Nedbør i Norge siden 1900

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nedbør i Norge siden 1900"

Transkript

1 Nedbør i Norge siden 1900 Norge er et land med store kontraster i mengden nedbør, fra det våte Vestlandet til tørre innlandstrøk. Artikkelen gir en kortfattet gjennomgang av nedbørsklimaet og nedbørsekstremer i Norge. Det gis også en analyse av tilgjengelige observasjoner tilbake til 1900 for å se om det kan påvises systematiske forandringer gjennom det siste 114 årene. Konklusjonen er at vi ser en endring mot et generelt våtere hydrometeorologisk klima med flere nedbørsdager og flere ekstreme hendelser. Norge varmt og vått I Norge er vi velsignet med et klima som er betydelig varmere enn andre steder på tilsvarende breddegrader. Dette skyldes i hovedsak to forhold: For det første transporterer Atlanterhavs trøm men varme nordover langs norskekysten, for det andre vil lavtrykk som går over Atlanteren bringe med seg varm luft nordover. Norge ligger i forlengelsen av en av de to hovedrutene for lavtrykkspassasjer på nordlige halvkule. Dette er en relativt smal sone i Atlanterhavet som begynner ved nordlige deler av USAs østkyst der kald luft fra nord i høyden og store temperaturkontraster mellom hav og land er med å gi gode vekstvilkår for lavtrykksdannelse. Lavtrykkene vil bevege seg østover og når ofte sin maksimale intensitet nær Island for så og gradvis svekkes når de nærmer seg Norge eller sentral- Europa. Disse lavtrykkene transporterer ikke bare varme de er også ansvarlige for transport av fuktige luftmasser mot Norge. Noe som gir Norge ikke bare et varmt, men også et fuktig klima med omtrent dobbelt så mye nedbør som det som i gjennomsnitt regner ned over Jordas landområder. Hvordan oppstår nedbør? I Norge kommer det meste av nedbøren i forbindelse med lavtrykkspassasjer som har og har tatt opp fuktighet på veien over Nord-Atlanteren. Selve nedbøren kommer ofte i forbindelse med oppstigende fuktig luft langs en varm eller kaldfront (skille mellom to luftmasser med forskjellig temperatur). Hvis den storstilte vindretningen er rettet mot en topografisk barriere vil i tillegg lufta tvinges over fjellet og får et ekstra løft som fører til en orografisk forsterkning av nedbøren på losiden av fjellet. Denne effekten er ofte størst på den første større fjellrekken innenfor kysten. Ettersom lufta vil miste mye av sin fuktighet i møte med den første fjellrekken, vil effekten av topografien avta innover i landet. Når luftmassene når lesiden av fjellet vil mye av fuktigheten være tatt ut, i tillegg vil lufta synke ned og oppvarmes. Det vil da oppstå en regnskygge. I tillegg til storskala frontnedbør og orografisk forsterkning får vi ofte (f. 1970) er utdannet Dr. Scient i meteorologi, og er professor i meteorologi ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen og ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hans forskningsinteresser er lavtrykksdannelse og den hydrologiske syklusen. I Norge er vi velsignet med et klima som er betydelig varmere enn andre steder på tilsvarende breddegrader 221

