Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 5/09 NY SKOLESTRUKTUR I STOKKE KOMMUNE 3 6/09 EVENTUELT 17

Transkript

1 STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR ADMINISTRASJON Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 0830 Forfall meldes til møtesekretær på tlf , el. E-post: Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold Side REFERATSAKER 3/09 REFERATER/ORIENTERINGER 2 POLITISKE SAKER 5/09 NY SKOLESTRUKTUR I STOKKE KOMMUNE 3 6/09 EVENTUELT 17 Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek, opplysningstjenesten Stokke rådhus og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den 26. mars 2009 Nils Ingar Aabol ordfører sign. Mette Gravdal møtesekretær

2 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/64 Arkiv: 033 Saksbehandler: Mette Gravdal REFERATER/ORIENTERINGER Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 Hovedutvalg for administrasjon Side 2 av 17

3 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 08/1134 Arkiv: B10 &20 Saksbehandler: Egil Gjerde NY SKOLESTRUKTUR I STOKKE KOMMUNE Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 B.råd for mennesker m nedsatt funk.evne /09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Det faste utvalg for plansaker /09 Hovedutv. for oppv., omsorg og kultur /09 Hovedutvalg for administrasjon / Formannskap / Kommunestyre Rådmannens forslag: 1. Skolekrets-/opptaksgrenser. a. Krets-/opptaksområdegrensene beholdes. Bortsett fra i. grensen mellom Bokemoa og Ramsum opptaksområde som endres slik at området Lågerødåsen legges til Ramsum opptaksområde. ii. Feen opptaksområde deles. Område Storevar legges til Melsom opptaksområde i Vear/Melsom krets. Resterende område beholdes i Bokemoa/Ramsum/Feen krets. b. Feen skole opphører. c. Alle elever på ungdomstrinnet går til Stokke ungdomsskole. Ungdomstrinnet på Vear skole opphører. d. Forskrift vedr. kretsgrenser og opptaksområder endres tilsvarende. e. Nedleggelse av Feen skole iverksettes fra Endring i krets- /opptaksområdegrenser og forskrift vedr. dette iverksettes fra f. Nedleggelse av ungdomstrinnet på Vear skole og endring i forskrift vedr. dette iverksettes når ny Stokke ungdomsskole ferdigstilles. 2. Skoler som skal bygges ut ev. nybygg. a. Vennerød skole erstattes av ny skole for trinn. b. Stokke ungdomsskole erstattes av ny skole. c. Bygging av nye skoler igangsettes når Stokke kommune har økonomisk evne til slike investeringer. 3. Skoler som bør renoveres. a. Vear skole, bygg I, II og III renoveres med utgangspunkt i utarbeidet skisseprosjekt. b. Skisseprosjekt for renovering av Bokemoa skole og Melsom skole utarbeides. c. Renovering igangsettes når Stokke kommune har økonomisk evne til slike tiltak. Side 3 av 17

4 4. Økonomisk beregning av og framdriftsplan for utbygging, nybygging og renovering. a. Nye økonomiske beregninger gjøres når Stokke kommune har økonomisk evne til å igangsette utbygging/renovering. b. Planlegging av nybygg for Stokke ungdomsskole og Vennerød skole og planlegging av renovering av Bokemoa skole, Melsom skole og Vear skole startes opp når rådmannen ser at Stokke kommune vil ha økonomisk evne til å igangsette tiltakene. 5. Prinsipper for utforming av skoler på bakgrunn av Kvalitetskriterier i stokkeskolen og Kunnskapsløftet. a. Prinsippene for utforming av skolebygg struktureres i 13 områder: 1. Alle elever skal oppleve et tilpasset og inkluderende læringsmiljø som motiverer og stimulerer til læring, og er en god arena for kvalitetsutvikling 2. Skoleanlegget skal være utformet på en slik måte at nye skolereformer / arbeidsmåter kan implementeres uten vesentlige bygningsmessige endringer 3. Skoleanlegget skal ha en universell utforming 4. Alle elever skal delta i kunst- og kulturaktiviteter som bidrar til deres helhetlige kompetanse 5. Skoleanlegget skal ha fysiske rammer som bidrar til positive opplevelser, inspirere til kreativitet og samfunnsdeltagelse 6. Elevene skal oppleve et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme 7. Skoleanlegget skal bidra til et godt arbeidsmiljø. Arealet skal gi alle ansatte gode muligheter for å utføre sitt arbeid til beste for elevenes læring og egen utvikling og trivsel 8. Skoleanlegget skal være lokalt kulturhus. Skoleanlegget skal bidra til å styrke lokalmiljøet og utformes på en slik måte at det enkelt kan benyttes til virksomheter utover skolens kjernevirksomhet 9. Skoleanlegget skal stimulere til et godt skole/hjem samarbeid 10. Arealbruken skal effektiviseres og begrenses gjennom sambruk og flerbruk 11. Skoleanlegget skal planlegges ut fra mål om en bærekraftig utvikling 12. Skoleanlegget skal planlegges og bygges med utgangspunkt i førevar-prinsippet for å redusere helsemessig og økonomisk risiko 13. Evaluering og erfaringsoverføring Alle punktene har underpunkter. Disse finnes på side i PricewaterhouseCoopers rapport Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomité. Hovedpunkter og underpunkter vedtas som Stokke kommunes prinsipp for utforming av skolebygg. b. Arealnormen på side i PwCs rapport vedtas som retningsgivende. c. Virksomhet kultur og Folkehelsekoordinator i Stokke kommune inviteres til et samarbeid slik at deres synspunkter kan innarbeides i Prinsipper for utforming av skolebygg. Side 4 av 17

