Norske kvinnelige juristers forening. Møt Gunhild Vehusheia. 5 faste med:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske kvinnelige juristers forening. Møt Gunhild Vehusheia. 5 faste med:"

Transkript

1 Norske kvinnelige juristers forening Grunnlagt 1947 Nr. 1 sept Møt Gunhild Vehusheia Livet som ammende power woman 5 faste med: Siv Jensen og Kristin Halvorsen FNs 55. kvinnekonferanse i New York

2 NKJF Styret: Kari Amalie Pettersen (leder og webansvarlig) Anne Lindberg (økonomiansvarlig) Kirsti Guttormsen (internasjonalt ansvarlig) Loubna Alshbib (registrar) Marte Johansen Julia Lykke Gyberg Kiran Aziz Toril Charlotte Ulleberg Reynolds Vara: Urd Cecilie Deglum Yvonne Evensen Postadresse: PB 1620 Vika 0119 Oslo E-post: Web: JUSTINE Redaksjon: Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (redaktør) Kiran Aziz Julia Lykke Gyberg Marte Johansen Kirsti Guttormsen Layout: Esmeralda Espalda Suelo Foto forside: Toril Charlotte Ulleberg Reynolds Trykk: M. Seyfarth Trykkeri AS Justine er medlemsbladet i Norske Kvinnelige Juristers Forening, og utgis to ganger i året. NKJF er ansvarlig utgiver. Leder Et mye etterlengtet Justine i ny drakt! Endelig er Justine nr klart for trykking og distribusjon til NKJFs medlemmer, og mye har skjedd siden sist dere fikk Justine nr I NKJF sentralt har vi fått flere nye og svært engasjerte styremedlemmer, blant annet en helt ny Justine-redaktør: Toril Charlotte Reynolds. Vi har også fått satt opp en ny nettside, så det er bare å komme og besøke oss på Av de mer triste «nyheter», så hadde det seg dessverre hadde slik at vi mistet den gamle «satsen» vår etter et datakræsj nå i våres. Satsen er altså den malen bladet lages i, med layout og det hele. Dette medførte at vi i NKJF-styret måtte legge hodene i bløt, og ta et valg på om vi hadde mulighet til å videreføre bladet, og i tilfelle i hvilken form og med hvilket utseende, da det jo er slik at vi er en frivillig organisasjon som jobber med begrensede midler. Takket være gode venner med stort hjerte og sans for frivillig arbeid har vi i løpet av sommeren fått satt sammen en ny sats til bladet, og får endelig gitt ut første utgave av Justine for 2011 i september. Vi har fremdeles ambisjoner om å få gitt ut to utgaver også i år, og satser med skyhøye kneløft på at Justine nr skal dumpe ned i din postkasse en gang i desember måned. Til dere som har savnet bladet beklager vi i styret på det sterkeste forsinkelsen, men håper dere har forståelse for at det har tatt litt tid, og at dere i alle tilfeller setter pris på denne utgaven, i nye, freshe former. Justine nr inneholder mange spennende artikler med fokus på kvinner og juss. For uten flere artikler skrevet av våre egne bidragsytere, har vi også artikler fra gjesteskribenter som professor dr.juris Tone Sverdrup, som bidrar med sin analyse om samboende og formuesoppgjør ved samboerbrudd, samt et bidrag fra russiske Natalia Sukhareva, som gir oss et innblikk i kvinners situasjon hva gjelder regler om familievold i det russiske lovverket, og hvordan disse reglene faktisk håndheves i det russiske rettssystemet. Fra meg og resten av styret rettes en kjempestor takk til alle som har bidratt til at vi har fått gitt ut denne utgaven. God lesing! Hilsen Kari Amalie Pettersen Styreleder, Norske Kvinnelige Juristers Forening Side 2

3 Til minne om Ingrid Midtgaard Ingrid (t.v.), her sammen med Hanna N. Resløkken Det er med stor sorg at NKJF har mottatt melding om at vårt tidligere styremedlem og prosjektdeltaker ble rammet av bombeattentatet mot FN-bygget i Abuja i Nigeria i august. Ingrid Midtgaard var en veldig varm person og fremgangsrik jurist. Hun var i mange år svært engasjert i NKJF sitt prosjektarbeid i Øst-Timor, som gikk ut på å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot kvinner ved aktiv bruk av rettsvesenet. Ingrid hadde et genuint ønske om å hjelpe mennesker i nød, og det er ufattelig at hun skulle gå bort så ung. Vi vil savne henne stort. Innhold Same crap but different wrapping? 4 FNs 55. kvinnekonferanse i New York 6 Rt s Au pair-problematikken 10 Amasonen 12 Samboeroppgjøret skaper problemer 14 Graviditetsdiskriminering 18 Politiets familievoldskoordinator 19 Problems of effective legal assistance 20 5 faste med Siv Jensen 22 5 faste med Kristin Halvorsen 23 Side 3

4 Same crap but different wrapping? Artikkel Store deler av Midtøsten har vært på bristepunktet den siste perioden. Hele verden har blitt vitne til de politiske omveltningene sammenholdt med protester og opprør som har rystet Midtøsten, men særlig Nord- Afrika. Flere steder har håp vendt til skuffelse og raseri, mens andre steder har ropet fra folkedypet blitt hørt. Uansett hva er revolusjonen i Midtøsten ikke i utakt med virkeligheten. Den utslagsgivende faktoren har utvilsomt vært en folkevilje. Store folkemengder bestående av menn og kvinner i alle aldre hadde en ting til felles, et ønske om endring. Spørsmålet som nå kan stilles, er om revolusjonene betyr demokrati, politisk kaos eller mer av det samme. Av: kiran aziz Foto: Tom Craig / Dreamstime.com K vinner og menn kjempet sammen på Tahrir-plassen. Dette var en klar indikasjon på at kvinnene vil ha en større deltakelse. De unge jentene vil ikke akseptere å gå tilbake til den gamle tilværelsen der mulighetene er begrenset. Det store spørsmålet for vår del er hvor går veien for kvinnene nå? Vil omveltningene føre til store endringer, eller endringer i det hele tatt for regionens kvinner? Vil revolusjonen være en pådriver for å styrke kvinnenes stilling, eller vil et kvinnerettet samfunn kun bli en drøm uten ytterligere realisering? Det er på sin plass å vie noen ord til grønnsakshandleren i Tunisia, Mohamed Bouazizi, som ikke selv kunne ane hvilke opptøyer som skulle følge i kjølvannet av hans aksjon. Den 17. desember 2010 tente han på seg selv i protest mot den årelange trakasseringen fra lokalt politi. Han manglet den nødvendige dokumentasjonen til å selge sine varer, og penger til å bestikke politiet. Hans død og aksjon resulterte i et svært uventet folkeoppgjør. Presidenten, Ben Ali, flyktet ut av landet i midten av januar. Forholdene i Tunisia tente et håp ellers i den muslimske verdenen, og ringvirkningene var tydelige. Nabolandet Egypt var ikke helt uberørt av spenningene i Tunisia. Egypts president Hosni Mubarak som hadde regjert med jernhånd i 30 år, kjempet en desperat kamp om makten. Altfor lenge hadde egypterne ventet på demokrati. Som følge av gigantdemonstrasjoner, vant folkeviljen frem, og Mubaraks avgang ble til en virkelighet. Flere land står i kø, det knaker i sammenføyningene. Marokko, Yemen, Iran, Syria og ikke minst Libya. Bare tiden vil vise om det libyiske folk øyner håp eller ikke, der det for øvrig er mest gnisninger i skrivende stund. Kvinnene i Midtøsten er nå opptatt av hva som skjer fremover. Hvilken innvirkning vil det få i forhold til kvinners stilling, vil de store mennene som dominerer forhandlingsbordene se behovet for styrket likestilling og endrede holdninger? Det ble delegert ansvar til en gruppe som skulle føre dialoger med de gjenværende myndighetene etter Mubaraks fall. Her hadde kvinnene kun en representant. Under møtet med Egypts visepresident var det ingen kvinner til stede. Dette var trolig et tilbakefall for de kvinnene som hadde håpet på at dette skulle bli deres revolusjon. Vi får håpe på at det hører med til unntakene. Den siste rapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP) fra 2009, som tar for seg levekårene i den arabiske verdenen, viser at likestillingen har langt igjen i de arabiske landene. Av rapporten fremgår det at arabiske kvinner fortsatt er bundet av patriarkalske mønstre som fremhever slekt, lovlig diskriminering, sosial underkastelse og inngrodd mannlig dominans. Det har skjedd ting knyttet til kvinnenes posisjon i arabiske samfunn. Faktum er likevel at det er mye lettere for kvinner med økonomisk uavhengighet å skaffe seg en karriere enn hva det er for andre. «I dag har Tunisia flere kvinnelige representanter i parlamentet enn Frankrike» En viktig ting er at det er store forskjeller på landene i regionen når det kommer til kvinnenes ståsted i samfunnet. I f.eks Tunisia har kvinnene hatt enklere for å få innflytelse. Her har kvinnene et høyt utdanningsnivå, en betydelig middelklasse og betydelig likestilling i forhold til de andre landene. Kort etter uavhengigheten i 1956, innførte daværende president Habib Bourguiba uvanlige liberale kvinnerettigheter i forhold til både tidsepoken og regionen. Polygami ble forbudt, kvinner fikk samme skilsmisserettigheter som menn, det ble innført lavalder for ekteskap, og gitt tilgang til prevensjon og til og med abort i enkelte tilfelle. Stemmerett hadde kvinnene allerede. I dag har Tunisia flere kvinnelige representanter i parlamentet enn Frankrike. Mens i lukkede Yemen, med svak økonomi, ser man preg av mannsdominans i mye større grad. Her betraktes kvinner som annenrangs borgere. Overraskende nok har Gaddafi hatt en litt kvinnevennlig politikk i Libya, noe han er blitt rost for tidligere av FN. Han har bl.a. lovfestet at alle jenter må fullføre grunnskole og åpnet alle studier for kvinner. Hans eneste datter, doktor Aichsia Gadafi, er Goodwill Ambassador for FN. Tunisia og Egypt er likevel to av de mest progressive landene i Midtøsten når det gjelder kvinners rettigheter. Det er klart mye som må gjøres i de nyfødte demokratiene, først og fremst på det politiske plan. Komiteen som skulle lage utkast til en ny grunnlov i Egypt, hadde manglende deltakelse av kvinner. Sånt blir det bråk av. I den anledning ble det kjørt en underskriftskampanje ledet av flere kvinneaktivister. Når Midtøstenborgere, som egypterne, skal finne opp og konstruere sin egen samfunnsform, er det en absolutt forutsetning at kvinner inkluderes. En anerkjennelse for kvinner bør være et minimum. Ellers vil omveltningene kun være halve omveltninger. Det var ikke uten grunn at kvinner sto i fremste rekke, og kjempet skulder ved skulder med mennene. Midt oppe i råskapen, finnes det noen glansbilder. Da snakker vi om den moderne arabiske kvinnen. For å illustrere, har vi Sheika Lubna Al- Qasimi, som er Side 4

