hvilke oppgaver kommuner vil /kan overlate/delegere til BIR å utføre på kommunenes vegne Hvordan det interkommunale samarbeidet bør organiseres Hvordan det interkommunale samarbeidet bør finansieres Evt hindringer/utfordringer for et interkommunalt samarbeid Tabellen under viser prosjektgruppens oppsummering av kartleggingen. Tabell 2: Oppsummering av kartleggingen av kommuners behov og ønsker for et fremtidig interkommunalt samarbeid om en tilsynsoppgave Kartlagte områder: Kommunenes behov og ønsker Resultat: Mer kunnskap om kravene som gjelder Mer kompetanse på tilsyn Planmessige tilsyn og en risikobasert tilnærming for utvelgelse av tilsynsobjekter Det må gjøres ad hoc tilsyn ved behov Et felles rammeverk for tilsyn Kvalitet i tilsynene Et effektivt tilsyn, dvs. et tilsynsorgan som kan respondere raskt ved behov og gjennomføre oppgaver kostnadseffektivt, samt oppnå og synliggjøre resultater Fokus på forebygging, veiledning, informasjon og råd til virksomheter (ikke fokus på straff) Bedre oversikt og kontroll med tilsynsrelaterte kostnader Etablere rammer for finansiering Kommunene ønsker ikke For mye tilsyn eller et overdimensjonert/uhensiktsmessig rammeverk for tilsyn Tilsyn som blir for dyre i forhold til hva virksomheter og kommuner får igjen for tilsynsaktiviteten Ønsker ikke at BIR, som både er utøvende tilsynsorgan skal komme i uheldig dobbeltrolle Hvilke av de tre tilsynsoppgavene kommuner vil samarbeide om Kommunene har følgende prioritering av tilsynsoppgaver for et interkommunalt samarbeid: Samarbeid om tilsyn med næringsavfall er rangert som nr. 1 av 6 kommuner Samarbeid om tilsyn med/opprydding av forsøpling er rangert som nr. 1 av 5 kommuner Samarbeide om tilsyn med BA-avfall er rangert som nr. 1 av KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 5

89 kommuner (Flere kommuner har rangert flere tilsynsoppg. som nr. 1/prioritert oppg) Hvilke oppgaver/hvor mye kommuner vil overlate/delegere til BIR å utføre på kommunenes vegne Noen mener hele tilsynsoppgaven ("alt") bør overlates til BIR For å sikre klare ansvarslinjer i tilsyn Noen mener det skal være en oppgavedeling mellom kommunene og BIR Kommunene har lokalkunnskap som bør utnyttes Noen vil gjøre tilsynet selv, men få bistand fra BIR til å etablere et rammeverk for tilsyn ved enkelte tilsyn, etter eget behov Hvordan det interkommunale samarbeidet bør organiseres Et interkommunalt samarbeid kan ivaretas av BIR. Hvordan det interkommunale samarbeidet bør finansieres De aller fleste kommuner ser for seg at finansiering skjer ved en kombinasjon av driftstilskudd til BIR + bruk av gebyr En kommune ønsker kun å benytte gebyr Det er generell skepsis mot for høye gebyrer. Et evt gebyr bør ligge på nivå med øvrige kommunale gebyrer (som et utgangspunkt) Evt hindringer/utfordringer for et interkommunalt samarbeid Kommuner peker på at et interkommunalt samarbeid må være basert på en kost/nytte vurdering. Det må ikke være for dyrt ift hva man får igjen. Utover dette er det ikke pekt på særskilte hindringer for et interkommunalt samarbeid Kartleggingen har vist at kommunene har ulike syn på hvordan følgende: Hvilken tilsynsoppgave som kommunene skal samarbeide om Hvilke oppgaver som skal overlates til og håndteres av BIR Hvordan tilsynet skal finansieres Siden kartleggingen viser lite behov og ønske for å samarbeide om tilsyn med BA-avfall, vil utredningen i fortsettelsen bli avgrenset mot BA-avfall og BA-avfall vil derfor ikke bli omtalt i det videre. Bakgrunnen for at det er lite behov og ønske om samarbeid om tilsyn med BA-avfall skyldes etter prosjektgruppens vurdering hovedsaklig at tilsyn med BA-avfall ivaretas av flere kommuner i dag. Det kan her også pekes på at det i Nordhordland er etablert et interkommunalt samarbeid om tilsyn med BA-avfall, som en BIR -eierkommune er tilsluttet. 2 I det videre arbeidet utreder prosjektgruppen muligheter for interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling og tilsyn med næringsavfall. I kap. 3 er det gjort rede for hva forsøpling og næringsavfall er, hvilke oppgaver kommunene har og relevante lovkrav. I kap. 4 er det gjort rede for erfaringer fra andre interkommunale samarbeid om tilsyn med forsøpling og næringsavfall. I kap 5 er det redegjort for BIRs muligheter til å utføre tilsynsoppgaver knyttet til forsøpling og næringsavfall på vegne av kommuner. I kap 6 er prosjektgruppens forslag til samarbeidsoppgave og samarbeidsløsning presentert. 2 Det har ikke vært aktivitet i det interkommunale samarbeidet om BA-avfall de siste 2 årene pga vanskeligheter med å få rekruttert ansatte til tilsynskontoret i Lindås kommune KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 6