5 6. Ny behandlings-/planleggingsprosedyre for skolebygg. a. Alle skoleutbygginger organiseres som egne prosjekt. b. Prosjektgruppen består av disse medlemmene: o Rådmannen v/skolefaglig ansvarlig (prosjektgruppeleder) o Representant fra Virksomhet eiendom og kommunalteknikk o Representant fra Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur o Representant fra Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk / fast utvalg for plansaker o Rektor / virksomhetsleder ved aktuell skole o Representant for pedagogisk personale ved skolen o Representant for andre ansatte ved skolen o Hovedtillitsvalgt for pedagogisk personale o Hovedverneombud eller verneombud ved aktuell skole o Representant fra FAU o Prosjektfaglig kompetanse fra eksternt miljø b. Byggekomiteen består av disse medlemmene o Leder Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk / fast utvalg for plansaker (komitéleder) o Leder Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur o Rektor / virksomhetsleder ved aktuell skole o Hovedverneombud eller verneombud ved aktuell skole o Skolefaglig ansvarlig o Leder for Virksomhet eiendom og kommunalteknikk c. Byggeprosjektene gjennomføres i tråd med anbefalingen på side 69 i PwCs rapport. Bakgrunn for anbefalingen (s ) er veiledende for gjennomføring av skolebyggprosjekt, både renovering og nybygg. 7. Følgende minimumsløsninger søkes innarbeidet i økonomiplanperioden og finansieres ved låneopptak og finansstrategien opprettholdes. Oppussing Leie av paviljonger pr. år Ventilasjon Sum (inkl. ett års leie for paviljong) Stokke ungdomsskole Vear skole Vennerød skole Sammendrag: Rådmannen legger fram forslag til fremtidig skolestruktur, vedr. nybygg og renovering, prinsipper for utforming av skolebygg og til behandlingsmåte i skolebyggsaker. Rådmannens forslag tar utgangspunkt i Temakomite skolestruktur sin innstilling, i høringsuttalelser og egne vurderinger. Rådmannen legger også frem en økonomisk kalkyle til tiltakene. Side 5 av 17

6 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: 1. PricewaterhouseCoopers rapport Prosjekt skolen i Stokke kommune. Innhold og utforming. Utredning for temakomite. 2. Høringsuttalelser til temakomiteens innstilling. 3. Vedtak i sak 69/08 i Kommunestyret Tønsberg kommune: Skolestrukturutredning våren 2008 s Utdanningsspeilet 2007 s Vear skole. Skisseprosjekt utarbeidet av Odd R. Jørgensen Elever på store skoler lærer mer - Danmark. Kopi fra Utdanningsdirektoratets nettside. Vedlegg: 1. Temakomiteens innstilling. 2. Konsekvensutredning vedr. nedleggelse av Feen skole. 3. Elevtall. Fremskrivningstall og prognoser. 4. Høringsuttalelser til konsekvensutredning vedr. nedleggelse av Feen skole. 5. Rådmannens kommentarer til noen av punktene i høringsuttalelsene. Bakgrunn for saken: Befolkningsprognosene viser at elevtallet i Stokke kommune vil øke i årene frem mot Dermed må kapasiteten i Stokkeskolen økes. Temakomite skolestruktur ble oppnevnt av Hovedutvalg for oppvekst omsorg og kultur i sak 28/06. Temakomiteen ble nedsatt for å vurdere hvordan behovet for økt kapasitet kan løses. Den fikk slikt mandat: 1. Legge fram forslag om ev. endringer i kommunens skolekrets-/opptaksgrenser. 2. Legge fram forlag om hvilke skoler som skal bygges ut ev. nybygg. 3. Legge fram forslag om hvilke skoler som bør renoveres. 4. Økonomisk beregning av og framdriftsplan for utbygging, nybygging og renovering. 5. Legge fram forslag om prinsipper for utforming av skoler på bakgrunn av Kvalitetskriterier i stokkeskolen og Kunnskapsløftet. 6. Legge fram forslag til ev. ny behandlings-/planleggingsprosedyre for skolebygg. Komiteen la fram sin innstilling for kommunestyret i sak 69/08, I samme sak ble høringsuttalelser til temakomiteens innstilling lagt fram. Kommunestyret gjorde slikt vedtak: 1. Kommunestyret tar Temakomite skolestrukturs innstilling til orientering. 2. Kommunestyret tar innkomne høringsuttalelser til orientering. 3. Endelige vedtak gjøres i kommunestyremøte Rådmannen vil da, med bakgrunn i temakomiteens innstilling, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger, legge fram forslag til vedtak vedr. fremtidig skolestruktur i Stokke kommune. Rådmannen legger nå fram sitt forslag til framtidig skolestruktur i Stokke kommune. Faktiske opplysninger: Temakomite skolestruktur vedtok sin innstilling i møte Innstilling er sendt på høring med høringsfrist Til høringsfristen kom det inn 43 uttalelser. Komiteens innstilling og høringsuttalelsene ble lagt fram for Kommunestyret Side 6 av 17

