Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtedato: Møtested: Møterom Røsvatn Møtetid: Kl. 09:00-10:30 Følgende medlem møtte Hallbjørn Berg-Hansen Sølvi Andersen Tone Westad Waaler Tomas Børgefjell Parti AP AP HBL SP Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem møtte Håmund Ivarrud HBL Morten Bolstad Parti Andre som møtte: Bjarne Haugen Møtenotater: Jan Inge Helmersen var i møte og gav en kort orientering om sakene. Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 026/16 Behandling av Klage på HNNM sak 20/16 027/16 Behandling av klage på HNNM sak 21/16 028/16 Behandling av klage på HNNM sak 22/16 Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/5895 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Behandling av Klage på HNNM sak 20/16 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Vedtaket i HNNM-sak 020/16 opprettholdes: Søknaden avvises. Søknaden om endring av vald var ikke mottatt hos kommunen innen fristen 1. mai, jfr. hjorteviltforskriftens 11, tredje ledd. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 026/16 Vedtak: Rådmannens innstilling Vedtaket i HNNM-sak 020/16 opprettholdes: Søknaden avvises. Søknaden om endring av vald var ikke mottatt hos kommunen innen fristen 1. mai, jfr. hjorteviltforskriftens 11, tredje ledd. Side 2

3 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Klage på kommunale vedtak Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Statskog har påklaget vedtak i HNNM-sak 020/16, der søknaden/meldingen om endringer av valdgrense avvises, fordi den ikke var mottatt hos kommunen innen fristen 1. mai. Statskog mener at det ikke er et krav etter ordlyden i hjortevilforskriftens 11 tredje ledd, at søknaden/meldingen skal være fysisk mottatt hos kommunen innen utgangen av 1. mai, men at det er tilstrekkelig at den er postlagt, og viser til forvaltningslovens 30. Forvaltningsloven er en lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Kommunen mottok heller ikke forhåndsvarsel/e-post om at slik søknad/melding ville komme. Det blir da et tolkningsspørsmål om hva som er rettidig fremsatt søknad; levert hvor og når. Saksopplysninger: Statskog har påklaget HNNM sitt vedtak i sak 020/16 av Det er i samme brev påklaget vedtakene 021/16 og 022/16. Klagene er rettidig fremsatt. Hele klagen følger som vedlegg til saken. Meldingen om endringer av valdgrense ble mottatt og registrert hos kommunen 3. mai, mens brevdato er Kommunen mottok heller ikke forhåndsvarsel/e-post om at slik søknad/melding ville komme. Hattfjelldal viltområde og Susendal Ørjedal storviltområde er varslet om klagene ved brev herfra den Vurdering: Det er framsatt klage på 3 vedtak. Hver klage behandles for seg. I denne sak klage på vedtak i HNNM-sak 020/16: «Søknaden avvises. Søknaden om endring av vald var ikke mottatt hos kommunen innen fristen 1. mai, jfr. 11,tredje ledd.» Her er flere forhold som blir brakt inn som begrunnelse for klagen. Konklusjonen er at: «Statskog ber kommunen omgjøre sitt vedtak i sak NNM-020/16 slik at meldingen om endringer av valdgrense blir undergitt realitetsbehandling med rettsvirkning fra og med 2016.» I saksutredningen til sak 020/16 var dette alternativet utredet. Det vises til denne. Statskog mener i sin klage at fristen «innen 1.mai», ikke skal forstås slik at meldingen skal være mottatt hos kommunen innen fristen. Det er tilstrekkelig at den er avgitt til tilbyder av posttjenester innenfor fristen, jfr. prinsippet i forvaltningsloven 30. Forvaltningslovens 30 gjelder frister for når klage skal være fremsatt. Om samme forståelse skal legges til grunn for søknad om godkjenning av nye vald eller endringer i eksisterende vald gir ikke hjorteviltforskriftens 11 selv svar på. Den alminnelige forståelse av søknadsfrister er at søknaden skal være levert mottaker før fristen, eller innen fristen. Side 3