90 3 Lovhjemlede tilsynsoppgaver 3.1 Innledning Kommunen er miljøvernforvaltningens lokale apparat Kommunen skal ivareta natur, kulturminner og miljø på lokalt plan. Kommunens myndighet følger direkte av lov eller delegering fra Miljøverndepartementet, og kommunen er pålagt en rekke plikter innen miljøforvaltningen. Under er det redegjort for hva forsøpling og næringsavfall er, hvilke oppgaver kommunene har knyttet til forsøpling og næringsavfall, samt sentrale og relevante lovbestemmelser. (BA-avfall er ikke tatt med videre i utredningen som nevnt under kap.2.2.1). Omtalen er basert på forurensningsloven, Miljødirektoratets høring av lovforslag om endring av reglene for avfallsgebyr høsten 2013, SFT - veileder 2001/2003 Beregning av kommunale avfallsgebyr, SFT-veileder 1713/2000 Forsøpling og avfallsopprydding, veiledning til kommunene, samt informasjon om kommunens oppgave som lokal miljøforvalter på Miljøverndepartementets nettsted: 3.2 Tilsyn med forsøpling og oppfølging av henvendelser om forsøpling Hva er forsøpling? Forsøpling er forbudt i forurensningsloven 28: Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Bestemmelsen i første punktum gjelder også skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander. Forbudet mot forsøpling gjelder avfall som tømmes, oppebares mv. på en slik måte at det kan virke skjemmende eller være til skade eler ulempe for miljøet. Hva som er avfall er definert i forurensningsloven 27: Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. Avfall er i forurensningsloven 27 delt inn i husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall. Forbudet mot forsøpling gjelder alle tre kategorier av avfall Hjemmel for tilsyn Forurensningsloven 48 første ledd lyder: "Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Kommunen har etter denne bestemmelsen et ansvar for tilsyn med forurensnings- og avfallsituasjonen innen sitt myndighetsområde. Det ligger innenfor kommunens myndighetsområde å avdekke ulovlige avfallsplasser (typisk i form av såkalte villfyllinger og lagerplasser for avfall) som medfører forurensning og forsøpling i strid med forurensningsloven. Kommunen som tilsynsorgan har også plikt til å følge opp ulovlig forhold som blir oppdaget og er gitt myndighet til å gi pålegg og kreve opprydding av avfall/forsøpling m.m. etter forurensningsloven KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 7

91 3.2.3 Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Kommunen kan: Pålegge den ansvarlige for forsøplingen å fjerne eller rydde opp i avfall og brukte gjenstander (jamfør forurensningsloven 37). Pålegget kan gjelde både mindre mengder avfall og store gjenstander som skip eller fly. Pålegge den ansvarlige å dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning av avfall eller opprydding i avfall (jamfør forurensningsloven 37). Pålegge fjerning eller andre tiltak for å hindre at lagring av brukte gjenstander medfører fare for forurensning, (jamfør forurensningsloven 7 fjerde ledd.) Med samme lovhjemmel kan kommunen pålegge fjerning eller andre tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensning som allerede har inntrådt. Foreta granskning, der kommunen undersøker eiendom, dokumenter eller annet materiale som kan være av betydning i en sak om avfall/forsøpling (jamfør forurensningsloven 50). Pålegge den ansvarlige å sende inn nødvendige opplysninger eller gjøre undersøkelser, (jamfør forurensningsloven 49 51). Ilegge tvangsmulkt, for å gi den ansvarlige et økonomisk incentiv til å rydde opp innen fastsatt frist, (jamfør forurensningsloven 73). Gjennomføre opprydding, og kreve refusjon av kostnadene fra den som har forårsaket avfallsproblemet, eller som tjener på eller på annen måte drar nytte av opprydningen (jamfør forurensningsloven 74 og 76). Eksempel på en opprydning som noen tjener på eller drar nytte av er fjerning av avfall på en tomt og tomten gjennom det øker i verdi Finansiering av tilsyn og opprydding av forsøpling Utgangspunktet er alltid at det er den som har forårsaket forsøplingen som også er pliktig til å rydde opp og dekke evt. kostnader, jamfør forurensningsloven 2 nr. 5 Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå hvem som er ansvarlig for forsøplingen. Forsøpling vil ofte være såkalt herreløst avfall og dermed vil det ikke være noen ansvarlig som kan dekke kostnadene ved opprydding. Forurensningsloven 35 og 36 plasserer ansvaret for enkelte særlige typer herreløst avfall: For det første skal den som driver dagligvarehandel, kiosk eller lignende utsalgssted sørge for nødvendig opprydding av avfall i nærheten av dette. For det andre har kommunen plikt til å sette opp avfallsbeholdere og foreta rimelig opprydning på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige steder. Dette vil f.eks. omfatte parker, strender o.l. Utover dette har arrangør av tilstelning eller stevne plikt til å rydde opp alt avfall som genereres i tilknytning til dette. Endelig har vegstyresmakten ansvaret for oppsetting av avfallsbeholdere og rimelig opprydning rundt disse langs offentlig vei utenfor tettbebygd strøk. Utover det som fremgår av disse bestemmelsene er det ingen som er ansvarlig for opprydding av herreløst avfall. Kostnadene forbundet med opprydding av herreløst avfall på offentlig sted i kommunen kan ikke dekkes gjennom avfallsgebyrene ref. forurensningsloven 34 tredje ledd. Avfallsgebyret kan i dag bare brukes for å dekke kostnader til innsamling, mottak og behandling av husholdningsavfall KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 8