5 «Under møtet med Egypts visepresident var det ingen kvinner til stede. Dette var trolig et tilbakefall for de kvinnene som hadde håpet på at dette skulle bli deres revolusjon» verdens mektigste arabiske kvinne, ifølge nettstedet Arabianbusiness.com. Hun er minister for utenlandshandel i De forente arabiske emirater. Hun er den første kvinnen som innehar en posisjon i regjeringen i Emiratene. Saudiarabiske Lubna, Olayan, som leder selskapet Olayan Financing Company er et annet eksempel. Lovreformer, større innsats i institusjoner og holdningsendringer er noe av de viktigste tiltakene for å gi kvinner større mulighet til utdanning, økonomisk frihet og inkludering i arbeidslivet. Desto viktigere er det at kvinner er frempå for å vise at deres kamp må tas på alvor. Deres tilstedeværelse i alle samfunnslag vil følgelig ha en positiv effekt. Bedre rettigheter for kvinner er også samfunnsøkonomisk gunstig. Det er med andre ord en vinn-vinn situasjon for alle parter. Kvinner i Midtøsten vil heller ikke bli ansett som kuede eller tilslørte kvinner av den vestlige verdenen. De har bevist at de kan kjempe side om side med mennene. De vil ikke betraktes som stakkarslige, eller noen passive objekter. Historien taler for seg selv. Kvinner i andre verdensdeler har klart det før. Mange av de klarte å skape en plattform, som de står trygt på nå. Ingen grunn til å tro at Midtøstens kvinner ikke vil seire ledende gjennom kampen nå. Side 5

6 FNs 55. kvinnekonferanse i New York Rapport The Commission on the Status of Women er en kommisjon under ECOSOC (FNs økonomiske og sosiale råd), og er et globalt organ for å utvikle politikk på likestillingsområdet. Hvert år samles medlemsstatene til kvinnekonferansen ved FNs hovedkvarter i New York for å diskutere status og utvikling, identifisere utfordringer og sette standarder for likestilling globalt, og samles deretter om et sluttdokument ( agreed conclusions ). Frivillige organisasjoner kan følge disse offisielle møtene, og enkelte får også holde et innlegg. I tillegg arrangeres en rekke workshops i løpet av konferansen hvor det er mye lærdom å hente, strategier å utvikle med det felles mål å påvirke statene i riktig retning. Dagen før konferansen begynte var vi samlet til diskusjon om strategier, og det var også starten på en uke med nettverksbygging. AV: Kirsti Guttormsen Foto: Kirsti Guttormsen J eg deltok på vegne av NKJF og Soroptimist International og mottok reisestipend fra FOKUS.Kvinnekonferansens hovedtema: Kvinners tilgang til og deltakelse i utdanning, opplæring og anstendig arbeid, med særlig fokus på realfag og teknologi. Tilgang til teknologi: Muligheter for egenutvikling og samfunnspåvirkning Tilgang til, kunnskap om og ferdigheter i teknologi er helt nødvendig i dagens samfunn. Man får del i nye idéer, tenkemåter og erfaringer, tilgang til sosiale media og nettverk, og tilgang til kunnskap og ferdigheter som er relevant og nødvendig for dagens arbeidsmarked. Gjennom dette åpnes også økonomiske muligheter. Teknologi gir videre uante muligheter til deltakelse i samfunnsprosesser og politisk påvirkningsmulighet både for enkeltmennesker og organisasjoner. Forbrukerkampanjer og de siste måneders begivenheter i Midtøsten er bare noen eksempler. Å bevisstgjøre jenter på hvilke økonomiske og politiske muligheter som ligger i bruk av teknologi, og hvordan bruke disse mulighetene bør utnyttes, strategisk er en viktig oppgave. Viktig helseinformasjon kan nå ut til flere med bruk av mobil og nett. For eksempel har organisasjonen BRAC i Bangladesh distribuert mobiltelefoner til kvinner på landsbygda, og via mobil har helsepersonell så bistått fattige gravide kvinner med helseråd. Dette har redusert dødeligheten blant nyfødte. Et annet eksempel på hvordan mobilteknologi kan bidra til å bedre kvinnens stilling, er distribusjon av mobiltelefoner slik at man kan rapportere om vold mot kvinner eller andre rettighetsbrudd når de skjer. Alle jenter og kvinner over hele verden må følgelig få tilgang til teknologi, teknologi de har råd til og anledning til å lære å utnytte fullt ut. Vi er ikke der i dag. På verdensbasis pekes på årsaker som generell kvinnediskriminering, manglende basiskunnskaper hos jenter for å utnytte teknologi og/eller ta en utdannelse i teknologi på grunn av mangelfull skolegang, jenter har mindre fritid enn gutter, og jenter/kvinner har dårligere «organisasjonen BRAC i Bangladesh har distribuert mobiltelefoner til kvinner på landsbygda, og via mobil har helsepersonell så bistått fattige gravide kvinner med helseråd» økonomi enn gutter/menn til å anskaffe teknologi. Når IT kun er tilgjengelig utenfor hjemmet, blir det også et problem at jenter og kvinner har begrenset adgang til å forlate hjemmet, særlig problematisk blir dette for kvinner med funksjonshemming og for enker. Dersom man vil sikre at den teknologien som utvikles også dekker kvinners behov og vil optimalisere innovasjonsevnen nasjonalt, bør kvinner delta i teknologiutviklingen på like fot med menn både i bredden og i topposisjonene i teknologibedrifter og i forskningssentra. I tillegg er teknologi dagens og fremtidens vekstindustri og følgelig der lønningene vil være blant de høyere (apropos spørsmål om likelønn). Da bør kvinnene delta. Men faktum er at flere menn enn kvinner utdanner seg i realfag og matematikk. I Vest-Europa og Nord-Amerika utgjør kvinner kun 20% av de uteksaminerte i høyere utdanning i for eksempel IT. 1 Prosentandelen kvinner reduseres etter hvert som man nærmer seg toppen av teknologibedriftene og akademia. Fenomenet kalles internasjonalt the leaky pipeline / rørledningen som lekker. På workshopen Kvinner på toppen i realfag og teknologi presenterte American Association of University Women (AAUW) rapporten Why so few? som påviser hvilken effekt samfunnsnormer og læringsmiljø har på jenters prestasjoner og interesse for realfag og matematikk (det finnes knapt noen forskningsstudier som påviser at jenter har dårligere forutsetninger biologisk for å lære teknologifag). AAUW har foreslått flere løsninger: spre informasjon om kvinners prestasjoner i disse fagene, formidle til jenter at intellektuelle ferdigheter kan læres, lærere bør klargjøre for elevene hvilken vurdering som ligger i ulike karakterer (for å motvirke at jenter undervurderer seg selv), tilby introduksjonskurs som viser bredden av anvendelsesområder for teknologi, korrigere underliggende fordommer om jenter og teknologi hos lærere, foreldre og andre. På andre workshops ble det vist til flere eksempler: sommerkurs for jenter med praktisk tilnærming til teknologi og Side 6