4 Bokmålsordboka, definisjons- og rettskrivningsordbok, Universitetsforlaget, har følgende definisjoner på begrepene innen og frist: Innen: Frist: «prep(norr, innan, eg innenfra) 1innenfor være i- rekkevidde 2 i løpet av, før i- kort tid/ i- kvelden/ søknaden må sendes i-1.januar 3 som konj: før, før enn i-han ble ferdig, var det mørkt» «frist m1 (norr frest n) 1 tidsrom noe må gjøres i ha f- til 1.mai/fåen ukes f-/f-en er for kort 2tidspunkt som noe må gjøres innen;deadline mandag er siste f- for innlevering/sette en f-/f-en gikk ut i går/angref-, påmeldingsf-, svarf-«hjorteviltforskriftens 11, tredje ledd sier følgende: «, skal valdansvarlig representant melde endringene skriftlig til kommunen innen 1. mai for ny godkjenning.» Det er kanskje ikke unaturlig at samme forståelse/tolkning av ordene «innen» og «frist» brukes ved søknadsfrister i henhold til hjorteviltforskriften. Klagen skal behandles av hovedutvalg for næring, natur og miljø. Utvalget kan enten opprettholde sitt tidligere vedtak, eller gjøre et nytt og endret vedtak. Dersom vedtaket opprettholdes videresendes saken til formannskapet som klageinstans. Jfr forvaltningsloven 28 første ledd annet punktum: «For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.» Resultatet av klagebehandlingen i formannskapet kan bli at klagen avvises, at vedtaket oppheves, og saken sendes tilbake til underinstansen (HNNM) til ny prøving, eller at det overordnete organ (FS) treffer et nytt realitetsvedtak, som da enten kan være stadfesting av det underordnete organs vedtak eller innebære en større eller mindre endring i det vedtak som er truffet. Dersom klagen avvises i formannskapet, stanser saken der. Jfr forvaltningsloven 28 første ledd tredje punktum: «Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages.» Ved eventuelt endret vedtak har partene ny klagefrist i medhold av forvaltningsloven. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Det er i klagen ikke framkommet forhold som ikke var kjent ved behandling av sak 020/16. Det er etter rådmannens oppfatning forskjell på en søknadsfrist og klagefrist etter forvaltningsloven, og anbefaler derfor at HNNM-vedtak 020/16 opprettholdes. Side 4

5 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/5896 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Behandling av klage på HNNM sak 21/16 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: HNNM oppretterholder vedtaket fra HNNM sak 021/16: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Hattfjelldal viltområde godkjennes ikke. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Hattfjelldal viltområde beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Enstemmig vedtatt. NNM- 027/16 Vedtak: Side 5

6 HNNM oppretterholder vedtaket fra HNNM sak 021/16: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Hattfjelldal viltområde godkjennes ikke. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Hattfjelldal viltområde beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Side 6

7 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Klage på kommunale vedtak Elgvald med respektive jaktfelt i Hattfjelldal 1997 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Statskog mener å ha påvist flere forhold ved etableringen av viltområdet, samt den etterfølgende godkjennelse og forvaltning av vald, og kan dermed ikke se at området i dag fyller vilkårene for å være et «godkjent vald». De kan ikke heller se se at viltområdet da har grunnlag for å motta, og forvalte fellingstillatelser på foretakets grunn eller for øvrig få tildelt fellingstillatelser. Subsidiært mener de kommunens vedtak er ugyldig fordi det er åpenbart urimelig. Saksopplysninger: Statskog har påklaget HNNM sitt vedtak i sak 021/16 av Det er i samme brev påklaget vedtakene 020/16 og 022/16. Klagene er rettidig fremsatt. Hele klagen følger som vedlegg til saken. Hattfjelldal viltområde og Susendal Ørjedal storviltområde er varslet om klagene ved brev herfra den Vurdering: Det er framsatt klage på 3 vedtak. Hver klage behandles for seg. I denne sak klage på vedtak i sak 021/16. Klagen gjelder sak 021/16, tildeling av fellingstillatelser til Hattfjelldal viltområde. Det påklagede vedtak gjengis i sin helhet: «Hovedutvalg næring, natur og miljø har i møte den , sak 021/16 gjort følgende vedtak: I medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Hattfjelldal viltområde godkjennes ikke. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Hattfjelldal viltområde beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd.» Klagen går på at Statskog bestrider at Hattfjelldal viltområde er et «godkjent vald», og som sådan kan motta fellingstillatelser etter hjorteviltforskriftens 18. Det er da vedtakets punkt 2 klagen omhandler. Det siteres fra klagerens konklusjon: «4. konklusjon I det ovennevnte er det påvist flere forhold ved etableringen av viltområdet samt den etterfølgende godkjennelse og forvaltning av vald. Med bakgrunn i disse kan ikke Statskog se at området i dag fyller vilkårene for å være et «godkjent vald», jf. gjeldende hjorteviltforskrift 18. En kan ikke heller se se at viltområdet da har grunnlag for å motta, og forvalte fellingstillatelser på foretakets grunn eller for øvrig få tildelt fellingstillatelser jf. Hjorteviltforskriftens 18. Side 7

8 Subsidiær vurdering av vedtakets gyldighet Statskog vil videre anføre at kommunens vedtak er ugyldig fordi det er åpenbart urimelig, jf. Eks RT side 560 Som begrunnelse for standpunktet vises det til forholdene påpekt under den prinsipale anførsel. Herunder bl.a mangler knyttet til forvaltningsregler, opphevelse av vedtak i 2013, samt de innskrenkninger og tap grunneier påføres. I lys av dette fremstår det fra grunneierståsted åpenbart urimelig å fortsette tildelingen av fellingstillatelser. Vedtaket er følgelig ugyldig og påklages.» For å se klagen i sin helhet, se vedlegget: «Klage på kommunale vedtak» Når det gjelder «godkjente vald», kan det se ut til at det hersker en del forvirring om hva som gjelder, og ikke gjelder. Kommunen har, i likhet med representantene for de ulike vald/viltområder forholdt seg til de oppdelinger som mer eller mindre har eksistert siden Det har ikke, i de sammenhenger som det har vært naturlig å ta opp et slikt spørsmål, vært antydet at noe vald ikke formelt var i orden. Det tenkes her på årlige møter mellom kommunen og representanter for jaktrettshaverne. I foreliggende klage fra en av jaktrettshaverne (Statskog SF), sås det tvil om gyldigheten av vedtak fattet langt tilbake i tid. Valdene, eller de enheter som det da har blitt gitt fellingstillatelser til, opp gjennom årene fram til dags dato, har vært: Statskog nord, Statskog sør, Krutfjell storviltområde, Hattfjelldal viltområde og Susendal/Ørjedal viltområde. Se vedlagte oversikt: «Elgvald med respektive jaktfelt i Hattfjelldal 1997». En må anta at denne oversikten ikke var tatt ut av løse luften, men at det var gjort de nødvendige prosessuelle forarbeidene. Saksbehandler kjenner ikke detaljene rundt vedtak som ble fattet så langt tilbake i tid. Men det er grunn til å anta at de prosessuelle krav som daværende hjorteviltforskrift stilte var fulgt. Det har ikke latt seg gjøre å finne bekreftelse på det motsatte. Det er rimelig grunn til å anta at hvis det hadde eksistert åpenbare feil knyttet til valdinndelingen, så hadde dette blitt tatt opp før nå. Valdinndelingen har blitt så innarbeidet at det ikke har blitt stilt spørsmål med om alle formaliteter har vært i orden. Det som imidlertid synes klart er at de vedtak som ble fattet i 1994 med hjemmel i viltlovens 37 er opphevet. Det gjelder opprettelsen av henholdsvis Hattfjelldal viltområde og Susendal Ørjedal storviltområde. Opphevelsen av disse vedtak hadde virkning fra I lys av denne opphevelsen, som hverken jaktrettshavere eller kommunen var kjent med før i år, vil det være nødvendig å ta en gjennomgang av hele valdstrukturen i kommunen. Dette må skje i samarbeid med representantene for de vald som det har blitt gitt tildeling til. Fortrinnsvis bør det skje etter at årets jakt er ferdig. Å få til en fullstendig gjennomgang av valdstrukturen før årets jakt, kan synes tidsmessig umulig. Situasjonen nå er at tidligere motsetningsforhold mellom partene påny har kommet til Side 8

9 overflaten. I henhold til hjorteviltforskriftens 36 klageadgang heter det følgende: «Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen,» Foreliggende klage må behandles av hoveutvalg for næring, natur og miljø. Utvalget kan enten opprettholde sitt tidligere vedtak, eller gjøre et nytt og endret vedtak. Dersom vedtaket opprettholdes videresendes saken til fylkesmannen som klageinstans. Ved eventuelt endret vedtak har partene ny klagefrist i medhold av forvaltningsloven. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Foreliggende klage må behandles av hoveutvalg for næring, natur og miljø. Utvalget kan enten opprettholde sitt tidligere vedtak, eller gjøre et nytt og endret vedtak. Dersom vedtaket opprettholdes videresendes saken til Fylkesmannen som klageinstans. Ved eventuelt endret vedtak har partene ny klagefrist i medhold av forvaltningsloven. Saksbehandler anbefaler at vedtaket opprettholdes. Det hersker en gjengs oppfatning blant samtlige jaktrettshavere at elgstammen er for stor. Årets tildeling må derfor opprettholdes for å nå målene om å redusere elgstammen. Etter årets jakt vil det være nødvendig å ta en gjennomgang av hele valdstrukturen i kommunen. Vedtak som ble fattet i 1994 med hjemmel i viltlovens 37 er opphevet. Gjennomgangen må skje i samarbeid med representantene for de vald som det har blitt gitt tildeling til. Å få til en fullstendig gjennomgang av valdstrukturen før årets jakt, kan synes tidsmessig umulig. Side 9

10 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - K46 JournalpostID: 16/5897 Saksbehandler: Jan Inge Helmersen Dato: Behandling av klage på HNNM sak 22/16 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: HNNM opprettholder vedtaket fra HNNM sak 022/16: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: 1. Bestandsplan for Susendal Ørjedal storviltområde godkjennes ikke. Området disponerer ikke tilstrekkelig areal jfr. 15, første ledd. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Susendal Ørjedal beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Enstemmig vedtatt. NNM- 028/16 Vedtak: HNNM opprettholder vedtaket fra HNNM sak 022/16: I Medhold av FOR , 16 og 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, gjør HNNM følgende vedtak: Side 10

11 1. Bestandsplan for Susendal Ørjedal storviltområde godkjennes ikke. Området disponerer ikke tilstrekkelig areal jfr. 15, første ledd. Avskytingsplan er ikke i henhold til 15, andre ledd. 2. Innenfor Susendal Ørjedal beregnes fellingstillatelsene etter 18, tredje ledd. Side 11

12 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Klage på kommunale vedtak Elgvald med respektive jaktfelt i Hattfjelldal 1997 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Statskog mener å ha påvist flere forhold ved etableringen av storviltområdet, samt den etterfølgende godkjennelse og forvaltning av vald, og kan dermed ikke se at området i dag fyller vilkårene for å være et «godkjent vald». Dette i likhet med det påklagede vedtak for Hattfjelldal viltområde i sak 021/16. De kan ikke heller se at viltområdet da har grunnlag for å motta, og forvalte fellingstillatelser på foretakets grunn eller for øvrig få tildelt fellingstillatelser. Subsidiært mener de kommunens vedtak er ugyldig fordi det er åpenbart urimelig. Saksopplysninger: Statskog har påklaget HNNM sitt vedtak i sak 022/16 av Det er i samme brev påklaget vedtakene 020/16 og 021/16. Klagene er rettidig fremsatt. Hele klagen følger som vedlegg til saken. Hattfjelldal viltområde og Susendal Ørjedal storviltområde er varslet om klagene ved brev herfra den Vurdering: Det er framsatt klage på 3 vedtak. Hver klage behandles for seg. I denne sak klage på vedtak i sak 022/16. Klagen gjelder sak 022/16, tildeling av fellingstillatelser til Susendal Ørjedal storviltområde. Det påklagede vedtak gjengis i sin helhet: «Hovedutvalg næring, natur og miljø har i møte den , sak 022/16 gjort følgende vedtak: «Klagen går på det samme forhold som i klagen når det gjelder tildelingen til Hattfjelldal viltområde. Statskog bestrider at Susendal Ørjedal er et «godkjent vald», og som sådan kan motta fellingstillatelser etter hjorteviltforskriftens 18. Det er da vedtakets punkt 2 klagen omhandler. Det siteres fra klagerens konklusjon: «3. konklusjon På bakgrunn av det ovennevnte kan ikke Statskog se at Susendal Ørjedal storviltområde fyller vilkårene for å få tildelt fellingstillatelser på bakgrunn av foretakets areal eller for øvrig få tildelt Side 12

13 fellingstillatelser jf. Hjorteviltforskriftens 18. Subsidiær vurdering av vedtakets gyldighet I likhet med sak nr. 21, vil Statskog også for sak 22 anføre at tildelingsvedtaket under en hver omstendighet er åpenbart urimelig. Som begrunnelse for vedtakets ugyldighet vises det til forholdene redegjort for ovenfor. Vedtaket er følgelig ugyldig og påklages.» For å se klagen i sin helhet, se vedlegget: «Klage på kommunale vedtak» Når det gjelder «godkjente vald», kan det se ut til at det hersker en del forvirring om hva som gjelder, og ikke gjelder. Kommunen har, i likhet med representantene for de ulike vald/viltområder forholdt seg til de oppdelinger som mer eller mindre har eksistert siden Det har ikke, i de sammenhenger som det har vært naturlig å ta opp et slikt spørsmål, vært antydet at noe vald ikke formelt var i orden. Det tenkes her på årlige møter mellom kommunen og representanter for jaktrettshaverne. Valdene, eller de enheter som det da har blitt gitt fellingstillatelser til, opp gjennom årene fram til dags dato, har vært: Statskog nord, Statskog sør, Krutfjell storviltområde, Hattfjelldal viltområde og Susendal/Ørjedal viltområde. Se vedlagte oversikt: «Elgvald med respektive jaktfelt i Hattfjelldal 1997». En må anta at denne oversikten ikke var tatt ut av løse luften, men at det var gjort de nødvendige prosessuelle forarbeidene. Saksbehandler kjenner ikke detaljene rundt vedtak som ble fattet så langt tilbake i tid. Men det er grunn til å anta at de prosessuelle krav som daværende hjorteviltforskrift stilte var fulgt. Det har ikke latt seg gjøre å finne bekreftelse på det motsatte. Det er rimelig grunn til å anta at hvis det hadde eksistert åpenbare feil knyttet til valdinndelingen, så hadde dette blitt tatt opp før nå. Valdinndelingen har blitt så innarbeidet at det ikke har blitt stilt spørsmål med om alle formaliteter har vært i orden. Det som imidlertid synes klart er at de vedtak som ble fattet i 1994 med hjemmel i viltlovens 37 er opphevet. Det gjelder opprettelsen av henholdsvis Hattfjelldal viltområde og Susendal Ørjedal storviltområde. Opphevelsen av disse vedtak hadde virkning fra I lys av denne opphevelsen, som hverken jaktrettshavere eller kommunen var kjent med før i år, vil det være nødvendig å ta en gjennomgang av hele valdstrukturen i kommunen. Dette må skje i samarbeid med representantene for de vald som det har blitt gitt tildeling til. Fortrinnsvis bør det skje etter at årets jakt er ferdig. Å få til en fullstendig gjennomgang av valdstrukturen før årets jakt, kan synes tidsmessig umulig. Situasjonen nå er at tidligere motsetningsforhold mellom partene påny har kommet til overflaten. I henhold til hjorteviltforskriftens 36 klageadgang heter det følgende: «Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages i samsvar med reglene i Side 13

14 forvaltningsloven. Klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen,» Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Foreliggende klage må behandles av hoveutvalg for næring, natur og miljø. Utvalget kan enten opprettholde sitt tidligere vedtak, eller gjøre et nytt og endret vedtak. Dersom vedtaket opprettholdes videresendes saken til Fylkesmannen som klageinstans. Ved eventuelt endret vedtak har partene ny klagefrist i medhold av forvaltningsloven. Saksbehandler anbefaler at vedtaket opprettholdes. Det hersker en gjengs oppfatning blant samtlige jaktrettshavere at elgstammen er for stor. Årets tildeling må derfor opprettholdes for å nå målene om å redusere elgstammen. Etter årets jakt vil det være nødvendig å ta en gjennomgang av hele valdstrukturen i kommunen. Vedtak som ble fattet i 1994 med hjemmel i viltlovens 37 er opphevet. Gjennomgangen må skje i samarbeid med representantene for de vald som det har blitt gitt tildeling til. Å få til en fullstendig gjennomgang av valdstrukturen før årets jakt, kan synes tidsmessig umulig. Side 14