92 Vanlig praksis i de fleste kommuner er at utgifter forbundet med opprydning av forsøpling anses som en del av kostnadene knyttet til drift av veier, friarealer og andre offentlige plasser. Disse utgiftene dekkes som en ordinær post i det kommunale budsjett. Når det gjelder forsøpling på privat grunn, er det grunneier som til enhver tid er ansvarlig Nytt avfallsgebyr for å dekke kostnader til opprydding av forsøpling Innledning Miljødirektoratet foreslår høsten 2013 å utvide forurensningsloven 34 slik at kommunene også kan ta avfallsgebyr for å rydde opp forsøpling på offentlige plasser og utesteder, samt til oppsetting og tømming av avfallsbeholdere, jf. forurensningsloven 35 andre ledd. Et slikt avfallsgebyr vil gi kommunene større handlingsrom til å møte utfordringene med forsøpling. BIR har i sitt høringssvar til Miljødirektoratet foreslått at kommunene også får anledning til å anvende avfallsgebyret til å dekke administrative kostnader som kommunen har til opprydding av forsøpling. Det gjennomsnittlige avfallsgebyret for 2011 for alle kommuner i Norge ligger på kr 2444 per husholdning. Den foreslåtte endringen vil i snitt øke avfallsgebyret med kr Frivillig å bruke gebyret Bruk av det foreslåtte avfallsgebyret skal være en frivillig ordning, og det er opp til kommunen å bestemme hvor stor del av kostnadene som skal kreves dekket gjennom avfallsgebyret Selvkostprinsippet Adgangen til å benytte avfallsgebyret er begrenset av selvkostprinsippet, slik at avfallsgebyret ikke kan overstige kommunenes faktiske kostnader til avfallshåndtering etter 35 andre ledd. Avfallsgebyr for avfallshåndtering etter 35 andre ledd vil bli et eget gebyr, adskilt fra avfallsgebyr fastsatt etter 34 første ledd for håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at avfallsgebyret etter foreslått nytt andre ledd ikke skal inngå i selvkostkalkylen for fastsettelse av gebyr for håndtering av husholdningsavfall etter 34 første ledd. Kommunen må føre to separate regnskap for disse gebyrene, men innbyggerne i kommunen vil fortsatt bare motta en faktura for sitt avfallsgebyr Hva vil det nye avfallsgebyret kunne dekke? Miljødirektoratet foreslår at avfallsgebyr kan brukes til å dekke kostnader knyttet til kommunens plikter etter forurensningsloven 35 andre ledd: Kommunen skal sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlig steder hvor det må regnes med at avfall vil bli gjensatt. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. Kommunens plikt etter dette ledd gjelder ikke dersom noen annen har plikt etter første ledd eller 36. Det nye avfallsgebyret vil derfor omfatte opprydding av forsøpling og drift av avfallssystemer på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige plasser. Med drift av avfallssystemer menes her oppsetting og tømming av avfallsbeholdere, som vil være et viktig for å forebygge at forsøpling oppstår. 3 SFT-veileder 1713/2000 Forsøpling og avfallsopprydding, veiledning til kommunene KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 9

93 Grunnlaget for bruk av avfallsgebyret til opprydding av forsøpling vil basere seg på noen fraksjoner av herreløst avfall, det vil si avfall som i sin art og sammensetning ligner husholdningsavfall, og som ingen har ansvar for i dag. Dette er forsøpling som oftest består av småavfall som emballasje og liknende og oppstår i hovedsak på sterkt besøkte offentlige plasser og utfartssteder. I tillegg kan grunnlaget omfatte avfall som genereres i forbindelse med opprydningsaksjoner i slike områder. Avfallsgebyret skal kunne dekke alle kommunens forpliktelser etter 35 andre ledd. Områder som er dekket av 35 andre ledd er for eksempel: Offentlige gater og plasser Badestrender Utsiktspunkter Opparbeidede friluftsområder Private utfartssteder og plasser om disse ikke er dekket av privates plikter etter 35 første og tredje ledd, eller vegmyndighetenes plikter etter Hva vil det nye avfallsgebyret ikke kunne dekke? Slik lovendringen er utformet, vil det kun være opprydding av noe herreløst avfall på visse områder som kan finansieres med avfallsgebyr. Lovendringen gjør ingen endring i det grunnleggende prinsippet om at den som forsøpler er ansvarlig for oppryddingen. Der det finnes en ansvarlig for forsøplingen, skal kostnader til opprydding kreves refundert av den ansvarlige, ikke dekkes gjennom avfallsgebyr. Opprydding av forsøpling på steder der en som driver utsalgssted har ansvar etter 35 første ledd og langs veger, hvor vegmyndighetene har ansvar etter 36, kan ikke finansieres med avfallsgebyr etter 35 andre ledd. Det kan videre ikke brukes avfallsgebyr til å rydde opp i villfyllinger, da det vil falle utenfor "rimelig opprydding" etter 35 andre ledd Opprydding av marin forsøpling dekkes delvis Den foreslåtte lovendringen medfører at en rimelig opprydding av marin forsøpling på områder som faller under begrepet sterkt besøkte offentlige steder", slik som offentlige badestrender og kyststier, vil kunne dekkes over avfallsgebyret. For andre områder/kyststrekninger som er rammet av marin forsøpling må opprydding finansieres på annen måte. Fordi marin forsøpling består av avfall fra flere ulike kilder, også næringsavfall, vil finansiering av opprydding av store mengder strandsøppel over avfallsgebyret bryte med det grunnleggende prinsippet om at forurenser skal betale. Videre vil en slik finansiering kunne medføre betydelig høyere kostnader for husholdninger i små kystkommuner med lang kystlinje som i liten grad er ansvarlige for den marine forsøplingen. 3.3 Tilsyn med næringsavfall Hva er næringsavfall og hvilken del av næringsavfallet kan kommunen føre tilsyn med? Næringsavfall er alt avfall som ikke anses som husholdningsavfall, dvs. avfall som oppstår i forbindelse med virksomhet, enten privat eller offentlig. Næringsavfall omfatter: Alt avfall som tidligere ble ansett som produksjonsavfall. Alt avfall fra butikker, kontorer, hoteller, pensjonater, verksteder og annen kommersiell virksomhet. Avfall som oppstår i institusjoner, f.eks. sykehjem, ideelle organisasjoner (foreninger eller lag), barnehager osv., uavhengig av om disse drives på kommersiell basis KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 10