7 Det ble utarbeidet en konsekvensutredning vedr. nedleggelse av Feen skole. Konsekvensutredningen ble sendt til høring til berørte parter, Bokemoa skole, Feen skole og Melsom skole med høringsfrist Det kom inn 5 uttalelser. Konsekvensutredningen og høringsuttalelsene legges ved denne saken. Rådmannen har valgt å kommentere noen av punktene i høringsuttalelsene. Kommentarene er lagt ved. Rådmannen vurderer temakomiteens innstilling sammen med høringsuttalelser og egne betraktninger. Rådmannen har også gjort anslag vedr. økonomi, både mht. investeringer, driftsutgifter og potensielle inntekter. Vurdering: Feen skole Temakomiteen går inn for at Feen skole nedlegges og at alle elevene i Feen opptaksområde går til Melsom skole. Nedleggelse av Feen skole vil bety at den tredje av fire grendeskoler med bare småskoletrinn (1. 4. trinn) legges ned. I 1997 ble Elverhøy skole og Løke skole lagt ned. Etter rådmannens oppfatning er Feen skole i dag en god skole og de som arbeider der gjør en fremragende innsats for elevene. Men Feen er en liten skole. Den har i dag 44 elever, mellom 5 og 17 elever pr. trinn. Prognosene viser et elevtall på mellom 5 og 10 elever pr. trinn fra I Utdanningsdirektoratets publikasjon Utdanningsspeilet 2007 vises det til at fra forrige til dette skoleåret ble lagt ned 42 skoler. De siste fem årene har det blitt 117 færre grunnskoler i Norge. Både Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Sandefjord og Re kommuner har fremmet forslag om nedleggelse av små skoler. Rådmannen ser at å la alle elevene i Feen opptaksområde gå til Melsom skole vil føre til en relativt stor belasting på skolen. For en del elever vil Bokemoa skole ligge nærmere enn Melsom. Rådmannen foreslår derfor å dele Feen opptaksområde i to, slik at elevene i Storevarområdet går til Melsom og elever i resten av området går til Bokemoa. Rådmannen viser for øvrig til Konsekvensutredning vedr. nedleggelse av Feen skole. Ungdomsskole Det er to hovedalternativer for økning av kapasiteten ved Stokke ungdomsskole: Tilbygg/renovering av eksisterende bygninger eller bygging av ny skole annet sted i kommunen. PwC v/multiconsult er relativt ubarmhjertig i sin kvalitetsbedømming av nåværende bygningsmasse. Om renovering av bygningen sier rapporten: Stokke kommune bør vurdere hvorvidt dette vil være langsiktige investeringer sett i lys av vanskelighetene med å gjøre endringer/tilpasninger som gir god funksjonalitet. Det vil by på store utfordringer å tilpasse bygningen til nye prinsipper for utforming av skolebygg. I tillegg vil bare en begrenset del av skolens funksjoner kunne ivaretas innenfor nåværende bygning. Det vil være behov for et relativt omfattende tilbygg. Det vil også være Side 7 av 17

8 vanskelig å drive normal skole under en anleggsperiode som både omfatter tilbygg og renovering i en periode på to år. Plassering av nye skolebygg må sees i sammenheng med kommuneplanen. Plassering av ny Stokke ungdomsskole behandles i forbindelse med revisjon av nåværende kommuneplan. Det sammen gjelder plassering av ny Vennerød/Arnadal skole. Vear skoles renoveringsbehov har vært behandlet i egen budsjettsak. I budsjett for 2007 ble det satt av 500 til oppgradering av mellomtrinnsbygget. En del av disse midlene er brukt til å engasjere konsulent Odd R. Jørgensen fra firmaet Pedagogisk skolebygg. Han har, sammen med de ansatte, gjennomgått hele bygningsmassen og utformet et Skisseprosjekt for renovering og ombygging av Vear skole. Temakomiteen foreslår at alle elever på ungdomstrinnet går til Stokke ungdomsskole. Flere av høringsuttalelsene tar opp dette punktet. De har to aspekter: Uttalelser fra Vennerødområdet som ikke vil ha ungdomsskole i sin krets. Uttalelser fra Vear-området vil ha ungdomsskole i sin krets. En sammenslått ungdomsskole i Stokke vil få mellom 470 (2013) og 520 (2019) elever. I nabokommunene Tønsberg, Nøtterøy og Sandefjord har Presterød ungdomsskole 460, Borgheim ungdomsskole 515 og Breidablikk ungdomsskole 480 elever. Beliggenhet i forhold til bysentra er, for disse skolene, tilnærmet lik den en samlet Stokke ungdomsskole ev. vil få. I elevundersøkelsen skoleåret 2006/2007 hadde alle de nevnte skolene 4,1 poeng (av 5) på parameteret Trivsel og 1,4 på spørsmål om elevene opplever å bli mobbet. Vear skoles ungdomstrinn hadde 4,3 poeng på trivsel og 1,7 poeng på mobbing. Det ser ikke ut til at elever trives dårligere eller blir mer mobbet på skoler med rundt 500 elever enn de mindre. I et notat som ble skrevet etter skoleledermøte på Stokke ungdomsskole 6. mars 2008 hevder skolelederne i Stokke at man bør tenke mer faglig kompetanseutnyttelse ved å samle ressursene heller enn å spre dem til flere mindre enheter Ved å samle ressursene og fagkompetansen på en større enhet, vil tilbudet bli atskillig bredere og variert for elevene. Det er bare to klasser pr. trinn på Vear og dette medfører at man bare har én faglærerstilling pr. trinn. Små fagseksjoner gir fattigere fagmiljø. Vear skole har i dag plass til 60, optimalt 50 elever pr. årskull. Stokke ungdomsskole vil få 2 3 ganger så mange elever med elever fra Bokemoa, Melsom og Vennerød. Vi får to ungdomsskoler i kommunen med et vesentlig forskjellig tilbud. En sammenslåing vil være gunstig pedagogisk. Samtidig vil et samlet ungdomstrinn samle større fagmiljøer, noe som vil være gunstig for fremtidig rekruttering av lærerkrefter. Rådmannen antar at Vear som nærmiljøområde, med barnetrinnskole, idrettsforening, kirke, ungdomsklubb etc., er så livskraftig at den neppe vil endres ved at åringene går på skole nærmere Stokke sentrum. Tønsberg kommune har lagt fram en skolestrukturutredning. I sitt budsjettforslag for 2009 sier rådmannen i Tønsberg: Rådmannen vil ikke fremme forslag om nedleggelse av Hogsnes skole nå Et samarbeid med Stokke kommune om Hogsneselevene er ikke aktuelt på kort sikt, fordi Vear skole pr. d.d. ikke har kapasitet. En samling av alle ungdomstrinnselevene i Stokke på en skole vil fristille areal for et slikt samarbeid. Hogsneselevene vil da gå sammen med Vearelevene hele grunnskoleløpet fra 1. til 10. trinn. Side 8 av 17

9 Vennerød skole Både temakomiteen og høringsuttalelsene er så tydelige på at det ikke er ønskelig at elever på ungdomstrinnet skal gå på skole i Vennerød krets at rådmannen ser bort fra dette alternativet. Befolkningsprognosen viser at Vennerød skole vil ha behov for større kapasitet. I 2020 vil elevtallet ha økt med i underkant av 50 %, og alle trinn vil ha flere elever enn det er plass til. Skolen er allerede for liten og manglende kapasitet er løst ved innleid paviljong. Det er to alternativer for hvordan kapasitetsøkningen kan løses: Tilbygg/renovering av nåværende skole eller bygging av ny skole et annet sted i kretsen. Skolens nåværende tomt er for liten til en utvidelse av skolebygningen. En utvidelse vil kreve erverv av jordbruksareal øst for skolen. Grunneier der har over lengre tid signalisert at det ikke er ønskelig å selge. Fylkesmannen i Vestfold har gitt utrykk for at det ikke vil bli gitt tillatelse til offentlig bebyggelse på dyrkbar mark dersom det finnes alternativer. PwC gir i sin rapport uttrykk for at det er lite sannsynlig at en løsning med utvidelse og ytterligere tilbygg/påbygg vil kunne bli en god løsning verken for elever, personale eller for nærmiljøet/lokalsamfunnet. Noen høringsuttalelser ønsker renovering/oppgradering av Bokemoa skole og småskoletrinnet på Melsom. Virksomhet eiendom og kommunal teknikk vil, i samarbeid med skolen og skolefaglig ansvarlig, kunne gjennomføre en vurdering av renoveringsbehovet ved de to skolene. Prinsipper for utforming av skoler i Stokke kommune og behandlings- og planleggingsprosedyre for skolebygg. Etter rådmannens oppfatning gir de 13 prinsippunktene i temakomiteens innstilling pkt. 5a, med underpunkter og arealnorm et godt grunnlag for arbeidet med utforming av skolene i Stokke kommune. Virksomhet kultur og Folkehelsekoordinator i Stokke kommune har levert høringsuttalelser med utfyllende punkter. Rådmannen vil invitere Virksomhet kultur og Folkehelsekoordinator i Stokke kommune til et samarbeid slik at deres synspunkter kan innarbeides i Prinsipper for utforming av skolebygg. Rådmannen anbefaler å følge temakomiteens innstilling vedr. behandlings- og planleggingsprosedyre for skolebygg. Rådmannen forutsetter at investeringsreglementet følges. I tillegg mener rådmannen at Representant fra FAU settes inn som nytt kulepunkt vedr. prosjektgruppens medlemmer. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen ser at det er behov for betydelige investeringer innen skoleområdet i kommunen. Kommunens økonomiske situasjon begrenser imidlertid mulighetene for dekke dette behovet de nærmeste årene. Rådmannen ser på temakomiteens innstilling som et ideelt alternativ. Under er det redegjort for kostnadene temakomiteens innstilling vil generere. I tillegg er det redegjort for en minimumsløsning som bare omfatter nødvendig vedlikehold for å opprettholde en forsvarlig drift av skolene i kommunen. Side 9 av 17

10 Potensiell innsparing ved nedleggelse av Feen skole. Lønn Driftsposter 177 Sum: Tallene er basert på tertialgjennomgang av 2008-budsjettet. Skyssutgifter Feen: Det er vanskelig å anslå hvordan skyssutgiftene vil bli i årene framover. Utgiftene er avhengig av hvor elevene bor, av transporttilbudet, av pris på tilbudet og av skyssordningen generelt. I anslaget under har rådmannen tatt utgangspunkt i de elevene som går på Feen skole i dag og hvordan utgiften ville vært dersom de samme elevene gikk på Bokemoa og Melsom etter fordelingen som er foreslått. Av de 44 elevene som går på Feen skole i dag har 25 fri skoleskyss. Prisen er pr. år pr. elev. Til sammen kr. Dersom de samme elevene hadde gått på Bokemoa og Melsom skole hadde 33 elever hatt rett til fri skoleskyss. Årsprisen for disse elevene ville vært Driftsreduksjon Feen skole Endring skyssutgifter (anslag) - 43 Sum I tråd med temakomiteens innstilling pkt. 6, bør alle skoleutbygginger organiseres som egne prosjekt. I prosjektene vil potensielle interessenter bli invitert til å delta og komme med innspill vedrørende funksjoner som kan inkluderes i prosjektene. Både idrettsforeninger og kulturinstitusjoner har allerede signalisert slik interesse. I kostnadsoverslagene under er det bare de rene skolefunksjonene, slik de er beregnet i den veiledende arealnormen, som ligger til grunn. Når de forskjellige prosjektene er utarbeidet vil kostnadsberegninger, inkludert funksjoner ut over de skolerelaterte, legges fram til politisk behandling. Til grunn for kostnadsberegningen under ligger den veiledende arealnormen og kvartalspublikasjonen Byggekostnader (byggeprisindeks utgitt av Reed Business information). Indeksen omfatter både tomt inkl. uteområde, vei, vann og kloakk og byggekostnader. Byggeprisindeksen for skolebygg andre kvartal 2008 er kr pr. m 2 gulvflate. Det er umulig å gjøre nøyaktige beregninger vedr. kostnader for renovering og nybygg. Beregningene under er gjort etter beste skjønn, men de vil helt sikkert bli annerledes når sluttregnskapet legges fram. PwC-rapporten: Multiconsult har i sin delrapport estimert det tekniske oppgraderingsbehovet for Stokke ungdomsskole til å være i størrelsesorden mill kr. bæresystemet er vurdert til svært dårlig i Støyfløy Stokke kommune bør vurdere hvorvidt dette vil være langsiktige investeringer sett i lys av vanskelighetene med å gjøre endringer/tilpasninger som gir god funksjonalitet. Stokke ungdomskole har i dag 10 klasserom. Med den omarbeiding som må til for å tilfredsstille prinsippene for utforming av fremtidige skolebygg, vil nåværende hovedkropp kunne gi rom for baseareal for en del av klassene, avhengig av om en velger å slå sammen Side 10 av 17

11 ungdomsskolene eller ikke. Det må da bygges tilbygg som har baseareal til klassene som ikke får plass i hovedkroppen. Støyfløyen må rives og alle spesialrom må inkluderes i nytt tilbygg. Kostnadsberegning v. renovering og tilbygg av Stokke ungdomsskole for alternativ med nåværende overføringsordning og for en sammenslått ungdomsskole. Elever fra Bokemoa, Vennerød og Melsom 5 paralleller Sammen slått ungdomsskole 6 paralleller Utbyggingsbehov tilbygg m 2 bto m m 2 Tilbygg Ombygging/renovering av eksisterende bygning* Riving av støyfløy Sum * Etter rådmannens oppfatning er anslaget fra Multiconsult satt for høyt. I begge alternativene er Stokkehallen kroppsøvingsareal. Alle skolene i Stokke kommune drives i dag forsvarlig etter norsk lov. Alle tiltak vil medføre en kvalitetsøkning ut over lovens minstekrav Kapasiteten må imidlertid økes. Stokke ungdomsskole dekker i dag manglende kapasitet i paviljong med 2 klasserom. Kommunen eier denne paviljongen. Ifølge prognosen kan skolen klare seg med den fram til Deretter vil behovet øke slik at det må leies/kjøpes paviljonger med til sammen 3 klasserom fram mot En modul inneholder et halvt klasserom eller én garderobe. Til ett klasserom med garderobe trengs tre moduler. To klasserom kan dele en garderobe. Til to klasserom med garderobe trengs frem moduler. To klasserom med garderobe settes sammen til en paviljongenhet. Til en paviljongenhet trengs ett ventilasjonsanlegg. En paviljongmodul koster 4 pr. mnd. i leie (inkl. mva). Ett klasserom med garderobe koster 12 pr. mnd. To klasserom med garderobe 20 pr. mnd., 240 pr. år. Ventilasjonsanlegg til en slik enhet koster 400. I tillegg kommer utgifter til transport, ev. vann og kloakk samt ev. leie av grunn. Årlig leie for paviljong med tre klasserom (8 moduler) er 384. Oppussing som omfatter klasserom, gangareal, spesialrom, garderobe og toaletter, samt kroppsøvingssal og dusjer/garderober, utvendig vedlikehold og lukking av brannsynspålegg er beregnet til Oppussingen gir ingen arealøkning eller teknisk oppgradering. Ny Stokke ungdomsskole på annen lokasjon kostnadsberegnet slik: Elever fra Bokemoa, Vennerød og Melsom Sammen slått ungdomsskole 5 paralleller 6 paralleller Konsulent Odd R. Jørgensen i Pedagogisk skolebygg har utarbeidet et skisseprosjekt for renovering og ombygging av Vear skole. Skisseprosjektet er utarbeidet i samarbeid med de Side 11 av 17

12 ansatte ved skolen. Han har prisberegnet de foreslåtte tiltakene for hvert bygg. Jørgensens priser er pr Bygg I SFO og 1. klasse 95 Bygg II klasse Bygg III klasse Bygg IV Ungdomstrinnet klasse Renovering: Nybygg: Samlet:9.333 Administrasjonsbygg 20 Hele Vear Oppussing som omfatter alle fem bygninger er beregnet til Oppussing av bare ungdomstrinnet pluss nødvendig utvendig vedlikehold er beregnet til Det er ikke behov for å leie paviljonger på Vear. Oppsummering ungdomstrinn Ideelle løsninger: Tiltak St.u. Vear Sum 1. Renovering og tilbygg på nåværende Stokke ungdomsskole + oppgradering av ungdomstrinnet på Vear 2. Ny Stokke ungdomsskole + oppgradering av ungdomstrinnet på Vear 3. Ny Stokke ungdomsskole for alle elever på ungdomstrinnet Minimumsløsninger: Tiltak St.u. Vear Sum Oppussing Leie av paviljonger pr. år 384 Ventilasjonsanlegg 800 Vennerød skole Den ideelle løsningen på kapasitetsbehovet i Arnadalområdet er å bygge ny skole som erstatning for nåværende Vennerød skole. PwC har beregnet pris for en slik skole til kr. Minimumsalternativet er å pusse opp Vennerød skole og å leie inn paviljonger for dekning av det arealbehovet økende elevtall genererer: Vennerød skole har 7 klasserom. Det gir plass til en klasse pr. trinn. Det er i dag plassert en paviljong med to klasserom på skolen. Ifølge prognosen vil dette være nok fram til Fra 2013 øker behovet jevnt mot 7 ekstra klasserom i Det er ikke plass til flere paviljonger på skolens område. Areal til slike må ev leies på naboeiendom. Til 7 klasserom trengs 11 moduler. De koster 44 i leie pr. mnd, 528 pr. år. I tillegg kommer 3 ventilasjonsanlegg á 400, dvs , pluss ev. vann og kloakk, transport og leie av grunn. Side 12 av 17

13 Oppussing av administrasjonsdel, kroppsøvingssal, SFO, klasserom, ganger og grupperom, pluss en del utvendig vedlikehold er beregnet til Ideelle løsninger: 1. Nybygg Minimumsløsning: Oppussing Leie av paviljonger pr. år 528 Ventilasjonsanlegg Ideell løsning med ny sammenslått ungdomsskole og ny skole i Arnadal gir slik investeringsramme: Ny ungdomsskole Ny skole i Arnadal Til sammen Minimumsløsning: Oppussing Leie av paviljonger pr. år Ventilasjon Sum (inkl. ett års leie for paviljong) Stokke ungdomsskole Vear skole Vennerød skole Finansiering Temakomiteens arbeid har ikke fokusert på finansiering av investeringene. Rådmannen finner det likevel nødvendig å redegjøre for ulike finansieringsalternativer. Skolebygg avskrives på 40 år og kan derfor finansieres med lån med tilsvarende avdragstid. Det betyr at de årlige avdragsutgiftene knyttet til skoleinvesteringer vil utgjøre 7,5 mill kr pr år (forutsatt en investeringsutgift totalt på 300 mill kr). Langsiktige renteutgifter beregnes til 5,5 %. Renteutgiften vil variere med utviklingen i markedet, men i et langsiktig perspektiv antas dette å være en snittrente. Renteutgiftene vil selvsagt reduseres i takt med nedbetalingsplanen for lånet (serielån). I den nye rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg kan kommunen få dekket renteutgifter på en investeringsramme inntil kr 27 mill. Ordningen er basert på et lån med 20 års løpetid og 5 års avdragsfrihet. I beregningene under er det forutsatt at det ved låneopptak benyttes denne ordningen. Tilskuddet er derfor fratrukket renteutgiftene. Tilskuddet dekker ikke utgifter kommunen har til løpende avdrag. Kommunen har pr i dag ca 250 mill kr i fondsmidler som er plassert i aksjefond (20 %) og ulike rentebærende papirer (80 %). Dette er før uttak av fondsbruk i 2008 på 15,5 mill kr. Finansstrategien er utarbeidet for å oppnå en langsiktig avkastning på 6,9 % på disse midlene. I budsjettet for 2009 er det forventet en avkastning til drift på 8,2 mill kr. Side 13 av 17

14 Dersom man velger å endre strategien og heller benytte disse midlene til investeringer vil dette medføre bortfall av fremtidige finansinntekter. For hver million man velger å lånefinansiere øker de årlige finanskostnadene med ca.kr ,- (renter på 5,5 % og avdrag på lån med 40 års løpetid). Alternativ 1a Lånefinansiering uten inflasjonsjustering av fondet: Dersom investeringene lånefinansieres og kommunen samtidig ikke har tilstrekkelig overskudd til å kunne inflasjonsjustere fondet i perioden vil utgiftene i budsjettet bli slik: Beregnede utgifter/ inntektsbortfall ut fra forutsetningene over Renter og avdrag Inflasjonsjustering sum År År Fondsmidlene vil da være spist opp av inflasjonen når anleggene er nedskrevet. Alternativ 1b Lånefinansiering med inflasjonsjustering av fondet Dersom investeringene lånefinansieres og kommunen samtidig har tilstrekkelig overskudd til å kunne inflasjonsjustere fondet i perioden vil konsekvensene i budsjettet bli slik: Beregnede utgifter/ inntektsbortfall ut fra forutsetningene over Renter og avdrag Inflasjonsjustering sum År År Dersom fondsmidlene inflasjonsjusteres (ved oppbygging av bufferfond) vil porteføljen være intakt når anleggene er nedskrevet. I finansstrategien forutsettes at bufferfondsavsetning prioriteres foran inflasjonsjustering inntil bufferfondet utgjør 12,5 % av totalporteføljen. Alternativ 2 Finansiering ved bruk av fondsmidler Avkastning på 250 mill kr vil utgjøre ca 17,3 mill kr pr år (inkl inflasjonsjustering og bufferfondsoppbygging). I budsjettet for 2009 ligger det foreløpig en forventning om en inntekt på ca 8,2 mill kr fra disse midlene (fratrukket inflasjonsjustering). Dersom man velger å benytte midlene til investering vil dette derfor bety et bortfall av inntekter i driftsregnskapet på ca 8,2 mill kr pr år. Det totale inntektsbortfallet vil derimot være på ca 17,3 mill kr I tillegg må det lånefinansieres 50 mill kr til for å dekke behovet for investeringer i skolesektoren (300 mill kr). Dette vil medføre en årlig utgift til renter og avdrag på ca 4,0 mill det første året. Beregnede utgifter/ inntektsbortfall ut fra forutsetningene over: Bortfall inntekter Renter og avdrag sum År År Når investeringen er finansiert vil fondsmidlene være disponert Side 14 av 17

15 Potensiell inntekt ved salg og nedleggelse: Tiltak Inntekt/innsparing Salg av Stokke ungdomsskole Salg av Vennerød skole Salg av Feen skole Finansinntekter ved plassering av salgsinntekter på mill kan gi en årlig inntekt på ca (inkl bufferoppbygging og inflasjonsjustering av fondet). Vurdering: Dersom alternativ 2 velges vil dette gi en positiv resultateffekt på 2,6 mill kr det første året sammenlignet med alternativ 1a og 8,7 mill kr. sammenlignet med alternativ 1b. Effekten vil reduseres år for år etter hvert som det ved lånefinansiering nedbetales på gjelden. I år 6 er utgiften/ mindreinntekten med alternativ 2 større enn ved alternativ 1a (lånefinansiering uten inflasjonsjustering). Dersom fondsmidlene inflasjonsjusteres vil alternativ 1b være det mest lønnsomme resultatmessig i år 27. Dette er forsøkt vist i figuren under. utvikling kostnader finansieringsalternativer tusen kr år Alt 1a(uten infl justering) Alt 1b (med infl justering) Alt 2 bruk av fondsmidler Dersom fondet ikke inflasjonsjusteres (all avkastning disponeres i driftsbudsjettet) samtidig som de nye investeringene lånefinansieres (alternativ 1a) vil fondet være spist opp av inflasjon når anleggene er nedskrevet etter 40 år (2,5 % * 40 år = 100 %). Dersom kommunen i disse årene ikke har tilstrekkelig regnskapsmessig overskudd slik at en avsetning kan foretas vil dette uansett være den reelle situasjonen. For å gjøre en sammenligning mellom de ulike alternative måtene å finansiere investeringene på vil dette være den som egner seg best siden fondssituasjonen da vil være lik når finansieringsperioden (40 år) er ferdig (alternativ 2). Totalkostnad: Alternativ 1a: Totale lånekostnader i hele perioden utgjør 621 mill kr (40 år) Alternativ 1b: Totale lånekostnader /utgifter til inflasjonsjustering fratrukket verdien på fondet etter 40 år utgjør 621 mill kr (40 år). Side 15 av 17

16 Alternativ 2: Totale kostnader/ inntektsbortfall i perioden utgjør 796 mill kr (40 år) I et kortsiktig perspektiv (6 år) gir alternativet med finansiering ved bruk av fondsmidler den beste resultateffekten isolert sett. I perspektivet 6-40 år gir alternativet med lånefinansiering uten inflasjonsjusteringen (1a) den klart beste resultateffekten. Dersom fondet inflasjonsjusteres hvert år vil alternativ 1b gi best resultateffekt etter ca 27 år. Totalkostnaden med de to siste alternativene vil være lik men med alternativ 1b vil fondsmidlene være intakt når perioden er omme (gi avkastning i år 41). Alternativ 2 vil i et 40 års perspektiv være ca 175 mill kr dyrere da bortfall av langsiktig avkastning er høyere enn de totale utgiftene med lånefinansiering. Konklusjon: Rådmannen mener temakomite skolestruktur har gjort en god jobb og har et godt ønske for en moderne og fleksibel skole i kommunen, både mht innhold og utforming. Den ideelle løsningen vil forutsette investeringer på ca. 300 mill. kroner. Ut fra Stokke kommunes økonomiske situasjon mener rådmannen det kun er rom for en minimumsløsning; rehabilitering og oppussing slik det er redegjort for i saken. Dette også sett i forhold til fremtidige investeringsbehov innenfor pleie- og omsorgssektoren. Dersom det skal investeres innen skolesektoren i årene fremover skal temakomiteens anbefalinger ligge til grunn. Investeringer slik temakomiteen har foreslått kan, etter rådmannens vurdering, ikke innarbeides i kommende økonomiplan. Side 16 av 17

17 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/66 Arkiv: 033 Saksbehandler: Mette Gravdal EVENTUELT Saksgang: Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/09 Hovedutvalg for administrasjon Side 17 av 17