7

8 kontakt med ingeniører, fokus på ledelse og ferdighetsopplæring, rollemodeller, mentorprogrammer på høyskole og universitet og profesjonelle nettverk. For tenåringsjenter og unge kvinner er imidlertid bruk av teknologi også forbundet med risiko for å bli misbrukt. Tenåringsjenter og unge kvinner er mål for misbruk, herunder trafficking, på nettet, via mobil osv. Det dreier seg om chatting med seksuelt innhold og om å lokke jenter til fysisk kontakt. Undersøkelser viser både at et stort flertall jenter ikke føler seg trygge online og at mange jenter vil oppsøke personer de har truffet via nettet. Det er altså behov for bedre opplæring av jenter om hvordan man ferdes trygt på nettet, hvordan rapportere misbruk og for øvrig utvikle bedre beskyttelsesmekanismer online og bedre lovgivning. I rapporten Because I am a Girl setter Plan International fokus på dette. Nært knyttet til dette tema er mobbing eller utnyttelse på nettet av venner og bekjente. Vold mot kvinner Soroptimist International og WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts) arrangerte felles workshop med temaet vold mot jenter. WAGGGS (med sine 10 millioner medlemmer i 145 land) starter i løpet av 2011 en verdensomspennende kampanje om nettopp dette temaet. I panelet poengerte representanten for UN Women at det gjelder å arbeide forebyggende i tillegg til å arbeide for at rettssystemet får mer kunnskap og forståelse for situasjonen til jenter og unge kvinner. Fra YMCA ble utdanning og yrkesopplæring for jenter fremhevet, herunder informasjon om seksuelle rettigheter. Soroptimister fra New Zealand presenterte sitt prosjekt The dating game en liste med konkrete punkter som kan indikere misbruk (vold, trusler, gutten tar beslutninger for jenta, nedlatende behandling offentlig, kontrollerende atferd osv.) og hvilke rettigheter man har i et forhold (likeverd, frihet til å avslutte forholdet, velge egne venner, være lykkelig, behandles med respekt osv.). Dette ble delt ut til jenter og gutter hos leger, ungdomsklubber, skoler, helsestasjoner og politistasjoner. The Haven Wolverhampton er en krisesenterorganisasjon basert i Storbritannia. Under deres presentasjon ble det særlig vist til problematikk knyttet til at hvordan økonomien er organisert i parforhold kan gjøre det vanskelig å forlate en voldelig partner. Finansinstitusjonene synes å ha manglende forståelse for temaet vold mot kvinner. Organisasjonen har partnere i blant annet Nigeria (se advokat Biola Adimulas artikkel i Justine) og Russland (se advokat Natalia Sukharevas artikkel i Justine). Seksuelle rettigheter Tusenårsmål 5 FOKUS løftet frem dette tusenårsmålet med en workshop om sikker abort og likeverd uavhengig av seksuell orientering. Den norske FN-ambassadøren Tine Mørch-Smith deltok i panelet sammen med blant andre Jill Greer fra Planned Parenthood Federation og Jacqueline Nolley fra Catholics for Choice. Verdens Helseorganisasjon rapporterte i 2009 at av 50 millioner utførte aborter årlig, utføres ca. 20 millioner på en uforsvarlig måte kvinner dør hvert år som følge av uforsvarlige abortmetoder i tillegg til de mange kvinner som får permanente fysiske skader. Så det er absolutt noe å kjempe for dersom man opprettholder synspunktet at kvinners liv er verd å redde! Vatikanet arrangerte sin workshop med motsatt budskap, nemlig at det ikke er noen sammenheng mellom tilgang til sikker abort og dødelighet. Det var mildt sagt forstemmende å høre. UN Women FNs nye organisasjon for likestilling og styrking av kvinners stilling, UN Women, ble offisielt lansert under kvinnekonferansen. Det var uten tvil store forventninger til UN Women blant de tilstedeværende, særlig kontakten med kvinneorganisasjoner på grasrota rundt om i verden. UN Women har erklært noen hovedfokusområder: styrke/gi makt til kvinner (empowerment), styrke kvinners økonomiske stilling (herunder utdanning), vold mot kvinner og sikkerhetsrådsresolusjon UN Womens første strategiplan med organisasjonens mål og prioriteringer for perioden ble presentert i slutten av juni. 2 Læring, nettverk og lobbying Dette var tre sentrale komponenter ved deltakelse på konferansen. At jeg lærte mye var det ingen tvil om, og nettverksmuligheten var bare å gripe med så mange engasjerte og kunnskapsrike kvinner fra hele verden. I tillegg ble vi invitert til morgenmøtene med den norske FN-delegasjonen, og dermed var det etablert en kanal for kontakt. Til slutt vil jeg takke for at jeg ble nominert av NKJF til FOKUS sitt reisestipend, og fikk anledning til å reise! Global Education Digest 2010: Comparing Education Statistics Across the World (UNESCO Institute for Statistics 2008), side 76, tabell 3. Se Side 8

9 Rt s. 949 Ny dom gir barn som er vitne til vold mot mor større rettigheter. av: Marte Johansen S aken gjaldt spørsmålet om straffeloven 219 verner barn som har vært vitne til psykisk og fysisk mishandling av barnets mor, og spørsmål om oppreisning i den anledning. Det som er spesielt med denne dommen er at handlingene som er grunnlag for straffen ikke direkte har vært rettet mot barnet, men mot en tredjeperson. Bakgrunn for straffeloven 219 Den tidligere straffeloven 219 (1902) hadde en uklar ordlyd, som førte til at de alminnelige straffebestemmelsene om legemskrenkelser oftere ble benyttet enn bestemmelsen om vold i nære relasjoner. Dette resulterte i at fornærmede ikke var vernet mot de psykiske lidelsene voldshandlingene kunne påføre offeret. 1 Kvinnevoldsutvalget 2 påpekte i to viktige svakheter ved lovgivningen. Det fantes ingen bestemmelse som reelt fanget opp psykisk vold. Straffelovgivningen fanget heller ikke opp kompleksiteten i saker om vold i nære relasjoner. Den nåværende straffeloven 219 trådte i kraft 1 januar Faktum i dommen A ble av statsadvokaten i Oslo i 2009 satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av straffeloven 219. De forholdene tiltalen omhandlet fant sted både før og etter den ovenfor nevnte endringen av straffeloven 219. Grunnlaget for tiltalen var at han fra november 2005 til mai 2007 skulle ha utsatt B jevnlig for en rekke tilfeller av psykisk og fysisk mishandling ved vold, trusler og lignende adferd. A og B giftet seg i januar Ved de første voldstilfellene var de samboere. I tillegg inneholdt tiltalen en post b som gjaldt at han i samme periode skulle ha utsatt Bs datter (c) for mishandling ved at han ved flere anledninger utsatte B for vold mens C var vitne til dette, eller ble kjent med det i ettertid. C var i år gammel. Rettens bemerkninger Høyesterett starter med å slå fast at dersom barnet anses krenket vil det i alle tilfeller ha et selvstendig krav på oppreisning etter skadeserstatningsloven. 4 Førstevoterende utaler videre «dessuten vil en anvendelse av straffeloven 219 bidra til å markere at også barn har et selvstendig behov for vern i slike situasjoner». Deretter tar Høyesterett utgangspunkt i lovens ordlyd, slik den lyder etter endringen i 2006: «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler...» Både alternativ b, som omhandler stebarn, alternativ d «noen i sin husstand» og alternativ d «noen i sin omsorg», er treffende på forholdet mellom A og C. Det er således ikke tvil om at C inngår i den personkrets som beskyttes av bestemmelsen. Høyesterett slår fast at indirekte virkning av mishandling må kunne falle inn under formuleringen «på annen måte krenke». Høyesterett går så over til å vurdere betydningen av slik indirekte virkning av mishandling i forhold til bestemmelsens formål. Det henvises her til utalelser i NOU : «Barn lever i volden... de opplever volden og farsmakten overalt.» «Det handler om å leve med en knugende frykt for fars vold også der voldshandlingen i seg selv utelukkende er rettet mot mor». Det fremheves spesielt at barna går i en kronisk beredskaps- og spenningstilstand der all energi og oppmerksomhet brukes til å se etter tegn på vold og observere andres følelser og reaksjoner. Volden blir sentrum i den tilværelsen barna skal vokse og utvikle seg innenfor. Det legges videre vekt på at det å være barn i seg selv representerer en avhengighetsposisjon. Den som skal yte omsorg, er den som påfører barnet smerte. Dette er et grunnleggende svik mot barnet og det åpner for en eksistensiell frykt og utrygghet hos barnet. Førstvoterende slår etter dette fast at det ikke er tvilsomt at den indirekte virkningen mishandlin av barnets nærstående har for barnet, kan representere en krenkelse etter bestemmelsen, slik at 219 gir barnet et selvstendig vern. Høyesterett går deretter over til å kort vurdere 219 slik den lød før 1 januar At bestemmelsen også retter seg mot psykisk mishandling og ikke bare fysisk, har vært lagt til grunn i rettspraksis. 6 Førstvoterende slår kort fast at også 219 slik den lød før 2006 vil kunne ramme forhold hvor gjerningsmannen har latt et barn være vitne til mishandling av barnets nærstående. Høyesterett går helt til slutt inn på vurderingen av om det er grunnlag for å Artikkel domfelle A for grov familievold etter paragrafens annet ledd, noe som øker strafferammen. Det skal her skje en helhetsvurdering der det legges særlig vekt på om mishandlingen har skjedd over lang tid, og om det foreligger forhold som nevnt i straffeloven Det blir slått fast at vilkåret for grov familievold er oppfylt da «C sliter med store psykiske plager i form av depresjon, søvnvansker, konsentrasjonsvansker, selvskading og selvmordstanker». Dom Høyesterett bemerker at det måtte differansieres mellom oppreisningen til B og C, slik at oppreisningen til sistnevnte ble satt noe høyere. Dette ble begrunnet med at C på grunn av sin unge alder har vært mer følsom for skadevirkningene av mishandlingen enn moren. Oppreisningen til B ble satt til kroner, som ut fra sakens faktum er godt i samsvar med rettspraksis. 8 Oppreisning til C ble satt til kroner. Dommen ble enstemmig vedtatt. Betydning av dommen Denne dommen er den første som slår fast at barn som har vært vitne til vold har ett selvstendig vern etter 219. Dette betyr at disse barna har rett på å få oppnevnt egen bistandsadvokat. 9 Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes interesser under etterforskningen og ved en eventuell straffesak. Det er også slik at krenkelser etter 219 i seg selv gir grunnlag for erstatning, og at fornærmede derfor ikke trenger å dokumentere skade for å få oppreisning. 10 Denne dommen slår derfor fast ett vidtrekkende vern for barn som har vært vitne til vold mot nærstående. 1. Masteroppgave jf. Ot.prp. nr. 113 ( ) pkt Kongelig resolusjon 29. august NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold 4. Jf. skadeserstatningsloven 3-5 første ledd bokstav b, jf NOU 2003: 31 Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner i nære relasjoner. 6. Rt og Rt omhandler forbrytelser utført på en særlig smertefull måte. 8. Rt Straffeprosessloven 107a 10. Skadeserstaningsloven 3-5 bokstav b jf Side 9

10 Au pair-problematikken Artikkel Det å ha en au pair blir stadig mer vanlig i Norge. Jenter og gutter fra andre deler av verden, blant annet Filippinene, kommer til Norge for kulturutveksling i form av en au pair-ordning. Denne ordningen gir en person under 30 år muligheten til å komme til Norge på kulturutveksling i inntil 2 år for å bo hos en norsk familie. I gjengjeld skal au pairen hjelpe til med lett husarbeid. Av: Toril Charlotte Ulleberg Reynolds Foto: Darryl Brooks / Dreamstime.com N år au pair-ordningen anses som kulturutveksling, vurderes ikke det arbeidet au pairen utfører som jobb etter arbeidsmiljøloven. Au pairene er da heller ikke underlagt arbeidstilsynet. Det er kommet frem, blant annet i rapporter skrevet av Mariya Bikova ved Universitetet i Bergen, og Cecilie Øien ved FAFO, at au pair-ordningen i realiteten er motivert av arbeid. Når ordningen faktisk ligner et alminnelig arbeidsforhold, kan det bli problematisk at ordningen reguleres som kulturutveksling og ikke nettopp som et arbeidsforhold. Arbeidsforholdene reguleres av et vedlegg til et rundskriv til utlendingsforskriften, som igjen er avledet av utlendingsloven. Ved brudd på reglene som angår arbeidsforholdet mellom au pairen og vertsfamilien eksisterer det ikke et organ tilsvarende arbeidstilsynet som kan tilkalles. Ved brudd på au pairens rettigheter må au pairen anmelde etter utlendingsloven og straffesak må opprettes. Dette har vist seg å være svært vanskelig. Krav om anmeldelse er problematisk Et problem som melder seg ved at au pairen i slike tilfeller må anmelde, er au pairenes manglende kjennskap til det norske samfunnet. I mange land kan politiet være en beskyttelse for de sterkeste i samfunnet, noe som kan skremme au pairene til å ikke anmelde vertsfamilien som for au pairen vil se ut som den sterkere part. Vertsfamilien har bedre kjennskap til landet, et bedre nettverk i landet og vil i de aller fleste tilfeller være bedre økonomisk stillet enn au pairen. Et annet problem er at en au pair i mange tilfeller vegrer seg mot å kontakte politiet siden politiet behandler søknader om oppholdstillatelse. Det foreligger ofte en frykt for at au pairen skal bli sendt hjem dersom det kommer frem at forholdet mellom vertsfamilien og au pairen er problematisk, eller særlig hvis au pairen har fått sitt forhold terminert av vertsfamilien. En au pairs oppholdstillatelse avhenger nemlig av vertsfamilien, og vil ikke lenger være gyldig når forholdet er avsluttet. Etter etableringen av en samarbeidsgruppe mellom Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Filippino Work Organisation (FWO) og en gruppe på omtrent 20 filippinske au pairer, har ryktet begynt å gå om at det finnes lovgivning som regulerer au pair-ordningen, og at politiet tar i mot anmeldelser fra svake så vel som sterke parter. Dette gjør at flere au pairer tør å stå frem med sine problemer. Siden samarbeidet startet i mars har tre au pairer tilknyttet arbeidsgruppen, bestemt seg for å anmelde tidligere vertsfamilier for lovbrudd. Her møter au pairene imidlertid et nytt problem; deres saker er ikke en prioritet for politiet. Når anmeldelse ikke fører til håndhevelse I to av de tre nevnte tilfellene hvor au pairen hadde bestemt seg for å ta steget og levere anmeldelse, ble anmeldelsen ikke tatt i mot av politiet. Grunnet for stor «En au pairs oppholdstillatelse avhenger nemlig av vertsfamilien, og vil ikke lenger være gyldig når forholdet er avsluttet» saksmengde, har au pairene fått beskjed om å komme igjen senere. Det er svært vanskelig for en au pair å gjøre et nytt forsøk på å levere en anmeldelse når han eller hun er blitt avvist. I det siste av de tre tilfellene fikk au pairen levere anmeldelsen. Den ble imidlertid henlagt etter to uker på grunn av manglende kapasitet hos politiet. Det er tydelig at det er vanskelig for en au pair å få håndhevet sine rettigheter når en straffesak må opprettes og anmeldelser ikke tas i mot eller henlegges. Dette skader både au pairens rettssikkerhet samtidig som ryktet går i au pair-miljøet. Dersom au pairenes anmeldelser ikke fører noe med seg, risikerer vi at au pairene ikke anmelder og at maktubalansen mellom vertsfamilier og au pairer vedvarer. NKJF arrangerer kveldsseminar: Kvinner og hersketeknikker Dato: 28. september, klokken: Sted: Frokostkjelleren (Karl Johans gate 47) Foredragsholder: Berit Ås Sosialpsykolog, SVs første leder Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og utvikling av de fem hersketeknikker. Hun var grunnlegger og styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983, og tok i 2011 initiativ til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden. Side 10

11

12 Amasonen Intervju Vi som jobber i juridisk rådgivning for kvinner, JURK, kjenner vår daglige leder som en uredd, effektiv, travel, organiserende og ammende «Power Woman». En som tilsynelatende klarer å balansere et yrkesliv med fire barn og mann, med perfeksjon. Som med trygghet kan amme på morgenmøter og ta med barnevogn på møte med viktige bidragsytere. En slags moderne amasone, som har lagt fra seg pil og bue og heller er bevæpnet med utdannelse, selvtillit og evne til å kombinere både barn og jobb. av: Marte Johansen & Marianne Jonsson Foto: Marte Johansen I dagens samfunn blir det stadig mer populært å være hjemmeværende med barn. Man blir i større grad sett ned på og sammenlignet med Otto Jespersens rollefigur Tårnfrid, dersom man prioriterer karriereliv på lik linje med familieliv. Trendene er på vei til å snu. Den nye generasjonen av kvinner som selv ikke har opplevd å måtte kjempe for sine rettigheter, velger i større grad gammeldagse holdninger. Vi lurer på hvordan det i dagens samfunn er å være den moderne amasonen? JURKs daglige leder Gunhild Vehusheia var ferdig utdannet jurist fra Universitet i Oslo høsten Et halvt år pendlet hun frem og tilbake fra Grimstad, hvor hun er født og oppvokst, for å arbeide for barnevernet der. Etter jussen gikk hun et halvt år med organisasjon og ledelse på Universitetet, før hun begynte som organisasjonsrådgiver i Multiconsult. Etter hvert begynte hun som prosessfullmektig i barne- og familieetaten i Oslo Kommune. Når vi begynner intervjuet har Gunhild det siste tilskuddet til familien sin, Ludvig, godt plantet ved venstre bryst. Han er med sin mor på jobb et par ganger i uka, og er blitt et fast inventar på JURK. Han får bokstavelig talt kvinneretten inn med morsmelka. Hvorfor valgte du å bli jurist Gunhild? Jeg drømte aldri om å bli jurist eller advokat. Men jeg var tidlig opptatt av rettferdighet. Jeg snakket de svakes sak allerede på ungdomsskolen, kanskje fordi jeg syntes det var morsomt å aksjonere. På gymnaset ble jeg interessert i kvinneretten, mye på grunn av en flink samfunnsfagslærer som var opptatt av maktbalanse. Og man vet jo, mye vil ha mer! Det var nok der gnisten ble tent. Etter gymnaset ville jeg gjerne ta statsvitenskap på Universitetet i Oslo, dette ville jeg nemlig bruke til å aksjonere mot Gutteklubben Grei. Men det var bare teori på grunnfaget. Derfor valgte jeg jussen. Da følte jeg at jeg ble noe ordentlig, og jussen er noe håndfast som man kan vise til. Hvordan var det å få barn samtidig som du studerte? Du hadde jo allerede fått to barn da du var ferdig utdannet i Fordelen med å få barn som student er jo fleksibiliteten. Samtidig som fleksibiliteten er den store ulempen! Jeg fikk også omgjort lån til stipend for den tiden man ellers ville blitt innvilget fødselspermisjon, dvs. for 40 uker. Etter hvert som Mads, min eldste sønn, ble eldre hadde jeg ikke så mange frister på studiet og jeg kunne legge opp løpet slik det passet meg best. Økonomisk sett var det selvfølgelig litt strammere enn om jeg skulle fått fødselspermisjon med lønn, men jeg hadde «Jeg ble fortalt da jeg hadde vært der en stund at jeg måtte innse at jeg startet på minus 10 på grunn av at jeg var kvinne, og enda minus 10 fordi jeg var ung» en mann i fast arbeid og hadde det derfor mye tryggere. Det som er utfordringen som gravid student er jo at man blir veldig annerledes enn de andre studentene. Det var mange som stirret på magen på forelesningene. Samtidig møtte jeg mye velvilje fra professorene når jeg tok med sønnen min på forelesninger og kurs. Hvorfor ønsket du å være daglig leder for JURK? Dette er jo drømmestillingen! Jeg får brukt den kompetansen jeg har som jurist, og organisasjonsledelse i en og samme jobb. Jeg tok valgfag i Womens law and human rights og skrev master om prinsippet om barnets beste og prinsippet om likestilling, og det er også relevant for det arbeidet JURK gjør. Personlig føler jeg også at jeg får brukt aksjons -siden av meg selv. Jeg kommer jo fra sørlandet hvor det er stor forskjell på forventningene til jenter og gutter. Janteloven står mye sterkere for jentene enn for guttene og det er etter min mening fortsatt ikke likestilling. Hos JURK får jeg jobbe med kvinnerett og likestilling, store spørsmål som jeg har vært interessert i helt siden jeg var liten. Navnet på russelua mi var tross alt Kvinnefronten! Hvilke utfordringer har du møtt som kvinnelig jurist? - Jeg startet mitt arbeidsliv litt atypisk som jurist; fordi jeg startet som organisasjonsrådgiver. Og jeg startet som organisasjonsrådgiver i et mannsdominert yrke. Jeg ble fortalt da jeg hadde vært der en stund at jeg måtte innse at jeg startet på minus 10 på grunn av at jeg var kvinne, og enda minus 10 fordi jeg var ung. Og det var nok mange ganger sant. Hersketeknikker tror jeg mange har blitt utsatt for. Det kunne for eksempel skje at man kom med ideer som ikke ble hørt, og deretter ble samme idé applaudert når den mannlige seniorrådgiveren kom med den rett etterpå. Man blir rett og slett ikke hørt. Men jeg opplevde også å bli løftet frem av eldre kollegaer/sjefer som hadde tro på meg. Som kvinne blir det også stilt høyere krav. Det er mye lettere for menn å bli sinte eller si nei fordi man ikke har tid. Man kan som kvinne fort bli satt i bås på denne måten. Formen man skal inn i som yrkesutøver er trangere for kvinner enn for menn. Jeg har derimot ikke opplevd diskriminering i forhold til det å ha barn. Jeg var heldig med min første jobb. Mitt tips til unge kvinner vil være å velge sin sjef med omhu. Man er prisgitt en sjef som både er villig til å tilpasse seg at man har små barn og en sjef som ønsker å bidra til din karriereutvikling. Min erfaring er at dette er lettere i det private enn i kommunene, hvor det er strengere ru- Side 12

13 «Barn nummer tre og fire har gått veldig bra, mye fordi jeg er tryggere i jobben som mor og tryggere som yrkeskvinne» tiner. I det private handler det litt mer om å gi og ta. Muligheten til å ha hjemmekontor har vært alfa omega. Det er veldig viktig å føle at man er en god mor og god på jobben. Hvordan er det å kombinere små barn og mye jobb? - Når jeg fikk mitt første barn ble hele livet snudd på hodet. Jeg gledet meg veldig, men det var slitsomt. Jeg tror det hadde vært like slitsomt om ikke verre - om jeg hadde jobbet istedenfor at jeg studerte. Det er nok like tøft for alle den første gangen man får barn. Jeg var mer sliten da jeg begynte å jobbe som tobarnsmor mor. Det tar tid å finne sin egen rytme. Hva er det lov til å si at man vil prioritere? Hva må jeg prioritere for meg selv? Det tok meg mange år å bli trygg på meg selv som yrkeskvinne. Barn nummer tre og fire har gått veldig bra, mye fordi jeg er tryggere i jobben som mor og tryggere som yrkeskvinne. Jeg slipper å være så redd for hva andre mener, derfor blir jeg også mindre sliten. Du kan kalle meg en Ja takk begge deler kvinne! Jeg vil være ambisiøs på vegne av JURK og være ambisiøs som mamma. Jeg vil også være en prototypisk mor som baker brød og har vafler og kaker klar til skoleslutt. Men jeg har jo følt meg som Tårnfrid når Ludvig sovner ved puppen og et av barna mine ringer midt i et møte. Det er viktig at man innimellom stopper opp og tenker over hva som er viktig for en selv. Jeg er veldig heldig som har mye energi og en jobb Hvor det skjer veldig mye spennende. Også har jeg jo en veldig grei mann som tar sin del av arbeidet. Det er man avhengig av! Man kan ikke klare alt alene. Det er viktig å se på hva man klarer, det man har rukket og ikke det man ikke klarer og det man ikke rakk. Glasset er halvfullt og ikke halvtomt! Hvor ligger ditt juridiske engasjement? - Det ligger hos kvinner og barn. Når det gjelder kvinner og vold er det store utfordringer, både juridisk og sosialt. Mange regler i Norge er heller ikke tilpasset alle kvinner. De passer kanskje godt for oss som er opplyst og engasjerte. Men hva med alle de andre kvinnene? Og hva slags kvinneliv er det vi vil rettsreglene skal gi anvisning på? I barneretten og i barnevernsretten er det også mye som er ugjort. Vi trenger initiativ! Hva motiverer deg som jurist? Jeg lar meg vel ganske lett motivere. Som jurist blir jeg motivert av å prøve å påvirke rettsutviklingen til å gå i riktig retning og å møte andre som jobber med det samme som meg. Det som er mest motiverende er vel å føle at jeg jobber med noe som er viktig for enkeltmennesker; det handler om deres liv og skjebne. Det å ha en identitet som er knyttet til det å være leder motiverer meg. Det kan både være små og store seiere. Det kan være noe som hele organisasjonen har fått til eller en enkelt saksbehandler. For eksempel får jeg masse energi hvis jeg i en god samtale med en kollega i JURK klarer å se henne, og gi henne det hun trenger for å bevege seg et skritt videre i sin ønskede utvikling. Når vi avslutter intervjuet har Ludvig sovnet ved puppen og barna har ringt flere ganger. Men den moderne amasonen tar det hele med ro. Hun har de våpnene hun trenger til å takle de utfordringene som kommer på slagmarken. Side 13

14 Samboeroppgjøret skaper problemer Artikkel I det nordiske velferdssystemet forventer borgerne at staten beskytter dem mot å komme i et økonomisk uføre så lenge de lever sosialt akseptable liv. Man kan si det er en del av den underforståtte sosiale kontrakten mellom stat og borger. Det er imidlertid tunge mekanismer i samboerskapet som sammen med gjeldende eiendomsrettslige regler nettopp kan lede til et slikt uføre. Av: Professor dr. juris Tone Sverdrup Foto: Privat O ver en halv million mennesker lever i samboerforhold i Norge, og rundt halvparten av alle barn som fødes har foreldre som ikke er gift de fleste av dem har foreldrene som er samboere. I 2008 ble det vedtatt nye arveregler som gir en arverett på fire ganger grunnbeløpet for samboerne som har felles barn, og det ble innført en uskifterett for den samme gruppen. Men vi har ingen samboerlov som regulerer oppgjøret etter endt samliv. Ved oppløsning av et samboerforhold beholder derfor hver samboer i utgangspunktet sine eiendeler og sin gjeld oppgjøret skjer etter eiendomsgrensene. I visse tilfeller kan en samboer tilkjennes vederlag for å ha tilført den andre parten en økonomisk fordel. «Det må som kjent to til for å gifte seg den ene har vetorett» For å foreta et korrekt samboeroppgjør må derfor eierforholdet til hver enkelt eiendel fastlegges. Som oftest har samboerne ikke inngått noen avtale, og da blir samboernes bidrag til ervervet bestemmende for det økonomiske oppgjøret. Høyesterett har slått fast at både direkte bidrag og indirekte bidrag er relevante i denne vurderingen, jf. Rt s og Rt s I et slikt oppgjørssystem vil resultatet ofte samsvare med partenes reelle innsats under samlivet, og på papiret er det derfor et godt system. Men fastleggingen av eierforholdet baserer seg på faktiske hendelser gjennom en årrekke, hvor resultatet til en viss grad også er basert på skjønn. Dermed kan det være vanskelig å forutse utfallet, og tilsvarende risikobetont å gå til sak. Den samboeren som har de minste økonomiske ressursene vil kvie seg for å reise sak med krav om medeiendomsrett og vederlagskrav når resultatet er uvisst. Som oftest er dette den indirekte bidragsyteren og det er gjerne kvinnen i samboerforholdet. Dagens oppgjørssystem harmonerer heller ikke godt med barnets beste. Når de faktiske forhold i saken tillegges stor rettslig relevans, gis det rikelig grobunn for konfliktpunkter mellom samboerne. Det vil nesten alltid være to oppfatninger og to hukommelser av hva som faktisk skjedde under et samliv. Dagens system fremmer dermed konflikt og vanskeliggjør et godt samarbeid mellom foreldrene etter bruddet. Nyere forskning viser at vedvarende foreldrekonflikter er en vesentlig årsak til at barn får til dels alvorlige problemer og skadevirkninger etter et samlivsbrudd. Det kan hevdes at samboerne selv har valgt ikke å gifte seg, og derfor selv kan løse problemene ved å inngå ekteskap. Dette argumentet bygger etter mitt syn på en feilslutning. Spørsmålet er ikke hvorvidt samboerparet har en valgfrihet, men om samboerne, dvs. den enkelte samboer, har denne friheten. Det må som kjent to til for å gifte seg den ene har vetorett. Det er derfor ikke samboerparets frihet man beskytter ved ikke å ha en lovregulering, det er friheten til den ene samboeren som ikke ønsker lovregulering. Dess mer utbredt den sosiale aksepten av samboerforhold er, dess mer akseptabelt blir det også for en av samboerne å motsette seg ekteskap. De som argumenterer for at lovregulering ikke er nødvendig fordi samboerne har frihet til å gifte seg synes også å se bort fra denne utviklingen. De samboerpar hvor begge har et ønske om ikke å gifte seg fordi de ikke vil dele noen verdier på tvers av eierforholdene, har den enigheten og den bevisstheten som skal til for å bestemme at loven ikke skal gjelde. En samboerlov må kunne fravikes ved avtale. Det kan innvendes at siden det store flertallet av kvinner i Norge er yrkesaktive, ligger forholdene godt til rette for praktisering av en atskilt økonomi hvor begge samboerne skyter midler direkte inn, for eksempel, boligen. På den måten unngås noe av usikkerheten rundt fastlegging av eierforholdene. Jeg har liten tro på en slik utvikling. Rundt 40 % av alle kvinner arbeider deltid og selv der begge samboerne har heldags lønnet arbeid, tjener som oftest mannen mest. Til gjengjeld tar kvinnene jevnt over mer av hus- og omsorgsarbeidet. Den med høyest inntekt trekker det samlede forbruket opp, og under forutsetning av at forbruket betales med en halvpart av hver, vil den som tjener minst ofte ikke ha midler til overs til investering. Det ligger i livsfellesskapets natur at samboerne tilpasser seg hverandre ikke bare arbeidsmessig, men også finansielt de utgjør en forbruks- og investeringsenhet. De spiser den samme maten, drar på de samme feriene osv. Dersom samboerparet skal praktisere atskilt økonomi ved å dele familiens forbruksutgifter likt, vil kvinnens inntekter ofte ikke rekke til direkte investeringer i boligen. Samboeravtalen er heller ikke et realistisk alternativ til lovregulering. Samboerne må være enige om å inngå en avtale selvbestemmelsesretten eksisterer bare for den samboeren som motsetter seg en avtale, og ikke for den som ønsker en avtale. I markedet er avtalen en nødvendig forutsetning for utvekslingen av varer og tjenester, mens samboeravtaler er forhåndsavtaler om det økonomiske oppgjøret hvor det er en kake som deles. Inngåelsen er per definisjon et null- Side 14

15 sum-spill, hvor én av partene må tape og én må vinne. Det er klart at vissheten om dette demper den enes villighet til å inngå en avtale. Etter mitt syn bør samboeroppgjøret lovreguleres i Norge, slik regelen for øvrig har vært i Sverige siden En norsk samboerlov bør ta utgangspunkt i allment aksepterte delingsprinsipper som samboere flest kan slutte seg til. Det mest nærliggende vil være et innsatsprinsipp som bygger på at det skal være et visst samsvar mellom innsats under samlivet og det partene sitter igjen med ved forholdets opphør. Av hensyn til barn i forholdet bør reglene lages slik at de ikke fremmer konflikter og uenighet mellom foreldrene. Innsatsen bør derfor ikke som i dag måles konkret i hvert enkelt tilfelle. Reglene bør i stedet utformes slik at resultatet gjennomsnittlig sett samsvarer med partenes innsats. Lovens utgangspunkt bør derfor være at i alle fall noen av de verdiene som er skapt under forholdet deles likt ved forholdets opphør. Delingen kan omfatte verdier som ligger i den felles bolig eller det kan omfatte flere formuesgoder. Samboerforholdet bør også ha hatt en viss varighet før det omfattes av lovens regler for eksempel to år eller tre år eller kanskje i første omgang betinget av at samboerne har felles barn. I langvarige samboerforhold bør det vurderes om ikke også deler av formue som stammer fra tiden før samlivsstart bør tas med i delingen. Erfaring fra skjevdelingsregelen i ekteskap viser at den ikke-eiende parten kan bli permanent hektet av boligmarkedet og stå tomhendt igjen selv etter langvarige samliv, når den andre bringer boligverdier med seg inn i forholdet. Paret har da liten foranledning til å spare under samlivet og intet går til deling. En slik utvidelse må selvsagt koordineres med en tilsvarende endring av ekteskapslovens regler. «Samboerne må være enige om å inngå en avtale selvbestemmelsesretten eksisterer bare for den samboeren som motsetter sen en avtale, og ikke for den som ønsker en avtale» Side 15

16 BILDE

17 Graviditetsdiskriminering Artikkel Det var en kald vinterlørdag tidlig i Februar. Jeg hadde nettopp laget i stand en kopp kaffe som jeg skulle kose meg med, mens jeg surfet aviser på nett. Aftenposten sto først for tur, og jeg klikket meg inn på nettsiden. Artikkelen som fanget oppmerksomheten min fikk meg til å sette kaffen i halsen og adrenalinet mitt til å stige betraktelig. Av: Julia gyberg Foto: Yuriy Poznukhov / Dreamstime.com A artikkelen var skrevet av Frøydis Braathen og het Småbedrifter straffer småbarnsmødre. Jeg leste fort litt videre: «Nordiske bedrifter er mest negative til å ansette yrkesaktive kvinner som har vært i fødselspermisjon, viser en global undersøkelse...halvparten av nordiske bedrifter planlegger å ansette flere i 2011, men bare to av ti (17 prosent) sier de vil ansette yrkesaktive kvinner som kommer tilbake fra fødselspermisjon.» Artikkelen var basert på en undersøkelse gjennomført av den uavhengige organisasjonen MarketingUK, for det internasjonale foretaket Regus. I følge artikkelen hadde bedrifter i 78 land deltatt i undersøkelsen, deriblant 232 nordiske bedrifter. Jeg er dessverre klar over at det den dag i dag fortsatt finnes noen arbeidsgivere som helst vil unngå å ansette unge kvinner som er i rette alder for familieplanlegging. At det videre kan synes lite attraktivt for noen arbeidsgivere å ansette en kvinne som allerede er gravid, er vel også et udiskuterbart faktum. Som ung nyutdannet jurist er jeg også klar over at mitt kjønn i noen sammenhenger fortsatt spiller inn, og påvirker mine sjanser i arbeidslivet. Etter noen få jobbintervjuer har jeg allerede rukket å blitt stilt spørsmålet om jeg ser for meg barn og familie i nærmeste fremtid. Både en og to ganger har potensielle arbeidsgivere funnet på en krøkkete formulering for å ikke spørre meg altfor direkte om familieplanlegging. Den ene var høflig nok til å presisere at jeg ikke trengte å svare. Kanskje hadde mitt kjønn, min alder og mitt ansiktsuttrykk allerede svart for meg. Det som førte til brannskader i halsen denne lørdagsmorgenen var imidlertid at i følge Braathens artikkel, ville arbeidsgiver heller ikke ha meg etter at jeg var ferdig med å få barn. Ikke det at denne varianten av graviditetsdiskriminering er noe verre enn å velge bort å ansette kvinner i forkant av, eller i løpet av graviditeten. Kanskje heller fordi dette, om mulig, blir enda dummere. Spesielt når man leste arbeidsgivernes begrunnelser for sine skeptiske holdninger i forhold til ansettelse av småbarnsmødre. I følge undersøkelsen som Braathens artikkel var basert på, hadde tre av ti arbeidsgivere svart at de var redde for at mødrene skulle få et barn til, og dermed måtte gå ut i permisjon igjen. Tre av ti var urolige for at yrkesarbeidene mødre skulle vise mindre engasjement og fleksibilitet sammenlignet med øvrige ansatte. Videre hadde en av ti svart at de var redde for at mødrene ikke skulle ha de siste kunnskapene. Begrunnelsene faller etter min mening på sin egen urimelighet. For meg innebærer dette at jeg for noen arbeidsgivere er en mindre attraktiv arbeidstaker fra jeg er ferdig med studiene mine, og i omlag 15 år fremover i tid, pluss- minus. Fordi jeg er kvinne, «Tre av ti var urolige for at yrkesaktive mødre skulle vise mindre engasjement og fleksibilitet sammenlighet med øvrige ansatte» og genetisk anlagt til å føde barn. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik hadde kommentert undersøkelsen i artikkelen, og påpekte at resultatet viste at mange arbeidsgivere ennå ikke har skjønt at vi lever i en ny tid når det gjelder omsorg for barn. Videre påpekte ombudet at myter om at kvinner som får barn blir mindre engasjerte, fleksible og at kunnskapen deres blir dårligere, har lite hold i virkeligheten. Selv var jeg for irritert til å få frem noe fornuftig der og da, og sukket meg enig med ombudet. Nå skal det i denne sammenhengen påpekes at diskriminering i forbindelse med uttak av permisjon ikke bare rammer mødre, men også fedre. Etter hvert som vårt familieliv har forandret seg, slik at også far tar lengre permisjon, er det ikke utenkelig at vi vil se en økning i antall fedre som blir utsatt for diskriminering i forbindelse med fødsel eller foreldrepermisjon med videre. Det ene er like ille som det andre. Både Likestillingsloven og EU-retten gir et vern mot graviditetsdiskriminering. Dette innebærer et forbud mot diskriminering på grunn av graviditet eller permisjon i forbindelse med graviditet og omsorg for små barn. I tillegg gir arbeidsmiljøloven 15-9 et sterkt oppsigelsesvern ved svangerskap og under permisjonen etter fødsel. Likestillingslovens forbud mot kjønnsdiskriminering i 3 gir et vern mot svekket stilling som følge av graviditet eller permisjon. Det følger av bestemmelsen at det er forskjellsbehandling i strid med loven dersom en kvinne forskjellsbehandles på grunn av graviditet. Det samme gjelder dersom en mann eller en kvinne settes i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville vært ipå grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt mor eller far. Dette gjelder kvinners svangerskapspermisjon før fødselen, foreldrepermisjon etter fødselen og ammefri, samt fedres omsorgspermisjon og foreldrepermisjon under uttak av fedrekvote. Det er et absolutt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av slike permisjoner, det vil si at det ikke vil være saklig grunnlag for å forskjellsbehandle (ingen unntak). Det følger også av lovens forbud mot indirekte diskriminering at forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i utgangspunktet er forbudt, jf. 3 tredje og fjerde ledd. Dette gjelder både kvinner og menn. I disse tilfellene er det tale om et betinget forbud: I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling Side 17

18 tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet. Det er imidlertid tale om en meget snever unntaksadgang, og er dermed et meget strengt forbud. Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda har ikke akseptert foreldrepermisjon som begrunnelse for forskjellsbehandling i forbindelse med ansettelser og oppsigelser. Også når det gjelder endringer i ansettelsesforholdet er forbudet meget strengt; det skal svært mye til for at forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon er tillatt. 1 I likestillingsloven 4 finner vi videre et forbud mot at arbeidsgivere i ansettelsesprosesser, herunder under intervju, spør søkeren om graviditet, adopsjon eller familieplanlegging. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. 2 Denne bestemmelsen ble tatt inn i loven i Regelverket og forbudet mot kjønnsdiskriminering kjenner forhåpentligvis de fleste arbeidsgivere til, om enn kanskje ikke omfanget og rekkevidden av det. Hvilket de burde, og skal. Likevel mottar Likestillings- og diskrimineringsombudet flere henvendelser fra personer som opplever at graviditet og foreldrepermisjon får negative følger for dem i arbeidslivet. Henvendelsene gjelder ansettelser, tiltredelsestidspunkt for personer i foreldrepermisjon, lønnsutvikling under foreldrepermisjonen og endringer av arbeidsoppgaver etter foreldrepermisjon. De aller fleste henvendelsene kommer fra kvinner. 3 I mange av tilfellene har ombudet kommet til at diskriminering har forekommet. I tillegg må man ta høyde for at noen kvinner heller ikke er klar over regelverket, eller hvordan det skal forstås. Videre kan en anta at noen kvinner ikke orker ta opp kampen mot arbeidsgiver der og da, og ser det som lettest å avfinne seg med situasjonen. At kjønnsdiskriminering (graviditetsdiskriminering) fortsetter å manifestere seg som en problemstilling, i en eller annen form, er ingenting annet en trist. Trist for meg, og for alle kvinner og menn som møter dette spøkelset på kontoret. Trist er det dessuten for arbeidsgivere som går glipp av flinke arbeidstakere. Ikke minst er resultatet av undersøkelsen temmelig banalt med tanke på at det å føde barn er en forutsetning for vår eksistens... I følge Braathens artikkel oppgav dessuten flere av foretakene som deltok at de var klar over at de kunne gå glipp av kunnskap ved å unngå å ansette småbarnsmødre. Jeg sier ikke mer. Resultatet av undersøkelsen viser imidlertid også at det er behov for mer enn et forbud mot graviditetsdiskriminering i likestillingsloven. I følge Braathens artikkel mener Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik at et viktig virkemiddel for å hindre at arbeidsgivere kan spekulere i dette, er å dele «en jevnere fordeling av permisjonene mellom mødre og fedre vil skape en forventing overfor arbeidgiver om at både unge kvinner og unge menn kan få fravær som følge av omsorg for små barn» fødselspermisjonen mer likt mellom far og mor. I følge stortingsmelding nummer 6, ( ) mener også barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at en jevnere fordeling av permisjonene mellom mødre og fedre vil skape en forventing overfor arbeidsgiver om at både unge kvinner og unge menn kan få fravær som følge av omsorg for små barn. Dette er en av årsakene til at regjeringen (Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet) i ifølge stortingsmeldingen vil vurdere å innføre en tydeligere tredeling av permisjonen. 4 En tredeling av permisjonen kan i følge departementet føre til en økning av fedres uttak av foreldrepermisjon, som igjen kan føre til større likestilling mellom foreldrene, både i arbeids- og familieliv. I en jobbsøkerprosess vil dette kunne bidra til at arbeidsgiver ikke legger vekt på kjønn og en mulig graviditet når neste arbeidstaker skal velges. Arbeidsgiver må da betrakte en ung kvinne og en ung mann som søker jobb på tilnærmet samme måte når det gjelder muligheten for at de kan komme til å gå ut i foreldrepermisjon. 5 Kanskje kan en jevnere fordeling av permisjonen også føre til at arbeidsgiverne som ikke vil ansette småbarnsmødre revurderer sine argumenter, når også far vil kunne få lengre fravær og dermed risikerer å bli like «akterutseilt» på den nyeste kunnskapen. Dersom far tar ut en større del av foreldrepengeperioden, vil dette føre til en jevnere fordeling av permisjonsuttaket mellom mødre og fedre. Dette skaper større aksept blant arbeidsgivere og i samfunnet generelt for at også far tar foreldrepermisjon, noe som igjen kan gjøre det lettere for fedre å velge å ta mer enn fedrekvoten. Jevnere fordeling av permisjonen mellom mødre og fedre vil i følge stortingsmeldingen skape forventning om at både unge kvinner og unge menn kan få fravær som følge av omsorg for små barn. Slik skal dette kunne bidra til å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet. 6 Som et av hovedargumentene mot en tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden trekker BLD frem hensynet til at foreldrene selv fullt ut bør kunne velge hvordan de vil fordele permisjonen mellom seg. Det fremgår imidlertid at før fedrekvoten ble innført var det svært få fedre som tok ut permisjon. Både i Norge, Sverige og Island er det i hovedsak slik at fedre tar ut sin kvote, og mor tar resten av permisjonen. Danmark har ikke fedrekvote, og danske fedre tar en mindre andel av permisjonen enn fedre i de tre førstnevnte land. Foreldrene har full mulighet til å velge at far skal ta ut mer enn fedrekvoten. Det store flertall velger likevel ikke slik. Mye tyder på at uten fedrekvoten ville fedres permisjonstid være langt kortere enn i dag, og dersom øremerkingen fjernes vil fedre redusere sitt permisjonsuttak. 7 Hvorvidt regjeringen vil fremme et forslag om en slik tredeling, og om dette i så tilfelle vil få gjennomslag gjenstår å se. 8 En ting er i hvert fall sikkert: Så lenge det fortsatt finnes arbeidsgivere som unnlater å ansette kvinner på grunn av graviditet, familieplanlegging eller omsorg for små barn med videre er det fortsatt en jobb og gjøre. På neste jobbintervju stiller jeg dessuten foreberedt på spørsmål om familieplanlegging «under bordet». 1. Likestilling og diskrimineringslovens 3, Stortingsmelding nr. 6 ( ) pkt Likestilling og diskrimineringslovens 4, Stortingsmelding nr. 6 ( ) pkt Stortingsmelding nr. 6 ( ) pkt op. cit. pkt op. cit. pkt op. cit. pkt op. cit. pkt Det gjøres oppmerksom på at fedrekvoten ble utvidet til 12 uker. Endringene gjelder for barn som er født eller adoptert fra og med Side 18

19 Politiets familievoldskoordinator en veldig bra ordning på papiret, fungerer den i praksis? Av: Marte Johansen Illustrasjonsbilde: Juridisk rådgivning for kvinner (JUrK) Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen. Gjennom Soria Moria-erklæringen har regjeringen forpliktet seg til å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen Vendepunkt V old i nære relasjoner rammer hardt og har alvorlige følger for de som opplever det.volden som utøves er rå og brutal, den innebærer ett stort tillitsbrudd fordi den utøves av noen man har et nært forhold til, og det skjer på et sted der man skal føle seg trygg- i egethjem. Volden innebærer alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Den rammer barn, kvinner og menn i alle aldere. Likevel er kvinner i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden. Mange kvinner og barn tibringer lange perioder i en livssituasjon hvor deres menneskeverd krenkes på det groveste. Slik vold finner sted i alle sjikt av samfunnet, men problemet er mer utbredt i familier med dårlige levevilkår generelt. En landsomfattende undersøkelse fra 2005 viste at om lag ni prosent av kvinner over 15 år i Norge har vært utsatt for grov vold av sin nåværende eller tidligere kjæreste, en eller annen gang i løpet av livet. I 2008 kom handlingsplanen «vendepunkt». Denne inneholder 50 tiltak for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Før utgangen av 2011 skal en ny handlingsplan på plass. Dette betyr at tiltakene skal vurderes og debatteres blant politikerene fremover. Noen av de gode tiltakene fra «vendepunkt» er opprettelse av barnehus, familievoldskoordinator i alle politidistrikter, styrking av krisesenterene, «Alternativ til vold» og landsdekkende holdningsskapende arbeid. Familievoldskoordinatorordningen Ett av hovedpunktene i handlingsplanen var å styrke politiets generelle arbeid med familievoldssaker. Disse sakene ble for kun noen år siden omtalt som «husbråk» av mange, og det er derfor postivt at både holdningsskapende arbeid og tiltak for å styrke politiets samarbeid med hjelpetiltakene er satt i gang for å kunne gi voldsofferene best mulig hjelp og støtte. I tillegg til styrking av familievoldskoordinatorordningen er det gjennomført et pilotprosjekt med elektronisk merking av voldsutøvere i tillegg til at det nå tilbys samtaler med bistandsadvokat også i forkant av en anmeldelse i disse sakene. 29. april ble det også lagt frem et forslag fra regjeringen om endring av ordlyden i straffelovens 219 som omhandler vold i nære relasjoner. Denne endringen vil gjøre det helt klart at paragrafen også gjelder vold fra nåværende eller tidligere samboer, noe som hittil har vært uklart. Side 19

20 Problems of effective legal assistance for victims of domestic violence in criminal proceedings in Russia Artikkel Currently in Russia the problem of domestic violence attracts the attention of State and society. If in the 1990 s domestic violence was considered a private affair in which the State should not be involved, in % of poll respondents have revealed the need for protection and State involvement in such cases. Author: Natalia Sukhareva Photo: Konstantin Pukhov / Dreamstime S ince 2008, there has been more than a 50% increase of number of appeals to the courts from women who have suffered from violence, that are ready to protect their rights and those of their children. However, 40% of victims do not go to police because they do not believe in the possibility of punishing the perpetrators, because of financial dependence on the offender and the pressure on women from public opinion and relatives. Subsequently, this leads to more serious consequences. Due to the difficulty in getting a separate place to live, 99% of victims still live with the perpetrator and maintain a common household with him. As a result, the fulfillment of the right to a civil suit is very unlikely. In addition, 9 out of 10 criminal cases of domestic violence are terminated because of reconciliation between the parties. The offender goes unpunished, which further leads to more serious consequences for the victims. In this context, the need for law reform and improved access for victims of domestic violence to professional legal assistance becomes relevant, since Russia has no specific legislation on domestic violence, and the term domestic violence does not exist in legal terminology. According to the current law in Russia, the cases of domestic violence are attributed to cases of private prosecution. This means that the victim should not only make a claim to law enforcement agencies, but also collect evidentiary basis, document injuries, support the prosecution in court and provide evidence to court. Victims seek a legal counsel only in 6% of cases, when they can afford to pay for it. Defendants enjoy a lawyer in 98% of all cases, of which 80% the lawyer is paid by the state. Unfortunately, in Russia free access to a lawyer is given only to those who are charged with a crime. The victim has no such opportunity. Therefore a key focus of improving the legislation is to secure by law the rights of victims of domestic violence to legal counsel provided by the state. The Russian Constitution guarantees the right to qualified legal assistance with no exception. In reality, the adopted regulations only allow state financed assistance for attorneys to persons subject to criminal prosecution. Full implementation of the constitutional guarantee will significantly improve the situation of victims of domestic violence. They will receive not only access to professional legal aid but also will pass through the painful process of protecting their rights accompanied. Professional legal counseling will prevent cases of unjustified conciliation, which should reduce the re-offending and the gravity of the consequences in the future. Improving the legislation should include the concept of domestic violence in the criminal and civil laws. A change could also assist the victims in resolving other issues, for example housing and employment. It is necessary to establish a mandatory involvement of the police in gathering evidence in cases of domestic violence, including directly departing for the place of offences, performing photo-and videorecording, questioning witnesses and carrying out expertise. It may be necessary to introduce police liability for refusing to arrive at the scene of domestic violence as a separate type of liability. «According to the current law in Russia, the cases of domestic violence are attributed to cases of private investigation» In procedural law there is a need to create a separate category for domestic violence and to introduce rules defining parties respsonsibilites for gathering guilt evidence and presenting them to the court. This should be the responsibility of the police and victim counsel, but not the victim herself. This should take into account the peculiarity of the Russian judicial system, where evidence presented by the defense on one side, and the police and the prosecutor on another do not have equal strength to the court. Also, it would be useful to introduce responsibility for interference with the victim s lawyers in gathering evidence. Side 20

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet NOTAT Til: Fra: Maren Anna Lervik Dam Vår ref. 09/1369 17/SF 411, SF 414, SF 512.1, SF 514.4//MLD Dato: 02.07.2010 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Det neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten.

Det neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten. 1 Ekteskap er en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer. Det gir juridiske rettigheter til barna. Det danner også en regulerende ramme om familielivet. Ekteskapsloven gir regler

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Dok. ref. 08/541-15/SF-414, SF-711, SF-900, SF- 961//CAS Dato: 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Likestillings-

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Ombudets uttalelse OMBUDETS UTTALELSE 12/1924 11.03.2013

Ombudets uttalelse OMBUDETS UTTALELSE 12/1924 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 12/1924 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon i forbindelse med ansettelse i fast

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet

Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-

Detaljer

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier

Detaljer

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13 Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Anonymisert uttalelse av sak: 09/1481

Anonymisert uttalelse av sak: 09/1481 Til: Rette vedkommende Fra: Maren Anna Lervik Dam Vår ref. 09/1481-4/SF-414, SF-514.1, SF- 514.4, SF-711, SF-900//MLD Dato: 05.11.2009 Anonymisert uttalelse av sak: 09/1481 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer