The Reluctant Writer. Utvikling av skrivekompetanse og skriveglede på yrkesfag. FYR samling, uke 49 Engelsk og NA

Transkript

1 The Reluctant Writer Utvikling av skrivekompetanse og skriveglede på yrkesfag FYR samling, uke 49 Engelsk og NA Anita Normann Program for lærerutdanning, NTNU

2 Innhold for økta q Fokusere på ulike kategorier skriving q Presentere forskningsbaserte råd om god skriveopplæring q Dele noen konkrete idéer og eksempler

3 Kognitive forklaringer? Hvorfor er noen elever reluctant writers? Problemer med å uttrykke seg skriftlig Problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon Meta-kognitive forklaringer? Manglende kunnskaper om hvordan observere, overvåke og utvikle/videreutvikle egne skriveferdigheter Affektive forklaringer? Manglende lyst og motivasjon Manglende tro på egne skriveferdigheter (jf. self-efficacy) Manglende opplevelse av relevans

4 Hvordan få til yrkesrelevant skriving på engelsk? Utg.pkt.: Vi er alle skrivelærere (jf. LK-06) Hvilke teksttyper er relevante innenfor NA fag? Hvilket fagspesifikt ordforråd trenger elevene? Hvordan kommunisere yrkesfaglig innhold på engelsk? Hvordan jobbe for å lære yrkesfaglig fagdiskurs på engelsk?

5 Programfagslærer og fellesfaglærer må samarbeide om den andre skriveopplæringa, dvs. om å føre elevene inn i yrkets tekstkulturer.

6 Gode råd om skriveopplæring Engasjerende skrivesituasjoner: Lystbetont og motiverende skriving Praktiske og relevante skriveoppgaver Utnytte erfaringer og opplevelser fra programfaget til skriving i fellesfaget Varierte skriveformål Autentiske og virkelighetsnære skrivesituasjoner

7

8 Forts. Regelmessige skrivevaner Mye short, easy and familiar writing (Gallagher, 2006) Eksplisitt opplæring i skrivestrategier: Modellere (lærer) Prøve ut sammen (lærer + elever) Prøve ut alene (elever) X

9 Skrivestrategier Prosedyrer og teknikker som skrivere tar i bruk for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg, 2006) Observerbare vs. mentale strategier Forskning viser at det å arbeide for å utvikle elevenes skrivestrategier i de ulike fasene av skriveprosessen, er noe av det som gir elevene størst læringsutbytte i skriveopplæringen ( Mange gode ressurser på Skrivesenteret, Lesesenteret, Fremmedspråksenteret sine nettsider.

10 Eksempler på skrivestrategier (Fra: Kvithyld, Kringstad & Melby, 2014) x

11 Forts. Skrivestøtte i alle faser av prosessen, for eksempel: Emnehjelp / temaordlister Setningsstartere og skriverammer Modellering av skriving Bruk av mentortekster Samskriving Digital skriving mange muligheter her! Skriving i kombinasjon med andre uttrykksmåter (skrive + snakke, skrive + illustrere etc.) Vurdering for læring framoverrettet underveisrespons

12 Disse rådene gjelder for alle elever i skolen, men betyr ekstra mye for motvillige skrivere

13 Hva bruker elevene skriving til i ditt/dine fag hva slags skriving gjør de? Think Write (1 min.) Pair Share (1 min.)

14 Ulike kategorier skriving Tenkeskriving FORMÅL skrive for å lære, for å forstå, for å utvikle skriveglede utprøve, utforske, oppdage MOTTAKER seg selv ( innovervendt ) medelever lærer som dialogpartner SPRÅK personlig, uformelt ikke krav om orden prosess viktigst FORM/ SJANGER tenketekst, notat, logg, fagdagbok Presentasjonsskriving skrive for å vise hva man har lært kommunisere, presentere, dokumentere andre ( utovervendt ) lærer som evaluator formelt korrekt språk produkt viktigst rapport, artikkel, søknad, instruks, prosedyre SKRIVE- STØTTE lite behov stort behov

15 Korte skriveøvinger på tvers av fag

16 1. Tenkeskriving Å tenke gjennom å skrive En form for utprøvende skriving: Innledning til prosjekt/tema/fordypningsarbeid Forberedelser til muntlig drøfting Skriveoppvarming for å forløse elevens skriveaktivitet, få ned noe på papiret

17 Noen eksempler Skriv alt du vet om (for å skrive seg inn i et tema) True false dokument for medelever Forklare eller beskrive tegning/illustrasjon/modell Forklare/definere/gi eksempler på fagbegrep Sammendrag av fagtekst Respons på fagtekst Hva syns du var viktig, interessant, merkelig, vanskelig med teksten? Oppsummerende skriving (logg, blogg, exit slip ): Oppsummer det du har gjort/lært i timen Stille tre spørsmål knyttet til dagens tema

18 2. Press-skriving Tidsavgrensa skriving kort tidsramme Oppøver trening i å komme raskt i gang med skrivinga sensurmekanismene iverksettes ikke Tenke-skrive-dele og deretter samtale i plenum

19 3. Fri-skriving Korte tekster fri for konvensjoner og formalia Noen eksempler: You should know this about Find someone who Listeskriving

20 Skriving i fag

21 Top 10 lists noen forslag 10 things everyone gets wrong about 10 attempts to explain how/why 10 reasons why you should/should not 10 ways to use a 10 fascinating things about being a 10 things you need to know about

22 Hvordan jobbe med lister? Førskrivingsfasen: studer nettsider, e.g.: eller YouTube med listeforslag Elever brainstormer mulige faglig relevante lister - forslag skrives på tavla I par/grupper: Velge ut én listetittel fra tavla utarbeide selve lista sammen (kun stikkord/én setning) Elever og lærere studer mentortekst(er) sammen: Hva legger de merke til? Hvordan er teksten bygd opp? Hvilke tekstbindingsord er brukt? Etc. Hvert par/gruppe velger seg ut ett av sine 10 listepunkter, og skriver et avsnitt eller to om dette, med mentor teksten som modell. Evt. utarbeider en digital presentasjon med tekst og bilder Tilpasning & skrivestøtte: Temaordlister, setningsstartere, skriveramme

23 Hvorfor bruke listeskriving? Skrivestarter som inngang til lengre skriving Skriver om noe kjent Får valg Tydelig formål Autentisk målgruppe Tidsavgrensa, styrt skriving Deler muntlig får nye idéer til videre skriving Oppleves av mange elever som lystbetont skrivingj!

24 Tenk gjennom og drøft: Hvordan kunne en slik skriveoppgave ha vært tilpasset ditt undervisningsfag? Hvilke faglige lister kunne dine elever ha lagd?

25 Utarbeiding av brosjyrer med skriverammer Sammensatt tekst (analog eller digital) Formål: beskrive, forklare, presentere Mottakere: medelever fra andre programfag, foresatte, venner Førskrivingsfasen: Studer og diskuter profesjonelt lagde brosjyrer (mentortekster) Idémyldring for å koble seg på temaet Utarbeid ordlister knyttet til temaet Skrivefasen: Bruke skriveramma (fra Skrivesenteret) Hjelp til innhold, organisering og struktur

26 Content heading 3 Image or figure (erase box before inserting image). Summary Summary of the most important information in your brochure Headline Sub-heading Image caption/figure caption References Reference 1: When using pictures from the web, you must cite the URL. Use only pictures that are available for public use at Flicr, word etc.write the date you downloaded the picture. Image or figure (erase box before inserting image). Image caption/ figure caption 5 Reference 2: When citing information from websites such as wikipedia etc. you must also cite the URL. Write the date you downloaded the information... 6 Name of author 1

27 Main heading on inside front cover Image/figure (erase box before inserting image). Image caption/figure caption Introduction When the reader opens your brochure, this is the first text he or she will see. This is thus the best place for introducing the information you want to present. Make your text interesting and important in order to make the reader read the rest of your brochure. Content heading 1 On pages 3, 4 and 5 you will find the main message of the brochure. You may structure the contents of these pages in several different ways. You may present one main topic or several closely related sub-topics, one on each page. All sub-topics should have their own introduction. Remember that all sub-sections must be directly related to your introduction on page 2. You may use images and captions, make text boxes and use sub-headings. Content heading 2 Image/figure (erase box before inserting image). Image caption/figure caption Use text boxes for displaying graphics and text you want to emphasize. Choose the appropriate size, background colour and placement on the page

28 Bloggskriving Autentisk skriving Digital skriving Ulike formål: Dokumentasjonsrapport fra praksis/ utplassering? Presentasjon av produkt? Informasjon om aktivitet?

29 Produksjon av digitale fortellinger / digitale tekster Korte multimodale fortellinger der stemme, stillbilder og evt. musikk/lydeffekter brukes Lydopptak basert på skriftlig manus Ulike formål: fortelle, forklare, beskrive Mottakere: Muligheter for autentiske mottakere Vurdering: Språk? Innhold? Mediebruk? Manus?

30 Eksempler på digitale tekster (fra Skrivesenteret) Fra TIP: Fra restaurant- og matfag:

31 Spørsmål?

32 Gruppedrøftinger Fellesfaglærere + programfagslærere sammen: 1. Hvordan kan det dere har hørt her tilpasses arbeid i egne klasser? Hva kan dere bruke? 2. Hvilke teksttyper er særlig relevante innenfor NA fag? 3. Hvilke konkrete skriveoppgaver kan engelsk og NA samarbeide om? Hvordan? 4. Hvordan kan skrivesvake elever særlig støttes i et slikt arbeid?

33 Referanser og litteraturtips Anderson, J. (2011). 10 things every writer needs to know. Portland, Maine: Stenhouse Publishers Dysthe, O. & Hertzberg, F. (2006). Skriv alt du vet om Bruk av mikrooppgaver i undervisningen. I Strømså, H.I., Lycke, K.H. & Lauvås, P. (red.). Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen akademiske forlag Gallagher, K. (2006). Teaching adolescent writers. Portland, Maine: Stenhouse Publishers Graham, S. (2008). Effective writing instructions for all students. Tilgjengelig fra: ( ) Graham, S. Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improving writing of adolescents in middle and high-schools. Tilgjengelig fra: ( ) Kverndokken, K. (2014)(red.). 101 Skrivegrep. Bergen: fagbokforlaget. Kvithyld, T., Kringstad, T., Melby, G. (2014). Gode skrivestrategier. Oslo: Cappelen Damm Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning: Lesenteret: Fremmedspråksenteret: Ungdomstrinn i Utvikling: (Mange ressurser om skriving også her).