94 Det understrekes at kommunen ikke kan føre tilsyn med alt av næringsavfall. Kommunen er delegert myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet, som i art eller mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfallet. I hovedsak dreier dette seg om papp/papir, glass, metall, plast, matavfall og restavfall. I 2004 vedtok stortinget å endre definisjonen av avfall til kategoriene nærings- og husholdningsavfall. Formålet med endringen var å stimulere til økt bevissthet i næringslivet om avfallspørsmål. Næringsavfall som i art og mengde ligner på husholdningsavfall het før en lovendring i 2004 forbruksavfall og oppstod i mindre virksomheter som butikker, kontorer, institusjoner, skoler osv. Kommunene kan ikke føre tilsyn med besitter av annet næringsavfall, for eksempel produksjonsavfall fra industrien. Den tilsynsmyndigheten som kommunene er delegert i forurensningsloven gjelder tilsyn med håndtering av næringsavfall fra private, altså avfall fra andre enn kommunene selv. Kommunene kan i egen regi føre tilsyn med seg selv og sin egen håndtering av næringsavfall fra skoler, sykehjem mv Hjemmel for tilsyn. I 2004 delegerte Miljødepartementet myndigheten til å føre tilsyn med besittere av næringsavfall til kommunene, (jamfør forskrift av , nr 1909 om delegering til kommunene etter forurensningsloven). Delegeringen gjaldt den avfallsandelen som etter lovendringen ble omdefinert fra forbruksavfall til næringsavfall, altså avfall som i art og mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall. Kommuner er delegert myndighet etter forurensningsloven 48 første ledd til å føre tilsyn med at besitter av næringsavfall håndterer dette forsvarlig. Tilsynsplikten følger av forurensningsloven 48, første ledd jamfør forskrift av , nr 1909 om delegering til kommunene etter forurensningsloven. Den delegerte myndigheten er en rett til å føre tilsyn med besitter. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere behovet for tilsyn i medhold av den myndighet som her er delegert. Kommunene velger selv hvem de vil føre tilsyn med og hvordan de ønsker å legge opp tilsynsarbeidet. Kommunens myndighet etter forurensningsloven 48 kan delegeres videre til f.eks. kommunale eller interkommunale avfallsselskap. Som ledd i utøvelse av forurensningsmyndigheten skal kommunen også gi nødvendig informasjon til (husstander og) bedrifter om hvilke mottakstilbud kommunen har og retningslinjer for riktig avfallshåndtering, jamfør forurensningsloven 48, annet ledd, om forurensningsmyndighetens oppgaver. Som grunnlag for arbeidet med å føre tilsyn med bestemmelsene i forurensningsloven kan kommuner utarbeide retningslinjer for hva som er å anse som forsvarlig oppbevaring og håndtering av avfall. Kommuner vil her bl.a. kunne veilede om hvordan avfall skal oppbevares, leveringsfrekvens og lignende KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 11

95 3.3.3 Oversikt over kommunens oppgaver og myndighet Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling, med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte, jamfør forurensningsloven 32. Kommunen kan føre tilsyn med at bestemmelsene i forurensningsloven følges. Kommunen kan: Føre tilsyn med næringsavfall som ligner husholdningsavfall Pålegge den ansvarlige å sende inn nødvendige opplysninger, (jamfør forurensningsloven 49 om opplysningsplikt) Foreta granskning, der kommunen undersøker eiendom, dokumenter eller annet materiale som kan være av betydning i tilsynssaken, (jamfør forurensningsloven 50 om rett til granskning) Fastsette forskrift om gebyr for kontrolltiltak, (jamfør forurensningsloven 52a om gebyr) Fastsette (og frafalle) tvangsmulkt, for å gi den ansvarlige et økonomisk incentiv til å overholde krav gitt i eller i medhold av forurensningsloven innen fastsatt frist (jamfør forurensningsloven 73 om tvangsmulkt) Begjære påtale (jamfør 78 siste ledd og 79 siste ledd) Finansiering av tilsyn med næringsavfall Kommuner er delegert myndighet til å fastsette regler for kontrollgebyr ved tilsyn, jamfør forurensningsloven 52 a. Kommunen kan ikke ta slikt gebyr uten at dette først er fastsatt en kommunal gebyrforskrift. Det er utarbeidet en forskriftsmal til hjelp ved fastsettelsen av kommunal gebyrforskrift, jamfør SFT - veileder 2001/2003 Beregning av kommunale avfallsgebyr. Forskriftsmalen er ikke gjort bindende, dvs. at den kan endres av kommuner innenfor de rammer delegasjonsvedtaket setter, og den kan tas inn som en del av en større kommunal avfallsforskrift og tilpasses til denne. Kontrollgebyret skal dekke utgiftene knyttet til arbeidet med å føre tilsyn. Det er ikke hjemmel for å bruke et slikt gebyr som straff i tilfeller hvor det påvises mislighold. Kontrollgebyr kan bare ilegges den enkelte bedrift som blir kontrollert. Det er ikke adgang til å kreve gebyr av enhver som er i besittelse av næringsavfall. Gebyrsatsen(e) skal settes slik at gebyrene samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved kontrollordningen, dvs. at kommunen ikke har lov til å tjene penger på gebyrordningen. 3.4 Delegasjon av myndighet etter forurensningsloven Forurensningsloven 83 lyder: Kommuneloven gjelder for kommunens og fylkeskommunens delegasjonsadgang. Når særlige hensyn taler for det, kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak til henholdsvis kommunale/interkommunale og fylkeskommunale/interfylkeskommunale selskaper KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 12

96 Kommuneloven 6 gir kommunestyret en vid delegasjonsadgang. Kommunestyret kan delegere myndighet i alle de tilfelle der loven ikke selv oppstiller en grense for delegasjon. Forurensningsloven åpner for delegasjon fra kommuner til interkommunale selskaper, som BIR. Forurensningsloven gir kommunene stor grad av fleksibelt mht hvordan myndighet og oppgaver skal utføres og hvilke organer som skal utføre de. Hvem som bør ha myndigheten vil bero på en avveiing av oppgavens art, omfang og hvilken kapasitet det aktuelle organ har til å ta nye oppgaver. BIR har både kapasitet og kompetanse til å utøve delegert myndighet på vegne av kommunene. Kommuneloven antas ikke å åpne for delegasjon av myndighet fra kommunestyret til å fastsette gebyrforskrifter, da bevilgning og beskatningsmyndigheten i kommuner anses å ligge til kommunestyret alene. Delegasjonsbestemmelsen i forurensningsloven gjelder både i de tilfeller hvor myndighet er lagt på kommunenivå i loven, og hvor kompetansen beror på særskilt delegasjonsvedtak, slik som er tilfelle for kommunenes myndighet til å føre tilsyn med næringsavfall. Oppsummert kan kommunene delegere til BIR kommunens myndighet etter forurensningsloven. Når det gjelder myndighet til å fastsette lokal gebyrforskrift så ligger denne til kommunestyret, og delegeres ikke Klageinstans ved delegering av myndighet Det følger av forurensningsloven 85 at for vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningsloven 28 annet ledd, som lyder: For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner ( ), er klageinstansen kommunestyret ( ), eller etter disses bestemmelse, ( ) en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret ( ) Dette innebærer at ved delegasjon av myndighet til BIR AS til å fatte enkeltvedtak med hjemmel i forurensningsloven, så vil klageinstans for evt klage på vedtakene være kommunestyret eller særskilt oppnevnt kommunal klagenemnd KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 13

97 4 Erfaringer fra andre interkommunale samarbeid 4.1 Interkommunalt samarbeid (1) om tilsyn med næringsavfall Innledning Kommunene som er med i dette tilsynssamarbeidet har fra ca til innbyggere, og totalt dekker samarbeidet ca innbyggere. Etter ønske fra det interkommunale selskapet er opplysningene i kap 4.1 anonymisert. I kap 4.1 beskrives et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner. Beskrivelsen omfatter: Hvilken myndighet som er delegert Finansiering ved gebyr Organisering av tilsynet Utfordringer knyttet til tilsynsorganets uavhengighet Erfaringer med tilsynet Delegering av myndighet Flere kommuner delegerte myndigheten til å føre tilsyn med besittere av næringsavfall til et interkommunalt renovasjonsselskap. Den delegerte myndigheten omfatter den myndigheten som kommunene selv har fåt delegert fra Miljøverndepartementet: Tilsyn med næringsavfall ( 48), Kreve opplysninger ( 49) Utføre inspeksjon, granske dokumenter og materiell ( 50) Fastsette og frafalle tvangsmulkt ( 73) Begjære påtale ( 78 og 79 siste ledd) Alt tilsynsarbeid knyttet til næringsavfall utføres av det interkommunale renovasjonsselskapet Kostnader ved tilsyn Det interkommunale renovasjonsselskapet har en ansatt i 100% stilling for å utføre oppgavene knyttet til tilsynet. Kostnadene ved tilsynet er hovedsakelig kostnader til personell. Intensjonene er at kostnadene ved tilsynsaktiviteten skal være fullfinansiert gjennom gebyr Gebyrfinansiering Kommunene har i samarbeid fastsatt en likelydende gebyrforskrift med hjemmel i forureningslovens 52a. Gebyrsatsen er lik i alle kommunene som deltar i samarbeidet og er per 2013 kr 750 eks mva per time med tilsyn. Gebyrets størrelse på 750 kr per time er valgt for å være i samsvar med satser for øvrige gebyrer i kommunene som deltar i samarbeidet. Til hvert tilsyn er det beregnet 2 timer, slik at samlet gebyr for tilsyn for en næringsdrivende er kr eks mva KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 14

98 Gebyrforskiften er utformet slik at det per i dag bare er fysiske tilsyn ute i virksomheter som kan og skal gebyrbelegges. Gebyret faktureres i etterkant av gjennomførte tilsyn. For å fullfinansiere tilsynsaktiviteten ved gebyret behøves ca 450 fysiske tilsyn per år. I praksis er det i det interkommunale samarbeidet totalt gjennomført mellom tilsyn per år i kommunene. Tilsynsaktiviteten har derfor gått med underskudd. Siden det bare er de som får fysiske tilsynsbesøk som kan ilegges gebyr, vil gebyrene bli svært høye dersom tilsynet skal fullfinansieres ved gebyr for fysiske tilsynsbesøk. Det interkommunale renovasjonsselskapet har erfart at mye av tiden til tilsynspersonellet benyttes til å kartlegge og innhente opplysninger om virksomhetene. Dette er aktiviteter som det interkommunale samarbeidet per nå ikke kan finansiere ved gebyr. Derfor foreslås det høsten 2013 en endring i de lokale gebyrforskriftene. Endringsforslaget vil gå ut på at det også kan tas gebyr for dokumentbaserte tilsyn. Erfaringen er at en vesentlig del av tidsbruken i tilsynsordningen går med til å innhente opplysninger om foreakene samt sende ut brev og sortere opplysninger om foretakene. Derfor bør også dokumenttilsyn innbefattes i gebyrforskriften. Det kan avdekkes uregelmessigheter ved foretakenes avfallshåndtering uten at det er fysisk tilsynsbesøk. Endringsforslaget innebærer at det ikke lenger kun er bedrifter som får tilsynsbesøk i sin lokaler som vil få gebyr, men også bedrifter som opplever et dokumentbasert tilsyn, uten besøk i sine lokaler. Det legges opp til et lavere gebyr for dokumentbaserte tilsyn ( 750 kr eks mva) enn fysiske tilsyn Rutiner for gjennomføring av tilsynet Oversikt over hvordan fysiske tilsyn blir utført Gangen i tilsynet: Det innhentes foretaksopplysninger fra Brønnøysundregistrene. For en kommune utgjorde dette eksempelsvis opplysninger av i overkant 800 foretak. På grunn av at mange av foretakene ikke hadde noen aktivitet ble det for en annen kommune bestilt rapport over foretak som hadde momsregnskap, dette gjaldt der ca 420 foretak. Med bakgrunn listene over foretak er det sendt ut brev med informasjon om tilsynsordningen til foretakene. Det er i brevet lagt ved et svarskjema foretakene må fylle ut type virksomhet de driver og hvordan de håndterer avfallet og dokumentere levert avfall fra foregående år. Eksempelsvis svarte omtrent halvparten av foretakene i kommunen med 800 foretak svarte ved å sende inn svarskjemaet Fysiske tilsyn er ført hos foretak som ikke har sendt inn svarskjema eller foretak der svarskjema avslører/indikerer at avfall ikke blir håndtert slik det skal. Etter tilsynet blir det utarbeidet tilsynsrapport som sendes foretaket sammen med regning for tilsynet Nærmere om fysiske tilsyn: Tilsyn starter med at at det sendes ut oppstartsbrev med et svarskjema som virksomhetene må sende inn. Svarskjema gir informasjon om hvilken dokumentasjon som må sendes inn: Kontrakt for håndtering av næringsavfall Kvitteringer for siste års levert avfall 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 15