2 Luftens evne til å holde på vanndamp reduseres med temperaturen Det er et klart skille i nedbør mellom de regionene som ligger vest og øst for de vestligste fjellområdene på Vestlandet bygenedbør. Dette er nedbør som skyldes lokal ustabil oppstigende luft og tilhørende nedbør. Ustabilitetene dannes ofte i forbindelse med oppvarming ved bakken eller den kan opptre sammen med fronter. Byger gir nedbør over forholdsvis kort tid, men den kan være svært intens. Denne type nedbør opptrer ofte i indre strøk om sommeren. Som beskrevet ovenfor må vi i tillegg til fuktig luft ha en prosess som avkjøler luftmassene, dette skjer ofte ved at luftmassene stiger. Grunnen til at vi trenger denne avkjølingen er at luftens evne til å holde på vanndamp reduseres med temperaturen. En avkjøling vil derfor kunne føre til at luften blir mettet med vanndamp og vi får kondensasjon (overgang fra gass til væske) som gir oss skydannelse og påfølgende nedbør. Mengden vanndamp lufta kan holde før vi får skyer er gitt ved Clausius-Clapyrons likning som for temperaturer typiske for luftmasser over Norge, forteller oss at en avkjøling på 1 C reduserer mengden vanndamp som luft kan holde med 6 7 %. Hvor kommer vannet fra? Så hvor kommer vannet fra som faller ned over Norge? Det er gjort forholdsvis få studier av dette i Norge, så det enkle svaret på det er at det vet vi ikke sikkert. Sodeman og Stohl (2013) viste at for desember 2006 kom i Sør-Norge (sør for Trondheim), nesten 75 % av vannet fra Atlanteren, omtrent 20 % fra landområdene i Europa, og de resterende 5 % fra områder lenger vest (Nord-Amerika og Atlanteren sør for 10 N). Over 50 % var fra havområdet N, mens mindre enn 10 % av vannet var fra havområdene sør for 40 N; noe som indikerer at en relativt stor andel av vannet var fordampning fra våre nære havområder (nordlige Atlanterhavet og de nordiske hav). Gitt at analysen bare dekker en enkelt vintermåned er det vanskelig å anslå i hvor stor grad verdiene er representative. Klimatologisk fordeling av årsnedbør Et svært sparsommelig målenett på høyfjellet gjør at man vet lite om nedbørsmengdene i de store fjellområdene, men gjennomsnittlig årsnedbør for Norge er beregnet til mellom 1400 og 1500 mm, noe som er mm over det vi finner ved hjelp av observasjonene. Det er betydelige variasjoner både i tid og geografi, og over 60 % av årsnedbøren i Norge faller om høst og vinter. De største årsverdiene finner vi i området mellom Hardangerfjorden og Møre med verdier godt over 3000 mm enkelte steder. Det er et klart skille i nedbør mellom de regionene som ligger vest og øst for de vestligste fjellområdene på Vestlandet (Jostedalsbreen, Stølsheimen, Vossefjellene og Folgefonna). Det er interessant å merke seg hvor effektivt disse fjellområdene helt i vest forsterker nedbøren. I den andre enden av skalaen ligger nedbørfattige øvre Gudbrandsdalen og indre Troms med verdier som bare er % av hva man finner på Vestlandet (Figur 1). De største år-til-år-variasjonene relativt til årsnormalen finner vi i indre strøk på Vestlandet, gjerne rett innenfor de vestligste fjellområdene, samt i nordøstlige deler av Nordland nær Narvikfjellene. I disse to regionene kan det i et svært vått år komme opp mot dobbelt så mye nedbør som i et 222

3 svært tørt år. Den tilsvarende differansen på Østlandet er sjelden mer enn % av årsnedbøren. Ikke overaskende følger antall nedbørsdager i hovedsak samme geografiske fordeling som nedbørsummen. Hvis vi bruker en terskelverdi på 1 mm for å indikere om vi har en nedbørsdag eller ikke, vil det på Vestlandet regne cirka % av dagene, mens vi i øvre Gudbrandsdalen og indre Troms er ned i under 25 % av dagene. Variasjoner i årsnedbør siden 1900 På grunn av den store interessen for vannkraft opprettet Meteorologisk institutt en egen nedbøravdeling i 1895, og vi har i dag et sekstitalls stasjoner med et datatilfang som er av en slik kvalitet at vi kan analysere nedbørsvariasjoner over mer enn 100 år. Basert på disse meteorologiske stasjonene har det i Norge vært en nedbørstrend på 17 % per 100 år, med 2011 som det våteste året som er observert (Figur 3). Forandringen har vært spesielt kraftige de siste 40 årene og økningen kan ses over hele landet. Prosentvis er økningen relativt lik over hele landet, noe som betyr at i antall millimeter er det Vestlandet som har fått den største økningen. Her har en del av stasjonene hatt en økning på over millimeter siden begynnelsen av forrige århundre. Forandringene ses i alle årstider, men er noe mindre om sommeren. Forandringen skyldes både flere dager med nedbør og mer intens nedbør. Det regner i snitt cirka 2 uker mer nå enn for 100 år siden (Figur 3). I antall våte dager står Figur 1 Normal årsnedbør ( ) i mm for norske stasjoner (til venstre) og prosentvis differanse mellom det våteste og tørreste året i normalperioden relativt til årsnormalen (til høyre). En verdi på 50 % betyr da at differansen mellom det tørreste og våteste året i perioden var 50 % av årsnormalen. Det regner i snitt ca 2 uker mer nå en for 100 år siden 223

4 Figur 2 Prosentvis antall dager med nedbør over 1 mm for normalperioden ut som spesielt fuktig og i gjennomsnitt over tilgjengelige stasjoner regnet det dette året nesten en måned mer enn normalt. Hvordan kan vi forklare denne kraftige økningen? En liten del av forklaringen kan vi finne i den direkte effekten av økte temperaturer. I Norge har man observert en temperaturøkning i størrelsesorden 0.8 C over de siste 100 år. Clausius Clapeyrons likning som relaterer mengden vanndamp som atmosfæren kan holde før det dannes skyer til atmosfærens temperatur tilsier da at i et svært forenklet scenario der vi ikke har forandring i noen andre meteorologiske parametere skulle man få en nedbørsøkning på rundt 5 %. Når globale klimamodel ler som brukes i FNs 5. klimarapport som kom i 2013, simulerer klimaforandringene siste 150 år basert på historiske forandringer i drivhusgasser, forurens nings partik ler, vulkanutbrudd og variasjoner i solinnstråling greier de å simulere den observerte temperaturforandringen, men de simulerte forandringene i nedbør er bare en femtedel av de observerte forandringene (i snitt +3,2 % per 100 år), og ingen av de analyserte simuleringene (i alt 36 simuleringer fra 18 forskjellige klimamodeller) beregner nedbørstrender tilsvarende høyt som den observerte. Det er flere mulige forklaringer på dette: En forklaring kan være at de globale klimamodellene er for konservative i sin beregning av hvor følsom nedbør er til forandringer i naturlige og menneskeskapte klimapådrag. Dette kan for eksempel skyldes at modellene ikke greier å simulere de relevante fysiske prosessene som styrer nedbørsproduksjonen på en tilfredsstillende måte eller at simulerte lavtrykksbaner og atmosfæriske fronter ikke er riktig plassert geografisk. En annen mulighet er at en stor del av de observerte forandringene ikke er knyttet til menneskeskapte utslipp eller naturlige pådrag slik som solinnstråling, men skyldes tilfeldige multidekadiske variasjoner i klimasystemet som modellene ikke klarer å reprodusere. Den manglende fysiske forståelsen av hvorfor økningen i observert nedbør er så mye større enn i modellene er med å gi store usikkerheter knyttet til framskrivninger av nedbørsforandringer i et varmere klima. 224

5 Figur 3 Gjennomsnittlig forandring i årsnedbør gitt i % (øverst) og forandring antall dager med over 1 mm nedbør gitt i antall dager (nederst) for perioden 1900 til og med Avvikene er relative til normalen, og gjennomsnittet er tatt over de stasjonene som har observasjoner i mer enn 90 % av dagene i denne perioden. Røde og blå stolper indikerer henholdsvis positive og negative avvik fra normalen for hvert år. I den røde kurven er de årlige til dekadiske (tiårlige) variasjonene glattet ut for klarere å kunne se langtidsforandringen. 225

6 Målt i døgnnedbør er det Vestlandet som har de kraftigste nedbørsekstremene Oppskriften på en storskala ekstrem nedbørshendelse om høst og vinter er fuktige luftmasser og kraftig vind rettet mot en større topografisk barriere Klimatologisk fordeling av ekstremnedbør Om vi ser på de 0,5 % av dagene med kraftigst nedbør, ser vi et klart skille mellom kystnære områder som i hovedsak får ekstremnedbør på høst og vinter, og indre strøk på Østlandet og Finnmark samt Varangerhalvøya der ekstreme nedbørshendelser som oftest skjer på sommeren (Figur 3). Dette skille kan vi forklare med at de kystnære strøkene i hovedsak får ekstreme hendelser i forbindelse med lavtrykkspassasjer, mens i indre strøk er det mer kortvarige byger som gir de mest ekstreme hendelsene. Målt i døgnnedbør (nedbørdøgnet strekker seg fra klokken 06 til 06 universell tid UTC) er det Vestlandet som har den kraftigste nedbøren med verdier over 100 mm enkelte steder, mens store deler av resten av landet har verdier under 50 mm (Figur 4). Det er verdt å merke seg at et tilsvarende kart for timesnedbør ville vist at på timesskala er det Østlandet som får de mest ekstreme hendelsene. Den norske døgnnedbør-rekorden ble satt i Indre Matre i Kvinnherad i Sunnhordland for 74 år siden. Det ble målt mm den november Observatøren skriver at nedbørmåleren hadde rent over, så den eksakte mengden som kom dette døgnet er vanskelig å anslå. Dessverre ble denne stasjonen lagt ned i 1971 og det nærmeste vi har kommet er 223 mm som ble observert på Opstveit (også i Kvinnherad) under ekstremværet Loke november Det kan nevnes at i de årene både Opstveit og Indre Matre observerte nedbør målte Indre Matre systematisk noe høyere verdier så det er ikke utenkelig at vi hadde fått en ny rekord i 2005 hvis det fortsatt hadde stått en stasjon i Indre Matre. Oppskriften på et storskala ekstremvær Man kunne tro at siden det er mest intense lavtrykk om vinteren, så er det også da man har de mest ekstreme nedbørshendelsene, men det er det ikke. Grunnen er at styrken på de lavtrykksrelaterte ekstremhendelsene ofte er knyttet til hvor store mengder vanndamp som blåses inn mot land. Dette er avhengig av to ting, mengden vanndamp i luftmassene og vindhastigheten. Om vinteren kan det ofte oppstå kraftig vind, men samtidig er luftmassene ofte betydelig kaldere enn om høsten og inneholder derfor mindre fuktighet siden mengden fuktighet som atmosfæren kan holde er avhengig av temperaturen. Om høsten er lavtrykkene ofte svakere, men til gjengjeld er luftmassene varmere og det er derfor mer vann tilgjengelig for nedbørsdannelse. Kommer vi til sommeren er ofte lavtrykkene for svake selv om mengden vanndamp i lufta kan være betydelig større enn om vinteren. Oppskriften på en storskala ekstrem nedbørshendelse om høst og vinter er altså fuktige luftmasser og kraftig vind helst rettet mot en større topografisk barriere. Analyse av kraftige nedbørshendelsene i forskjellige regioner i Norge viser at værsituasjoner som medfører rekordmye døgnnedbør i høst og vinterhalvåret på Vestlandet svært ofte er knyttet til et lavtrykk sentrert i de nordiske hav og et samtidig høytrykk over Europa eller i havområdene utenfor (Figur 5). Ofte er det i tillegg sekundære lavtrykksentre i sørlige deler av Nord Atlanteren og i Barentshavet. Dette setter opp en kraftig sør- 226

7 vestlig vind som bringer med seg store mengder fuktig luft fra sør vest. Går vi til deler av Sør- og Østlandet er de typiske vinter-og høstekstremene ofte knyttet til et lavtrykk nord for Skottland eller i Skagerak som tar med seg vann fra Biscayabukten og Østersjøen. Et høytrykk over vestlige deler av Russland er ofte med og styrker den kraftige vinden som skal til for å få nok vanndamptransport til at episoden blir ekstrem (Figur 5). Det er verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er styrken av lavtrykket som er avgjørende for hvor ekstrem situasjonen blir, men kombinasjonen av et lavtrykk og et høytrykk som setter opp kraftige nok trykkdifferanse og dermed vinder til å gi optimale forhold for transport av fuktig luft fra sør. Forandring i ekstremnedbør siste 100 år Basert på de meteorologiske stasjonene som har målt nedbør daglig siden 1900 ser vi at det i gjennomsnitt har vært en trend i antall ekstreme nedbørshendelser på mellom % per 100 år avhengig av hva vi definerer som en ekstrem hendelse (Figur 6). De største forandringene ses i de mest ekstreme hendelsene. Vi ser en opphopning av år med mange ekstreme hendelser de siste 30 årene og økningen ses over hele landet (over 80 % av stasjonene som har målinger tilbake til 1900 viser en økning) med de største utslagene på Vestlandet. På grunn av lokal topografi og stasjonenes beliggenhet ser vi store lokale forskjeller i styrken på økningen. Det er tre år som utpeker seg Figur 4 Årstiden med flest ekstreme nedbørshendelser (til venstre) og gjennomsnittlig intensitet til de ekstreme hendelsene i mm (til høyre). Begge plot er for normalperioden En ekstrem nedbørshendelse er her definert som 99.5 prosentilen i nedbørsintensitet. Dvs. de 0,5 % av dagene med mest nedbør. Årstidsoppdelingen er: JJA: Juni August; MAM: Mars Mai; DJF: Desember Februar; SON: September November. 227

8 Figur 5 Typisk værsituasjon som gir ekstremnedbør høst og vinter over Vestlandet (venstre) og Østlandet (høyre). Konturlinjene gir trykket ved havnivå og pilene indikerer transport av fuktig luft. L og H indikerer henholdsvis lavtrykk og høytrykk sentrene. som spesielt ekstreme år, 1934, 1990 og 2011 der antall hendelser var over 60 % flere enn normalen. Konsekvenser av økt ekstremnedbør Observasjoner over de siste 50 år viser en økning i årlig maksimal avrenning i uregulerte elver der flomtoppen er relatert til regn, mens elver der flomtoppen er knyttet til snøsmelting viser en reduksjon (Stahl mfl. 2012). Det 228 er grunn til å tro at det økte antallet ekstreme nedbørshendelser er en viktig faktor i forklaringen av den observerte økningen i maksimal avrenning i nedbørsstyrte elver. Flommen i Nord-Trøndelag i 2006 er et godt eksempel på typiske vinterflomsituasjoner i Midt-Norge. I slutten av januar var det flere kraftige lavtrykk i de nordiske hav. Lavtrykkene førte med seg store mengder

9 Figur 6 Gjennomsnittlig forandring i antall ekstreme nedbørshendelser gitt i prosent relativt til normalen for perioden 1900 til og med Gjennomsnittet er tatt over de stasjonene som har observasjoner i mer enn 90 % av dagene i denne perioden. Røde og blå stolper indikerer henholdsvis positive og negative avvik fra normalen for hvert år. I den røde kurven er de årlige til dekadiske variasjonene glattet ut for klarere å se langtidsforandringen. fuktig og varm luft som ga ekstremt mye nedbør. Dette sammen med snøsmelting ga den største flommen som var målt i Fosen, siden observasjonene startet i 1917 (NVE 2006). Figur 7 viser hvordan lavtrykket på sørspissen av Grønland og et høytrykk over den engelske kanal satt opp en kraftig sørvestlig vind som transporterte store mengder av vanndamp fra sør inn i de nordiske hav. Et lavtrykk i Barents havet gjorde at vanndampen svingte inn mot Trøndelagskysten og ga kraftig nedbør. I Norge har vi omkring steinsprang, skred og ras over veier hvert år (NVDB ), men manglende kartlegging av rasutsatte områder og begrenset vitenskapelige forståelsen av hva som utløser forskjellige typer skred og ras gjør at det ikke finnes gode nasjonale beregninger på i hvilken grad økningen av store nedbørsmengder har påvirket ras og skredfrekvensen. Meyer mfl. (2012) har vist at løsmasseskred i Norge har blitt trigget av nedbørshendelser som varierte fra 15 til over 100 mm/dag. Studien viser at det er det ikke er nødvendigvis den absolutte intensiteten som er viktig, men intensiteten relativ til hva som er normal nedbørintensitet på stedet. Et godt eksempel på innvirkningen av ekstrem nedbør på ras er ekstremværet Loke i november En kaldfront sør for uværet sammen med en sterk orografisk forsterkning av nedbøren forårsaket en rekke oversvøm melser og ras på Vestlandet. Figur 8 viser hvordan lavtrykket vest for Nordlandskysten og et høytrykk Et godt eksempel på innvirkningen av ekstrem nedbør på ras er ekstremværet Loke i november

10 Figur 7 Transport av vanndamp i gram per m/s gitt i farger, og trykket ved havnivå gitt ved konturlinjene for morgenen 30. januar L og H indikerer henholdsvis lavtrykk- og høytrykk sentrene. Figur 8 Transport av vanndamp i gram per m/s gitt i farger og trykket ved havnivå gitt ved konturlinjene for morgenen 14. november L og H indikerer henholdsvis lavtrykk og høytrykk sentrene. vest for Biscaya sammen styrte en kraftig strøm av vanndamp direkte inn mot Langfjella. I tillegg til at en person omkom i Bergen, ble det registrert 139 ras (Bondevik og Aa ) og Bergensbanen var stengt i omkring to døgn i forbindelse med hendelsen. 230 Infrastruktur i et våtere klima I dimensjonering og bygging av infrastruktur brukes returverdier (for eksempel styrken av hundreårsflommen) basert på historiske observasjoner. I denne framgangsmåten ligger en antagelse om at fremtidige ekstreme hendelser vil komme omtrent med samme hyppighet som det

11 man allerede har observert. Ekstremverdi analyse av nedbørsobservasjonene viser at ventetiden for en svær ekstrem hendelse (100 års returverdi) er redusert med % siste 30 år sammenliknet med returverdier basert på data fra siste 100 år, noe som gjør at man bør være svært forsiktig med å dimensjonere infrastruktur ut fra historiske observasjoner som kan vise seg i liten grad å være representative for et fremtidig klima. Det blir derfor en viktig oppgave for de som jobber med hydrometeorologi å revidere metodene for estimering av returverdiene som skal ligge til grunn for framtidig infrastruktur. Gitt de raske forandringene man har sett de siste 30 år er det klart at å basere seg utelukkende på historiske observasjoner vil kunne gi alvorlig feilestimater. Referanser Bondevik, S. og Aa, A.R.. Skred utløyst under uvêret Loke 14. november Notat nr. 4/14. Sogndal, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Avdeling for ingeniør- og naturfag. Meyer, N.K., Dyrrdal, A.V., Frauenfelder, R., Etzelmüller, B. og Nadim, F Hydrometeorological threshold conditions for debris flow initiation in Norway, Nat. Hazards Earth Syst. Sci. 12: , doi: / nhess NVDB : Nasjonal vegdatabank. NVE 2006: Vannet Vårt, Hydrologi i Norge. Rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Hydrologisk avdeling, Oslo Sodemann, H. og Stohl, A Moisture Origin and Meridional Transport in Atmospheric Rivers and Their Association with Multiple Cyclones. Mon. Wea. Rev. 141, doi: org/ /mwr-d Stahl, K., Tallaksen, L.M., Hannaford, J. og van Lanen, H.A.J Filling the white space on maps of European runoff trends: estimates from a multi-model ensemble. Hydrol. Earth Syst. Sci. 16, , doi: / hess Ventetiden for en svær ekstrem hendelse er redusert med % siste 30 år 231

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Tørkesommeren 2018 og framtida

Tørkesommeren 2018 og framtida Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten

Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Rapportbeskrivelse 1. Observasjonsdata: 4 MI-stasjoner (manuelle): Bergen-Florida, Flesland, Fana-Stend, Gullfjellet-Osavann 1 Storm-stasjon

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Hendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag juni 2018

Hendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag juni 2018 Nr. [19] / [2018] ISSN 1894-759X METEOROLOGI MET info, 25.06.2018 Hendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag 14. - 15. juni 2018 Mette S. Skjerdal og Martin Granerød Med bidrag fra Jostein

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaprojeksjoner for Norge Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Geostrofisk balanse a) Vi har geostrofisk balanse, fẑ u = 1 ρ p Hvilke krefter er i balanse? Svar: Corioliskraften

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

MET info Ekstremverrapport Hending: Birk desember 2017

MET info Ekstremverrapport Hending: Birk desember 2017 MET info Nr. 1/2018 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 03.01.2018 Ekstremverrapport Hending: Birk 22-23 desember 2017 Skrevet av: Geir Ottar Fagerlid Med bidrag fra: Martin Granerød Samandrag Frå fredag kveld

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017 FELTSTASJON FOR BIOKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-031-8 2017 Mareile Wolff,

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise

Detaljer

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017 MET info Nr. 25/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 19.12.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Nedbør 4.-8. desember + Aina, desember 2017 [ Anne-Mette Olsen, Mette S. Skjerdal og Merete H. Øiestad ] Med bidrag

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Vestlandsregnet - blir det våtere enn før?

Vestlandsregnet - blir det våtere enn før? Vestlandsregnet - blir det våtere enn før? Ellen Viste, Asgeir Sorteberg og Tore Furevik Nevn Bergen, og folk tenker på været. På regnet. Alle vet at det regner i Bergen. Men hvorfor gjør det det? Og regner

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway" På vegne av hele prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI InfraRisk «Impacts of extreme weather events

Detaljer

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Klimautfordringer og vannhåndtering

Klimautfordringer og vannhåndtering Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Vær, klima og snøforhold

Vær, klima og snøforhold Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

MET info Hendelserapport

MET info Hendelserapport MET info Hendelserapport METEOROLOGI, 26.10.2017 METinfo 23-17 Nedbørhendelsen i Agderfylkene 20 oktober - 22 oktober 2017] [Vibeke Thyness, Jostein Mamen, Bjart Eriksen, Eldbjørg Moxnes] Satellittbilde

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Været på Vestlandet de neste år

Været på Vestlandet de neste år Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig

Detaljer

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember 2015 10:32 1. varsel - fase B Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Synne ` gjelder for: Agder og Rogaland: Lørdag og natt til søndag ventes

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4. Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen met.info 20/2014 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø 13.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Mons, 30-31.12.2014 Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen Sammendrag En mild og fuktig

Detaljer