FRI for farer? NR. 5:2010 HØYREMAGASINET MULIGHETER. Møt Julie Brodtkorb Voldberg side 16 Cuba: Hit, men ikke lenger side 22

Transkript

1 NR. 5:2010 HØYREMAGASINET MULIGHETER Møt Julie Brodtkorb Voldberg side 16 Cuba: Hit, men ikke lenger side 22 FRI for farer? Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 1

2 TRYGGE LOKALSAMFUNN Høyres politikk bygger på prinsippet om frihet under ansvar: Alle har ansvar for og frihet til å utvikle sitt eget liv og til å ta beslutninger om forhold knyttet til egen velferd, økonomi og livssituasjon. Høyre vil også styrke alle fellesskap som til sammen skaper et sterkt og trygt samfunn fra de små fellesskapene av familie og venner, via de frivillige fellesskapene til de nasjonale fellesskapene. Men frihet under ansvar innebærer at man må ta konsekvensene av egne handlinger. Her er utdrag fra prinsipp-programmet som sier noe om hvorledes Høyre vil oppnå trygge lokalsamfunn:. Personer som har begått straffbare handlinger, må få muligheten til å gjøre opp for seg mens de soner sin straff.. Det er viktig for Høyre at samfunnet møter kriminelle handlinger med en rask og rettferdig reaksjon som bidrar til å rehabilitere og tilbakeføre den enkelte til samfunnet.. Høyre legger til grunn at effektiv forebygging i forkant er like viktig som rask reaksjon fra samfunnets side i etterkant av en kriminell handling.. Høyre ønsker en justispolitikk som er handlekraftig og rettferdig, i samsvar med den alminnelige rettsoppfatning. Folk skal kjenne trygghet i hverdagen. 2 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

3 M INNHOLD: 6ENDELIG FRI Høyremagasinet MULIGHETER NR. 5:2010 5KRONIKK «Mitt første møte med pasientene inne på området til universitetssykehuset i Port-au-Prince har brent seg fast på netthinnen for alltid». Les Børge Brendes kronikk om Haiti. Historien til Terje Borgersen er klassisk: Han ble kastet ut av skolen i femteklasse etter at han banket opp lærerne. Hjemme satt far og stemor og ruset seg. Det kommunale hjelpeapparatet reagerte ikke godt nok. Etter 17 dommer var Borgersen klar for friheten. 12 IMPULSER Se hva som rører seg i parti, lag og foreninger. LEDER PROFILEN Utfordringene fremover er å sørge for at kvinner på alle nivåer i partiet inkluderes og får rom til å lykkes. Jeg gleder meg, sier Julie Brodtkorb Voldberg, Høyres nye kvinnepolitiske leder «Jeg har satt et ambisiøst mål for partiet i lokalvalget i 2011: At 50 prosent av landets befolkning skal oppleve den gleden det er å bo i en Høyre-styrt kommune», skriver Erna Solberg. NYTT FRA STORTINGET Smakebiter fra Stortinget. 20 KOMMUNALKONFERANSEN Høyres største politiske samling for lokalpolitikere foregår denne gangen i Norges eldste by, Tønsberg. Høyre lover et kjempespennende program og opplevelser du sent vil glemme. CUBA «Bananpolitiker», «terroristvenn» og «insekt» eller for oss mer kjent som nestleder i Høyre Jan Tore Sanner, ville ta cubanske myndigheter på alvor. Det skulle vise seg å bli vanskelig. 24 SISTESIDEN LES MER OM TRYGGE LOKALSAMFUNN PÅ SIDE 6 11 Høyremagasinet / MULIGHETER 5-10 / 3

4 KOLOFON: NR. 5:2010 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer åtte ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Tonje Sølland Rune Aale-Hansen Ida Johansson LEDER ET GODT OG INSPIRERENDE ÅR Jeg har satt et ambisiøst mål for partiet i lokalvalget i 2011: At 50 prosent av landets befolkning skal oppleve den gleden det er å bo i en Høyre-styrt kommune. Sommeren nærmer seg, og vi har lagt et godt landsmøte bak oss. Det gir energi som skal lede oss til ny fremgang i lokalvalget Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Åtte utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: gettyimages.com Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO 2- nøytralt produsert. Jobben med å realisere målet må gjøres av partiets lokale folkevalgte, medlemmer og ildsjeler. I et lokalvalg betyr partilederens innsats langt mindre enn innsatsen som gjøres i hvert enkelt fylke og i hver enkelt kommune. Derfor er jeg ydmyk til at det ambisiøse målet må realiseres av andre enn meg, men jeg har tillit til at Høyre er et parti med mennesker som liker å ha ambisiøse mål å strekke seg etter. Innsatsen våre tillitsvalgte gjorde med å banke på dører, var en viktig del av suksessoppskriften ved stortingsvalget i 2009, og den kommer til å være enda viktigere i Den beste veien ut til velgerne går gjennom den personlige samtalen. Når vi nå skal i gang med det lokale programmet og den lokale nominasjonen la oss da banke på dører, lytte og lære av de menneskene vi ber om tillit fra når valgdagen kommer. Rundt omkring i bygd og by bor det ressurssterke og kunnskapsrike mennesker. Det er nettopp ved å snakke med alle disse at vi kan fange opp gode lokale ideer de ideene Høyre kan gjøre seg til talsmann for i lokalpolitikken. Vi må nemlig aldri glemme at vi kjemper for å få lov til å bli folkevalgte det forplikter mer enn bare å være «politiker». Jeg er sikker på at vi har et budskap som velgerne kan kjenne seg «igjen i, og som de kan stille seg Vi skal vise velgerne at Høyre er et positivt, løsningsorientert og samarbeidsvillig parti. bak. Allerede nå tror jeg at vi kan konstantere at to saker vil være viktig i lokalvalgkampen: Det lokale selvstyret må styrkes. Altfor mange har kjent på kroppen hvordan lokalt initiativ og tiltakslyst kveles av sentralmakten. Fremfor å ha 100 lover og regler som gir en grunn til å si nei, trenger vi 100 lover og regler som gir en grunn til å si ja. Skolen må bli bedre. Lokalpolitikerne har muligheten til å gjøre en stor forskjell lokalt. Kristin Halvorsens svake innsats vil være et sterkt kort for oss lokalt, når vi kan friste med fokus på kunnskap og tilpasset undervisning. Vi skal vise velgerne at Høyre er et positivt, løsningsorientert og samarbeidsvillig parti. Den resepten er den riktige for Høyre, enten vi skal forsvare oss der vi har makten, eller vi skal vinne makten der vi er i mindretall. Valget i 2013 blir viktig, men nå er valget i 2011 viktigere og derfor skal 2011 være vårt fokus fremover! Høyre er et parti som er bygd nedenfra og opp. La oss vise velgerne at vi tar dette samfunnssynet på alvor, at vi faktisk lytter til det enkelte menneske og den enkelte familie og hva de er opptatt av. ERNA SOLBERG 4 / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet

5 KRONIKK ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG Humanitære utfordringer på Haiti AV BØRGE BRENDE Generalsekretær i Røde Kors, Norge Hjelpeaksjonen i Haiti er den største den internasjonale Røde Kors-bevegelsen noen gang har gjennomført i ett enkelt land. Jordskjelvet rammet hovedstaden Port-au-Prince hvor tre millioner av Haitis ni millioner innbyggere bodde, og som var landets viktigste økonomiske og politiske sentrum. I løpet av noen sekunder ble mennesker drept, skadet og 1,3 millioner hjemløse, samtidig som over 60 prosent av landets BNP ble borte. Jeg var selv med på å etablere vårt feltsykehus, som var det første Røde Kors-sykehuset, og ett av de aller første sykehus overhodet som ble satt opp. Vi kunne være så raskt ute fordi vi i Norge over lang tid har prioritert helsehjelp i nøds- og katastrofesituasjoner, og å bygge opp beredskap og lagre til bruk når behovet oppstår. Mitt første møte med pasientene inne på området til universitetssykehuset i Port-au-Prince har brent seg fast på netthinnen for alltid. Der lå sterkt skadde foreldreløse barn uten tilsyn eller noen form for behandling. Bare første natten døde mange. Både helsevesenet og beredskapssystemet i Haiti hadde brutt fullstendig sammen. Men midt oppe i elendigheten og kaoset lyktes det oss å mobilisere bortimot 100 frivillige ungdommer fra Haiti Røde Kors som kunne se til barna, som ellers ville ha vært utsatt for bl.a. de over 5000 fanger som hadde rømt fra fengslene. Jeg vil heller aldri glemme den lille jenta som våre leger greide å redde like etter at sykehuset var kommet i drift. Moren hadde gått altfor lenge uten å få hjelp, og hvert sekund talte. Jenta måtte tas med keisersnitt og var livløs da hun kom ut. Selv de mest garvede legene våre hadde tårer i øyekroken da vi hørte de første små klynkene hennes. Bare å redde denne jenta var verdt alt slitet med å få sykehuset på plass. Vi reddet livet til den lille jenta, men hvilken fremtid er det som venter henne? Røde Kors i Norge var raskt inne med hjelp, og vi kommer ikke til å trekke oss raskt ut. Vi er forpliktet til å stille opp for barna i Haiti. De to gangene jeg har vært tilbake i Haiti, har vist at det tross alt går fremover. Nesten alle de 1,3 millioner hjemløse har fått en eller annen form for provisorisk husly og adgang til rent drikkevann. Røde Kors har vaksinert over , arbeidet med å lage proteser til de tusenvis som måtte amputere, er i gang og psykososial støtte er opprettet. Den fantastiske givergleden i Norge, hvor Røde Kors alene har greid å samle inn 65 millioner kroner, gjør at vi kan ta aktivt del i gjenoppbyggingen av landet over flere år. Sammen med Haiti Røde Kors vil vi gjøre vårt for at Haiti skal bli et bedre land å bo i for alle dem som ved et mirakel overlevde jordskjelvet, så vel som for deres etterkommere. Fremover blir økonomisk vekst og nye arbeidsplasser avgjørende, spesielt i et land med 80 prosent arbeidsledighet. Haiti har noen av verdens beste kaffebønner og mango, men på grunn av korrupsjon og dårlig styresett har det ikke lyktes å skape en eksportindustri. Håpet er at den krisen som Haiti nå gjennomlever, vil kunne endre mye, og at landet, som bare har 1/6 del av naborepublikkens BNP, lykkes med å legge grunnlaget for fremtidig vekst og bedre levevilkår for sin hardt rammede befolkning. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-10 / 5

6 TRYGGE LOKALSAMFUNN / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Gaute B. Iversen 6 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

7 Endelig FRI Etter 17 dommer var Terje Borgersen klar for friheten, men måtte ha hjelp til å komme tilbake til samfunnet. Det fikk han hos FRI i Drammen. p Høyremagasinet / MULIGHETER 5-10 / 7

8 TRYGGE LOKALSAMFUNN / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Gaute B. Iversen FRI står for Frihet, Respekt og Inkludering. Prosjektet samarbeider med fengsler for å «finne innsatte som er motiverte for å bryte med den kriminelle løpebanen. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde fått komme hit, sier Terje Borgersen. Han sitter utenfor Kirkens Bymisjons FRI i Drammen, tenner seg en røyk og drikker av kaffen mens han forteller om en lang karriere som kriminell. En karriere som endte i 17 fengselsdommer før han var 40 år. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fi kk komme til FRI. Etter den siste dommen hadde jeg ikke noe sted å dra, hadde ikke kjæreste eller jobb. Da jeg kom hit, var alt jeg eide i en plastpose, forteller han. FRI i Drammen er ett av få lignende prosjekter rundt i Norge som hjelper kriminelle med et langt rulleblad tilbake til et normalt liv. Ved å gi blant annet bo- og arbeidstrening har prosjektet hjulpet mer enn 40 tidligere kriminelle. Det vanskeligste er ikke å skaffe seg jobb og bolig. Når du kommer ut fra fengselet etter å ha sonet ferdig, kanskje etter den siste av mange dommer, mangler du et nettverk. De eneste du kjenner på utsiden, er det kriminelle miljøet du vanket i tidligere, sier Anders Steen, avdelingsleder for FRI i Drammen. Han tok initiativ til FRI-prosjektet etter at han hadde gjennomført en lang pedagogisk utdanning. Den perioden de er hos oss, er hardt arbeid. Myndighetene har slitt med dem vi jobber med i mange år. Å være lovlydig eller kriminell er to vidt forskjellige måter å leve på. Det er andre koder i de kriminelle miljøene, og du rangeres etter kriterier som ikke betyr noe blant vanlige folk. Akkurat det er det mange som bruker tid på å forstå, forteller han. I et samfunn som går stadig raskere, kan det å forholde seg til nettbanker, sosiale koder og trender være en utfordring i seg selv. Mange sliter med stor gjeld når de kommer ut av fengselet. De skal nedbetale erstatninger og har ofte gitt blaffen i regninger i mange år. Å få økonomien på rett spor er viktig for å klare seg, sier han. FRI samarbeider med Husbanken, kriminalomsorgen, politiet, kommunen, NAV og andre offentlige institusjoner for å legge til rette for dem som løslates. I den gruppen vi jobber med, er det generelt stort tilbakefall etter løslatelse. De er ofte raskt tilbake i rettssalen og fengselet. Det krever mye av den enkelte å bryte den sirkelen, og det er det vi vil hjelpe dem med, sier Steen. Startet tidlig Problemene for Borgersen startet allerede da han på barneskolen stjal røyk i butikken. Han ble kastet ut av skolen i femteklasse etter at han banket opp lærerne, har knapt gått på ungdomsskole eller videregående skole. Hjemme satt far og stemor og ruset seg. Det kommunale hjelpeapparatet reagerte ikke godt nok, og han ble overlatt mye til seg selv. Etter hvert ble han med i en av de beryktede mc-klubbene, og den kriminelle karrieren skjøt fart. For det meste har han vært vinningskriminell, men han har også fraktet narkotika og drevet inn penger. Det var spennende. Det var raske penger og mange fester. Men jeg ble tatt mange ganger, så jeg var ikke spesielt vellykket, smiler han. Etter den 17. dommen fi kk han nok. Han orket ikke lenger leve slik han hadde gjort frem til han møtte til soning for siste gang. Etter endt soning tok han kontakt med Kirkens Bymisjon og prosjektet FRI i Drammen. Når du har holdt på så lenge som det jeg hadde, er det vanskelig å bryte ut av miljøet. Du kjenner ingen andre. Fortsatt møter jeg folk som er skeptiske til om jeg faktisk har endret meg, mer enn tre år etter at jeg sonet siste dommen, sier han. I dag er han i jobb og driver blant annet Kirkens Bymisjons treningssenter i Drammen. Han er også aktiv i Mjøndalen IF og har fått ansvaret for vanning av gressmatta på stadion. Jeg kan fortsatt føle meg flau når jeg møter folk jeg har gjort ille, men jeg møter også mange som er glade for å se at jeg greier meg bra. I valget mellom å være blakk før lønningsdag og det gamle livet mitt, vil jeg heller ha det sånn jeg har det nå, sier Borgersen. Han er også engasjert som støtteperson for innsatte som kommer ut av fengsel og er med på FRI-programmet. Det er utrolig inspirerende å se at folk greier å bryte med det gamle miljøet sitt, og jeg håper jeg kan være med på å inspirere og motivere andre til å greie det, sier han. Stor suksess FRI står for Frihet, Respekt og Inkludering. Prosjektet samarbeider med fengsler for å fi nne innsatte som er motiverte for å bryte med den kriminelle løpebanen. Veiledere som selv har sittet i fengsel, følger opp de innsatte og møter dem ved løslatelse. Vi tar kun imot folk som er motiverte og vil leve et vanlig liv. De må være lovlydige og rusfrie. Når de løslates, har vi allerede ordnet med jobb, bolig og har dannet en gruppe rundt dem som følger dem tett så lenge det er behov, forteller Anders Steen. FRI har et eget hus med treningsboliger som ligger like utenfor Drammen sentrum. Her er det tre hybler, felles kjøkken og oppholdsrom. Boligen har nattevakt. Nøkkelen til at vi har lyktes, er at vi har full kontroll hele døgnet. Vi vet hva de driver med og kan fange dem opp raskt dersom vi ser at det glipper. Men vi overvåker dem ikke. Det er husreglene som styrer, sier Steen. Bildene på veggen i trappeoppgangen til andre etasje vitner om mange gode stunder for beboerne. Her henger bilder av tidligere innsatte som gjennom FRI har fått hjelp til et normalt liv etter soning. Ingen av dem som nå bor i huset, ønsker å bli tatt bilde av eller la seg intervjue. Belastningen ved å stå frem er for stor for familie og barn. Kunne gjort mer Steen forteller at prosjektet er i en overgangsfase hvor de ønsker å bli et fast tiltak. Det er en prosess som har tatt lang tid. Vi bruker mye tid på å få fi nansiert driften av prosjektet. Det vi kunne ønske oss, er en langsiktig trygghet for finansieringen slik at vi kunne brukt mer krefter på selve arbeidet. Da kunne vi også tatt imot flere, sier han. 8 / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet

9 ENGENGASJERT GJENG: avdelingsleder for FRI i Drammen, Anders Steen (t.v), støtteperson og medarbeider i FRI-programmet, Terje Borgersen, og koordinator for FrI Ung, Sølvi Leithe.! FRI I DRAMMEN STÅR FOR FRIHET, RESPEKT OG INKLUDERING Drives av Kirkens Bymisjon Har en treningsbolig for tidligere straffedømte Gir tett oppfølging av straffedømte før og etter løslatelse Tidligere straffedømte kjenner utfordringene og veileder innsatte som skal løslates Overfører beboerne til pilotleiligheter med tett oppfølging Har gitt ut en metodebok som gir innføring i arbeidet Fikk Statens tiltakspris mot bostedsløshet i 2009 Samarbeider med Husbanken, NAV, kommunen, politiet og fengselsvesenet BILDENE PÅ veggen i trappeoppgangen til andre etasje vitner om mange gode stunder for beboerne. Her henger bilder av tidligere innsatte som gjennom FRI har fått hjelp til et normalt liv etter soning. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-10 / 9

10 TRYGGE LOKALSAMFUNN / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Gaute B. Iversen DE YNGSTE deltakerne i vårt program trenger hjelp til å se konsekvensene av handlingene sine, sier Sølvi Leithe. Tidlig innsats Mens FRI hjelper kriminelle med et langt rulleblad, tar FRI Ung tak i unge før de rekker å pådra seg en tung kriminell karriere. Sølvi Leithe, koordinator for FRI Ung, sier at utfordringene er annerledes for de unge lovbryterne. De eldre lovbryterne har gått lei av et liv inn og ut av fengsel og vil ha et normalt liv. Eldre lovbrytere har ofte et annerledes syn på politiet og aksepterer at politiet har en jobb å gjøre. De yngste ser på politiet som fienden og har et mer glorifi sert syn på livet på kant med loven. Vi håper å avverge lange kriminelle karrierer ved å få dem til å forstå den langvarige konsekvensen av det de gjør. Møtet med voksne, tidligere kriminelle er en viktig del av det, sier hun. Stopper gjengangere Salto-prosjektet i Oslo er ett av flere prosjekter som skal redusere antallet kriminelle gjengangere. Antallet unge gjengangere i kriminalstatistikken er urovekkende høyt. Men prosjekter blant annet i Oslo og Trondheim har til en viss grad lyktes med å redusere antallet gjengangere. Salto-prosjektet i Oslo er et samarbeid mellom politiet og kommunens uteseksjon, rusmiddeletaten og barnevernet. Rapporten for 2009 viser at over 70 prosent av dem som var registrert som gjengangere i 2008, ikke ble registrert som gjengangere i Likevel øker antallet unge gjengangere som er registrert med mer enn fire forhold i løpet av prosent av gjengangerne er gutter. Ungdom med bakgrunn fra ikke-vestlige land utgjør 65 prosent av de registrerte. I 2009 ble det registrert 149 unge under 18 år som til sammen sto for 1053 straffbare forhold. De ti mest aktive sto for 199 forhold. Økningen i antallet gjengangere registrert i Oslo er i hovedsak unge som kommer fra nabokommunene.! LEGGER FREM KRIMPLAN! KOORDINERER TILTAK På sentralstyremøtet i Høyre i juni vil Erna Solberg legge frem Høyres plan for kriminalitetsbekjempelse. Planen har da vært på høring i partiorganisasjonen. Planen vil handle både om forebyggende tiltak og tilbakeføring til samfunnet av tidligere straffedømte. Via det Kriminalitetsforebyggende Råd kan kommuner få støtte til Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT). Det er utarbeidet en modell som skal hjelpe kommunene til å bruke kreftene mest mulig effektivt i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Mer informasjon finnes på < 10 / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet

11 FRI-HUSET ligger like utenfor Drammen sentrum. Her er det tre hybler, felles kjøkken og oppholdsrom. Boligen har nattevakt. FRI FOR FRYKT Trygge lokalsamfunn handler om mer enn å sette folk i fengsel eller få dem trygt tilbake til samfunnet. Et trygt lokalsamfunn kjennetegnes av at folk ikke er redd for seg selv eller sine. Det handler om å slippe frykten for at noen angriper deg eller tømmer huset ditt for eiendeler. Det er et overordnet politisk mål for Høyre at folk skal føle seg trygge. Da må vi begynne lenge før folk blir straffedømte, sier stortingsrepresentantene André Oktay Dahl og Anders Werp. Begge sitter i justiskomiteen på Stortinget og mener at skolepolitikk og opprusting av barnevernet er viktige tiltak for å avverge en mulig kriminell løpebane. «Vi er nødt til å vurdere om taushetsplikten må endres slik at den ikke er til hinder for forebyggende arbeid» ANDRÉ OKTAY DAHL Det meste av politikken for dem mellom 0 og18 år handler om å skape trygge lokalsamfunn. Å skape robuste, lovlydige mennesker er en selvfølge hvis de skal greie seg senere. Da må vi blant annet sørge for at barnevernet har ressurser og fungerer skikkelig, noe det ikke gjør i dag, mener de. Et viktig tiltak er bedre samkjøring av de forskjellige offentlige ressursene, men taushetsplikten er til en viss grad til hinder for det i dag. Taushetsplikten slik den er utformet, hindrer blant annet utveksling av informasjon mellom forskjellige etater. Det gjør at noen ikke blir fanget opp i tide. Vi er nødt til å vurdere om taushetsplikten må endres slik at den ikke er til hinder for forebyggende arbeid, men samtidig ivaretar den enkeltes rett til privatliv, sier André Oktay Dahl. «For mennesker som kommer ut av fengsel etter en lang soning, er det ikke nok med et offentlig kontor som stenger klokken fire» ANDERS WERP De sier at Regjeringens arbeid for et tryggere samfunn har feilet. Blant annet viser de til at tilbakeføringsgarantien for tidligere innsatte har vist seg å være lite verdt. Det må bli bedre innhold i soningen, og vi må engasjere de frivillige i større grad. For mennesker som kommer ut av fengsel etter en lang soning, er det ikke nok med et offentlig kontor som stenger klokken fire. Det er nettopp kveldene og helgene som er vanskelige for dem som prøver å leve et normalt liv etter soning, sier Werp. De ønsker å legge bedre til rette for private og frivillige initiativ som er forebyggende eller jobber med å hjelpe tidligere dømte til et normalt liv. Private og frivillige organisasjoner kunne gjort mye mer enn de gjør i dag, men de slipper ikke til og får ikke fi nansiert tiltakene. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Werp og Oktay Dahl. Høyremagasinet / MULIGHETER 5-10 / 11

12 i IMPULSER For mer utfyllende stoff se: eller les mer på HIT Vellykket vårkampanje SKOLEBYRÅD TORGER ØDEGAARD fikk mange gode skussmål og lovord for sin innsats i kampanjeuken. Oslo Det var en svært positiv kampanjeuke for oss. Skal vi gjenvinne makten i Oslo, er vi avhengige av å begynne så tidlig som dette, sier kampanjeansvarlig i Oslo Høyre Carl-Henrik Bastiansen, som takker alle som bidro og gjorde aksjonen mulig. Morgenaksjoner og flere hundre husbesøk fordelt på seks bydeler, sto på programmet da Oslo Høyre gjorde sin variant av Høyres vårkampanje. Kjente politikere som stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Nikolai Astrup og Michael Tetzschner var med på husbesøk. Skolebyråd Torger Ødegaard fi kk mange gode skussmål og lovord, blant annet i bydel Alna. På morgenaksjonene fi kk Oslo Høyre hjelp langveis fra, da stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen spontant hjalp til ved Nationaltheatret stasjon en morgen. Vårkampanjen er jo hyggelig å delta på uansett hvor man er. I mangel av eget lokallag i umiddelbar nærhet lånte jeg brosjyrer og potensielle velgere av Nikolai Astrup, sier Bakke Jensen, som av og til går av T-banen ved Nationaltheatret for å få litt luft om morgenen. Denne dagen førte det til at jeg fi kk mer luft og mange hyggelige smil på kjøpet. Flott start på dagen, sier Bakke Jensen. En av kveldene var Erna Solberg og byrådsleder Stian Berger Røsland med på husbesøk i Ullern bydel, med TV 2 på slep, som laget en flott reportasje om at Høyre nå er i gang med valgkampen. Stian Berger Røsland fi kk også mange gode innspill til programkomiteen i Oslo. Det var helt tydelig at Høyre var velkomne i nabolaget. Sør-Odal Hvis motstanderne tror vi har funnet formen for tidlig, tar de feil. Vi tar en Petter Northug, her i Sør-Odal: Vi kliner til fra start og gir gass mot mål, sier Knut Starheim, foreningsleder i Sør-Odal Høyre. Foreningen har startet sitt langsiktige markedsføringsløp som skal ende med valgseier i Knut Starheim har det liddelig gøy om dagen. Sammen med sine partifeller blåser han kraftig liv i foreningen, politikken og befolkningen. I løpet av to vårmåneder har de formidlet sitt budskap til 90 prosent av husstandene i kommunen. De har også snart nådd målet for 2011 med hensyn til betalende medlemmer! Vi har gjort som Høyre pleier å gjøre tatt ansvar og initiativ. I denne kommunen er det så mye vi må få ryddet opp i, og vi blir tatt ekstremt godt imot. «Valgkamp nå i et mellomvalgsår?» er noe av reaksjonen. Samtidig omfavner de politikken vår og løsningene våre. Jeg har aldri hatt det så moro, sier Starheim. Foreningen har drevet valgkamp siden mars i dette mellomvalgsåret. De har delt ut sin egen brosjyre til 90 prosent av alle husstandene i kommunen. Da vårkampanjens «Glad i»-brosjyre kom, ble alle 250 regelrett revet vekk fra stands i løpet av et par timer. Vi fi kk en overveldende respons på budskapet. Nå har vi bestilt 2000 nye eksemplarer. Disse skal deles ut i postkasser og på dører, sier foreningslederen, som er ny av året. Nå står det programarbeid, dørbank og flere stands for tur, i tillegg til at de skal engasjere Bedriftskanalen og næringslivet. Og ikke minst de må få opp medlemstallet slik at de har flere føtter til å løpe, flere hender til å hilse, flere hoder og flere hjerter. Jeg var med på å male Kristiansund blått i forrige århundre. Vi kan bruke mange av de samme metodene: Vi har et politisk budskap å selge dette må vi få ut. Dette er langsiktig markedsføring; oppmerksomheten er enorm og responsen overveldende positiv! Lindesnes Med startreplikken «Hva gjør dere ute nå?», er samtalene i gang. Det diskuteres politikk, utfordringer og løsninger over deilige, ferske hveteboller i Lindesnes. At det er nesten halvannet år igjen til valget, blir uinteressant. Varaordføreren i Lindesnes, Janne Fardal Kristoffersen, var en av dem som fi kk litt problemer med å lande etter valget i fjor. Nå er hun veldig fornøyd med at valgkampen er i gang igjen, men det skyldes selvsagt også at stemningen og mottakelsen er så god. Folk går ikke omveier slik de kan gjøre i tradisjonell valgkamp når alle partiene er ute. Jeg tror de opplever oss som engasjerte, siden vi er ute «utenom sesong». De tenker kanskje at vi er ute i en tidsavgrenset aksjon, men vi har faktisk 12 / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet

13 MER BLÅTT Studentene ved UiO har talt: valgresultatet for Blå liste ble 11,9 prosent. Feil i de første beregningene gjorde at vi i forrige nummer av Muligheter fi kk opplyst et resultat på 9,8 prosent. Det betyr at leder av Blå liste, Mari O. Mamre, bør være enda mer fornøyd. BJØRNLI BLIR ORDFØRER FANA: Fra venstre Claus A. Saure, Anette Strand, Helge Schjøtt, Ole Skilleås, Birthe Taraldset, Jørgen Øydvin og Neshe Lie. Egil Helland Smørås var ikke til stede. startet valgkampen. Riktignok tidlig, men vi har startet og slutter ikke før valget Jevnlig kommer vi til å være ute, på stands eller på dørbank, sier Fardal Kristoffersen, som kommer med følgende innrømmelse om aksjonsformen: Da jeg hørte om Høyres planer om dørbank første gangen, tenkte jeg at dette passer verken for meg eller for innbyggerne. Men vi gikk ut og banket og jeg må innrømme det er en innertier! Det er rett og slett kjempeartig. Å komme så nær velgerne og få vite hva de brenner for, er både veldig hyggelig og veldig nyttig. Og folk liker jo også at vi er engasjerte. Det andre som er genialt, er bollene. De går unna som varmt hvetebrød. Så stemningsrapporten fra Lindesnes Høyre er entydig: Vi blir satt pris på og blir lagt merke til. Alle Høyre-folk har alt å tjene på å gå ut nå. Og å vite at Høyre-folk er ute landet over, er veldig moro å tenke på. Rett og slett stilig! Vestre Toten Vestre Toten Høyre tar ansvar og er ryddige i det de gjør. Etter mange turer til talerstolen i kommunestyret er det etterlyst mer ryddighet i sentrum. Nå har vi tatt på oss oppgaven med å rydde og registrere antall søppeldunker, tilstanden til disse pluss egen vurdering av behov for bokser og dunker, sier Elin Synnøve Solberg. Ryddeaksjonen på Raufoss er allerede gjennomført, og resulterte i sekker med søppel. NCC hentet disse og vasket samtidig gatene i sentrum. Ryddeaksjonen er nok et eksempel på hva Høyres «Glad i»-kampanje resulterer i: et ryddig Raufoss og Eina og Bøverbru handelssentrum. Kanskje andre tar etter? Fana Ja visst har Fana Høyre gjort det umulige mulig! Noen få ildsjeler klarte å dele ut 6600 brosjyrer på en kortvarig, men meget effektiv vårkampanje. Vi begynte fredag 23. april og fi kk god mediedekning i lokalavisen. Dagen etter hadde vi en vellykket standaksjon på Nesttunsenteret. På Nesttunsenteret fi kk vi støtte av lederen i Høyres bystyregruppe, Hilde Onarheim, og lederen i Bergen Høyre, Harald Victor Hove. Besøkende ble utfordret til å komme med forslag til «Ambisjoner for Fana» slik at man kunne ta disse forslagene med videre i programarbeidet. Praten med Fanas innbyggere gikk livlig, og responsen var god, forteller Neshe Lie, leder i Fana Høyre. Fana Høyre hadde i utgangspunktet et omfattende program for vårkampanjen, men det ble kraftig amputert rett før start på grunn av uforutsette forhold. Likevel klarte en liten gruppe av lojale medlemmer å gjennomføre kampanjen med stort engasjement, og i de påfølgende dagene gjennomførte gjengen også postkasseaksjoner til tross for elendig vær. «Ambisjoner for Fana»-brosjyrene ble distribuert av våre styremedlemmer. Noen av dem engasjerte hele sin familie for kunne dekke enda større områder. Gatene ble valgt av deltakerne selv i fjor i forbindelse med stortingsvalget. Vi føler at vi nå har fått et ganske bra system og «drive» i denne aksjonen, sier Lie. Det har allerede tikket inn positive tilbakemeldinger fra naboer og andre som har fått brosjyren. Vi har bestemt oss for å gjennomføre en dørbankaksjon til høsten, og satser på en sterk innsats da også. Vi tar dessuten sikte på at hvert av styremedlemmene i Fana Høyre må prøve å verve tre nye medlemmer frem til 1. juni, sier Neshe Lie. Etter nesten 30 år med Apordfører i Bindal er det blitt et skifte. Etter intense møterunder ble det flertall for Høyres Petter Bjørnli, etter at Per-André Johansen trakk seg som ordfører av helsemessige og familiære grunner og fungerende ordfører Tor Arne Aune takket nei. Jeg gleder meg veldig, og jeg er utrolig ydmyk overfor tilliten som jeg har fått i denne saken. Det er mange ting å ta tak i, sier Petter Bjørnli. Han har vel 20 års fartstid som lokalpolitiker. Først i sin tidligere heimkommune, Saltdal, og ved siste kommunevalg kom han inn som representant for Bindal Høyre i kommunestyret og formannskapet. Han får sitte i ordførerstolen i vel halvannet år, fram til neste kommunestyrevalg. Det viktigste for meg nå er at vi står samlet, slik at vi kan sikre Bindals framtid, og så håper jeg at vi kan bevare det gode samarbeidsklimaet i alle grupperingene, som vi har hatt så langt, sier Bjørnli. Kilde: Brønnøysunds Avis.

14 i IMPULSER For mer utfyllende stoff se: eller les mer på HIT Stående applaus for Høyres nye ledelse NYVALGT LEDELSE denne glade gjengen skal lede og løfte Høyre videre. Høyres landsmøte har valgt ny ledelse. Vi har vært svært grundige, og intervjuet mange med sikte på å bygge et godt team, sa valgkomiteens nestleder Svein Flåtten, som orienterte om innstillingen. Dette er Høyres nye ledelse: Leder Erna Solberg, ble valgt med akklamasjon. Første nestleder Jan Tore Sanner, ble valgt med akklamasjon. Andre nestleder Bent Høie, ble valgt med akklamasjon. Medlem av arbeidsutvalget Monica Mæland, ble valgt med akklamasjon. Medlem av arbeidsutvalget Torbjørn Røe Isaksen, ble valgt med akklamasjon. Kvinnepolitisk leder Julie Brodtkorb Voldberg, ble valgt med akklamasjon. Medlem av sentralstyret Ine Marie Eriksen Søreide, ble valgt med akklamasjon. Medlem av sentralstyret Arne Hjeltnes, ble valgt med akklamasjon. Medlem av sentralstyret Jonni Helge Solsvik, ble valgt med akklamasjon. Medlem av sentralstyret Torhild Widvey, ble valgt med akklamasjon. Komiteens begrunnelse Vi ønsker en lederkandidat som kan lede og løfte Høyre videre. Vi ønsker en leder som står støtt i motvind, også i motvind fra alle kanter. Lederen må være kunnskapsrik og kjenne partiet. Vedkommende må kunne lytte, men også stå støtt på beslutninger som tas. Erna har vist seg som en utmerket leder for partiet, og hun innstilles enstemmig som leder, sa Svein Flåtten. NESHE LIE mottar pris for godt organisasjonsarbeid i Første kvinne ut Neshe Lie fra Fana Høyre i Hordaland ble på Høyres landsmøte tildelt Høyres pris for godt organisasjonsarbeid i Prisen, som ble delt ut for første gang, går til en person som i løpet av de siste årene har utmerket seg med å bidra spesielt til god og ny politisk og organisatorisk aktivitet og/eller kampanjeaktivitet i sin lokalforening. Tjuvstart Høyres landsmøte ble, tradisjonen tro, tjuvstartet med Bedriftskanalens frokostmøte. Teamet var innovasjon, noe som åpenbart engasjerte både delegater og bedriftsledere. Debatten ble ledet av Leif Frode Onarheim, som var glad for å se at 120 deltakere møtte opp på morgenkvisten for å høre om innovasjon. Panelet besto av medlem av Europaparlamentet Christofer Fjellner, leder for Ungt Entreprenørskap Anne Kathrine Slungård, direktør i Abelia Paul Chaffey og direktør i Bedriftsforbundet Tom Bolstad. Representanter for Høyre var nestleder Jan Tore Sanner og næringspolitisk talsmann Svein Flåtten. Det var stor enighet om at man må skape en kultur for innovasjon. Vi må lære de unge å starte egne bedrifter og oppmuntre til gründerskap. Vi må skape et samfunn hvor man er stolte over innovatørene og hvor disse får gode rammevilkår. Møtet ble oppsummert av Henning Warloe, leder av Høyres Innovasjonsutvalg, som gledelig kunne konstatere at flere av de ønskede tiltakene allerede er etablert Høyre-politikk. Han vil i løpet av kort tid fremme et forslag i Stortinget som skal gi en mer helhetlig innovasjonspolitikk. Her finner du mer fra Høyres landsmøte 14 / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet

15 Høyremagasinet / MULIGHETER 5-10 / 15

16 PROFILEN / TEKST Eirik Løkke / FOTO Anne Elisabeth Næss HØYREHÅNDEN Å gjøre det lettere for kvinner å starte egne bedrifter er noe jeg er veldig opptatt av å få til, sier Julie Brodtkorb Voldberg til Muligheter. JEG TRENER flere ganger i uken, enten gjennom å ta med meg bikkja på en løpetur eller en runde med styrketrening, sier Julie. Siden 2007 har Julie Brodtkorb Voldberg vært Erna Solberg nærmeste rådgiver, i rollen som kommunikasjonssjef og stabssjef for partilederen. Mye av æren for at Høyre og Erna Solberg gjorde en god valgkamp, tilskrives henne. Søndag 9. mai valgte Høyres landsmøte Julie Brodtkorb Voldberg til å etterfølge Linda Hofstad Helleland som Høyres kvinnepolitiske leder. Glad i å trene Det burde ikke forundre noen at Julies jobb tar mye tid, det samme gjør pliktene som følger med det å være trebarnsmor. Når hun først har noen timer til overs, bruker hun gjerne dem på å trene. Jeg prøver å trene fire ganger i uken, enten gjennom å ta med meg bikkja på en løpetur eller en runde med styrketrening. Det er ofte på treningsturer at de kreative ideene kommer. Men mesteparten av tiden utenom jobb går til familien og barna, enten det er skiturer, skogsturer eller fotball. Hun deler bakgrunn med flere i Høyre som utdannet siviløkonom fra NHH. Men innrømmer at hun ikke er veldig glad i tall. Jeg var vel en av de få som utelukkende fullførte studiene som følge av det sosiale. Jeg trivdes utrolig bra i miljøet og har fremdeles god kontakt med tidligere studievenner, sier en engasjert Julie Brodtkorb Voldberg. Trondheim Unge Høyre Hvordan ble du aktiv i Høyre? Jeg gikk i 1. gym på Katta (Trondheim Katedralskole, red.anm.) og hørte min nå beste venninne og forlover Christina Wist snakke om skolepolitikk, at vi alle er forskjellig og at det må skolepolitikken ta hensyn til. Dette var noe jeg kjente meg igjen i. Som dyslektiker var enhetsskolen min verste fiende, jeg var avhengig av lærere som forsto at man kunne lære på forskjellige måter. Det var slik jeg ble aktiv i Trondheim Unge Høyre. Tiden i Trondheim Unge Høyre husker Julie tilbake på med glede. Det var et veldig trygt og godt miljø, hvor man hevdet seg på kunnskap og det å være gode i debatter, fremfor sminke og shopping. Samtidig var det et veldig aktivt AUF-lag, hvorav mange i dag er politiske journalister i TV 2 og VG. Det ble på en måte jentene mot guttene, ler Julie Brodtkorb Voldberg. Stortinget Når begynte du å jobbe på Stortinget? Etter regjeringsskifte i 2001 ble jeg kontaktet av Jan Tore for å komme på en uformell samtale, som endte med at jeg byttet jobb fra stillingen som markedssjef i et svensk bredbåndsselskap, til en jobb som nærings- og finansrådgiver for Høyres stortingsgruppe på Stortinget. Hvordan er det å jobbe på Stortinget? Jeg synes det er veldig spennende. Da jeg startet, så jeg for meg en kort periode på Stortinget for deretter å ta en jobb i næringslivet. Men faktum er at jeg har trivdes veldig bra på Stortinget. Ingen dager er like. Man kommer tett på politikere, man er tett på media, det er rett og slett veldig spennende å jobbe på Stortinget, sier en engasjert leder for Høyres kvinneforum. For tre år siden ble Julie Voldberg ansatt som kommunikasjonssjef, og har siden den gang vært Erna Solbergs nærmeste rådgiver. Et samarbeid Julie synes har vært veldig bra. Det har vært veldig givende å jobbe med Erna. Hun er den politikeren på Stortinget med klart mest kunnskap, det gjør det veldig utfordrende å jobbe for henne. Hun krever masse og tar deg hvis du ikke er forberedt. Men samtidig 16 / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet

17 PROFILEN JULIE BRODTKORB VOLDBERG AKTUELL: Ny kvinnepolitisk leder SIVILSTATUS: Gift tre barn JOBB: stabssjef for Erna Solberg og kommunikasjonssjef Høyre UTDANNING: siviløkonom TIDLIGERE ERFARING: markessjef i det svenske bredbåndsselskapet Utfors. Nærings og finansrådgiver på Stortinget for Høyre Høyremagasinet / MULIGHETER 5-10 / 17

18 PROFILEN / TEKST Eirik Løkke / FOTO Anne Elisabeth Næss «Utfordringene fremover er å sørge for at kvinner på alle nivåer i partiet inkluderes og får rom til å lykkes» er Erna også flink til å gi støtte på de områder jeg ikke har vært like sikker. Gjennom å jobbe med Erna har jeg fått veldig mye og lært utrolig masse, jeg har rett og slett fått mye selvtillit gjennom den tiden jeg har jobbet med partilederen. God valgkamp Høyres valgkamp 2009 startet rekordtidlig, med fokus på skolering, politikkutvikling og samlinger. Nettopp derfor mener Julie Brodtkorb Voldberg at det er feil utelukkende å fokusere på det siste halve året før valget. Mange tror at vi gjorde noe helt spesielt, at det var en mirakelkur de siste månedene før valget. Faktum er at vi arbeidet systematisk over lang tid. Vi jobbet med å bredde partiet politisk, skolere organisasjonen, slik at vi var godt forberedt på å stå valgkampen helt ut. Utfordringen var å tydeliggjøre kommunikasjonen. Der lyktes vi etter hvert bedre og bedre, og det var jo svært gøy med den første TVdebatten på NRK i Kristiansand, da også mediene fi kk øynene opp for vårt budskap, smiler Julie Brodtkorb Voldberg. Helt ærlig, hvor nervøs var du for at dette kom til å gå bra, med tanke på at vi så sent som i august hadde målinger på 11 prosentpoeng? På mange måter var så dårlige meningsmålinger et litt godt utgangspunkt, man kommer i angrepsposisjon. For til tross for dårlige målinger så hadde jeg en god følelse, vi hadde en god politikk, vi hadde en ledelse som var veldig godt forberedt, så jo, jeg var i grunnen mye tryggere enn hva man kanskje skulle forvente. Jeg husker jeg nevnte i sekretariatet, under den verste perioden, at jeg trodde på et valgresultat rundt 17 prosent, minnes Julie Brodtkorb Voldberg. På selve valgdagen var hun mest skuffet over at resultatet ikke holdt til å skifte regjering. Det var først etter noen dager hun evnet å glede seg over at Høyre som parti hadde gjennomført en god valgkamp. En valgkamp som blant annet resulterte i pris fra bransjebladet Kampanje for best gjennomført valgkamp. Oppturen har, om vi skal tro meningsmålingene (og det hender det jo at vi skal), fortsatt i etterkant av valget. Høyres nye kvinnepolitiske leder tror stikkordet er konstruktiv. Jeg tror årsaken til at det går veldig bra for Høyre nå, er fordi vi er konstruktive. Vi evner å formidle konkret politikk på utfordringer som folk er opptatt av. I tillegg har ledelsen blitt fl inkere til å tenke offensivt, og ikke minst har vi fått inn mange nye representanter som er sultne og opptatt av å stå opp om morgenen. Men som sagt, jeg tror det er viktig at vi ikke bare kritiserer, men er konstruktive i form av å komme med forslag til løsninger, det tror jeg vi belønnes for. Fra rådgiver til utøvende politiker I og med at Høyres landsmøte valgte deg som kvinnepolitisk leder, så innebærer det at du går fra å være rådgiver til utøvende politiker. Hvordan ser du på denne overgangen? Det er jeg veldig ydmyk til. Jeg føler jeg har bevist at jeg takler rollen som rådgiver, nå skal jeg vise hva jeg kan som utøvende politiker. Det er klart at det blir utfordrende, og en av lærdommene som kommunikasjonssjef er at man ikke kan være sin egen rådgiver, men jeg hadde ikke sagt ja hvis jeg ikke trodde jeg skulle takle rollen, sier en kledelig selvsikker Julie Brodtkorb Voldberg. Innebærer denne nye stillingen at du fortsetter som stabssjef for Erna? Det er fremdeles litt uklart. Jeg ønsker å kunne bruke mest mulig tid på partiet, så nøyaktig hvordan dette løses er ikke helt sikkert. Men kan det ikke innebære prinsipielle problemer å være nærmeste rådgiver til partilederen, samtidig som man sitter i arbeidsutvalget (AU)? Forrige kvinnepolitisk leder var jo både ansatt i partiet og valgt i AU. Men det er absolutt et relevant spørsmål, og hvis AU finner ut at dette er et problem, så vil jeg selvfølgelig respektere det og fi nne meg en sivil jobb utenfor partiet. Ønsker frivillig fordeling Høyres landsmøte vedtok å fjerne den eksplisitte fedrekvoten, til fordel for en ordning hvor familiene selv velger hvordan de ønsker å innordne seg. Den nye kvinnepolitiske lederen er opptatt av at fødselspermisjonsordningen skal bli en foreldrepermisjon, ikke pappa-uker og mamma-uker. Høyres utgangpunkt er at statlige ordninger som regulerer forhold, kan være av det positive frem til ønsket endring er oppnådd. Av den grunn har Høyre støttet utvidet pappapermisjon. Men når vi i dag ser at 90 prosent av fedre tar ut pappapermisjon, mener Høyre tidspunktet har kommet for å fjerne den statlige reguleringen av permisjonen. Fra å ha en ordning der man deler i pappapermisjon og mammapermisjon, må vi ha et system med foreldrepermisjon. Familien får da selv bestemme når mor og far skal ta ut permisjon, hvem som skal ha hvor mye, og om den skal deles. Høyre tror norske fedre ønsker det beste for seg selv og barna sine, og derfor vil etablere god kontakt med barna på et tidlig tidspunkt. Hvordan dette ordnes, bør hver enkelt familie selv få bestemme, understreker Julie Brodtkorb Voldberg. Flere kvinnelige gründere Andre saker som står i fokus for den nyvalgte kvinnepolitiske lederen, er flere kvinnelige gründere. Å starte for seg selv innebærer at man gjør noe man er best til. Veldig mange kvinner jobber i helse- og omsorgsyrkene, hvor flere av dem kunne tenke seg å bli gründer innenfor denne bransjen. Problemet er at vi har en regjering som lider av privat allergi, og som gjør det svært vanskelig for mange kvinnelige gründere å starte egne bedrifter. Å gjøre det lettere for kvinner å starte egne bedrifter er noe jeg er veldig opptatt av å få til, sier Julie Brodtkorb Voldberg. Det har med jevne mellomrom vært en diskusjon om Høyre egentlig trenger et eget kvinneforum. Hva er din hovedbegrunnelse for at partiet fremdeles trenger et eget kvinneforum? Det er bare å se hvor mannsdominert tillitsapparatet i Høyre er. For eksempel er det 19 menn og seks kvinner i nominasjonskomiteen til Oslo Høyre. Det faktum at flere kvinner enn menn stemte Høyre ved valget i 2009, skal ikke kvinneforumet ta all æren for, men en del av æren bør nok tilfalle det arbeidet som kvinneforumet har gjort. Videre tror jeg det er svært nyttig å ha eget kvinneforum for å rekruttere flere kvinner inn i partiet og for å gi rom for at disse kvinnene kan gjøre en god jobb for Høyre. Men la meg få understreke at jeg synes det å være kvinne i Høyre og ansatt i stortingsgruppen har vært en svært god opplevelse. Utfordringene fremover er å sørge for at kvinner på alle nivåer i partiet inkluderes og får rom til å lykkes. Jeg gleder meg til å ta fatt på disse utfordringene sammen med kvinneforumet og resten av partiet, avslutter Julie Brodtkorb Voldberg. 18 / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet

19 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Les mer på / Tekst Lars Øy Havvindteknologi i Norge Siri A. Meling har, sammen med KrF, V og Frp, fremmet forslag om etablering av et test- og demonstrasjonsprogram, «Demo 2020», for havvindteknologi i Norge. Norges havområder har gode vindforhold og et stort teoretisk potensial for å utvikle havbasert fornybar energi. Utfordringen er imidlertid at vindkraft til havs så langt er svært kostbart, både når det gjelder landbasert vindkraft og andre former for fornybar energi. Siden det ikke fi nnes et norsk hjemmemarked for denne industrien ennå, kan et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram gi industrien nødvendige referanser slik at man kan bli kvalifisert for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt program være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere FoU-resultatene fra forskningssentrene. Alternativ turnus Dagens turnusordninger med sterke arbeidstidsbegrensninger fører flere problemer med seg. De bidrar til en sløsing med hardt tiltrengt arbeidskraft. Resultatet av dette er større bruk av deltidsstillinger enn ønsket, noe som bidrar til at eksempelvis pleie- og omsorgssektoren blir en lite attraktiv arbeidsplass. Mange deltidsstillinger fylles videre opp av ufaglærte, som i visse sammenhenger kan svekke kvaliteten på de tjenestene som skal leveres. Turnusreglene gjør også at det for ledere er vanskelig å få turnusen til å gå opp fra uke til uke. Det er mange personer som skal på vaktene, og sammen med høyt sykefravær fører det til at mye av tiden går med til å innkalle ekstravakter og vikarer. Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham, Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Elisabeth Røbekk Nørve har derfor fremmet forslag om et nytt regelverk som tillater mer fleksible og forutsigbare arbeidstidsordninger. Kraftverk i vernede vassdrag Utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk er et kjærkomment tilskudd til lokal næringsdrift og for den nasjonale kraftbalansen. Saksbehandlingstid og begrensninger i form av vernede vassdrag har imidlertid gjort denne utviklingen mindre effektiv enn den kunne vært. Teknologisk utvikling gjør vannkraftutbygginger stadig mer miljøvennlige, blant annet i form av mindre synlige inngrep i naturen. Lokal næringsutvikling er viktig for å opprettholde det politiske målet om spredt bosetting i landet. Utnyttelse av egne naturressurser er et lokalt tiltak som bidrar til å opprettholde bosetting og næringsinntekt, og bør brukes i større grad enn i dag. Siri A. Meling, Øyvind Halleraker og Elisabeth Røbekk Nørve har derfor fremmet forslag sammen med Frp om å heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW. Likebehandling i barnevernet Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Alle barn som underlegges barnevernets omsorg, har krav på et godt tilbud tilpasset de behov den enkelte måtte ha. Et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Det er sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte. Linda C. Hofstad Helleland, Olemic Thommessen, Sonja Irene Sjøli og Peter Skovholt Gitmark fremmer derfor forslag om likebehandling av private og offentlige tilbydere av barnevernstjenester. Styrket tilsyn med barnevernet Linda C. Hofstad Helleland, Olemic Thommessen og Sonja Irene Sjøli har fremmet forslag om en gjennomgang og styrking av tilsynsordningen i barnevernet. Staten har et særlig ansvar for å påse at tiltak innenfor barnevernet er av god kvalitet. Det skal utføres tilsyn med hvert enkelt barn som har blitt gjenstand for omsorgsovertakelse. Det er tilfeller av omsorgssvikt i fosterhjem og institusjoner både med og uten tilsyn. Tilsynsførere skal ha tilgang til fosterhjem så ofte som nødvendig, og tilsynet skal legges opp slik at barnet kan ta opp eventuelle problemer med tilsynsførere uten at fosterforeldre er til stede. Det er viktig å sørge for tilstrekkelig antall tilsynsførere, samt å utarbeide en strategi for rekruttering og skolering av disse.

20 LANDSMØTET /TEKST Hans Kristian Hogsnes FOTO/ Thor-Erik Rødland, Tønsberg Kameraklubb Din guide til KOMMUNALKONFERANSEN Høyre ønsker velkommen til Kommunalkonferansen september 2010 i Tønsberg. Konferansen arrangeres annethvert år og er Høyres største politiske samling for lokalpolitikere. Denne gang samles vi i Norges eldste by. Vi lover et kjempespennende program og opplevelser du sent vil glemme. Konferansen foregår på Quality Hotel Tønsberg på Brygga i Tønsberg. I tillegg benyttes hotellene langs brygga i Tønsberg, Quality Hotel Klubben og Thon Hotel Brygga, som ligger mindre enn fem minutters gange fra hovedhotellet. Konferansens omgivelser er de aller beste, og hele programmet er konsentrert om dette området. Politikk, kultur og sosialt samvær går hånd i hånd på Kommunalkonferansen, og den lokale arrangementskomiteen skal sammen med staben fra Høyres Hovedorganisasjon gjøre sitt ytterste for at du skal få størst mulig utbytte av konferansen. Vi venter nærmere 600 deltakere, så det er bare å melde seg på så raskt som mulig. PÅMELDING For opplysning om påmelding og generelle opplysninger om konferansen: Fylkessekretær i Vestfold Høyre, Beate Lindgård E-post: beate.lindgard@hoyre.no Mobiltelefon: For oppdatert påmelding og direkte påmelding: PROGRAM For opplysning om program og generelle opplysninger om konferansen: Høyres Hovedorganisasjon, Hans Kristian Hogsnes E-post: hans-kristian.hogsnes@hoyre.no Direkte telefon: Mobiltelefon: / MULIGHETER 5-10 / Høyremagasinet