99 Ut i fra svarskjemaet vurderes behov for fysisk tilsyn. Det kan også gjennomføres uannmeldte tilsyn. I tillegg til å avdekke brudd på gjeldende forskrifter og lover, er det også tilsynets oppgave å gi informasjon og veiledning for riktig håndtering av næringsavfall ved tilsyn. På nettside til det interkommunale renovasjonsselskapet informeres det også om at tips anngående ulovlig håndtering av næringsavfall kan sendes til selskapet Nærmere om planlagt dokumentbasert tilsyn Oversikt over gangen i dokumentbasert tilsyn: Det interkommunale renovasjonsselskapet ber om å få tilsendt dokumentasjon fra virksomhet Dokumentasjon gjennomgås og vurderes ift kravene Det lages en rapport (1-2 sider) og denne blir sendt virksomheten etter tilsynet Nærmere om prosedyren for planlagte dokumentbaserte tilsyn: Plukke ut momspliktige selskap er etter register i Brønnøysund. Sende brev til alle med krav om å svare på rapport og legge ved dokumentasjon på levert avfall foregående år varsel om at alle må betale for 1 time p.t. kr. 750,- De som ikke svarer får purring og purregebyr på kr. 150,-. Varsel om uvarslet tilsyn. De som ikke svarer på purring settes på liste og får fysisk uvarslet tilsyn, samt ytterligere 750,- i gebyr. Alle får tilsendt statusrapport/ bekreftelse på gitt informasjon med kommentarer sammen med faktura. Gebyr for dokumentbasert tilsyn gir mer likhet fordi alle deltar i det forebyggende tilsynet, de som ikke følger opp krav om innsending av rapporter og dokumentasjon får fysisk tilsyn og høyere kostnader. Med endringen i gebyrforskriften vil det interkommunale samarbeidet sende ut brev til cirka 750 bedrifter i året, og gjennomføre tilsyn i året, og slik fullfinansiere tilsynsordningen ved gebyr Uavhengighet Det interkommunale renovasjonsselskapet har et eget datterselskap, som konkurrerer med private aktører om innsamling av næringsavfall. Det interkommunale renovasjonsselskapet har fra oppstarten av tilsynsordningen vært bevisst på de utfordringer dette kan skape for tilsynsvirksomheten. Det har vært viktig å sikre avstand mellom tilsynspersonell og personell i datterselskapet. Dette er gjort ved at tilsynspersonell har fått instrukser om at de ikke skal videreformidle informasjon de mottar som ledd i tilsynet til andre. De må holde informasjon for seg selv, og ikke videreformidle verken til morselskapet, datterselskapet eller andre. Ved gjennomføring av tilsynet gjelder disse sikkherhetstiltakene: Tilsynspersonell kan aldri henvise virksomheter som ikke har ordnet med håndtering av næringsavfallet til datterselskapet Tilsynspersonell kan enten gi virksomheter en liste med alle renovasjonsselskaper for privat næringsavfall eller henvise virksomheter til at de selv må finne ut hvem de vil bruke for å hente avfallet 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 16

100 Når tilsynspersonell innhenter dokumentasjon fra virksomheter, for eksempel kontrakter om levering av næringsavfall, så har de oppfordret og bedt foretakene om at sensitivt informasjon, som for eksempel pris, utelates eller styrkes over. På tross av sikringstiltakene er det aktører som har reist spørsmål ved om det interkommunale renovasjonsselskapet er en uavhengig part i forbindelse med gjennomføring av tilsyn Erfaringer fra tilsynet Tilsyn har vært gjennomført i 2,5 år. Utfordringen har vært å få gjennomført nok fysiske tilsyn til å kunne fullfinansiere tilsynsordningen ved den valgte gebyrordningen På gode dager er det gjennomført inntil 4-5 fysiske tilsyn. Fysiske tilsyn bør planlegges samlet og gjennomføres samlet i perioder. Det må også settes av tid til å forberede tilsyn og til etterarbeid etter tilsyn. Per år er det gjennomført ca fysiske tilsyn. Det interkommunale renovasjonsselskapet har i løpet av 2,5 år hatt to ansatte i den ene tilsynsstillingen. I dag står tilsynsstillingen vakant. Tilsynsordningen er under diskusjon, det vises til arbeidet høsten 2013 med å få til endringer i gebyrforskriften, som kan gi et grunnlag for å fullfinansiere tilsynet via gebyrer. Det har vært krevende å holde på kvalifisert personell. Tilsynspersonell har gitt tilbakemeldinger om at utføring av fysiske tilsyn er belastende, i sær i mindre virksomheter. I mindre virksomheter har tilsynspersonellet til dels møtt (svært) liten forståelse for behovet for tilsyn og for at virksomheten må betale et gebyr. Det interkommunale renovasjonsselskapet har ved oppstart av tilsynsordningen hatt noen oppslag i lokalaviser, men det har ikke vært gjennomført en bevisst eller målrettet informasjonskampanje eller lignende for å forberede virksomheter på tilsynet. Det interkommunale renovasjonsselskapet mener slik informasjon burde vært gitt og informasjon er viktig. Det interkommunale renovasjonsselskapet har ikke godt ut offentlig med informasjon om effekter /gevinster ved tilsyn som er gjennomført. 4.2 Interkommunalt samarbeid (2) om tilsyn med næringsavfall Innledning I perioden drev HMT Salten IKS 4 med tilsyn med næringsavfall på vegne av 13 kommuner. Dette er kommunene i Salten samarbeidet og Røst kommune og Værøy kommune. Til sammen bor de innbyggere i de 13 kommunene, og det er store reiseavstander. HMT Salten var delegert myndighet fra kommunene til å utføre tilsyn. Samarbeidet om tilsyn med næringsavfall er nå avsluttet, på grunn av manglende finansiering. I kap 4.2 beskrives et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner. Beskrivelsen omfatter: Finansiering av tilsynsordningen Valg av virksomheter for tilsyn Utfordringer knyttet til tilsynsorganets uavhengighet Finansiering 4 HMT Salten står for Helse-, Miljø og Trygghet Salten KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 17

101 HMT Salten hadde en prosjektstilling, som fikk kr årlig i prosjektmidler fra IRIS Salten IKS. I tillegg ble tilsynsarbeidet finansiert med gebyr for tilsyn. Vurderingen var at det ikke ville være mulig å fullfinansiere en tilsynsordning med en stilling, til selvkost, bare basert på gebyr alene. Tilsynspersonen ville ikke klare det antall tilsyn årlig som var påkrevd for å kunne finansiere tilsynet via gebyr alene. Derfor ble det også gitt prosjektmidler. Gebyrsatsen var ved oppstarten ca 700 kr per tilsyn, og ble senere endret til ca 1000 kr per tilsyn dersom det ikke var avvik, og 2000 kr dersom det ble funnet avvik Valg av virksomheter for tilsyn Utvalg av virksomheter for tilsyn ble i oppstarten foretatt på basis av Brønnøysundsregistrene (ved bruk av abonnementstjenester som man betaler for) og informasjon fra Ravn.info. Det var komplisert og mye arbeid knyttet til å identifisere virksomheter som har aktivitet i kommunene. Etter hvert ble utvalg av virksomheter for tilsyn endret og foretatt ved at: Man tok kontakt med kommunene for å få synspunkter og innspill på hvilke virksomheter det burde føres tilsyn med Man brukte egne erfaringer om hvor avfall - og forsøplingssituasjoner kunne oppstå For eksempel var det tilsyn med kiosker. For å kartlegge kiosker i kommunene samarbeidet HMT Salten IKS med kommunene. Der ble i liten grad funnet store avvik på tilsynene. Dette kan ses i sammenheng med at det føres tilsyn med næringsavfall som i art og mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall Uavhengighet Tilsynsoppgaven med næringsavfall var plassert hos HMT Salten IKS. HMT Salten IKS er et eget interkommunalt selskap, som er fristilt fra IRIS Salten IKS, se figur under. Figur 1: HMT Salten IKS er organisert utenfor IRIS Salten IKS IRIS Salten IKS HMT Salten IKS IRIS Retura IRIS Service Osv. IRIS Salten IKS er kommunenes selskap for innsamling av husholdningsavfall og næringsavfall. IRIS Salten IKS har et datterselskap som ivaretar innsamling mv av husholdningsavfall for kommunene og et datterselskap (IRIS Retura) som konkurrer i markedet om innsamling av næringsavfall. Det var et bevisst valg å legge tilsynsoppgaven med næringsavfall til et eget selskap, og ikke organisere tilsynet som del av IRIS Salten IKS. Bakgrunnen var at kommunene ville ivareta hensynet til å ha armlengdes avstand mellom tilsynsvirksomheten og returaselskapet KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. 18

Møteprotokoll for Heradsstyret

Møteprotokoll for Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: 18.06.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 kl. 19:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 05.02.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 15:00 kl. 17:00 Til stades Medlemmer: Berit Moslett Borge, Eli Hole, Ingemar

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 10:00 kl. 12:35 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 27.08.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 23.04.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Møteprotokoll for Heradsstyret

Møteprotokoll for Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: 29.04.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 kl. 18:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Tertialrapport 1-2015

Tertialrapport 1-2015 Tertialrapport 1-2015 1. tertial (januar-april 2015) Denne rapporten viser skatteinngangen, lønnsrekneskapen, status for disposisjonsfondet, hovudtala for kvart budsjettområde og sjukefråværet den fire

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR MELAND KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR MELAND KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Meland kommune KONTROLLUTVALET FOR MELAND KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 29. januar 2014 Stad: Meland kommunehus formannskapsalen Kl.: 08.30 11.00 Tilstades: Marie Morken (leiar), Øystein Blom (nestleiar),

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 21.01.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:10 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: rådhuset Møtedato: 19.05.2010 Kl: 12.30 15.30 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Anne Margrethe Kråvik (KrF), leiar, Leif Grinde

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 13.05.2014 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00 11:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 18.02.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Wilhelm Engelsen (Ap) Jens Arne

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Masfjorden kommune KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato, 23.09.2013 Stad: Masfjorden kommunehuset Kl.: 09.15 13.15 Tilstades: Vigdis Søvik (leiar), Jan Otto Daae (nestleiar) og

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.9.2013 Kl.: 12.00 13.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 29/13 35/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Peggy

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.02.13 Kl.: 12.00 14.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/13 11/13 MØTELEIAR Wilhelm Engelsen (Ap) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin Ankervold

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 18/08 08/60 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN - SØRE ØYANE NATURBARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 12.02.2008 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Forfall: Ingrid Netland (Sp) Sigurd Laugen (Tvs) Eirik Neverdal (Tvs) Haldor

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Masfjorden kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 18.09.2014 Møtestad: Møtetid: 08:00-09:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Karstein Totland, ordførar H Ordførar Lene Hansen Kvamsdal H Medlem

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 06.05.2014 Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 19:00-20:45 Møtedeltakarar Parti Rolle Jan Erik Espelid Varamedlem Johanna K. Lerøy AP Varamedlem

Detaljer

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Formannskapet

MASFJORDEN KOMMUNE. Vedtaksprotokoll for Formannskapet Vedtaksprotokoll Masfjorden formannskap Møte nr 7, den 22.10.2013 Side 1 av 14 MASFJORDEN KOMMUNE Vedtaksprotokoll for Formannskapet Den 22.10.2013 kl 114.30 ca. 18.00, heldt Formannskapet møte på Kommunehuset.

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Dato: 18.04.2013 Tidspunkt: Kl. 16.00 Møtenr: 2-2013 Til behandling: Sak nr Sakstittel 9/13 Godkjenning av protokoll frå forrige

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 11.03.2015 Møtestad: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 16:00-20:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 18.11.13 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/13 31/13 MØTELEIAR Magne Ivar Fauskanger (Frp) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (Ap)

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS PROTOKOLL MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS DATO; Fredag 31.oktober 2014 kl. 13.45 STAD; Statens hus på Leikanger. TIL STADES FRÅ REPRESENTANTSKAPET; Olav Lunden, leiar Marit Mellingen

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 30.05.11 Kl.: 14.00 17.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 17/11 25/11. MØTELEIAR Toralf Røen(Ap)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 30.05.11 Kl.: 14.00 17.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 17/11 25/11. MØTELEIAR Toralf Røen(Ap) kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 30.05.11 Kl.: 14.00 17.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 17/11 25/11 MØTELEIAR Toralf Røen(Ap) DESSE MØTTE Benedicte Meyer (SV) Gro Rydland (SP) Svein Lunde

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arbeidsmiljøutvalet

MØTEPROTOKOLL. Arbeidsmiljøutvalet MØTEPROTOKOLL Arbeidsmiljøutvalet Møtestad: rådhuset Møtedato: 16.06.2010 Kl: 09.00 10.45 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: 09.06.10 Merknader: Saker som vart

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

Selje kommune MØTEBOK

Selje kommune MØTEBOK Selje kommune MØTEBOK MØTEBOK Kommune Styre, råd, utval o.a. Møtedato Møtestad Frå kl. Til kl. Selje Kontrollutvalet 18.06.2014 Kommunehuset 11.00 12.30 TILSTADES PÅ MØTET Per Egil Hellebust Medlemer Renate

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Kommunestyret HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Kommunestyret HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Kommunestyret HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 04.03.2008 Møtetid: Kl. 13:00 14.00 Møtestad: Livsmeistringssenteret Skei Saksnr.: 001/08-005/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT JØLSTER KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 02.12.2008 Møtetid: Kl. 13:00 16:07 Møtestad: Kommunehuset Saksnr.: 055/08-064/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.05.2016 Tid: 14:00 18:20 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Innkalling av Kraftfondsstyret

Innkalling av Kraftfondsstyret Masfjorden kommune Innkalling av Kraftfondsstyret Møtedato: 02.12.2014 Møtestad: Matre Møtetid: 15:00 Eventuelle forfall må meldast til Aina Isdal Haugland per tlf. 56166222, sms til 90717615 eller per

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012

20/11 Rapport etter forvaltningsrevisjon av legetenestene i Tysnes kommune. 21/11 Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2012 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 02.09.11 Kl.: 10.00 13.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 16/11 24/11 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (T) John Martin

Detaljer

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte

Møtebok. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti. Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte Kontrollutvalet i Møtebok Møtedato: 2.12.2015 Møtetid: 13.00 16.00 Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 18/15-22/15 Følgjande medlemer møtte Jarle Offerdal Guri Olsen Astrid Grøndal Trulssen Vidar

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Innkalling til Administrasjonsutvalet

Innkalling til Administrasjonsutvalet Meland kommune Møtedato: 30.09.2015 Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: 09:00 Innkalling til Administrasjonsutvalet Medlemene i Administrasjonsutvalet vert med dette kalla inn til møte. Den som har lovleg

Detaljer

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet FLORA KOMMUNE Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 12:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR FEDJE KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR FEDJE KOMMUNE MØTEUTSKRIFT KONTROLLUTVALET FOR FEDJE KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato 27.09.2012 Stad: Fleirbrukshallen Kl.: 13.00 16.50 Tilstades: Alf Nordseth/leiar, Inger Steinsbø/nestleiar og Inge Waage Innkalla: Rådmann Vidar

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon Rapport Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon 25.03.2015 1 1. Innleiing Rapporten omhandlar arbeidet i arbeidsgruppa Sparepakke 3 Administrasjon som har vurdert mulige innsparingar i administrasjonen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/ Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 14:00 16.

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/ Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 14:00 16. FUSA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Arkivsak: 11/1133 Løpenummer: 11/6765-3 Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 04.10.2011 Tid: 14:00 16.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova.

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 25.02.2015 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 10:00-14:00 Saksnr. 14/15 og 15/15 er brukt ved ei feilregistrering og går ut. Frammøtte medlemmer

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Johannes

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad Kjetil Nesse Anne Margrethe Kråvik MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.11.2011 Kl: 12.30-13.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Gunnvor Linde Gudvin Haraldsson Kari Bolstad

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE

Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 29.01.2013 Kl. 14.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15 Kontrollutvalet i Møtebok Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15 Følgjande medlemer møtte Olav Grøttebø Guri Olsen Siv Rysjedal Anders Haugen Parti Forfall

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer