Sosial læring Jan-Birger Johansen, UiN, ByskolE-seminarium

Transkript

1 Sosial læring Innebærer sosialt fellesskap og handlinger i fellesskapet, der sosiale kulturelle koder blir oppfattet og forstått. Den individuelle sosiale kyndighet utviklet som et resultat av samhandling med andre. Den enkelte berører og berøres av andre med sosiale atferd i fellesskapet. Endringer (avvikling, utvikling..) har dialektisk innhold og skjer gjennom diskusjoner, refleksjoner der erkjennelser, overbevisning og forkasting av meninger er til stede. Et gjensidig sosialt avhengighetsforhold frigjør vurderinger og utvikling av selvtillit, selvforståelse og identitet. Sommer, 2006; Katzenelson,1994; Løvlie Schibbye, 2002; Slater og Butterworth, 1997; Reddy, Hay, Murry og Trevarthen, 1997, Stern, 2000, 2004, Bandura 1986, 1997; Stephens, 2006

2 Emosjonell læring Emosjonell læring innebærer utvikling av akseptable måter å betjene emosjoner, atferd i forholdet til andre. Emosjonssosiologisk læringsperspektiv Psykodynamisk energi en kraft til læring Myhre, 1994; Bollnow, 1969; Storå, 2003; Starrin, 2004; Mills, 1971; Elias, 1989, 1991; Hochschild, 1983; Bergh, 2004

3 Det relasjonelle perspektiv grunnlaget for sosial læring Dialektisk danning Erkjennende utvikling Interaktivi og intersubjektiv læringskontekst Gyldig autoritetstilnærming Refleksjonsspørsmål: Finnes det argumenter for at det sosiale læringsutbyttet er grunnlag for læring i sin allminnelighet? Stern, 2000; Løvlie Schibbye, 2002; Sommer, 2005a, 2006; Fogel, 1993; Fonagy 1998a; Winnicott, 1990; Bandura, 1977; Dale, 1989; Johansen, 2000, 2006

4 Det sosiale oppvektsmiljøet betingelser for sosial utvikling Pro-sosial ressurs Mennesker som handler pro-sosialt Pro-sosiale læring som kognitiv ressurs Bandura, 1997; Ogden, 2002; Stephens, 2006; Klafki, 1996; Bru og Thuen, 1999; Lindvig, 2005; Ogden, 1998; Bakhtin (1981, 1984); Dysthe, 1996.

5 Sosial erfaring er situert i et sosio-kulturelt fellesskap Forventninger til læring og utvikling kommer fra det miljøet rundt den lærende og er rettet mot den enkeltes prestasjoner og atferd. Betydningen av sosiokulturell påvirkning er med på å forklare den dialektiske danningen og utvikling for den enkelte. Dysthe, 2001; Seljö, 2001

6 Konklusjoner De minste miljøene har høyeste voksenfrekvens i møtet med de unge De minste miljøene har den største representasjon av betydningsfulle voksne Det er størst veksling i møter mellom voksne /unge og unge/unge i de største miljøene Relativ diffus oppfatning av viktigheten og prioriteringen av emosjonell læring i skolemiljøet: Tvilen ser ut til å være knyttet til lærerens kompetanse Det er enighet om at oppdragelse, sosialisering er av de mest essensielle faktorene i lærerens hverdag

7 Resultatmodell (uopprinnelige unge) - Vi kan stille spørsmål om hvem og i hvilke sammenhenger konteksten har et inkluderende og deltakende klima, både for voksne og de unge - Reell utviklende klima innebærer en veksling mellom de inkluderende og deltakende kontekster - En sosialt utviklende kontekst betinger at både unge og voksne er i en felles kontekst, og ikke at aktørene for ofte blir satt utenfor for å snakke om den andres kulturelle verden og erfaringer. - Den dialektiske dialogen forutsetter at aktørene snakker med hverandre, både i og utenfor sin hjemmebane.

8 Møtet som pedagogisk strategi Elevens fremtid Nåværende livsinnhold - kontinuerlig Endret fremtidsretning MØTET Dialog Endret livsinnhold diskontinuerlig

9 Utvikling av begreper gjennom deltakelse

10 Elevens læringsvei Tankene Troen Viljen og motivasjonen Følelsene

11 Elevens læringsvei Tankene Troen Viljen og motivasjonen Følelsene

12 Læringsobjekt Materiell (objektivt), fagkunnskapsmål Danningsprosessen Formell (forutsetninger, individsituasjon)!? Tanker og følelser Dialektisk (Vilje / motivasjon) Samarbeid Konkret og synlig (som et ballspill) Sosial samhandling Dialog